# Skageraknytt
> Skageraknytt

Main language:no_NO

## [Forside](https://www.skageraknytt.no/nedlagt/)


## [Søk](https://www.skageraknytt.no/sok/)


## [Nyheter](https://www.skageraknytt.no/nyheter/)


### [2022](https://www.skageraknytt.no/2022/)

- [Mathilde er nominert til viktig pris](https://www.skageraknytt.no/2022/mathilde-er-nominert-til-viktig-pris): Jakten på «Årets Kraftkvinne» er i gang, og på lista over de nominerte er miljørådgiver Mathilde Berg i Skagerak Kraft.
  > ![Mathilde Berg, miljørådgiver i Skagerak Kraft](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1342282-1643186908/Skageraknytt/2022/01%20Januar/DSC_0036-2.jpg%20%28content%29.jpg Miljørådgiver Mathilde Berg i Skagerak Kraft er nominert til Årets Kraftkvinne 2021. Foto: Ellen Esborg)
  > - Det er veldig mange dyktige personer på den listen, så det er både overraskende og hyggelig å bli nominert, sier Mathilde Berg.
  > Berg jobber som miljørådgiver, og har bakgrunn fra NVE. Hun har hovedfag i biologi fra Universitetet i Tromsø. I Skagerak Kraft jobber hun med ulike oppgaver knyttet til miljø i vassdragene hvor Skagerak er regulant, og hun har vært miljøkoordinator under byggingen av nye Dalsfos kraftverk og Gjuvåa kraftverk. For andre gang
  > «Årets Kraftkvinne» deles ut for andre gang. I 2020 var tre av de nominerte ansatt i Skagerak https://www.skageraknytt.no/2021/disse-er-nominert-til-gjev-pris-article3080-2731.html, i selskapene Skagerak Kraft og Skagerak Nett (nå Lede), men prisen gikk til administrerende direktør ved Salten Kraftsamband, Liina Veerme.
  > Listen over de nominerte teller 48 navn i år, mot 56 i fjor.
  > – Vi er godt fornøyd med antall nominasjoner. Det kunne helt sikkert ha vært flere, men det er god kvalitet på nominasjonene, og det er ekstremt mange flinke kraftkvinner! Ekstra gøy er det å se at rundt halvparten av de nominerte er nominert av menn i bransjen, sier styreleder Line Drange Ruud i Kraftkvinnene, til bransjenettstedet Europower https://www.europower-energi.no/bransjestruktur/disse-48-er-nominert-til-rets-kraftkvinne-2021-/2-1-1128998.
  > For å bli nominert må man være kvinne, jobbe i fornybarbransjen, være faglig dyktig, dele kunnskap og bidra til å skape innovasjon og vekst i sitt selskap. Årets kraftkvinne skal ha bidratt til å forme fornybarbransjen. Håper på enda flere
  > Kraftkvinnene er et nettverk for kvinner i fornybarnæringen, og teller nå over 700 medlemmer fra hele landet.
  > – De kandidatene som er på listen er gode kandidater, og det er veldig gledelig at det nomineres en del rene fagpersoner og ikke bare ledere. Vi har presisert at det å være leder i et selskap absolutt ikke er et kriterium for å bli kåret til Årets Kraftkvinne. Til neste år håper jeg at vi får enda flere nominasjoner fra alle «lag» av Kraftkvinner. Der vi har aller mest å gå på når det gjelder kvinneandel er på fagarbeidernivået, sier styreleder Line Drange Ruud til Europower.
  > Årets Kraftkvinne-jury består av sosiolog Anne Grete Solberg, sivilingeniør Bjarne Børresen i Multiconsult, sivilingeniør og styreleder Bjarne Aamodt i iStyrelsen, filosof og seniorforsker Henrik Syse i Prio og konsernsjef Jannicke Hilland i BKK.
  > Prisen deles ut 16. februar av Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen.

- [En helt spesiell sommerjobb](https://www.skageraknytt.no/2022/en-helt-spesiell-sommerjobb): Er du i gang med en mastergrad – og ønsker deg en sommerjobb der du kan jobbe kreativt, finne løsninger for et bærekraftig samfunn og skape nye muligheter i fornybarbransjen? Søk plass på Skagerak Energis sommerprosjekt for 2022.
  > ![kvinner kraftverk](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1342309-1643379964/Skageraknytt/2022/01%20Januar/DSC08772-2.jpg%20%28content%29.jpg Hyeonyoung Kwak har studert Elkraftteknikk, mens Ellen Sigernes Grønstrand har studert Global utvikling og samfunnsplanlegging. Sammen jobbet de i team med fire andre studenter i Sommerprosjektet 2020. Foto: Henrik Møane)
  > Alaa Hamza leder årets sommerprosjekt i Skagerak Energi. Denne sommeren skal hun samle en gruppe på fire til seks studenter fra vidt forskjellige studieretninger. Studenter fra svært ulike fagretninger blir satt sammen for å løse en felles oppgave, med bakgrunn fra fagområder som filosofi, økonomi, elkraft og bærekraftig produksjon.
  > Les mer om stillingene her https://www.skagerakenergi.no/stillinger/summer-internship-sommerprosjektet-i-skagerak-energi-2022-pa-lag-med-en-gronn-framtid-article3935-1723.html
  > - Vi oppfordrer studenter fra alle fagretninger til å søke. Har du erfaring fra innovasjon, bærekraft, etikk, biologi eller annen relevant erfaring gjennom studiene ønsker vi din søknad, sier prosjektleder Alaa Hamza.
  > Prosjektet har en varighet på ni uker, inkludert to ukers ferie i fellesferien, med oppstart 14. juni og avslutning 13. august. Ren, fornybar kraft
  > Årets sommerprosjekt tar for seg klimautfordringer. For å opprettholde en bærekraftig jordklode må samfunnet dekarboniseres, og forbruket må ned. Samtidig ønsker de aller fleste av oss å opprettholde dagens levestandard, og øke den i andre deler av verden. Bruken av energi og det forventede energibehovet i fremtiden er en viktig del av regnestykket – og det ønsker Skagerak Energi at studentene skal dykke videre ned i.
  > Hvordan kan Skagerak Energi ta en tydelig rolle i møte med klimautfordringene, og være motor for innovasjon og grønn vekst gjennom etisk forsvarlige forretningsmuligheter i et bærekraftig perspektiv? Skal utfordre
  > Skagerak Energi har 680 ansatte og bred kompetanse innen mange forskningsfelt. Studentene møter eksperter i gangene – men skal presentere noe som kan utfordre fornybarbransjen. Resultatet legges fram for konsernledelsen og alle de ansatte i energikonsernet.
  > – Skagerak Energi spiller på lag med en grønn framtid og er innstilt på å ta del i denne oppgaven. Vi er overbevist om at vi også er en del av løsningen for et bærekraftig samfunn. I årets Sommerprosjekt ønsker vi studentenes råd: Hvordan kan Skagerak Energi ta en tydelig rolle i denne endringen, og være en motor for innovasjon og grønn vekst gjennom etisk forsvarlige forretningsmuligheter i et bærekraftig perspektiv? sier Hamza. Om sommerprosjektet
  > Skagerak Energi har tro på at mangfold gir en større skaper- og innovasjonskraft i et team.
  > - Ved å jobbe i tverrfaglige team får studentene en forsmak på arbeidslivet. Vi verdsetter samarbeid, kreativitet og innovasjonskraft høyt, og søker etter kloke hoder som får et mulighetsrom til å komme med nye ideer. For den rette studenten er Sommerprosjektet en vei inn i energibransjen, sier Alaa Hamza.
  > Det ni uker lange sommerprosjektet gir studentene et innblikk i et av landets største energiselskaper, og de får muligheten til å jobbe med aktuelle problemstillinger for fornybarbransjen.
  > For to av de tidligere sommerprosjekt-deltagerne har sommerjobben resultert i Trainee-plass eller fast stilling i konsernet. Fikk fast jobb og innsikt i bransjen
  > Mariona Zhuri deltok i konsernets aller første Sommerprosjekt i 2019. I dag jobber hun som ingeniør i nettselskapet Lede, som er 100 prosent eid av Skagerak Energi. Hun er full av lovord om prosjektet og bransjen.
  > - Å få mulighet til å jobbe med fornybar energi, forskning og utvikling, og å finne nye løsninger for en bærekraftig fremtid var min største interesse da jeg studerte. Jeg ble veldig nysgjerrig da jeg så stillingsutlysningen av sommerprosjektet, og tenkte at dette var den perfekte muligheten for meg!
  > Hyeonyoung Kwak deltok i 2020-prosjektet.
  > - Det var veldig artig å jobbe med studenter fra forskjellige bakgrunner. Vi hadde noen felles tanker og en del forskjellige tanker og perspektiver rundt oppgavene vi fikk, noe som var lærerikt, sier Kwak, som nå jobber som systemansvarlig i Lede.
  > **Navn: Mariona Zhuri**
  > **Alder: 28**
  > **Utdannelse: Joint master’s degree (Energy Management + Sustainable Manufacturing) UPT + NTNU**
  > **Sommerprosjektet 2019**
  > *Å få mulighet til å jobbe med fornybar energi, forskning og utvikling, og å finne nye løsninger for en bærekraftig fremtid var min største interesse da jeg studerte. Jeg ble veldig nysgjerrig da jeg så stillingsutlysningen av sommerprosjektet, og tenkte at dette var den perfekte muligheten for meg! Å jobbe med en gruppe med unge folk som hadde ulik kompetanse i et team, og viktigst av alt med fornybar energi.*
  > *Fordi vi hadde ulike bakgrunner (som ingeniør, økonom og filosof) hadde vi mange diskusjoner i Sommerprosjekt-gruppen. Det fikk meg til å se problemstillinger med andre øyne, fra et annet perspektiv. Vi lærte mye av hverandre og likte arbeidet veldig godt. Vi lagde også vår egen arbeidshverdag og sørget for å henge etter jobb av og til i det fine sommerværet.*
  > *Opplevelsen hos Skagerak Energi var fantastisk! Alle var støttende og alltid villige til å hjelpe og diskutere med oss. Og arbeidet vi gjorde var det jeg alltid har ønsket å gjøre: Å finne nye, innovative løsninger for en grønnere framtid. Derfor ble jeg etter sommerprosjektet med i «Vestfold og Telemark Trainee-program, og fortsatte som trainee i Forskning og utvikling, og Digitalisering i Lede. Der engasjerte jeg meg i Strømfleks-prosjektet, som jeg fortsatt jobber med i dag.*
  > **Navn: Hyeonyoung Kwak**
  > **Alder: 26**
  > **Bakgrunn: Mastergrad i Electrical Power Engineering (USN Porsgrunn)**
  > **Sommerprosjektet 2020**
  > *- Nøkkelord for sommerprosjektet er: Spennende oppgaver, jobbe tverrfaglig, bratt læringskurve, og morsomme opplevelser.*
  > *Jeg har alltid vært ambisiøs med interesse for fornybar energi og klimaendringer. Sommerprosjektet 2020 handlet om klima, vær og vind - noe jeg brenner for. Å få jobbe i et tverrfaglig team vekket interessen min.*
  > *Det var veldig artig å jobbe med studenter fra forskjellige bakgrunner. Gruppen bestod av studenter innen ingeniørfag, samfunnsplanlegging, finans, markedskommunikasjon og internasjonale studier.*
  > *Vi hadde noen felles tanker og en del forskjellige tanker og perspektiver rundt oppgavene vi fikk, noe som var lærerikt.*
  > *Vi ble tatt imot med åpne armer, og fikk sett flere sider i Skagerak Energi. Alle i Skagerak var hyggelige, behjelpelige og villige til å diskutere med oss.*
  > *Jeg vil varmt anbefale sommerprosjektet i Skagerak for en innsiktsfull og givende sommer!*Sommerprosjektet 2022:

- [Nå går Morten og gjengen med overskudd](https://www.skageraknytt.no/2022/na-gar-morten-og-gjengen-med-overskudd): Med «overskuddsenergi» som motto kan Skagerak Varme feire sitt første år med overskudd – etter volumvekst og stødig jakt etter ettøringen.
  > ![To menn i arbeidsklær hopper foran bygg under oppføring.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1328601-1589192416/Skageraknytt/2020/05%20Mai/Velgj%C3%B8rende%20varme/025%20%2014%20feb%20OK%20%C2%A9TOM%20RIIS_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Prosjektleder Frode Busk og administrerende direktør Svein Morten Rogn i Skagerak Varme jubler for overskudd i fjernvarmeselsapet. Foto: Tom Riis)
  > – Vi leverte «all time high» i desember 2021, og pumpet ut 26 GigaWatt-timer. Det skyldes at desember var en forholdsvis kald måned, forteller administrerende direktør Svein Morten Rogn i Skagerak Varme.
  > Skagerak Varme er et fjernvarmeselskap som utnytter ressurser som ellers ville gått til spille, og produserer og distribuerer behagelig varme rundt til fotballarenaer, barnehager, sykehus og leilighetsbygg året rundt. Jakten på ettøringen
  > Det endelige resultatet står nå svart på hvitt: 2021 endte med 83 000 kroner i pluss, og selskapet gikk med overskudd for første gang. De gode tallene skyldes jevnt og trutt arbeid for volumvekst, samtidig som kostnadene kuttes der de kan.
  > – I 2016 satt vi inn et nytt gir, med mål om å øke kundegrunnlaget, og kutte kostnader, sier Rogn, som er kjent for å «jakte på ettøringen».
  > Med store deler av kostnadene knyttet til faste utgiftsposter, og like mange ansatte på lønningslisten nå som da, har de ansatte vært kreative i sine forbedringsforslag – for de 16 ansatte har jaktet sammen etter innsparingsmuligheter.
  > – Gjengen i Skagerak Varme vet at hvis vi sparer ett øre – så kan det utgjøre en million på bunnlinja. Ingen av oss føler at vi har spinket og spart, og innspillene har kommet fra ansatte, det er de som er ute og gjør jobben, og kjenner hvor skoen trykker. Å få sparekutt som forbedringsforslag er en mye lettere vei, enn å sitte på toppen å kutte. Det er gjengen som har jaktet på ettøringen, og som har gjort jobben, sier Svein Morten Rogn.
  > «Jakten på ettøringen» ble en metafor på målet om å forbedre bunnlinja i selskapet etter en snuoperasjon i 2016.
  > – Da tapte vi 40 millioner kroner i året, fra en årlig omsetning på 60 - 70 millioner. Varmeselskapet var på et tidspunkt til salgs, men vi ønsket å snu denne utviklingen, sier Rogn, som tok over som administrerende direktør i 2016.
  > – Nå har vi nesten doblet volumet, og holdt kostnadene relativt stabile.
  > Skagerak Varme leverer fjernvarme i Porsgrunn, Skien, Horten og Tønsberg, og har en kapasitet på 200 GigaWatt-timer (GWh) i året. I 2021 leverte selskapet 155 GWh overskuddsvarme. Strømstøtte
  > Den administrerende direktøren forteller at selskapet lå an til et overskudd på 2,5 millioner kroner, men grunnet strømstøtteordningen, som også skal gjelde for fjernvarme, blir overskuddet redusert.
  > – Våre varmekunder får også kompensasjon for de høye kraftprisene, men fjernvarmeselskapene får ikke refundert den støtten. Vi må ta det på egen regning, og måtte derfor føre et tap på 2,4 millioner kroner for strømstøtteordningen i desember. – Kontrollere det vi kan
  > Målet er å nå 171 GWh i året. Selskapet hadde budsjettert med større volumvekst i 2021, men flere byggeprosjekt er utsatt av utbyggerne.
  > – Det er utenfor vår kontroll. Men vi har bygget stein på stein hvert år, økt volumet og kuttet kostnadene. Og strømprisen den svinger, og er heller ikke noe vi får gjort noe med, sier han.
  > Fjernvarmeprisen skal følge strømprisen, og med høye strømpriser skulle man tro at høy varmepris ga god butikk for selskapet.
  > – Vi har mange næringskunder med fastpris, andre har tak- og bunnpris, og mange leiligheter har avtaler som ligger på spotpris. Vi er for at fjernvarmekundene skal få strømstøtten, men mener det er urimelig at vi skal dekke det inn selv, når kraftselskapene får det dekket av myndighetene. Her glemmer de at vi har varekostnader inn som også er ekstremt mye høyere på grunn av de høye kraftprisene, som spillvarme regulert inn på spotpris. Bygget stein på stein
  > Etter mange år med røde tall i årsregnskapet, endte det altså opp med et overskudd i 2021.
  > – Utbygging av fjernvarme, og overskuddet vi nå ser, er et resultat av fornuftig forretning på det eierne våre har lagt inn av midler. Det har vært nødvendig å bygge stein på stein, og etter kursendringen i 2016 fikk vi et annet fokus, og en annen fart. Helt fornybar
  > Skagerak Varme leverer varme fra varmepumper basert på sjøvann i Horten, spillvarme fra industrien i Porsgrunn, og bioenergi basert på skogsflis i Tønsberg og Skien. Selskapet er heleid av Skagerak Energi, og har hovedkontor i Porsgrunn.
  > – Vi er stolte av resultatet vårt, og synes vi har vært flinke. Vi har hatt stø kurs, og hadde et mål om overskudd i 2020, men det gikk ikke på grunn av rekordlave spotpriser på strøm og en ekstremt varm vinter. 2021 ga en helt annen spotpris, men det betyr også høyere kostnader for oss. Vårt viktigste fokus fremover er fortsatt vekst, og vi har tro at vårt gode produkt vil få enda mer synlighet i årene som kommer. Fjernvarme er en god fornybarløsning, og selskapet vårt er 98 prosent fossilfritt, sier Rogn.
  > Skagerak Varme har som mål om å øke fornybarandelen med to prosent, og dermed være 100 prosent fossilfrie innen 2025. Selskapet har også startet løpet for en helelektisk bilpark.
  > – Vi har jaktet etter ettøringen i fem år, og nå starter vi jakten på to-prosenten. Da nytter det ikke å kjøre rundt i dieselbil, sier Rogn.

- [Her gjennomfører de anbudsrunden i utvidet virkelighet](https://www.skageraknytt.no/2022/her-gjennomforer-de-anbudsrunden-i-utvidet-virkelighet): Tenk å kunne bevege deg inn i en ekte kraftstasjon via din egen PC-skjerm. Med HoloLens-briller på, har energioperatører i Skagerak Kraft rettet feil, undersøkt teknisk utstyr og til og med gjennomført befaring i anbudsrunder, mens kollegaer og tilbydere sitter milevis unna.
  > ![Digital anbudsrunde gjennom skjerm, teamsmøte](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1342502-1646213675/Skageraknytt/2022/02_Februar/Olga%20Salvesen%20befaring.jpg%20%28content%29.jpg Olga Salvesen i Skagerak Energi gjennomførte en digital anbudsbefaring. Her ses hun gjennom brillene til avdelingsleder Albert B. Bruikman i Skagerak Kraft.)
  > Omsluttet av hjelm og hørselvern har Jan Olav Hagen noe helt spesielt festet over nesa. Gjennom de digitale brillene deler han skjerm med kollegaene som sitter mange mil unna. Det kalles HoloLens, og er en type AR (utvidet virkelighet)-briller.
  > Digital reise
  > – Skagerak Kraft har de siste årene jobbet med prosjektet Samarbeidskraft der blant annet utprøving av ny teknologi for samhandling er i fokus, sier prosjektleder Allan Finden i selskapet.
  > I 2020 kjøpte selskapet sine første HoloLens-briller for å se på muligheten for fjernassistanse. Formålet var å få en raskere samhandling, reduksjon av jobbreiser og reisekostnader, og et lavere klimaavtrykk. Året etter fikk alle driftsområdene i Skagerak Kraft hver sin HoloLens, og de er nå i bruk i Valdres, Numedal, Tinnelva, Grenland, Telemark Nord og Telemark Vest.
  > – Alle driftsområdene har brukere som har fått opplæring i bruk av brillen, samt fått i oppdrag å teste ut i aktuelle situasjoner. Pilotprosjektet har også erfart fordelen med HoloLens i en pandemisituasjon hvor det har vært meget begrenset adgang til kraftverkene, sier Allan Finden.
  > – Erfaringene fra driftsområdene er så langt positive, og det dukker opp stadig nye bruksområder hvor HoloLens benyttes, forteller kollega Helle Torblå i Skagerak Kraft.
  > HoloLens-brillene brukes først og fremst til fjernassistanse, der kollegaer eller leverandører ringes opp, og deler bildet fra brillene på skjermen. Omvisning rett på skjerm
  > Sammen med kollegaer fra hele Sør-Norge, eller med støtte fra leverandører, kan man gjøre feilsøking, rette tegninger eller gå gjennom utstyr. Under pandemien ble det avholdt både vernerunder og byggemøter sammen med leverandører og prosjektdeltakere hvor kun én var til stede i anlegg og resten var med fra hjemmekontor.
  > I tillegg til gode, klare bilder har HoloLens-brukeren hendene frie til å utføre arbeid, samt mulighet til å hente opp relevante dokumenter – rett i brillene.
  > HoloLens-brillene kom også til sin rett da Finndøla kraftverk skulle gjennomføre en høyspent-anskaffelse.
  > – Vi gjennomførte vår første heldigitale tilbudsbefaring ved bruk av HoloLens. Tilbydere ble informert om digital befaring i anbudsprosessen, og fikk en omvisning med løpende tekniske avklaringer underveis, forteller fagkonsulent Olga Salvesen, som jobber med anskaffelser i Skagerak Energi.
  > – Den aktuelle anskaffelsen var en del av et større rehabiliteringsprosjekt, og hadde kritiske leveringstider for strømskinner som hovedkomponent av leveransen. Vi gjennomførte en digital befaring, for å gjøre anbudet mer attraktivt for leverandørmarkedet, og for å tilrettelegge for tilbudsinnlevering innen forholdsvis stramme frister, sier Salvesen.
  > Anskaffelsesseksjonen følger energikonsernets ledestjerne, og jobbet med grønne anskaffelser ved å stille krav til bærekraft og miljø når det skal handles. Bærekraftig blikk
  > – En slik digital befaring er både innovativ og bærekraftig, med tanke på dagens pandemisituasjon og fokus på reduksjon av CO2-avtrykket på anskaffelsen. Energioperatøren med HoloLens-brillen var den eneste deltakeren som fysisk møtte opp på kraftverket, mens tilbydere, fagansvarlig innkjøper og teknisk støtte var med via et Teams-møte, forklarer Salvesen.
  > Ved å bruke HoloLens fikk tilbyderne følge hele traseen i det spenningssatte anlegget, og ikke minst – titte inn i traforommet mens kraftverket produserte for fullt. Med HoloLens kom tilbyderne tettere på kraftverket enn de ville gjort ved et fysisk besøk.
  > Helse, miljø og sikkerhet er i førersetet selv ved digitale befaringer av kraftverkene. Brillene ble løsningen på befaring med reiserestriksjoner når leverandørene satt i andre land, og Norge var preget av hjemmekontor.
  > – Om heldigital tilbudsbefaring kommer til å erstatte fysiske befaring fullstendig er ennå tidlig å si, men det er utvilsomt et verktøy som skal tas mer i bruk fremover. Den som anskaffer, får se, smiler Olga Salvesen i Skagerak Energi.

- [Rauland og Gautefall med hurtiglading i skibakken](https://www.skageraknytt.no/2022/rauland-og-gautefall-med-hurtiglading-i-skibakken): Akkurat i tide til vinterferien har skianleggene på Gautefall og i Rauland nå montert hurtigladere for vintergjestene til turistdestinasjonene. Når snøen smelter og bakkene stenger, kan Skagerak Energi flytte laderne til kysten eller andre steder hvor det er mye folk i sommerhalvåret.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1342526-1645096026/Skageraknytt/2022/02_Februar/220216%20Tilkoblet%20hurtiglader%20i%20Rauland.jpg%20%28content%29.jpg Her i Holtardalen er den flunkende nye hurtigladeren klar til å ta imot vinterferiegjester ved Rauland skisenter. Foto: Pål Trygve Nilsen.)
  > Skagerak Energi er i gang med å prøve ut en helt ny ladeløsning ved to populære vinterdestinasjoner i Telemark. På Gautefall og i Rauland er det montert mobile hurtigladere hvor skituristene kan få ladet elbilene sine.
  > - Vi tester ut en idé vi har om at det kan være et marked for mobile ladestasjoner for hurtiglading på campingplasser, festivaler, skisenter og lignende i perioder da det er mye aktivitet og behovet for billading er stort, forteller leder for teknisk salg i Skagerak Energi, Pål Trygve Nilsen.
  > Den opprinnelige planen var å frakte laderne fra skibakken om vinteren til kysten om sommeren slik at de kunne lade elektriske båter der.
  > - Dessverre er det foreløpig ikke så mange elektriske båter som kan hurtiglade, men vi lader gjerne både biler og båter dersom vi finner en plass som egner seg til det. Tæpp, ikke bare app!
  > Pål forteller at de vil legge seg på standard priser for hurtiglading og verken være blant de billigste eller dyreste.
  > - Jeg tror vi vil være blant de rimeligere som tilbyr drop-in-lading. Kundene skal kunne betale via vanlig betalingskort, og ikke bare gjennom en app som de fleste andre ladeoperatørene gjør. Det gjør det enkelt å bruke oss. Det er bare å tæppe kortet når man skal lade. Holder sommerplanene åpne
  > Pål forteller at de foreløpig ikke har bestemt hvor laderne skal stå til sommeren, men det er flere som er interessert.
  > - Vi må tenke litt på hvor vi kan tjene penger også. Det er mange som kan tenke seg en hurtiglader, men vi må ha et visst kundegrunnlag for at det skal lønne seg.
  > Litt infrastruktur må også være på plass for å få en lader. Det må være et tilkoblingspunkt med 400 volt, og det må være tilstrekkelig kapasitet i nettet, helst 400 ampere.
  > - Dersom det er begrenset kapasitet i nettet kan vi strupe laderne ned til for eksempel 200 ampere, men det er jo en grense for hvor mye vi kan strupe hvis vi skal tilby hurtiglading, sier Pål. Kan hurtiglade fire biler samtidig
  > Laderne har fire hurtigladepunkter som hver kan levere opp til 150 kW, og i tillegg ett tilkoblingspunkt med vanlig Type2-kontakt for saktelading.
  > Ladestasjonene fraktes på lastebil og løftes på plass på stedet. Dersom alt er forberedt, skal det ikke ta mer enn et par timer å koble en stasjon til strømnettet.
  > - Vi har en fleksibel tilkoblingsløsning, og det vil gå enda raskere å koble opp laderen når vi kommer tilbake et sted der vi har vært før.
  > Pål hører gjerne fra interesserte som har en plass de tror egner seg for en hurtiglader i en tidsbegrenset periode.
  > - Det er bare å gå inn på vår internettside, og sende en henvendelse til oss via denne https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/mobil-ladestasjon/. På selve ladestasjonene er det også en QR-kode som man kan skanne med mobilen for å legge inn ønsker til «sin lokasjon».

- [Snart 100 prosent fossilfritt](https://www.skageraknytt.no/2022/snart-100-prosent-fossilfritt): Skagerak Varme har byttet ut diesel med elektrisitet – og jakter nå de siste to prosentene for å bli 100 prosent fossilfrie.
  > ![gule elbiler ](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1343262-1651059189/Skageraknytt/2022/220421%20Elbilpark%20til%20Skagerak%20Varme%20%2820%29.jpg%20%28content%29.jpg Fossilfritt: - Ser du en av disse bilene skal du vite at da leveres overskuddsenergi fra Skagerak Varme i nærheten av deg, sier markedssjef Are Vegar Hansen i Skagerak Varme.  )
  > – Dersom du har sett en av disse på veien betyr det at Skagerak Varme leverer overskuddsenergi i nærheten av deg, sier markedssjef Are Vegar Hansen i fjernvarmeselskapet.
  > I gul drakt og med elektrisitet på «tanken» er bortimot hele Skagerak Varmes bilpark blitt ny. Med det gjenstår det knappe to prosent for å nå målet om å være 100 prosent fossilfrie.
  > – Vi erstatter fossile dieselbiler med elbiler for å nå vårt mål om å bli 100 prosent fossilfrie innen 2023, sier Hansen.
  > Skagerak Varme er i dag et 98 prosent fossilfritt fjernvarmeselskap.
  > – Det er vi stolte av, men vi fortsetter jakten på de siste to prosentene ved blant annet å prøve ut ny teknologi og nytt biobrensel i våre anlegg. Overskuddsenergi
  > Skagerak Varme gir kundene og samfunnet overskuddsenergi ved å levere varme og kjøling fra energikilder som ellers ville gått tapt. Skogsflis, sjøvann og spillvarme fra industrien inngår i energikildene – som alle avlaster strømnettet og som gir behagelig varme til sykehjem, barnehager, fotballbaner og kontor-/leilighetsbygg. I Horten, Tønsberg, Porsgrunn og Skien er det fremdeles kapasitet og muligheter for å knytte seg til fjernvarmenettet, og det er godt nytt for byggebransjen, som opplever et stadig økende fokus på bærekraft og klima.
  > – Varme og kjøling fra Skagerak Varme er et tydelig miljøvalg. Vår overskuddsenergi gir en god følelse for kundene våre, som har tatt et godt miljøvalg uten at det går på bekostning av komforten, sier Hansen.
  > Hva er fjernvarme?
  > *Fjernvarme er et oppvarmingssystem der energi fra en fjernvarmesentral overføres i form av varmt vann i isolerte rør til boligområder og andre bygninger innenfor et større område, en bydel eller en hel by*, skriver Store Norske Leksikon. Skagerak Varme har imidlertid tatt i bruk begrepet «overskuddsenergi» om produktet de leverer.
  > - Selve grunntanken for fjernvarmen er å utnytte ressurser som ellers ville gått til spille. Vi kaller det overskuddsenergi, og det går på mye mer enn varme i rørene – det går på komforten som kundene våre opplever, det går på kompetansen folkene våre innehar, og det går på den store klimafordelen som fjernvarmen representerer, sier Hansen i Skagerak Varme.
  > - Det handler rett og slett om å utnytte ressursene i samfunnet bedre.Fra fossilt til elektrisk:

- [Året da kraftprisen gikk til himmels](https://www.skageraknytt.no/2022/aret-da-kraftprisen-gikk-til-himmels): I 2021 var det 30 år siden Energiloven trådte i kraft, men noen feiring ble det ikke. Strømprisen steg til slike høyder at ikke bare kundene, men også kraftbransjen, syntes prisene ble ubehagelig høye. Hva var det egentlig som skjedde?
  > ![Vann med lav vannstand, brygge](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1343301-1651487081/Skageraknytt/2022/05%20Mai/Kraftpris%20til%20himmels/220502%20Toke%20ved%20Toke%20brygge.jpg%20%28content%29.jpg Toke 29. april 2022: Vannstanden i Toke er økende, men det er fortsatt lite vann i sørnorske kraftmagasiner. Foto: Åsmund Hasaas.)
  > *Denne saken er hentet fra Skagerak Energis årsrapport for 2021. Les hele rapporten her. https://issuu.com/skagerakenergi/docs/skagerakenergi_rsrapport2021*
  > Ser vi på inngangen av året var det lite som talte for at 2021 skulle gi oss de høyeste kraftprisene noensinne. 2020 hadde gitt oss de laveste kraftprisene siden år 2000 (i norske kroner), og magasinbeholdningen var rekordhøy med en fyllingsgrad på 82,2 prosent ved inngangen til 2021.
  > På vårparten endret det seg. Med store snømengder i fjellet, særlig østafjells, var man urolig for flomfaren, men den normale nedbøren uteble i stor grad slik at snøsmeltingen ikke skapte større problemer. Det markerte imidlertid starten på en tørr sommer.
  > Vesentlig mindre nedbør enn normalt gjennom sommer og tidlig høst ga en negativ hydrobalanse, eller litt forenklet sagt, mindre vann i magasinene enn normalt. Situasjonen førte til at norske vannkraftprodusenter reduserte produksjonen for å holde igjen vann mot vinteren. Dermed økte kraftprisen og nærmet seg prisen på kontinentet. At de norske prisene nærmer seg prisene på kontinentet, skjer regelmessig. Det som gjorde høsten spesiell var at det skjedde samtidig med en global gasskrise.
  > **Gasspriser og CO2-priser 2021:**
  > Kraftprisen bestemmes av markedet og er basert på at alle produsentene får den samme prisen som det den dyreste produsenten vil selge kraften for. Det gir gode insentiver for fornybar produksjon hvor innsatsfaktorene som vann, vind og sol er gratis. Det tar imidlertid tid å bygge ut ny produksjon.
  > Det norske kraftmarkedet er koblet til Europa gjennom mellomlandskablene, og det europeiske kraftmarkedet er fortsatt avhengig av fossil kraftproduksjon. Med utfasing av kjernekraft og kullkraftverk i særlig Tyskland og Storbritannia har gasskraftverkene blitt viktige leverandører av grunnlast. Da gassprisene mangedoblet seg i løpet av høsten, fulgte kraftprisen etter.
  > En kald vinter og vår på kontinentet bidro til lave gasslagre i Europa ved inngangen til sommeren. En kombinasjon av begrenset egenproduksjon og reduserte russiske gassleveranser gjorde Europa mer avhengig av import av flytende gass på skip (LNG) for å fylle opp nødvendige lagre foran en ny vinter. Globalt var land i Asia, særlig Kina, Sør-Korea og Japan, også engstelige for ikke å ha nok gass til å klare seg gjennom vinteren, og utover høsten ble det nærmest budkrig om å sikre seg tilstrekkelige gassforsyninger.
  > I tillegg til gasspris er prisen på CO2-kvoter med å bestemme produksjonskostnaden for gasskraft. CO2-prisen har også steget betydelig i løpet av året. Fra en pris på i underkant av 350 kr/tonn ved inngangen til året steg den til over 800 kr/tonn ved årets slutt. Selv uten den dramatiske økningen av gassprisen ville kostnadene ved å produsere gasskraft hatt en merkbar økning i 2021.
  > 2021 ble et ekstremår sammenlignet med alle år tilbake til 1991. Den kommende omstillingen fra fossil til fornybar energiproduksjon vil gjøre tilbuds- og etterspørselssiden mer uforutsigbar og gi større utslag i kraftprisen enn det som har vært vanlig.
  > **Hydrobalanse, kraftpris og produksjonskostnad for gasskraft (SRMC) 2020-2021:**https://issuu.com/skagerakenergi/docs/skagerakenergi_rsrapport2021
  > Skagerak Energis årsrapport 2021:
  > Kjell Løyland

- [Lynlader anleggsmaskiner](https://www.skageraknytt.no/2022/lynlader-anleggsmaskiner): Framtidas anleggsmaskinførere og -teknikere deltok under Skagerak Energis verdenspremiere på mobil energi til utslippsfrie anleggsplasser. En gravemaskin kan lynlades med 360kW på en halvtime. – Dette er framtida, enten en vil det eller ikke, smiler anleggsmaskinmekaniker-lærling Liv Anne Reinsviki (19).
  > ![kvinne elektrisk gravemaskin ](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1343584-1652965177/Skageraknytt/2022/05%20Mai/image00012-2.jpg%20%28content%29.jpg Liv Anne Reinsviki (19) utdanner seg til anleggsmaskinmekaniker. Utslippsfrie anleggsplasser betyr nye arbeidsmetoder og elektriske gravemaskiner. - Dette er ennå nytt, men det er framtida, sier hun.)
  > Om prosjektet:
  > • Skagerak Energi har fire ladekontainere med batterier på 576 kWh kapasitet, og med mulighet til å lade opp en elektrisk maskin med hele 360 kW per uttak. Dette er mer enn en dobling av effekten i dagens løsninger.
  > • To batterier kan kobles sammen slik at kapasiteten økes opp til 1152 kWh. Til sammenligning tilsvarer dette forbruket til en leilighet på 120 m2 i én måned.
  > • Skagerak Energi leverer en komplett løsning for hele prosessen, fra lading til batteribytte. Dette verdens første helhetlige offgrid-løsning for bygg- og anleggsbransjen.
  > • Skagerak Energi har Kverneland Energi som teknologipartner, og avtale med logistikkselskapet Litra som skal transportere batteriene til og fra anleggsplass.
  > • Anleggsmaskinførere vil oppleve en merkbart bedret arbeidssituasjon, særlig med tanke på støy. Byttet fra fossilt til elektrisk drivstoff gir også lavere lokale klimautslipp fra anleggsplassen.
  > • Skien kommune skal utvikle en strategi for grønne anskaffelser i bygg- og anleggssektoren. Prosjektet med bruk av elektriske gravemaskiner vil være en viktig input i arbeidet med strategiplanen.
  > • Kunnskap og erfaringer fra Skagerak Energi sitt forskningsprosjekt og kommunens vann- og avløpsprosjekter, vil bli formidlet til andre kommuner, utbyggere, bygg- og anleggsbransjen og entreprenørbransjen.
  > • Funfact: Ett batteri er kraftig nok til å fullade seks Tesla-er på én time.
  > Med et trykk, en kobling og et sveip markerte Skagerak Energis konsernsjef Jens Bjørn Staff og Skiens ordfører Hedda Foss Five første lading i pilotprosjektet "Mobil energi til utslippsfrie byggeplasser". Med mobile lynladere gjør prosjektet det mulig å lade opp elektriske anleggsmaskiner utenfor strømnettet, og gir dem nok energi til å vare hele arbeidsdagen.
  > Elever fra anleggsmaskinfører og -mekanikerlinja ved Nome videregående skole deltok også under premieren.
  > - Jeg begynner som lærling som anleggsmaskinmekaniker nå i juni, og det er veldig gøy å være med å se framtidas maskiner og ladeløsninger, sier Liv Anne Reinsviki (19).
  > - Dette er framtida, enten en vil det eller ikke, smiler hun.
  > Skien kommunes VA (vann og avløp)-anlegg på Bomhovet i Skien er det første som benytter seg av teknologien i de store, mobile batteriene fra Skagerak Energi. Prosjektet løser en stor utfordring for bygg- og anleggsbransjen. Skien kommune er en viktig samarbeidspartner for å teste ut systemet i et krevende vann- og avløpsoppdrag. Flytter energien
  > Den mobile ladeløsningen fra Skagerak Energi sørger for at elektriske anleggsmaskiner får nok strøm til å vare hele arbeidsdagen, og anleggsmaskinene lynlades uten tilknytning til strømnettet.
  > Mobil energi til utslippsfrie byggeplasser fra Skagerak Energi er verdens første helhetlige off-grid løsning (utenfor strømnettet) for bygg- og anleggsbransjen – og batterikontainerne og laderne er verdens største og raskeste i sitt slag. Konsernsjef Jens Bjørn Staff i Skagerak Energi er klar på at energiutfordringer best løses med samarbeid.
  > - Vår hovedoppgave er å produsere og levere energi, og det gjør vi også i nye områder med prosjekter som løser energiutfordringer som dette i samarbeid med gode partnere, sier han.
  > Skiens ordfører Hedda Foss Five er stolt av kommunens bidrag i prosjektet.
  > - Det er viktig og riktig at vi tør å prøve. Det er sånn vi kan utvikle teknologien og gjøre de store løftene for klima og miljø, sier Foss Five. Lader lynraskt
  > To store elektriske kjøretøy skal i mai – desember 2022, testes ut i to prosjekter der kommunen legger nye vann- og avløpsledninger; på Bomhovet og Ulefossvegen.
  > Skagerak Energi stiller med ladesystem på anleggsplassen som sørger for hurtig opplading av gravemaskinene i lunsjpausen, og dermed sikrer drift ut arbeidsdagen. Deretter full-lades gravemaskinene etter arbeidstid.
  > Ladeproblematikk har vært en ulempe for større elektriske anleggsmaskiner frem til nå. Utslippsfrie bygg- og anleggsplasser har et stort energibehov, men ved å benytte seg av mobile batterier slipper utbygger å bygge elektriske anlegg med en høyere kapasitet enn det man har bruk for senere. Med den mobile batteriløsningen får elektriske anleggsmaskiner like mange driftstimer per arbeidsdag, som dagens fossile maskinpark på anleggsplasser. Klimakutt
  > I 2021 sto bygg- og anleggsvirksomhet for direkte utslipp på om lag 2,2 millioner tonn CO2 i Norge https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2023/mai-2023/kunnskapsgrunnlag-om-barrierer-og-potensial-for-utslippskutt-i-bygge--og-anleggsvirksomhet/. I løpet av år 2025 skal alle byggeplasser innenfor transportsektoren, i landets største byer, drives uten fossil energi. Innen 2030 skal all bygge- og anleggsvirksomhet i Bergen, Drammen, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Tromsø og Trondheim være utslippsfrie, og det forventes at resten av landet følger etter. Skien kommune har tilsvarende ambisjoner om reduksjon av klimagassutslipp i bygg- og anleggsbransjen i årene fremover.
  > De to prosjektene i Skien vil samlet resultere i en estimert reduksjon på 80 tonn CO2-ekvivalenter (2000 maskintimer totalt med et dieselforbruk på ca. 15 liter per time). Det er en forutsetning for anskaffelsen at de elektriske gravemaskinene skal være i aktivitet like mange timer i året som tilsvarende fossile gravemaskiner. Økt kunnskap
  > Kommunene Skien og Porsgrunn er partnere i prosjektet, maskinleverandøren Nasta skal sikre at pilotprosjektene i årene fremover har tilgang til elektriske maskiner, og logistikkselskapet Litra står for transport og logistikk og transport av de mobile batterikontainerne. Skagerak Energi har fått 13 millioner kroner i Enova-støtte til å utvikle ladeløsningen. Skien kommune har søkt om klimasatsmidler fra staten til de to pilotprosjektene og venter på svar i juni.- Dette er framtida:

- [Lite vann i magasinene – særlig i fjellet](https://www.skageraknytt.no/2022/lite-vann-i-magasinene-sarlig-i-fjellet): Det er lite vann i flere av Skagerak Krafts magasiner. Det kan gi noen utfordringer for utøvelse av enkelte friluftsaktiviteter. Planlegger du å fiske eller ut i båt ved noen av Skageraks magasiner er det mulig å sjekke vannstanden på www.skagerakkraft.no.
  > ![Hus på dam med lite vann](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1344005-1653897282/Skageraknytt/2022/05%20Mai/220524%20Dammen%20ved%20Mykle_web.jpg%20%28content%29.jpg Slik så det ut ved Mykle i Siljan den 24. mai. Foto: Kjell Løyland.)
  > Uke 19 i midten av mai ble den første uken siden februar med nedbørsoverskudd i Norge. Det vil si at det for første gang på tre måneder kom mer nedbør enn normalt. Det siste året har det snarere vært unntaket enn regelen i Sør-Norge. Resultatet har mange fått kjenne på lommeboken; de høyeste strømprisene noensinne. Gjelder ikke bare Skagerak Kraft
  > Nå ved inngangen til sommeren blir et annet resultat av det siste årets lave nedbørstall synlig, spesielt i høyfjellet i Sør-Norge. Flere av de store vannmagasinene har betydelig mindre vann enn normalt, og det gjelder ikke bare Skagerak Krafts magasiner.
  > - Det er de høytliggende magasinene hvor det er tydeligst. Normalt fylles disse opp på denne tiden av året, men vinteren har vært snøfattig, så det er et godt stykke opp til normal sommervannstand flere steder. Dette gjelder for eksempel magasinene i Seljord, Hjartdal, på Blefjell og i Siljan, forteller leder for energidisponering og handel i Skagerak Kraft, Andreas Billington. Vanskelig med båt
  > Flere av Skagerak Krafts magasiner ligger i områder hvor både turister og grunneiere utøver ulike friluftsaktiviteter eller bruker vannveien som ferdselsåre. Enkelte steder kan den lave vannstanden skape problemer for dette, for eksempel kan det noen steder være vanskelig å få satt ut båt som normalt.
  > - Dette er ingen ønsket situasjon for vår del heller. Vi har stanset produksjonen ved flere av våre kraftverk, men samtidig må vi foreta en avveining mellom å få fylt opp magasinene og å opprettholde en viss produksjon for å dekke etterspørselen etter kraft. Trenger mye nedbør
  > Sommerhalvåret har lavere etterspørsel etter kraft enn vinteren, og i løpet av høsten vil normalt magasinene fylles opp igjen. Billington kan imidlertid ikke love noe, for det må komme en god del nedbør for å få fylt opp magasinene før vintersesongen starter.
  > - Noe av utfordringen nå er at fyllingsgraden i magasinene i Sør-Norge er vesentlig lavere enn normalt for årstiden. Det er heller ikke nok snø igjen i fjellet til å fylle dem opp. Dermed er vi avhengig av betydelige nedbørsmengder. Ser vi på historien pleier det gjerne å komme våte perioder etter tørre, men det er jo ingen garanti for hvordan sommeren og høsten blir. Følger konsesjoner og vilkår
  > Billington understreker at Skagerak følger de konsesjoner og vilkår som gjelder for de ulike vassdragene.
  > - Det er klare grenser for hvor langt ned det er lov å tappe magasinene. På samme måte er det klare krav til minstevannføring i vassdragene. Disse kravene overholder vi, men situasjonen nå er så spesiell at det kan oppstå situasjoner der vi ikke klarer å opprettholde ønsket sommervannstand i et magasin på grunn av krav om minstevannføring lenger ned i vassdraget.
  > - Når det er sagt må vi jo være ærlige på at regulering av vassdrag og produksjon av strøm kommer med en kostnad uansett om det produseres med vind eller vann, eller andre teknologier for den saks skyld. Sjekk vannstand på www.skagerakkraft.no
  > Billington forteller at det er mulig å sjekke vannstanden i nåtid ved flere av Skagerak Krafts magasiner på www.skagerakkraft.no. https://skagerakkraft.no/vassdrag/vannstand/ Der står også opplysninger om høyeste regulerte vannstand (HRV) og laveste regulerte vannstand (LRV), som er de ytterste grensene for vannstanden.
  > Se mer om situasjonen i vannmagasinene på andre nettsteder:
  > NRK: Lav fyllingsgrad i vannmagasinene kan gi høye strømpriser. https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/lav-fyllingsgrad-i-vannmagasinene-kan-gi-hoye-strompriser-1.15952572
  > Nettavisen: Laveste vannstand i magasinene siden 2003. https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/laveste-vannstand-i-magasinene-siden-2003/s/12-95-3424271777
  > EnergiNorge: Slik reguleres kraftmagasinene. https://www.energinorge.no/nyheter/2022/slik-reguleres-kraftmagasinene/

- [Bygger framtidsrettet og energismart butikk](https://www.skageraknytt.no/2022/bygger-framtidsrettet-og-energismart-butikk): Pilotbutikken Extra Dr. Munks gate i Porsgrunn skal som den første butikken i Norge bygges «fleksibilitetsklar», noe som vil være avgjørende for fremtidens energinett og elektrifiseringen av samfunnet. Skagerak Energi og samarbeidspartnere står for systemløsningen.
  > ![mann butikk byggeplass](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1344175-1654779855/Skageraknytt/2022/06%20Juni/Geir%20Kildal%20Skagerak%20Energi-3.jpg%20%28content%29.jpg - Grønn omstilling skaper gjennomgående endringer i energisystemet med elektrifisering og distribuert produksjon, sier Geir Kildal, leder for markedsutvikling i Skagerak Energi. Energikonsernet og samarbeidspartnere som Lede, NTNU og Volue jobber med et fremtidsrettet energisystem som skal brukes først i denne butikken. Foto: Ellen Esborg)
  > Coop Norge Eiendom, Coop Sørøst og en rekke samarbeidspartnere er nå i gang med etableringen av en ny Extra-butikk som forhåpentlig kan bli standard for butikker i Coop. Prosjektet, Retailflex, innebærer eksperimentell uttesting av et innovativt energisystem som kan utnytte potensialet for energifleksibilitet i dagligvarebutikker. Det vil si at all fleksibilitet i butikkens energiproduksjon og -forbruk skal utnyttes for å optimalisere energi- og effektbruk til det beste for butikken (bak måler) og det overliggende nettet (foran måler).
  > - Dette er svært spennende og vil kunne være et viktig bidrag til redusert klimabelastning fra energibruk i butikker og framtidens energisystem som vil kreve mer fleksibilitet og effekt på grunn innslag av mer uregulerbar kraft (sol og vind) og elektrifisering av bl.a. transport, sier Adm. dir. Helge Chr. Haugen i Coop Norge Eiendom AS, og fortsetter: - Hvis dette blir vellykket, er spredningspotensialet stort.
  > Enova: Svært interessant!
  > Det statlige foretaket Enova støtter prosjektet og ser det som så viktig at samme tematikk nå er prioritert i en Pilot-E utlysning sammen med Forskningsrådet og Innovasjon Norge.
  > - Dette er et fremtidsrettet prosjekt som tar tak i utfordringer knyttet til effekt, lokal energiproduksjon og forsyningssikkerhet, sier seniorrådgiver Monica Berner i Enova.
  > - Denne typen prosjekter er avhengig av samarbeid mellom flere parter. Vi tror at tiltakene vil føre til reduserte kostnader og økte inntekter for aktørene samtidig som det kan frigi effekt til andre formål. Løsningen som testes ut, kan få stor betydning nasjonalt og være en inspirasjon for næringslivet generelt og dagligvarebransjen spesielt, sier Berner. Fleksibilitet og optimalisering
  > Prosjektet baseres på at beste tilgjengelige teknologi settes sammen til et effektoptimalt energisystem som er klargjort for å utnytte og levere fleksibilitet, og det er samspillet mellom teknologier og styring som gjør at elektrisk effekt blir redusert, flyttet, produsert og lagret.
  > I praksis betyr dette at butikken får solcelleanlegg på taket, batteri og el-bil lading tilknyttet sitt elektriske nett. I tillegg er de tekniske anleggene for varme, kjøling og ventilasjon integrert i et system for optimal energibruk og styrt via et toppsystem der også sol, batteri og lading er integrert. Dette gjør det mulig å overvåke og styre av energi- og effektbruken. Det har stor betydning, både for energikostnadene, men også for belastningen på nettet.
  > Ohmia Retail, et datterselskap av TrønderEnergi, har sammen med Skagerak Energi ansvar for denne delen av prosjektet.
  > - Vi prosjekterer, drifter og optimaliserer infrastrukturen for kjøl, frys, ventilasjon og varme i butikker over hele landet, men dette er første gang vi skal utvikle og teste denne formen for fleksibilitet i fullskala. Lykkes vi, kan dette bli en modell for fremtidens energisystem som gir en positiv effekt for både butikken og omgivelsene rundt, i form av optimal utnyttelse av lokale energiressurser og redusert belastning på strømnettet, sier Morten Stensli, daglig leder i Ohmia Retail.
  > - Vi vil også benytte kunstig intelligens (AI) for å optimalisere energiflyten i butikken, avslutter Stensli.
  > Geir Kildal, leder for markedsutvikling i Skagerak Energi påpeker at grønn omstilling skaper gjennomgående endringer i energisystemet med elektrifisering og distribuert produksjon.
  > - Svingningene blir større og raskere samtidig som transaksjonene blir flere og mindre. Elektrifiseringen hindres dersom sluttkunden, nettet og markedet ikke spiller på lag. Sammen med Coop løser vi dette med kostnadseffektiv markedsadgang og integrasjon mellom sluttbrukere, markedet og infrastruktur. Tjenesten vi utvikler vil gjøre fleksibilitet tilgjengelig for systemdriften i nettselskapene og samtidig skape verdier for markedsaktørene og sluttbrukerne, sier Kildal.
  > Redusert belastning på strømnettet
  > Strømnettet der butikken ligger i Porsgrunn har utfordringer knyttet til høy belastning og begrenset overføringskapasitet. Lede, som eier og drifter nettet, har tatt i bruk digitaliseringen av nettet og har alle forutsetninger som skal til for å drifte smart infrastruktur. Sammen med Skagerak Energi ser de fram til å få testet og verifisert potensialet for å styrke lokal forsyningssikkerhet for energi i et sårbart område med begrenset overføringskapasitet. I tillegg vil Skagerak Energi forvalte butikkens fleksible forbruk mot ulike markeder for fleksibilitet der både Statnett og Lede er potensielle kjøpere, og der man også forsøker å utnytte variasjoner i energiprisen i løpet av et døgn.
  > Volue og NTNU vil sammen med Lede og Skagerak Energi utvikle nye systemløsninger som kreves for å operere i disse ulike markedene, og har fått støtte til dette gjennom Forskningsrådets og Enovas Pilot-E program for 2021. Miljøvennlig bygg
  > Bygget skal oppføres i massivtre og andre lavutslipps byggematerialer med Skanska som entreprenør.
  > - Dette kommer til å bli en flott Extra-butikk som både kundene våre, som eier oss og de ansatte vil kunne være stolte av, sier Anne Berg Behring, adm.dir. i Coop Sørøst.
  > - Det er usedvanlig spennende å få mulighet til å være med på et pilotprosjekt som kan ha stor effekt for dagligvarebransjens bidrag til det grønne skiftet og den nødvendige forsyningssikkerheten for elektrifisering av samfunnet, avslutter Anne Berg Behring.Grensesprengende energikonsept: 
  > Pressemelding

