I gamle dager merket man et strømbrudd ved at lyset forsvant, eller at TV'n ble mørk. I dag merker vi det først på at ungdommen brått kvikner til borte i kroken sin; "hva skjedde med nettet?". Og da handler det ikke om strømnettet, men om internett! Uansett årsak vil vi gjerne at strømbrudd skal være så få og korte som overhodet mulig.

Fakta om FASaD

Prosjektet Feil- og avbruddshåndtering i smarte distribusjonsnett (FASaD) undersøker hvordan smartgrid-teknologi kan utnyttes i det elektriske distribusjonsnettet til å redusere brudd i strømforsyningen og redusere de samfunnsøkonomiske kostnadene ved strømbrudd.

Hafslund Nett er prosjekteier med SINTEF Energi og Skagerak Nett som utførende partnere. I tillegg er Eidsiva Nett, Lyse Elnett og Istad Nett med som partnere og får nytte av resultatene. Dette er et innovasjonsprosjekt støttet av Forskningsrådet.

Prosjektperioden er 2015-2018, og budsjettet er 16,35 millioner kroner.

Kunnskapen som bygges opp i prosjektet vil bli brukt videre i Forskningssenteret for miljøvennlig energi (FME) – CINELDI (Centre for Intelligent Electricity Distribution).

Nettselskapene deler denne oppfatningen med sine kunder, og jobber på flere måter for å øke forsyningssikkerheten. Sammen med Sintef Energy og Hafslund Nett skal Skagerak Nett nå jobbe med å utvikle nett som reparerer seg selv, så kalte selvhelende nett (self-healing grid).

Ikke Snåsamannen

Kort fortalt består selvhelende nett av sensorer, brytere og avanserte dataprogrammer. Disse vil i løpet av sekunder være i stand til å oppdage en feil og kople den bort, samtidig som alternative veier for strømmen koples inn. Feilsituasjoner som tidligere har vært vanskelige å oppdage og rette, kan på denne måten være over så raskt at vi som forbrukere ikke engang merker det.

- Det høres nesten magisk ut, men dette er healing uten Snåsamannen, sier Stig Simonsen i Skagerak Nett. Han leder arbeidet med selvhelende nett.

Tester i Sande

For Skageraks del er Sande i Vestfold utpekt som testområde. Her vil det bli montert avansert utstyr på kritiske punkter i strømnettet som skal fange opp feilsituasjoner, og forhåpentligvis rette disse.

Den gode nyheten for kundene i Sande er at det som tidligere var langvarige feil nå kan bli kun korte glimt. Den dårlige nyheten er at vi nå må håpe på feil i området, sånn at teknologien kan bli testet skikkelig ut.

- Mye får vi testet i laboratoriet, så vi slipper ikke dette løs på kundene uten grundig forarbeid, sier Simonsen. Likevel må vi prøve det ut i virkeligheten for å være helt sikre på at det fungerer som det skal. Men jeg verken håper eller tror dette skal påvirke kundene negativt. Tvert i mot skal dette føre til kortere avbruddstid.

Vinn - vinn

Det er kjedelig for kundene å miste strømmen. For nettselskapene er det dyrt. De blir straffet økonomisk for de timene og minuttene kundene er uten strøm.

- Derfor er det vinn-vinn å få denne teknologien til å fungere. Kundene slipper irriterende strømbrudd, og vi sparer kostnader, avslutter Stig Simonsen. 

Stig Simonsen og Erik Frikstad ser inn i åpen nettstasjon