Utenfor Hogstad kraftverk i Siljan er Skagerak Kraft allerede i gang med å berike floraen. I løpet av sommeren dukker det også opp skilt med påskriften «Artsrikt område». Jorda skal harves opp og spes, for markblomstene trives best i skrinne jordsmonn. Kvadratmeter for kvadratmeter skal gjennomgås med håp om at frøene setter seg, og at insektene vil trives enda bedre. 

Skagerak Kraft regner med å måtte legge ned noen gode timer med arbeid og omtanke i blomsterengene, særlig det første året. 

– På lang sikt vil det gi oss mindre arbeid enn timene som legges ned i plenklipp i dag, men dette skjer ikke over natta. Vi håper likevel at vi vil lykkes med noe i sommer, sier Jan Olav Hagen, fungerende avdelingsleder for driftsområde Grenland i Siljan. 

Krever innsats

Før blomsterfrøene kommer i jorda, må bakken harves med ei jernrive. Kvist og kvast, og svartelista planter må fjernes, og frøene må sås litt etter litt. I august må det slås med ljå, frøene må få tid til å sette seg i jorda, og ugras må fjernes. 

– Vi begynner med 500 kvadratmeter. Det krever litt innsats for å få det til, og det er nyttig erfaring for oss før vi tar det videre, sier Hagen. 

Hotellgjester

Den ærverdige kraftstasjonen fra 1912 har også fått nye naboer, i form av flyvende hotellgjester. De to insekthotellene ved Hogstad er rett og slett boplasser, eller hybelhus, der egg og larver til bier, humler og veps kan utvikle seg. Målet er ikke bare å forskjønne området med blomster, men å sørge for at insektene trives bedre. 

Skagerak-konsernet har økt miljøansvar som et av sine forretningsprinsipper. Tiltaket kom i stand etter et forbedringsforslag i Skagerak Kraft, og det vurderes å anlegge flere blomsterenger ved andre kraftverk. 

I dag får markblomster pryde flere lier og skrenter ved kraftverk i driftsområdet, men i blomsterprosjektet tenker man større enn så. Skagerak Kraft har vært i kontakt med Fylkesmannen i Vestfold og Telemark for å få innsikt i hva som må til for å skape en blomstrende eng der innsektene trives. Det er ikke bare-bare å anlegge blomstereng. 

– Det er mer jobb enn man tror. Det er ikke bare slik at vi kan slutte å klippe gresset, understreker Ingrid Haug, seksjonssjef for Kvalitet og HMS i Skagerak Kraft. 

– Vi må ha tålmodighet og dyrke fram blomsterenga over tid, sier Jan Olav Hagen. 

Vannkraft-produsenten vil skilte områder for å vise arbeidet med biologisk mangfold. 

– Det kan se litt røft ut, men vi har en plan med dette. Vi vil sikre det biologiske mangfoldet og håper jo at dette kommer flere til gode, i det store bildet. Å sikre livsgrunnlaget til flere insektarter gir også bedre avlinger til gårdbrukere, sier Hagen.