- [Vant fram blant 140 søkere](https://www.skageraknytt.no/2022/vant-fram-blant-140-sokere): – Vi skal finne det nye, grønne gullet, smiler Einar Gjerde (24). Sammen med fem andre studenter skal han se energikonsernet Skagerak Energi nærmere i sømmene, og finne løsninger for grønn vekst i fornybarsektoren.
  > ![studenter](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1344397-1655809469/Skageraknytt/2022/06%20Juni/Breddebilde%20Sommerprosjektet22-2.jpg%20%28content%29.jpg Lovan, Marthe, Jonas, Amanda, Einar og Emma utgjør årets deltagere i Skagerak Energis Sommerprosjekt. De seks studentene er håndplukket blant 140 søkere. Foto: Ellen Esborg)
  > Denne sommeren skal seks studenter fordype seg i klimautfordringer og bærekraftig vekst hos Skagerak Energi i Porsgrunn. Tar de en kikk ut vinduet kan de la øynene hvile på vannet som renner i Porsgrunnselva – og som har bidratt med rundt 10 prosent av landets fornybare kraftproduksjon. Men der vannet som renner forbi har bidratt med kraft i en årrekke, skal Sommerprosjektet se nærmere på nye forretningsmuligheter for grønn vekst – til gode for energikonsernet og samfunnet rundt oss. 140 søkere
  > Etter åtte uker skal studentene har rukket å bli godt kjent, med hverandre, med Skagerak Energi, og konsernets datterselskaper: Lede, Skagerak Kraft og Skagerak Varme. De skal også ha besøkt en rekke av konsernets virksomhetsområder, og funnet svar på problemstillingen: «Hvordan kan Skagerak Energi ta en tydelig rolle i møte med klimautfordringene, og være motor for innovasjon og grønn vekst gjennom etisk forsvarlige forretningsmuligheter i et bærekraftig perspektiv?»
  > – Vi har valgt å kalle det Skageraks grønne gull, og hva det er – det skal vi finne ut av, sier Einar Gjerde (24) fra Oslo.
  > Han var én av 140 søkere til årets sommerprosjekt i Skagerak Energi. Endte med fast jobb
  > I kampen om de kloke hodene er Sommerprosjektet ett av flere bidrag til at neste generasjon arbeidstakere skal bli kjent med fornybarbransjen. Tidligere sommerprosjekt har endt med god innsikt i bransjen – og noen av deltagerne har gått over i fast jobb https://www.skageraknytt.no/2022/en-helt-spesiell-sommerjobb-article3947-3135.html i konsernet.
  > Amanda, Lovan, Emma, Jonas, Marthe og Einar har ulik bakgrunn og ulike styrker. Nettopp det tverrfaglige trekkes fram som god motivasjon til å fatt på sommerens spesielle sommerjobb.
  > – Jeg ser fram at vi kan dra nytte av hverandres styrker, og jobbe i et tverrfaglig team denne sommeren, sier Jonas Larsen (24) fra Valdres.
  > Han har økonomi-bakgrunn og gleder seg over å få et dypdykk inn i fornybarbransjen. Sammen med de øvrige Sommerprosjekt-studentene er han allerede på plass og i gang med arbeidet. – Utfordrer oss
  > – Vi er så heldige som får med denne engasjerte gjengen med på laget i sommer - de skal få utfordre seg selv og oss i Skagerak Energi, sier Alaa Hamza, HR-rådgiver med ansvar for Sommerprosjektet.
  > Skagerak Energi har 670 ansatte fordelt på ulike selskap, og høy kompetanse innen mange forskningsfelt. Studentene blir invitert til å stille spørsmål – og forhåpentligvis komme med svar som kan utfordre energikonsernet. Resultatet legges fram for konsernledelsen mot slutten av sommeren. Disse fikk plass i Sommerprosjektet 2022:
  > Jonas Larsen (24), Valdres: Bachelor of Commerce (Economics).
  > Emma Linnerud Pedersen (24), Lillestrøm: Master of Science in International Environmental Studies.
  > Einar Engebret Gjerde (24), Oslo: Master Entreprenørskap og innovasjon – forretningsutvikling.
  > Amanda Henriksdatter Woie (24), Jessheim: Master i Miljøfysikk og fornybar energi ved NMBU.
  > Marthe Ahlgreen Hansen (22), Stavern: Master i Miljøfysikk og fornybar energi ved NMBU.
  > Lovan Kanabi (28), Sandvika: Master of Science – Process technology.Skagerak Energis Sommerprosjekt: 

- [Fossilfritt drivstoff til anleggsplasser](https://www.skageraknytt.no/2022/fossilfritt-drivstoff-til-anleggsplasser): Skagerak Energi og Circle K går sammen for å gjøre energi fra fornybare kilder enkelt tilgjengelig til anleggsplasser i store deler av landet.
  > ![batteri bensinstasjon](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1344879-1657010467/Skageraknytt/2022/06%20Juni/220701_Mobilt_batteri_ved_Cirkle_K_p%C3%A5_Lar%C3%B8nningen_%2810%29.jpg%20%28content%29.jpg Mobilt batteri fra Skagerak Energi ved Circle K ved E18 i Bamble.)
  > Et samarbeid mellom partene skal se på videre utvikling og kommersialisering av Mobil energi til utslippsfrie byggeplasser.
  > Batteri- og ladeløsningen er under utvikling og testing hos Skagerak Energi. Elektriske anleggsmaskiner
  > Bygg- og anleggsvirksomhet står for direkte utslipp av om lag 2,2 millioner tonn CO2 i Norge (2021 https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2023/mai-2023/kunnskapsgrunnlag-om-barrierer-og-potensial-for-utslippskutt-i-bygge--og-anleggsvirksomhet/). I løpet av år 2025 skal alle byggeplasser innenfor transportsektoren, i landets største byer, drives uten fossil energi.
  > Ved å flytte elektrisk energi direkte til anleggsplassen, i store batterikonteinere, kan elektriske gravemaskiner og andre anleggsmaskiner lade når de trenger det, uten tilknytning til strømnettet. Batterikonteinerne flyttes deretter til oppladning, før de returneres til anleggsplassen.
  > Ladestasjonene til Circle K er dimensjonert for stor pågang, og skal fortsatt stå klare til personbiltrafikken, men den gode kapasiteten kan også utnyttes til opplading av de store, mobile batteriene. Batteriene vil også kunne virke som effektstøtte til ladestasjonene i de periodene det er behov for ekstra kapasitet når det er høy trafikk på ladestasjonene. Dette er definitivt en vinn-vinn-situasjon for begge selskapene. Løser energiutfordringer
  > Circle K har nær 500 stasjoner i Norge, og er landets største stasjonsnettverk. Mobil energi-prosjektet kan dermed få en unik nærhet til kundene.
  > – Circle K ønsker å tilby mobil og fleksible ladeløsninger for kunder innen bygg og anlegg. Vi er en av de mest offensive utbyggerne av hurtigladenettverk i Norge, og ser hele tiden etter innovative løsninger for våre kunder. Skagerak Energi har utviklet en mobil ladestasjon for hurtiglading, en meget interessant løsning for bruk på byggeplasser og anlegg som passer godt med våre innovative tanker innen B2B-segmentet, sier Lars Ketil Bjørnå, teknisk sjef for hurtiglading i Circle K.
  > Den mobile ladeløsningen fra Skagerak Energi tilbyr høy kapasitet, høy effekt, er utslippsfri og nettuavhengig, og er et produkt som erstatter bruken av fossil energi på anleggsplassene.
  > – Slik vi ser det kan dette bli et grensesprengende samarbeid, med et felles mål: Å benytte fossilfrie ressurser til å løse energiutfordringene, sier senior forretningsutvikler Kenneth Andersen i Skagerak Energi.
  > Andersen mener de to partene styrker hverandre i dette samarbeidet. Skalerer opp
  > Skagerak Energis pilotprosjekt «Mobil energi til utslippsfrie byggeplasser» er nå under utprøving i Skien kommune. I samarbeid med Circle K vil vi se på mulighetene for å skalere stort opp. Målgruppen er nasjonal, men det kan også være aktuelt å satse internasjonalt med batterikonseptet for de to partene.Skagerak Energi og Circle K går sammen: 
  > Pressemelding

- [Lar taket bli energiprodusent](https://www.skageraknytt.no/2022/lar-taket-bli-energiprodusent): Sola skinner på store solcellepanel hos Lett-Tak Systemer AS i Larvik. Med Skagerak Energitjenester på laget kan takpanel-produsenten også bli strømprodusent.
  > ![mann solceller energi](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1345255-1662030038/Skageraknytt/2022/06%20Juni/Lett-tak%20Tommy%20%20Nilsen-1.jpg%20%28content%29.jpg Salgs- og markedssjef Tommy Nilsen i Lett-tak er godt fornøyd med solproduksjonen på næringsbyggets tak i Hegdal, Larvik. Foto: Ellen Esborg)
  > – Vi har et solcelleanlegg som produserer over all forventning, og da er det naturlig for oss å inngå en avtale med Skagerak Energitjenester – slik at vi også blir en leverandør i energimarkedet, sier salgs- og markedssjef Tommy Nilsen hos Lett-Tak Systemer AS.
  > Med skråstilte paneler på en reflekterende takpapp levert av Isola Solar, blir øynene smale og energileveransen større enn først antatt.
  > – Disse panelene har en yield (ytelse) på 1,4 – og det er mildt sagt gode tall. Her i Hegdal er vi omgitt av mange store takflater som kan kles med solecelleløsninger – og hvem vet – kanskje vi på sikt kan bli selvforsynt med energi her. Vi håper solcellene på taket vårt er startskuddet for framtidens Hegdal solpark, sier Tommy Nilsen. Solpark-drømmer
  > Lett-Tak Systemer AS skreddersyr og installerer taksystemer til haller, nærings- og industribygg og til boligprosjekter. Sammen med TGN Energy og Isola Solar lanserer de nå E-Tak: En løsning bestående av takelement, solcellepanel, batteri-enhet og strømstyring.
  > – Dette samarbeidet gir kunden det optimale energitaket på sitt bygg. Samarbeidet sikrer kvalitet, levetid, energifangst og - lagring og forvaltning gjennom hele året, sier Tommy Nilsen.
  > Solenergi er gratis, men det er mer som skal til enn å plassere ut solceller på et tak. Taket må bygges for å møte dagens og fremtidens krav til kvalitet, energiforvaltning og som bruksareal. Med Skagerak Energitjenester med på laget kan Lett-Tak Systemer også sende kraften de produserer ut i strømnettet. Utnytter energien bedre
  > – Vi forvalter energien som andre produserer, og hjelper dem med ulike oppgaver, som at vi tar balanseansvar samt fullstendig styring av batteri og andre fleksible ressurser, sier Stian Nilsen, konstituert daglig leder i Skagerak Energitjenester, et heleid datterselskap av Skagerak Kraft.
  > Han forteller at potensialet for å utnytte energien fra sola er enormt.
  > – Bare på nye industribygg som settes opp i Vestfold og Telemark alene, så ville vi kunnet bygget 13 500 kvadratmeter solcelleanlegg som tilsvarer en produksjon i underkant av 2 nye GWp (installert effekt) i året, sier Stian Nilsen. På landsbasis er tallet ca 70 GWp, og dette er som sagt kun på nybygg.
  > – Ved å forvalte energien bedre sparer man også samfunnet for til dels store nettinvesteringer, sier han.

- [Bygger næringspark med egen energiproduksjon](https://www.skageraknytt.no/2022/bygger-naringspark-med-egen-energiproduksjon): Like inntil trafikken på E18, ved Langangen i Porsgrunn kommune, ligger det som kan bli en av Vestfold og Telemarks største næringsparker. Det kan også bli et grønt næringseventyr med utstrakt bruk av lokalprodusert energi.
  > ![menn anleggsplass](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1345294-1662555256/Skageraknytt/2022/09_September/Grenlandsporten-Terje%20R%C3%B8nning%2C%20Erik%20L%C3%B8nnebakke%20og%20Stian%20Nilsen%20%281%29.jpg%20%28content%29.jpg Daglig leder Terje Rønning og utbyggingsleder Erik Lønnebakke ved Grenlandsporten samarbeider med Skagerak Energitjenester og Stian Nilsen for å bygge fremtidens næringspark, med mest mulig egenprodusert energi.)
  > Grenlandsporten måler hele 930 dekar, og med sol på samtlige tak som bygges i næringsparken kan det produseres mer energi her enn i et vannkraftverk.
  > Regnestykket er enkelt, men tas med et forbehold om at samtlige næringsbygg dekkes av solcellepanel på taket.
  > – Dersom alle tak som bygges i Grenlandsporten dekkes av solceller snakker vi om 300 000 kvadratmeter, sier daglig leder Terje Rønning i Grenlandsporten.
  > Om alle takflatene utnyttes til energiproduksjon kan det gi en årsproduksjon på hele 50 GWh, noe som tilsvarer forbruket til 2500 eneboliger, forteller Stian Nilsen i Skagerak Energitjenester. I tillegg har området terrengareal som er ypperlig til formålet.
  > Produserer sin egen energi
  > Målsettingen til Grenlandsporten er at næringsområdet skal bygges ut med mest mulig egenprodusert fornybar energi. Grønn utvikling som gir gevinst for leietagere og tomtekjøpere.
  > Grenlandsporten har nylig gått sammen med Skagerak Energitjenester, et datterselskap hos kraftprodusenten Skagerak Kraft, for å se på mulighetene for fornybar energi på området.
  > – Ved å se på området under ett og optimalisere produksjon og forbruk på tvers av interessenter oppnår man en mye høyere gevinst enn om hver og en tenker på sitt eget. Dette er avanserte løsninger som Skagerak Energitjenester bygger opp i disse dager og som vil sikre en jevnere belastning på strømnettet og er en kommersielt gunstig løsning for utbyggere, sier konstituert daglig leder Stian Nilsen i Skagerak Energitjenester.
  > Skagerak-konsernet har i lengre tid fokusert på grønne næringsareal og er i kontakt med flere tomteeiere i Vestfold og Telemark.
  > – Det er viktig for oss å legge til rette for en grønn næringspark helt fra starten av. Noen bygg vil være selvforsynt med strøm, andre kan ha store takareal, men lavt forbruk, og kan bidra med strøm til naboen, sier utbyggingsleder Erik Lønnebakke i Grenlandsporten.
  > – Med mest mulig egenprodusert strøm unngår vi å belaste strømnettet og trafoer, og ikke minst kan man spare stort på strømregningen, og faktisk tjene penger på å selge overskuddsstrømmen, sier daglig leder i Grenlandsporten, Terje Rønning.
  > Stian Nilsen i Skagerak Energitjenester forteller at naboer i Grenlandsportens område kan handle kortreist strøm til spotpris, men kan spare på nettleien dersom alle naboene kobles sammen bak en og samme strømmåler, i et slags energisamfunn. Dette er løsninger som ikke er bygget ut i dag, men som Skagerak Energitjenester vil bidra til. Optimaliserer for hver enkelt
  > Denne høsten starter arbeidet med å bygge Statens Vegvesens nye kontrollstasjon.
  > Også en energistasjon, kollektivterminal og bevertning er under oppseiling. Grenlandsporten har også planer om å etablere en dagligvareforretning for Langangens befolkning og veifarende langs E18.
  > Skagerak Energitjenester er tatt med i prosjektet i en tidlig fase, og bidrar med beregninger og tilrettelegging for økt lønnsomhet for egenprodusert strøm, og energioptimalisering av de fremtidige byggene på tomta.
  > – Vi kommer inn allerede i prosjektfasen sammen med utbygger og entreprenør, og tar med oss kontakter og markedskunnskap som gjør at vi kan optimalisere hvert enkelt bygg og hele næringsparken som helhet ut fra hvordan markedet fungerer og hva som er best i hvert enkelt tilfelle, sier Nilsen.
  > Målet for begge parter er å få så mye egenprodusert kraft som mulig.
  > – Det høres kanskje rart ut at en kraftprodusent skal jobbe for et lavest mulig energiforbruk, og høy grad av egenprodusert kraft, men slik er det altså. Vår rolle er å ta del i samfunnsutviklingen, og deler vår kompetanse om krafthandel og markedet med våre kunder. Vi får gjort en enda bedre jobb med energieffektivisering når vi kommer inn tidlig, slik vi gjør hos Grenlandsporten. De tar energiutfordringen på alvor, og rigger seg for framtida, sier Stian Nilsen i Skagerak Energitjenester. Lading og kollektiv
  > Foruten sol på tak vurderer også utbyggerne i Grenlandsporten fjernvarme og bergvarme for hele feltet.
  > – Vi ser at samfunnet går i den retningen, da kan vi ikke bygge med gamle løsninger. Grenlandsporten skal være framoverlent og bygges i takt med det grønne skiftet - fordi markedet krever det - kunder krever det, sier Rønning.
  > Grenlandsporten ligger mellom Larvik og Porsgrunn, og vil bli et sentralt logistikkpunkt for reisende langs E18.
  > – Varetransport, lager og logistikk søker seg ofte til hovedakser for trafikken. Vi er regulert for plasskrevende varer og storhandel, og skal også bygge opp bevertning og veiservice, en truck diesel kollektivterminal, blant annet, sier Rønning.
  > Grenlandsporten får også en kollektivterminal, og vil bygge ladeplass med 30 punkter.

- [Svalbardinnovasjon vil øke vannkraftproduksjonen i Norge](https://www.skageraknytt.no/2022/svalbardinnovasjon-vil-oke-vannkraftproduksjonen-i-norge): (Svalbard, 26. september 2022) Det nye selskapet Where2O har som mål å øke norsk vannkraftproduksjon med opp til en TWh i året. Det tilsvarer årsforbruket til 50 000 husstander. Energi- og klimakrise gjør datainnsamling viktigere enn noen gang, ifølge Skagerak Energi og Telenor Svalbard som står bak selskapet.
  > ![Personer i Svalbard-landskap.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1345569-1664178171/Konsern/Presse/Where2O/Bilde%201_web.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Iskaldt samarbeid: Einar Jenssen, forsknings og innovasjonssjef Telenor Svalbard, Eivind Trondsen, daglig leder Where2O og Beathe Furenes, hydrolog Skagerak Kraft, har samarbeidet om utviklingen av ny teknologi for vannkraftbransjen. Foto: Where2O.)
  > – Det har blitt hevdet at det bare finnes to ekte problemer i verden, for mye vann, eller for lite vann. Where2O vil gjøre det enklere for energibransjen å utnytte vannet i nedslagsfeltet bedre, sier daglig leder Eivind Trondsen i Svalbardselskapet Where2O.
  > Å måle tilsiget av vann til vannmagasinene kombinert med avansert datamodellbruk kan være både dyrt og komplisert. Where2O vil bruke Telenors erfaringer fra bruk av IoT for snømåling på Svalbard til å gjøre målinger i nedslagsfelt og bekkeinntak bedre, enklere og mer tilgjengelig.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1345548-1664178729/Konsern/Presse/Where2O/Svalbard_installasjon.jpg– Med kostnadseffektiv teknologi og kommunikasjonsenheter som er enkle å montere kan man få langt flere målepunkter i elver, bekkeinntak og vann som leder til vannmagasinene. I tillegg gjør vi det mulig å få god informasjon om snøen som ligger i fjellene, og hvor mye vann det er i denne snøen. Kraftselskapene vil vite mer nøyaktig hvor mye energi de har på lager, og når denne energien havner i magasinet, sier Trondsen. **Mindre overvannsproblematikk.**
  > Vannkraftprodusenter har krav om minstevannføring i sine vassdrag. Samtidig forventes vannkraftprodusentene å regulere produksjonen for å unngå flom, og sikre nok kraft. Ved bedre informasjon om vann og snø i nedbørsfeltene, reduseres risikoen for vanntap grunnet overløp i bekkeinntak og magasinene. Da vil mer vann utnyttes til energiproduksjon.
  > – Where2Os pilotprosjekt i ett av Skagerak Energis vassdrag har vist potensiale for økt produksjon på opptil 1,2 prosent fra kraftverk med regulerte magasiner. Dette er store volumer med kraft og vil ha mye å si for produksjonen av fornybar energi i Norge, sier Beathe Furenes, hydrolog i Skagerak Kraft.
  > Med en magasinkapasitet i Norge på 87,3 TWh i et normalår, er potensialet 1 TWh i økt produksjon. Dette tilsvarer produksjonen til ett og et halvt Alta-kraftverk, eller forbruket til 50 000 husstander.
  > – Telenor har lenge forsket på bruken av sensorer og IoT-enheter for å samle data om snøforholdene her på Svalbard, og også forhold på fastlandet. Dette har blant annet blitt brukt i systemer for å varsle snøskred. Det er erfaringer fra denne forskningen som sammen med Skagerak Energi sin kunnskap fra vannkraft som nå benyttes i Where 2O sine systemer for å produsere enda mer grønn energi, sier teknologi- og forskningsleder ved Telenor Svalbard, Einar Jenssen.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1345587-1664178916/Konsern/Presse/Where2O/Einar%20Jenssen%20head%20of%20technology%20and%20innovation%20Telenor%20Svalbard.jpg%20%28optimized_original%29.jpg
  > **Klimakrisen øker behovet for data**
  > Rapporten «Klima i Norge 2100» anslår at mengden nedbør vil øke med 18 prosent fra år 1900 til 2100. Særlig kan regnflommene bli større og komme hyppigere. Samtidig sier Meteorologisk Institutt i sin rapport om tørkesommeren 2018 at risikoen for tørke har doblet seg som konsekvens av klimaendringene. Mer flom og tørke som følge av et mer ustabilt klima øker behovet for å bruke data til å forutsi konsekvensene av været.
  > – På Svalbard har vi lenge opplevd klimakrisen. Etter det tragiske snøskredet i Longyearbyen i 2015 ble det iverksatt flere tiltak. Telenor begynte å utforske bruken av ny teknologi for å kunne predikere snøskred som er en konsekvens av mildere vær. Denne innovasjonen ser vi at nå kan hjelpe flere i møte med endringene som kommer. Datainnsamling og bruk av denne dataen blir viktig for vannkraftindustrien, og også for sikkerheten til befolkningen i flom og skredutsatte områder på fastlandet, sier Jenssen. Fungerer over all forventning
  > Skagerak har det siste året testet utstyret i et pilotprosjekt. Furenes forteller at resultatene er over all forventning.
  > – Enhetene har fungert fra dag en. Dataene begynte å tikke inn umiddelbart etter at utstyret var montert, og løsningen har vist seg å være veldig stabil. Datakommunikasjon og sikkerhet er ivaretatt av Telenor sine systemer, og vi har enkelt kunne tatt dataene i bruk via API-løsning.
  > Kommunikasjonsenhetene kalles for Drip og kommuniserer over NB-IoT og 4G-nettet, og de fungerer bra selv der dekningen ikke er all verden. Furenes tror at løsningen kommer til å bli verdifull for kraftprodusentene.
  > – Det er flere fordeler med løsningen til Where2O. Den er vesentlig enklere å sette opp og få i drift enn dagens løsninger. Det gjør den også rimeligere å installere og drifte. Det betyr igjen at vi har mulighet til å instrumentere opp vassdragene våre på en helt ny måte. Per i dag har Skagerak Energi 75 målestasjoner, men målet nå er at vi i løpet av 2023 skal ha nærmere 250, forteller hun.
  > Drip-enhetene er små og energieffektive. De har et innebygd batteri som Where2O garanterer varer i minst fem år under norske forhold. Ofte vil den kunne ha betydelig lenger levetid.
  > Pressemelding

- [Fra lav vannstand til flom på to døgn](https://www.skageraknytt.no/2022/fra-lav-vannstand-til-flom-pa-to-dogn): Ekstreme værfohold utfordrer Siljanvassdraget. Ved hovedmagasinet Mykle er vannstanden fremdeles lav, mens det ved mindre magasiner flommer vann over damkanten – uten å ha blitt brukt til energiproduksjon.
  > ![menn vannmagasin](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1345693-1664541339/Skageraknytt/2022/09_September/Terje%20Urdal%20og%20Jan%20Olav%20Hagen%20ved%20Vanebu-1.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Terje Urdal og Jan Olav Hagen ved Vanebu i Siljanvassdraget der vannet flommer over. )
  > For kraftprodusenten Skagerak Kraft er situasjonen fortvilet, forteller avdelingsleder for driftsområde Grenland, Jan Olav Hagen. Han har en fartstid på nær 40 år i energibransjen, og forteller om ekstreme forhold de siste dagene.
  > – Dette er de merkeligste forholdene jeg har sett. Vi har gått fra å håndtere lav vannstand i magasinene våre, til nesten flom, alt i løpet av et par dager, sier han.
  > Store nedbørsmengder tidlig denne uka fylte opp noen av de mindre magasinene i vassdraget: Det kom så mye regn at vannet gikk over kanten.
  > – Dette er ikke noe dramatisk, men fortjener en forklaring. Grunnen til at dette vannet ikke brukes i kraftproduksjon er at det er en svært begrenset mengde med kraft vi kan få ut på strømnettet, forteller Hagen. Brann i Siljan
  > Lørdag 17. juli brant det nemlig i nettselskapet Ledes transformatorstasjon Sørtveit i Siljan kommune. Komponenter til slike trafostasjoner er ikke hyllevare, men har en bestillingstid på rundt 18 måneder. Transformatorstasjonen er derfor ute av drift til en midlertidig løsning kommer på plass 21. oktober i år.
  > Ifølge Statnetts direktiv kan de to kraftprodusentene i området, Skagerak Kraft og Løvenskiold-Fossum, sende inntil 4 megaWatt hver ut på strømnettet, inntil en ny midlertidig løsning er på plass om tre uker.
  > – Det er en fortvila situasjon. Ved normaldrift på nettet kunne vi kjørt større produksjon på Kiste, og vi ville produsert kraft ved både Hogstad og Tokleiv, for å utnytte vannet som kommer. Dette er en situasjon som hverken Lede eller Skagerak Kraft ønsker – det er en fortvilet situasjon å se vann gå til spille nå som strømprisene er så høye, sier Hagen.– En fortvilet situasjon:

- [Linn Johnsen (40) blir ny myndighetskontakt](https://www.skageraknytt.no/2022/linn-johnsen-40-blir-ny-myndighetskontakt): Linn Johnsen (40) starter i den nyopprettede stillingen som Fagleder Myndighetskontakt i Skagerak Energi 1. november.
  > ![kvinne bygning](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1345891-1666268244/Skageraknytt/2022/10%20Oktober/Linn%20Johnsen%20%281%29.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Linn Johnsen går fra fylkeskommunen til energibransjen, i ny stilling som Fagleder Myndighetskontakt i Skagerak Energi. Foto: Ellen Esborg)
  > 40-åringen fra Skien har lang fartstid i Olje- og energidepartementet (OED), har jobbet flere år i EU-kommisjonen i Brussel, og kommer til Skagerak Energi fra stillingen som leder for Klima- og energinettverket i Vestfold og Telemark.
  > – Jeg gleder meg veldig, sier Linn Johnsen, om overgangen til Skagerak Energi.
  > – På mange måter vender jeg hjem igjen til energibransjen, og jeg ser fram til å jobbe med så mange høyt kompetente medarbeidere i faget, sier hun.
  > Linn er utdannet siviløkonom og har en bachelorgrad i psykologi. Hun har jobbet med budsjettprosesser for NVE og Gassnova inn mot statsbudsjettet, og har blant annet jobbet for å fremme norsk leverandørindustri. De siste årene i OED jobbet hun også med utslipp på norsk sokkel, og i den forbindelse pris på CO2 i skattesammenheng.  – En stor ressurs
  > Som Fagleder Myndighetskontakt skal hun være en rådgiver for hele organisasjonen innenfor rammevilkårsarbeid knyttet til et bredt fagfelt innen energi, klima og miljø.
  > – Slik Skagerak Energi og energisektoren utvikler seg er det muligheter til å jobbe bredt. Skagerak-selskapene utvikler muligheter som er viktig for fornybar energi, energiløsninger, sirkulære løsninger, og er en foregangsfigur på flere områder. For meg er det er den mest interessante stillingen i vår region, og Skagerak det mest interessante selskapet som har hovedkontor her, sier Linn Johnsen.
  > Linn Johnsen får det operative ansvaret for arbeidet med myndighetskontakt i konsernet, og skal samarbeide tett med relevante ressurser fra datterselskaper og forretningsområder.
  > – Linn vil bli en stor ressurs for oss i Skagerak Energi, og hun får også ansvar for et veldig viktig område. Som et konsern innen fornybar energi er vi en hoffleverandør til det grønne skiftet. Det betyr at vi både må forstå og ha kontakt med de som setter våre rammebetingelser, være en god sparringpartner for beslutningstakere - være synlige og tydelige på hvem vi er, og hva vi leverer og hva som trengs for at vi skal levere også fremover. Vi gleder oss til å få en ressurs som Linn med på laget, sier konserndirektør for Kommunikasjon og Myndighetskontakt Kristian Norheim i Skagerak Energi.
  > Linn Johnsen begynner i stillingen 1. november, og får fire kollegaer i Seksjon for kommunikasjon og myndighetskontakt.
  > – Vi fikk mange sterke søknader til stillingen og mange ga solide inntrykk i prosessen. Sånn sett er vi veldig fornøyde med å være attraktive for de rette folka. Når det er sagt så skilte Linn seg ut fra de andre, og jeg er ikke i tvil om at vi har ansatt riktig person til stillingen, sier Kristian Norheim i Skagerak Energi.Fra Klima- og energinettverk til Skagerak Energi

- [Nytt vannkraftverk i Kragerø](https://www.skageraknytt.no/2022/nytt-vannkraftverk-i-kragero): I Kragerøvassdraget har Dalsfos kraftverk produsert kraft i nesten 115 år, men det gamle kraftverket er nå stengt og fredet. Nå har Skagerak Kraft åpnet Nye Dalsfoss kraftverk, med 20 prosent økt kapasitet, for fortsatt kraftproduksjon i vassdraget.
  > ![Mann klipper snor](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1346055-1667921262/Skageraknytt/2022/11%20November/221108%20Aasland%20klipper%20snor.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Olje- og energiminister Terje Aasland klipper snora og erklærer Nye Dalsfoss kraftverk for åpnet. Prosjektleder Erik Strøm Juliussen i bakgrunnen.)
  > Nye Dalsfoss kraftverk sto klar til prøvedrift i januar 2022, nøyaktig to år etter byggestart. Lite vann i vassdraget har imidlertid forsinket den offisielle åpningen, og det har ikke blitt produsert kraft i Kragerøvassdraget i perioden fra mai til oktober. En regnfull formiddag i november fikk endelig olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) klippe snora for å markere den offisielle åpningen av kraftstasjonen.
  > – Dette er et viktig bidrag av fornybar energi som vi trenger i tiden framover, og på mange måter er dette en drømmedag! Det er helt strålende å være her i vassdraget, som ser både fram i tid, og som har historien med gamle Dalsfos kraftverk, der det er blitt produsert kraft i over 100 år, sier olje- og energiminister Terje Aasland.
  > Han benyttet anledningen til å gratulere alle involverte parter med åpningen av kraftverket.
  > – Skagerak Energi, leverandørene, utbyggerne og innbyggerne – til alle som har vært involvert: Gratulerer så mye med dagen! Det er en stor ære og en stor glede for meg å erklære Nye Dalsfoss kraftverk for åpnet.
  > Ordfører Grunde Wegar Knudsen (Sp) i Kragerø fikk æren av å trykke på knappene for å starte selve kraftverket.
  > – Dersom vi skal møte framtiden og sørge for et mer stabilt klima må vi ha mer grønn energi, og det produseres det mye av her i Kragerøvassdraget, sier Knudsen.
  > Nye Dalsfoss kraftverk tar over kraftproduksjonen fra gamle Dalsfoss kraftverk, som ligger på den andre siden av vassdraget. Det gamle kraftverket ble takket av i vinter, etter nær 115 år i drift https://www.skageraknytt.no/2021/etter-nesten-115-ar-er-det-slutt-for-dette-kraftverket-article3817-2731.html. Øker produksjonen
  > Skagerak Kraft søkte om konsesjon til å bygge nytt kraftverk i Kragerøvassdraget allerede i 2014.
  > – I 2019 var alle tillatelser gitt, og byggingen startet i januar 2020, forteller prosjektleder Erik Strøm Juliussen.
  > Nye Dalsfoss kraftverk har en prislapp på 140 millioner kroner. Kraftstasjonen får en årlig produksjon på 38,5 GWh, en økning på 20 prosent fra det gamle kraftverket. Det nye bygget er et topp moderne kraftverk, og måler totalt 26 meter fra byggegrop til møne. Andritz Hydro er elektromekanisk hovedleverandør, mens Skanska Norge er hovedentreprenør.
  > Mer om kraftverket finner du på Skagerak Krafts nettsider https://www.skagerakkraft.no/dalsfos/. Ål på vandring
  > Kragerøvassdraget har en forekomst av ål som vandrer opp og ned vassdraget. Ålen er en kritisk truet art, og Skagerak Kraft har bidratt til forskning på fiskens vandring, og bygget en helt ny type innretning som skal sikre opp- og nedvandring for ålen forbi kraftverket, fra Sargassohavet til Toke og tilbake igjen. Den voksne ålen fanges ved inntaket, og fraktes ned til sjøen der den settes ut i havet, før den fortsetter ferden til Sargassohavet.

- [Åpnet nytt kraftverk i Valdres](https://www.skageraknytt.no/2022/apnet-nytt-kraftverk-i-valdres): Fredag den 2. desember ble Ala kraftverk i Valdres offisielt åpnet. Det var grunneier Kjell Hagerup som klipte snoren og trykte på knappen da småkraftverket ble startet opp.
  > ![Mann klipper snor](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1346445-1671103904/Skageraknytt/2022/12%20Desember/%C3%85pning%20av%20Ala/221202%20%C3%85pning%20Ala%20-%20Kjell%20Hagerup%20klipper%20snoren_1.1.1_web.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Kjell Hagerup stod for den offisielle åpningen av Ala kraftverk, mens sonserndirektør Geir Kulås (t.v.) og konsernsjef Jens Bjørn Staff holdt snoren. Foto: Kjell Løyland.)
  > Ala kraftverk er det tredje kraftverket Skagerak Kraft setter i drift i løpet av et drøyt år. Oppstarten ble litt forsinket da det ikke var nok vann til å sette kraftverket i prøvedrift da det sto klart i august, men etter en våt høst snurrer nå turbinen som forutsatt.
  > Det er Skagerak Kraft som har bygd og eier kraftverket. Grunneier Kjell Hagerup har vært én ivrig forkjemper for prosjektet.. Sammen med kona Anbjør Thune Hagerup overtok han gården og det gamle gjestgiveriet Øylo på midten av 90-tallet.
  > Da vi overtok oppdaget vi at det var fall som vi kunne være med å utnytte til kraftverk, fortalte han under åpningen. Da begynte vi å jobbe med det og jeg har vært på utallige møter og seminarer i årene siden vi overtok, minnet han tilbake under åpningen.
  > Skagerak Kraft satt på størstedelen av fallrettighetene i Ala, men Hagerup-familien satt også på rettigheter som nå er leid ut til Skagerak.
  > Kraftverket ligger rett ved europavei 16 i Vang kommune. Størstedelen av vannveien på 1200 meter er boret inn i fjellet og opp til inntaket som ligger 345 høydemeter lenger opp. Det får en årlig middelproduksjon på 17,4 GWh, tilsvarende forbruket til cirka 870 husstander.
  > Ala er det siste av tre kraftverk som Skagerak kraft har bygd de siste årene. Gjuvåa i Tuddal ble satt i drift for et drøyt år siden, det samme ble nye Dalsfoss kraftverk. Til sammen gir de tre kraftverkene drøyt 40 GWh ny fornybar kraftproduksjon.
  > 8. november og 2. desember åpnet Skagerak Kraft henholdsvis Dalsfoss kraftverk i Kragerø og Ala kraftverk i Vang i Valdres.
  > Kjell Løyland

- [Gull til Skagerak Energis årsrapport](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/gull-til-skagerak-energis-arsrapport): Skagerak Energis årsrapport tok gull i Farmandsprisen, i klassen "Beste ide og design".
  > ![Årsrapport Skagerak Energi](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1346526-1671536131/Konsern/Filer/%C3%85rsapporter/superkraft-2-2.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Skagerak Energis Årsrapport for 2021 har fått navnet Superkraft - som spiller på kraften medarbeiderne i selskapet besitter, i kombinasjon med den elektriske superkraften som konsernets selskap produserer, lagrer, distribuerer og forsker på. )
  > Skagerak Energis årsrapport for 2021 har fått navnet "Superkraft". Rapporten tok gull i klassen for "Beste ide og design" for første gang, under årets utdeling av Farmandprisen.
  > Prisen er Norges mest prestisjetunge årsrapportpris, med røtter tilbake til 1955.
  > – Dette er selsvsagt en stor anerkjennelse for oss, og vi er både glade og stolte over prisen for "Beste ide og design". Man skal ikke behøve å være kraftekspert eller økonom for å forstå vår årsrapport, og et godt design betyr mye for å gjøre innholdet tilgjengelig og forståelig, sier konserndirektør for kommunikasjon og myndighetskontakt Kristian Norheim i Skagerak Energi.
  > Det blir normalt nominert fem deltakere i de ulike klassene hvorav de tre beste blir premiert. Skagerak Energi tok sølv i samme klasse i fjor, og stakk av med gullet i år. I år deler Skageark Energi pallen med Sporveien som tok sølv, mens DNV tok bronsjemedaljen. Skagerak Energi ble også nominert til Beste årsrapport i klassen "Ikke børs" for 2021-rapporten, men nådde ikke helt opp på pallen.
  > Resultater Farmandprisen (beste årsrapport) 2022
  > |**Plassering ** 	|**Børs ** 	|**Ikke-børs** 	|**Offentlig** 	|**Beste ide & design** |
  > |Nr. 1 og gull 	|MOWI 	|Eiendomsspar 	|Sporveien 	|Skagerak Energi |
  > |Nr. 2 og sølv 	|AF Gruppen 	|Kommunalbanken 	|NBIM (Oljefondet) 	|Sporveien |
  > |Nr. 3 og bronse 	|Sparebank 1 Østlandet 	|DNV 	|Norges Bank 	|DNV |
  > |Nominert 	|Odfjell 	|Skagerak Energi 	|Digdir 	|Eiendomsspar |
  > |Nominert 	|Elkem 	|Jotun 	|FFI 	|Deep Ocean |
  > – I Ide & design-konkurransen holder de fleste deltakere et meget godt nivå hva gjelder design-uttrykket og den håndverksmessige utførelsen. Som i tidligere år er det derimot mer krevende å komme opp med en god – og gjerne unik – ide som gjerne kan oppleves som en «rød tråd» gjennom hele rapporten, skriver juryen i Farmandprisen.
  > – Summen av det våre medarbeidere leverer og den fornybare energien vi leverer er vår Superkraft. Det er ideen bak årsrapporten, og er et kraftfult budskap, sier Norheim.
  > Skagerak Energi legger ned mye arbeid i årsrapporten, og anser den som et viktig verktøy for å gi eierne et bedre bilde av virksomheten. Energikonsernet er eid av Statkraft (67 prosent), samt kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble.
  > – I samspill med våre gode samarbeidspartnere i Mission og Metro Branding har vi laget en årsrapport vi er veldig fornøyd med. Vi ønsker at rapporten skal bli lest og brukt, sier kommunikasjonsdirektøren.
  > Prosjektleder for årsrapporten er kommunikasjonsrådgiver Kjell Løyland i Skagerak Energi. Arbeidet med årets rapport er godt i gang - men fram til den er klar - ta gjerne en titt på årsrapporten for 2021 https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1343269-1655975755/Konsern/Filer/%C3%85rsapporter/SkageraKEnergi_%C3%85rsrapport2021.pdf.

- [Greenstat og Skagerak Kraft vil bygge solpark i Vestfold](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/greenstat-og-skagerak-kraft-vil-bygge-solpark-i-vestfold): En nedlagt industritomt i Hvarnes i Larvik kan bli solpark. Allerede neste år kan 9300 bakkemonterte solcellepaneler produsere strøm nok til 325 boliger.
  > ![Kvinne og to menn snakker utendørs i landlige omgivelser.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1346020-1667380552/Konsern/Presse/Engene%20Solar/221006%20Kristil%20Ha%CC%8Aland%20Helgerud%2C%20Sveinung%20Isaksen%20og%20Sebastian%20Farmen%20pa%CC%8A%20tomten%20til%20Engene%20Solar_web.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Kristil Håland Helgerud fra Skagerak Kraft sammen med Sebastian Farmen (t.h.) og Sveinung Isaksen fra Greenstat på tomten i Hvarnes der de to aktørene ønsker å bygge solpark. Foto: Kjell Løyland.)
  > Samfunnet trenger mer fornybar energi. Greenstat går nå sammen med Skagerak Kraft for å utvikle en solcellepark i Lågendalen i Vestfold. Solcelleparken er første skritt i retning av det som kan bli en større satsning på solkraft for de to fornybarselskapene.
  > Gjennom det felles selskapet Engene Solar planlegger de å bygge det første pilotanlegget i Hvarnes i Larvik kommune. Solparken har en makskapasitet på 6,1 mega watt peak (MWp). Parken vil produsere opp mot 6,5 GWh årlig, noe som vil dekke årsforbruket til om lag 325 norske husstander.
  > - Samarbeidet med Skagerak Kraft er noe vi ser fram til. Veksten i solcellebransjen i Norge vil være betydelig de neste årene og det vil derfor være viktig å ha gode samarbeidspartnere for utbygging av solcelleparker. Som en del av solsatsningen til Greenstat har vi allerede sikret oss flere tomter i Norge for utbygging av slike prosjekter, sier Sebastian Farmen, daglig leder i Greenstat Energy Installation. 9300 paneler på bakken
  > Konsesjonssøknaden er sendt til NVE. Partene avventer behandlingen, men ser for seg en rask prosess dersom planene blir godkjent.
  > Tomten klargjøres nå for bygging. Avhengig av tiden for konsesjonsbehandling i NVE kan solparken kobles til nettet og produsere fornybar energi allerede neste høst, sier Sebastian Farmen.
  > Området er en tidligere sagbrukstomt som har ligget ubrukt i 20 år. Parken vil ikke legge beslag på naturområder som kan anvendes til andre formål som landbruk eller friluftsliv. Den er nærmere 50 mål og vil kunne gi plass til 9300 bakkemonterte solcellepaneler.
  > Engene Solar er partenes første samarbeid. Greenstat har til nå levert solcelleanlegg til både privat- og bedriftsmarkedet. Med byggingen av solcelleparken er de i gang med å utvikle sin egen portefølje av kraftproduksjon i Norge. Mer fornybar kraft
  > Skagerak har erfaring fra et testanlegg med solceller og batteri på Skagerak Arena og har en eierandel i Isola Solar som satser på solenergi på større tak. Ikke minst har også kompetansemiljøet i Skagerak Energitjenester levert tjenester inn til dette segmentet over lengre tid.
  > - Samfunnet trenger mer fornybar kraft, og sol vil være en viktig del av den fremtidige energimiksen. Vi tror på potensialet i solproduksjon, samtidig som økt lokalproduksjon av kraft gir en bedre utnyttelse av strømnettet, sier Kristil Håland Helgerud, leder for strategiutvikling i Skagerak Kraft.
  > Greenstat og Skagerak Kraft går hver inn med en eierandel på 48,25 prosent i Engene Solar, og vil bidra med energi- og kraftmarkedskompetanse i det nye selskapet. Tidligere grunneier går inn med 3,5 prosent.
  > En del av Greenstats mål er å bedre energibalansen i Norge og tilføre større mengder med fornybar energi fra både vindkraft, solkraft og produksjon av grønt hydrogen. Skagerak Kraft har produsert og levert ren fornybar kraft i over 100 år, og bruker sin kompetanse til økt produksjon av fornybar energi og bedre utnyttelse av energiressursene.https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/
  > Pressemelding

- [Unormalt høye priser gir unormalt høye inntekter](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/unormalt-hoye-priser-gir-unormalt-hoye-inntekter): Energikrisen preger et helt kontinent og det er tøffe tider for mange nå. Strømprisene har gått i taket for folk og næringsliv. Årsaken er sammensatt, men en serie med uforutsette hendelser gir en såkalt perfekt storm og en situasjon heller ikke kraftbransjen gleder seg over til tross for at de høye prisene som en konsekvens gir høye inntekter.
  > ![Blåse på strand](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1344017-1653897371/Skageraknytt/2022/05%20Mai/220525%20Mykle%20%281%29_web.jpg%20%28content%29.jpg En sommer med lav fyllingsgrad i sørnorske magasiner har vært sterkt medvirkende til høye kraftpriser. Foto: Ellen Esborg.)
  > De svært høye kraftprisene gjør at Skagerak Energi nær dobler sitt halvårsresultat sammenlignet med fjoråret. Samtidig har konsernet i perioden hatt en svært lav kraftproduksjon, grunnet veldig lite nedbør og tilsig av vann. Resultatet etter skatt for første halvår 2022 ble 1,4 milliarder kroner. Konsernet avsatte i samme periode 1,6 milliarder kroner i skatter som vil bli betalt til det offentlige.
  > Brutto driftsinntekter i Skagerak-konsernet ble første halvår i år 4317 millioner kroner mot 2540 millioner kroner samme periode i 2021. En gjennomsnittlig kraftpris på 163,0 øre/kWh, mot 48,0 øre/kWh i samme periode i fjor, gjør at inntektene økte selv om produksjonen ble redusert med 37 prosent. Vil ha ny produksjon inn i kraftsystemet
  > - Resultatet er preget av de svært urolige tidene i de internasjonale energimarkedene og av en vedvarende lang periode med tørt vær i det sørlige Norge. Selv om resultatet isolert sett er bra for Skagerak, er den ekstraordinære situasjonen vi står oppe iblant annet et uttrykk for en ubalanse i energimarkedet som ikke er bærekraftig over tid. Med den pågående elektrifiseringen av samfunnet viser situasjonen behovet for å få inn ny produksjon og ny overføringskapasitet i det norske kraftsystemet, sier konsernsjef Jens Bjørn Staff.
  > Resultat etter skatt (EBIT) var første halvår 1388 millioner kroner, mot 720 millioner kroner i fjor. Skattekostnaden økte til 1645 millioner kroner, mot 751 millioner kroner i 2021. Må ha løsninger for dem som sliter
  > - Skagerak Energi er offentlig eid av Statkraft og kommunene i Grenland. Slik sett går verdiene som skapes tilbake til storsamfunnet, men det er en beskjeden trøst for de bedriftene og privatpersonene som sliter med å betale høye strømregninger. Eventuelle gjennomføring av de endringer som diskuteres av et etablert marked som dette, kan skape uhåndterlige uforutsette konsekvenser. Situasjonen er helt ekstraordinær, og det krever ekstraordinære løsninger. Derfor er det viktig å finne gode løsninger raskt for å hjelpe dem som sliter gjennom den kritiske perioden vi er inne i. I tillegg må eventuelle endringer i kraftsystemet vårt som nå utredes gjøres med klokskap og i et langsiktig perspektiv, sier Staff.
  > Skagerak Kraft AS, som eier og drifter kraftstasjonene, hadde et driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) på 3355 millioner kroner mot 1455 millioner kroner i fjor.
  > Skagerak Varme AS produserer og distribuerer fjernvarme og kan vise til høyere omsetning til tross for lavere omsatt energivolum. Prisene på fjernvarme følger kraftprisene, men siden mange kunder har avtaler om en minimums- og maksimumspris gir det ikke full utslag i omsetningen.
  > Gjennomsnittlig brenselspris økte også mer enn gjennomsnittlig fjernvarmepris. Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) var dermed 12 millioner kroner første halvår mot 24 millioner kroner samme periode i fjor.
  > Nettvirksomheten, som er organisert i selskapet Lede AS, hadde lavere inntekter første halvår enn samme periode i 2021 på grunn av lavere omsatt volum og høyere kostnader i overliggende nett. Selskapets driftskostnader har økt, hovedsakelig på grunn av planendring av pensjon. Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) endte på -31 millioner kroner første halvår mot 320 millioner kroner samme periode i fjor. Økte investeringer
  > Konsernet øker investeringene, særlig innenfor nettvirksomheten. Innenfor ny forretningsvirksomhet er det investert ytterligere i produksjon av bygningsintegrerte solcelleløsninger ved at eierandelen i Isola Solar har økt fra 10 til 24 prosent. Skagerak Energi har også inngått en intensjonsavtale med Circle K om å videreutvikle og kommersialisere mobil energi til utslippsfrie byggeplasser.
  > - Vi fortsetter arbeidet med å utvikle- og investere i løsninger som skal gjøre samfunnet- og våre kunder i stand til å lykkes med elektrifisering og de-karbonisering, sier Staff.
  > Les halvårsrapporten her. https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1345283-1662448408/Konsern/Filer/Halv%C3%A5rsrapporter/4886_Skagerak%20halva%CC%8Arsrapport%202022.pdfhttps://www.skageraknytt.no/getfile.php/1345283-1662448408/Konsern/Filer/Halv%C3%A5rsrapporter/4886_Skagerak%20halva%CC%8Arsrapport%202022.pdf
  > Pressemelding

- [Solide aktører i biogass-verdikjeden slår seg sammen for å vurdere biogass- og gjødselfabrikk på Jæren](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/solide-aktorer-i-biogass-verdikjeden-slar-seg-sammen-for-a-vurdere-biogass-og-gjodselfabrikk-pa-jaren): De største landbrukssamvirkene og noen av de største energi- og gjenvinningselskapene i Norge, har nå inngått en intensjonsavtale om å vurdere å bygge et biogassanlegg på Grødaland i Hå kommune, Rogaland. Anlegget kan gi en klimagevinst i størrelsesorden 65 000 tonn CO2-ekvivalenter.
  > ![Seks personer foran driftsbygning](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1344110-1654172045/Konsern/Presse/Biogass%20p%C3%A5%20J%C3%A6ren/Ingrid%20Nordb%C3%B8%2C%20Per%20Harald%20Vab%C3%B8%2C%20Eimund%20Nygaard%2C%20Kjell%20Rakkenes%2C%20Frode%20Halvorsen%2C%20Bj%C3%B8rn%20Malm.%20Foto%20Birgit%20Rodvelt%2C%20IVAR_1_web.jpg%20%28content%29.jpg Konsernsjef Ingrid Nordbø (IVAR), administrerende direktør Per Harald Vabø (Felleskjøpet Rogaland Agder), konsernsjef Eimund Nygaard (Lyse), konserndirektør Kjell Rakkenes (Nortura), administrerende direktør Frode Halvorsen (Air Liquide Skagerak), leder samfunnsansvar Bjørn Malm (TINE). Foto Birgit Rodvelt, IVAR.)
  > Air Liquide Skagerak, Lyse, IVAR, TINE, Nortura og Felleskjøpet Rogaland Agder, står bak det nystiftede selskapet Bio Jæren AS, som ønsker å sette ytterligere kraft bak det grønne skiftet ved å bruke gjødsel og organisk avfall til bærekraftig produksjon av biogass og biogjødsel. Dette vil redusere utslippet av metan, lystgass og CO2 fra gjødselhåndteringen ved gårder i Rogaland – og erstatte mineralgjødsel med biogjødsel fra biogassproduksjonen. Et biogassanlegg vil også kunne bidra til å redusere forurensing av vassdrag, men ikke minst ta vare på det overskuddet av fosfor landbruket på Jæren har i dag - og ved behov omfordele det til andre deler av Norge. Hele 650 000 tonn husdyrgjødsel samt slakteri- og annet avfall vil kunne gå inn i produksjonen – og reststoffene av produksjonen, skal bli til næringsrik biogjødsel. Klimabesparelse på 65 000 tonn CO2-ekvivalenter
  > Målet er en produksjon på 130 -140 GWh, som tilsvarer mellom 13 og 14 millioner liter diesel i året. Ikke bare vil biogassen erstatte fossilt drivstoff, men håndteringen av husdyrgjødselen hos bonden - og biogjødsel som erstatning for mineralgjødsel, vil gi en betydelig klima- og miljøgevinst, cirka 65 000 tonn CO2-ekvivalenter per år; eller for å bruke et annet bilde: Klimagassbesparelsen fra et biogassanlegg på Jæren, vil tilsvare utslipp fra cirka 50 000 personbiler per år.
  > Bruk av husdyrgjødsel til produksjon av biogass har en dobbel miljøeffekt. For det første bidra det til reduserte utslipp av metan, lystgass og CO2 fra gjødsel-håndteringen på gården. For det andre reduseres CO2-utslippene betydelig ved å erstatte diesel innen transport med flytende biogass. Vil ha et taktskifte innenfor sirkulærøkonomi
  > I en felles uttalelse sier administrerende direktør i Air Liquid Skagerak, Frode Halvorsen, konsernsjef i Lyse, Eimund Nygaard, konsernsjef i IVAR, Ingrid Nordbø, konsernsjef i TINE, Gunnar Hovland, konsernsjef i Nortura, Anne Marit Panengstuen og administrerende direktør i Felleskjøpet Rogaland Agder, Per Harald Vabø:
  > -Vi tar dette industrielle initiativet, fordi vi mener Norge trenger et taktskiftet innenfor sirkulærøkonomi, samtidig som et biogassanlegg vil styrke det samlede bærekraftregnskapet til matproduksjonen i regionen. Ressursgrunnlaget og transportavstandene på Jæren ligger til rette for at vi kan bygge det største biogassanlegget av sitt slag her i Norge – i naboskap med det allerede eksisterende anlegget til IVAR. Våre virksomheter representerer samlet sett en unik kompetanse som vi kan bruke for å utvikle en effektiv verdikjede fra gård, slakterier og husholdninger - til biogasstank og tilbake til bonden. Vi snakker her om sirkulærøkonomi i praksis.
  > Forutsatt investeringsstøtte fra Enova, kan biogassanlegget stå ferdig i 2025.
  > Pressemelding

