Les Skageraks årsrapport for 2018

Forside Årsrapport 2018

Dere har brukt mye ressurser i 2018 på å lage en ny strategi for 2019–2021. Hva er konklusjonen?

Den er todelt: Vi skal øke lønnsomheten i det vi gjør i dag. Og vi skal utvikle ny forretnings­virksomhet innenfor områder hvor vi har kompetanse og konkurranse­fortrinn, og det er naturlig å starte med muligheter som bidrar til det grønne skiftet i regionen vår. Prosjektene skal tilfredsstille krav til lønnsomhet, og de skal helst være slik at vi kan utvide virksomheten til et marked også utenfor regionen, slik at det kan bli god butikk.

Hva skal dere investere i?

Det vet vi ikke ennå, men vi har noen gode idéer. Vi har stor tro på at det ligger forretningsmuligheter i teknologien vi tester ut på Skagerak Arena. Der har vi produksjon av solenergi på taket på stadion, med batteribank og oppkobling til vårt nett. Vi har gode data som viser nøyaktig hvor mye som er produsert, hvordan dette er lagret på batteri, tappet, og hvordan det er kombinert med resten av nettet. Dette er en løsning flere ønsker.

Et annet område er maritim sektor. Der har elektrifiseringen kommet kortest. Vi har inngått et samarbeid med Grenland Havn med mål om å elektrifisere havnene, først med landstrøm, men etterhvert også med ladestrøm, etter hvert som flere skip blir helelektriske. 

Skagerak Energi er ikke kjent for å være en pådriver av vindprosjekter?

Nei, vår styrke er vannkraft. Vannkraft er effektivt sammenlignet med det meste annet, men nå ser vi at kostnadene ved vindkraftproduksjon er kommet så langt ned at det kan være interessant. Vindkraftens andel av kraftproduksjonen i Norden var i 2018 10 prosent, en dobling siden 2013. Det ble produsert 38,5 TWh vindkraft i Norden i 2018.

Vi må erkjenne at de fleste større vannkraftprosjekter er utbygd, og at de som vil vokse innenfor fornybar energiproduksjon derfor må vurdere vind. Det kommer vi til å gjøre, og da med utgangspunkt i vår region og i god dialog med interessenter som har synspunkter på slike prosjekter.

Samtidig kommer vi til å investere i oppgradering av eksisterende vannkraft og bygging av noen nye, mindre kraftverk. I sum vil det også gi en brukbar vekst.

Dere skal lage en ny spydspiss: Skagerak Energipartner?

Ja, vi må klare å utnytte energikompetansen vår. En profesjonell utbygger eller kunde vil ha en totalløsning: Elektrisitet, smart nett, vannbåren varme, kjøling, muligheter for egen produksjon både av strøm og termisk varme og lagring av energi. Alt dette skal skje på en sømløs, bærekraftig og fremtidsrettet måte. Ingen av våre tre datter­selskaper klarer å tilby dette alene i dag, men sammen skal vi klare det gjennom Skagerak Energipartner.

Mye nytt til å være et så gammelt selskap. Har dere den innovasjonskulturen
dere trenger?

Den kommer ikke av seg selv. Vi skal dyrke den frem gjennom konkrete tiltak. Vi har etablert prosjektene Smart Nett og Smart Kraft, nå kommer prosjektet Smarte staber. Vi har også startet et program for å fremme arbeidsformer som vil gi økt innovasjonstakt i hele organisasjonen.

Vi skal lære oss å vurdere forretningsmuligheter én for én, utvikle kriterier for gode «portpasseringer» og sørge for god fremdrift på et gitt antall prosjekter. Vi må jobbe mer i dedikerte grupper, uten silotenking, for å få opp idéskapingen og gjennomføringsevnen i prosjekter.

I dag er vi gode på drift, etter mer enn 100 års øvelse. Én av forløperne til Skagerak Energi, SKK, ble stiftet i 1912, men allerede i 1885 lyste glødelamper i enkelte hus i Skien med strøm fra Laugstol Bruk, som de første i Norges historie. Den gløden skal vi gjenskape.

2018 ga høye kraftpriser og god inntjening?

Ja, kraftprisene var på det høyeste nivået siden 2010 og på det nest høyeste nivå i Norge i moderne tid. Med vår normalproduksjon på 5,7 TWh tjener vi nesten 60 millioner kroner ekstra per øre/kWh. Med en kraftpris på nesten 42 øre/kWh ga dette det beste resultatet i konsernets historie. Men vi skal huske at mye av resultatet på bunnlinjen skyldes en gevinst på en halv milliard kroner som følge av børsnotering av Fjordkraft i mars 2018.

Hva skjer med Sauland-prosjektet?

Det er et godt prosjekt som vi har jobbet med i ti år og til slutt fikk konsesjon til å bygge ut, riktignok med noe lavere vannføring enn håpet. Med de priser vi ser fremover er prosjektet samfunnsøkonomisk lønnsomt. Men ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt.

Hvorfor ikke?

Regjeringen har strammet til skatteskruen på vannkraftprosjekter ytterligere. For oss ville Sauland vært et flott tilskudd til norsk kraftproduksjon med cirka 205 GWh ny fornybar kraft, men med dagens skatteregime ville prosjektet fått en skatt på mer enn 100 prosent og dermed gått med underskudd de første årene. Vi kan ikke investere i prosjekter som blir skattet i hjel.

Skagerak Energi har et mål om null skader. Er det realistisk?

Målet er null, og det skal vi klare. Hele organisasjonen må ha stor oppmerksomhet på sikkerhet og skadeforebygging. Vi hadde to skader i 2018, og begge førte til fravær. Læringen fra disse hendelsene er at vi fortsatt har utstyr som det kan være risikabelt å håndtere og at risikovurdering med gode tiltak før arbeid igangsettes må bli bedre.

Skagerak Energi skal bli klimanøytralt?

Ja, den nye strategien slår det fast. Vårt viktigste bidrag til miljø og klima er å produsere mest mulig ren fornybar kraft. Samtidig skal vi være ærgjerrige og gjøre det vi kan for å redusere belastningen på miljøet og våre omgivelser fra denne produksjonen. Klimautslippet er knyttet til to forhold: Utslipp fra kjøretøy og utslipp fra vår fjernvarmeproduksjon, som er 97 prosent fornybar, men hvor vi i spesielle situasjoner må bruke gass som spisslast, og det gir utslipp av CO². Nå skal vi se hvordan vi skal fase ut de utslippskildene vi tross alt har.

Vi tar vårt samfunnsoppdrag og vårt samfunnsansvar på største alvor, både i egen virksomhet og i de kontrakter vi inngår om kjøp av varer og ikke minst tjenester.