La det være sagt med en gang; det finnes gode grunner for at vannkraften skal skattlegges mer enn annen næringsvirksomhet. Vannkraften er en naturressurs som på samme måte som olje og gass kan sies å tilhøre fellesskapet. Derfor er det laget flere kraftverksspesifikke skatter og avgifter.

– I tillegg til den ordinære inntektsskatten for selskaper må kraftselskapene betale fem varianter av skatter og avgifter som er spesifikke for oss, forteller controller Cecilie Grue i Skagerak Kraft.

Betaler dobbelt så mye skatt

I 2014 gjorde det at den effektive skattesatsen for Skagerak Kraft ble på 52,7 prosent. Da er ikke eiendomsskatt, konsesjonsavgifter og konsesjonskraft med i regnstykket. Likevel er det omtrent det dobbelte av den gjennomsnittlige effektive selskapsskatten i Norge som i følge statsbudsjettet for 2015 lå på 26,5 prosent i 2013.

– 2014 var et år med lave kraftpriser, og det gjorde den effektive skattesatsen litt høyere enn de foregående årene, men en effektiv skattesats på rundt 50 prosent er normalen for oss, forteller Cecilie.

Særskatt på naturressurs

Det er grunnrenteskatten som utgjør den største forskjellen fra annen næringsvirksomhet. Denne skatten er innført fordi vannkraftverkene antas å ha en merinntekt knyttet til utnyttelsen av naturressursen.

– Det er ikke alle våre kraftverk som er i grunnrenteposisjon, det vil si at de betaler grunnrenteskatt. Det dreier seg om 20 av våre 48 hel- eller deleide kraftverk. I 2014 utgjorde det cirka 168 millioner kroner.

Skattenedgang gir skatteskjerpelse

Inntektsskatten utgjorde på sin side ”bare” 70 millioner kroner. I statsbudsjettet for 2016 skal denne skattesatsen ned fra 27 prosent til 25 prosent. For Skagerak Kraft er det likevel ingen grunn til å juble. Grunnrenteskatten øker samtidig fra 31 til 33 prosent.

– Dette ser egentlig mest ut som en skatteskjerpelse for vår del, fordi fradragene ikke er så gunstige på grunnrenteskatten som på inntektsskatten, sier Cecilie.