- [Rekordhøye kraftpriser gir historisk godt Skagerak-resultat](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/rekordhoye-kraftpriser-gir-historisk-godt-skagerak-resultat): De høye kraftprisene er sterkt medvirkende til at Skagerak Energi i 2021 fikk et resultat etter skatt på 1,89 milliarder kroner. Økt utbytteandel gjør at eierne får 934 millioner kroner i utbytte. Samtidig får konsernet sterkere finansielle krefter og kan forfølge den strategiske satsningen på en forsterket grønn infrastruktur, utvikling av konsernet og flere grønne arbeidsplasser i regionen.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1327768-1586863871/Konsern/Ansatte/Pressebilder%20Jens%20Bj%C3%B8rn%20Staff/JensBj%C3%B8rnStaff_portrettfoto_web.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Etter de laveste kraftprisene på 20 år i 2020, ble prisene i 2021 de høyeste noensinne. Med en gjennomsnittlig kraftpris for året på 76,2 øre/kWh ble det ny rekord. Det gjenspeiler seg også i Skagerak-konsernets netto driftsinntekter som endte på 6,1 milliarder kroner, mot 2,0 milliarder kroner året før.
  > - Med sin høye vannkraftandel er det norske kraftsystemet utsatt i år med lite nedbør. I 2021 kom det mindre vann enn normalt i Sør-Norge, men de unormalt høye prisene er særlig et resultat av en global etterspørselskrise etter gass utover høsten kombinert med høye CO2-priser, sier konsernsjef i Skagerak Energi, Jens Bjørn Staff.
  > Årsresultatet etter skatt ble 1886 millioner kroner. Det var betydelig opp fra 2020, hvor resultatet endte på 534 millioner kroner innregnet gevinst ved salg av Fjordkraft-aksjer som utgjorde 289 millioner kroner.
  > Det gode resultatet gjør at eierne vil få et vesentlig høyere utbytte enn i 2021. Konsernstyret vil foreslå for generalforsamlingen at 50 prosent av utbyttegrunnlaget skal betales til eierne. Det blir 934 millioner kroner, over ti ganger så mye som de 80 millionene som ble utbetalt i 2021.
  > Skattekostnaden økte fra 78 millioner kroner i 2020 til 2382 millioner kroner i 2021. I tillegg kommer lokal eiendomsskatt til kommuner hvor Skagerak-konsernet har anlegg. Store investeringer i kjerne og grønn infrastruktur
  > Investeringene holder seg på et fortsatt høyt nivå. Skagerak Kraft investerte for 332 millioner kroner, blant annet med bygging av tre vannkraftverk i kommunene Kragerø, Hjartdal og Vang.
  > Lede, som skiftet navn fra Skagerak Nett den 1. februar, investerte 635 millioner kroner i 2021. Den største enkeltinvesteringen var på 64 millioner kroner og var knyttet til ny kabelforbindelse og arbeid med et nytt koblingsanlegg ved Roligheten transformatorstasjon på Herøya.
  > Skagerak Varme nådde en milepæl i 2021, da de etter år med store investeringer for første gang kunne presentere et positivt årsresultat. I 2021 kjøpte selskapet AT Skogs og Løvenskiold-Fossums eierandeler i Skien Fjernvarme og eier dermed hele virksomheten. En katalysator for grønn utvikling
  > Det gode resultatet styrker Skagerak-konsernets mulighet til å ta en aktiv rolle i det viktige arbeidet med å elektrifisere og de-karbonisere samfunnet, samtidig som det skapes nye grønne arbeidsplasser.
  > - Vår ledestjerne er å være «På lag med en grønn framtid». Denne ledestjernen forplikter. Sterke finansielle muskler i kombinasjon med den kompetansen våre ansatte besitter gjør oss godt rustet til å innfri denne forpliktelsen. I løpet av året har vi gjort en rekke forretningsinitiativ for å utvikle nye grønne og bærekraftige løsninger, samtidig som vi har forsterket kjernevirksomheten innen kraft, nett og varme. Samarbeid er et viktig stikkord i dette arbeidet og sammen med partnere utvikler vi blant annet mobile ladeplattformer, solkraftløsninger og en plattform for samordning og utnytting av lokale energiressurser som solceller og elbiler.
  > - Vår ambisjon er å være en katalysator for grønn utvikling, sier Staff. Et år preget av pandemien
  > Gjennom store deler av året har mange medarbeidere vært på hjemmekontor, mens de i operativ tjeneste har levd med omfattende smittevernstiltak. Den årlige medarbeiderundersøkelsen viser likevel framgang på sentrale områder, som for eksempel arbeidsglede.
  > Skagerak-konsernet skal ha en åpen og proaktiv HMS-kultur og et helsefremmende arbeidsmiljø, hvor helse, miljø og sikkerhet skal ivaretas så tydelig at det preger all virksomhet i konsernet.
  > I 2021 var sykefraværet 2,9 %, mot 3,1 % foregående år.
  > Pressemelding


### [2021](https://www.skageraknytt.no/2021/)

- [Disse er nominert til gjev pris](https://www.skageraknytt.no/2021/disse-er-nominert-til-gjev-pris): «Årets kraftkvinne» kåres 8. februar, og Skagerak er representert med hele tre nominasjoner på lista.
  > ![kvinner](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1335002-1610530583/Skageraknytt/2021/Kraftkvinne-kollage_skageraknytt.jpg%20%28content%29.jpg Ingunn Granstrøm, Ellen Strøm Juliussen og Sandra Grave Breiland er blant de nominerte til Årets Kraftkvinne 2020)
  > Fagansvarlig Ingunn Granstrøm og sivilingeniør Sandra Grave Breiland fra Skagerak Kraft og Ellen Strøm Juliussen, seksjonssjef for utvikling og plan i Skagerak Nett, er alle nominert til «Årets Kraftkvinne 2020». Prisen deles ut av Kraftkvinnene, et nettverk for kvinner i fornybarbransjen, for aller første gang i år.
  > Bransjemagasinet EnerWe har hele lista over alle de nominerte https://enerwe.no/kraftkvinnene-arets-kraftkvinne/56-kvinner-nominert-til-arets-kraftkvinne-2020/393287. 56 nominerte
  > I følge EnerWe er det Olje- og energiminister Tina Bru som deler ut prisen 8. februar. Innen den tid skal juryen sile ned de 56 nominerte til én – og prisen skal deles ut til en kvinne som har utmerket seg på flere områder i løpet av et år. Noen av kraftkvinnene er nominert flere ganger.
  > – Vi er helt overveldet over å ha fått inn så mye som 76 nominasjoner på 56 kraftkvinner over hele Norge. De nominerte kommer fra kraftselskap, nettselskap, konsulent/leverandørbransjen og Verdensbanken, sier styreleder Line Drange Ruud i Kraftkvinnene til EnerWE. Nettverk
  > Den som til slutt blir kåret til årets «Årets kraftkvinne 2020» må ha høy faglig kompetanse, være god på å dele kunnskap, bidra til lønnsom virksomhet – og vise at fornybarnæringen er en bransje for kvinner, blant annet.
  > – Alle de nominerte er kontaktet og gratulert med nominasjonen. Det har kommet enormt mange gode tilbakemeldinger etter denne runden, og det var bare én av de nominerte som ikke ønsket å bli vurdert av juryen. Vi i Kraftkvinnene respekterer at det ikke er alle som ønsker å motta en pris spesielt rettet mot kvinner. Vi har valgt å ikke problematisere dette noe videre. Kraftkvinnene ønsker at prisen årets Kraftkvinne skal bygge opp under formålet med nettverket. Når vi klarer å løfte og synliggjøre kvinnelige rollemodeller i bransjen vil vi bli en mer attraktiv bransje for både kvinner og menn i fremtiden, sier Ruud til EnerWe.
  > Bransjenettstedet forteller at Kraftkvinnene startet opp i 2019 og teller i dag rundt 600 medlemmer fra fornybarnæringen.Vil løfte fram rollemodeller:

- [Satser nytt på Skagerak Arena](https://www.skageraknytt.no/2021/satser-nytt-pa-skagerak-arena): Når Skagerak Energi satser på kvinnefotballen i Odd er det med et samarbeid som går inn i historiebøkene.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1335158-1611154656/Skageraknytt/2021/01_Januar/skagerak%20arena.jpg%20%28content%29.jpg Blir hovedsponsor: Banksjef Per Halvorsen i Sparebank1 Telemark, Einar Håndlykken, direktør i Odds ballklubb, konsernsjef Jens Bjørn Staff i Skagerak Energi og styreleder Karianne Resare i Odds Ballklubb Kvinner. )
  > Odds Ballklubb Kvinner skal samle talenter fra hele distriktet til en felles satsning på kvinnefotball. Skagerak Energi er med på laget som èn av to hovedsponsorer.
  > Den nystartede klubben overtar Fossums plass i serien og starter sesongen i andre divisjon, men Odds Ballklubb Kvinner satser på å ta en sterk posisjon i kvinnefotballen.
  > – Jentefotballen skal få gode kår i Odds Ballklubb Kvinner, forteller styreleder Karianne Resare i klubben. – Et flaggskip
  > Skagerak Energi og Sparebank1 Telemark deler rollen som hovedsponsor for den ferske klubben.
  > Under den aller første pressekonferansen i klubbens historie ble lagets drakter presentert. Skagerak-logoen pryder brystet på den hvite og sorte trøya, mens laget får Sparebank1 Telemark i ryggen.
  > – Vi er stolte over å kunne presentere Sparebank 1 Telemark og Skagerak Energi, som er solide og flotte selskaper. Avtalen betyr mye for at vi kan gi et godt tilbud og utvikle klubben til å bli det flaggskipet vi ønsker. Vi har høye ambisjoner, og ønsker å gi jentene de samme mulighetene som guttene, sier Karianne Resare, styreleder i Odds Ballklubb Kvinner.
  > Konsernsjef Jens Bjørn Staff i Skagerak Energi mener det er riktig og viktig å samles rundt toppfotballsatsningen for kvinner. Sponsoravtalen blir en naturlig forlengelse av det mangeårige samarbeidet på og ved kunstgrassmatta på Skagerak Arena.
  > – Vi trengte ikke lang betenkningstid. Skagerak Arena bærer jo vårt navn, vi har et mangeårig samarbeid med Odds ballklubb, vi har et stort produksjons- og forskningsanlegg for solceller på taket her, og vi deler det grønne engasjementet, sier Staff. Milepæl
  > – Nå er klubben etablert og stiftet. Vi håper å starte treninger i løpet av kort tid, når koronasituasjonen tillater det, sier Resare.
  > – At vi står her med to store sponsorer på laget er en milepæl i klubbens historie, sier hun.
  > Sponsornyheten ble sluppet en snøtung onsdag i januar. Forhåpentligvis blir det ny aktivitet på den grønne matta så raskt myndighetene tillater det. Skagerak-sjefen understreker at sponsoravtalen ikke avhenger av raske resultater.
  > – Det tar tid å bygge et lag og å bygge en kultur. Vi er tålmodige sponsorer, sier Staff i Skagerak Energi.
  > Kvinnelaget deler hjemmebane med Odds herrelag.
  > – Vi får et godt samboerskap her på Skagerak Arena, sier Resare.

- [Snart skal disse dammene rehabiliteres ](https://www.skageraknytt.no/2021/snart-skal-disse-dammene-rehabiliteres): Dammene ved Skjesvatn ble bygget sent på 1950-tallet under Hjartdøla-utbyggingen. 60 år senere skal platedammene rehabiliteres med ny betong.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1335348-1611830607/Skageraknytt/2021/01_Januar/Dam%20Skjesvatn%20foto%20Petter%20Ustad_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Dammene ved Skjesvatn ble bygget sent på 1950-tallet. Nå skal de rehabiliteres. )
  > To betongplatedammer ved Skjesvatn i Hjartdal kommune skal rehabiliteres, og arbeidet starter denne våren. Dammene må bygges om for å tilfredsstille kravene til dagens damsikkerhetsforskrift.
  > Platedammene ble i sin tid utført som hule konstruksjoner, og deler av disse hulrommene vil nå bli fylt. Disse arbeidene vil bli utført ved høy vannstand, for å balansere trykket av utstøpingen av betongen inne i dammene.
  > Les mer: Forsterker to dammer ved Skjesvatn https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/forsterker-to-dammer-ved-skjesvatn-article3542-1022.html
  > Andre deler av rehabiliteringsarbeidet gjøres i perioder der vannstanden normalt er lav.
  > – Hensikten er å oppgradere dammene og tilfredsstille dagens krav til damsikkerhet. Arbeidet må gjøres innen en gitt periode etter at NVE har stilt revisjonskrav, og vi gjennomfører dette i perioden mai 2021 til juni 2022, sier prosjektleder Petter Ustad i Skagerak Kraft. Oppstart i mai
  > Dammene er klassifisert i konsekvensklasse 3. Konsekvensklassen forteller hvilket skadepotensial et dambrudd vil ha nedstrøms, og skalaen går fra 0-4. Ved konsekvensklasse 0 vil ikke et dambrudd ha innvirkning nedstrøms, mens i konsekvensklasse 4 vil det være alvorlige konsekvenser.
  > Det fysiske arbeidet på stedet starter opp i mai, men dette skal ikke være til nevneverdig ulempe for hytteeierne i området.
  > Arbeidet er tilpassa den årlige variasjonen i vannstanden, og det skal betyr at det blant annet ikke blir noen unaturlig lav vannstand på våren eller sommeren.
  > – Vi ønsker å holde brukerne av vegen orientert om planer og arbeid, sier prosjektleder Petter Ustad. Påstøp på toppen
  > Rehabiliteringen omfatter forsterkning av både platedammene og de massive anslutningene mot land.
  > De massive anslutningene imot land vil få en påstøp på oppstrøms side, og topp. Disse arbeidene vil bli utført ved lav vannstand, da de må utføres fra oppstrøms side.
  > Vinduer og dører på nedsiden av dammene vil bli skiftet ut, og pilarene vil bli kledd med beslag. En av dammene vil få en tappeluke installert, for å kunne ivareta beredskapsmessig nedtapping ved behov.
  > Om Skjesvatn-dammene
  > Dammer Skjesvatn består av to betongplatedammer, lokalisert ved Skjesvatn i Hjartdal kommune.
  > Dammene er bygd i tidsrommet 1957- 1959, i forbindelse med Hjartdøla-utbyggingen.
  > Dammene er er i konsekvensklasse 3, som er den nest høyeste konsekvensklassen for dammer.
  > Dammene skal nå rehabiliteres for å tilfredstille krav i dagens damsikkerhetsforskrift.

- [Dette er Lede](https://www.skageraknytt.no/2021/dette-er-lede): Lede er nettselskapet som sørger for å frakte strømmen frem til over 213 000 nettkunder i Vestfold, Telemark og Svelvik i Buskerud.
  > ![Dame ved en PC ved stuebordet](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1335404-1611920012/Skageraknytt/2021/01_Januar/FB_Lede_bakgrunnsbilde.jpg%20%28content%29.jpg Strømmen omgir oss i nesten alt vi gjør, og nettselskapene har en viktig rolle i samfunnet vårt. )
  > I tillegg til å lede strømmen frem, sørger Lede også for å vedlikeholde og utvikle strømnettet i takt med den økende elektrifiseringen av samfunnet. Lede sørger for å koble deg til strømnettet slik at du får den strømmen du trenger.
  > Strømnettet er en samfunnskritisk funksjon, og en viktig del av infrastrukturen. Strømmen omgir oss – og vi bruker den i nesten alt vi gjør.
  > Lede er med når du kobler solcelleanlegg på taket til strømnettet. Lede er med når du installerer elbillader i garasjen, men også når du skrur på lyset og sjekker mobiltelefonen om morgenen.
  > Lede sørger for at strømmen kommer frem til hjemmekontoret, og for at store elektriske ferger kan lade trygt og frakte deg dit du skal. Lede passer på at barnehagen får strøm, at skolen er oppvarmet, og at teknologiske innretninger i landbruket og industrien går som det skal, med nye, smarte løsninger.
  > Lede er Skagerak Netts nye navn, og Lede er klar til å ta deg med inn i det elektriske eventyret som venter.
  > **Hvorfor bytter Skagerak Nett navn til Lede?**
  > Navnebyttet kommer som følge av krav fra myndighetene som sier at nettselskaper ikke kan dele navn med mor- og søsterselskaper i samme konsern. I løpet av 2021 skal det være tydelige skiller mellom monopolvirksomheten i nettselskapene og konkurranseutsatte markedsaktører.
  > **Hvor leverer Lede? **
  > Lede drifter strømettet i hele Vestfold, Grenland og Hjartdal i Telemark og Svelvik i Buskerud. Lede har over 213 000 nettkunder i sitt område.
  > **Hvem eier Lede?**
  > Lede AS er et datterselskap i Skagerak Energi-konsernet. Selskapet har hovedkontor i Porsgrunn.
  > **Hvorfor betaler vi nettleie? **
  > Nettleie er det du betaler for at strømmen du bruker skal fraktes til boligen din. For å bruke strøm må du betale for to produkter: Strøm og nettleie. Strømforbruket kjøper du fra en strømleverandør, mens nettleien for frakt av strømmen betales til nettselskapet som eier strømnettet. Nettselskapene er monopolister i sine områder. Nettleien dekker drift og vedlikehold av strømnettet, og nettleien dekker også avgifter til staten.

- [Kongen i statsråd: Nye vilkår for Åbjøravassdraget](https://www.skageraknytt.no/2021/kongen-i-statsrad-nye-vilkar-for-abjoravassdraget): Kongen i statsråd har fastsatt nye konsesjonsvilkår for Åbjøravassdraget i Valdres. De nye konsesjonsvilkårene vil gi miljøforbedringer i vassdraget, blant annet ved innføring av minstevannføring i elvene Buaråni, Flya og Tisleia.
  > ![Tisleifjord fra Tisleifjord dam](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1322490-1545381308/Skageraknytt/2018/12-Desember/%C3%85bj%C3%B8ravassdraget/140917%20Tisleifjord%20kraftverk%20og%20dam%20%2815%29_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Tisleifjord er det største reguleringsmagasinet i Åbjøravassdraget. Foto: Kjell Løyland.)
  > Olje- og energidepartementet (OED) har fulgt Norges vassdrags- og energidirektorats anbefaling for nye konsesjonsvilkår for Åbjøravassdraget i Valdres. Fredag 22. januar ble de nye vilkårene stadfestet av Kongen i statsråd.
  > - Vi konstaterer at vedtaket i all hovedsak er i tråd med NVEs innstilling og at vedtaket er et resultat av avveiing av mange hensyn, sier administrerende direktør for Skagerak Kraft, Geir Kulås. Områder med sterke friluftsinteresser
  > Hovedformålet med de nye vilkårene er å bedre forholdene for miljø, landskap og friluftsliv. Den omfatter de fem magasinene er Helin, Flyvatn, Storevatn, Tisleifjorden og Ølsjøen/Bløytjern. I tillegg omfattes de fem elvestrekningene Buaråni, Flya, Nøra, Tisleia og Åbjøra. Anleggene ligger i Gol, Vestre Slidre, Vang, Hemsedal og Nord-Aurdal kommuner, områder med sterke friluftsinteresser.
  > I de nye vilkårene fastsettes det minstevannføring i elvene Buaråni, Flya og Tisleia. Det foreslås ingen magasinrestriksjoner sammenlignet med dagens praksis. I likhet med NVE mener departementet at de vesentligste forhold i de opprinnelige konsesjonene ivaretas ved innføring av dagens standardvilkår. Miljøforbedringer med minstevannføring
  > - De foreslåtte minstevassføringsslippene vil gi miljøforbedringer på de aktuelle elvestrekningene og bidra til at miljømålene i Forskrift om rammer for vannforvaltningen nås, sier Kulås.
  > Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) åpnet i 2011 vilkårsrevisjon av Åbjøravassdraget. Etter en omfattende høringsprosess med befaring av vassdraget i 2016 sendte NVE sin tilrådning over til OED i desember 2018.
  > - Dette har vært en lang og grundig prosess og vi er fornøyd med at det er innført moderniserte konsesjonsvilkår for Åbjøravassdraget, avslutter Kulås.
  > Formelt er det Foreningen til Bægnavassdragets Regulering (FBR) som fikk meddelt de nye konsesjonsvilkårene for Åbjøravassdraget ved en Kongelig resolusjon i forbindelse med Kongen i statsråd den 22. januar. De nye og reviderte vilkårene vil være gjeldende i minimum 30 år.https://www.nve.no/konsesjonssaker/konsesjonssak?id=5831&type=V-1
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1335527-1612432162/Skageraknytt/2021/02_Februar/%C3%85bj%C3%B8ra/Kgl.res.%20-%20Revisjon%20av%20konsesjonsvilk%C3%A5r%20for%20%C3%85bj%C3%B8ravassdraget%20i%20Gol%2C%20Vestre%20Slidre%2C%20Vang%2C%20Hemsedal%20og%20Nord-Aurdal%20kommuner.pdf
  > Kjell Løyland

- [Nettleien går ned, men hvorfor må jeg betale like mye?](https://www.skageraknytt.no/2021/nettleien-gar-ned-men-hvorfor-ma-jeg-betale-like-mye): Nettleien i 2021 blir betydelig lavere enn om den hadde vært på 2010-nivå. Hvorfor i all verden merkes ikke det på lommeboka?
  > ![Mynter og støpsel](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1335562-1612535567/Skageraknytt/2021/02_Februar/Nettleieutvikling/20171215-skagerak-mynter-0025-2_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Illustrasjonsbilde av mynter og el-støpsel. Foto: Dag Jenssen.)
  > Ved nyttår satte Lede (som da het Skagerak Nett) ned nettleien. For den jevne nettkunden vil det neppe merkes på lommeboka i særlig grad. En hundrelapp mindre enn i 2020 blir det hvis du bruker 20 000 kilowattimer i året.
  > Er det noe å skryte av da tenker du kanskje? Nei, det er det kanskje ikke, men det viser at nettleien ikke alltid går opp, selv om man av og til kan få inntrykk av det. Faktisk har nettleien gått like ofte ned som opp i løpet av de ti siste årene.
  > Dersom nettleien siden 2010 hadde steget i takt med konsumprisindeksen (kpi) måtte du i 2021 betalt drøyt 200 kroner mer enn du faktisk vil gjøre om du bruker 20 000 kilowattimer i året. Ikke så mye det heller, men hvis vi tar vekk avgiftene blir forskjellen tydeligere.
  > Halve regningen er avgifter
  > Det er ingen hemmelighet at de offentlige avgiftene utgjør en betydelig andel av nettleien. Disse har også gått opp og ned de siste ti årene; mest det opp. Det betyr at holder du avgiftene utenom betaler du 750 kroner mindre i nettleie i 2021 enn en kpi-justert nettleie fra 2010 ville vært. Siden du naturlig nok ikke kan betale nettleien uten avgifter merkes dessverre ikke den forskjellen på lommeboka.
  > Bruker du de tidligere omtalte 20 000 kilowattimene i året utgjør avgiftene ganske nøyaktig halvparten av det du betaler. Det dreier seg om den særegne forbruksavgiften for elektrisk kraft, avgift til Energifondet, ofte omtalt som Enova-avgiften, samt merverdiavgift. NVE følger med
  > Det er myndighetene ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som fastsetter hvor store inntekter nettselskapene kan ha.
  > Nettleien du må betale fastsettes deretter ut ifra nettselskapets inntektsramme. Inntektsrammen er det NVE som bestemmer blant annet basert på hvor effektivt nettvirksomheten drives.
  > Nettselskapene har monopol i sine områder og NVE gjennomgår derfor årlig deres regnskap for å sikre at de ikke utnytter sin monopolstilling. Dersom nettselskapene over tid har høyere inntekter enn NVE har fastsatt må dette betales tilbake til kundene ved at prisene justeres ned. Laveste strømpris på 20 år i 2020
  > I tillegg til nettleien må kundene betale sin strømleverandør for strømmen de bruker. I januar i år har strømprisen steget kraftig, men gjennomsnittet for 2020 var det laveste på 20 år. Med en strømpris på bare cirka en tredjedel av normalen de siste årene er dette den viktigste forklaringen til at de totale strømkostnadene i 2020 har var lavere enn på mange år.

- [– Denne kan redde liv](https://www.skageraknytt.no/2021/denne-kan-redde-liv): Brann- og redningsvesenet i Vestfold og Telemark rykket ut til 139 branner og branntilløp på komfyren i 2020. I hovedsak dreier det seg om tørrkokinger. En komfyrvakt kan løse problemet og bidra til å redde liv og verdier.
  > ![mann ](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1335672-1612881222/Skageraknytt/2021/02_Februar/Komfyrvaktkampanjen/komfyrvakt_andre_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Komfyrvakten består av en sensor og en strømbryter, og er enkel å installere, forteller tilsynsingeniør Andrè Sørbøe i Det lokale eltilsyn.)
  > – Mange sitter nok på en historie om da det holdt på å gå skikkelig galt på kjøkkenet. Enten om da det ringte på døren, eller da babyen begynte å skrike på soverommet. Litt uoppmerksomhet er alt som skal til. Det kan fort gå fra matos til farlige branngasser, og i verste fall kan det oppstå brann, sier tilsynsingeniør André Sørbøe i Det lokale eltilsyn i Lede.
  > Det er krav til komfyrvakt i alle nye boliger og dersom det legges opp en ny kurs til komfyren. De samme reglene gjelder for fritidsboliger. Komfyrvakter får du kjøpt hos elektronikkbutikker, kjøkkenbutikker og i nettbutikker.
  > – De fleste komfyrbranner skyldes uoppmerksomhet og ikke tekniske feil ved produktet. Ingen tar skade av å vente litt på at du skrur av ovnen, men mange kan ta skade dersom du glemmer det, sier André Sørbøe.
  > Slik fungerer den
  > Komfyrvakten består av en sensor og en strømbryter og er enkel å installere. Sensoren overvåker kokeplatene. Hvis sensoren oppdager fare for brann, utsløser den en alarm. Om ingen reagerer på denne, gir sensoren beskjed til en bryter om å kutte strømmen til komfyren.
  > – Hold oppsikt under matlaging og skru av eller demp varmen hvis du blir avbrutt. Det er også viktig å rengjøre ventilator jevnlig og passe på at det ikke ligger brennbare ting for nær koketoppen, sier André Sørbøe. Deler ut
  > Onsdag 10. februar arrangeres en nasjonal komfyrvaktkampanje for å få økt oppmerksomhet om de mange komfyrbrannene. Under kampanjen vil brann- og redningsvesenet og Det lokale eltilsyn ha lokale aktiviteter over hele landet. Som del av kampanjen vil det bli delt ut 250 komfyrvakter til noen som trenger det rundt om i landet.
  > Komfyrvaktkampanjen er en del av «Alt vi kan mot brann», som er en nasjonal satsing på brannforebyggende arbeid målrettet mot risikoutsatte grupper. Bak «Alt vi kan mot brann» står DSB, Norsk brannvernforening, Finans Norge, Norsk brannbefals landsforbund, Feiermesterens landsforening, Nelfo, Branninformasjonsforum, Det lokale eltilsyn og sakkyndige selskap.
  > Les mer om komfyrvakt på sikkerhverdag.no https://www.sikkerhverdag.no/.Komfyren stod for 139 utrykninger i fylket i fjor:

- [Denne «ostepopen» brukes til noe helt spesielt](https://www.skageraknytt.no/2021/denne-ostepopen-brukes-til-noe-helt-spesielt): Kjært barn har som kjent mange navn. Den svevende kroken har blitt kalt alt fra Bandykølla til Spaserstokken, men skulle opprinnelig se ut som en godteristang. – Planen var å få malt den i rødt og hvitt, som en polkagris, men slik ble det ikke, smiler «Ostepopens»-far, Jan Ivar Jørgensen i Lede (tidligere Skagerak Nett).
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1335921-1613401906/Skageraknytt/2021/01_Januar/ostepop/ostepopen%20til%20skageraknytt.jpg%20%28content%29.jpg Den flyvende kroken har fått tilnavnet "ostepopen", men er er effektivt verktøy i møtet med et økende problem for nettselskapene: Ising på kraftlinjene. )
  > Verktøyet med den karakteristiske kroken ble laget etter et økende problem med ising på kraftlinjene.
  > – Tidligere har vi brukt sju-åtte meter lange tømmerstokker, hengt dem under helikopteret og dratt dem langs ledningene for å renske dem for snø og is. Det var ikke en godkjent metode hos Luftfartstilsynet. Derfor fant vi en løsning som er trygg og sikker for alle parter, sier Jan Ivar Jørgensen i Lede.
  > Han satt seg ved tegnebordet, laget en aluminiumsmodell hjemme og fikk kroken beregnet og støpt i kompositt.
  > Ostepopen oppbevares på en spesialkonstruert henger og kjøres fram når det er behov for det. Tilhengeren er en modifisert båthenger, og gjør det mulig for helikopteret å koble på og av kroken uten manuell hjelp. Hva er ising?
  > Ising på linjene kan inntreffe ved spesielle værforhold, der temperaturen ligger rundt nullpunktet og det er mye nedbør.
  > – Isen kan bygge seg på, og vi må gjøre det vi kan før det går galt, sier Geir Otto Pettersen, avdelingsleder for montasje i Lede.
  > Islast kan i verste fall føre til havari for kraftledninger og master. Et eksempel på hvor galt det kan gå er havariet for 16 høyspentmaster https://enerwe.no/ntb-strombrudd/hoyspentmaster-revet-over-ende-ved-rjukan--tar-flere-dager-a-fa-strommen-tilbake/390503 i Tinn i desember, der snø og is pakket seg så tungt at mastene ikke klarte å holde seg oppe.
  > Trær som er tunge av is og snø kan knekke og falle over linja, selv om de befinner seg utenfor ryddebeltet. Dermed er ostepopen et godt instrument for å unngå strømbrudd når kong Vinter herjer langs strømmastene, fordi helikopterpiloten kan bruke kroken til å dytte på trærne slik at snøen faller ned. Et sikkert kort
  > Når det er 10-15 centimeter med stålis på ledningene, vinden står på, og temperaturen ligger under nullpunktet er ostepopen montørenes ekstra gode kort på handa.
  > – Heldigvis har vi sluppet å bruke den så mye, ostepopen er et bra verktøy som vi helst vil slippe å bruke, sier Jan Ivar Jørgensen. Finnes bare to
  > Ostepopen er foreløpig en ubetinget suksess, og det finnes to stykker av den oransje kroken. Den ene tilhører Lede, den andre ble laget for helikopterselskapet Pegasus, en av nettselskapets samarbeidspartnere.
  > – Ledes kraftledninger er konstruert for å tåle islast og vind, men de kan ikke utsettes for ubegrenset med belastning. Master og linjer tåler mye, men ved å fjerne islasten er vi føre var, forteller Pettersen.
  > Krav om at alle helikopteroperasjoner skal planlegges, godkjennes og gjennomføres etter detalj gjør ostepopen til et godt instrument. Den oransje kroken har en operasjonsmanual som er godkjent av Luftfartstilsynet. Ostepopen skader ikke faselinjer eller andre deler av materiellet, og er trygt og sikkert for helikopterpilotene.
  > Ostepopen løftes opp av helikopter. Kroken er konstruert slik at den vrir seg under linjen når den får kontakt, og med kroken på plass kan helikopteret løfte opp selve linja. Da knekker isen av seg selv, og faller av, i stedet for å bli dratt av med tømmerstokker. Ostepopen er dimensjoner for større kraftledninger, men fungerer også godt til å fjerne snø og is fra trær langs utsatte kraftlinjer. – Fant en løsning
  > Ostepopen veier rundt 600 kilo og hovedvekten ligger i bunnen og ut i kroken.
  > – Den fungerer godt og er et godkjent verktøy til å fjerne is fra trær og kraftlinjer. Den er et verktøy vi håper å slippe å bruke, men erfaringene fra de siste årene tyder på at vi får mer isproblemer, sier Jørgensen.
  > Mannen bak konstruksjonen er kledelig beskjeden på vegne av oppfinnelsen.
  > – Vi hadde et problem, og fant en løsning. Det er ikke verre enn det, sier han.

- [– Menneskene er den viktigste drivkraften](https://www.skageraknytt.no/2021/menneskene-er-den-viktigste-drivkraften): Skagerak Energis nye organisering og strategi skal løfte konsernet ytterligere som en bærekraftig partner for industri og næringsliv. Målet er grønnere løsninger som kommer alle til gode. Dette er noe Kari Elisabeth Hoff Teigen gleder seg spesielt til å ta fatt på som konserndirektør for HR og HMS i Skagerak Energi.
  > ![kvinne vinter](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1335976-1613555002/Skageraknytt/2021/02_Februar/Konserndirekt%C3%B8r%20HR%20og%20HMS/Kari%20Teigen%20Skageraknytt.jpg%20%28content%29.jpg Kari Teigen er ansatt som konserndirektør for HR og HMS i Skagerak Energi.)
  > – Å være en del av selve navet for vår samfunnsutvikling, der jeg også får jobbe med å tiltrekke, rekruttere, motivere, utvikle og beholde ansatte, og se hvordan menneskene i organisasjonen skaper nye løsninger – det motiverer meg. I Skagerak Energi får jeg selv bidra i det grønne skiftet, regional utvikling og et bærekraftig samfunn gjennom arbeidet med fornybar energi. Utviklingen og alle endringene i sektoren vi står midt i utfordrer oss med nye måter å jobbe på, og jeg anser det som svært spennende, sier Kari Teigen. Viktig drivkraft
  > I mai 2021 starter Kari Teigen i rollen som konserndirektør for HR (human resources) og HMS (helse, miljø og sikkerhet) i energikonsernet.
  > – Jeg gleder meg til oppstart i Skagerak Energi. Konsernet er inne i en spennende periode med store ambisjoner og et skifte i strategi og retning, hvor fokuset blant annet er på å få Vestfold og Telemark til å bli en enda mer attraktiv og grønnere region, og der bærekraftig samfunns- og næringsutvikling står sentralt, sier hun.
  > Hun brenner for å ivareta de menneskelige ressursene i konsernet på best mulig måte.
  > – Skagerak er en attraktiv arbeidsplass og jeg ser frem til å være med å bidra til videre utvikling på fagområdet HR og HMS, og på den måten sikre at menneskene i konsernet er og forblir den aller viktigste drivkraften til videre forretningsutvikling i Skagerak Energi, sier hun.
  > Konsernsjef Jens Bjørn Staff er godt fornøyd med å få Teigen på laget.
  > – Vi ser frem til å få Kari om bord i en meget viktig rolle for oss. Kari har solid erfaring fra området hun skal lede og har de egenskapene som skal til for å videreutvikle rollen. Skagerak Energi skal være aktiv i den elektrifiseringen og dekarboniseringen som må skje i samfunnet for at vi skal nå klimamålene – sektoren er i stor endring og endringene skjer raskt. Videreutvikling av kulturen og alle de dyktige menneskene i Skagerak blir en viktig del av det å lykkes med å styrke konsernet for fremtiden, sier Staff. Velferd, vekst og utvikling
  > Teigen bor i Porsgrunn, er gift og har to barn. Hun kommer fra stillingen som kommunalsjef for Administrasjon og støtte i Porsgrunn kommune, med ansvar for HR, Økonomi og finans, IKT, Service og rådmannens stab. Tidligere har hun jobbet som HR-sjef i Larvik kommune, og innehatt flere roller i Ernst & Young gjennom mange år.
  > – Samfunnsoppdraget til Skagerak er ganske nærliggende til kommunens overordnede oppdrag. Velferd, vekst og utvikling står sentralt også i dette oppdraget, med fokus på ren energi. Samtidig er jo Porsgrunn kommune en av eierne og jeg har sett viktigheten av at Skagerak forblir en lønnsom bedrift som skaper gode arbeidsplasser, kjøper varer og tjenester, betaler skatter og avgifter, skaper verdier og sikrer utbytte til sine eiere, sier Teigen.

- [Hva i all verden er det som kommer langs veien her?](https://www.skageraknytt.no/2021/hva-i-all-verden-er-det-som-kommer-langs-veien-her): Den 50 tonn tunge lasten som snirklet seg oppover Farsjøveien i slutten av januar kunne få noen og enhver til å heve øyebrynene. Vel framme ved Dalsfoss måtte det to heisekraner til for å få den på plass, men ser du hva det er?
  > ![Trailertransport](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1336015-1613651499/Skageraknytt/2021/02_Februar/Turbin%20til%20Dalsfos/Turbin%20p%C3%A5%20henger%20til%20Dalsfos1.%20Foto%20Erik%20Str%C3%B8m%20Juliussen_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Denne lasten ruvet godt oppover Farsjøveien til nye Dalsfos kraftverk. Foto: Erik Strøm Juliussen.)
  > Normalt finner man de langt inne i fjellet eller dypt nede i kraftverksbygninger. Jo, det dreier seg om turbinen. Maskinen der vannet strømmer gjennom og får løpehjulet til å snurre rundt.
  > - Turbinen er produsert i Ravensburg i Sør-Tyskland og kom på båt til Brevik før den ble kjørt på en motorisert flathenger til Dalsfoss, forteller prosjektleder Erik Juliussen. Bygging i rute
  > I et drøyt år har byggingen av det nye kraftverket ved Dalsfoss i Kragerøvassdraget pågått. Prosjektlederen forteller at arbeidet går etter planen.
  > - Vi er ferdig med å tilløpstunnelen oppe fra Toke og ned til det nye kraftverket, inntaket er også nesten ferdigstilt. Når turbinen nå er heist på plass kommer de neste månedene til å gå med til mye betongarbeider for å gjøre kraftstasjonsbygget klart.
  > I august blir det en ny stor transport til Dalsfoss. Da kommer generatoren som skal heises inn i det nye kraftverket.
  > - Generatoren kommer i deler hvor den største delen veier omtrent like mye som turbinen, 50 tonn. Den totale vekten er på 120 tonn. Siden bygget står ferdig når generatoren kommer, blir det ikke en like spektakulær operasjon, men det krever grundig planlegging for å få den trygt og sikkert inn i den nye stasjonen, sier Juliussen. Settes i drift til høsten
  > Planen er å sette kraftverket i drift i løpet av høsten.
  > - Vi regner med at stasjonen kan settes i drift i november. Da blir samtidig den gamle kraftstasjonen på motsatt side av vassdraget stengt ned, sier Juliussen.
  > Den nye stasjonen vil få en årlig middelproduksjon på 38,5 GWh, tilsvarende strømforbruket til drøyt 1900 boliger. Det er 8 GWh mer enn ved den gamle Dalsfos kraftverk.
  > Kjell Løyland

- [Kronikk: – Norge trenger en strategi for elektrifiseringen](https://www.skageraknytt.no/2021/kronikk-norge-trenger-en-strategi-for-elektrifiseringen): – Elektrifisering er nøkkelen til ny verdiskaping og kutt i klimagassutslippene. Vi bør lage en nasjonal strategi mens vi enda har tid, mener Øivind Askvik i Lede, og lederne i 9 andre store nettselskap. Les deres felles budskap i denne kronikken.
  > ![menn strømmast](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1336106-1614002631/Skageraknytt/2021/02_Februar/Kronikk%20Lede/20171101-skagerak-0252-01%20%281%29_skageraknytt.jpg%20%28content%29.jpg Nettselskaper landet rundt opplever stor pågang fra kunder som ønsker å elektrifisere og bruke mer nettkapasitet, forteller ledere i 10 store nettselskap. Samtidig frykter de at manglende forsyningskapasitet er til hinder for ønsket elektrifisering, samfunns- og næringsutvikling.)
  > Elektrifisering er nøkkelen til både ny verdiskaping og kutt i klimagassutslippene frem til 2030 og 2050. Forslag: Vi bør lage en nasjonal strategi mens vi enda har tid!
  > I 2050 vil hovedregelen være at transport på vei, til sjøs og i lufta skjer ved hjelp av utslippsfri energi, og Norge skal da også ha kommet i mål med at næringsvirksomhet og verdiskaping i all hovedsak skal være utslippsfri. Det ligger enorme muligheter i dette. På områdene fornybar energi og elektrifisering er Norge per i dag ikledd den internasjonale ledertrøya. Vi er allerede et av de mest elektrifiserte landene i verden, og med en strømforsyning nesten utelukkende basert på fornybare kilder.
  > NHO og 15 partnere har gått sammen om rapporten «Grønne elektriske verdikjeder». Rapporten peker på områder der Norge har noen særlige fortrinn for å lykkes med økt verdiskaping og eksport. Batterier, hydrogen, maritim sektor, optimalisering av kraftsystem og smart lading på vei er blant hovedområdene som trekkes frem.
  > Skal vi nå målene om utslippskutt og utvikling av nye grønne næringer må strømforsyningen holde tritt med utviklingen. Vi representerer nettselskaper fra hele landet og opplever nå stor pågang fra kunder som ønsker å elektrifisere og bruke mer nettkapasitet. Samtidig ser vi dessverre også landet rundt en rekke eksempler på at manglende forsyningskapasitet er til hinder for ønsket elektrifisering, samfunns- og næringsutvikling.
  > Bygging av lokalt distribusjonsnett for å dekke behovet til ordinære kunder er normalt ikke veldig tid- og prosesskrevende. Men for større etableringer og elektrifisering av transportknutepunkt med store effektbehov der nettselskapene må investere i regionalt distribusjonsnett, kan det ta inntil 5 år før nettkapasiteten er på plass. Er det begrensninger i sentralnettet, noe som allerede skaper utfordringer for Bergensregionen, kan ledetiden være på 10 år og mer.
  > Omstillingen til et lavutslippssamfunn er gitt tidsfrister (2030 og 2050) uttrykt av Stortinget i form av både stortingsvedtak og i Klimaloven. Som nettselskaper ønsker vi å bidra til at vi når disse målene. Vår bekymring er at målene om mer grønn verdiskaping og kutt i klimagassutslippene ikke nås dersom problemstillingene ikke gripes an i en felles strategi med nasjonal forankring.
  > Omstillingen som er nødvendig for å gjennomføre elektrifisereringen er sektorovergripende. Det er derfor behov for en helhetlig og koordinert elektrifiseringsstrategi for å sikre en tidsriktig og kostnadseffektiv realisering. Utfordringsbildet er stort og krevende, og vi som nettselskaper sitter ikke på løsningen alene.
  > Noen viktige problemstillinger som bør inkluderes og drøftes i en elektrifiseringsstrategi er:
  > Hvordan unngå at manglende nettkapasitet blir til hinder for å nå etablerte klima- og verdiskapingsmål?
  > Er dagens rammevilkår og regulering av nettselskapene riktig skrudd sammen for å realisere tilstrekkelig nettkapasitet for en rask og landsdekkende elektrifisering?
  > Hvordan utnytte fellesskapets eksisterende forsyningskapasitet og nettinfrastruktur best mulig gjennom prising av nett, ny teknologi og nye løsninger?
  > Det skal bygges og utvikles mye nytt strømnett fremover, hvordan sikre at finansieringen av strømnettet har bred legitimitet blant nettkundene og i samfunnet for øvrig? Den høye elavgiften aktualiserer problemstillingen.
  > Grensedragninger mellom marked og monopol: Hvordan best utnytte nettselskapenes kompetanse og nøytrale rolle til å finne samfunnsøkonomisk gode løsninger på elektrifiseringen og det grønne skiftet?
  > Bærekraftig nettutbygging: Nettselskapene risikerer i dag å bli straffet økonomisk av myndighetene for å gjøre bærekraftige valg når vi bygger nett til elektrifisering. Vi foreslår derfor at vi sammen med myndighetene ser på målekriterier for bærekraftig elektrifisering, og bygger disse inn i den økonomiske reguleringen av nettselskapene.
  > Regjeringen har varslet at den våren 2021 skal legge frem en stortingsmelding om langsiktig verdiskaping fra norske naturressurser. Dette er svært positivt, og vårt råd er at meldingen bør bære bud om en nasjonal strategi for elektrifiseringen.
  > Til 2030 skal vi ha kommet langt med å realisere de offensive klima- og verdiskapingsmålene som er satt. Med en god og felles strategi for gjennomføringen øker vi sjansen for å lykkes.
  > *Felles innlegg fra:*
  > *Øivind Askvik, Lede*
  > *Kristin Lian, Elvia, *
  > *Trygve Kvernland, Tensio, *
  > *Ketil Tømmernes, BKK Nett*
  > *Håvard Tamburstuen, Lyse Elnett*
  > *Jan Erik Eldor, Agder Energi Nett*
  > *Eirin Kjølstad, Arva*
  > *Steinar Benum, Linea*
  > *Mona Askmann, Norgesnett*
  > *Tore Morten Wetterhus, Glitre Energi Nett*
  > Kronikk

- [Forvirret av strømprisen? Her får du forklaringen](https://www.skageraknytt.no/2021/forvirret-av-stromprisen-her-far-du-forklaringen): Fjoråret ga oss historisk lave strømpriser, mens denne vinteren har bydd på kraftpriser i den andre enden av skalaen. Nå ser det ut til at prisbildet nærmer seg "mer normale" vinterpriser. Men hvorfor er det slik?
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1336118-1614005438/Skageraknytt/2021/02_Februar/Str%C3%B8mpris/sn%C3%B8m%C3%A5ling%20blefjell_skageraknytt.jpg%20%28content%29.jpg Vær og vind påvirker strømprisen - og snømålinger gir en pekepinn på hvor mye vann kraftprodusentene har "på lager". )
  > Det høye strømforbruket i januar kom ganske overraskende på mange, også kraftprodusentene, forteller Andreas Billington i Skagerak Kraft.
  > – Væromslaget etter jul kom ganske overraskende på. Det veldige kalde, tørre været med lite vind over en lang periode hadde vi ikke regnet med når vi så framover fra midten av desember, sier han.
  > Mens 2020 ga historisk lave strømpriser, ga januarkulda et stort hopp på skalaen ved inngangen til 2021.
  > Billington er seksjonsleder for Energidisponering og handel (EDH) i Skagerak Kraft. Han forklarer dette hoppet med en innføring i nøkkelordene *Energibalanse* og *Effektbalanse*:
  > –** ****Energibalansen** sier noe om hvor mye vann det er i magasinene, og hvor mye snø som ligger i fjellene. Enkelt fortalt handler det om hvor mye energi vi har «på lager», sier Billington.
  > **Effektbalansen** handler om hvor mye kraft som er etterspurt i forhold til hvor mye produsentene kan levere på det gitte tidspunktet, og de siste ukene har det vært etterspurt veldig mye kraft i Norge, Norden og resten av Europa. Det har vært tørt, kaldt og ikke noe særlig vind. Kraftbørsen
  > Skagerak Kraft selger vannkraft på den nordiske kraftbørsen Nord Pool, der tilbud og etterspørsel styrer prisene time for time. På Nord Pool handler strømleverandørene, som selger strøm til sluttbruker.
  > – Situasjonen i fjor med et veldig høyt «varelager» ga en høy vilje til å produsere vannkraft hos kraftprodusentene gjennom hele året. Det igjen ga lave priser. I år har varelageret vært høyt, men det har ikke blitt etterfylt av ny nedbør (i form av snø eller regn) – og kulda har gjort etterspørselen etter strøm til oppvarming skyhøy. Det har gjort at vi har opplevd rekord høye priser på kraft på starten av 2021. 65 prosent mer enn i fjor
  > Skagerak Kraft produserer energi av vannkraft, og mye kraften kommer fra store vannmagasin som er demmet opp. I år var det rekordhøye magasinnivå ved inngangen til året, hos Skagerak Kraft og i landet for øvrig.
  > – Fortsatt er magasinnivået over normalen, men vi har spist en god del av det nå. Det har vært tørt vær, lite snø og kaldt – og produksjonen har vært høy, sier Billington.
  > – Vi har produsert veldig mye hittil i år, kraftproduksjonen er cirka 65 prosent høyere enn i fjor per uke 6. Så skal det sies at fjoråret var usedvanlig dårlig for kraftprodusentene, sier han.
  > I 2020 ble det satt rekord i lave strømpriser https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/i-fjor-var-stromprisen-tre-ganger-sa-hoy-article2621-1166.html, og snittprisen for kraft på engrosmarkedet var så lav som 9,8 øre/KWh. En mild vinter, med mye vind på kontinentet, etterfulgt av en regnfull høst ga lave strømpriser. Rekorder
  > Denne vinteren var bildet et helt annet. Enkelte deler av landet fikk rekordhøye strømpriser i uke 6. Uken ga situasjoner med kraftpriser på over 2,5 kroner per kilowatt i Oslo-området, noe som er det høyeste på 11 år.
  > Vestfold og Telemark unngikk de høyeste pristoppene, og time 09.00 på torsdagen var prisen var på det høyeste med 1,45 kr/KWh. Årsaken til den store ulikheten i pris er at landet er delt inn i ulike prisområder.
  > – Alle land har sine prisområder, og det er kraftkabler mellom disse. Vanligvis er prisen ganske lik mellom områdene på Sør- og Østlandet, men av og til slår det veldig ulikt ut. Et eksempel på dette så vi i uke 6, sier Billington.
  > Prisområdet som Vestfold og Telemark tilhører (NO2) dro nytte av rimeligere kraft i Danmark, Nederland og Tyskland, og det var nettoimport av kraft til prisområde NO2 den dagen. Mens prisområdet NO1 (Oslo-området) hadde netto eksport til Sverige, noe som var med å dra prisene opp til prisnivået i prisområde SE3 i Sverige.
  > – Vinden på kontinentet dro prisen ned i prisområdet på Sør- og Vestlandet, på grunn av god tilgang til kraft via overføringskablene derfra. Det ga en situasjon der det var veldig stor prisforskjell på prisområdene i Norge i noen timer, forklarer Billington.

- [Bytter helikopter med droner](https://www.skageraknytt.no/2021/bytter-helikopter-med-droner): I Lede blir stadig mer av arbeidet utført med høytflyvende droner. – Det sparer tid, er tryggere og gir oss bedre oversikt, sier avdelingsleder for vedlikehold Morten Gøytil i Lede.
  > ![mann drone](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1336293-1614172761/Skageraknytt/2021/02_Februar/Droner/Morten%20G%C3%B8ytil%20med%20drone_skageraknytt.jpg%20%28content%29.jpg Avdelingsleder for vedlikehold i Lede, Morten Gøytil, forteller om utstrakt bruk av droner i nettselskapet. Foto: Lede)
  > Som det første nettselskapet i landet har Lede befart hele ledningsnettet i en kommune med droner. I løpet av noen novemberdager i 2020 fikk nettselskapet komplett oversikt over hele ledningsnettet https://www.mynewsdesk.com/no/kvs-technologies-as/pressreleases/droner-erstattet-helikopter-ved-befaring-av-hele-hoeyspentnettet-i-hjartdal-3052000 i Hjartdal, sammen med droneoperatørene fra KVS Technologies.
  > Arbeidet ble en milepæl i Lede-sammenheng.
  > – Vi satser fullt på droner framover, til mange forskjellige typer bruk, sier Gøytil.
  > Droner er en samlebetegnelse på ubemannede luftfartøy som kan kontrolleres med fjernstyring eller fly autonomt ved hjelp av programvare, sensorer og GPS. Hos Lede er dronene også utstyrt med kamera som sikrer levende øyeblikksbilder fra master og linjenett. Fra to uker til to dager
  > Lede brukte også droner til befaring av hogst langs en 132 kilovolts regionalnettslinje mellom Hjartdal og Rød (i Skien) i januar. Hogsten var allerede gjennomført, deretter måtte strekket undersøkes.
  > – Dette er et område vi normalt ville befart til fots for å se over, og det blir fort to-tre ukers jobb. Med droner bruker vi to dager, og da får vi rikelig med fotodokumentasjon i tillegg, sier Gøytil.
  > Lede er det første nettselskapet i Norge som tar droner i bruk i så stor grad, uten samtidig støtte fra helikopter. Gode grunner
  > Gøytil har fire gode grunner til at droner gjør jobben bedre og tryggere enn helikopter og manuelt tilsyn:
  > Forbedret dokumentasjon.
  > Økt sikkerhet for eget mannskap og tredjepartsmannskap.
  > Kutt i co2-utslipp da dronene går på strøm og ikke har utslipp fra drivstoff.
  > Mindre støy slik at man unngår å skremme opp vilt og husdyr, som kan skje ved helikopterflyvning.
  > Nettselskapet bruker fremdeles helikopter til visse operasjoner.
  > – Vi satser hele tiden på det beste verktøyet til vårt bruk, og velger det som passer vårt behov. Det er underordnet hvilket verktøy det er, men vi ser stadig flere fordeler med bruk av droner, nå som den teknologiske utviklingen ivaretar våre sikkerhetsbehov, sier han.
  > Dronen som er brukt under linjebefaringen er ikke av den minste sorten. Fra vingetupp til vingetupp måler den 2,7 meter, og den veier 25 kilo. Nettselskapet har flere varianter i stallen.
  > – Vi har også utstyrt mange av montørene våre med det vi kaller hanskeromsdroner. I flere situasjoner kan vi spare arbeidstimer på å sende ut en mann og en drone, framfor to mann. Dronene er helt klart et verktøy som er kommet for å bli, sier han. Dronegruppe
  > Lede har, i tillegg til en egen dronegruppe på 12 personer, utdannet en rekke energimontører til droneoperatører.
  > – Flere må ta «dronelappen» for å ivareta arbeidsoppgavene sine. Vi skal hele tiden ivareta sikkerheten, og bruker den nyeste teknologien, sier Gøytil.
  > Også til vanns har nettselskapet undervannsdroner, som i mange tilfeller kan erstatte dykkere.
  > – Vi bruker droner til feilsøk i driftssituasjoner, til vedlikehold og planlegging, for å finne egnede tilkjørselsveger og mye annet. Det er et fantastisk verktøy, sier han.

