Denne saken er hentet fra Skagerak Energis årsrapport for 2021. Les hele rapporten her.

Ser vi på inngangen av året var det lite som talte for at 2021 skulle gi oss de høyeste kraftprisene noensinne. 2020 hadde gitt oss de laveste kraftprisene siden år 2000 (i norske kroner), og magasinbeholdningen var rekordhøy med en fyllingsgrad på 82,2 prosent ved inngangen til 2021.

På vårparten endret det seg. Med store snømengder i fjellet, særlig østafjells, var man urolig for flomfaren, men den normale nedbøren uteble i stor grad slik at snøsmeltingen ikke skapte større problemer. Det markerte imidlertid starten på en tørr sommer.

Vesentlig mindre nedbør enn normalt gjennom sommer og tidlig høst ga en negativ hydrobalanse, eller litt forenklet sagt, mindre vann i magasinene enn normalt. Situasjonen førte til at norske vannkraftprodusenter reduserte produksjonen for å holde igjen vann mot vinteren. Dermed økte kraftprisen og nærmet seg prisen på kontinentet. At de norske prisene nærmer seg prisene på kontinentet, skjer regelmessig. Det som gjorde høsten spesiell var at det skjedde samtidig med en global gasskrise.

Gasspriser og CO2-priser 2021:

Diagram med gass- og CO2-priser i 2021.

Kraftprisen bestemmes av markedet og er basert på at alle produsentene får den samme prisen som det den dyreste produsenten vil selge kraften for. Det gir gode insentiver for fornybar produksjon hvor innsatsfaktorene som vann, vind og sol er gratis. Det tar imidlertid tid å bygge ut ny produksjon.

Det norske kraftmarkedet er koblet til Europa gjennom mellomlandskablene, og det europeiske kraftmarkedet er fortsatt avhengig av fossil kraftproduksjon. Med utfasing av kjernekraft og kullkraftverk i særlig Tyskland og Storbritannia har gasskraftverkene blitt viktige leverandører av grunnlast. Da gassprisene mangedoblet seg i løpet av høsten, fulgte kraftprisen etter.

En kald vinter og vår på kontinentet bidro til lave gasslagre i Europa ved inngangen til sommeren. En kombinasjon av begrenset egenproduksjon og reduserte russiske gassleveranser gjorde Europa mer avhengig av import av flytende gass på skip (LNG) for å fylle opp nødvendige lagre foran en ny vinter. Globalt var land i Asia, særlig Kina, Sør-Korea og Japan, også engstelige for ikke å ha nok gass til å klare seg gjennom vinteren, og utover høsten ble det nærmest budkrig om å sikre seg tilstrekkelige gassforsyninger.

I tillegg til gasspris er prisen på CO2-kvoter med å bestemme produksjonskostnaden for gasskraft. CO2-prisen har også steget betydelig i løpet av året. Fra en pris på i underkant av 350 kr/tonn ved inngangen til året steg den til over 800 kr/tonn ved årets slutt. Selv uten den dramatiske økningen av gassprisen ville kostnadene ved å produsere gasskraft hatt en merkbar økning i 2021.

2021 ble et ekstremår sammenlignet med alle år tilbake til 1991. Den kommende omstillingen fra fossil til fornybar energiproduksjon vil gjøre tilbuds- og etterspørselssiden mer uforutsigbar og gi større utslag i kraftprisen enn det som har vært vanlig.

Hydrobalanse, kraftpris og produksjonskostnad for gasskraft (SRMC) 2020-2021:

Kombinasjonsgraf