De lave strømprisene skyldes flere årsaker, men én peker seg ut: 

– Hovedårsaken er et veldig høyt hydrologisk overskudd, forteller leder for Energidisponering og handel (EDH) Andreas Billington i Skagerak Kraft. 

Den hydrologiske balansen består av snø, vann i grunnen og vann i kraftmagasinene. Akkurat nå er det veldig mye snø i fjellet og det bidrar til det kraftanalytikerne kaller et hydrologisk overskudd. NVE har beregnet overskuddet til 31 TWh (terrawatttimer). En terrawattime er en milliard kilowattimer.

– På 600 meters høyde og over er det ekstremt mye snø her på Sør- og Østlandet, vi snakker om topp tre snømengde de siste 20 årene. Vi forventer at snøsmeltinga vil øke på i løpet av de neste ukene, og det betyr enda mer vann i magasinene, sier Billington. 

Snø hytte

Skagerak Kraft produserer energi av vannkraft, og der mye av vannkraften kommer fra store vannmagasin som er demmet opp. 

Les også: I fjor var strømprisen tre ganger så høy

Fra 60 til 5 øre

Blar vi ett år bakover i kalenderen var bildet et helt annet. I overgangen fra januar til februar 2019 var kraftprisene oppe i 60 øre, mens vi har sett priser ned på femtallet i april i år.

Snittprisen for mars måned var 41,89 øre per kilowattime i 2018, 42,02 i 2019 mot årets snittpris på 8,01. 

Andre drivere holder også prisene nede. 

– Lave priser på andre råvarer som gass og kull påvirker kraftprisen vår. Det europeiske markedet er nærmest oversvømt av gass, sier Billington. 

Ekstreme ytterkanter

Vinteren 2019 var langt kaldere enn årets vinter, det var lavere vindkraftproduksjon i Norden og råvarer som kull og gass var priset langt høyere enn under denne vinteren. Det førte til at vi hadde et hydrologisk underskudd gjennom hele 2019 vinteren. 

– I fjor og i år viser oss hvor store forskjeller i vær vi kan ha, som igjen påvirker vannkraftproduksjonen og kraftmarkedet som helhet, sier Billington. 

På børs

Vannkraften som Skagerak Kraft produserer selges på den nordiske kraftbørsen Nord Pool, der tilbud og etterspørsel styrer prisen. Situasjonen i midten av april er et jevnt over høyt «varelager», og en høy vilje til å produsere vannkraft hos kraftprodusentene. Lagringskapasiteten gjør at vannmagasinene fungerer som batteri, og kraftprodusentene velger hvor mye energi som skal produseres ved å regulere kraftproduksjonen.  

Dersom vannmagasinene blir for fulle frykter kraftprodusentene vanntap, og da tjener ikke vannkraftprodusentene så mye som ei øre på vannet som må slippes ut av magasinet. 

Koronapandemien

Foreløpig har ikke kraftprodusenten merket noen stor korona-effekt. 

– De lave prisene vi har nå er et resultat av uvanlig mye snø i fjellene og en mild vinter som har redusert strømbruken til oppvarming. Vindkraftproduksjonen har vært høy i Norden, og det er et overskudd av gass i Europa. Koronakrisen betyr også at det brukes mindre energi enn vanlig, noe som gir utslag på prisen. Men kraftbildet vi ser nå, med vedvarende lave priser, skyldes ikke i hovedsak koronapandemien, sier Billington. 

– Ekstremsituasjon

Årets lave priser gir store tap for kraftprodusentene, men er gode nyheter for forbrukerne. Strømprisen utgjør omtrent en tredjedel av regninga forbrukeren får i posten, i tillegg kommer nettleie og avgifter. 

– Vi er inne i en ekstremsituasjon på grunn av de hydrologiske forholdene, men vi vet at dette vil gå tilbake til normalen. For oss vil det svi, før det snur, og det blir interessant å se hvordan koronasituasjonen vil påvirke bildet – men forbrukerne vil først og fremst merke det på lave strømpriser, sier Billington.