- [Tor Heiberg (53) løfter digitalisering inn i det grønne skiftet](https://www.skageraknytt.no/2021/tor-heiberg-53-lofter-digitalisering-inn-i-det-gronne-skiftet): – IT og digitalisering får større og større plass innen kraftforsyningen, i parallell med behovet for omstilling til det grønne skiftet. Det gir oss mange spennende muligheter, sier Tor Bjarne Heiberg.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1336329-1614250594/Skageraknytt/2021/02_Februar/Konserndirekt%C3%B8r%20digitalisering%20og%20%C3%8FT/TorHeiberg_Skageraknytt.jpg%20%28content%29.jpg Tor Heiberg er ansatt som konserndirektør for Digitalisering og IT i Skagerak Energi. Han begynner i jobben i juni. )
  > Heiberg starter i jobben som konserndirektør for Digitalisering og IT (informasjonsteknologi) i Skagerak Energi i juni.
  > – Vi er veldig fornøyde med å få Tor på laget i Skagerak Energi. Digitalisering og IT blir bare viktigere og viktigere for hele kraftsystemet og sektorens utvikling. Jeg er sikker på at Tor, med sin lange erfaring fra kraft- og handelssystemer, vil bidra stort til at vi skal nå våre strategiske målsetninger, sier konsernsjef Jens Bjørn Staff i Skagerak Energi. Nye løsninger
  > – Det er motiverende å jobbe med kraftbransjens rolle i det grønne skiftet. Med de klimamålene som er satt nasjonalt er det i hovedsak elektrifisering som kan løse utfordringene. Norge må legge om, og Skagerak Energi som ligger sentralt i et industriområde spiller en viktig rolle, sier Heiberg.
  > Tor Heiberg kommer fra stillingen som daglig leder i Elhub. Da han så stillingsannonsen fra Skagerak Energi var det som om den snakket direkte til ham.
  > – Den trigget noe i meg, og stillingen passer min bakgrunn, kompetanse og erfaring, sier Heiberg.
  > – Å løfte digitalisering inn i konsernledelsen, og vie den den god plass i den nye strategien, viser at Skagerak Energi har et proaktivt forhold til digitalisering. Utfordringene i denne bransjen er store, og det motiverer meg, sier Heiberg.
  > I Skagerak Energis nye strategi, som trådte i kraft 1. november 2020, er elektrifisering innen industri og tungtransport satsningsområder, på lik linje med IT-løsninger og digitalisering. Skagerak Energis nye organisering har løftet digitalisering inn i konsernledelsen.
  > – Vi skal bruke IT og digitale løsninger til å jobbe med og utnytte kraftsystemet mer effektivt, skape nye forretningsmuligheter og dermed skape verdier, sier Tor Heiberg. Solid erfaring
  > Heiberg har lang erfaring fra Statnett og er sentral i oppbyggingen av Elhub.
  > Elhub er et sentralt IT-system som eies av Statnett. Huben håndterer alle måledata og markedsprosesser i det norske kraftmarkedet. Innføringen av Elhub blir omtalt som den største omleggingen i dette markedet siden dereguleringen av kraftmarkedet på begynnelsen av 1990-tallet.
  > – Jeg har fått lede Elhub fra dag én da Statnett fikk oppdaget i 2012. Nå har Elhub vært i drift i to år, og jeg har vært i Statnett i 13. Jeg mener det er viktig å ta nye utfordringer, utnytte potensialet sitt, og bygge videre. Jeg forlater Elhub i god stand, og ser tilbake på det med gode minner, sier Heiberg. En viktig del av driften
  > Heiberg er utdannet samfunnsøkonom, og har jobbet hele karrieren i spennet mellom IT og sentrale funksjoner i kraftbransjen.
  > – En konsernledelse i et energiselskap er godt kjent med kraftproduksjon, omsetning og nettdrift. Jeg ser fram til å kunne løfte behovene og verdiskapning knyttet til Digitalisering og IT inn i konsernledelsen, og gi en forståelse for en så viktig del av driften som det er. Skal ukependle
  > Tor Heiberg er gift, har tre voksne barn og bor i Lier. Han beskrives som en allsidig kar som liker å gå på ski om vinteren, sykle om sommeren, og bruker en del tid på fjellet, i skogen og ved sjøen om han kan. Fra sommeren av kan han utforske turområdene i Grenland.
  > – Jeg tar sikte på å skaffe meg en leilighet i Porsgrunn, og ukependle. Forholdene ligger til rette for det nå som ungene er blitt store. Jeg vil heller bruke tid på jobb i stedet for å bruke den i bilen, sier han.Fra Elhub til Skagerak Energi:

- [– Riktig selskap til riktig tid](https://www.skageraknytt.no/2021/riktig-selskap-til-riktig-tid): For Øystein K. Sæther (39) er det avgjørende å ha det gøy på jobb. Nå er han ansatt som konserndirektør for Innovasjon og forretningsutvikling i Skagerak Energi.
  > ![mann](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1333816-1604997741/Konsern/Ansatte/%C3%98ystein_S%C3%A6rher_bakgrunn_Tom_Riis.jpg%20%28content%29.jpg Fortsetter i rollen: Øystein K. Sæther (39) er ansatt som konserndirektør for Innovasjon og forretningsutvikling i Skagerak Energi. )
  > Øystein K. Sæther ble ansatt som leder for forretningsutvikling i Skagerak Energi i 2019, og ble konstituert konserndirektør for Innovasjon og forretningsutvikling i september 2020. Fra 1. mars er han fast ansatt i rollen.
  > – Jeg gleder meg til å fortsette på arbeidet vi holder på med, både i avdelingen, og i hele Skagerak-konsernet. Jeg er imponert over hvor raskt den nye strategien er tatt opp i hele Skagerak, og hvor godt vi er i gang. Vi er i høy marsjfart, og kommer ikke til å senke den nå, sier Øystein K. Sæther.
  > – Jeg ser frem til at Øystein nå blir en permanent del av konsernledelsen i Skagerak Energi, og at han og resten av teamet i Innovasjon og Forretningsutvikling fortsetter den fine starten de har hatt med å involvere organisasjonen og levere konkret på den nye vekststrategien vi besluttet før jul. At Skagerak-konsernet utvikler seg i takt med behovene og endringene i samfunnet og sektoren for øvrig er viktig for vår fremtidige verdiskapning, sier konsernsjef Jens Bjørn Staff. Riktig selskap til riktig tid
  > Sæther er utdannet olje- og gassingeniør, og har en mastergrad innen ledelse og økonomi. Som daglig leder i oppstartsbedriften Vard Engineering var han ansvarlig for en vekst fra tre til 30 ansatte på tre år, og utvidelse av driften med kontorer i USA og Polen. Han jobbet i det maritime markedet fra Brevik i årene 2011-2019, før han ble leder for forretningsutvikling i Skagerak Energi.
  > Som konserndirektør kommer Øystein til å fortsette å jobbe ned skillene mellom de ulike Skagerak-selskapene.
  > – Vi har et godt samarbeid på tvers i organisasjonen, og jeg ønsker å fortsette å styrke det. Her er det utrolig mye flinke folk, med mye kompetanse, sier han.
  > Han søkte på stillingen som konserndirektør, etter å ha vært konstituert i den siden september.
  > – Jeg søkte stillingen fordi jeg har sett, gjennom arbeidet vi har gjort i høst og vinter, at vi virkelig er i gang med noe – vi er på riktig vei. Det gjelder både hvordan vi er rigget internt, men også at det skjer mye i bransjen nå, sier han.
  > Beslutningen om å takke ja til stillingen oppsummerer han som «riktig selskap, riktig strategi og riktig tidspunkt». Må være gøy!
  > Selv om Øystein K. Sæther fortsatt anser seg om ny i Skagerak-sammenheng, er han en type som blir raskt kjent. Kanskje særlig fordi smilet og latteren sitter løst.
  > – Det er viktig å ha det gøy på jobb! Har man det ikke gøy, fører det til at man underpresterer. Spesielt viktig er det, i en avdeling som er et bindeledd mot hele Skagerak, at vi er tilgjengelige for alle, og at vi har rom for alle typer ideer. Vi kommer til å bomme på mange hypoteser, men de vi treffer på er vi riktig rigget for å gjennomføre. På den korte tiden jeg har vært konstituert ser jeg at det myldrer av initiativ, sier han.
  > Som konserndirektør for Innovasjon og forretningsutvikling må man se muligheter for fler enn selskapet man jobber i, mener han.
  > – Vi skal være en bidragsyter for å hjelpe kunder på en helt annen måte enn det som tradisjonelt har vært Skagerak sin rolle. Det skal vi gjøre fordi det er samfunnsøkonomisk riktig. Vårt oppdrag er større enn å bare levere overskudd, vi skal bidra til at bedrifter får ren energi, gjøre det enklere for kunder å være miljøvennlig, samtidig som vi har en unik mulighet til å ta en aktiv rolle og hjelpe hele regionen med å bli mer fremtidsrettet med tanke på hva slags energi de bruker, og hvordan de bruker den, sier han. Elsker nye hobbyer
  > Øystein K. Sæther er fra Skien, og bor i Skien sammen med samboeren og deres to jenter på tre og sju år.
  > På fritiden har han et virvar av hobbyer, som inkluderer alt fra å reparere gamle Vespa-er, til å sykle, spille saksofon, piano og gitar, til å brygge og drikke øl.
  > – Jeg har veldig mange hobbyer, og et behov for å gjøre noe fysisk, kanskje fordi jeg sitter stille og jobber med ting på en skjerm hele dagen, sier han.Tar en aktiv rolle:

- [Lærlinger rett over i fast jobb](https://www.skageraknytt.no/2021/larlinger-rett-over-i-fast-jobb): Etter to og et halvt år som lærlinger i Lede har disse fem karene i tur og orden bestått fagprøven de siste ukene. Belønningen er fast jobb som energimontør.
  > ![Gutter i arbeidsklær med arbeidsbiler i bakgrunnen.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1336732-1615379838/Skageraknytt/2021/03%20Mars/L%C3%A6rlinger/210304%20Sindre%20S%C3%B8moe%2C%20Simon%20Garmo%20Harang%2C%20Eivind%20Kj%C3%A6r%2C%20Andreas%20F%C3%A6ster%20T%C3%B8nnesen%20og%20Morten%20Kvam%20p%C3%A5%20Enger%20med%20koronaavstand_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Etter to og et halvt år som lærlinger i Lede har disse gutta nå fått fast jobb samme sted. Fra venstre: Sindre Sømoe, Simon Garmo Harang, Eivind Kjær, Andreas Fæster Tønnesen og Morten Kvam. Foto: Kjell Løyland.)
  > Da Andreas Fæster Tønnesen satt på skolebenken i Horten var han den eneste som rakk opp hånden da det ble spørsmål om noen ønsket å bli utplassert i Lede (den gang Skagerak Nett). Det har han ikke angret en dag på.
  > - De fleste i klassen hadde planlagt å jobbe med svakstrøm, automasjon eller som vanlig elektriker. Det hadde jeg også tenkt, men syntes det hørtes spennende ut å være energimontør. Viktig å møte likesinnede
  > Under utplasseringen fikk han være med en lærling rundt og se hvor mange og varierte arbeidsoppgaver en energimontør har.
  > - Det betydde også mye at jeg fikk være med en på min egen alder. Det er litt lettere når man blir møtt av folk som er i omtrent samme situasjon som en selv.
  > Simon Garmo Harang visste mer om hva han gikk til da han ble utplassert fra skolen i Skien.
  > - Faren min jobber som energiteknikker i Lede, så jeg visste jo litt om hva det dreide seg om. Det jeg liker best er å jobbe ute og ha varierte arbeidsoppgaver. God opplæring og gode muligheter for jobb
  > I februar bestod begge guttene fagprøven med glans etter to og et halvt år som lærlinger. Totalt er de fem lærlinger som nå går rett over i fast jobb i Lede. Teamleder Anne Coch Aagesen er veldig fornøyd med innsatsen deres.
  > - Ja, det er flinke gutter, og de er veldig gode på digitale verktøy som vi satser på, forteller hun.
  > Hun mener Lede har rykte på seg for å gi lærlingene god opplæring. Muligheter for fast jobb er det også.
  > - Vi kan ikke love alle fast jobb, men vi sier gjerne at det er gode muligheter. De siste årene har de fleste fått fast jobb etter endt læretid, og slik det ser ut vil vi trenge nye montører i årene som kommer også. Planer om videreutdanning er satt på vent
  > Tønnesen hadde opprinnelig planer om å fortsette skolegangen etter at fagprøven var bestått, men de planene har han gjort om på.
  > - Ja, det endret seg i løpet av lærlingtiden. Jeg ønsket opprinnelig å gå videre for å bli elektroingeniør, men i Lede har jeg varierte arbeidsoppgaver og gode arbeidsforhold, så nå skal jeg i hvert fall jobbe noen år får å få mer erfaring, forteller han.
  > Harang har også lekt med tanken om å utdanne seg videre.
  > - Ja, jeg har tenkt på videre skolegang, men ønsker først og fremst å skaffe meg mer arbeidserfaring akkurat nå. Med den utdanningen jeg har er det gode muligheter enten jeg vil jobbe eller ønsker å ta videre utdanning, konstaterer han.
  > Kjell Løyland

- [– Det har vært hektisk](https://www.skageraknytt.no/2021/det-har-vart-hektisk): De har vært oppe siden morgengry og rettet feil i strømnettet. Nettselskapet Lede har innført rød beredskap og har alt tilgjengelig mannskap ute.
  > ![menn snø ](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1336810-1615478550/Skageraknytt/2021/03%20Mars/Str%C3%B8mbrudd/knut%20erling%20eikehaug%20og%20rune%20tveitan%20%283%29_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Knut Erling Eikehaug og Rune Tveitan er i full sving med å sørge for at alle få strømmen tilbake. Foto: Ellen Esborg)
  > Tung snø og kraftig vind er ingen drømmekombinasjon for montørene i Lede. Flere steder oppstår det feil i strømnetett, etter at snøen har lagt seg på trær knekker og ledninger med for tung snølast.
  > – Problemet er ofte å finne akkurat hvor feilen ligger. Deretter fikser vi det vi kommer over, sier overmontør Knut Erling Eikehaug i Lede.
  > Ved Jønnevald i Skien er snøen så tung at en fas har falt i bakken og mange husstander er strømløse. Jobben viser seg å være av den enkle sorten, og Eikehaug og Rune Tveitan har få problemer med å sørge for at strømmen kommer tilbake. Deretter bærer det videre til neste oppdrag.
  > , ja, innrømmer Knut Erling Eikehaug. Rød beredskap
  > Over 100 mann er i sving for å lokalisere og rette feil i strømnetett i Vestfold, Grenland, Hjartdal og Svelvik. Nettselskapet Lede er for øyeblikket i rød beredskap.
  > – Vi jobber parallellt 10-15 steder, forteller pressetalsmann Thor Bjørn Omnes i Lede.
  > – Vi har full gass - og har alle tilgjengelige mann i jobb for å sikre at alle skal få strømmen tilbake.
  > Selv om vinden og nedbøren letter i løpet av torsdagen venter det mer feilrettingsarbeid i tiden fremover.
  > – De fleste får strømmen tilbake i løpet av kvelden og natta, og deretter venter det en del oppryddingsarbeid for oss, sier Omnes torsdag ettermiddag.Kraftig vind og våt snø:

- [– Dette er heftige tall](https://www.skageraknytt.no/2021/dette-er-heftige-tall): Nettselskapet Lede har rundet over 550 dager uten skade med fravær. Bak de gode tallene ligger en stor jobb, forteller Helse, miljø og sikkerhet (HMS)- leder Bjørn Tore Spilde i Lede.
  > ![menn bil](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1337076-1616677618/Skageraknytt/2021/03%20Mars/MatsAasland_Bj%C3%B8rnToreSpilde_MadsTveit_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg – Ikke aktuelt å bytte jobb: Energimontør Mats Aasland, teamleder Mads Tveit og HMS-leder Bjørn Tore Spilde forteller om et risikofylt yrke med stort ansvar, sterkt HMS-arbeid og høy trivsel for de ansatte i nettselskapet Lede.     Foto: Ellen Esborg)
  > I Lede er det gjort en omfattende jobb med å forenkle arbeidsprosessene for montørene ute i felt.
  > – Vi må etterleve bransjekrav og byggherreforskrifter, og har jobbet knallhardt for å forenkle jobben for folkene våre. Vi har lagt ned en stor jobb i å tilrettelegge slik at vi har mange verktøy i verktøykassa, det gir oss muligheten til å velge riktige verktøy til hver jobb, forteller Helse, miljø og sikkerhetsleder Bjørn Tore Spilde i Lede.
  > – Dette medfører at vi jobber mye enklere enn før, vi bruker det som gir oss effekt ute, og slipper bunkevis med papirer, sier han. 550 dager
  > Store deler av arbeidet ble gjort i 2019. Nå kan selskapet høste frukter av den store jobben som ble lagt ned: Lede har rundet 550 dager uten skader med fravær.
  > – Det er ganske heftige tall, tatt i betraktning all den aktiviteten vi har i felt, i krevende forhold og i høyder, sier Spilde.
  > Før de nye metodene ble innført var det i en ettårsperiode fra 2018-2019 seks personskader med fravær. Nå har ikke det skjedd siden september 2019. – Varmer
  > Mars brakte med seg snø, vind og regn, og rød beredskap i nettselskapet. Risikofylt arbeid i høye master kombinert dårlig vær, og et ønske om å sikre trygg strømforsyning til kundene, er grunn nok til å applaudere.
  > – Vi hadde over 100 mann i sving, og klarte å jobbe så sikkert og prestere så bra som vi gjorde. Det varmer meg langt inn i hjerterota, sier HMS-lederen.
  > – Vi har satt helse, miljø og sikkerhet i system. Vi sier at godt nok er godt nok – og det gir tydelige resultater, fortsetter Spilde. I alt vi gjør
  > Tett kontakt mellom ledelse, teamledere og montørene gir muligheter til å kommunisere enda bedre enn før. Dialogen er god og går raskt.
  > – Hvis vi etterlever instrukser, prosedyrer og leveregler i «Grønn sone» jobber vi sikkert, sier Spilde.
  > Teamleder Mads Tveit understreker at den gode dialogen og kameratsjekken er godt innarbeidet i alle montørens arbeidsoppgaver.
  > – Vi passer på hverandre, kontrollsjekker og går over alt to ganger. Vi har gode kollegaer med sterkt fokus på sikkerhet, noe som går igjen i alt vi gjør, sier Tveit.
  > Tallenes tale er klare: Selskapets korttids sykefravær er på 0,8 prosent. Langtids sykefravær er på snaue 2 prosent.
  > – Det er også en god indikator på at folk trives i jobben, sier Spilde. Enormt mange krav
  > Arbeidet med å utvikle nye instrukser og rutiner er utført i samarbeid med bransjeveileder REN og andre nettselskaper.
  > – Vi har enormt mange krav og forskrifter å forholde oss til, men må ikke drukne prosjektene våre i masse dokumentasjon. Derfor har vi ryddet mye av veien, og har fått en ny struktur arbeidet vårt. Alt som er utarbeidet skal stemme med jobben vi skal gjøre i felt, sier Spilde.
  > Faste kvartalsmøter med eksterne samarbeidspartnere, og månedlige møter internt, gir kontinuitet i arbeidet og sikrer god HMS-styring for alle parter, også eksterne. Kort vei
  > De seks teamlederne i Lede sørger for at veien er kort fra ledelse til mannskap. Den gode kontakten med montørene er avgjørende.
  > – Vi har et risikofylt yrke med mye ansvar, og det er ekstremt viktig med sikkerhet. Alt det gode HMS-arbeidet som er gjort gir oss færre systemer å forholde oss til, sier teamleder Mads Tveit.
  > Energimontør Mats Aasland i Lede understreker at sikkerhet ligger i alt montørene gjør – og er noe av det første de får opplæring i når lærlingene kommer fra skolebenken. Forenklet risikostyring gir også økt trivsel.
  > – Det er utrolig godt miljø i Lede, vi trives veldig godt og har sterkt fokus på arbeidsmiljø og sikkerhet. Rent praktisk begynner vi alltid med HMS før vi starter på en jobb, og det gir resultater på flere områder, sier han.Arbeid som gir resultater:

- [– Markerer en milepæl  ](https://www.skageraknytt.no/2021/markerer-en-milepal): – Vi åpnet taket for å få løftet generatoren inn i kraftstasjonen. Nå som den er kommet på plass markerer det en milepæl i prosjektet, forteller prosjektleder Henrik Wennerstrand i Skagerak Kraft AS.
  > ![turbin generator menn](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1337368-1617891157/Skageraknytt/2021/04%20April/gjuv%C3%A5a%20generatorl%C3%B8ft_2.jpg%20%28content%29.jpg Den 32 tonn tunge generatoren løftes på plass gjennom en åpning i taket ved det nye kraftverket ved Gjuvåa i Hjartdal. Foto: Ellen Esborg)
  > I april-luftas lette snødryss har en helt spesiell komponent fått en luftig tur. Generatoren, som kom direkte fra Spania, markerer en milepæl i byggingen av kraftverket ved Gjuvåa.
  > Det var nemlig ikke småtterier som skulle løftes opp - og ned gjennom taket – ved Gjuvåa kraftverk i Tuddal. To heisekraner måtte til for å få heist den 32 tonn tunge generatoren opp fra lasteplanet, snudd i riktig retning, før den kunne løftes opp, og sluses ned gjennom en åpning i taket, før den traff riktig posisjon ved turbinen som allerede er støpt fast inne i kraftstasjonen. Spesialtransport
  > Den fire meter lange og to og en halv meter brede generatoren kom med båt fra Spania og produsenten Gamesa, til Drammen der den ble fraktet med lastebil til Tuddal. Der ble den løftet, snudd, heist opp - og ned i Gjuvåa kraftverk onsdag ettermiddag.
  > Skreddersøm
  > Produksjonsutstyret blir levert av Andritz Hydro AS og er skreddersydd til Gjuvåa kraftverk. Som ved andre vannkraftprosjekter blir alle komponenter bygget spesielt til hvert enkelt prosjekt.
  > Selv om prosjektet er godt planlagt, kunne man likevel spore en liten nervøsitet hos prosjektleder Henrik Wennerstrand i Skagerak Kraft, før generatoren ble løftet trygt på plass.
  > – Dette er et viktig løft. Generatoren er hjertet i vannkraftproduksjonen, og denne skal gå i over 40 år. Dette er en utrolig viktig komponent, sier han.
  > Den store blå generatoren omdanner mekanisk energi til elektrisk energi. Kraftstasjonen har en planlagt årlig produksjon på 14,5 GWh, noe som tilsvarer forbruket til 725 boliger. Moderne og tradisjonelt
  > På tomta i Tuddal, der det tidligere sto en enebolig, er det reist et helt nytt kraftverksbygg, kledd i brente trefliser og med store vindusflater. Målet er å etterlate seg et moderne og effektivt kraftverksbygg kledd i tradisjonsrikt treverk.
  > – Nå skal bygget tettes og vi regner med at vi er godt i gang med montasjen av generatoren i løpet av noen uker. Vi satser på driftsettelse etter sommerferien i år, forutsatt at alt går etter planen, sier prosjektlederen.
  > Etter sommerferien skal det også rustes opp etter naturinngrepene i området. Ny, norsk vannkraft
  > Hele prosjektet er gjennomført under strenge koronarestriksjoner, men arbeidet med Gjuvåa kraftverk har holdt tidsplanen med god margin.
  > – Vi ligger litt foran med arbeidet ved inntaket, og er i rute med kraftstasjonsbygget, smiler Wennerstrand.
  > Selv om prosjektlederen ikke er fersk i faget, er det likevel noe helt spesielt å bygge sitt første kraftverk. Ny, norsk vannkraft er nemlig ikke daglig kost.
  > – Dette er mitt første nye kraftverk, og har vært et krevende prosjekt, selv om prosjektet er lite i tradisjonell vannkraft-målestokk. Det er veldig tilfredsstillende å se at alt går etter planen, sier Wennerstrand.32 tonn gjennom taket:

- [Ren energi til byggeplassen](https://www.skageraknytt.no/2021/ren-energi-til-byggeplassen): Fremtidens byggeplasser blir elektriske. Skagerak Energi jobber med løsninger for å møte energibehovet, ved å flytte energien dit det trengs - i mobile batterier. Nå er arbeidet i gang.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1337611-1618485817/Skageraknytt/2021/04%20April/Mobil%20energi/KennethAndersen_SkagerakEnergi_skageraknytt.jpg%20%28content%29.jpg Kenneth Andersen er prosjektleder for pilotprosjektet Mobil energi til byggeplasser)
  > – Vi er først i verden med å tilby dette energikonseptet for mobile batterier til anleggsplasser. Det er ingen andre som har et liknende, helhetlig prosjekt, sier prosjektleder Kenneth Andersen i Skagerak Energi.
  > Pilotprosjektet «Mobil energi til utslippsfrie byggeplasser» har fått 13 millioner kroner i støtte fra Enova. Nå er også flere partnere på plass. Blant dem er kommunene Porsgrunn og Skien, som skal bidra inn i prosjektet med konkrete pilotprosjekter, maskinleverandøren Nasta som skal sikre at pilotprosjektene i årene fremover har tilgang til elektriske maskiner, samt logistikkselskapet Litra som skal stå for transport og logistikk og transport av de mobile batterikontainerne.
  > Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP) er også invitert inn i prosjektet, blant annet for bistand til innovative anskaffelser og for å bidra inn med erfaringer fra andre utslippsfrie prosjekter.
  > – Fremtidens byggeplasser er utslippsfrie. Det innebærer økt elektrifisering av kjøretøy og anleggsmaskiner. Strømnettet er begrenset, og for å håndtere det økte energibehovet som trengs under byggingen, blir batteriteknologi nødvendig, sier Kenneth Andersen i Skagerak Energi.
  > – Dette pilotprosjektet svarer ut et behov som ble avdekket i en dialog med markedet i fellesinitiativet «Utslippsfrie byggeplasser» som LUP initierte i 2017; nemlig trygghet for å ha nok strøm på bygg- og anleggsplassen hele arbeidsdagen, også til de store anleggsmaskinene, sier Cecilie Møller Endresen, innovasjonspådriver i LUP.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1337617-1618486057/Skageraknytt/2021/04%20April/Mobil%20energi/Enova_Animasjonsfilm_UtslippsfrieByggeplasser_v1_h264_FullMIX%5B1%5D%281%29.mp4
  > Én av eierne i leverandørutviklingsprogrammet er NHO.
  > – Dette er et godt eksempel på at når offentlige innkjøpere går sammen om å utfordre markedet til å innovere ved å stille krav gjennom sine anskaffelser så mobiliserer det til leverandørutvikling, fastslår regiondirektør Kristin Saga i NHO Vestfold og Telemark. I kretsløp
  > I pilotprosjektet skal det bygges flere ladekontainere med plass til batterier på 500 KWh (kilowattimer). Batteriene skal lade opp elektriske anleggsmaskiner og kjøretøy på
  > byggeplassene. Når batteriene er tomme byttes de ut med fulladede batterier, og sørger for at byggeplasser med mange store maskiner blir utslippsfrie. Tomme batterier hentes av gasstransportselskapet Litra gass, fraktes til egnet ladested, før de returneres fulladet tilbake til byggeplassen.
  > Ved å flytte energien i store batterier unngår man også å bygge ut strømnettet unødig.
  > – Pilotprosjektet er ferdig i 2024. Innen den tid har vi sett mange batterikontainere på veien, sier prosjektleder Andersen i Skagerak Energi. Utslippsfritt
  > I 2019 sto bygg- og anleggsvirksomhet for direkte utslipp på om lag 2 millioner tonn CO2 i Norge (kilde: SSB). I lavutslippsamfunnet må byggeprosesser gjennomføres utslippsfritt, og fremtiden for byggeplassene er økt elektrifisering.
  > – Dette prosjektet er unikt i verdenssammenheng, og er en brekkstang inn mot det grønne skiftet, sier prosjektleder Kenneth Andersen i Skagerak Energi.
  > Det norske prosjektet blir en testbank for Europa, og det er ventet internasjonal interesse om pilotprosjektet.
  > – Vi har landet flere partnere, og jobber med leverandørsiden av prosjektet. Vi opplever et høyt trykk for deltagelse i dette prosjektet, sier Andersen.
  > Partene har akkurat hatt oppstartsmøte, og nå jobbes det konkret med å utvikle konseptet. Piloten skal stå klar på vårparten i 2022.
  > – Denne piloten representerer noe alle har nytte av, og løser en utfordring. Vi ønsker å bidra med ren energi til bygg- og anleggsprosjekter allerede i løpet av neste sommer. Tenk om vi kan bidra med ren energi allerede under byggingen av E18 Langangen – Rugtvedt, sier Andersen.

- [Har du sett dette? Nå er det enkelt å melde ifra](https://www.skageraknytt.no/2021/har-du-sett-dette-na-er-det-enkelt-a-melde-ifra): Hva gjør du om du oppdager at vinden har blåst et tre over en strømledning eller du ser en åpen dør på et kabelskap? Ta frem telefonen, ta et bilde, last det opp på lede.no, resten fikser Lede.
  > ![Tre på strømledning](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1337736-1618899079/Skageraknytt/2021/04%20April/Melde%20feil/210419%20Tre%20p%C3%A5%20lavspent%20-%20Stokk%C3%B8ya_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Dette bildet fikk Lede inn via feilmeldingstjenesten kort tid etter den ble lansert. Siden tjenesten er anonym er fotograf ukjent.)
  > Det sies at et bilde sier mer enn tusen ord. Det har Sigurd Kleppan og Signe Marie Oland sammen med sine kolleger i Lede hatt som utgangspunkt når de nå lanserer en egen feilmeldingstjeneste.
  > - Vi ønsker å gjøre terskelen for å melde inn feil i strømnettet så lav som mulig, slik at alle enkelt kan varsle oss når de ser noe de oppfatter som feil. Det er målet med tjenesten, forteller prosjektleder Signe Marie Oland. Enklere med bilde
  > Frem til nå har hoveddelen av feilmeldingene kommet inn på telefon til kundeservice eller via Ledes feilmeldingstelefon. Der må man forklare hvor man er og hva slags feil det er snakk om, og det kan ofte være vanskelig.
  > - Et bilde vil ofte gi oss mer presis informasjon på en enklere måte. Når bildet tas via tjenesten på en mobiltelefon får vi også lokasjonsdata, dersom den som melder feilen tillater det. På denne måten får vi enkelt vite nøyaktig hvor feilen er. Meld ifra på lede.no
  > Alt publikum trenger å gjøre når de ser noe de selv oppfatter som feil i strømnettet, enten det er et tre som ligger på en ledning, en åpen dør til et kabelskap eller noe annet, er å taste inn nettadressen lede.no. Der finner du en lenke til feilmeldingstjenesten og via denne tar du et bilde av feilen, legger inn plasseringen i et kart og skriver eventuelt en kort beskjed.
  > - Det er ikke uvanlig at montørene sliter unødvendig mye med å finne feilen fordi de ikke har en god nok beskrivelse av feilstedet, forteller Oland.
  > Systemansvarlig Sigurd Kleppan forteller at de også har gjort en jobb på mottakersiden.
  > Den nye tjenesten har også gjort det mulig å gjøre arbeidet med håndtering av sakene som kommer inn enklere og bedre. Vi samler mer presis informasjon. Målet vårt er å redusere tidsbruken fra en sak kommer inn og blir vurdert til den blir rettet. Håper på flere feilmeldinger
  > En feil kan være så mangt. Blant de vanligste er trær som har blåst ned på strømledningen ved uvær, et kabelskap eller en nettstasjon som er skadet eller hvor døren står åpen. Lede får allerede inn omlag 100 feilmeldinger til kundesenteret i løpet av et år, men de tror uansett at det kan bli flere.
  > Vi håper og tror vi vil få inn flere feilmeldinger når det blir enklere å melde de inn. Vi har lagt vekt på å gjøre tjenesten enkel å bruke. Det er fristende å legge til flere felt for å få mer informasjon, men da er vi redd for at det går utover brukeropplevelsen, sier Kleppan.
  > Derfor er det blant annet ikke nødvendig å registrere seg med navn eller telefonnummer for å melde inn feil. Ulempen er at innsender i liten grad får noen tilbakemelding på status for feilen.
  > - Noen vil kanskje savne det, mens andre synes det er helt ok. Dette er en første versjon av tjenesten og vi vil fortløpende vurdere om vi bør gjøre endringer når vi nå tar den i bruk, sier Kleppan. Det vil være mulig å gi tilbakemelding til oss, og vi håper at så mange som mulig vil gjøre dette. Gjør nærmiljøet (litt) tryggere
  > Oland håper tjenesten vil bli god tatt imot og mye brukt.
  > - Folk må vite at deres observasjoner er viktige for oss. Tjenesten er en av mange viktige redskaper vi har for å fange opp uforutsette hendelser som kan true stabil og sikker strømforsyning. For oss i Lede handler dette om å få viktig informasjon så fort som mulig for å best mulig jobb med å holde anleggene våre sikre og i stand.
  > - Samtidig håper jeg at publikum lar seg motivere av å kunne bidra til å holde nærmiljøet trygt. Feil ved våre installasjoner kan medføre at man mister strømmen en kort periode, men i verste fall kan feil være livsfarlige. Det beste er å melde fra uansett dersom noe ser unormalt ut. Så håper vi at tjenesten gjør at det oppleves som enklere enn tidligere å bidra, sier hun.

- [I sommer skal det jobbes med denne dammen på Blefjell](https://www.skageraknytt.no/2021/i-sommer-skal-det-jobbes-med-denne-dammen-pa-blefjell): I løpet av sommeren skal dammen til Hoppestadvatnet på Blefjell forsterkes. Det er nye myndighetskrav som gjør at den 60 år gamle dammen får en liten "ansiktsløftning".
  > ![dam vann skog](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1338423-1620036208/Skageraknytt/2021/05%20Mai/hoppestadvatn_8_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Dammen her ved Hoppestadvatn skal forsterkes i løpet av sommeren. Foto: Ellen Esborg.)
  > Arbeidene ved dammen på Hoppstedvatnet planlegges igangsatt når snøen forsvinner på Blefjell, trolig i løpet av mai 2021. Prosjektleder og vassdragsteknisk ansvarlig i Skagerak Kraft, Richard Volhovd, forteller om en relativt sett liten jobb på en stor konstruksjon.
  > - Det skal støpes betongklosser i bunn av pilarene som forankres til fjellfundamentet med gyste stag. I tillegg vil det bli noen mindre betongarbeider på sidedammen. En av mange dammer som forsterkes
  > Dammen skal forsterkes etter at regelverket for damsikkerhet ble strengere for drøyt ti år siden. Skagerak Kraft har forsterket en rekke dammer i løpet av disse årene, blant annet Sønstevatndammen på Imingfjell og dammene ved Fiskeløysen på Blefjell.
  > - Anleggsperioden blir fra mai til september og arbeidene vil medføre normal anleggsstøy i anleggsperioden, sier Volhovd.
  > Han forteller at borearbeidene i hovedsak vil foregå på yttersiden og nedsiden av dammen. Dermed vil hytte- og friluftsområdene lenger inn på Blefjell i stor grad skjermes mot støyen. Tilnærmet normal vannstand
  > Arbeidene kan i noen grad påvirke vannstanden. Det er likevel de sesongmessige variasjonene som er størst slik at vannstanden vil fremstå som relativt normal for allmennheten.
  > - Det vil bli noe anleggstrafikk i forbindelse med arbeidene. Av hensyn til sikkerheten planlegger vi derfor hastighetsbegrensning på hovedveien opp mot Fagerfjellområdet i anleggsperioden, sier Volhovd. Koster åtte millioner
  > Hoppestadvatnet er inntaksmagasin for Vrenga kraftverk og betongplate-dammen ble etablert i perioden 1958-1960. Dammen er godt vedlikeholdt og like sikker i dag som da den ble bygd. Det er endringer i Damforskriften som gjør at Skagerak Kraft bruker åtte millioner kroner på å forsterke den.
  > Les om arbeidene ved Hoppestadvatnet på skagerakkraft.no/hoppestadvatnet. https://skagerakkraft.no/hoppestadvatn/
  > Kjell Løyland

- [Skagerak kjøper hele Skien Fjernvarme](https://www.skageraknytt.no/2021/skagerak-kjoper-hele-skien-fjernvarme): Skagerak Varme kjøper hele Skien Fjernvarme AS, og rigger seg for framtidig, grønn vekst. I dag kutter denne varmesentralen kommunens utslipp med 18 000 tonn CO2 i året.
  > ![Overskuddsenergi](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1343321-1651498223/Varme/Bilder/220421%20Elbilpark%20til%20Skagerak%20Varme%20%2815%29.jpg%20%28content_full_width%29.jpg )
  > Oppkjøpet skjer for å sørge for fortsatt ledig kapasitet og vekst i fjernvarme-infrastrukturen i Skien.
  > – Vi girer opp og ser langt fram. I det lange løp vil fortsatt vekst for fjernvarme være veldig bra for miljøet, sier administrerende direktør Svein Morten Rogn i Skagerak Varme.
  > Fjernvarme varmer opp alt fra byggeplasser til sykehus, og er et resultat av godt utnyttet spillvarme fra industri og biobrensel https://www.skageraknytt.no/2020/velgjorende-varme-article2873-2549.html. Fjernvarme kalles også urban energi - og nå er det klart for ytterligere vekst i Skien. CO₂ -kutt
  > Skien Fjernvarme leverer over 50 millioner kilowattimer energi fra fornybare ressurser hvert år, noe som kutter Skiens CO₂-utslipp med 18 000 tonn i året. Dette vil fortsette å øke, forteller Rogn.
  > I nasjonal målestokk troner Skien Fjernvarme helt i toppen på fornybarandel (andel av den totale energiproduksjonen som skjer på fornybare kilder).
  > Skien Fjernvarme ble etablert av Skagerak Varme, AT Skog og Løvenskiold Fossum i 2007. Nå er tiden moden for at Skagerak Varme tar selskapet fullt og helt inn i konsernets videre satsing på vekst på fornybare energikilder.
  > – Vi ser tilbake på et godt og konstruktivt samarbeid og er stolte av hva Skien Fjernvarme nå bidrar med av miljøvennlig energi til Skien by, sier Rogn. Samarbeid
  > Partene vil fortsatt samarbeide om virkestilgang til varmesentralen.
  > – Dette har vært et spennende prosjekt fra oppstarten og selskapet har hatt en god utvikling. Vi har nådd målsettingen som ble satt takket være godt samarbeid med alle eierne. Det er en tid for alt og nå er AT Skog klar for en ny fase. Vi takker for det gode samarbeidet, sier administrerende direktør i AT Skog, Anders R. Øynes.
  > – Løvenskiold Fossum takker for et langt og godt samarbeid med AT Skog og Skagerak, sier daglig leder Leopold Løvenskiold i Løvenskiold Fossum.
  > – AT Skog og Løvenskiold har hatt som ambisjon å bidra aktivt i etablering av ny grønn næring, som benytter lokale skogressurser og særlig ressurser som ellers ville gått til spille. Den jobben er nå fullført, sier Rogn.
  > Med det selger Løvenskiold Fossum (15 prosent) og AT Skog (34 prosent) sine eierandeler av fjernvarmeselskapet. Selskapet fusjoneres inn i Skagerak Varme AS. Bioenergi
  > Skien fjernvarme AS produserer varme basert på bioenergi på Nylende i Skien, og leverer denne varmen til skoler, kontor- og næringsbygg, sykehus og barnehager i byen. Eksisterende kunder av Skien Fjernvarme AS vil merke lite til de endrede eierforholdene.
  > – Om noe; Det blir en økt satsning. Vi rigger oss for framtidig vekst, sier Rogn. Vil bygge ut
  > Skagerak Varme har en klar plan om videre offensiv utbygging av infrastruktur for fjernvarme i Skien. Ikke minst er det et mål å tilby mer fjernvarme til fossilfrie byggeplasser, gatevarme og idrettsanlegg - og kjøleløsninger.
  > Skagerak Varme er 100 prosent eid av Skagerak Energi. Oppkjøpet av Skien Fjernvarme AS er et strukturelt grep som føyer seg inn i den nye strategien til energikonsernet, og passer med konsernets ledestjerne: På lag med en grønn framtid.
  > Skagerak Varme ser også for seg en vekst innen utnyttelse av spillvarme fra industrien i Grenland.
  > – Grenland koker over av ulike spillvarmeressurser som kan utnyttes dersom man finner de rette bruksområdene. Grenland har store fortrinn med sin sentrale beliggenhet, gode tilgang til infrastruktur og elektrisk kraft. Området har sterke kompetansemiljøer og et stort og variert industrimiljø som ønsker å være med å skape sirkulærøkonomiske og bærekraftige løsninger. Skagerak Varme har som mål å bli en god samarbeidspartner for å realisere mange av disse, sier Rogn.

- [Vil produsere mer vannkraft uten utbygging](https://www.skageraknytt.no/2021/vil-produsere-mer-vannkraft-uten-utbygging): Skagerak Kraft skal sammen med andre vannkraftaktører bruke 34 millioner kroner til å forske på hvordan man kan få mer kraft ut av eksisterende vannkraftverk. Enova har funnet prosjektet så interessant at de har gitt tilsagn om å ta inntil 40 prosent av kostnadene.
  > ![turbin dame](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1338638-1620810226/Skageraknytt/2021/05%20Mai/SmartKraft/_8507632%20OK%20%C2%A9TOM%20RIIS_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Ingunn Granstrøm og Skagerak Kraft ønsker å øke produksjonen her ved Grunnåi Kraftverk ved hjelp av digital teknologi og maskinlæring. Foto: Tom Riis.)
  > Skagerak Kraft har gått sammen med fire andre kraftprodusenter, samt bransjeorganisasjonen Energi Norge og fagmiljøet i Smartgrid-senteret i Trondheim, for å se om det er mulig å øke kraftproduksjonen ved dagens vannkraftverk ved hjelp av smarte digitale teknologier. Digital teknologi øker brukstiden
  > Innovasjonsleder i Smartgridsenteret og prosjektleder for SmartKraft, Christina Wolan, mener teknologiene vil spille en viktig rolle i overgangen til lavutslippssamfunnet om de tas i bruk.
  > - Vi forventer at de digitale løsningene vil redusere vannkraftverkenes nedetid med opp mot 45 prosent, og redusere havarier med 70-75 prosent. Dette er grønn energi vi ellers ikke ville fått brukt. Når vi får ned nedetiden og antall havarier, vil det også øke forsyningssikkerheten betydelig, forklarer Wolan.
  > Les mer om SmartKraft hos Smartgridsenteret https://smartgrids.no/digitalt-vannkraftprosjekt-skal-oke-vannkraftproduksjonen-betydelig-uten-utbygging/ Grunnåi får en digital tvilling
  > Det var Skagerak Kraft som i sin tid tok initiativ til samarbeidsprosjektet som har fått navnet SmartKraft. I Skagerak følges det opp av Kristian Nymoen, som tidligere blant annet har forsket på maskinlæring ved Universitetet i Oslo.
  > - Vi har delt prosjektet opp i flere arbeidspakker som de enkelte deltagerne har hovedansvaret for. Tre av disse skal vi arbeide med i Skagerak, og det vi synes er ekstra spennende er arbeidet med å utvikle en digital tvilling av Grunnåi kraftverk.
  > Det betyr at kraftverket i Seljord skal få sin egen kopi i «skyen». Denne kopien skal mates med sensordata fra det nyeste aggregatet i Grunnåi. Dette aggregatet er unikt fordi det er spesielt tilrettelagt for å feste sensorer på turbin og generator.
  > - Dette kalles en fysikkbasert tilnærming som så kombineres med maskinlæring for å "trene" den digitale tvillingen. Hvis det går som vi håper, kan vi teste ut hardere kjøring av aggregatet i en kortere periode på den digitale tvillingen først. Når vi så gjør det samme på aggregatet i Grunnåi, kan data mates inn til modellen slik at den får input underveis, forklarer Nymoen. Krevende prosjekt
  > Prosjektet er krevende og noen garanti for suksess har de ikke, selv om Nymoen og kollega Ingunn Granstrøm har troen.
  > - Det er en fallhøyde her. Vi vet jo ikke om vi får det til helt slik vi har tenkt oss, men det er jo noe av poenget med forskning, sier Granstrøm.
  > Hun kjenner aggregatet i Grunnåi spesielt godt, og det var hun som i sin tid tok initiativ til å tilrettelegge det spesielt for forskningsformål. Ekstra vannkraft tilsvarende forbruket til 600 boliger
  > Granstrøm og Nymoen forventer ingen enorm produksjonsøkning ved Grunnåi som følge av arbeidet, men hvis forsøket blir vellykket er målet å overføre teknologien til flere av Skageraks kraftverk med peltonturbiner. Da begynner det å monne. Foreløpige, men fortsatt usikre, beregninger viser at Skagerak Kraft kan øke tilgangen på kraft med 12 GWh, tilsvarende forbruket til 600 boliger.
  > - Peltonturbiner står for cirka 25 prosent av vannkraftproduksjonen i Norge. Dersom teknologien virker og i tillegg kan overføres til de andre turbintyper som francis og kaplan vil det gi et betydelig bidrag av ny kraftproduksjon, men vi vet jo fortsatt ikke om vi får det til slik vi håper, understreker Granstrøm.
  > Det er det svenske selskapet EDR Medeso som skal utvikle den digitale tvillingen. De har beregnet at det tar cirka åtte måneder å utvikle turbinen, mens resten av aggregatet med vannveien er beregnet å ta ytterligere ni måneder. Spleiselag
  > Alle arbeidspakkene som skal gjennomføres i SmartKraft-prosjektet er beregnet å koste cirka 34 millioner kroner over en treårsperiode. Enova har dekker inntil 40 prosent av kostnadene, mens de respektive deltagerne bidrar med de resterende midlene.
  > Kjell Løyland

- [Bruker 115 millioner: Denne skal vekk når Herøya får ny strømforsyning](https://www.skageraknytt.no/2021/bruker-115-millioner-denne-skal-vekk-nar-heroya-far-ny-stromforsyning): Det er planer om en rekke nye industrisatsninger på Herøya i Porsgrunn. Nå moderniserer Lede strømforsyningen fra Knardalstrand til Roligheten med nye transformatorer, koblingsanlegg og kabel som erstatter luftstrekk og monstermaster.
  > ![Elv, by, høyspentmast](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1338770-1622117576/Skageraknytt/2021/05%20Mai/Roligheten/210428%20Boring%20for%20kabellegging%20Knardalstrand-Roligheten%20-%20Master%20fjernes%20%282%29_web.jpg%20%28content_full_width%29.jpg )
  > Transformatorstasjonen på Roligheten holder stand i et ugjestmildt miljø, vegg i vegg med smelteverket til Eramet, men nå er en storstilt oppgradering i gang. Manganproduksjonen på "Metallurgen", som fabrikken er kalt på folkemunne, setter sine spor i transformatoranlegget.
  > - Produksjonen ved Eramet gjør at det kommer støv og skitt som legger seg på anlegget. Stasjonen er viktig både for Porsgrunn by og industrien på Herøya så det kan være en utfordring å holde rent, sier prosjektleder for trafoutskiftningene, Svein Næss. Bytter ut to transformatorer
  > Sist høst ble den eldste av de to transformatorene byttet ut. Etter å ha stått der siden 1955 hadde den passert den forventede levetiden på 50 år med god margin. Næss forsikrer at det ikke var noe elektrisk problem selv om den rakk å bli 65 år, men tiden var nå inne for utskiftning basert på generell teknisk tilstand.
  > - Vi har god kontroll på de store transformatorene i nettet vårt. Årlig tar vi oljeprøver som sendes til et laboratorium. De klarer å avdekke eventuelle feil i transformatoren ved å analysere oljen, forteller Næss. Kabel under elva erstatter ledning med monstermaster
  > Nå i mai er den andre transformatoren i ferd med å byttes ut. Samtidig er det startet et omfattende arbeid med å bytte ut dagens 132 kV-luftledning fra koblingsstasjonen på Knardalstrand med en tilsvarende kabelforbindelse.
  > - En kabelforbindelse på dette spenningsnivået er mer kostbar enn en luftledning. Etter flere tekniske vurderinger og av hensyn til nærliggende boligområde, fant vi det likevel riktig å gå for kabel, sier prosjektleder for 132 kV-forbindelsen, Marius Eliassen.
  > Den nye kabeltraseen blir 1,4 kilometer lang, hvorav cirka 750 meter går i løsmasser åtte meter under elvebunnen. Der ligger den trygt når Kystverket skal i gang med mudre opp Torsbyrenna med 4 meter om et par år.
  > - Kabelen er faktisk den lengste som er lagt i løsmasser i Norge ved hjelp av retningsstyrt boring. Boreriggen ble hentet fra Danmark, forteller Eliassen.
  > Koblingsanlegg flyttes innendørs
  > Etter sommeren begynner jobben med å bygge om koblingsanlegget på Roligheten.
  > - Siden omgivelsene er såpass krevende kommer vi til å bygge det inn i et 132 kV gassisolert apparatanlegg. Der er ledningene og bryterne isolert med SF6-gass, noe som gjør at vi også kan bygge det mer kompakt slik at det ikke tar så mye plass, forklarer Næss.
  > Dette kalles et GIS-anlegg og brukes av og til i tettbygde strøk hvor det er sparsomt med plass. På Roligheten er det ikke mangel på plass, men altså støvet fra naboen som er hovedproblemet. Når GIS-anlegget settes i drift, vil det gamle utendørsanlegget bli revet.
  > - Lede har ikke så mange slike anlegg, men de finnes. Blant annet har vi det i Skien, Tønsberg og Horten, sier Næss. Settes i drift neste sommer
  > Den oppgraderte strømforsyningen settes etter planen i drift i løpet av neste sommer. Deretter kan den gamle ledningen mellom Knardalstrand og Roligheten rives.
  > - Vi skal totalt rive fem master, hvor de to eldste har stått der siden 1927, forteller Eliassen.
  > Den gang var Roligheten en egen øy, men i dag er den en del av Herøya etter at området opp gjennom årene stadig ble fylt ut for å skaffe plass til den voksende industrien.
  > Vinteren 2023 skal hele prosjektet etter planen være gjennomført. Da har Lede investert totalt 115 millioner kroner i den moderniserte strømforsyningen til Herøya./prosjekter/ferdigstilte-prosjekter/knardalstrand-roligheten/
  > Kjell Løyland

- [Går inn i ny solsatsning](https://www.skageraknytt.no/2021/gar-inn-i-ny-solsatsning): Solenergi kan utnyttes bedre på både tak og vegg. Selskapet Isola Solar har utviklet teknologiske løsninger for bygningsintegrerte solcellepaneler og et helhetlig system for flate tak. Nå går energikonsernet Skagerak Energi inn i satsningen.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1339099-1623048272/Skageraknytt/2021/06%20Juni/210604%20P%C3%A5l%20K.%20Nilsen%2C%20Ketil%20Johansen%20og%20Bj%C3%B8rnar%20Gulliksen%20g%C3%A5r%20ved%20solcellepanel%20p%C3%A5%20taket%20av%20Isola%20p%C3%A5%20Moholt%20i%20Porsrunn.jpg%20%28content%29.jpg Pål Trygve Nilsen i Skagerak Energi, Ketil Johansen i Isola Solar og Bjørnar Gulliksen i Isola ser lyst på en felles solsatsning.)
  > Isola leverer produkter til tørre, sunne og energieffektive bygg, og får med seg Skagerak Energi, en fremtidsrettet leverandør av ren energi, inn i solsatsningen Isola Solar. Sammen satser partene på sol på tak og vegg. Marked i vekst
  > I mai gjennomførte Isola Solar en rettet emisjon mot Skagerak Energi. Dette som et ledd i å styrke kapital og kompetanse i den videre utviklingen av selskapet.
  > – Skagerak Energi skal aktivt bidra til det grønne skiftet som må skje i samfunnet for at vi skal nå våre klimamål, og samtidig skal vi skape nye vekstområder for konsernet. Denne investeringen passer rett inn i vår nye strategi. Isola har gode produkter og løsninger og markedet for solkraft er i sterk vekst, spesielt bygningsintegrerte solceller vil øke i omfang i årene som kommer, sier konsernsjef Jens Bjørn Staff i Skagerak Energi.
  > – Isola-konsernet har fokus på energieffektivisering av bygg ved å tilby effektiv tetting av hele bygningskroppen på tak, vegg, gulv og grunn. Bygg har en stor andel av strømkonsumet i samfunnet. Neste steg i utviklingen er fra passivhus-standard til nullutslipps-hus som også produserer energi. Isola Solar utvikler innovative, helhetlige systemer som gjør dette mulig. Vi er veldig glade for at Skagerak Energi nå satser sammen med oss, sier administrerende direktør Bjørnar Gulliksen i Isola. Solenergi
  > Fornybarløsninger er etterspurt i nye byggeprosjekter. Isola Solar tilbyr nye, teknologisk ledende løsninger for dette markedet, ved å installere solcellepanelene inn i tette tak og vegger. Skagerak Energi ser frem til å bidra aktivt med energimarked- og kraftsystem kompetanse i den nye satsningen.
  > – Ved å kombinere høyeffektiv solproduksjon fra tak og fasade med energioptimalisering både foran og bak måleren, mener vi at vi skal kunne levere et meget konkurransedyktig sluttprodukt for næring og forbrukermarkedet, sier Pål Trygve Nilsen, leder for teknisk salg elektrifisering Norden, i Skagerak Energi. Han blir også styremedlem i Isola Solar.
  > – Å få Skagerak Energi med på laget betyr mye for Isola Solar. Isola har mye kompetanse og er en sterk merkevare i byggebransjen, men mangler kraftkompetansen som Skagerak
  > Energi har. I 2021 skal Skagerak, TGN Energy AS og Isola realisere ett av landets største bærekraftprosjekter for Revac AS utenfor Tønsberg, og avtalen gir mange synergier, sier administrerende direktør Ketil Johansen i Isola Solar.
  > **Isola Solar:** Isola Solar AS er et selskap i Isola-gruppen. Isola Solar spesialiserer seg på integrerte solpanel for tak og vegg samt helhetlig solcellesystem for flate tak, og er Isolas satsing innen solenergi.
  > **Skagerak Energi: **Skagerak Energi har i over 100 år sørget for lys og varme i hus og hjem, og levert kraft til den industrielle utviklingen.

