I statsbudsjettet foreslår regjeringen å øke grunnrenteskatten for vannkraft med 1,3 prosentpoeng til 34,3 prosent. Dette er mer enn regjeringen foreslår å kutte i den ordinære selskapsskatten.
 

Mindre attraktivt å investere

Regjeringen foreslår å øke særskatten og marginalskatten på vannkraft, samtidig som skjermingsfradraget holdes uendret. Dette gjør det stadig mindre attraktivt å investere i fornybar kraft.

- Kombinasjonen av de høye skattene og lave kraftpriser fører til at prosjekter som ellers ville blitt satt i gang, utsettes. Sauland-prosjektet er nå skjøvet ut i tid, blant annet fordi lønnsomheten i dagens regime ikke er god nok, sier direktør for Skagerak Kraft, Finn Werner Bekken.

En undersøkelse Thema Consulting Group har gjort for Energi Norge viser at vannkraft skattlegges hardere enn petroleumsindustrien i de aller fleste tilfeller. Først når avkastningen passerer 30 % endrer dette forholdet seg.
 

Behov for oppgradering

Vannkraften er bærebjelken i det nordiske kraftsystemet. I Norge har vi 1500 kraftverk, og disse produserer 96 prosent av strømmen vår. Mange av disse er bygget tidlig på 1900-tallet, og har et behov for oppgradering.

- I energimeldingen som kom før sommeren pekte regjeringen på vannkraftens avgjørende rolle i kraftsystemet. Likevel savner vi politisk vilje til å utvikle denne viktige fornybarnæringen videre, sier Bekken.
 

Skattlegges hardere enn olje og gass

Kraftprodusentene betaler i dag såkalt grunnrenteskatt på toppen av den ordinære selskapsskatten. Problemet er at det ikke gis fradrag for rentekostnader i grunnrenteskatten, bare et lavt skjermingsfradrag på 0,7 prosent.

Det gjør at jo svakere resultat et kraftverk har, desto høyere blir den effektive skattesatsen. Dermed får vi eksempler på vannkraftverk som må betale hele resultatet sitt i skatt. Da blir det ikke særlig attraktivt å oppgradere kraftverk eller investere i nye prosjekter.