Skagerak Netts Stig Simonsen vil at nettselskapene skal bli flinkere til å ta i bruk ny teknologi for smarte nett.

- Smartnett har i mange år vært noe nettselskapene kjører som forsknings- og utviklingsprosjekter. Vi må også planlegge for å ta et skritt videre og løfte dette over i den daglige driften.

Dette arbeider Simonsen med som prosjektkoordinator for Skagerak Nett i et europeisk forskningsprosjektet kalt SmartGuide. Prosjektet er en del av EU-programmet ERA-NET Smart Grid Plus.

Deltagere i SmartGuide

Prosjektkoordinator

  • University of Wuppertal (Tyskland)

Prosjektpartnere

  • INESC Porto (Portugal)
  • SINTEF Energi AS (Norge)
  • Skagerak Nett AS (Norge)
  • Smarter Grid Solutions Ltd (UK/Skottland)

Assosierte partnere (nettselskaper)

  • Avacon AG (Tyskland)
  • MITNETZ Strom GmbH (Tyskland)
  • UK Power Networks (UK/England)
  • Westnetz GmbH (Tyskland)

Ser på rammevilkår og planleggingsverktøy

I prosjektet skal det kartlegges hvordan man planlegger utbygging av nett i de ulike landene.

- Vi vil se både på rammevilkårene og planleggingsverktøyene som brukes. Hva gjør de andre og hva gjør vi, hva er det som fungerer og hva er det som ikke fungerer er blant de spørsmålene vi ønsker å finne svar på.
 

 Europeiske retningslinjer

Målet på sikt er at dette arbeidet skal danne grunnlaget for felles europeiske retningslinjer i et stadig mer integrert kraftmarked.

- Norge er i en litt spesiell situasjon ved at vi har mye fornybar produksjon, men det skal bygges nye kabler, så vi vil i stadig større grad bli en del av den europeiske energimiksen med større innslag av både kull- og kjernekraft og uregulert fornybar kraft fra sol og vind.
 

Mer fleksibilitet i nettet

Simonsen mener den europeiske trenden med lokal produksjon basert på sol og vind også vil forsterke seg i Norge i årene som kommer.

- Nettet må planlegges for å tåle større fleksibilitet i produksjon og forbruk. Det kan vi gjøre på to måter: Enten øke tverrsnittet på strømkabelen, eller bygge smarte nett.

Aktuelle smartnett-tiltak kan være bruk av batterier eller frivillig strømutkobling hos kunder. Ulempen er at det gjør nettet litt mer komplekst og øker risikoen. Å legge en større kabel er mer forutsigbart, men også mer kostbart.

- Dersom vi velger smartnett-løsninger må vi også forsøke å prise inn de kostnadene den økte risikoen medfører, påpeker Simonsen.
 

Skal utvikle programvare og retningslinjer

Prosjektet går over tre år, fra 2016 til 2019. I løpet av denne tiden skal man komme frem til beste praksis for planleggingsmetodikk i et smart strømnett.

- Det skal utvikles en programvare på basis av dette arbeidet. Fra vår side er det minst like viktig å få utforme spesifikasjoner som vi kan bruke i våre eksisterende verktøy. På sikt tror vi dette kan danne grunnlaget for felles europeiske retningslinjer på området.
 

Skagerak nettselskapsrepresentant

Skagerak Nett er eneste nettselskap som er med i prosjektgruppen. Fire andre nettselskaper fra Tyskland og Storbritannia er med i en referansegruppe som Skagerak Nett skal være koordinator for.

SmartGuide-prosjektet ledes av Universitetet i Wuppertal i Tyskland. I tillegg deltar forskningsinstitusjonene Sintef (Norge), INESCO Porto (Portugal) og programvareutvikler Smarter Grid Solutions (UK/Skottland).

Prosjektet er en del av ERA-NET Smart Grid Plus som igjen er finansiert av EUs rammeprogram. Gjennom de ulike nasjonale forskningsrådene mottar deltagerne like mye i støtte som det de bidrar med selv. Det totale budsjettet er på 2,1 millioner Euro over tre år.

* * * * * * *

Stig Simonsen holder innlegg på Smartgridkonferansen 2016 den 13.-14. september, Oslo.

 

Fremtidens energisystem, krever samspill mellom aktører og ulike teknologier. Dette er viktig for å håndtere økt kompleksitet fra endrede behov i samfunnet. Det er en eksponentiell utvikling i tilgjengelige data som kan benyttes i aktørenes verdikjeder. Hvordan kan vi gjøre Big Data til smarte data og hvilke muligheter og utfordringer kommer med The Internet of things (IoT)? 

Årets Smartgrid konferanse gir deg blant annet svar på følgende problemstillinger:

  • Hvilke muligheter bør utnyttes på kort sikt?

  • Hva er de største utfordringene og dilemmaene for nettselskapene?

  • Hva er de teknologiske mulighetene?

  • Vil energilagring bli en ny pilar for Smartgrid?

  • Hvordan gi korrekte prissignaler til kundene og få økt nettnytte?