- [Dette batteriet står klart til å pøse på – for å unngå strømbrudd hos deg og meg ](https://www.skageraknytt.no/2021/dette-batteriet-star-klart-til-a-pose-pa-for-a-unnga-strombrudd-hos-deg-og-meg): Skagerak Energilab er en av Statnetts hurtige effektreserver. Denne sommeren står batteriet ved Skagerak Arena parat til å pøse på med energi for å holde kraftsystemet i balanse.
  > ![mann kvinne batteri](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1339476-1624359682/Skageraknytt/2021/06%20Juni/Geir%20Kildal%20og%20Signe%20Marie%20Oland%20ved%20Skagerak%20Energilab%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Geir Kildal i Skagerak Kraft og Signe Marie Oland i Lede ved Skagerak Energilab i Skien.  Foto: Ellen Esborg)
  > En klimavennlig energiforsyning henter kraft fra vind, sol og vann. Der vannkraften kan reguleres med magasiner, er vind- og solkraft avhengig av været i øyeblikket. Nå pågår det samtidig en omfattende elektrifisering, og vi bruker strøm på stadig nye områder. Det stiller krav til kraftsystemet som hele tiden må holdes i balanse, og Statnett ser etter nye virkemidler for å motvirke feil og hindre strømbrudd.
  > Ved Skagerak Energilab kan det store batteriet lades når det er gunstig, og stå parat til å pøse ut energi dersom det er behov for det. Denne sommeren er energilaben med i prosjektet som kalles FFR (Fast Frequency Reserves), som betyr hurtig effektreserve. Klar på sekundet
  > Statnett passer på at strømmen kommer fram fra kraftverk til forbruker. Dersom det oppstår feil, har Statnett flere virkemidler for å hindre strømbrudd. Ett av disse er FFR.
  > – FFR er nødvendig fordi det er stadig mer uregulert kraft i systemet, forteller Geir Kildal, leder for markedsutvikling i Skagerak Kraft.
  > Der vannkraften er klar til å regulere frekvensen i kraftsystemet på 7-8 sekunder, er batteriet på Skagerak Energilab klar på et blunk. Totalt deltar åtte leverandører med nærmere 150 MW  reservekapasitet i årets demonstrasjonsprosjekt.
  > – Det er et behov for å kunne regulere kraftsystemet på ulike tidsfrekvenser. I dette prosjektet kjøper Statnett reserve som kan levere på under ett sekund, sier Kildal.
  > Rent praktisk betyr det at Statnett kjøper reservekapasitet av Skagerak Kraft, og at batteriet står klart til å pøse ut energi dersom det er behov for det. Slipper å kutte
  > Batteriet ved Skagerak Arena står parat til å levere 0,8 MW, og er det eneste frittstående batteriet med i prosjektet. Skagerak Energilab er et fellesprosjekt for Skagerak Kraft og Lede, og laben har blitt en plattform for videre samarbeid.
  > – Vi kan lade opp når det er lurt, og pøse på når det er behov. Batteriet står klar til ytelse på kort varsel, sier prosjektleder Signe Marie Oland i Lede.
  > Frekvensområdet for aktivering av FFR er imidlertid så lavt at det ikke forekommer hvert år. Statnett forventer at utløsning av effektresponsen vil være sjelden. Kutt i forbruket er også et virkemiddel, og i andre prosjekter er gartnerier, ladestasjoner og datasentre med på å kutte forbruket https://www.statnett.no/om-statnett/nyheter-og-pressemeldinger/nyhetsarkiv-2021/gartnerier-hindrer-strombrudd/ i noen få sekunder for å holde kraftsystemet i balanse.
  > Med store batterier kan man i stedet pøse på med reserveenergi for å holde balansen.
  > – Vi bygger teknologi og stiller med maskinvare. Det er veldig spennende å være med på denne piloten sammen med Statnett, sier Kildal.
  > – Skagerak Energilab er på mange måter en spydspiss. Dette prosjektet gir oss mye lærdom.
  > Både Kildal og Oland understreker at Skagerak Energilab ikke er et statisk prosjekt, men at batteriet og bruksmåtene endres etter behov.
  > – Vi bidrar aktivt med å teste ny teknologi og utforsker hvordan løsningene kan omsettes til grønnere tjenester for tiden fremover, sier Signe Marie Oland i Lede. Fremtidsrettet
  > Det store batteriet ved Skagerak Arena gir mer enn flombelysning på fotballbanen, og strøm til Kiwi-butikken ved stadion.
  > – Det «stackes» opp med tjenester som vi kan tilby, og vi høster erfaringer for framtidens batterier og kontrollsystemløsninger, sier Kildal.
  > Aktiviteten ved Skagerak Energilab inngår også som pilot i CINELDI - WP 3 Interaksjon DSO/TSO https://www.sintef.no/projectweb/cineldi/pilot-projects-in-cineldi/#/.
  > Vil du vite mer om FFR? Les mer hos Statnett https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/systemansvaret/kraftmarkedet/reservemarkeder/ffr/.

- [Får grønt hydrogen fra Skagerak Energi og Statkraft](https://www.skageraknytt.no/2021/far-gront-hydrogen-fra-skagerak-energi-og-statkraft): Skagerak Energi og Statkraft er valgt som leverandør av grønt hydrogen til nullutslippsskipet som HeidelbergCement og Felleskjøpet planlegger.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1339553-1624447013/Skageraknytt/2021/06%20Juni/gr%C3%B8nt%20hydrogen%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Illustrasjon: HeidelbergCement og Felleskjøpet)
  > Konseptet innebærer bytting av containere med komprimert hydrogen og er fleksibelt slik at det kan benyttes både til transport og til andre formål.
  > – Dette er et ambisiøst og viktig prosjekt for å bidra til CO2-reduksjoner i Norge. Vi i Skagerak Energi har allerede kompetanse på lagring og distribusjon av gass i kontainere gjennom biogassaktiviteten vår. Hydrogen vil være en viktig energibærer og drivstoff for fremtidens grønne løsninger innenfor maritim- og landtransport. Vi gleder oss stort over å få bidra til å utvikle disse løsningene, sier senior forretningsutvikler Kjetil Dahl i Skagerak Energi. Hydrogendrevet lasteskip
  > Gjennom Grønt Skipsfartsprogram har HeidelbergCement og Felleskjøpet utlyst et anbud for å forsyne grønt hydrogen til et nullutslipps-bulkskip. Skipet skal frakte korn fra Østlandet til Vestlandet og stein/grus på vei tilbake, og skal seile ved hjelp av utslippsfri grønt hydrogen i kombinasjon med rotorseil. Tidligere i vår valgte partene Egil Ulvan Rederi AS som rederi, og nå tildeles Statkraft og Skagerak Energi hydrogenleveransen i konkurranse med mer enn ti tilbydere.
  > – Statkraft er Europas største produsent av fornybar kraft, og produksjon av fornybart hydrogen og hydrogenbasert drivstoff er i tråd med våre strategiske ambisjoner. Denne tildelingen er en viktig milepæl i vårt arbeid med å etablere Statkraft som en ledende hydrogenprodusent i Norge og Sverige og passer godt inn i rekken av andre initiativer vi har på hydrogen til sjø- og landtransport, sier konserndirektør Birgitte Ringstad Vartdal i Statkraft.
  > – Dette er helt i tråd med vår nye vekststrategi og en viktig milepæl for oss. Vi er stolt over å ha blitt valgt som leverandør sammen med Statkraft, sier Jens Bjørn Staff, konsernsjef i Skagerak Energi.
  > – I arbeidet med å utvikle verdens første utslippsfrie bulkskip er vi glade for å ha fått med solide partnere i Statkraft og Skagerak Energi som energileverandører. Statkraft og Skagerak Energi er selskaper som vi er trygge på, og som har stor tillit i energimarkedet. Deres konsept med hydrogenproduksjon både på Vest- og Østlandet gir oss en stor driftsfordel når båten skal i trafikk, og gjør overføringsverdien i bruk av hydrogen til andre skip og segmenter større. Prosjekt "Greenbulk" er banebrytende for energinæringen og vi ser frem til å samarbeide med de i tiden fremover, sier konsernsjef Svenn Ivar Fure i Felleskjøpet og Knut Omreng Director, Logistics HeidelbergCement Northern Europe i en felles uttalelse. Knutepunkt for hydrogen
  > Regjeringen har nylig lagt fram sitt veikart for hydrogen. Der skisseres konkrete ambisjoner om å etablere fem hydrogenknutepunkter innen maritim transport med mulighet for tilknytting av løsninger også for landtransport. Etablering av hydrogenproduksjon til denne fraktruten i Oslofjord-området kan danne basis for et slikt knutepunkt.
  > Statkraft og Skagerak Energi skal nå jobbe videre sammen med Grønt Skipsfartsprogram /DNV, HeidelbergCement, Felleskjøpet og rederiet Ulvan/Norwegian Ship Design for å detaljere ut konseptet og velge plassering av anlegget. Planen er at prosjektet skal være klart til investeringsbeslutning sommeren 2022 for å kunne starte leveranser høsten 2023.
  > ________________________________________
  > For ytterligere informasjon:
  > Senior forretningsutvikler Kjetil Dahl, Skagerak Energi Tlf: 920 60 952Verdens første hydrogendrevne lasteskip
  > Pressemelding

- [Stiller krav til bærekraft og miljø før milliardhandel ](https://www.skageraknytt.no/2021/stiller-krav-til-barekraft-og-miljo-for-milliardhandel): Skagerak Energi og datterselskapene vil i år handle for 1,3 milliarder kroner. Nå vil energikonsernet måle leverandører etter grønn handlekraft. – Ved å stille krav til bærekraft og miljø hos leverandørene våre har vi en betydelig påvirkning, og den rollen er vi klare til å ta, sier Mads Norberg, leder for anskaffelser i Skagerak Energi.
  > ![mann](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1339760-1625215713/Skageraknytt/2021/06%20Juni/mads%20norberg3-3.jpg%20%28content%29.jpg Leder for anskaffelser i Skagerak Energi, Mads Norberg.)
  > Det kreves noe når man går fra ord til handling. Skagerak Energi og datterselskapene Skagerak Kraft, Skagerak Varme og Lede vil stille grønnere krav til sine leverandører.
  > Med et innkjøpsvolum på 1,3 milliarder kroner i 2021, der over 500 millioner kroner havner i Vestfold og Telemark alene, håper energikonsernet å skape grønn konkurransekraft.
  > – Ved å la miljø og bærekraft være en del av tildelingskriteriene i alle anskaffelser, skaper vi forutsigbarhet i et marked i endring. Vi skal tydelig vise våre mål for grønne innkjøp, og videreutvikle vår kompetanse for å sikre grønne handel. Ett av FNs bærekraftsmål som Skagerak har plukket ut som viktig for vår virksomhet handler om ansvarlig forbruk, og det skal vi i anskaffelser bidra til å oppnå, sier leder for anskaffelser i Skagerak Energi, Mads Norberg. Grønt motto
  > Konsernets ledestjerne «På lag med en grønn framtid» treffer godt når nye avtaler eller store innkjøp skal tas.
  > – Vi regner ikke med at alle våre leverandører står klare til å bli målt på dette, men vi skal bygge vår kompetanse, og kan lære sammen med dem hva vi kan få til innenfor hvert enkelt felt, sier han. Mer gjenbruk
  > Han avviser at konsernet vil «grønnvaske» seg selv og sine leverandører uten å forankre det i realiteter.
  > – Vi vil stille en del tøffere krav, og vi vil appellere til leverandørene våre at de må vise hva de kan tilby - vi trenger også hjelp med å treffe de riktige valgene når det kommer til miljø og bærekraft.
  > Norberg og avdelingen for anskaffelser er i ferd med å finne ut av hva det egentlig innebærer å være bærekraftig, og hvordan selskapet skal kunne måle dette i en konkurranse. På veien har anskaffelser i Skagerak gjennomført en klimakostanalyse av innkjøpsvolumet for å få bedre innsikt i hvor skoen trykker.
  > – Noen områder er allerede plukket ut, der vi stiller krav i dag. Vi skal heve kompetansen, og vi skal også rette blikket mot oss selv. Vi handler mye, men kan vi også øke andelen gjenbruk?
  > Skagerak Energi håper å dra nytte av nettverk i bransjen, og vil trekke erfaringer fra Klimanettverket i Vestfold og Telemark, det pågående prosjektet mellom BKK, Lyse og Lede, og vil se på muligheter for tettere innkjøpssamarbeid med kommunene i Grenland. – Blir naturlig
  > Nye krav kan bety merarbeid for leverandørene. Norberg trekker parallellene til da krav om ivaretagelse helse, miljø og sikkerhet (HMS) ble løftet opp i anskaffelsesprosesser.
  > – Akkurat som HMS vil bærekraft bli en like naturlig del for tildeling av kontrakter. Og ved å la miljø og bærekraft være en del av tildelingskriteriene i alle våre anskaffelser skaper vi forutsigbarhet i et marked i endring, sier han.
  > – Det handler ikke bare om å stille krav, men å lære opp – og lære sammen med - leverandørene våre. Vi tar en tydelig rolle i konsernets innfrielse av bærekraftsmålene, sier Mads Norberg.
  > Konsernet har utarbeidet en strategisk handlingsplan for grønne innkjøp (klimakrav til leverandører).
  > – Vi skal forvalte våre felles ressurser. Det handler om ansvarlig forbruk, sier Norberg.
  > Ved å søke etablerte standarder skal selskapet sikre forutsigbarhet for leverandørene.
  > Energikonsernet handler i stor grad entreprenørtjenester, elektromateriell, store installasjoner som turbiner og generatorer til nye kraftverk, og har mange lokale entreprenørfirmaer på leverandørlista.
  > – Vi vil ikke ekskludere dem som ikke møter alle krav i begynnelsen, men vil stille krav om at de forplikter seg til å komme opp på et visst nivå. Kan påvirke
  > Lederen for anskaffelser har stilt seg og kollegaene sine spørsmålet: *Hva gjør vi som handler for Skagerak for en grønn fremtid?*
  > – Ved å stille krav til bærekraft og miljø hos leverandørene våre har vi en betydelig påvirkning, og den rollen er vi klare til å ta, sier leder for anskaffelser Mads Norberg i Skagerak Energi.Grønnere handlekraft:

- [På lag med en grønn framtid](https://www.skageraknytt.no/2021/pa-lag-med-en-gronn-framtid): Vi må klare å redusere klimagassutslippene i løpet av de neste tiårene og forhindre en global temperaturøkning på mer enn to grader innen århundret er omme. Klima- og økosystemer står på et vippepunkt, og det er min oppfatning at vi sammen kan få det til å vippe riktig vei.
  > ![mann](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1327768-1586863871/Konsern/Ansatte/Pressebilder%20Jens%20Bj%C3%B8rn%20Staff/JensBj%C3%B8rnStaff_portrettfoto_web.jpg%20%28content%29.jpg Konsernsjef Jens Bjørn Staff i Skagerak Energi. Foto: Tom Riis)
  > *Utdrag fra Skagerak Energis årsrapport https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1338286-1622122806/Konsern/Filer/%C3%85rsapporter/AR2020_Skagerak_27.05.21.pdf.*
  > Karbonklokken til MCC (Mercator Research Institute on Clobal Commons and Climate Change), basert på IPPCs (Intergovernmental Panel on Climate Change) data og forskning, tikker fort mot 1,5 grads temperaturøkning, og vi har dårlig tid.
  > Den halve graden mellom 1,5 og 2, utgjør mest sannsynlig en vesentlig forskjell på klima- og økosystemene. Samtidig med å redusere utslippet av klimagasser må vi redusere vårt økologiske avtrykk, slik at vi også i framtiden har en natur å glede oss over, der alle viktige kretsløp med små og store organismer kan fortsette å vedlikeholde denne unike planeten.
  > Skagerak Energi har en viktig rolle i arbeidet med å sikre at neste generasjon får de samme muligheter som oss.
  > Vi skal fortsette å produsere klimavennlig energi på en skånsom måte; vi skal sørge for at Vestfold og Telemark har en sikker og fleksibel forsyning av strøm; og vi skal videreutvikle oss innenfor en rekke områder som vil bidra til at vår region kan nå sine klima- og miljømål.
  > Fylkestinget i Vestfold og Telemark har vedtatt å kutte klimagassutslippene med 60 prosent innen 2030 og deretter bli helt utslippsfri. Industrien i Grenland har en nøkkelrolle i dette arbeidet. Industriens mål er å bli klimapositiv i 2040. Målene innebærer elektrifisering og avkarbonisering av prosessindustrien, og en antatt fordobling av dagens strømforbruk.
  > Det er ikke bare prosessindustrien i vårt område som skal elektrifiseres og avkarboniseres. Alt som krever energi skal enten elektrifiseres eller legge om til karbonnøytrale energibærere som grønt hydrogen, grønn ammoniakk eller biodrivstoff. Teknologiene som utvikles av bedriftene i Grenland kan være et viktig bidrag til løsningene verden er på jakt etter; teknologi som gjør det mulig å nå målet om en bærekraftig framtid.
  > Et viktig bidrag fra oss er å sørge for at Vestfold og Telemark har et tilstrekkelig fleksibelt og sterkt nett, og at energisystemene styres effektivt og godt. Industri- og tungtransportløsninger
  > Skagerak ønsker å utvikle virksomheten langs to akser. Både innen nye strategiske områder som skal utvikle konsernet for framtiden og bidra til det grønne skiftet - og innen eksisterende aktiviteter for å styrke den kjernevirksomheten vi allerede har.
  > Skagerak har i flere år satset innenfor transportløsninger ved salg av biogass til blant annet busstransport, via Air Liquide Skagerak. Nå er vi også i gang med å se på ladeinfrastruktur til elektriske busser som et alternativ i til biogass i bynære områder. Hvilken energibærer eller -form som brukes er likevel ikke det viktigste, så lenge den er fossilfri og bærekraftig.
  > Den omstillingen som nå pågår i samfunnet, kommer stadig nærmere kjernen av Skageraks virksomhet og kompetanse. Det er ikke så mange årene siden man måtte være veldig visjonær, og kanskje litt idealistisk, for å jobbe med fornybare transportløsninger. I dag foregår denne omstillingen i høyt tempo. Den samme utviklingen ser vi innenfor industrien. Skagerak ønsker å være med på å legge til rette for konvertering av eksisterende industri til fornybare løsninger. Vi ønsker også å være en aktiv tilrettelegger for ny industri. Dersom vi er med helt fra designfasen når nye industriprosjekter planlegges, kan vi både være en tilrettelegger og en sentral bidragsyter for ny næringsutvikling i Vestfold og Telemark.
  > Skageraks viktigste bidrag på disse områdene er industriell- og kraftmarkedskompetanse og -innsikt, finansiell styrke, og regionale fordeler gjennom blant annet etablerte relasjoner til industrien i området. Muligheter gjennom samarbeid
  > Skagerak Energi skal utvikle nye forretningsprosjekter ved å utnytte våre konkurransefortrinn, vi må finne våre posisjoner og nisjer - vår plass i de verdikjedene som er i ferd med å oppstå i kjølvannet av alle markedsendringene.
  > Teknologi og forretningsmuligheter utvikler seg så fort på så mange områder, at det er umulig å sitte på Floodeløkka og klekke ut alle ideer selv.
  > Vi må finne samarbeidspartnere og tenke fleksibelt med hensyn til hvordan vi skal utvikle vår virksomhet for framtidig verdiskaping. Det viktigste er å skape posisjoner og verdier som styrker konsernet vårt, og å få ting gjort, ikke at vi eier alt 100 prosent selv.
  > For å legge et best mulig grunnlag for innovasjon legger vi også stor vekt på et økt samarbeid på tvers i konsernet, slik at vi kan hente ut kompetanse og ideer uansett hvor våre ansatte er plassert. Unntaksåret 2020
  > 2020 ble et økonomisk vanskelig år for norske kraftprodusenter, og vi er ikke noe unntak. Store snømengder i fjellet, mye nedbør og uvanlig varmt vær gjorde at vi fikk de laveste kraftprisene i dette århundret. Kraftprisen i vårt område ble 9,8 øre/ kWh, ned 75 prosent fra 2019. Selv om vi produserte mer enn i et normalår var det ikke til å unngå at prisfallet fikk store utslag på vårt resultat. På den positive siden har Lede, som er det nye navnet på vårt nettselskap, levert godt og solid.
  > Konsernet fikk et resultat etter skatt på 534 millioner kroner, en nedgang på 75 prosent. Vi opprettholdt alle våre strategisk viktige prosjekter i 2020 til tross for kraftprisfallet, og har investert for framtiden.
  > I 2020 investerte konsernet for 1014 millioner kroner (953 millioner kroner). Hovedtyngden av investeringene har vært i Lede (69 prosent) og Skagerak Kraft (27 prosent).
  > Les også: Stiller krav til bærekraft og miljø før milliardhandel https://www.skageraknytt.no/2021/stiller-krav-til-barekraft-og-miljo-for-milliardhandel-article3693-2731.html
  > Konsernet opprettholdt god drift i alle virksomheter i 2020 til tross for krevende arbeidsforhold under pandemien. Våre ansatte har løst de løpende oppgavene på en forbilledlig måte og organisasjonen har tatt et stort steg framover med hensyn til digitale arbeidsformer. Pandemien har også utfordret vår måte å drive ledelse på og vi vil ta med mye læring fra dette inn i en normalisert situasjon. For driftsåret 2020 hadde vi én personskade mot seks i 2019. Politikk, opinion og kapitalmarkeder
  > I pandemiåret 2020 ble oppmerksomheten om bærekraft større enn noen gang. Aldri har det vært flere konkrete og forpliktende politiske planer med tilhørende økonomiske incentiver; aldri har støtten i befolkningene vært større og aldri har det vært større interesse fra kapitalmarkedene i å investere i bærekraftige løsninger.
  > Store penger fra kapitalmarkedene frigjør en fantastisk dynamikk, der små klynger og gründere får realisert innovative prosjekter og der store selskaper kan løfte milliardprosjekter.
  > Et godt samarbeid mellom politikk, næringsliv og kapitalmarkedene er viktig får å få til et raskt og effektivt grønt skifte. Vi har dårlig tid. Å være på lag med en grønn framtid betyr at vi både skal redusere klimagassutslippene, ta vare på naturen og våre medmennesker.
  > **Jens Bjørn Staff**
  > *Konsernsjef*Konsernsjefen har ordet: 
  > Jens Bjørn Staff

- [Nye energiløsninger for havnene ](https://www.skageraknytt.no/2021/nye-energilosninger-for-havnene): Norske og svenske havner går sammen for å utvikle nye energiløsninger, sikre tilgangen til grønn elektrisk kraft og redusere klimagassutslipp. Skagerak Energi deltar aktivt i dette prosjektet.
  > ![havn energi herøyaterminalen](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1340541-1631022564/Skageraknytt/2021/08%20August/IMG_4962-4966-2.jpg%20%28content%29.jpg Herøyaterminalen er en av Grenland Havns terminaler. Skagerak Energi ønsker å bidra med energiløsninger som kan gi klimakutt - også innenfor transportsektoren - og bidrar med kompetanse i prosjektet Grønne havner. Foto: Morten Henden Aamot.)
  > - Dette brobyggerprosjektet er perfekt for oss for å kunne bidra inn med vår kompetanse innenfor grønn energi. Samtidig er det svært verdifullt å kunne lære av andre og bygge relasjoner bestående av aktører fra ulike deler av verdikjeden som har gjennomføringsevne til å utvikle og implementere hybride løsninger med sol, batterier og hydrogen i havnenes energisystem, sier Kenneth Andersen, senior forretningsutvikler i Skagerak Energi.
  > – Dette underbygger også vårt årelange samarbeid med Grenland Havn og prosjektet er en konkretisering og spissing av samarbeidet som gir ytterligere momentum på å lykkes med konkrete initiativ.
  > Havnene står for en betydelig andel av kommunenes utslipp av klimagasser. Det er nå økt trykk på hvordan deres klimagassutslipp kan reduseres, og hvordan havnene kan bidra til økt bruk av fornybar energi i egen virksomhet, og i drivstoff både for maritim- og landtransport.
  > – Vi bidrar med energikompetanse, og vil være en bidragsyter i kartlegging og analyse, samt planlegging av piloter, sier Andersen.
  > Grønt Havn-prosjektet legger seg inn i rekken av prosjekter med nye energiløsninger der Skagerak Energi er en betydelig bidragsyter.
  > Bare det siste halvåret har energikonsernet presentert flere nyheter innen energiløsninger i ulike prosjekter, som leveranse av grønt hydrogen sammen med Statkraft, verdens første off-grid batteriløsninger til byggeplasser, og nyvinninger innen solkraft med Isola Solar. Sol og hydrogen
  > Neste fredag er det klart for oppstartsmøte sammen med Grenland Havn IKS, RISE (Research Institutes of Sweden), Uddevalla kommun med Uddevalla Hamnterminal, Solenergiklyngen og Kunnskapsbyen Lillestrøm. Dette blir et Brobryggerprosjekt i Interreg-programmet Øresund – Kattegat – Skagerrak (ØKS).
  > Forprosjektet skal kartlegge mulighetene for å ta i bruk teknologi på tvers av energisystemer, med ulike former for solkraftproduksjon, lagrings- og styringssystemer. Prosjektet har fått navnet Ports SoHy, og skal se nærmere på bruk av hybride energiløsninger med sol, batterier og hydrogen.
  > – Prosjektet passer som hånd i hanske med våre andre spennende initiativer og prosjekter. Jeg kan nevne blant annet Mobil energi til utslippsfrie byggeplasser, Isola Solar-konseptet og hydrogen til skipsfart. Ikke minst bør også fjernvarme og biogass spille en viktig rolle i en grønn havneutvikling, sier Andersen i Skagerak Energi.
  > – Vi ønsker å etablere et partnerskap basert på ledende sol- og hydrogenmiljøer på norsk og svensk side, som inkluderer energiselskaper og offentlige aktører. De som eier problemstillingene – havnene – har en sentral plass i partnerskapet, sier Trine Kopstad Berentsen, daglig leder i Solenergiklyngen.
  > Forskningsinstituttet RISE har mye erfaring fra å koble akademia, næringsliv og offentlige aktører.
  > – En av våra uppgifter blir att koppla ihop vår expertis inom maritim sektor, vätgas, solcellsteknologi och säkerhet med det regionala näringslivet på båda sidor om gränsen, sier Anna Cornander på RISE Säkerhet och transport, prosjektleder for Ports SoHy. Kutter CO2-utslipp
  > Ports SoHy vil legge til rette for et hovedprosjekt som skal øke produksjon, bruk og distribusjon av fornybar energi i havner i ØKS-regionen. Ved å samarbeide om tiltak som reduserer klimagassutslipp vil havnene bli mer bærekraftige og styrke sin konkurransekraft. Samtidig bidrar gønne havner til økt konkurransekraft også for det regionale næringslivet, ved at gods til og fra havnen transporteres med lavere CO2-utslipp.
  > Prosjektet bygger på årelangt svensk-norsk partnerskap innen hydrogen, solenergi og utslippsfri transport. Ved å samarbeide på tvers av landegrensene kan man realisere ambisjoner innen økt bærekraftig konkurransekraft og grønn verdiskaping i nasjonale og regionale strategier.
  > Ports SoHy er finansiert av midler fra Interreg-ØKS og Vestfold og Telemark fylkeskommune.
  > **Prosjektpartnere:** RISE, Solenergiklyngen, Kunnskapsbyen Lillestrøm, Grenland Havn, Skagerak Energi og Uddevalla kommun med Uddevalla hamnterminal.
  > **Samarbeidspartnere:** Uddevalla Energi, Offshore Väst og Svenskt Marintekniskt Forum.
  > **For mer informasjon:** Kenneth Andersen, Senior Forretningsutvikler, Skagerak Energi

- [– Dette sprenger skalaen ](https://www.skageraknytt.no/2021/dette-sprenger-skalaen): Skagerak Energi og Kverneland Energi jobber sammen for å løse dagens problemer med å gi elektriske maskiner nok energi der de trenger det – og når de trenger det. – Vår løsning mer enn dobler effekten, sier prosjektleder Kenneth Andersen i Skagerak Energi.
  > ![tre menn](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1340959-1632392057/Skageraknytt/2021/09%20September/kverneland%20energi%202-3.jpg%20%28content%29.jpg Salgs- og markedssjef Jon Einar Hadeland i Kverneland Energi, prosjektleder Kenneth Andersen i Skagerak Energi og daglig leder Aksel Kverneland i Kverneland Energi.)
  > Om løsningen:
  > • Det bygges fire ladekontainere med batterier på 576 kWh kapasitet, og med mulighet til å lade opp en elektrisk maskin med hele 360 kW per uttak. Dette er mer enn en dobling av effekten i dagens løsninger.
  > • To batterier kan kobles sammen slik at kapasiteten økes opp til 1152 kWh. Til sammenligning tilsvarer dette forbruket til en leilighet på 120 m2 i én måned.
  > • Skagerak Energi leverer en komplett løsning for hele prosessen, fra lading til batteribytte. Dette verdens første helhetlige offgrid-løsning for bygg- og anleggsbransjen.
  > • Skagerak Energi har Kverneland Energi som teknologipartner, og avtale med logistikkselskapet Litra som skal transportere batteriene til og fra anleggsplass.
  > Innen år 2025 skal alle byggeplasser innenfor transportsektoren, i landets største byer, drives uten fossil energi. Innen 2030 skal all bygge- og anleggsvirksomhet i Bergen, Drammen, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Tromsø og Trondheim være utslippsfrie, og det forventes at resten av landet følger etter.
  > For å muliggjøre elektrifiseringen av byggeplassene satser Skagerak Energi på mobil energi til bygg- og anleggsplasser, og er den første i verden som tilbyr en helhetlig offgrid-løsning til næringen.
  > Pilotprosjektet https://www.skageraknytt.no/2021/ren-energi-til-byggeplassen-article3645-2731.html er godt i gang, og i samarbeid med Kverneland Energi er det jobbet fram en løsning som sprenger skalaen for fremtidens ladeløsninger på byggeplasser.
  > – Ved hjelp av mobile batterier tar vi sikte på å løse dagens problemer med å gi elektriske anleggsmaskiner nok energi – der de trenger det og når de trenger det, sier Kenneth Andersen i Skagerak Energi. Raskere og flere samtidig
  > Batteriene som rulles ut i løpet av april 2022 dobler dagens effekt. En slik dobling av kapasiteten vil gjøre det mulig å lade opp store, elektriske anleggsmaskiner og kjøretøy mye raskere enn i dag, og flere maskiner kan lade samtidig.
  > – Det er spennende for oss å operativt ta del i å utvikle produkter for fremtiden. Det er fantastisk å få følge dette løpet fram til ferdig produkt, sier daglig leder Aksel Kverneland i Kverneland Energi. Lynlading
  > Pilotprosjektet «Mobil energi til utslippsfrie byggeplasser» får en unik ladeløsning og kapasitet som sprenger skalaen sammenlignet med dagens løsninger.
  > – Målet er at den mobile ladeløsningen skal ha nok effekt til å lade opp maskinene i lunsjpausen. Filosofien vår er «man må lade når man kan, ikke når man må». Vi muliggjør begge deler, sier Andersen.
  > Utslippsfrie bygge- og anleggsplasser har et stort energibehov, men ved å benytte seg av mobile batterier slipper utbygger å bygge elektriske anlegg med en høyere kapasitet enn det man har bruk for senere. Prosjektet løser en stor utfordring for bygg- og anleggsbransjen.
  > – Vi snakker ikke lenger om hurtiglading – her snakker vi om «lynlading», sier Kenneth Andersen.Batterier til byggeplassen:

- [Grønn omstilling: Ansetter i Tønsberg for å klare økende salg](https://www.skageraknytt.no/2021/gronn-omstilling-ansetter-i-tonsberg-for-a-klare-okende-salg): Etterspørselen etter biogass er i ferd med å ta av. Greves anlegg på Rygg ved Tønsberg skal øke kapasiteten betydelig de neste årene. Air Liquide Skagerak regner ikke med at det blir noe problem å få avsetning på gassen og er i ferd med å øke bemanningen med 50 prosent.
  > ![Menn i arbeidstøy på industriområde](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1341019-1632473749/Skageraknytt/2021/09%20September/Gr%C3%B8nn%20omstilling/210916%20Stig%20Hovda%2C%20Ivar%20Ugland%20og%20Henrik%20Jenssen%2C%20Air%20Liquide%20Skagerak_foran%20r%C3%A5tnetanker%20og%20CO2-utskiller%20p%C3%A5%20Rygg_web.jpg%20%28content%29.jpg Ivar Ugland (midten) sammen med to av tre nyankomne medarbeidere fra Esso på Slagentangen. Energitekniker Stig Øyvind Hovda (t.v.) og Henrik Jenssen. Foto: Kjell Løyland.)
  > - Normalt er det en god ting å være utsolgt, men vi skulle gjerne hatt mer biogass å selge. Etterspørselen er stor og økende, forteller sales manager i Air Liquide Skagerak Ivar Ugland. Øker biogassproduksjonen
  > Fra sin base på Rygg ved Tønsberg har han god oversikt over biogassproduksjonen til Den Magiske fabrikken som Vestfold- og Grenlandskommunene eier sammen gjennom selskapet Greve biogass.
  > - I dag produseres det biogass tilsvarende 90 GWh her, men det pågår en utvidelse som vil øke energimengden til 110 GWh, og med mulighet for 140 GWh, forteller han.
  > All gassen er det Air Liquide Skagerak, et selskap eid av nettopp Air Liquide (51 prosent) og Skagerak Energi (49 prosent), som selger til sine biogasskunder. Økende interesse fra næringsmiddelbransjen
  > - Per i dag går nitti prosent til transport, men mange næringsmiddelbedrifter er også interessert. Blant annet brenner Joh. Johanson nå all sin kaffe på biogass etter at de flyttet sitt kaffebrenneri fra Filipstad i Oslo til sine nye lokaler i Vestby.
  > Dit flyttet brenneriet i 2020. Joh. Johanson Kaffe markedsfører seg nå som «Norges mest miljøvennlige kaffebrenneri», blant annet på grunn av biogassen. Får kompetente medarbeidere fra Slagentangen
  > Air Liquide Skagerak møter den økte etterspørselen med å øke bemanningen. I løpet av 2021 går de fra 10 til 15 fast ansatte. I tillegg har de to midlertidig ansatte. I Tønsberg får de tre nye og svært godt kvalifiserte medarbeidere fra Esso-raffineriet på Slagentangen. En av disse er energitekniker Stig Øyvind Hovda.
  > - Jeg bor på Eik med kort vei til både Rygg og Borgeskogen, smiler han skjevt med en visshet om at han kan vente en og annen telefon dersom det oppstår driftsproblemer ved fyllestasjonene. Prises likt som diesel
  > Selskapet har gjennom de siste årene arbeidet mye med å utvikle transportmarkedet. Ugland ser tegn til at markedet er i ferd med å modnes.
  > - Biogass er i ferd med å bli likeverdig med diesel. Investerings- og driftskostnadene er fortsatt litt høyere enn for konvensjonelle kjøretøy, men biogass er ikke dyrere i innkjøp enn diesel. Vi er i ferd med å gå fra et umodent til et modent marked, konstaterer han. Bompengefritak fra årsskiftet
  > Ved årsskiftet får biogasskjøretøy en ekstra fordel. Da får de etter planen bompengefritak. Et lite spørsmålstegn er det imidlertid fortsatt.
  > - Det er litt usikkert hvordan man skal kontrollere at kjøretøyene faktisk går på fornybar biogass og ikke fossil naturgass. De som fyller på våre fyllestasjoner får alltid biogass, men vi har konkurrenter som selger naturgass fra sine fyllestasjoner.
  > Totalt drifter Air Liquide Skagerak ni fyllestasjoner som er åpne for publikum. I løpet av første halvår neste år kommer den tiende i rekken når det åpnes en stasjon for flytende biogass (LBG) ved Gardermoen.
  > - LBG brukes først og fremst innenfor tungtransporten. Per i dag har vi to stasjoner hvor det er mulig å fylle LBG i tillegg til komprimert biogass, Svinesund ved svenskegrensen og Borgeskogen ved Stokke, forteller Ugland.
  > Kjell Løyland

- [Åpnet nytt vannkraftverk:  - Det passer inn og viser vei](https://www.skageraknytt.no/2021/apnet-nytt-vannkraftverk-det-passer-inn-og-viser-vei): Kraftverket er kledt i nær 10 000 treflis av brent malmfuru, og har store panoramavinduer der man kan se rett inn i anlegget. Fra Gjuvåa kraftverk i Tuddal kan det komme 14,5 GWh med ren, fornybar kraft hvert år.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1341103-1632855380/Skageraknytt/2021/09%20September/IMG_0225-2.jpg%20%28content%29.jpg Vannkraftproduksjonen er i gang ved Gjuvåa kraftverk. Tirsdag var det offisiell åpning av elvekraftverket. Foto: Ellen Esborg)
  > - Vi ønsker at kraftverket skal passe godt inn i landskapet, og samtidig vise vei framover. Se på disse store vinduene, her må nysgjerrige gjerne titte inn, sier Jane Berit Solvi, prosjekteier i Skagerak Kraft.
  > Ved elva Gjuvåa har kraftverket vært i prøvedrift siden sommeren. Tirsdag fikk skuelystne også anledning til en omvisning inne i selve kraftstasjonsbygget, da det var duket for offisiell åpning.
  > Gjuvåa kraftverk er det første av tre nye kraftverk i Skagerak Krafts portefølje.
  > - Et praktbygg
  > Kraftverket er et elvekraftverk i Tuddal i Hjartdal kommune, og med normal vannføring vil det gi 14,5 GigaWatt-timer (GWh) med ren vannkraft. Årsproduksjonen tilsvarer forbruket til 725 boliger.
  > - Gjuvåa kraftverk er et viktig tilskudd til grønn energiproduksjon, men for oss i Hjartdal kommune er det også et sentrumsprosjekt i Tuddal sentrum. Dette er blitt et praktbygg, sier ordfører Bengt Halvard Odden i Hjartdal kommune.
  > Han omtaler prosjektet som et tett og godt samarbeid med kommunen, og med bruk lokale entreprenører helt fra starten av.
  > - I disse vakre omgivelsene har vi fått lov til å bygge et kraftverk. Arbeidet med planlegging har foregått i mange år. Vi har etter beste evne forsøkt å begrense inngrep i naturen, og å gjøre det på en skånsom måte, sier Jane Berit Solvi i Skagerak Kraft. Hun er også styreleder i aksjeselskapet Gjuvåa Kraftverk.
  > - Nå som det står ferdig er det et virkelig flott bygg, med mulighet for å se rett inn i kraftproduksjonen, som man tidligere ville skjult bak tette vegger eller inne i fjell, sier ordfører Odden. Pandemi-prosjekt
  > Anleggsarbeidet ved Gjuvåa startet i mars 2020. Halvannet år og en pandemi senere står det er flunkende nytt kraftverk på tomta i Tuddal sentrum. Kraftstasjonsbygget er bygget i betong, men kledd i nær 10 000 brente treflis av malmfuru. Fargene på dører og porter er hentet fra rosemalingstradisjonen i bygda. Store vindusflater gir skuelystne muligheten til å se strøm bli produsert i et moderne kraftverk. Kraftstasjonsbygget er også utstyrt med ekstra støyskjerming, for å skjerme omgivelsene i Tuddal sentrum mot unødig støy.
  > Vannet som renner inn i turbinen blir hentet 2,1 kilometer fra stasjonen, og er lagt i en rørgate med et fall på 283 høydemeter. Etter at vannet har tatt sin runddans i turbinen og bidratt til ny, ren kraftproduksjon, kommer det ut i elveløpet igjen, gjennom utløpet ved kraftstasjonsbygget. Samtidig sikrer kravet om minstevannføring fra NVE at det fortsatt renner vann i Gjuvåa og videre ut i Bjårvatnet.
  > Norges Vassdrags- og energidirektorat og Olje- og energidepartementet har gitt Skagerak Kraft tillatelse til å bygge ut Gjuvåa med et høyt minstevassføringskrav som skal sikre det biologiske mangfoldet. Med en tørr sommer og høst bak oss er det derfor ikke full produksjon ved Gjuvåa kraftverk. Store svingninger
  > Et stort overskudd av vann ga rekordlave kraftpriser i 2020. Året senere er situasjonen snudd på hodet, med lite vann og høye priser. Pelton-turbinen inne i kraftverket kan imidlertid levere kraft fra lite vann, så selv om det er tørt blir det produsert noe kraft fra Gjuvåa.
  > Skagerak Kraft satser på ny og økt kraftutbygging og er for tiden i gang med byggingen av Nye Dalsfoss kraftverk i Kragerø og Ala kraftverk i Vang kommune. Totalt investerer Skagerak Kraft 300 millioner kroner i disse tre nye kraftverkene.
  > Les også: 300 millioner kroner til mer ren fornybar kraft https://www.skageraknytt.no/2020/300-millioner-kroner-til-mer-ren-fornybar-kraft-article2956-2549.html Samarbeid
  > Gjuvåa kraftverk er et samarbeid mellom Skagerak Kraftverk og øvrige falleiere. Prosjektet har i stor grad brukt entreprenører fra distriktet: Grunnarbeid og legging av rør har Tveito Maskin AS stått for. Kraftstasjonsbygningen og dammen er bygget av Skorve Entreprenør AS. Andritz Hydro AS og Brødrene Dahl AS er andre store leverandører til prosjektet.
  > Gjuvåa Kraftverk AS er nå eid av Skagerak Kraft AS, men falleiere har mulighet til å kjøpe seg inn i selskapet.
  > Fakta om Gjuvåa kraftverk
  > Sted: Gjuvåa i Hjartdal kommune, Telemark
  > Produksjon: ca. 14,5 GWh, det tilsvarer forbruket til 725 boliger
  > Fall: 283 meter
  > Rørgate: 2,1 kilometer
  > Kostnad: Cirka 75 millioner kroner

- [Nå kan larviksfolk fylle drivstoff laget av eget avfall](https://www.skageraknytt.no/2021/na-kan-larviksfolk-fylle-drivstoff-laget-av-eget-avfall): Den 1. oktober ble enda en fyllestasjon for biogass åpnet av larviksordfører Erik Bringedal. Det er kommunen som har bygd og eier stasjonen, men gassen er det Air Liquide Skagerak som leverer og selger.
  > ![Lastebil ved fyllestasjon for biogass.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1341292-1633521492/Skageraknytt/2021/10%20Oktober/%C3%85pning%20av%20fyllestasjon/211001%20Fyllestasjon%20for%20CBG%20i%20Larvik-med%20ASKO-lastebil_web.jpg%20%28content%29.jpg ASKO er en viktig biogasskunde i Larvik. De har sitt lager bare noen steinkast unna den nye fyllestasjonen, på motsatt side av Lågen. Foto: Kjell Løyland.)
  > Nå kan enda en Vestfold-kommune føres opp på biogasskartet etter at fyllestasjonen for komprimert biogass (CBG) ble offisielt åpnet fredag den 1. oktober. Produseres i Tønsberg
  > Kommunen er en av eierne i Greve biogass som produserer biogass på Rygg ved Tønsberg. Biogassen produseres av matavfall og husdyrgjødsel, blant annet fra Larvik kommune. Med sin egne fyllestasjon har dermed kommunen tatt et steg nærmere en sirkulær økonomi hvor avfall blir utnyttet til transport.
  > Kjøretøyene som går på biogass bruker konvensjonelle forbrenningsmotorer, men trenger egne drivstofftanker. Derfor må kjøretøyene være tilpasset til dette. ASKO en viktig kunde
  > En av kundene til stasjonen er det lokale ASKO-lageret som distribuerer matvarer til butikker i Vestfold og Telemark. De har gått til innkjøp av lastebiler som går 40 mil på full tank. Det er tilstrekkelig for å nå alle kundene de har i området, og med en fyllestasjon noen steinkast fra lageret har de god tilgang på drivstoff.
  > Det var ordfører Erik Bringedal som stod for åpningen den første fredagen i oktober. Stasjonen er plassert rett ved Esso-stasjonen i Elveveien. Til tross for at kommunen står som eier er det Air Liquide Skagerak som får profilere seg på selve pumpen. Niende publikumsstasjon
  > Stasjonen i Larvik er den niende i rekken av fyllestasjoner som Air Liquide Skagerak drifter, og som er åpne for publikum. I løpet av første halvår neste år kommer den tiende i rekken når det åpnes en stasjon for flytende biogass (LBG) ved Gardermoen.
  > Kjell Løyland

- [Etter nesten 115 år er det slutt for dette kraftverket](https://www.skageraknytt.no/2021/etter-nesten-115-ar-er-det-slutt-for-dette-kraftverket): Etter nesten 115 år med 300 omdreininger i minuttet er det slutt. Denne uka ble det stille inne i det gamle kraftverksbygget ved Dalsfoss, når «Dronninga» i Kragerøvassdraget stanset opp.
  > ![mann kraftstasjon](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1341620-1636553128/Skageraknytt/2021/11%20November/101121%20Brede%20Iversen%20dalsfoss3-2.jpg%20%28content%29.jpg Brede Iversen fikk æren av å stenge ned gamle Dalsfos kraftstasjon. Foto: Ellen Esborg)
  > Det er en tidlig novembermorgen i Kragerøvassdraget. Under kontrollerte forhold, og i tur og orden blir de tre maskinene stengt ned inne i gamle Dalsfos kraftverk. Deretter kobles de fra strømnettet, slik at Nye Dalsfoss kraftstasjon kan bli koblet på, og settes i prøvedrift. Dermed avsluttes et stort kapittel med kraftverkshistorie, i bygget som ble reist fra 1904-1906.
  > Tre Francis-turbiner, den eldste fra 1907, erstattes med én ny Kaplan-turbin i det nybygde kraftverket, et godt steinkast fra det gamle. Maskinen fra 1907 var frem til stengingen Norges eldste aggregat i daglig drift.
  > Les mer om nye Dalsfoss på Skagerak Krafts prosjektsider https://www.skagerakkraft.no/dalsfos/.
  > Selve bygget og den gamle Dalsfos-dammen er fredet, og Skagerak Kraft skal ta godt vare på maskinhallen og de gamle turbinene, lover Vassdragsteknisk ansvarlig, Åsmund Hasaas i Skagerak Kraft.
  > - Tenk hvor mange alvorlige nyhetssendinger, hvor mange gledesscener med OL-gull, og kongelige bryllup som denne har gitt mulighet til å gi, gjennom elektrisk kraft til TV-apparater gjennom tidene. Det er vemodig, men vi vil ta godt vare på denne stasjonen for all framtid, sier Hasaas.
  > Det er godt å tenke på for energioperatør Brede Iversen, som fikk æren av å vri om bryterne en siste gang.
  > - Jeg gikk faktisk ei runde rundt bygget i går kveld, slo på lysene, satt meg ned og tok meg en stille stund alene. Det er rart med det, en får et forhold til disse gamle maskinene, sier Iversen. «Dronninga»
  > Kjært barn har mange navn, heter det. Nummer 1, 2 og 3, «Gamla» og «Dronninga» er blant tilnavnene de gamle turbinene har fått.
  > - Det er litt vemodig, det er det, sier Brede Iversen. Han skuer ut over maskinhallen, og legger ikke skjul på at de tre aggregatene som rommer over 100 år med kraftverkshistorie betyr noe – ikke bare i historisk verdi, men fordi de som jobber med dem får et nærmest personlig forhold til de gamle maskinene.
  > - De lages ikke på denne måten lenger. Vi har heller ikke andre sånne maskiner, som du kan vri og skru på, her i området. Samtidig går verden framover, og det bygges nye, sikrere anlegg med bedre utnyttelse av vannet.
  > Nye Dalsfoss kraftstasjon vil få en produksjon på 38,5 GWh, en økning på cirka 8 GWh fra dagens produksjon ved det gamle kraftverket.
  > - Det nye kraftverket skal bruke den samme transformatoren, og det samme bryteranlegget som den gamle, og alt skal styres fra det nyeste kraftverket, sier prosjektleder Erik Juliussen i Skagerak Kraft. For mye elektrisitet
  > Gradestokken viser seks grader ute i morgentimene 10. november. Inne i maskinhallen ligger temperaturen på rundt 26 varmegrader. Når maskinene stenges ned forsvinner ikke bare maskinlyden, men også den høye temperaturen.
  > - Det er nok siste gang det er så varmt i maskinsalen, sier Iversen.
  > I løpet av levetiden har det lille kraftverket ved Dalsfoss produsert 1 TWh.
  > - I 1907 var det ikke vanlig å ha strøm i huset sitt, og man bygde fabrikker for å få brukt elektrisiteten. Nå er situasjonen totalt annerledes, og vi står ovenfor en storstilt elektrifisering – og dette kraftverket har overlevd hele utviklingen, sier Hasaas.
  > Selv om det er vemodig, er det ikke vanskelig å forstå at det gamle anlegget begynner å bli modent for pensjonsalder.
  > - Det er mer vedlikehold på disse, og med tanke på sikkerhet er nyere maskiner å foretrekke, sier Brede Iversen.
  > Å stenge ned en kraftstasjon for godt innebærer mer enn å vri på en bryter. Det er en jobb som skal gjøres. Iversen og kollegaene haster videre, men tar seg tid til å tenne gravlys utenfor gamle Dalsfos kraftverk. Senere på dagen skal det også bli tid til en kaffekopp og et kakestykke, i et provisorisk minnesamvær for stasjonen som har levert elektrisk kraft i over 100 år.Brede vrei om bryteren:

- [Investerer i lade-teknologi  ](https://www.skageraknytt.no/2021/investerer-i-lade-teknologi): Den smarte ladeappen Jedlix lar deg styre elbil-ladingen til tider med lav strømpris, samtidig som du får penger på konto ved å la batteriet ta del i balanseringen av strømnettet. Nå går Skagerak Energi inn på eiersiden i selskapet.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1333225-1603782208/Konsern/Smart%20elbillading/Smart_billading2_norsk%281%29.jpg%20%28content%29.jpg Skagerak Energi kjøper eierandeler i nederlandske Jedlix. Foto: Illustrasjon)
  > Med investeringen styrker Skagerak Energi satsningen på smart elbillading sammen med flere internasjonale aktører.
  > - Vi ser fram til å samarbeide med Jedlix, Osaka Gas og Mobilize, og ta en sentral rolle i utviklingen av smarte ladeløsninger for elbil-eiere og for nettselskapene. Samarbeidet er i tråd med Skageraks nye strategi og ledestjernen «På lag med en grønn framtid». Vi vil utvikle nye løsninger for bredere og smartere bruk av fornybar energi, sier Øystein K. Sæther, konserndirektør for innovasjon og forretningsutvikling i Skagerak Energi. Får betalt for å lade
  > Gjennom lade-appen Jedlix (tilgjengelig for IOS og Android) får brukerne betalt for å være tilkoblet strømnettet. Magien oppstår når mange elbiler er samlet i løsningen.
  > - Norge har det mest modne elbilmarkedet i verden. Vi har mye å tilføre Jedlix gjennom vår kunnskap og erfaring, samtidig som brukerne våre får betalt for å bruke teknologien, sier leder for teknisk salg, Norden, Pål Trygve Nilsen i Skagerak Energi.
  > Jedlix lar deg tjene penger mens bilen står parkert https://www.skageraknytt.no/2020/tjen-penger-mens-elbilen-star-parkert-article2999-2549.html .
  > Løsningen er en digital plattform som optimaliserer ladingen av elbilen. Slik at man automatisk lader når strømprisen er lavest og på en slik måte at strømnettet ikke blir overbelastet. På denne måten blir elbilen en ressurs i nettet som kan generere inntekt som igjen deles med deltagerne. Oppkjøp
  > Skagerak Energi er med i en emisjon på 5 millioner euro sammen med Renault-eide Mobilize og japanske Osaka Gas, og har som mål å øke Jedlix sin vekst i Norge og internasjonalt.
  > - Vi kan gi mye erfaring og input på styrerommet i Jedlix, og vi er allerede ute og selger løsninger til brukerne gjennom andre prosjekter i Skagerak, forteller Pål Trygve Nilsen.
  > Jedlix har et internasjonalt perspektiv, og tar en global rolle når selskapet nå går inn i elbilmarkeder i California (USA) og Japan. Selskapet opererer fra før av i Nederland, Belgia, Frankrike, Sveits, Tyskland, Storbritannia og Norge, der teknologien brukes av ladeoperatører og kraftselskap for å balansere strømnettet.- Elbiler blir en ressurs i strømnettet 

- [175 000 strømkunder kan balansere strømnettet mens de smartlader bilen](https://www.skageraknytt.no/2021/175-000-stromkunder-kan-balansere-stromnettet-mens-de-smartlader-bilen): Ved å styre ladetidspunktet for mange tusen elbiler kan man lade når det er gunstig for kunden – og nettselskapet. To store aktører har nå inngått et samarbeid som i første omgang når hjem til 175 000 strømkunder.
  > ![mann elbil billader](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1341910-1638179407/Skageraknytt/2021/11%20November/211126%20P%C3%A5l%20T.%20Nilsen%20i%20d%C3%B8ren%20p%C3%A5%20elbil%20%285%29.jpg%20%28content%29.jpg - Ved å lade når det er rimeligst og til avtalt tid for kunden, kan smart elbillading også balansere strømnettet, sier Pål Trygve Nilsen, leder for teknisk salg i Norden, i Skagerak Energi.  Foto: Kjell Løyland)
  > Skagerak Energi har lansert en ledende teknologiplattform for smartlading av elbiler i Norge og ønsker å tilby en åpen plattform for alle aktører i markedet som har tilgang til kunder med elbiler. En fersk samarbeidsavtale mellom Skagerak Energi og Yve gir 175 000 kunder tilgang til den nye teknologien. Sammen om stor effekt
  > Administrerende direktør i Yve, Anders Kvamme, forteller at Yve med datterselskapene Kraftriket og Polar Kraft ønsker å tilby løsninger som gir kundene mulighet til å redusere sine strømkostnader.
  > – Vi har utviklet vår egen app, og det er gjennom denne vi tilbyr løsninger for smart strømsparing. Smartlading av elbiler fra Skagerak Energi som både tar hensyn til kundens pris og etter hvert også effektavgiften fra nettselskapet, gir kunder med elbil gode muligheter til å oppnå besparelser. Med dette er YVE og våre kunder en bidragsyter i det grønne skiftet, hvilket er i tråd med våre ambisjoner, sier Kvamme. Lading med lav belastning
  > Løsningen er en digital plattform som optimaliserer ladingen av elbilen, slik at man lader til avtalt tid, til lav strømpris og på en slik måte at strømnettet ikke blir overbelastet. Smart billading tar også hensyn til de nye nettleietariffene som innføres i januar 2022.
  > Løsningen utnytter fleksibiliteten i strømnettet best mulig, og kan dermed generere en inntekt som deles med brukerne. Teknologien kan også utnytte strømnettet bedre, ved å styre ladingen til tidspunkter med lav belastning på strømnettet.
  > – Ved å samle mange aktører på denne plattformen, så kan vi sammen spare samfunnet for mange milliarder kroner gjennom å flytte ladetidspunktet for elbiler, sier konserndirektør for Innovasjon og forretningsutvikling Øystein K. Sæther i Skagerak Energi.
  > **Om Yve:** Yve er en nasjonal aktør innenfor energi, teknologi, tjenesteutvikling og bærekraft. Konsernet ble etablert i 2021 og har hovedkontor i Narvik. Yve er i dag morselskap for to solide strømselskaper med sterk lokal forankring – Polar Kraft AS og Kraftriket AS – som samlet har i underkant av 175 000 kunder over hele landet.
  > **Om Skagerak Energi:** I over 100 år har Skagerak Energi sørget for lys og varme, og levert kraft til den industrielle utviklingen. Som et av landets ledende energiselskap tilbyr Skagerak Energi stadig flere løsninger for kunder, nettselskap og kraftprodusenter – med mål om å være på lag med en grønn framtid.
  > **For ytterligere informasjon:**
  > Pål Trygve Nilsen, leder for teknisk salg Norden, Skagerak Energi, tlf: 918 08 603
  > Frode Schjenken Jensen, leder for teknologi og bærekraft, Yve AS, tlf: 908 94 105
  > Pressemelding

- [NVE foreslår nye konsesjonsvilkår i Uvdal](https://www.skageraknytt.no/2021/nve-foreslar-nye-konsesjonsvilkar-i-uvdal): Norges vassdrags- og energidirektorat anbefaler nye og moderne konsesjonsvilkår for Uvdalvassraget. Blant de viktigste endringene er forslaget om minstevannføring i Jønndøla og vilkår som gir myndigheten mulighet til å pålegge miljøundersøkelser og avbøtende tiltak i hele konsesjonsperioden.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/133287-1638544705/Kraft/Milj%C3%B8/S%C3%B8nstevannsdammen%204.jpg%20%28content%29.jpg Sønstevann.)
  > Etter krav fra Nore og Uvdal kommune åpnet Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i 2012 vilkårsrevisjon av Uvdalvassdraget. Etter en omfattende høringsprosess med befaring av vassdraget i 2016 har de nå kommet med sine anbefalinger til Olje og energidepartementet (OED). Minstevannføring gir produksjonstap
  > NVE anbefaler en minstevannføring i Jønndøla i Jønndalen, en innfallsport til Hardangervidda. De mener slipp av vann fra Krukeåi vil bedre forholdene i Jønndøla generelt, både biologisk og landskapsmessig, og vil også bidra noe i Uvdalselva, særlig i de tørreste periodene av året. NVE har beregnet at innføringen vil redusere middelproduksjonen med 3 GWh per år.
  > Samtidig anerkjenner NVE at «Sønstevann er viktig for regulerbarhet, fleksibilitet, flomhåndtering og ikke minst minstevannføringskravet i Numedalslågen.», og anbefaler derfor ikke at det innføres magasinrestriksjoner i det store magasinet på Imingfjell. Moderne vilkår som styrker miljøhensyn
  > NVE anbefaler at de gamle vilkåra blir erstattet av moderne konsesjonsvilkår for reguleringa. De nye vilkårene gir myndighetene mulighet til å pålegge ulike undersøkinger og avbøtende tiltak i hele konsesjonstiden.
  > Det er Skagerak Kraft som er regulant og konsesjonær i Uvdalsvassdraget. NVE sender nå sin innstilling over til Olje- og energidepartementet som sluttbehandler vilkårsrevisjonen. Nye konsesjonsvilkår for reguleringen av Uvadalvassdraget vil bli gitt av Kongen i statsråd som en kongelig resolusjon.
  > Les mer om vilkårsrevisjonen av Uvdalsvassdraget hos NVE. https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/konsesjonssak/?id=6312&type=V-1https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/konsesjonssak/?id=6312&type=V-1
  > Kjell Løyland

- [Lager løsninger til fremtidens energisystem ](https://www.skageraknytt.no/2021/lager-losninger-til-fremtidens-energisystem): Skagerak Energi og Volue er tildelt 12,8 millioner kroner i støtte til å utvikle en plattform for å samordne og utnytte lokale ressurser som solceller og elbiler i energisystemet.
  > ![batteri solceller](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1342074-1639663466/Skageraknytt/2021/12%20Desember/Skagerak%20Energilab%201.jpg%20%28content%29.jpg Solcellepanelene på stadion, og energilageret ved Skagerak Arena, Skagerak Energilab, er eksempler på ressurser som kan gå inn i fremtidige virtuelle "kraftverk". Foto: Ellen Esborg)
  > Tildelingen kommer gjennom programmet Pilot-E, som er et samarbeid mellom Enova, Forskningsrådet og Innovasjon Norge for å få frem nye, konkurransedyktige bedrifter innen området miljøvennlig energiteknologi. Lokale virtuelle «kraftverk»
  > De neste ti årene er det estimert et behov for nettinvesteringer i Europa på 400 milliarder euro, hvorav 14 milliarder euro bare i Norge. Et hovedmål med prosjektet er å redusere investeringsbehovet og dermed nettleien ved å utnytte nettet bedre.
  > Prosjektnavnet «Next Generation Virtual Power Plant» illustrerer at planen er å utvikle en plattform for effektivt å kunne samle nye ressurser for produksjon og lagring av energi, fra solceller på taket til elbilbatterier og varmtvannstanker, i lokale virtuelle «kraftverk».
  > – Skagerak Energi har utviklet flere løsninger som hver for seg bidrar til en utfasing av fossil energi. Sammen med Volue og partnere i prosjektet vil vi nå se alle eksisterende og fremtidige initiativ i sammenheng. Våre løsninger innenfor smart elbillading, solenergiproduksjon, batterilagring og krafthandel vil være sentrale bidrag inn i samarbeidet, sier Øystein Kristoffersen Sæther, Konserndirektør Innovasjon og Forretningsutvikling i Skagerak Energi. Utfordrer tradisjonell drift
  > Da kraftsystemet i Norge og Europa ble bygget var det med stor grad av overkapasitet og forutsigbarhet i forbruksutviklingen. Slik er det ikke lenger: Det grønne skiftet utfordrer tradisjonell nettdrift på flere hold med større variasjoner, økt usikkerhet og uforutsigbarhet omkring lokalisering av ny produksjon og nytt forbruk, noe som gjør at den tradisjonelle tilnærmingen for planlegging og drift blir komplisert for nettselskapene og kostbar for sluttkundene.
  > – Energisystemet er verdens største og mest komplekse maskin, og nå blir denne maskinen enda mer komplisert på grunn av to trender: Mer fornybar kraft, hvor produksjonen er variabel. Og mer distribuert produksjon og lagring via et stort antall mindre enheter. Skal folk flest få stabil tilgang til rimelig strøm, må vi klare å samordne og utnytte disse enhetene, og det vil vi bidra til med dette prosjektet, sier Kjetil Storset, som leder området Distributed Energy Systems i Volue.
  > Partene ser et betydelig markedspotensial for den nye plattformen, både i Norge og internasjonalt. I tillegg til Skagerak Energi og Volue deltar NTNU, Coop, Lede og OSO Energy i prosjektet.
  > Om Skagerak Energi:
  > I over 100 år har Skagerak Energi sørget for lys og varme, og levert kraft til den industrielle utviklingen. Som et av landets ledende energiselskap tilbyr Skagerak Energi stadig flere løsninger for kunder, nettselskap og kraftprodusenter – med mål om å være på lag med en grønn framtid.
  > Om Volue:
  > Volue er markedsleder innen teknologier og tjenester som driver den grønne omstillingen. Basert på 50 års erfaring leverer Volue innovative løsninger, systemer og innsikt til samfunnskritiske bransjer. Over 700 ansatte jobber med mer enn 2200 kunder på tvers av energi-, strømnett-, vann- og infrastrukturprosjekter som sikrer en bærekraftig, fleksibel og pålitelig fremtid. Selskapet har hovedkontor i Oslo og er aktivt i over 40 land. For ytterligere informasjon:
  > Øystein Kristoffersen Sæther, Skagerak Energi Tlf: +47 414 13 117
  > Kjetil Storset, Volue Tlf: +47 481 64 555
  > Pressemelding

- [Skagerak-år med lave kraftpriser og høyt investeringsnivå](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/skagerak-ar-med-lave-kraftpriser-og-hoyt-investeringsniva): Årsresultatet til Skagerak Energi for 2020 ble vesentlig lavere enn rekordresultatet fra 2019. Redusert omsetning som følge av lave kraftpriser er den viktigste årsaken til nedgangen, mens salg av aksjer i Fjordkraft trekker årsresultatet opp. Resultat etter skatt ble 534 millioner kroner.
  > ![Portrettfoto](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1327768-1586863871/Konsern/Ansatte/Pressebilder%20Jens%20Bj%C3%B8rn%20Staff/JensBj%C3%B8rnStaff_portrettfoto_web.jpg%20%28content%29.jpg Konsernsjef i Skagerak Energi, Jens Bjørn Staff. Foto: Tom Riis.)
  > 2020 går over i historien som året med de laveste kraftprisene på 20 år. Det preger også resultatet til Skagerak Energi. Mens omsetningen til konsernet de siste årene har vært på i overkant av 3 milliarder kroner var dette tallet i 2020 redusert til 2 milliarder kroner.
  > - Den lave omsetningen er først og fremst et resultat av lave kraftpriser. Den gjennomsnittlige kraftprisen for 2020 endte på 9,8 øre per kilowattime. Så lave priser har vi ikke sett siden 2000, konstaterer konsernsjef i Skagerak Energi, Jens Bjørn Staff.
  > Årsresultat etter skatt for 2020 ble 534 millioner kroner. I løpet av året solgte Skagerak Energi seg helt ut av strømsalgselskapet Fjordkraft. Salget påvirker årsreslutatet positivt med 289 millioner kroner. Høyt investeringsnivå
  > Til tross for lave kraftpriser og driftsmessige utfordringer knyttet til utviklingen av covid-19-pandemien har det vært et høyt investeringsnivå i konsernet.
  > - I Skagerak Kraft er det igangsatt bygging av tre nye kraftverk. Skagerak Nett, som nå har byttet navn til Lede, har ferdigstilt Norges første heldigitale transformatorstasjon i Tørdal. Vi planlegger for et fortsatt høyt investeringsnivå innenfor den etablerte virksomheten, sier Staff.
  > For Skagerak Kraft var det totale investeringene i 2020 på 271 millioner kroner, mens Lede investerte for 696 millioner kroner og Skagerak Varme 19 millioner kroner. På lag med en grønn framtid
  > I konsernet arbeides det også med nye forretningsmuligheter både innenfor og utenfor eksisterende virksomhetsområder. I løpet av året er det lagt en ny strategi for dette arbeidet.
  > - Vi ønsker å spille på lag med en grønn framtid og være en viktig bidragsyter i det grønne skifte hvor det må satses på økt elektrifisering og andre fornybare energiformer. Vi er godt posisjonert for videre utvikling av konsernet og satsning på nye områder, gjerne i samarbeid med andre aktører, sier Staff.
  > Innenfor helse-, miljø- og sikkerhet (HMS) har 2020 vært et godt driftsår. I konsernet er det rapportert om én skade uten fravær, mot seks skader året før. Det ble registrert to skader blant eksterne entreprenører, også dette en nedgang fra seks skader i 2019.
  > Pressemelding

- [Et godt halvår for Skagerak](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/et-godt-halvar-for-skagerak): Skagerak Energi leverer et godt resultat for første halvår 2021 som følge av høye kraftpriser og volumvekst innen nett- og fjernvarmevirksomheten. Samtidig satser konsernet innenfor nye strategiske områder som solenergi, ladeinfrastruktur og grønt hydrogen.
  > ![Portrettbilde mann](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1327768-1586863871/Konsern/Ansatte/Pressebilder%20Jens%20Bj%C3%B8rn%20Staff/JensBj%C3%B8rnStaff_portrettfoto_web.jpg%20%28content%29.jpg Konsernsjef Jens Bjørn Staff. Foto: Tom Riis.)
  > *Porsgrunn 23.8.2021*
  > Brutto driftsinntekter i Skagerak-konsernet ble første halvår i år 2540 millioner kroner mot 1062 millioner kroner samme periode i 2020. En gjennomsnittlig kraftpris på 36,8 øre/kWh, mot 10,6 øre/kWh i samme periode i fjor, er en viktig årsak til økningen.
  > Nettselskapet Lede, som skiftet navn fra Skagerak Nett 1. februar i år, økte inntektene som følge av høyere levert volum. Skagerak Varme økte også sin omsetning som følge av kaldere vintervær, men kunne også notere økt energisalg etter å ha signert flere nye kundekontrakter.
  > Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) for Skagerak-konsernet endte dermed første halvår i 2021 på 1 770 millioner kroner, mot 443 millioner kroner i samme periode i fjor.
  > Resultat etter skatt for konsernet ble 720 millioner kroner, mens tilsvarende tall for 2020 var 441 millioner kroner. Fjorårets resultat ble positivt påvirket av gevinst ved salg av aksjeposten i Fjordkraft. Høyt investeringsnivå
  > Konsernet har for tiden et høyt investeringsnivå innenfor nett- og kraftvirksomheten. Etter planen skal blant annet tre småkraftverk settes i drift det neste halvåret.
  > Innenfor fjernvarmevirksomheten var investeringene på et normalt nivå, men før sommeren ble det klart at Skagerak Varme kjøper hele Skien Fjernvarme fra AT Skog og Løvenskiold Fossum. Mye vannkraft gjør at kraftprisen svinger
  > - Vi opererer i en spesiell bransje hvor det er viktig å se de lange linjene. I fjor var kraftprisen historisk lav, mens vi i sommer har hatt historisk høye kraftpriser til denne årstiden å være, sier konsernsjef Jens Bjørn Staff.
  > - Kraftprisen i Norge er ikke upåvirket av prisene i landene rundt oss, men siden vi er et vannkraftland er det fortsatt om det er tørt eller vått og varmt eller kaldt som er viktigst, sier han. Flere nysatsninger siste halvår
  > I tråd med den nye strategien arbeides det for tiden aktivt med å utvikle nye vekstområder for konsernet.
  > Det siste halvåret er det offentligjort planer om å bidra til elektrifisering av byggeplasser ved å tilby en batteriløsning for elektriske anleggsmaskiner. Skagerak har også kjøpt seg inn i selskapet Isola Solar, som leverer bygningsintegrerte solenergiløsninger. Rett før sommeren ble det også kjent at Skagerak Energi sammen med Statkraft er valgt som leverandør av grønt hydrogen til nullutslippsskipet som HeidelbergCement og Felleskjøpet planlegger. - Spennende tider
  > - Det er spennende tider for Skagerak-konsernet. Vi skal være på lag med en grønn framtid. Da er kanskje det viktigste å gjøre det vi har gjort i over hundre år, produsere og levere elektrisk energi.
  > - Samtidig krever en klimanøytral framtid at samfunnet blir mer elektrifisert og større bruk av klimavennlige energibærere. Skagerak skal være med på denne omleggingen av samfunnet og samtidig skape nye arbeidsplasser, spesielt i våre områder, sier Staff.https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1340524-1629701878/Konsern/Filer/Halv%C3%A5rsrapporter/4735_Halva%CC%8Arsrapport_Va%CC%8Ar_2021.pdf
  > Pressemelding

- [Gen2 Energy, Quantafuel og Skagerak Energi med grønt initiativ på Slagentangen](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/gen2-energy-quantafuel-og-skagerak-energi-med-gront-initiativ-pa-slagentangen): I en intensjonsavtale stiller partene seg i fellesskap bak planene om en grønn industripark på Slagentangen i Vestfold.
  > ![luftfoto av skip ved industrikai](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1340500-1629286726/Skageraknytt/2021/08%20August/Intensjonsavtale%20med%20Quantafuel%20og%20Gen2%20Energy/Slagentangen.png%20%28content%29.png )
  > Hovedformålet med Slagentangen Green Energy Park er å fremskynde overgangen til et grønt lavkarbonsamfunn og fremme sirkulærøkonomi ved å erstatte dagens olje- og gassrelaterte industri på stedet med grønn industri.
  > I dag opererer Esso et oljeraffineri på området. Nedskalering av Essos virksomhet på Slagentangen åpner for grønne initiativer.
  > De tre Slagentangen-partnerne skal undersøke mulighetene for å etablere industri på området innen sine kjerneområder: kjemisk resirkulering av plast og avfallshåndtering (Quantafuel); produksjon og distribusjon av grønt hydrogen (Gen2 Energy) og kraftforsyning og -produksjon (Skagerak Energi).
  > – Å gjøre Slagentangen til en grønn park vil tilrettelegge for utvikling av bærekraftig, norsk industri. Etter tiår med oljerelatert virksomhet, vil dette vise at det grønne skiftet for alvor er i gang, noe som også har stor symbolsk verdi. Dette initiativet representerer spennende muligheter for alle deltakerne i prosjektet, sier Quantafuels interim CEO, Terje Eiken.
  > Fremtidig utvikling av den grønne industriparken involverer felles eierskap for de tre avtalepartnerne og videreutvikling med flere grønne bedrifter innen energi og sirkulærøkonomi.
  > – De tre aktørene som har undertegnet avtalen representerer viktige sider ved det grønne skiftet, med resirkulering, fornybar kraftproduksjon og omforming av elektrisk kraft til grønt hydrogen for distribusjon til de europeiske markeder. Partene ønsker å utvikle området ytterligere med industriell virksomhet som støtter det grønne skiftet, sier konserndirektør Øystein Sæther i Skagerak Energi.
  > – Slagentangen har et stort potensial som nav for grønn energi og sirkulærøkonomi i Oslofjord-regionen. Området har enkel adgang til viktige regionale og internasjonale markeder og er særs godt tilrettelagt for industriell virksomhet. Vi vil invitere andre som kunne tenke seg å etablere grønn næringsvirksomhet på området til å ta kontakt med oss, sier CEO Jonas Meyer i Gen2 Energy.
  > Pressmelding

- [Advarer om varierende vannføring i Gjuvåa](https://skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/advarer-om-varierende-vannforing-i-gjuvaa): Byggingen av Gjuvåa kraftverk i Tuddal nærmer seg slutten. I uke 32 og 33 jobbes det med å sette kraftverket i drift. I den forbindelse vil vannføringen i elva kunne variere mye nedstrøms dammen ved inntaket og ved kraftstasjonen.
  > ![Dam og rennende vann](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1340063-1628685579/Skageraknytt/2021/08%20August/Driftssetting%20av%20Gjuv%C3%A5a/210615%20Gjuv%C3%A5a-inntaksdam_filmuttrekk.jpg%20%28content%29.jpg Inntaksdam ved Gjuvåa kraftverk.)
  > Det er satt opp midlertidige sperringer og adgang forbudt-skilt. Skagerak Kraft ber om at disse respekteres da det medfører fare å oppholde seg innenfor sperringene.
  > Det bes spesielt om at elven nedstrøms dammen ikke brukes til bading siden vannføringen kan endre seg mye og raskt uten forvarsel.

- [Senker vannstand for å kontrollere dammer](https://skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/senker-vannstand-for-a-kontrollere-dammer): På strekningen mellom Vafos og Langfos dam i Kragerøvassdraget blir vannstanden senket for tilstrandskontroll torsdag den 5. august. Magasinet vil bli fylt opp igjen umiddelbart etter at befaring er gjennomført.
  > ![Vann med lav vannstand](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1340000-1628141979/Skageraknytt/2021/08%20August/Vannstandsenking%20ved%20Vafos/MicrosoftTeams-image.png%20%28content%29.png Tatt etter tapping av magasinet mellom Vafos og Langfos om morgenen den 5. oktober.)
  > Som en del av damsikkerhetsarbeidet, har Skagerak Kraft fått tillatelse av NVE til midlertidig avvik fra normalvannstand i inntaksmagasinet for Vafos kraftverk i Kragerøvassdraget for å utføre tilstandskontroll på Vafos dam og Langfos dam. Inntaksmagasinet blir tappet ned for befaring den 5. oktober, og vil bli fylt opp igjen like etter at befaringen er avsluttet.

- [Tre store nettselskap danner allianse](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/tre-store-nettselskap-danner-allianse): BKK Nett AS, Lyse Elnett AS og Skagerak Nett AS har inngått avtale om samarbeid.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1335147-1611140407/Skageraknytt/2021/01_Januar/1b6f769b-f89e-4d3f-afae-6404830a5604.jpg%20%28content%29.jpg Fra venstre: Øivind Askvik (Skagerak Nett), Håvard Tamburstuen (Lyse Elnett) og Ketil Tømmernes (BKK Nett))
  > Om selskapene
  > **Skagerak Nett**
  > Skagerak Nett AS transporterer strøm i Vestfold og Telemark og Viken og spiller en sentral rolle i elektrifiseringen av en av Norges største industriregioner. Selskapet har 390 ansatte, 207.000 kunder og drifter 17 000 kilometer strømnett. Selskapet er et heleid datterselskap av Skagerak Energi AS som eies av Statkraft og de tre største Grenlandskommunene Skien, Porsgrunn og Bamble. Selskapet har sitt hovedkontor i Porsgrunn.
  > **BKK Nett **
  > BKK Nett er en av Norges største operatører av strømnettet. Selskapet har 245 000 nettkunder og drifter 27 500 kilometer strømnett i Vestland fylke. BKK Nett bygger et fremtidsrettet strømnett i takt med samfunnsutviklingen på Vestlandet. For å sikre en stabil strømforsyning driver selskapet kontinuerlig vedlikehold av kraftledninger og anlegg. BKK Nett har 570 ansatte og hovedkontor i Bergen.
  > **Lyse Elnett**
  > Lyse Elnett muliggjør elektrifiseringen av samfunnet gjennom utbygging, drift og vedlikehold av strømnettet. Selskapet transporterer strøm helt fram til rundt 150 000 kunder i ni kommuner i Sør-Rogaland. (Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Strand, Time, Hjelmeland, Gjesdal og Kvitsøy). Selskapet, som er en del av Lysekonsernet, har 350 ansatte og hovedkontor i Sandnes.
  > Tre av landets største nettselskap har undertegnet en intensjonsavtale om tettere samarbeid. Målet er å legge enda bedre til rette for elektrifisering av samfunnet, og samtidig redusere kostnader og holde nettleien nede.
  > BKK Nett (Vestland), Lyse Elnett (Sør-Rogaland) og Skagerak Nett (Vestfold og Telemark) har til sammen over 600.000 nettkunder. Selskapene mener den beste løsningen for å nå målene er gjennom en allianse. Det neste halve året skal samarbeidet utredes nærmere og konkretiseres. Sterkere sammen
  > Det grønne skiftet og digital utvikling medfører store endringer i kraftsystemene og stiller nye krav til aktørene. Nettselskapene i Norge står overfor et digitaliseringsløft og betydelige nettinvesteringer de neste ti årene. Skagerak Nett, Lyse Elnett og BKK Nett har tro på at disse utfordringene kan løses bedre, og til lavere kostnader sammen enn hver for seg.
  > – Et samarbeid mellom de tre selskapene kan bidra til at vi lykkes enda bedre med elektrifiseringen, som er helt avgjørende for å nå de nasjonale og internasjonale klimamålene. Strømnettet er grunnmuren for elektrifiseringen, og dette grønne skiftet vil kreve mye av oss, sier Ketil Tømmernes, administrerende direktør i BKK Nett. Store nettinvesteringer
  > I intensjonsavtalen pekes det på tre områder hvor selskapene mener det er gevinster å hente på et formalisert samarbeid. De tre områdene er innkjøp, IT og kundetjenester.
  > – Gjennom et tettere samarbeid ønsker selskapene å bli mer datadrevet og øke tilfredshet hos sine kunder samtidig som kostnadene holdes nede. Vi er opptatt av trygge og gode kompetansearbeidsplasser lokalt, og at hvert selskap skal være en pådriver for det grønne skiftet i eget nettområde, sier konserndirektør Øivind Askvik i Skagerak Nett AS.
  > De tre selskapene holder til langs kysten og leverer strøm til viktige knutepunkt for transport.
  > – Vi opplever stor pågang fra kunder som ønsker mer strøm. Dette gir sammen med et aldrende strømnett behov for større investeringer i strømnettet. Et samarbeid på innkjøp gir oss større volum, og det kan bidra til lavere kostnader, sier administrerende direktør Håvard Tamburstuen i Lyse Elnett AS.
  > Samarbeidet skal bidra til å styrke organisasjonene. En uttalt målsetning med samarbeidet er å holde kostnadene nede til glede både for eiere og kunder. God og effektiv nettdrift vil over tid føre til lavere nettleie enn man ellers ville hatt.
  > Pressemelding

- [Dette er det nye navnet til Skagerak Nett](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/dette-er-det-nye-navnet-til-skagerak-nett): Skagerak Nett bytter navn til Lede. Med det nye navnet skal det bli lettere å skille nettvirksomheten fra resten av Skagerak-konsernet. Som navnet antyder er Ledes hovedoppgave å lede strøm til 207 000 kunder i Vestfold og Telemark og Viken.
  > ![Menn som holder arbeidsjakke](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1335025-1610547137/Skageraknytt/2021/01_Januar/Bytter%20navn%20til%20Lede/210113%20%C3%98ivind%20Askvik%20og%20Jens%20Bj%C3%B8rn%20Staff%20med%20Lede-arbeidsjakke.jpg%20%28content%29.jpg Navnebytte: Nettselskapet Skagerak Nett har fått nytt navn. – Vi er veldig godt fornøyd med Lede som det nye navnet på nettselskapet, sier konsernsjef Jens Bjørn Staff (t.h.). – Det er et bra navn som forteller hva vi gjør. Vi leder strømmen hjem til over 200 000 kunder i Vestfold og Telemark og Viken, sier administrerende direktør i Lede, Øivind Askvik. Foto: Kjell Løyland.)
  > Den 1. februar bytter Skagerak Nett AS navn til Lede AS. Navnebyttet kommer som følge av skjerpede regler som sier at nettselskaper ikke kan dele navn med mor- og søsterselskaper i samme konsern.
  > - Vi har valgt Lede som nytt navn på nettselskapet og synes det er et godt navn fordi det sier noe om hva selskapet gjør. Selskapet skal fortsatt være heleid av Skagerak Energi, men får et navn og en grafisk profil som skiller seg fra resten av konsernet, forteller konsernsjef Jens Bjørn Staff. Skal skille monopol og konkurranse
  > Bakgrunnen for navnebyttet er myndighetenes ønske om å få lage et tydelig skille mellom monopolvirksomheten i nettselskapene og konkurranseutsatte markedsaktører, men de nye reglene går enda lenger enn tidligere.
  > - Skagerak Energi var tidlig ute da de for 20 år siden skilte ut strømsalgsvirksomheten og dannet Fjordkraft sammen med BKK og Statkraft. De nye reglene omfatter nettvirksomheten i konsernet, og for å ivareta de nye kravene bytter derfor Skagerak Nett navn til Lede, sier Staff. "Alle" er kunder hos Lede
  > Lede har 207 000 nettkunder i Vestfold og Telemark, samt gamle Svelvik kommune i Viken. I disse områdene eier og drifter selskapet 17 000 kilometer med strømnett.
  > - Alle innbyggere og bedrifter i våre områder er direkte eller indirekte kunder hos oss. Når vi nå bytter navn tror vi det blir lettere å forstå vår rolle. Vår oppgave er å lede strømmen hjem til alle våre kunder, forteller administrerende direktør i Lede, Øivind Askvik.
  > - Det er myndighetene som krever at vi skifter navn, men det er samtidig viktig å huske at dette gjøres til kundenes beste for å tydeliggjøre skille mellom monopolvirksomheten og markedet og unngå at nettselskapene brukes av andre til å oppnå særlige fordeler, understreker Askvik. Strengt regulert
  > Nettselskapene i Norge er monopolister som er underlagt streng offentlig regulering. Et viktig prinsipp er at de skal opptre nøytralt og ikke-diskriminerende.
  > - Helt konkret er det forskriftsendringer som sier at nettselskaper med over 10 000 kunder ikke kan ha samme navn og logo som konsernet de er en del av. De kan fortsatt være en del av konsernet, men markedsføring og kommunikasjon skal skille seg tydelig fra resten av konsernet, forklarer Askvik. Hjelp av lokale krefter
  > Skagerak Nett har brukt lokale krefter i prosessen med å utvikle nytt navn og profil.
  > - Vi har alliert oss med kommunikasjonsbyrået Metro Branding i Sandefjord. De har bred erfaring fra tilsvarende oppdrag og vi er kjempefornøyd med den jobben de har gjort for oss, slår Askvik fast. Navneforslag fra egen medarbeider
  > Konsernsjef Jens Bjørn Staff forteller at det var en av de ansatte som kom opp med navnet.
  > - Vi inviterte alle våre medarbeidere til å komme med forslag på navn for nettselskapet og fikk inn godt over hundre ulike navn. I tillegg var det en rekke andre navn som ble utviklet i løpet av prosessen. Det er ekstra moro at vi endte med et forslag fra en av våre egne, sier han.
  > Pressemelding


### [2020](https://www.skageraknytt.no/2020/)

- [- Har du tak og huslån er det ikke noe å lure på](https://www.skageraknytt.no/2020/har-du-tak-og-huslan-er-det-ikke-noe-a-lure-pa): Da Ole Petter Bjørnsen bygde garasje passet han på å lage den med en perfekt takvinkel mot sør. Der sørger 33 solcellepanel for strøm til elbilene og at hans økologiske honning blir slynget på solenergi.
  > ![Mann foran tak med solceller](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1325638-1578383984/Skageraknytt/2020/01%20Januar/190920%20Solceller%20i%20Bergsbygda%20hos%20O.P.%20Bj%C3%B8rnsen%20-%20foran%20solcelletak_web.jpg%20%28content%29.jpg De 33 solcellepanelene til Ole Petter Bjørnsen produserer 9000 kWh per år. Det tilsvarer nesten halvparten av årsforbruket i den energieffektive boligen til familien, inkludert billading.)
  > I Bergsbygda i Porsgrunn bor Ole Petter Bjørnsen landlig til med kone og datter, på småbruket som hans bestefar i sin tid kjøpte. Utenom en uvanlig stor plen er det ikke lenger så mye som tyder på å det en gang har vært et lite gårdsbruk.
  > - Jeg rev låven for noen år siden med ønske om å bygge en garasje rettet for fremtiden. God solvinkel på taket
  > Låven var kanskje ikke så stor, men garasjen som ble reist på plassen må sies å være av det romslige slaget. En av fordelene det gir, er en stor takflate. Med 36 graders helling mot sør er det en perfekt flate for solceller.
  > - Det var ikke helt tilfeldig. Jeg er interessert i det meste som har med energi å gjøre og hadde lyst til å produsere min egen strøm, forteller han.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1325644-1578384118/Skageraknytt/2020/01%20Januar/190920%20Solceller%20i%20Bergsbygda%20hos%20O.P.%20Bj%C3%B8rnsen%20-%20billading%20%281%29_web_kvardratisk.jpg%20%28optimized_original%29.jpgInteressen for energi fikk han da han jobbet i AF Energi og Miljø, en interesse som også kommer godt med i hans nåværende jobb som prosjektleder i Skagerak Varme. Han har likevel ikke brukt mange arbeidstimer selv på installasjon av anlegget.
  > - Jeg bestilte solcellene fra en leverandør som sørget for at montører kom og installerte hele anlegget. Det finnes flere leverandører som gjør dette, forteller han. Hva koster det?
  > Motivet var aldri penger, mer et ønske om å lære mer om solenergi samt å kunne produsere sitt eget drivstoff. Skal vi tro ham er kostnadene likevel ikke avskrekkende, og her har han gjort et grundig regnestykke.
  > - Anlegget kostet meg 145 000 kroner inkludert montering, men med Enova-støtte på 25 000 kroner ble dette redusert til 120 000 kroner.
  > Det har gitt ham en årsproduksjon på cirka 9000 kWh i året. Snaut halvparten av dette bruker familien selv, mens resten selges ut på nettet.
  > - Det er mest tilfredsstillende å bruke strømmen selv, men kraftleverandøren min gir meg 1 krone per kilowattime for de første 5000 kilowattimene jeg selger til dem. I tillegg får jeg 5 øre per kilowattime fra Skagerak Nett.
  > Med bakgrunn i disse tallene har Bjørnsen regnet seg frem til at solcellene gjør at han har redusert energikostnadene sine med drøyt 9000 kroner i året.
  > - Det gir en nedbetalingstid på mellom 13 og 15 år på et anlegg med en levetid på 30-40 år. Det synes jeg ikke er så verst. Nedbetalt på under 10 år
  > Men det blir enda bedre. Bjørnsen har nemlig senket boliglånsrenten med 0,4 prosentpoeng siden han med installasjonene oppfyller kravet til grønt boliglån hos banken sin.
  > - Med 2,5 millioner kroner i lån og en nedbetalingstid på 20 år gir det en ytterligere besparelse på drøyt 9000 kroner i året. Dermed halveres også nedbetalingstiden til 7,5 år. Gøy og smart
  > Enova-støtten reduseres noe 1. april i 2020, men støtten vil fortsatt være betydelig. Bjørnsen mener det ikke er noe å lure på om du har et tak og huslån.
  > - Det er gøy å bruke sin egne og kortreiste solenergi. Med et solcelleanlegg øker du verdien på boligen med et anlegg som betaler seg selv, hevder han.Montere solceller på taket?
  > Kjell Løyland

- [Se hva de skal bruke pengene til](https://www.skageraknytt.no/2020/se-hva-de-skal-bruke-pengene-til): Ny binge til gatefotballen, drone til unge miljøagenter, ferieturer for familier med vanskelig økonomi. Dette og mye mer går Skagerak Energis julekalenderpenger til – og for én av vinnerne utgjør gevinsten en dobling av årsbudsjettet.
  > ![Diverse bilder fra vinnerne](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1325781-1580124785/Skageraknytt/2020/01%20Januar/Julekalendervinnerne/Bildecollage.jpg%20%28content%29.jpg Fem lag og foreninger har vunnet til sammen 45 000 kroner fra Skagerak Energis julekalender. Foto: Privat)
  > Hovedgevinsten på 25 000 kroner fra Skagerak Energis julekalender går til **1. Gulseth speidergruppe**.
  > - Det ble vill jubel da vi fikk beskjeden. Disse pengene gjør en kjempeforskjell, sier speiderleder Jorid Dannemark Opsahl. Kjempevekst
  > De ekstra 25 000 kronene dobler speidergruppas budsjett. Det kommer godt med når 1. Gulseth speidergruppe har doblet medlemstallet. De siste årene har troppen vokst til 50 barn og 14 ledere, og det krever mer nytt utstyr til speiderne.
  > - I sommer var vi på speiderleir og måtte innse at vi har vokst ut av kjøkkenteltet vårt. I kjøkkenteltet lager vi mat, spiser maten og samles for kos, og strengt tatt tåler ikke teltet en leir til. Vi fant ut man må ha brennere med mer futt når kjelene vokser, og mer skapplass for å lagre kjøkkenutstyret på en hygienisk måte på leir. Så målet er satt - til landsleiren i 2021 må vi oppgradere utstyret, forteller Opsahl.
  > Med naturen som ramme får unge en praktisk tilnærming til å ta vare på seg selv og på miljøet.
  > - Speideren gir unge mestring på sitt eget nivå, og vi har fokus på miljøvern, vennskap og samfunnsengasjement. Drone og fotballbinge
  > Skagerak Energis julekalender på Facebook fikk mange nominasjoner til gode formål, og fire av dem får 5000 kroner hver i gevinst.
  > - 160 unge i **Miljøagentene i Grenland** trenger utstyr, og på toppen av ønskelista står en drone, forteller Kristian Leerstang Sørensen.
  > Miljøagentene er ofte ute og rydder plast i naturen.
  > Ved hjelp av teknologien kan man fly rundt holmer og skjær og andre steder det det er vanskelig å komme til. Det er en effektiv måte å finne ut hvor det er størst behov for å rydde.
  > Før en miljøagent får lov til å gjennomføre ryddeaksjoner med drone må de kurses i å bli dronepiloter, og et slikt kurs står på planen denne våren.
  > For **Gatefotballen i Larvik** går premiepengene inn i potten til en ny fotballbinge. Gatefotballen har tre treninger i uka, og egne treninger for gatefotballens jentelag.
  > - Pengene kommer oss i gatefotballen og barn og unge på Torstrand til gode, sier trener Sverre Tolfsby.
  > I løpet av det siste året har 100 personer vært innom gatefotballen i byen, som driftes av Frelsesarmeen i Larvik.
  > Gatefotballen er en sosial arena for personer som opplever utenforskap.
  > - Det kan være noen som er i en lengre sykemeldingsperiode til personer som har hatt utfordringer med rus. Det er mange grunner til at noen faller utenfor skole og arbeidsliv, og vi treffer mange som ikke har funnet sin plass. Kaffekos
  > Hos **Skien diakonale senter** deles det ut matposer og middag hver eneste dag. Av 5000 ferske kroner går noe til driften av senteret, og noe til brukerne. Det betyr at de 20 beboerne for eksempel kan få en ekstra kaffekopp og en iskrem å kose seg med når de reiser på tur, forteller Alexander Gunnestad.
  > Vi ble nominert til julekalenderen, og det er utrolig hyggelig at noen ser den innsatsen vi gjør og meldte oss på. Vi jobber med bostedsløse og rusavhengige, og synes det er flott at mange tar et sosialt ansvar for medborgerne våre.  Teambuilding
  > **Ferie for alle** er familieturer arrangert av Røde Kors, og har som mål å gi gode felles opplevelser for hele familien. Også her kommer 5000 ekstra kroner godt med.
  > - Vi arrangerer ferieturer i alle skolens ferier for familier som har hatt vanskelig økonomi i mer enn tre år. Et av kravene er at de skal ha barn i skolealder, og behovet er stort. I juleferien var vi i Vrådal, og vi var 51 gjester og mange frivillige på tur, men vi kunne tatt med mange flere, sier Mona Steinstad Tveitan.
  > Pengene fra Skagerak-kalenderen går til teambuilding for den store gjengen frivillige fra Telemark Røde Kors som stiller opp når andre tar ferie. Søk om støtte
  > Hvert halvår deler Skagerak Energi ut 5000 kroner til 20 lag og organisasjoner som søker om støtte til draktsett eller kulturaktiviteter https://www.skagerakenergi.no/soke-stotte-til-kulturaktiviteter/category1704.html. Søknad på Skagerak Energis nettsider, med søknadsfrist 1. mars og 1. september.Julekalendervinnerne:

- [- Mer ekstreme forhold i fjellet](https://www.skageraknytt.no/2020/mer-ekstreme-forhold-i-fjellet): Nå kurses energioperatører fra Skagerak Kraft i snøskredfare og risikovurdering til fjells.
  > ![Energioperatør Jørn Bratvold i Skagerak Kraft på snøskredkurs på Lifjell.  Foto: Ellen Esborg](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1325888-1579262984/Skageraknytt/2020/01%20Januar/Skreds%C3%B8k/skredkurs%20J%C3%B8rn%20Bratvold.jpg%20%28content%29.jpg Energioperatør Jørn Bratvold i driftsområde Valdres på snøskredkurs på Lifjell.  Foto: Ellen Esborg)
  > Januarsola henger lavt over fjellet og vinden har visket bort snøskutersporene fra i går. I samlet tropp kjører 15 mann fra Skagerak Kraft snøskuterne opp bratte heng og over islagte vann. Blikket er ikke festet på utsikten og de naturskjønne omgivelsene, men mot topper og skrenter for å identifisere det som kan være livsfarlige forhold på vinterstid i fjellet. Denne uka har flere av energioperatørene fra driftsområde Vest, Nord og Valdres vært på snøskredkurs i Lifjell. Mer ekstreme forhold
  > Vintervær er ikke bare vintervær, det gir en snøfattig januar i store deler av Telemark og Vestfold en pekepinn på. Klimaendringene gir mer ekstreme forhold i fjellet, forteller kursholder Steinar Hustoft i GeoRisiko.
  > - Vi ser mer ekstremvær som større nedbørsmengder, kraftigere mildvær, langvarige kuldeperioder og mer vind - alle er faktorer som påvirker skredfaren. Dette påvirker forholdene for de som ferdes i fjellet vinterstid, særlig for energioperatørene som må rykke ut under krevende værforhold. Da er det viktig at kunnskapen er på plass, sier Hustoft.
  > De 15 energioperatørene ved driftsområde Nord, Vest og Valdres har hatt to dagers opplæring i skredfarevurdering og risikohåndtering ved Lifjell. Neste uke skal et nytt parti trene ved Blefjell.
  > - Noe av det viktigste de lærer er å indentifisere skredterreng. Vi øver også på kameratredning med skredsøkere, å lese terreng og finne hvor det er hensiktsmessig å kjøre med skuter. Det handler i stor grad om å etablere tryggere ferdselsvaner, ikke ulikt vanen dere allerede har med å parkere bilen med "snuten ut", sier Hustoft.
  > Årsaken til at energioperatørene får skredkurs er en økende oppmerksomhet rundt sikkerhet og skredfare.
  > - De siste årene har vi også sett eksempler på at det kan gå galt, andre steder i landet, sier Hustoft.
  > Sammen med kollegaene jobber han som skredgeolog og tindeveileder, og er observatør til NVEs snøskredvarsel. Han er tydelig på at alle innen vannkraft og energisektoren som har mye drift i fjellet vinterstid bør ha opplæring i snøskred og skredredning.
  > - Dette er veldig nyttig, samtykker Jørn Bratvold fra driftsområde Valdres. Kan fort gå galt
  > Energioperatørene gjør blant annet snømålinger vinterstid, men har også en del ferdsel til dammer og lukehus med snøskuter eller sekshjuling i vinterhalvåret.
  > - Det blir 10-15 turer i løpet av vinteren, men vi kjører heldigvis mest i fint terreng. Likevel er det veldig nyttig å vite mer om hva vi skal se etter og å vite hva som kan være farlig. Det kan fort gå galt, sier Ståle Storlid, energioperatør i driftsområde Telemark Nord.Energioperatører får snøskredkurs

- [I fjor var strømprisen tre ganger så høy](https://www.skageraknytt.no/2020/i-fjor-var-stromprisen-tre-ganger-sa-hoy): I dag er strømprisen 20,6 øre/kWh. For ett år siden var den 66,1 øre/kWh. Kraftanalytiker Eirik Lund Sagen gir deg svaret på den store prisforskjellen.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1325929-1580124804/Skageraknytt/2020/01%20Januar/Str%C3%B8mpriser/eirik%20lund%20sagen%202.jpg%20%28content%29.jpg  Godt med vann i magasinene, og en vinter som byr på t-skjorte-vær i januar har mye å si for strømprisen, forteller kraftanalytiker Eirik Lund Sagen i Skagerak Kraft. Foto: Ellen Esborg)
  > En mild januar måned betyr mindre strømforbruk til oppvarming av hus og hjem. Kombinert med kraftprodusentenes rikholdige vannmagasin gir det et stort ressursoverskudd og en svært lav strømpris.
  > - Kraftprodusentene må få ut kraft før snøsmeltinga, som normalt starter i april. Til tross for en mild og snøfattig vinter i lavlandet, er det godt med snø på høyfjellet, forteller kraftanalytiker Eirik Lund Sagen i Skagerak kraft.
  > Daglig prissetter han og kollegaene kraften som selges til den nordiske strømbørsen Nord Pool Spot. Trippel pris
  > Analytikerne i Skagerak Kraft gjør daglige prisvurderinger ut fra værbildet. 23. januar var kraftprisen i Sør-Norge 20,6 øre/kWh. På samme dag i fjor var den 66,1 øre/kWh.
  > - Akkurat nå har vi vær og vind som styrer prisen veldig. En våt og mild vinter gir høyere magasinfylling enn normalt, og vi ser en stor forskjell fra i fjor til samme tid, sier kraftanalytiker Eirik Lund Sagen i Skagerak Kraft. Lagrer opp
  > Vannkraften kommer fra store vannmagasin som er demmet opp. Lagringskapasiteten gjør at dammen fungerer som batteri, og kraftprodusentene velger hvor mye energi som skal produseres ved å regulere vannstrømmen. Selges på børs
  > Kraftprodusentene legger inn bud på strømbørsen med hvilken pris de vil selge for. Blir prisen lavere enn budet, får de ikke solgt. På den måten kryper prisen stadig lenger ned, fordi produsentene ikke vil risikere å sitte med fulle vannmagasin når det stadig kommer mer nedbør. Blir magasinene for fulle øker sannsynligheten for vanntap, og da tjener ikke kraftprodusentene så mye som ei øre på det.
  > - Da lønner det seg for mange produsenter å produsere krafta nå, selv om prisen er lavere enn normalt på vinteren, sier Sagen.
  > Mye snø i fjellene, og mer nedbør som fyller magasinene direkte, gir også et dramatisk fall i forventa kraftpris for sommeren.
  > - Når produsentene ser at den forventede strømprisen for sommeren er lav, blir det en kamp om å selge kraft nå, nå som prisen tross alt er litt høyere. Det blir en kamp der man nesten underbyr hverandre, sier han. Dobbelt så mye nedbør
  > I årets første to uker var det dobbelt så mye nedbør som normalt. Nedbør som vanligvis legger seg som snø har kommet som regn. I tillegg kommer et kraftig tilsig i magasinene fra snø som har smeltet tidligere enn vanlig.
  > - Vannmagasinene må også ha nok plass til smeltevannet på vårparten. Selv om det ikke er snø i lavlandet, er snøprosenten høy i fjellet. Når varmen kommer smelter snøen og fyller opp dammene på nytt.
  > Det er usikkert hvor lenge den våte og milde perioden vil vare. Kraftselskapene håper naturlig nok på godt gammeldags vintervær.
  > - Oppvarmingen trumfer alt på vinteren. Er det kaldt går kraftprisen opp. Lavt i hele Norden
  > Også i nabolandene er strømprisen lav, og særlig har vindkraftnæringa nytt godt av mye vind. Samtidig opplever store deler av Europa en vinter som er i det varmeste laget. Den lave kraftprisen i Europa påvirker også strømprisen her hjemme. Legger lokk på prisen
  > Mye vann i magasinene og snø i fjellene legger et lokk på strømprisen. Og så lenge vinteren er mild og Ola Nordmann ikke trenger ekstra varme til hus og hjem, fortsetter den lave prisen på vannkraften.
  > - Prisen er et resultat av tilbud og etterspørsel. Kombinasjonen av mye nedbør, lavt forbruk og mye vind gir oss lave priser i dag. Vi er fortsatt i en situasjon der mye kan skje, og kommer kulda – da går prisen opp, sier Sagen.
  > Ellen Esborg

- [Dette bør du gjøre når du kjøper elbil](https://www.skageraknytt.no/2020/dette-bor-du-gjore-nar-du-kjoper-elbil): - Be en installatør ta en sjekk av hele det elektriske anlegget og foreslå en ladeløsning, er Christian Werths råd til nyslåtte elbileiere. Lading av elbil være brannfarlig om ikke det elektriske anlegget er dimensjonert for det.
  > ![Mann med elbillader](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1325941-1579877659/Skageraknytt/2020/01%20Januar/Elbillading/190122%20Christian%20Werth%20med%20elbillader.jpg%20%28content%29.jpg Tilsynsingeniør Christian Werth anbefaler en Mode 3 "på-vegg-lader" som det sikreste alternativet når du skal lade bilen hjemme. Foto: Kim Werth.)
  > Ifølge Elbilforeningen er 1 av 10 personbiler i Norge rene elbiler. I tillegg kommer mange ladbare hybrider som gjør at mange "fyller tanken" hjemme via stikkontakten. Christian Werth i Det lokale eltilsynet (DLE) i Skagerak Nett opplever at mange ikke er klar risikoen ved hjemmelading.
  > - Dersom anlegget i boligen ikke er tilpasset et høyt effektuttak kan lading av elbil gi varmgang i anlegget. Du får ikke nødvendigvis brann med en gang, men over tid kan det være et problem. Regler for faste ladeplasser
  > I 2014 kom det derfor regler som stiller krav til faste ladeplasser for elbil. For de aller fleste betyr det at man må gjøre noen tilpasninger av det elektriske anlegget.
  > - Det er mulig å lade via vanlig stikkontakt, men det krever at den forsynes fra en egen kurs med maksimalt 10 ampere sikring. I tillegg kreves det en jordfeilbryter av type B på kursen slik at det elektriske anlegget i boligen ikke blir forstyrret av støy fra ladesystemet. Anbefaler egen ladeboks på veggen
  > Werth mener likevel at det i mange tilfeller vil være lurt å investere i en egen ladeboks, en såkalt Mode 3 "på-vegg-lader". Disse har innebygde sikkerhetsfunksjoner og mange kan styre ladingen etter variasjon i strømprisen eller mellom flere biler som skal lades.
  > - Uansett bør man kontakte en elektroinstallatør som tar en sjekk av hele det elektriske anlegget før de anbefaler en ladeløsning. Seriøse installatører kommer på befaring før de legger frem en løsning, poengterer han. Ikke gå for fastpris
  > Tilsynsingeniøren er skeptisk til fastpristilbud som enkelte installatører opererer med.
  > - Hvis installatørene tilbyr en ladeløsning til under 10 000 kroner, uten å ha vært på befaring, mener jeg de ikke gjør jobben sin.
  > - Vi ser av og til at folk med eldre elektriske anlegg får varmgang ved inntaket når de begynner med elbillading. Det dreier seg særlig om boliger med skrusikringer på inntaket. Det er også en risiko for varmgang i koblingspunkter dersom man ikke har dedikert kurs for lading, sier Werht. Mange installerer ladere
  > Dersom man installerer en ladeboks på over 20 ampere ved 1-fase må det sendes en melding til Skagerak Nett, men det er installatøren som gjør dette for kunden. Meldingen sendes for å avdekke om det kan oppstå en skjevfordeling i nettet.
  > Antallet meldinger har skutt i været de siste årene. Bare i 2019 mottok Skagerak Nett nærmere 2000 meldinger knyttet til ladeinstallasjoner for elbil. God kapasitet i Skageraks nett
  > Siden Skagerak Nett har et sterkt nett de fleste steder er det bare unntaksvis at kundene ikke får tillatelse til å montere en 32 ampere-lader.
  > De kundene som får nei må betale for oppgraderingen selv om de likevel ønsker å installere en slik lader. De fleste vil velge den langt rimeligere løsningen å installere en lader på 20 ampere eller lavere.Elbillading:
  > Kjell Løyland

- [Vil ruste opp disse kraftverkene](https://www.skageraknytt.no/2020/vil-ruste-opp-disse-kraftverkene): Skagerak Kraft vil ruste opp kraftverkene ved Årlifoss og Grønnvollfoss i Tinnelva. Dette kan gjøres for å sikre fortsatt drift av elvekraftverkene.
  > ![Harald-Knut Kvandal og Øyvind Svendsen i Skagerak Kraft](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1326001-1580124709/Skageraknytt/2020/01%20Januar/Ruster%20opp%20%C3%85rlifoss%20og%20Gr%C3%B8nnvollfoss/haraldknut%20og%20%C3%B8yvind%20skageraknytt.jpg%20%28content%29.jpg Harald-Knut Kvandal og Øyvind Svendsen i Skagerak Kraft)
  > Begge kraftverkene skal få nytt kontroll- og apparatanlegg, og turbinhjulet ved Årlifoss kraftverk skal byttes ut eller rehabiliteres.
  > Ved Årlifoss skal det også ses på muligheten for å utvinne mer kraft enn i dag.
  > - Det må gjøres en jobb på turbinen, og vi vil se på muligheten for å få bedre virkningsgrad med et nytt turbinhjul, sier senioringeniør Øyvind Svendsen i Skagerak Kraft.
  > Da de to kraftverkene ligger i samme vassdrag skal prosjektene skal samordnes, men deles inn to anskaffelser, elektro og mekanisk. Nok strøm til 15 000 boliger
  > Årlifoss kraftstasjon er fra 1989 og er utstyrt med en kaplanturbin. Installert effekt på 22MW. Årsproduksjon er på rundt 130 GWh.
  > Grønvollfoss kraftstasjon er opprinnelig fra 1930- tallet, men ble betydelig oppgradert i 2008 med blant annet nye kaplanturbiner og generatorer. Grønvollfoss er utstyrt med to aggregater med en samlet installert effekt på 32 MW. Årsproduksjon er på rundt 170 GWh.
  > De to kraftverkene produserer i dag nok strøm til 15 000 husstander. Om prosjektet
  > Skagerak Kraft er i gang med omfangsbeskrivelser, investeringsbeslutninger og utarbeidelse av forespørsler. Se mer om hva omfanget innebærer på Skagerak Krafts prosjektside https://www.skagerakkraft.no/arlifoss-og-gronnvollfoss/category2556.html?l%C3%B8%C3%A6.

- [Hva er det Joakim monterer på Dalsfoss-dammen i Kragerø?](https://www.skageraknytt.no/2020/hva-er-det-joakim-monterer-pa-dalsfoss-dammen-i-kragero): Med enkle og rimelige kameraer skal hverdagen forenkles i Skagerak Kraft. Nå monteres det kameraer på flere anlegg slik at driftspersonellet kan se tilstanden ved installasjonen uten å sette seg i bilen.
  > ![Mann stripser ledning](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1326013-1580289166/Skageraknytt/2020/01%20Januar/Kamera%20p%C3%A5%20Dalsfoss/190122%20Kameramontasje%20p%C3%A5%20Dalsfoss%20-%20Joakim%20Moen%20stripser_justert_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Joakim Moen stripser fast ledningen fra kameraet. Foto: Kjell Løyland.)
  > Ved dammen på Dalsfoss i Kragerøvassdraget er Skageraks driftspersonell i gang med å montere kamera på lukehuset for de to flomlukene i dammen.
  > - Vi monterer kameraet for å kunne se hvor mye vann som går gjennom lukene. Det filmer i 360 grader slik at det også blir mulig å se et stykke ovenfor og nedenfor dammen, forteller avdelingsleder Joakim Moen. Kan brukes ved fjernstyring
  > Per i dag må lukene styres manuelt fra dammen, men på sikt kan det være aktuelt å fjernstyre lukene. Da må man ha kamera for å ivareta sikkerheten.
  > - I denne omgang tester vi utstyret for å se om hvor gode bildene blir og om kommunikasjonen er stabil, sier Moen.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1326054-1580290272/Skageraknytt/2020/01%20Januar/Kamera%20p%C3%A5%20Dalsfoss/190122%20Kameramontasje%20p%C3%A5%20Dalsfoss%20-%20Joakim%20Moen%20og%20St%C3%A5le%20Skretteberg_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28optimized_original%29.jpgKameraet er det fjerde i rekken som er montert på Skagerak Krafts anlegg, men det er første gang det monteres utendørs.
  > - Vi har montert kameraer innendørs i tre kraftstasjoner de siste månedene. Der har vi allerede stabil kommunikasjon, men ved Dalsfoss får vi nå testet ut en mobilløsning, forteller fagansvarlig for IT-arkitektur i Skagerak Kraft, Kjetil Kristiansen. Skal prøve kamera drevet av solceller
  > Kameraløsningen prøves ut som en del av internt program kalt Smartkraft. Programmet ser på løsninger for å ta i bruk ny og rimelig teknologi som kan gjøre arbeidshverdagen sikrere og mer effektiv. Kameraene er særlig tiltenkt driftspersonellet som kan bruke disse til å få bedre oversikt over en installasjon som ligger et stykke unna oppmøteplassen.
  > - Vi har hatt utfordringer med kommunikasjonen til enkelte av vannstandsmålerne vi har i vassdraget vårt. Med en løsning som den på Dalsfoss håper vi å få en stabil kommunikasjon. I tillegg får vi levende bilder som en bonus.
  > Det jobbes også med en løsning hvor solceller og batteri kan brukes som strømforsyning. Da kan det for eksempel være mulig å sette opp kamera ved et bekkeinntak for å se om det er nødvendig å renske inntaket for kvist eller andre hindringer. Strenge personvernregler
  > Utstrakt bruk av kameraer reiser også noen spørsmål knyttet overvåking og personvern. Derfor er hvert enkelt kamera gjenstand for en kritisk vurdering.
  > - For at vi skal kunne sette det opp må det ha et klart formål. Dersom kameraet står utendørs skal ikke andre grunneieres eiendom filmes, og ved kameraet må det merkes tydelig at området er videoovervåket, forteller Kristiansen.
  > I tillegg skal bildene fra kameraene bare benyttes av et lite antall medarbeidere som bruker disse i tråd med formålet. I praksis vil det først og fremst være personell ved driftsområdene som skal bruke disse i det daglige.
  > Kjell Løyland

- [Har du riktig lyspære i spottene dine?](https://www.skageraknytt.no/2020/har-du-riktig-lyspare-i-spottene-dine): Flimrende lys og spotter som ikke vil dimmes kan være resultatet når halogenpæra byttes ut med LED. - Det er en jungel av dimmere, LED- og halogenpærer der ute, sier Christian Heyerdahl i Det Lokale Eltilsyn (DLE).
  > ![Christian Heyerdahl har flere tips i overgangen fra halogenlyspærer til LED.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1326110-1580464748/Skageraknytt/2020/01%20Januar/Riktig%20lysp%C3%A6re/christian%20heyerdahl%20stort%20til%20nett.jpg%20%28content%29.jpg )
  > - Det er ikke så greit å vite hva man skal velge, og hva som passer overens, sier Christian Heyerdahl, tilsynsingeniør med erfaring fra brannetterforsking. Snart tar han over som avdelingsleder hos DLE i Skagerak Nett. Tilsynets oppgave er å redusere antallet skader og ulykker med elektrisk årsak.
  > Nå som det ikke lenger produseres halogenlyspærer ser han en økning av LED (Light emitting diode)-pærer i gamle halogenanlegg. Mange rom lyses opp med eldre 12 volts innfelte spotter med halogenpærer.
  > - Da kan du bruke «retrofit 12 volt»-ledpærer (LED-lyspærer med samme sokkel som tradisjonell halogenpære) som passer i stedet for halogen. Men det er likevel usikkert om trafoen stemmer, eller om dimmeren passer til den nye lasten, sier Heyerdahl i DLE. Bygge om anlegget?
  > Heyerdahl anbefaler å ta kontakt med et autorisert elektrofirma som kan bygge om 12 volts-anlegget til 230 volt. Da vil man få betraktelig flere alternativer ved valg av type LED-armaturer.
  > *- Det koster litt penger?*
  > - Ja, det gjør det, men å skifte til LED minsker brannrisikoen siden de ikke oppnår så høye temperaturer som halogen, samtidig som man bruker mindre penger på belysningen, da LED har mye mindre effekt. Levetiden på LED kontra halogen kan man også gange med 10, sier han.
  > - Det aller beste er å få skiftet den innfelte spotten til en spott med integrert LED. Disse er laget for formålet, og innehar blant annet kjøleriller som transporterer varme bort ifra LED-dioden. Dette er med på å forlenge levetiden.
  > Ny dimmer
  > Dimming av LED ved ikke-kompatible enheter kan gi ulike utslag, som flimring, at de ikke tenner ved lav innstilling og at de tenner én etter én.
  > - Dette er kjente utfordringer, men da kan man benytte seg av dimmer med innstillingsmuligheter, slik at den kan tilpasses det enkelte LED-dimmeprinsippet. Sjekkliste
  > Heyerdahl har flere tips til overgangen fra halogenpærer til LED.
  > Har du et 230 volts halogenanlegg kan du bruke «retrofit»-pærer. Men det er ikke sikkert at en eventuell dimmer støtter disse pærene.
  > Har du et 230 volts anlegg kan du få en autorisert elektriker til å bytte spottene – og få sjekket at dimmeren passer, eller bytte denne.
  > Har du et 12 volts-anlegg må anlegget sannsynligvis bygges om. Dersom installasjonen og opplegget i utgangspunktet er i henhold til forskrifter og normer, vil det enkelt la seg gjøre for en autorisert elektriker.
  > Sjekk at LED-pære eller armatur er CE merket.
  > Bruk alltid autorisert elektrofirma ved inngripen i den faste elektriske installasjonen.
  > Ta en titt på www.elsikkerhetsportalen.no for flere gode tips.
  > Ved installasjoner hvor det er i utgangspunktet er montert innfelte spotter med retrofit LED pærer, må man aldri erstatte disse med halogen. Kun LED mot LED, eller halogen til LED.
  > Det finnes også en dimmetabell laget av leverandører av LED-belysning og dimmere, der man ser hvilke dimmere som passer til den aktuelle lyskilden. Halogen-forbud
  > Den gode, gamle glødepæra forsvant fra markedet i 2009, med unntak fra spesialpærer til dekor som fortsatt selges i butikk. Så var det sparepærene som ble faset ut i 2013. Nå er halogenpærene i ferd med å forsvinne fra markedet, etter et EU-forbud mot produksjon av halogenlyspærer. Forbudet kom allerede i 2018, men rammet først og fremst produsentene som ikke lenger kunne bestille nye halogenforsyninger. Selv om Norge ikke er en del av EU gjelder forbudet også her hjemme. Snart er det bare LED som gir lys i norske hjem.

- [Frida (18) og Erika (30) tok utradisjonelle valg](https://www.skageraknytt.no/2020/frida-18-og-erika-30-tok-utradisjonelle-valg): Mens Frida Fjellving Andersen (18) tok korteste vei, rett fra skolebenken, valgte Erika Ellefsen (30) en mer uvanlig vei inn i yrket. Nå er begge lærlinger i energimontørfaget hos Skagerak Nett.
  > ![Frida (18) gikk rett fra ungdomsskolen og inn på skolebenken. Erika (30) tok videregående utdanning i elektrofag som privatist, men manglet praksis. Nå er begge lærlinger i Skagerak Nett. ](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1326327-1581423706/Skageraknytt/2020/01%20Januar/Riktig%20lysp%C3%A6re/frida%20og%20erika%20besk%C3%A5ret.jpeg%20%28content%29.jpeg Frida (18) gikk rett fra ungdomsskolen og inn på skolebenken. Erika (30) tok videregående utdanning i elektrofag som privatist, men manglet praksis. Nå er begge lærlinger i Skagerak Nett. )
  > Erika Ellefsen (30) har tidligere jobbet som klatreinstruktør og ruteskruer, og vært ambassadør for en produsent av arbeidsklær.
  > - Så flyttet jeg fra Oslo til Sandefjord, og måtte få meg en ny jobb.
  > Øverst på ønskelista var arbeid der hun kunne være mye utendørs, og gjerne høyt over bakken.
  > - Jeg så et bilde av en energimontør som klatret i en stolpe. Da tenkte jeg: Nå kjører jeg på og tar dette som privatist, sier hun. Var aktiv
  > I et vanlig utdanningsløp får elevene utplassering via skolen. Erika manglet praksis, men fikk, etter å ha kontaktet HR-avdelingen i Skagerak Energi, seks måneders praksis som hjelpearbeider.
  > Siden september 2019 har hun vært vanlig lærling i Skagerak Nett.
  > - Det er ikke bare lett å få lærlingplass utenom inntaksordningen, og jeg forsto at jeg måtte være aktiv og ringe rundt, sier hun.
  > 30-åringen innrømmer at tanken om at med-lærlingene er yngre enn henne slo henne før hun begynte.
  > - Men de er utrolig flinke, og det er veldig gøy å jobbe med dem, sier hun.  Flere i faget
  > For Frida Fjellving Andersen fra Porsgrunn ble valget om å bli energimontør tatt gjennom elimineringsmetoden: Hun valgte bort alt hun ikke kunne tenke seg å gjøre. Til slutt satt hun igjen med elektrolinjen, som ga flere muligheter. På skolebenken i Skien ble hun til slutt eneste jenta i klassen.
  > - Jeg trives veldig godt som lærling, sier 18-åringen.
  > Hun håper flere jenter velger seg inn i faget.
  > - Erika og jeg er på forskjellige arbeidslag, og jeg er veldig glad for at vi er flere jenter i Skagerak Nett.
  > Som energimontør-lærlinger får de opplæringer i hele strømnettet, helt fram til husveggen. De legger kabler og bygger linjer med sine veiledere. Læretiden strekker seg over to og et halvt år, ett av årene har de en skoledag i uka. Elevene må bestå skriftlig eksamen før de får gå opp til praktisk eksamen. Rift om lærlingene
  > - Vi har hatt veldig gode lærlingkull de siste årene. De er så flinke, og vil så mye! Vi har lærlinger som søker seg til et litt spesielt yrke, og som tilfører en ny dimensjon i miljøet, sier teamleder Geir Døvle Svendsen.
  > Han merker økt konkurranse om lærlingene i hele bransjen.
  > - Vi ønsker oss de beste lærlingene, og er opptatt av gode holdninger og motivasjon til dem som søker. Vi er også i samtaler med lærerne.
  > Hvert år kalles 14 elever inn til intervju hos Skagerak Nett. Fem av dem får lærlingplass som energimontør. Søknadsfristen går ut 1. mars.
  > - Energimontørfaget er en fin inngangsport, og passer for dem som liker å være mye ute i friluft og jobbe selvstendig, sier Geir Døvle Svendsen.Stortrives som lærlinger:

- [Denne kulen kan gi deg strømmen raskere tilbake](https://www.skageraknytt.no/2020/denne-kulen-kan-gi-deg-strommen-raskere-tilbake): Kuler utstyrt med sensorer kan gi Skagerak Nett verdifull informasjon om høyspentledningene. Dataene kan brukes til å forhindre feil, gi raskere feilretting og utnytte kapasiteten i strømnettet bedre.
  > ![Montører i høyspentmast](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1326458-1581672185/Skageraknytt/2020/02%20Februar/Neuoroner%20p%C3%A5%20R%C3%B8d-S%C3%B8rtveit/191115%20Montering%20av%20neuroner%20p%C3%A5%20132kv%20R%C3%B8d-S%C3%B8rtveit_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Kulene kalles Neuroner og festes direkte på strømledningene, slik montørene Kristian Ottesen (t.h.) og Stian Vistad gjør her på ledningen mellom Rød i Skien og Sørtveit i Siljan. Foto: Knut Rydland.)
  > Digitaliseringen av strømnettet er full gang, og disse kulene kan komme til å spille en viktig rolle. Kulene er utstyrt med sensorer, og på 132 kV-ledningen mellom Rød i Skien og Sørtveit i Siljan har Skagerak Nett montert ni slike.
  > - Kulene kalles neuroner og er prototyper som oppstartsbedriften Heimdal Power har utviklet, forteller Knut Rydland hos Skagerak Nett. Kan måle mye
  > Neuronene drives av induksjonsstrøm fra ledningen de er festet på og kan gjøre målinger som er nyttige for nettselskapene. De kan måle temperaturen på ledningen og i luften, oppdage vibrasjoner i ledningen, kortslutninger, jordfeil og måle avstand til bakken og helning på ledningen.
  > - Systemet er til utprøving i åtte-ni nettselskaper, i og utenfor Norge. I Skagerak Nett prøver vi de ut for å se om vi kan oppdage is på ledningene.
  > Is er problematisk fordi det øker vekten på ledningen. I verste fall kan vekten mangedobles og føre til brudd. I dag må mannskapene ut å befare når de mistenker at det bygger seg opp islast.
  > - En av utfordringene er at isen kan bygge seg opp veldig fort under gitte værforhold. Montørene våre forteller at det ved underkjølt regn kan komme mye is på ledningene bare i løpet av to-tre timer. Finner feil med en gang
  > Denne vintere har kanskje ikke vært den beste til å måle islast, men Rydland ser også for seg andre bruksområder.
  > - I områder med radialt nett, det vil si områder som bare forsynes via en hovedledning, kan det være aktuelt å montere neuronene ved hvert mastepunkt. Dersom det oppstår en feil vet man med en gang hvor den er. Da kan mannskapene sendes direkte til feilstedet.
  > Sensorene måler også hvor mye strøm som går gjennom ledningen. Kombinerer man disse dataene med temperaturmålinger, er det mulig å beregne hvor høy belastning ledningen tåler til enhver tid. Bedre utnyttelse av kapasiteten i nettet
  > På kalde vinterdager kan en ledning tåle å overføre mer strøm enn på en varm sommerdag. Dataene gjør det mulig å utnytte kapasiteten i nettet bedre og dermed forlenge levetiden på en ledning.
  > Sensorene sender dataene via mobilnettet slik at de blir tilgjengelige for nettselskapet. Når det mobile 5G-nettet innføres de neste årene, kan det føre til at antallet sensorer i nettet mangedobles. Skagerak Nett er allerede i gang med å prøve ut 5G-sensorer andre steder i nettet.
  > Kjell Løyland

- [Bygger landets første i sitt slag](https://www.skageraknytt.no/2020/bygger-landets-forste-i-sitt-slag): Skagerak Nett bygger Norges første heldigitale transformatorstasjon, med banebrytende, ny teknologi. – Vi hopper på den digitale bølgen, sier prosjektleder Karl-Fredrik Skalleberg.
  > ![mann ved trafostasjon](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1326482-1581594552/Skageraknytt/2020/01%20Januar/T%C3%B8rdal/karl%20fredrik%20skalleberg%202%20ny.jpg%20%28content%29.jpg )
  > På den 8000 kvadratmeter store tomta ved Torsbulia i Tørdal bygger Skagerak Nett landets første heldigitale trafostasjon. Prosjektet har en prislapp på 73 millioner kroner.
  > – Tradisjonelt bygges trafostasjoner med releteknikk og kobberkabler, nå bygger vi med fiberoptikk og datasignaler, sier Skalleberg.
  > Første spadetak ble tatt 1. juni 2019. Drøye året etter blir anlegget spenningssatt.
  > – Vi har hatt en særdeles ambisiøs fremdriftsplan, sier prosjektlederen. Først ute
  > Det koster å være først ute med ny teknologi, og det er ressurskrevende å oppdatere sikkerhetsvurderinger og forskrifter i et digitalt skifte. Skagerak Nett tror den digitale satsningen vil gi gevinst, med tanke på både sikkerhet og økonomi.
  > – Driften blir mer effektiv fordi anlegget kan styres sentralt. Feil kan rettes via eksterne systemer og det blir mindre oppmøtetid på anlegget, forteller Skalleberg.
  > ABB Ability leverer det heldigitale kontrollsystemet til anlegget. I den opprinnelige planen var ikke trafostasjonen heldigital, men avgjørelsen ble tatt underveis.
  > – En gøyal beslutning, sier Skalleberg.
  > Mer kraft
  > Tørdal trafostasjon blir bygget som et resultat av økt kraftforsyning fra Nye Suvdøla Kraftverk, og økt hyttebygging i kommunen. Trafoen gir økt kapasitet og bedre leveringssikkerhet i Drangedal og Nissedal. Trafostasjon knyttes til «Brokkeledningene», kraftlinjer på regionalnettet som strekker seg fra Brokke i Setesdalen til Bolvik ved Herre. Utsettelse
  > Etter planen skulle anlegget være i drift fra 1. mai. Nå har teknologileverandør ABB varslet en utsettelse.
  > – Ny dato er 19. juni. Dette er banebrytende ny teknologi som det tar tid å utvikle. Jeg har stor forståelse for denne utsettelsen, sier Skalleberg i Skagerak Nett.Banebrytende teknologi

- [– En utfordring å komme seg opp igjen](https://www.skageraknytt.no/2020/en-utfordring-a-komme-seg-opp-igjen): Følg advarsselsskilt og sperringer - og hold deg på trygg is i vinterferien. Les mer om isvettreglene her.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1326529-1581599071/Skageraknytt/2020/01%20Januar/Utrygg%20is/is%C3%B8velse%20liggende%20hoved%20ny.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Da Skagerak Kraft øvde på redning ved uhell på is fikk flere seg en nyttig påminnelse om hvor farlig det er å gå gjennom isen og havne i iskalde vann.
  > – Selv om vi har riktig utstyr er det en utfordring å komme seg opp på isen igjen. Dette var øving i trygge omgivelser, men vi fikk oss en tankevekker, sier avdelingsleder Arild Høgberg i driftsområde Numedal.
  > – Montørene hadde flytedrakter på, men med vanlige klær er det enda vanskeligere å komme seg på trygg grunn igjen, understreker Høgberg.
  > Driftsområde Numedal planlegger flere øvelser fremover. Også i Telemark skal det øves på redning på is. Vinterferie
  > Skagerak Kraft ber alle som ferdes i vinterfjellet å være spesielt oppmerksom på regulerte vann med usikker is. Følg oppkjørte og merkede løyper, og ta hensyn til advarselsskilt og sperringer.
  > På Varsom.no http://www.varsom.no/isvarsling/ finnes oppdatert informasjon om isforholdene i Norge
  > Isvettregler (se nederst på siden) Usikker is på regulerte vann
  > Flere vann i nære skiområder er regulerte magasin. Vær oppmerksom på usikker is hvis du ferdes på ski eller scooter over regulerte vassdrag.
  > På regulerte vann som brukes til kraftproduksjon er isen stedvis svekket og dårligere enn på andre vann. Det kan være ved; inntak og utløp av vanntunneler, bekker, bekkeinntak og elveos. Inntak kan være plassert både langs land og ute i vannet. All ferdsel på islagte vann og vassdrag må skje med største varsomhet.
  > Overvann
  > Store snømengder kan føre til overvann. Snøen presser isen ned slik at vannet flommer opp på isen, men under snølaget. Ofte kan det være vanskelig å se hvor isen er utrygg under slike forhold. Overvann er ofte en indikasjon på usikker is. Skagerak Kraft tar ansvar
  > Skagerak Kraft gir tilskudd til løypekjøring og trykking av friluft/løypekart i forbindelse med våre regulerte vassdrag. I prosessen oppfordres det til å fremheve usikre områder, og legge løypetraseene utenom regulerte vann og ras- og skredutsatte områder.Fikk seg en tankevekker:

- [Skagerak Energi med godt resultat i 2019 ](https://www.skageraknytt.no/2020/skagerak-energi-med-godt-resultat-i-2019): Skagerak Energi dobler resultat etter skatt til 2 152 millioner kroner i 2019, til tross for lavere kraftpriser og mindre kraftproduksjon. Gevinst på salg av Fjordkraft-aksjer og endret verdisetting av resterende aksjeportefølje er den viktigste årsaken til det svært gode resultatet.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1326559-1581924851/Konsern/Presse/Knut_Barland%C2%A9TOM%20RIIS_3500x1600.jpg%20%28content%29.jpg )
  > - 2019 var et godt år for Skagerak Energi. Den underliggende driften i konsernet er god og gir oss et godt fundament for videre vekst og utvikling, sier konsernsjef Knut Barland.
  > Skagerak Energi fikk et driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) på 2 058 millioner kroner i 2019. Korrigert for verdiendring av sikringskontrakter og planendring av pensjon er dette en bedring på cirka 2 prosent fra året før.
  > I løpet av våren overlater Barland roret til Jens Bjørn Staff som blir ny konsernsjef i Skagerak. Han overleverer et veldrevet selskap som er rigget for fremtiden. Barland trekker også frem hvor viktig selskapet er for den lokale verdiskapingen.
  > Omkring en tredjedel av inntektene legges igjen i den lokale økonomien gjennom kjøp av varer og tjenester, lønn til ansatte, skatt til vertskommuner og utbytte til lokale eiere.
  > I 2019 reduserte Skagerak Energi sin aksjeportefølje i Fjordkraft fra 29,7 prosent til 14,9 prosent. Det gir en betydelig engangseffekt på resultatet etter skatt.
  > - Det er to årsaker til denne effekten. Salget gir en gevinst på 462 millioner kroner, men i tillegg påvirker endret verdsetting av de resterende aksjene resultatet med 831 millioner kroner.
  > Brutto driftsinntekter fra egen kraftproduksjon (Skagerak Kraft AS) ble redusert med 6 prosent til 2 014 millioner kroner (2 153 millioner kroner) som følge av nedgang i kraftproduksjonen fra 5,8 til 4,9 TWh og lavere kraftpriser. Gjennomsnittlig spotpris i Sør-Norge i 2019 ble 38,6 øre/kWh mot 41,5 øre/kWh i 2018.
  > Skagerak Nett fortsatte med et høyt investeringsnivå i 2019 og passerte 200 000 kunder. I september kjøpte Skagerak Energi Hjartdal Elverk hvor nettvirksomheten ble skilt ut og fusjonert med Skagerak Nett.
  >  
  > Skagerak Varme fortsetter den gode utviklingen og økte salget av fjernvarme til 151 GWh (141 GWh). Selskapet bedrer resultatet ytterligere i 2019 og ligger godt an til å nå målet om positivt resultat etter skatt i 2020.
  > De samlede investeringene i 2019 var på 953 millioner kroner, hvorav nettvirksomheten sto for 673 millioner kroner (tilsvarende 71% av de samlede investeringene). Alle investeringer er egenfinansiert. Datterselskapene:
  > **Skagerak Kraft:** Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) ble 1 469 millioner kroner (1 599 millioner kroner), en reduksjon på 8 prosent.
  > **Skagerak Nett:** Driftsresultat før avskrivinger ble 679 millioner kroner (456 millioner kroner), en økning på 11 prosent.
  > **Skagerak Varme:** Driftsresultat før avskrivinger ble 42 millioner kroner (28 millioner kroner), en økning på 50 prosent fra 2018.
  > ________________________________________
  > For ytterligere informasjon:
  > Konsernsjef Knut Barland Tlf: 911 13 048
  > Kommunikasjonsdirektør Kristian Norheim Tlf: 997 24 170
  > Pressemelding

- [Trenger laget ditt nye drakter? ](https://www.skageraknytt.no/2020/trenger-laget-ditt-nye-drakter): Skagerak Energi sponser hele 20 idrettslag eller foreninger som trenger nye draktsett.
  > ![glade barn](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1326570-1581938149/Skageraknytt/2020/01%20Januar/Draktsett/Grenland%20thai%20spr%C3%A5k-%20og%20kulturforening_utsnitt.jpg%20%28content%29.jpg Grenland Thai språk- og kulturforening er jublende glade for sine nye drakter. )
  > – Mange lag trenger nye draktsett, og vi synes det er kjempegøy å være med å bidra. Vi har fått inn en del søknader, men ønsker oss enda flere, sier kommunikasjonsrådgiver Kjersti Haugen i Skagerak Energi.
  > Søkerne bør ha adresse i det nye fylket, eller fra vertskommunene for våre kraftverk.
  > Lagene som trekkes ut får 5000 kroner hver til nye draktsett. De nye draktene skal ha Skagerak-logoen på, fortrinnsvis på brystet. Støtter breddeidretten
  > – Vi vet at det er et skrikende behov for draktsett, særlig i barneidretten. Draktsettene går ofte i arv og blir veldig utslitt, og ungene syns at det er veldig stas når de får nye, fine drakter, sier Haugen.
  > Tiltak for barn og unge prioriteres, og søknadsfristen er 1. mars.
  > – Vi ønsker å støtte breddeidretten, og håper mange vil søke før fristen går ut, avslutter Haugen.
  > Skagerak Energi støtter mange aktiviteter innenfor kultur, idrett, ideelle organisasjoner og andre samfunnsnyttige formål. Lag og foreninger kan søke støtte direkte på våre nettsider https://www.skagerakenergi.no/soke-stotte-til-draktsett/category1609.html.
  > Tildeling av støtte skjer via loddtrekning blant dem som oppfyller kriteriene. Hvem som får støtte offentliggjøres på nett og i sosiale medier.
  > **Er du aktiv på kulturfronten kan du søke til høsten.** 1. september deler Skagerak Energi ut 20 stipend til ulike kulturaktiviteter, disse er også på 5000 kroner hver.

- [Dro hjem dobbelt gull og bronse](https://www.skageraknytt.no/2020/dro-hjem-dobbelt-gull-og-bronse): Grenland Sjakksenter Ungdomssjakk-klubb stakk av med hele tre medaljer under NM for ungdomslag i Drammen. Skagerak Energi er stolt sponsor.
  > ![barn sjakk](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1326791-1582635087/Skageraknytt/2020/02%20Februar/Sjakk/vinnere%20barneklassen%20grenland%20sjakksenter.jpg%20%28content%29.jpg Stolte vinnere av barneklassen i sjakk-NM: Eirik Strøm Austad, Thomas Kirkholm Skauen, Nicolai Maxime Østensen og Lykke-Merlot Helliesen.)
  > Unge sjakkspillere fra Grenland Sjakksenter Ungdomssjakk-klubb (USK), som har Skagerak Energi som sponsor, tok gull i både barneklassen og juniorklassen.
  > – Vi kan dermed kalle oss for Norgesmestre i begge klasser. Ikke nok med det – andrelaget vårt i juniorklassen tok i tillegg bronse, forteller Kjetil Aleksander Lie i Grenland Sjakksenter.
  > Tre juniorlag og to barnelag, med totalt 22 spillere, deltok fra Grenland Sjakksenter USK. Sterke prestasjoner og sterkt samhold
  > Både i barneklassen og juniorklassen måtte man gjennom seks runder før en mester kunne kåres.
  > – Det var mange som sto for sterke spillerprestasjoner, ikke bare på medaljelagene. Viktigst av alt var likevel det gode samholdet som ble utvist mellom alle involverte, det være seg spillere, foreldre, søsken, trenere og andre støttespillere, understreker Lie.
  > Juniorene Benjamin Halvorsen, Per Fredrik Holand, Andreas Sebastian og Tobias Lang-Nilsen vant gullet, mens Andreas Skrede Hausken, Sivert Ihlen, Jonatan Espeland og Maximilian Lystad sikret bronsjemedaljen i samme klasse. Eirik Strøm Austad, Thomas Kirkholm Skauen, Nicolai Maxime Østensen og Lykke-Merlot Helliesen tok gull i barneklassen.
  > Godt samarbeid
  > Grenland Sjakksenter fremhever også det gode samarbeidet med sjakklubbene i Kragerø, på Klyve og Brattås, og de to sjakk-kretsene Vestfold og Telemark. De fleste av juniorspillerne er i tillegg tilknytta Telemark Toppidrett Gymnas.
  > – Vi takker også vår samarbeidspartner Skagerak Energi som har bidratt med uvurderlige midler til å kunne legge ned det nødvendige arbeidet i forkant og underveis i turneringen, sier Lie.

- [– Mer kraft med mindre skatt til staten?](https://www.skageraknytt.no/2020/mer-kraft-med-mindre-skatt-til-staten): – Vi må styrke lokalsamfunnene og selskapene, så får heller staten avstå fra noe skatt for å få mer kraft, mener Ådne Naper (SV), leder av hovedutvalg for klima, areal og plan i Vestfold og Telemark.
  > ![mann](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1326815-1582723120/Skageraknytt/2020/02%20Februar/%C3%85dne%20Naper%20kraftskatt/Naper%20til%20skageraknytt.jpg%20%28content%29.jpg Ådne Naper (SV) mener staten bør avstå fra inntekter for å øke andelen av fornybar energi.)
  > Regjeringen har valgt å ikke gå videre med Kraftskatteutvalgets forslag til endringer i vannkraftsbeskatningen, etter innspill fra kommunene og næringen. Hovedutvalgsleder for klima, areal og plan i Vestfold og Telemark, Ådne Naper (SV), mener det ligger viktig lærdom i høringsinnspillene.
  > – Det er viktig at vi får mer fornybar energi, og at de rette virkemidlene tas i bruk for å få mer ut av vannkrafta. I dag framstilles det ofte som at lokal kompensasjon er et hinder for kraftproduksjon. Dette mener jeg er feil. Vi må styrke lokalsamfunnene og selskapene, så får heller staten avstå fra noe skatt for å få mer kraft, sier Naper til Skageraknytt.
  > I et leserinnlegg tar hovedutvalgslederen til orde for å utløse mer vannkraft ved at staten avstår fra inntekter i investeringsfasen.
  > **Les hele innlegget her: ** *Mer kraft med mindre skatt til staten?*
  > *Regjeringen har heldigvis lagt forslagene fra kraftskattutvalget i en skuff. Men vi kan likevel lære mye av høringssvarene til utredningen. *
  > *Hva er de viktigste tiltakene for å få mer kraft ut av vannet? Over 90 prosent av kommunene uttrykker at dagens samfunnskontrakt må ligge til grunn for at vannkrafta skal ha legitimitet. Og skal vi få mer vannkraft, mener 86 prosent at økt skjermingsrente er det viktigste tiltaket.*
  > *Dette betyr at en større statlig avståelse av inntekter må til for å utløse mer vannkraft.*
  > *Skjermingsrenta er nivået på inntekter som skjermes fra skatt. Den er ment til å være høy nok til at det lønner seg å investere framfor å spare. Men når selskaper må låne kapital til investeringer, og lånekostnadene som ligger til grunn for beregning av skjermingsrenta i dag er urealistisk lave, så vil ikke nivået på skjermingsrenta gjenspeile hvor mye det faktisk koster å realisere nye prosjekter.*
  > *Det betyr at et prosjekt som kunne produsert kraft og vært samfunnsmessig lønnsomt, ikke settes i gang fordi inntektene vil være mindre enn summen av skatt og låneavdrag. Da taper et selskap på å sette i gang ny produksjon. Men om skjermingsrenta er høyere, betaler ikke selskapet skatt før prosjektet er reelt lønnsomt. Da blir flere av disse prosjektene lønnsomme å sette i gang, og vi får mer fornybar energi.*
  > *En høyere skjermingsrente betyr at staten avstår skatt fra selskapene, mot at selskapene investerer i mer vannkraft. Det er et rimelig bytte, om målet er mer fornybar energi. Grunnrenteskatten skal være skatt på superprofitt, ikke skatt på lånekostnader.*
  > *Da kraftskattutvalget foreslo det stikk motsatte, nemlig å erstatte kommunale inntekter med større statlige inntekter fra grunnrenteskatten, svarte kraftselskapene og kraftkommunene unisont tilbake: Kommunenes kompensasjonen for naturinngrep er ikke til hinder for kraftproduksjon. Det er en forutsetning.*
  > *Vi får ikke mer fornybar energi uten å styrke lokalsamfunnene.*
  > **Ådne Naper (SV)**
  > *Leder av hovedutvalget for klima, areal og plan i Vestfold og Telemark*

- [Garantert lokal kraft på tanken](https://www.skageraknytt.no/2020/garantert-lokal-kraft-pa-tanken): Skagerak Kraft og Gumpen Auto sikrer lokale elbilkjøpere ren vannkraft på tanken.
  > ![menn bil vannkraft](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1326827-1582891149/Skageraknytt/2020/02%20Februar/Opprinnelsesgaranti/gumpen%20og%20skagerak%20kraft%20til%20skageraknytt-2.jpg%20%28content%29.jpg Skagerak Kraft og Gumpen Auto har inngått en avtale som sikrer lokale elbilkjøpere vannkraft på tanken.  Foto: Thor Bjørn Omnes)
  > - Dagens kraftflyt innebærer at du ikke vet hvor kraften du har i stikkontakten kommer fra. Med opprinnelsesgaranti fra Eidet kraftverk er du garantert ren, fornybar vannkraft fra Skien sentrum, sier Trond Ditlefsen, produktutvikler i Skagerak Kraft.
  > Et ferskt samarbeid med Gumpen Auto Grenland sikrer at nye Audi e-tron og Volkwagen e-golf kjøpt hos dem ruller rundt med garantert fornybar kraft på «tanken». Gumpen er landets første bilforhandler som kan garantere at bilene lades med strøm fra fornybare kilder.
  > - Mange miljøbevisste bilister vil sikre seg at «el-en» i el-bilen kommer fra fornybare ressurser, og ikke fra kull- eller kjernekraft, sier Ditlefsen. Ett år av gangen
  > Stadig økende fokus i næringslivet på miljøregnskap og bærekraftsrapportering gjør opprinnelsesgarantier viktig. Bedrifter kan benytte opprinnelsesgarantier for å dokumentere 100 prosent fornybart strømforbruk i miljøregnskapet. Gumpen Auto har kjøpt opprinnelsesgarantier tilsvarende forbruket av alle solgte elbiler i løpet av 2020, noe som avregnes på slutten av året.
  > Det er ikke mulig å spore hvor den fysiske kraften kommer fra, men det finnes et system som dokumenterer hvor kraften er produsert. Det er her opprinnelsesgarantier kommer inn.
  > Skagerak Kraft garanterer at det er produsert tilsvarende fornybar kortreist energi ved Eidet kraftverk som forbruket.
  > **Les også: Opprinnelsesgaranti fra Eidet kraftverk https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/eidet-kraftverk/**
  > Diftlefsen understreker at samarbeidet med den lokale elbilleverandøren er en mulighet til å gjøre noe sammen for miljøet. I tillegg får Skagerak Kraft mer oppmerksomhet rundt den lokale kraftproduksjonen som skjer i Eidet kraftverk ved laksetrappa, midt i Skien sentrum. Der produseres det 17 GWh ren energi i året. Ren vannkraft
  > Skagerak Kraft selger opprinnelsesgarantier i bedriftsmarkedet. Det er også mulighet for å bedrifter å kjøpe lokalprodusert vannkraft fra andre Skagerak-eide kraftverk i Kragerø, Siljanvassdraget eller lenger opp i Telemarksvassdraget. Privatkunder som vil sikre seg ren vannkraft i stikkontakten bør kontakte sin strømleverandør.
  > Kraftprodusentenes fordel med opprinnelsesgaranteier er at den fornybare kraften blir mer verdt, og dermed mer lønnsom å bygge ut.
  > I løpet av første halvår i år vil Skagerak Kraft lansere et nettportal der bedrifter kan bestille opprinnelsesgarantier fra valgfritt kraftverk i selskapets portefølje. Stiller miljøkrav
  > Flere store selskaper som IKEA, BMW og Google har forpliktet seg til å fase ut fossil energi til fordel for fornybar energi, flere av disse stiller krav til sine underleverandører om fornybarhet http://www.skageraknytt.no/2018/norsk-vannkraft-blir-mer-verdifull-article1690-1766.html .
  > Bredden i aktører som har kjøpt opprinnelsesgarantier fra Skagerak Kraft strekker seg fra konsertarrangøren Skien Live til Vest-Telemark kraftlag. Også eiendomsavdelingen i Skagerak Energi har kjøpt opprinnelsesgaranti for sitt energiforbruk. Det samme har Skagerak Nett gjort for forbruket til sine trafostasjoner.Gir opprinnelsesgaranti:

- [Rett ut i fast jobb](https://www.skageraknytt.no/2020/rett-ut-i-fast-jobb): Ole, Emil, Joakim og Bjørn vet at de får varierte arbeidsdager som energimontører i Skagerak Nett. Alle fire gikk fra fagbrev til fast jobb.
  > ![menn bil](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1326883-1583309859/Skageraknytt/2020/02%20Februar/L%C3%A6rlinger%20fikk%20fast%20jobb/fagbrev2%20SMALERE.jpg%20%28content%29.jpg Med hvert sitt ferske fagbrev i baklomma kan Ole, Emil, Joakim og Bjørn gå rett ut i fast jobb i Skagerak Nett.  Foto: Ellen Esborg)
  > Sammen med Joakim Schlanbusch (20), Bjørn Gullik Eikenæs (20) og Ole Bjørnstad Kise (21) har Emil Severin Nilsen (20) avsluttet to og et halvt års læretid i Skagerak Nett. I februar besto alle fire den praktiske fagprøven, der de fikk i oppgave å bygge nettstasjoner som nå er satt i drift.
  > Kort tid etterpå kom beskjeden om at alle fire får fast jobb i nettselskapet.
  > – Det var en telefonsamtale som jeg satt stor pris på. Det har ikke vært en selvfølge å få fast jobb, og jeg er veldig glad for å få tilbudet, sier Emil Severin Nilsen.
  > – Dette er flinke folk som er blitt dyktige energimontører. De har levert flott gjennomførte fagprøver, og jeg er trygg på at de blir gode bidragsytere i Skagerak Nett, understreker teamleder Geir Døvle Svendsen som har fulgt lærlingene fram til fagprøven i energimontør-faget. Flere lærlinger
  > I år tar Skagerak Nett inn seks nye lærlinger, én av dem skal stasjoneres i Hjartdal, resten i Grenland og Vestfold. 25 søknader skal snart siles ned til de seks som får tilbud om lærlingplass.
  > – Vi tar inn lærlinger for å gi dem fagbrev, og hvor de jobber etterpå vil tiden vise. I år er vi heldige og har ansatt alle fire som tok fagbrev i februar, sier Svendsen.
  > Lærlingene jobber med høy- og lavspentkabler, på regionalnettlinjer og -stasjoner.
  > – Vi lærer lite om dette på skolen, men jeg var på utplassering som skolelev i Skagerak Nett. Her har vi veldig varierte arbeidsdager, og vi får være mye utendørs, sier Joakim Schlanbusch. Gode veiledere
  > Også Skagerak Kraft og morselskapet Skagerak Energi tar inn lærlinger til høsten. I februar var det totalt 19 lærlinger, fem traineer og to masterstudenter i konsernet.
  > – Det er viktig for oss å få inn flinke lærlinger, som er interesserte og motiverte, og som har lyst til å jobbe her, sier teamleder Svendsen.
  > I det daglige går lærlingene sammen med hver sin veileder, og disse får mye skryt for god oppfølging i lærlingløpet.
  > – De er krumtapper i lærlingordningen. Gode veiledere er utrolig viktige, understreker Svendsen.

- [Slik skal Marit gi miljøseier](https://www.skageraknytt.no/2020/slik-skal-marit-gi-miljoseier): Skagerak Energi og fotballklubben Odd har ansatt Marit Schulstok for å sikre at Skagerak Arena beholder plassen på toppen av miljø-tabellen.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1326919-1583155168/Skageraknytt/2020/03%20Mars/Marit%20Schulstok/a%20amarit%20shulstok%20foto%20p%C3%A5l%20lundsholt%20varden%20smalere.jpg%20%28content%29.jpg Einar Håndlykken, Marit Schulstok og Kristian Norheim ser fram til økt miljøfokus på Skagerak Arena.   Foto: Pål Lundsholt, Varden)
  > – Odd ble tidlig Norges mest miljøvennlige fotballklubb. Men det er heldigvis klubber som begynner å puste oss i nakken. Blant annet utarbeider Rosenborg en egen bærekraftstrategi og Bodø/Glimt holder på med et «Action now-program» basert på FNs bærekraftmål. Det er bra med konkurranse – det skjerper oss, men vi skal beholde gullet også framover og derfor trengs det noen som kan være «hands on» på miljøtiltakene i Odd, sier Marit Schulstok til avisa Varden.
  > Schulstok er allerede på plass i jobben, en to år lang prosjektstilling, og hennes fremste arbeidsoppgave er å sikre Odds posisjon som landets mest miljøvennlige fotballklubb.
  > Hun vil blant annet få flere til å ta beina fatt og sykle til trening og kamp, øke fokuset på kildesortering og resirkulering, og se på løsninger som hindrer at gummigranulat fra kunstgrassmatta havner i naturen. Gir merverdi
  > – Odd er kanskje den sterkeste merkevaren vi har i vår region. Det at Odd fortsetter å være den grønneste klubben i Norge og også en av de grønneste i Europa, gir en merverdi for oss. Det øker attraktiviteten. Det vi jobber med er jo det grønne skiftet. Og når vi har den viktigste merkevaren i regionen, som også er interessert i miljø, klima og det grønne, så tenker jeg at det er veldig spennende å gjøre dette prosjektet her, sier konserndirektør for kommunikasjon og myndighetskontakt Kristian Norheim i Skagerak Energi.
  > Schulstok er er ansatt i Odd med prosjektmidler fra Skagerak Energi, og ansettelsen påvirker ikke det sportslige sponsorbudsjettet. Hun har de siste fire årene jobbet som rådgiver hos Bergfald Miljørådgivere.
  > – Vi er veldig fornøyde med valget av Marit som prosjektleder. Hun har en solid bakgrunn, sier Norheim. Spennende samarbeid
  > Schulstok er spent på hva fotballklubben kan få til sammen med Skagerak Energi.
  > – Jeg er kjempefornøyd og gleder meg veldig til å få jobbe med Odd, Skagerak Energi og energilaben her. Nettopp fordi det er Norges beste miljøklubb. De mener alvor, og det er en kjempemorsom arena å få jobbe med miljø. Odd er en fantastisk møteplass for store og små, sier hun.
  > – Samtidig som Odd skal være med å kjempe i toppen av ligaen, skal klubben også være i toppen på miljø, sier daglig leder Einar Håndlykken i Odd til Varden.
  > Ifølge avisa kan nyansettelsen være gull verdt for Odd. Klubben henter årlig inn rundt 40 millioner kroner i sponsormarkedet og klubbens grønne profil viktig for flere av sponsorene.
  > – Og nå skal vi bli enda grønnere. Det skal vi bli for å hjelpe oss selv, Skagerak Energi og regionen vår, sier Håndlykken til avisa.

- [Heidi søker etter noe helt spesielt](https://www.skageraknytt.no/2020/heidi-soker-etter-noe-helt-spesielt): Er du mastergrad-student og ønsker deg en sommerjobb der du får jobbe kreativt og bruke faget ditt? Da kan Skagerak Energis sommerprosjekt være noe for deg.
  > ![kvinne](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1326955-1583416300/Skageraknytt/2020/03%20Mars/Sommerprosjektet/heidi%20%C3%B8hrn%20smalt-2.jpg%20%28content%29.jpg Heidi Øhrn søker etter masterstudenter til Skagerak Energis sommerprosjekt.  Foto: Ellen Esborg)
  > HR-trainee Heidi Øhrn (29) leder Sommerprosjektet, og skal samle et team på fire til seks studenter med vidt forskjellig bakgrunn. Sammen skal de jobbe med problemstillinger knytta til hvordan fremtidens vær og vind vil påvirke energibransjen.
  > Sommerprosjektet ble gjennomført for første gang i fjor.
  > – Det var et pilotprosjekt, og vi fikk gode tilbakemeldinger. Derfor er det ekstra gøy å gjøre det om igjen i år.
  > Fire studenter med bakgrunn fra filosofi til økonomi, elkraft og bærekraftig produksjon jobbet sammen i fjor. Én av dem er nå i en trainee-stilling i selskapet, innen Forskning, utvikling og digitalisering.
  > Kreativ sommerjobb
  > Skagerak Energi produserer og distribuerer strøm og fjernvarme fra fornybare kilder, og er et viktig bidrag i det grønne skiftet. Temaet for årets sommerprosjekt er framtidens klima, vær og vind, og hvilke muligheter og utfordringer det vil gi Skagerak Energi som selskap.
  > – Vi tror vi får en del søkere som studerer elkraft, men vi håper også meteorologi- og hydrologistudenter vil søke.
  > Øhrn har selv psykologibakgrunn, og er glad for at prosjektet søker studenter fra ulike fagretninger.
  > – Mangfold og ulikhet skaper gode, kreative prosesser, sier Øhrn.
  > Hun er åpen for at de aller fleste fag kan brukes i sommerprosjektet.
  > – Det vi ser etter i søknadene er gode argumenter for hva de kan bidra med, og vi søker helst studenter som er mellom tredje og fjerde året på mastergraden. Lar oss inspirere
  > Det ni uker lange sommerprosjektet gir studentene et innblikk i et av landets største energiselskaper, og de får muligheten til å jobbe med aktuelle problemstillinger for kraftbransjen. Prosjektet har oppstart 15. juni, og avsluttes 14. august. Det er lagt opp til en to uker lang sommerferie i fellesferien.
  > Når prosjektet er ferdig presenteres resultatene for konsernledelse og medarbeidere i Skagerak Energi.
  > – Vi gir studentene høy tillit og mye ansvar, og opplever at de synes det er gøy å bidra faglig inn i en spennende bransje. Skagerak lar seg inspirere av dem, og det kan være deler av det de presenterer som vi har god nytte av.
  > Arbeidssted er ved Skagerak Energis hovedkontor i Porsgrunn. Studenter som kommer utenbys fra kan få hjelp til å finne en bolig i disse sommerukene. I fjor kjempet 42 søkere om plassene, men Øhrn håper på enda flere i år.
  > – Vi går bredt ut, og bruker tid på å finne de riktige folkene, sier hun.
  > Les mer om sommerprosjektet https://www.skagerakenergi.no/stillinger/sommerprosjektet-i-skagerak-energi-2020-article2652-1723.html på Skagerak Energis nettsider.
  > Søknadsfrist er 22. mars.

- [Kårer beste innovasjon: Her er ideene](https://www.skageraknytt.no/2020/karer-beste-innovasjon-her-er-ideene): Fylkesmesterskapet i Ungt entreprenørskap bobler over av kreative bedriftsideer. Skagerak Energi sponser beste innovasjon med Gunnar Knudsen-prisen.
  > ![kvinner messe](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1327003-1583849394/Skageraknytt/2020/03%20Mars/Ungt%20entrepren%C3%B8rskap/Her%20er%20ideene/jury%20.jpg%20%28content%29.jpg Juryen under intervjurunden før vinneren av Gunnar Knudsen-prisen blir kåret. Foto: Ellen Esborg)
  > Ungdomsbedriften "Taco-teip" vil gjøre fredagsmiddagen litt mindre klissete. En tape laget av spiselig filodeig kan holde selv den mest tettpakkede tacolefsa sammen, slik at innholdet ikke havner på tallerkenen eller i fanget.
  > – Kjekt, ikke sant? Det løser et hverdagsproblem for mange, sier de unge grunderne Daniel Guldbrandsen Løkling og Ole Elstrøm.
  > Elevene i Ragnarrok UB vil selge kortspill inspirert av norrøn mytologi, mens Shin Pro UB vil lage fotballsokker med innebygget leggskinn - med 360 graders beskyttelse rundt leggbeinet. Spennvidden er mildt sagt stor på Fylkesmesterskapet for ungdomsbedrifter i Vestfold og Telemark. Årets mesterskap holdes i Skien Fritidspark, med tett program og vanskelige avgjørelser for jurymedlemmene. – Stor skaperkraft
  > Den Skagerak Energi-sponsede Gunnar Knudsen-prisen går til Beste innovasjon.
  > – Det er utrolig mye flinke ungdommer her, og det er veldig gøy å se skaperkraften og gleden de har over prosjektene sine. Det er helt tydelig at de synes det er gøy å jobbe med ungdomsbedriftene sine, sier jurymedlem Kjersti Haugen fra Skagerak Energi.
  > – Dette engasjementet trenger vi videre i arbeidslivet, mener jurymedlem Arnfinn Hansen fra Ungdomsutvalgene i LO Vestfold og Telemark.
  > Rune Kolstad fra StartOpp Øst-Telemark roser ungdommene for å ikke la seg binde av begrensningene som oppstartsbedrifter ofte støter på, eller setter for seg selv.
  > – Disse ungdomsbedriftene nyter godt av mulighetene de har til å eksperimentere, sier han.
  > Grønne tanker
  > En gjennomgangstone hos årets utstillere er et grønt fokus. Sprø Bønder UB selger gulrot- og potet-chips av grønnsaker som ellers blir sortert bort. Hos Hydro-Gen UB er forretningsideen å få lasteskip til å seile uten olje, men med saltvann på tanken.
  > – Vi ønsker en grønnere skipsfart, og vil bruke elektrolyse til å løse problemet med svovelutslipp fra oljetankere. Vi ønsker å lage en protoype som tar inn i saltvann, henter ut hydrogenet og bruker det som drivstoff. Planeten vår har ekstremt mye saltvann, og ved å hente ut energien sitter vi igjen med renset batterivann og salt som biprodukter, sier Robin Barstad (16) og Nicolas Eskilt (16) fra elektrolinja ved Skogmo videregående skole i Skien. Mote og tjenester
  > Blant de over 100 utstillerne finner vi også armbånd av resirkulert glass, som utgjør forretningsideen til CAELI UB. Denne ungdomsbedriften gir 25 prosent av salgssummen fra hvert armbånd til WWF. Andre kombinerer mote og teknologi, som What to Wear UB. De vil lage en app som sørger for at du alltid finner klær i som matcher hverandre i garderoben.
  > Tjenesteyting er også en god forretningside. Noen vil klippe grass og måke snø, mens Praktikærne UB tar tyngre jobber som trefelling.
  > - Vi gjør jobben gratis, mot at vi får veden. Den kapper vi og selger videre, forteller de.

- [Slik sikrer vi strømforsyningen](https://www.skageraknytt.no/2020/slik-sikrer-vi-stromforsyningen): På grunn av den pågående smittesituasjonen rundt Korona-viruset er hele organisasjonen i Skagerak Energi satt i beredskap. Dette gjøres for å sikre leveransene av våre samfunnskritiske tjenester.
  > ![Montør på feilretting i mast](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1327049-1584088910/Skageraknytt/2020/03%20Mars/Korona/161107%20Feilretting%20p%C3%A5%2066%20kV%20ved%20Hvittingfoss%20%2823%29_John%20%C3%98ystein%20Jenssen.jpg%20%28content%29.jpg Hele Skagerak-organisasjonen er satt i beredskap for å sikre strømleveringen under koronapandemien. Foto: Kjell Løyland.)
  > Organisasjonen settes i beredskap for å sikre kraftproduksjonen, strømleveransen og varmedistribusjonen fra Skagerak Kraft, Skagerak Nett og Skagerak Varme.
  > - Hele organisasjonen er satt i beredskap. Dette gjør vi for å sikre at vi kan produsere kraft, distribuere strøm og levere varme over lang tid under stort smittepress, sier direktør for kommunikasjon og myndighetskontakt Kristian Norheim i Skagerak Energi.
  > Dette er første gang hele organisasjonen settes i beredskap samtidig.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1327055-1584089329/Skageraknytt/2020/03%20Mars/Korona/KN%206452%20KRISTIAN%20NORHEIM%20-%C2%AEtomriis%20II_lite%20portrett.jpg%20%28optimized_original%29.jpg- Vi gjør de tiltakene vi kan for å hindre smittespredning, fordi leveransene av strøm og varme er kritisk for samfunnet. Vi forbereder oss på at dette kan bli langvarig, sier Norheim. Avlyser alle møter
  > Skagerak Energi avlyser alle fysiske møter for sine 650 ansatte. Dersom det er praktisk gjennomførbart bes alle arbeide hjemmefra, og møter gjennomføres digitalt via telefon, Skype eller andre kanaler. Driftssentralen
  > Ansatte ved Skagerak Netts driftssentral skjermes ekstra, og antallet personer med tilgang til driftssentralen begrenses til de aller mest nødvendige. Det er opprettet sterile soner som ansatte må gjennom før de ankommer arbeidsplassen.
  > I organisasjonen ellers er det økt renhold, og kantinen ble stengt torsdag 12. mars. Fra før av er ansatte oppfordret til å ikke håndhilse eller gi klemmer.
  > Skagerak Energis kontorer blir stengt for besøkende, men sentralbord og kundesenteret er godt bemannet. Ansatte i konsernet informeres om de ulike tiltakene gjennom interne kanaler.Hele organisasjonen i beredskap:
  > Ellen Esborg

- [La motorsaga ligge: – Ønsker ikke unødvendige strømbrudd ](https://www.skageraknytt.no/2020/la-motorsaga-ligge-onsker-ikke-unodvendige-strombrudd): – Mange har mye ekstra tid hjemme, og ser sitt snitt til å få ryddet litt på egen tomt, men vi ber alle om å være ekstra forsiktige. Trefelling ved strømlinjer er farlig, og det får store konsekvenser for mange, sier Thor Bjørn Omnes i Skagerak Energi.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1327072-1584464755/Skageraknytt/2020/03%20Mars/Unng%C3%A5%20trefelling%20n%C3%A5/trefelling.jpg )
  > – Vi henstiller publikum om å være veldig forsiktige ved trefelling og graving, og ikke gjøre det i nærheten av våre ledninger og kabler. Vi ønsker ikke unødvendige feilsituasjoner, sier kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes i Skagerak Energi.
  > Skagerak Nett prioriterer sikker strømforsyning til alle i den ekstraordinære situasjonen rundt Korona-viruset, og ønsker å unngå unødvendige brudd i strømforsyningen.
  > Senest i helgen havnet et tre over strømlinja ved trefelling i privat regi, noe som førte til at mange mistet strømmen i en periode.
  > – Mange har mye ekstra tid hjemme, og ser sitt snitt til å få ryddet litt på egen tomt, men vi ber alle om å være ekstra forsiktige. Trefelling ved strømlinjer er farlig, og det får store konsekvenser for mange, sier Omnes. Sikrer lys og varme
  > Til tross for den ekstraordinære situasjonen driftes strømnettet omtrent som normalt. Skagerak Nett har imidlertid satt i verk en del tiltak for å sikre stabil strømforsyning, noe samfunnet er avhengig av. Nettselskapet sikrer forsyningen av elektrisk energi til lys, varme og kommunikasjon ved alt fra sykehus til mange tusen hjemmekontor i området vårt.
  > – Vi må prioritere de sakene som er viktige for mange, og må ikke komme i en situasjon der vi påfører oss unødvendige feilsituasjoner på grunn av uforsiktighet. Dette er viktigere nå enn noen gang tidligere, sier Omnes. Også i bakken
  > Av samme årsak er Skagerak Nett ekstra restriktive med å innvilge søknader om graving nær våre kabler, og har varslet aktuelle myndigheter om skjerpede krav.
  > – Ved gravearbeid i området skal man alltid melde fra til Skagerak Nett og få påvist eventuelle kabler i bakken, sier Omnes.
  > – I den perioden vi er inne i nå vil vi nok være mer restriktive enn ellers med å innvilge graving nær kabler, og i særdeleshet i de tilfellene kabler må koples ut før graving, sier han.

- [Dette paret deler alt - også på jobben](https://www.skageraknytt.no/2020/dette-paret-deler-alt-ogsa-pa-jobben): Når alle ansatte skal holdes adskilt på grunn av smittesituasjonen rundt Korona-viruset, ble ekteparet Valerie og Per Helge Pedersen en ekstra god ressurs for Skagerak Varme.
  > ![bil kum dame mann](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1327216-1584628127/Skageraknytt/2020/03%20Mars/Par%20som%20deler%20p%C3%A5%20jobben/valerie%20og%20per%20helge%201%20besk%C3%A5ret-2.jpg%20%28content%29.jpg Valerie og Per Helge Pedersen vil heller jobbe ute, enn hjemme. Da er det en stor fordel at paret ikke må skilles av smittehensyn. Foto: Privat)
  > Situasjonen rundt Korona-viruset har sendt mange Skagerak-ansatte bort fra arbeidsplassen og hjem til hjemmekontor.
  > - Vi ble begge sendt hjem, men det er begrenset hvor mye kontorarbeid vi kan gjøre. Vi, som mange andre, synes det er litt slitsomt å være mye hjemme fra jobb, og vi diskuterte litt hva vi kunne finne på. Da slo det oss at kum-inspeksjon er tingen, sier Per Helge Pedersen.
  > Ekteparet Valerie Stormark Pedersen (44) og Per Helge Pedersen (48) jobber vanligvis sammen på varmesentralen Kilen Energisentral, der han er områdekoordinator og hun operatør i Skagerak Varmes driftsavdeling. Krever to
  > Fra Kilen energisentral leveres det varme og varmt forbruksvann til alt fra sykehuset i Tønsberg til boliger på Kaldnes. Skagerak Varme gjennomfører årlig inspeksjon av kummene i driftsområdet. Denne jobben krever to personer på jobb, men ville normalt ikke blitt utført i dagens situasjon, der ansatte skal holdes mest mulig adskilt.
  > Ekteparet Pedersen ba likevel om å bli satt på oppgaven. Da de allerede bor sammen, ikke er smittet av Korona-viruset, og arbeidet ikke utgjør noen smittefare for andre, fikk de grønt lys.
  > - Vi jobber med å holde resten av driftsgjengen fra hverandre, begrense samvær og holde smittefaren nede, men for disse to er det ikke like viktig. De er sammen hele tiden og deler det meste uansett. Nå jobber de med noe som krever to personer, og den spesielle situasjonen hele landet står i gjør at det er lite trafikk på veiene der de jobber. Kummene våre er ute i bygater, og nå får de gjort jobben raskt og effektivt, uten å være til hinder for andre, sier drifts- og vedlikeholdssjef Kjetil Grønstad i Skagerak Varme. Jobber sammen
  > - Vi er vant til å jobbe sammen og bo sammen, som de eneste to ansatte ved varmesentralen, og akkurat nå er det veldig praktisk, smiler Per Helge Pedersen.
  > Valerie og Per Helge begynte å jobbe sammen i 2012, men ble et par og giftet seg i 2018.
  > - For oss fungerer det veldig fint å bo sammen og jobbe sammen. Vi deler det meste, og har til og med bursdag på samme dag, smiler Valerie Stormark Pedersen.
  > - Vi er heldige som får lov til å være ute på jobb sammen, når situasjonen er som den er. Resten av dagen sitter vi mye hjemme, som alle andre akkurat nå, sier hun.
  > Bildetekst: Når alle andre skal holdes adskilt drar Skagerak Varme nytte av ekteparet Valerie Stormark og Per Helge Pedersen som møttes jobb. - Vi øker ikke smittefaren ved å jobbe sammen, vi jobber utendørs og har ikke kontakt med andre folk når vi har tilsyn med kummene, sier de.

- [– Pass på når du lader elbilen hjemme](https://www.skageraknytt.no/2020/pass-pa-nar-du-lader-elbilen-hjemme): Det elektriske anlegget i mange tusen boliger belastes ekstra når familier har både hjemmekontor og hjemmeskole. Det lokale eltilsyn ber alle følge ekstra godt med på det elektriske anlegget i sin bolig, særlig ved hjemmelading av elbilen.
  > ![ledning bil](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1327195-1584623237/Skageraknytt/2020/03%20Mars/Ikke%20lad%20elbilen%20slik/Bilde%202_LI.jpg%20%28content%29.jpg Elbilen skal ikke lades på skjøteledning. Ta kontakt med en installatør som setter opp en ladeboks, melder DLE. )
  > – Mange har hjemmekontor for tiden og kanskje må hele familien holde seg hjemme. Dermed er det ganske sannsynlig at man bruker mer strøm, og det elektriske anlegget belastes mer, sier tilsynsingeniør Anne Coch Aagesen i Det lokale eltilsyn (DLE).
  > DLE har satt de fleste tilsynsbesøk på vent på grunn av situasjonen rundt Korona-viruset, men har mange råd til hvordan man best kan følge med på det elektriske anlegget og utstyret man har i boligen.
  > – Dette kan alle gjøre selv og mye kan undersøkes med enkle grep, sier tilsynsingeniøren.
  > Dette kan du gjøre selv
  > Først legger du turen innom sikringsskapet, oppfordrer Coch Aagesen.
  > – Kjenn på sikringene, er de mer enn lunkne? Dette kan være et tegn på overbelastning. Bruk luktesansen også, det skal ikke lukte svidd.
  > Dersom det er gamle skrusikringer i sikringsskapet må man følge litt ekstra med på disse. Skrusikringer skal være godt tilskrudd. Husk også hovedsikringer/ inntakssikringer, det er på disse man oftest finner varmgang i kontaktpunkter.
  > – En annen gjenganger er varmtvannstanken. I veldig mange tilfeller er denne tilkoblet med plugg og stikkontakt. Dra ut pluggen og se etter på plugg og stikkontakt. Det skal ikke være antydning til brun misfarging i stikkontakten, og pluggen skal ikke ha bulker eller se brent ut. Lading av elbil
  > – Alle som ikke har et nyere elektrisk anlegg bør ikke lade elbilen hjemme. Med et eldre elektrisk anlegg bør man kun lade elbilen i nødstilfeller. I stedet bør man oppsøke en av de mange ladestasjonene rundt omkring, som utenfor kjøpesenter og bensinstasjoner. Selv om man oppfordres til å være mest mulig hjemme nå for å minske smitten av Korona-viruset, trenger man ikke ha kontakt med andre for å bruke disse ladestasjonene, sier Coch Aagesen.
  > DLE understreker at all form for lading bør foregå under et visst tilsyn. Ved lading av elbil må man være ekstra påpasselig.
  > – En vanlig utestikkontakt som ikke har egen kurs er ikke beregnet for å lade elbil, det kan være flere koblingspunkter på kursen og disse tåler ikke belastningen og det vil utvikle varmgang i koblinger som igjen kan bli brann, sier hun.
  > Det lokale eltilsyn minner om at det ikke er tillatt å lade elbil på skjøteledning.
  > Dersom du lader med vanlig stikkontakt, også kalt Schuko, gjelder disse retningslinjene:
  > Du må ha egen kurs til elbilen på maks 10 A.
  > Kursen må ha jordfeilbryter type B
  > Du må alltid trekke ut kabelen fra bilen før du tar ut støpselet fra stikkontakten når du har ladet ferdig
  > Det er viktig å følge med på kontakten under lading, for varmgang kan forekomme.
  > Hjemmelader
  > DLE anbefaler at du kontakter registrert installatør og får installert en ladeboks https://www.skageraknytt.no/2020/dette-bor-du-gjore-nar-du-kjoper-elbil-article2622-2549.html (hjemmelader).
  > – Da lader du både sikrere og raskere enn hvis du lader med vanlig stikkontakt. Det er fordi ladebokser er laget spesielt for elbil, og tåler høy belastning over tid.
  > Få flere tips og råd på elsikkerhetsportalen.no http://www.elsikkerhetsportalen.no/

- [Sitter koronafast i Middelhavet](https://www.skageraknytt.no/2020/sitter-koronafast-i-middelhavet): Skagerak-ansatt Rune Christiansen jobber til vanlig i Det lokale eltilsyn (DLE). Nå sitter han og kona Britt koronafast på et cruiseskip i Middelhavet.
  > ![dame mann](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1327284-1584813537/Skageraknytt/2020/03%20Mars/Koronafast/Britt%20og%20Rune%20Christiansen%20til%20skageraknytt.jpg%20%28content%29.jpg Britt og Rune Christiansen på cruiseskipet utenfor Italia. Foto: Privat)
  > Turen startet i Rio de Janeiro i Brasil 4. mars, og paret skulle seile innom Salvador og Maceio, før kursen ble satt over Atlanterhavet, til Tenerife, Lanzarote, Malaga og Barcelona.
  > 12. mars stengte Spania alle sine havner, samme dag som Norge stengte alle skoler og landet var i "lockdown". 60-årsfeiring
  > Ni dager senere sitter fremdeles Rune og kona på cruiseskipet - og er veldig klare for å komme seg hjem til Tjølling.
  > - Vi var ikke forberedt i det hele tatt, det var ingen advarsler før vi dro, men det har skjedd mye de siste 14 dagene, sier Christiansen.
  > Sammen med et vennepar dro de på cruise, blant annet for å feire hans 60-årsdag. Bursdagen 19. mars skulle vært feiret i Malaga, men sammen med rundt 2700 andre sitter Rune fortsatt på cruiseskipet, og håper han snart får komme hjem. Håper på hjemtur
  > - Vi fikk ikke komme i land i Barcelona, og ble sendt til Marseille i Frankrike. Der skulle vi få komme i land, og ta flyet hjem. Vi endte med å kjøpe to flybilletter hjem derfra, fordi vi ble lovet hjemreise to dager på rad, men så fikk vi kontrabeskjed, vi fikk ikke lov å komme i land i det hele tatt.
  > Deretter gikk ferden videre til kysten utenfor Nord-Italia, utenfor Genova, men heller ikke der fikk de norske passasjerene gå i havn. Opprinnelig var planen å fly hjem fra Barcelona lørdag 19. mars.
  > - Vi har kjøpt en del flybilletter etterhvert. Det har vært dårlig med informasjon hele veien, og det vi har fått vite har vi fått gjennom kontakt med Utenriksdepartementet (UD). Nå har vi hørt at vi muligens kommer i land søndag, mandag eller tirsdag, sier Rune på telefon lørdag kveld. Ingen smittede
  > Det skal ikke være noen korona-smittede om bord på cruiseskipet.
  > - Vi har det helt greit om bord, men det har vært en del spanjoler og italienere som ikke har vært i godt humør. Nå har en del folk fra Spania, Italia og argentinere fått kommet av båten, og vi håper vi blir de neste, sier Christiansen.
  > Det skal være omlag 35 nordmenn om bord. - Vil hjem
  > Rune og følget har vært på skipet siden 6. mars.
  > - Vi vil hjem. Problemet er at flyplasser er stengt, men vi håper å komme oss inn til Milano, et par timers busstur unna, og fly derfra.
  > Christiansen og naboparet bestilte cruiseturen høsten 2019, og forteller at det ikke var noen reiserestriksjoner da de forlot Norge. Nå har cruiseselskapet lovet dem flybilletter hjem.
  > Også inne på skipet er det innført restriksjoner av smittehensyn. Eksempelvis får ingen lenger forsyne seg av buffeter.
  > - Situasjonen rundt koronaviruset er alvorlig, men vi har det etter forholdene greit. Karantene og hjemmekontor
  > Ettersom hele DLE har avlyst de aller fleste tilsynsbesøk grunnet smittesituasjonen rundt Korona-viruset, blir det trolig hjemmekontor på Rune når han kommer hjem.
  > - Og først er det rett i 14 dager med karantene, sier han.

- [– Dette blir et helt spesielt kraftverk](https://www.skageraknytt.no/2020/dette-blir-et-helt-spesielt-kraftverk): Skagerak Kraft skal bygge et helt nytt elvekraftverk ved Gjuvåa i Tuddal. Fra september 2021 gir kraftverket nok fornybar energi til over 700 husstander. Nå er anleggsarbeidet i gang.
  > ![bolig riving gravemaskin](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1327457-1585302011/Skageraknytt/2020/01%20Januar/Gjuv%C3%A5a/Gjuv%C3%A5a/rives%20gjuv%C3%A5a2%20foto%20egil%20bakkel%C3%B8kken%20skageraknytt.jpg%20%28content%29.jpg Sentralt i Tuddal bygges Gjuvåa kraftverk. Nå er rivningsarbeidet i gang på tomta. Foto: Egil Bakkeløkken)
  > Til tross for at hele landet står i en spesiell situasjon grunnet koronaviruset, bygger Skagerak Kraft og underentreprenørene Gjuvåa kraftverk som planlagt.
  > – Dette lar seg gjøre fordi arbeidet med Gjuvåa kraftverk i stor grad benytter seg av lokal arbeidskraft, som alle gjør sine sikkerhetstiltak i situasjonen vi står i, sier prosjektleder Henrik Wennerstrand i Skagerak Kraft.
  > Tveito Maskin, som har grunnarbeidet på kraftverkstomta, rørgata og inntaket, startet opp mandag 23. mars med sine underentreprenører Lonar skogsdrift og Andreassen Graveservice. Grønn profil
  > På tomta i Tuddal sentrum, der det fram til denne uka sto en fraflyttet enebolig, skal det reises et helt spesielt vannkraftverk. Selve bygget kles i materialer med grønn profil.
  > Kraftverkets yttervegger kles i treflis av brent malmfuru, som gir assosiasjoner til kledning vi vanligvis ser på stavkirker. Detaljer på bygget får farger hentet fra lokal rosemalingstradisjon, og utenfor kraftverket skal det plantes og såes. Store vindusflater gir skuelystne muligheten til å se inn i et moderne vannkraftverk når anlegget settes i drift i september 2021. 2,1 kilometer rør
  > Kraftverket skal utnytte fallet på 283 meter mellom Nybru og Tuddal sentrum, og dette gjøres ved å lede vannet gjennom en 2,1 kilometer lang rørgate. Arbeidet med hogstmaskin er allerede i gang for å rydde langs rørtraseen. Om kraftverket
  > Kraftverket får en årlig produksjon på 14,5 GWh, tilsvarende strømforbruket til 725 boliger. Vannkraft er en bærekraftig energikilde, som utnytter vannstrømmen til å produsere elektrisitet.
  > Det er Gjuvåa Kraftverk AS som eier prosjektet. I dag er Skagerak Kraft eneste aksjonær, men falleiere har mulighet til å kjøpe seg inn i Gjuvåa Kraftverk AS når det settes i drift.
  > Investeringen har en ramme på 75 millioner kroner.
  > Grunnarbeid og byggarbeid utføres av Tveito Maskin AS og Skorve Entreprenør AS, men det er flere leverandører av elektromekanisk utstyr. Fortsatt vann i Gjuvåa
  > NVE og Olje- og energidepartementet har gitt Skagerak Kraft tillatelse til å bygge ut Gjuvåa med et høyt minstevassføringskrav som skal sikre det biologiske mangfoldet i et viktig bekkeløft. NVE har i konsesjonen angitt hvilke krav som skal gjelde for minstevassføring. Disse kravene vil selvsagt overholdes.Nå er byggingen i gang:

- [10 meter over bakken og under 24 000 volt spenning](https://www.skageraknytt.no/2020/10-meter-over-bakken-og-under-24-000-volt-spenning): Arbeid under spenning sparer kundene for strømbrudd. – Det er er ekstra aktuelt nå under Korona-utbruddet. Vi stanser ikke strømmen hvis ikke det er fare for liv og helse, eller der det er ekstremt viktig for forsyningssikkerheten, sier energitekniker Marcus Østlie i Skagerak Nett.
  > ![menn mast høyspent](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1327641-1585660079/Skageraknytt/2020/03%20Mars/AUS/20200326_134150%20smalt-3.jpg%20%28content%29.jpg Gunnar Lindstrøm og Sten Rune Høybø unngår strømbrudd med metoden Arbeid under spenning (AUS).)
  > 10 meter over bakken og omgitt av 24 000 volt spenning jobber Marcus Østlie og kollegaene for å sikre strømforsyningen. Arbeid under spenning (AUS) gjør at kundene i strømnettet unngår strømbrudd mens jobben blir gjort.
  > – AUS er ekstra aktuelt nå under Korona-utbruddet. Vi stanser ikke strømmen hvis ikke det er fare for liv og helse, eller der det er ekstremt viktig for forsyningssikkerheten, sier energitekniker Marcus Østlie i Skagerak Nett.
  > Næringskunder og gårdbrukere har ofte behov for ekstra aggregat for å sikre seg strøm under vanlige avbrudd. Også privatkunder har behov for varsling i god tid før planlagte strømstanser. Den ekstrakostnaden og -jobben sparer nettleverandøren ved arbeid under spenning. Unngår strømstans
  > – Før var man mer vant til at strømmen ble tatt under slik arbeid. Nå forventer kundene å ha tilgang til strøm hele tiden. Derfor er arbeid under spenning en vinn-vinn situasjon for dem og for oss. Om denne jobben skulle vært gjort uten AUS måtte vi hatt en strømstans på cirka sju timer. Det ville også vært behov for flere montører for å utføre denne jobben på dette tidsrommet, sier Østlie. Byttet travers
  > En høyspentledning med lav høyde over dyrkbar mark i Våle, ga Skagerak Nett en gylden anledning til å bytte travers uten at noen mistet strømmen. En strømstans her ville berørt sju transformatorer eller nettstasjoner, 30 husholdninger, tre jordbrukseiendommer og et verksted.
  > – Lav høyde på ledningen kan være alvorlig dersom man kommer nær med store redskap eller gårdsmaskiner. Vi fikk byttet fra trekant- til plantravers, og får litt mer høyde ved å løfte alle tre faser like høyt. Samtidig byttet vi fra porselen til komposittisolatorer ved fem master, forteller Østlie.
  > Arbeidet i nye Tønsberg kommune har gitt de fire AUS-utdannede montørene ekstra trening i den krevende arbeidsformen.
  > – Med 24 kilovolts spenning krever det god avstand når vi skal opp og jobbe i masta, understreker Østlie.
  > Det ligger mye planlegging bak slikt arbeid, blant annet må ledningen sjekkes for svakheter. Isolerte stenger
  > – Vi benytter isolerte stenger til å løfte strømledningene opp og ut, slik at vi får nok avstand til å komme oss helt opp i toppen på masta og til traversen, forklarer Østlie.
  > Det høres unektelig farlig ut, men energiteknikeren forteller at AUS er en foretrukket arbeidsmetode blant dem som har opplæring i den.
  > – Jeg føler meg tryggere når jeg jobber med AUS enn ved vanlig strømstans. Vi har god kommunikasjon og gjennomtenkte planer hele veien. Det er en ny måte å tenke på, og gir oss andre utfordringer enn ved utkoblinger, sier han.
  > En planlagt utkobling av strømmen gjør at arbeidet går i mer vante spor, forteller han. Med arbeid under spenning skjerpes konsentrasjonen og kommunikasjonen mellom kollegaene.
  > – Ofte er er AUS-oppgaver mindre tidkrevende enn arbeid ved utkoblinger, og i tillegg synes vi det er gøy å ha enda en arbeidsmetode å variere med.
  > Nettselskapet kan også notere seg et ekstra pluss i margen: Nettleverandøren sparer også kostnader for ikke levert energi ved å gjøre arbeidet uten strømstans.

- [Dette gir historiske strømpriser](https://www.skageraknytt.no/2020/dette-gir-historiske-strompriser): Hittil i år har strømprisen stupt, og har til tider vært en fjerdedel av fjorårets. Nylig nådde strømprisen et historisk lavt nivå.
  > ![snø mann](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1327877-1587124098/Skageraknytt/2020/04%20April/Lave%20str%C3%B8mpriser/egil%20bakkel%C3%B8kken%20sn%C3%B8m%C3%A5ling-2.jpg%20%28content%29.jpg Egil Bakkeløkken i Skagerak Kraft målte 172 centimeter snødybde ved Robekktjønn ved siste snømåling. )
  > De lave strømprisene skyldes flere årsaker, men én peker seg ut:
  > – Hovedårsaken er et veldig høyt hydrologisk overskudd, forteller leder for Energidisponering og handel (EDH) Andreas Billington i Skagerak Kraft.
  > Den hydrologiske balansen består av snø, vann i grunnen og vann i kraftmagasinene. Akkurat nå er det veldig mye snø i fjellet og det bidrar til det kraftanalytikerne kaller et hydrologisk overskudd. NVE har beregnet overskuddet til 31 TWh (terrawatttimer). En terrawattime er en milliard kilowattimer.
  > – På 600 meters høyde og over er det ekstremt mye snø her på Sør- og Østlandet, vi snakker om topp tre snømengde de siste 20 årene. Vi forventer at snøsmeltinga vil øke på i løpet av de neste ukene, og det betyr enda mer vann i magasinene, sier Billington.
  > Skagerak Kraft produserer energi av vannkraft, og der mye av vannkraften kommer fra store vannmagasin som er demmet opp.
  > Les også: I fjor var strømprisen tre ganger så høy https://www.skageraknytt.no/2020/i-fjor-var-stromprisen-tre-ganger-sa-hoy-article2621-2549.html Fra 60 til 5 øre
  > Blar vi ett år bakover i kalenderen var bildet et helt annet. I overgangen fra januar til februar 2019 var kraftprisene oppe i 60 øre, mens vi har sett priser ned på femtallet i april i år.
  > **Snittprisen for mars måned var 41,89 øre per kilowattime i 2018, 42,02 i 2019 mot årets snittpris på 8,01. **
  > Andre drivere holder også prisene nede.
  > – Lave priser på andre råvarer som gass og kull påvirker kraftprisen vår. Det europeiske markedet er nærmest oversvømt av gass, sier Billington. Ekstreme ytterkanter
  > Vinteren 2019 var langt kaldere enn årets vinter, det var lavere vindkraftproduksjon i Norden og råvarer som kull og gass var priset langt høyere enn under denne vinteren. Det førte til at vi hadde et hydrologisk underskudd gjennom hele 2019 vinteren.
  > – I fjor og i år viser oss hvor store forskjeller i vær vi kan ha, som igjen påvirker vannkraftproduksjonen og kraftmarkedet som helhet, sier Billington. På børs
  > Vannkraften som Skagerak Kraft produserer selges på den nordiske kraftbørsen Nord Pool, der tilbud og etterspørsel styrer prisen. Situasjonen i midten av april er et jevnt over høyt «varelager», og en høy vilje til å produsere vannkraft hos kraftprodusentene. Lagringskapasiteten gjør at vannmagasinene fungerer som batteri, og kraftprodusentene velger hvor mye energi som skal produseres ved å regulere kraftproduksjonen.
  > Dersom vannmagasinene blir for fulle frykter kraftprodusentene vanntap, og da tjener ikke vannkraftprodusentene så mye som ei øre på vannet som må slippes ut av magasinet. Koronapandemien
  > Foreløpig har ikke kraftprodusenten merket noen stor korona-effekt.
  > – De lave prisene vi har nå er et resultat av uvanlig mye snø i fjellene og en mild vinter som har redusert strømbruken til oppvarming. Vindkraftproduksjonen har vært høy i Norden, og det er et overskudd av gass i Europa. Koronakrisen betyr også at det brukes mindre energi enn vanlig, noe som gir utslag på prisen. Men kraftbildet vi ser nå, med vedvarende lave priser, skyldes ikke i hovedsak koronapandemien, sier Billington. – Ekstremsituasjon
  > Årets lave priser gir store tap for kraftprodusentene, men er gode nyheter for forbrukerne. Strømprisen utgjør omtrent en tredjedel av regninga forbrukeren får i posten, i tillegg kommer nettleie og avgifter.
  > – Vi er inne i en ekstremsituasjon på grunn av de hydrologiske forholdene, men vi vet at dette vil gå tilbake til normalen. For oss vil det svi, før det snur, og det blir interessant å se hvordan koronasituasjonen vil påvirke bildet – men forbrukerne vil først og fremst merke det på lave strømpriser, sier Billington.– Vi er inne i en ekstremsituasjon:

- [Fare for flom? Se hydrologens oversikt her](https://www.skageraknytt.no/2020/fare-for-flom-se-hydrologens-oversikt-her): Skagerak Kraft har tappet ned flere vannmagasiner for å gi plass til rekordmye smeltevann denne våren.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1327931-1587468684/Skageraknytt/2020/04%20April/Flomfare/Beathe%20Furenes%20hjemmekontor_forst%C3%B8rret%20og%20besk%C3%A5ret.png%20%28content%29.png Beathe Furenes i avdeling for hydrologi og modellutvikling i Skagerak Kraft har god oversikt over vassdragene fra hjemmekontoret. Foto: Privat)
  > Norges vassdrags- og energidirektorat har sendt ut flomvarsel på grunn av de ekstreme snømengdene i fjellet. Hydrolog Beathe Furenes i Skagerak Kraft forteller at kraftprodusenten tidlig i år tok høyde for dette.
  > Les også: Dette gir historiske strømpriser https://www.skageraknytt.no/2020/dette-gir-historiske-strompriser-article2708-2549.html
  > – Energidisponering og handel (EDH) har vært ansvarlige veldig tidlig og tatt samfunnsvar. Vi begynte i februar å ta høyde for mye snø og fikk med vassdragsteknisk ansvarlig (VTA) på jevnlige møter. Dette gjorde at det ble tatt grep tidlig, og vi har kjørt kraftverkene slik at vi stort sett har god kontroll ved normal avsmelting, sier Furenes.
  > En periode med vårvarme dager og kalde netter, gir mulighet mulighet for en mer kontrollert nedsmelting av snømengdene.
  > – Ved sein avsmelting av snø, med «bråvarme» for eksempel, økes risiko for flom, og også utover høsten, sier Furenes.
  > Her er status i de forskjellige vassdragene:
  > **Kragerø og Siljan:** Liten flomfare under normal avsmelting, snø under normalt (40-70 prosent), mye har smeltet i lavlandet. Noe snø igjen i Mykle- og Ramsvann i Siljan, og i høyere nord-vestlige strøk i Kragerø-feltet.
  > **Hjartdøla, Sundsbarm og Grunnåi:** Hjartdøla og Sundsbarm: Normalt med magasin for årstiden, har plass til snømagasin ved normal avsmelting, problemer ved sein avsmelting. Grunnåi: Forbitapping omtrent som normalt (er normalt vanntap her i vårflom).
  > **Tinnelva:** Siste snø-rapport fra Øst-Telemarkens brukseierforretning (ØTB): Møsvatn: 130-140 prosent av normal, Mår 130 prosent, Tinnsjøen 105 prosent av normal. ØTB: regner med å ha kontroll på vårflommen, områdene med de ekstreme snømengdene ligger over de store magasinene.
  > **Uvdal:** Uvdal1: Plass til snømagasinet i Sønstevatn, men vi kjører unna før vårflommen starter for fullt. Uvdal2: uregulert felt, dvs. ikke plass til snømagasinet og kan bli mye overløp.
  > **Numedalslågen** totalt (målt ved Kongsberg): Foreløpig liten fare for flom, det har smeltet mye i lavlandet.
  > **Otra: **Målinger uke 14: 164 prosent av normal (1980-2019). Mye snø, så reell fare for flom, spesielt for Bossvatn (inntaksmagasin for Brokke kraftverk) som har et stort snømagasin.
  > **Arendal: **Torsdalen snømagasin er ganske stort, men under normal avsmelting skal det gå greit.
  > **Valdres:** Forventet forbitapping ved Aurdalsfjord (Bagn kraftverk) mer enn normalt (omtrent det dobbelte).
  > **Sira-Kvina: **Snømagasin 150 prosent av normal. Det er risiko for flom i flere magasiner, som Lundevann, men her har ikke Skagerak Kraft driftsansvar.
  > OBS! Prosent-tallene refererer til forskjellige normalperioder i ulike vassdrag, så snø-prosentene til to forskjellige vassdrag er ikke alltid sammenlignbare.

- [Slik «sees» vi på hjemmekontoret](https://www.skageraknytt.no/2020/slik-sees-vi-pa-hjemmekontoret): Arbeidsdagen er annerledes på hjemmekontoret. Mange er likevel flinke til å dele en kaffekopp på morgenkvisten, en prat i lunsjen og noen får feiret bursdagen på Skype.
  > ![mann kake skype](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1328055-1587981212/Skageraknytt/2020/04%20April/Digitale%20m%C3%B8teplasser/lars%20s%C3%B8fteland%20og%20Jan%20Kristen_2-2.jpg%20%28content%29.jpg Da Jan Kristen Øyaland fylte år ble bursdagen markert på lunsjmøtet med kollegaene i Vassdrag og utbygging. Kaka ble i det minste delt digitalt. Foto: Lars Søfteland)
  > Til tross for at skoler og barnehager har startet opp, er det foreløpig ikke slutt på hjemmekontor for veldig mange av Skagerak Energis ansatte. Og når kaffekoppen og laptopen er de eneste som ønsker deg god morgen på kontoret, ja da kan kanskje arbeidsdagen bli lang.
  > Flere i Skagerak Energi har laget digitale lunsjmøter og kaffeavtaler for å holde hverdagspraten i gang, forteller seksjonssjef for kraftverksdrift Runar Torpe Lien i Skagerak Kraft.
  > – Noen seksjoner har lunsjmøter der de prater fag, og ikke-fag. Andre har en kaffeprat på morgenen. Vi prøver å gjøre hverdagen så normal som mulig, og få en uformell prat i mindre grupper, sier Runar Torpe Lien.
  > Han oppfordrer flere til å samles i små grupper på Skype eller i Teams, og ta en uformell prat som kollegaer, nå som kantiner og kontorlokaler er stengt.
  > – Folks hverdag er veldig ulik. Noen er mye opptatt i møter, eller har hatt bånn gass med hjemmeskole og barnehagebarn hjemme. Andre opplever å sitte mye alene. Vi oppfordrer alle til å holde god kommunikasjon i avdelinger og grupper, fordi det er viktig å ta vare på hverandre i denne spesielle tiden. Om løst og fast
  > Helt fra de første, rare dagene etter 12. mars, da regjerningen stengte skoler og sendte store deler av arbeidsstokken hjem til provisoriske hjemmekontor, har dialogen i Skagerak Kraft vært god, forteller Lien.
  > – Vi hadde møter hver morgen, og snakket om hvordan vi hadde det. Nå er situasjonen gått seg litt mer til, men vi må fortsatt ha fokus på psykisk helse. Det er viktig å ta vare på hverandre, snakke med hverandre, slik at alle kjenner at det er del av et team, sier han. Kaffe klokka åtte
  > Runar Torpe Lien er ikke alene om å mene at dialog og digitale møtesteder kan gi økt arbeidsglede.
  > – Vi synes den daglige kontakten er litt kjekk, og har en kaffekopp sammen i åttetiden, som vi pleier, sier Ingrid Haug, seksjonssjef for Kvalitet og HMS i Skagerak Kraft.
  > – Da ringer vi inn, og prater om løst og fast. Jeg tenker at dette er litt viktig - for denne tiden kan dra litt ut, og det er viktig å holde kontakten med hverandre, sier hun.
  > Seks i seksjonen holder den daglige kontakten, og deler alt fra turtips til gode middagsoppskrifter, eller oppfordrer hverandre til yoga på morgenkvisten.
  > – Vi har behov for å skravle, og minnes på alt som er bra i denne situasjonen. Og det er godt å kjenne at noen venter på oss, og at noen regner med at vi stiller opp klokka åtte hver dag, sier Haug. Bursdag på Skype
  > Noen har også lunsjpause med digitalt samvær. Lars Søfteland og kollegaene i Vassdrag og utbygging har blant annet feiret bursdager i lunsjen på Skype. Som regel treffes fire til åtte av kollegaene til lunsjtreff et par ganger i uken.
  > – Vi kaller inn alle 16 i seksjonen til lunsj, og de som det passer for kobler seg opp. Erfaringen er at de som er med synes det er veldig kjekt, og det kjennes viktig å ha noen faste holdepunkter, høre andre stemmer og se hverandre litt. Temaene er varierte, men vi havner fort innom jobb, sånn som det ofte er når vi spiser sammen i kantina også, sier seksjonssjefen.
  > Han mener det sosiale livet har stor innvirkning på arbeidslivet.
  > – Har man det bra på privaten, så gjør man ofte en god jobb. Dette henger sammen, og vi har alle et ansvar for å få med alle. Vi synes det fungerer bra og har fått god fremdrift på digitale verktøy i hele linjen, sier Søfteland.
  > Fredag samlet seksjonen en liten gjeng, og hadde en hyggelig prat om mangt – og markerte Jan Kristens 62-årsdag, forteller han. Bursdagskake ble det også, delt via skjerm.

- [Her styrkes strømnettet](https://www.skageraknytt.no/2020/her-styrkes-stromnettet): To 24 000 Volts sjøkabler strekkes langs havbunnen for å sikre strømforsyningen på begge sider av Drammensfjorden. Totalt investeres det 30 millioner kroner i to helt spesielle samarbeidsprosjekter i nettbransjen.
  > ![skip mann skjøkabel](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1328214-1588598597/Skageraknytt/2020/05%20Mai/Sj%C3%B8kabler/sj%C3%B8kabel%204%20smalt.jpg%20%28optimized_original%29.jpg To nye sjøkabler sikrer strømforsyningen på begge sider av fjorden. Foto: Sten Rune Høybø)
  > De to sjøkablene legges samtidig av praktiske hensyn, men er to ulike prosjekter som begge skal gi færre avbrudd i strømforsyningen.
  > – Den ene sjøkabelen legges fra Glitre sitt nett til Tørkop, for å sikre forsyningen til gipsfabrikken. Der har det vært mange feil, og det er vi veldig lei oss for. Nå blir det bedring med ny reservekapasitet i sjøledningen, sier Ellen Strøm Juliussen, seksjonssjef for Utvikling og plan i Skagerak Nett.
  > I lengre tid har gipsfabrikken hatt flere årlige avbrudd og variabel spenningskvalitet. Denne uka kobler Skagerak Nett opp sjøkabelen på 24 000 Volt mellom Norgips på Tørkop og Gorbu. Kabelen skal gi reserveforsyning av strøm og sikre spenningskvaliteten. En milepæl
  > Prosjektet har en prislapp på 14,9 millioner kroner, og gjennomføres i samarbeid med Glitre Energi AS. Norgips AS får ny forsyning via sjøkabel fra Gorbu nettstasjon (Glitre). Prosjektet gjennomføres i samarbeid og finansieres av partene i fellesskap. Ved Norgips skal det også settes inn en 10MVA mellomtrafo og et apparatanlegg.
  > – Vanligvis tenker vi innenfor vårt eget område når vi skal ha reserver i nettet. Her ser vi strømnettet som helhet, og klarer å styrke det fra Glitre sin side. Dette samarbeidet er en liten milepæl i nettbransjen, og vi vil gjerne få til mer av slike prosjekter, sier Strøm Juliussen. Styrker Svelvik og Hurum
  > Den andre sjøkabelen knyttes til Svelvik transformatorstasjon hos Skagerak Nett og en nettstasjon fra Hurum Nett.
  > – Det er i dag ensidig forsyning til Svelvik, og ved feil på hovedledningen får det konsekvenser for mange. Også her blir sjøledningen en reserve, som vil styrke forsyningssikkerheten for innbyggerne i Svelvik, sier utvikling- og plansjefen.
  > – Samtidig er det et tilsvarende behov for reserver på Hurumlandet, slik at dette tiltaket løser behov på begge sider av fjorden.
  > Investeringen på 12,6 millioner kroner i strømnettet kommer alle de 4000 innbyggerne i Svelvik til gode, i form av en mer stabil strømforsyning når strømnettet styrkes.
  > – Dette prosjektet gjennomføres av Skagerak Nett og finansieres av partene i fellesskap, forteller prosjekteier Aase May Høgås i Skagerak Nett. Legges i beskyttelsesrør
  > Fra Svelvik transformatorstasjon er det lagt rundt 700 meter landkabel ut til strandkanten i Batteriveien, hvor landkabel og sjøkabel skjøtes. Sjøkabelen er lagt over Vollebukta til landtak og skjøting med landkabel som går til en nettstasjon på Hurum, forteller Høgås.
  > Det er forurensede masser i havbunnen på stedet, og for å unngå graving i størst mulig grad blir strømkabelen lagt i et beskyttelsesrør. Fylkesmannen i Viken har satt strenge miljøkrav til prosjektet.
  > – På Hurum-siden er det så grunt at kabelen må graves ned. De oppgravde massene er forurensede og må leveres til godkjent deponi, sier Høgås i Skagerak Nett.
  > Alle tiltak blir dokumentert i en rapport som sendes Fylkesmannen i Viken.– Et helt spesielt samarbeid:

- [Sjefsskifte i Skagerak Energi](https://www.skageraknytt.no/2020/sjefsskifte-i-skagerak-energi): Intervju med påtroppende og avtroppende konsernsjef, Jens Bjørn Staff og Knut Barland. Publisert i Skagerak Energis årsrapport for 2019.
  > ![Menn i dress som går ute](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1328353-1588755847/Skageraknytt/2020/05%20Mai/Sjefsskifte/_8500112%20%C2%A9TOM%20RIIS.jpg%20%28content%29.jpg Skageraks nye konsernsjef, Jens Bjørn Staff (t.v.) sammen med sin forgjenger Knut Barland. Foto: Tom Riis.)
  > 30. mars i år tok Jens Bjørn Staff (52) over som konsernsjef i Skagerak Energi. Han har de siste årene vært konserndirektør i Orkla ASA. Han er gift, har fire barn og bor i Larvik. Jens Bjørn erstatter Knut Barland (62), som takker av etter å ha ledet Skagerak Energi siden august 2008.
  > *Du kommer tilbake til en bransje du kjenner godt etter å ha vært finansdirektør hos Statkraft, Skagerak Energis største eier. Hva blir de største utfordringene for Skagerak Energi?*
  > **Jens Bjørn:** Norge er i en unik situasjon med en stor fornybar kraftproduksjon, og det aller meste er regulerbar vannkraft. Slik er situasjonen også for vårt selskap. Ingen vet helt hvordan Norge og resten Europa skal klare å nå de ambisiøse målene om null klimagassutslipp i 2050, som EU-kommisjonen la frem i desember. Det som er helt sikkert er at det kreves en stor omstilling i store deler av samfunnet, og at kraftbransjen er en av nøklene til å lykkes med å realisere målet. For vårt selskap blir oppgaven å tilpasse seg en situasjon med en voksende andel uregulerbar kraft, etterhvert som kull, gass og kjernekraft erstattes av vind- og solenergi, og å utnytte de mulighetene og utfordringene som endringen medfører. I dag utgjør sol- og vindkraftproduksjonen under 20 prosent av samlet kraftproduksjon i Europa. Hvis den økes som planlagt, vil markedet i løpet av få år fullstendig endre karakter.
  > “Ingen vet helt hvordan Europa skal klare å nå de ambisiøse målene om null klimagassutslipp i 2050 [...] Men vi vet at kraftbransjen er en av nøklene til å lykkes.” Jens Bjørn Staff, påtroppende konsernsjef.
  > **Jens Bjørn:** Endringene i kraftmarkedet treffer ikke bare produsentsiden. Skagerak Nett er midt i en krevende omstilling, der nøkkelordene er elektrifisering og digitalisering. Økt bruk av strøm til nye områder, ikke minst innenfor transportsektoren, gjør at våre kunder stiller nye krav til oss. Vi skal levere rett mengde strøm til rett tid, men vi må gjøre det på en smart måte, slik at kvaliteten holdes høy og kostnadene lave, samtidig som vi skal gi samfunnet og kundene en opplevd merverdi. Nettbransjen er også inne i en tid med strukturendringer. Her må vi følge våkent med og tilpasse og posisjonere oss for fremtiden.
  > *Du går av med tidenes beste årsresultat? En hyggelig avslutning?*
  > **Knut:** Ja, klart det, selv om litt skyldes tilfeldigheter. Vi valgte å selge oss ytterligere ned i Fjordkraft og tjener godt på det, det samme gjelder den verdiøkningen det har vært på de gjenværende Fjordkraft-aksjene. Dette er engangseffekter, men de kommer som følge av den satsingen vi har gjort i selskapet. Vel så viktig er det at også driften i alle våre heleide virksomheter går veldig godt. Knut: Det jeg er mest fornøyd med, er hvordan vi har klart å styrke HMS-arbeidet. Jeg kom fra olje- og gassektoren, og var vant til en høy standard. Alle jeg møtte i Skagerak Energi fortalte meg at HMS og jobbsikkerhet var veldig høyt prioritert, men jeg kunne ikke se at det samsvarte med realitetene. Det syntes jeg var merkelig i en bransje med så mange farlige operasjoner i høyden og risiko for alvorlige strømskader. NÅ er det en realitet. Selv om vi i 2019 dessverre opplevde en økning i antall skader, jobber alle avdelinger bevisst og planmessig med å redusere skadepotensialet.
  > “Det jeg er mest fornøyd med, er hvordan vi har klart å styrke HMS-arbeidet” Knut Barland, avtroppende konsernsjef.
  > *Markedet for kraft har endret seg mye, og prisene har svingt dramatisk de siste 12 årene?*
  > **Knut: **Jeg kom inn på gode priser og opplevde at de steg enda mer. Det skapte en forestilling om at her var det bare å hente ut penger. Da prisnivået falt i perioden 2011-2015 startet vi med et svakt utgangspunkt. Mye gjeld og høye kostnader. Dette klarte vi å snu gjennom god deltagelse og lojalt arbeid fra hele arbeidsstokken. Kostnadsbesparelser ble vedtatt og gjennomført i alle avdelinger. Eierne vedtok på sin side en moderat utbyttepolitikk, som har styrket egenkapitalen betydelig. Innsatsen fra ansatte og eierne har, sammen med bedre kraftpriser, gjort at vi nå er langt bedre rustet og klar for å delta i nye aktiviteter.
  > *Dere har begge tro på vekst innenfor nye områder?*
  > **Knut:** Ja, og vi har våre eiere i ryggen. Samfunnet må løse den økende elektrifiseringen på en smart måte, og her forbereder vi oss på å ta vår del. Vi skal utvikle løsninger som skaper verdier for Skagerak og som bidrar til at innbyggere og næringsliv i vår region er rustet til en digitalisert og elektrifisert tid.
  > **Jens Bjørn:** Styret har gjort et spennende strategivalg, og det er min oppgave, sammen med hele organisasjonen, å gjennomføre den. Det utvikles nye behov og muligheter i møtet mellom forbrukerne, næringsliv, samfunnet og de tradisjonelle kraft- og nettselskapene. Målet er at vi skal finne vår rolle og ta en del av dette markedet i endring, samtidig som det er svært viktig å ivareta og ikke minst videreutvikle dagens kjerneområder i Skagerak.
  > *I strategien står det at selskapet har ambisjon om å bli klimanøytral.*
  > **Jens Bjørn:** Det er en del av det å være et bærekraftig selskap: Vi leverer ren strøm og ren varme, og vi eier halvparten av et selskap som selger biogass produsert av lokalt avfall. Vi tjener penger på å selge opprinnelsesgarantier, fordi vår vannkraft er uten CO2-utslipp. Skagerak Energi bør som selskap «bære den grønneste drakta av alle», og da må vi også huske på vårt
  > eget klimagassutslipp.
  > *Hva har du gjort for å forberede deg på å ta over som konsernsjef?*
  > **Jens Bjørn:** De viktigste forberedelsene har jeg gjort i de jobbene jeg har hatt frem til i dag. Nøkkelen til å lykkes ligger i motivasjonen, innsatsen og kompetansen til de 635 andre ansatte i Skagerak Energi. Å utvikle denne kompetansen, sørge for et godt arbeidsmiljø, en god «lagånd», og opprettholde fokus på HMS blir viktig for å nå de forretningsmessige målene. Sammen skal vi sikre lønnsomhet og vekst, og være en motor for utviklingen i vår region. Vi skal sette spor etter oss, slik andre har gjort før oss.Årsrapport 2019
  > Svein Thompson

- [Velgjørende varme](https://www.skageraknytt.no/2020/velgjorende-varme): Den lune varmen som brer seg i alt fra byggeplasser til sykehus er et resultat av godt utnyttet spillvarme fra industri og biobrensel. Skagerak Varme tilbyr stadig flere fleksible løsninger og utnyttelsesområder for velgjørende varme som ellers ville gått tapt.
  > ![Flammer i ovn](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1328606-1589192423/Skageraknytt/2020/05%20Mai/Velgj%C3%B8rende%20varme/037%20%2014%20feb%20OK%20%C2%A9TOM%20RIIS_besk%C3%A5ret.jpg%20%28full_width%29.jpg )
  > Saken er hentet fra Skagerak Energis årsrapport for 2019. Årsrapporten finner du her. https://www.skagerakenergi.no/finansielt/arsrapport/ Energibærer
  > Kan du se for deg kroppens blodbaner, ja da kan du også se for deg et fjernvarmesystem i praksis. Spillvarmen fra industrien på Herøya i Porsgrunn, eller varme fra flisfyren på Nylende i Skien sendes i rør under bakken til alt fra sykehus til barnehager i Grenland. Skagerak Varme har også varmeanlegg i Horten og Tønsberg.
  > - Varmesentralen er hjertet, rørene er blodomløpet. Akkurat som blodet strømmer gjennom kroppen, er vannet et medium som bærer med seg varmeenergien, sier administrerende direktør Svein Morten Rogn i Skagerak Varme AS.
  > Varmesentralen er hjertet, rørene er blodomløpet. Akkurat som blodet strømmer gjennom kroppen, er vannet et medium som bærer med seg varmeenergien. Svein Morten Rogn, administrerende direktør, Skagerak Varme AS Fleksibel varme
  > Inne på byggeplassen der Skien kommune bygger Duestien barnehage, sørger Skagerak Varme for en lun arbeidsplass. Tilkoblingen til fjernvarmenettet har en rekke fordeler. I stedet for store pølser med varmluft som kveiler seg rundt på byggeplassen, setter Skagerak Varme ut en midlertidig kundesentral, og med hjelp av vannslanger til viftekonvektorer sørges det for varme fra teknisk rom til hele bygget. Lim herder raskere, støpte flater tørker hurtigere, arbeidsplassen blir ryddigere.
  > - Fjernvarme er en miljøvennlig løsning, som også gir en fleksibel varmefordeling på byggeplassen, forteller prosjektleder Frode Busk i Skagerak Varme. Tre semitrailere fyringsolje
  > I vinteren som gikk hadde Skagerak Varme plassert ut åtte anlegg på byggeplasser i fire forskjellige byer. Alternativet er tradisjonelle kokoverk på utsiden av bygget.
  > - Dersom denne byggeplassen skulle varmes opp med fyringsolje gjennom vinteren, ville det tilsvare tre full-lastede semitrailere med fyringsolje. I stedet varmes den opp med bioenergi, med full rensing, fra fjernvarmeanlegget på Nylende, forteller Rogn.
  > Når tak, vinduer og dører ennå ikke er på plass, krever bygget mer varmeenergi enn det vil gjøre når det er ferdig. Ett helt år før barnehagen er klar til innflytting varmes råbygget opp med varme fra Nylende Varmesentral. Kobler av og på igjen
  > Skagerak Varme leverte også fjernvarme til gamle Skien sykehjem, som tidligere holdt til på tomta. Før bygget ble revet, ble varmen koblet fra og rørene blendet. Når Skien kommune bygger
  > Duestien barnehage på samme sted, er det også med fjernvarme i rørene. 120 barn, fordelt på åtte avdelinger, skal boltre seg i en barnehage bygget av massivtre og på passivhus-prinsipper fra august 2020. Sparer el-energi
  > Ved å koble seg til fjernvarmenettet begrenses belastningen på strømnettet. I et samfunn med stadig mer elektrifisering bidrar også fjernvarme til å holde nettleia nede.
  > - Varmtvannet kan ikke lade en mobil eller kjøle ned en fryseboks, men det kan varme opp bygg. Vi har ikke ubegrensa med elektrisk energi, og det er bedre å bruke strømmen, som er en mer høyverdig energiform, til elbiler, pc-er og lys, enn på oppvarming. Og varmen fra industrien eller fra bioavfall kan vi bruke mer av, i stedet for å la den gå til spille, sier Rogn.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1328583-1589192327/Skageraknytt/2020/05%20Mai/Velgj%C3%B8rende%20varme/022%20%2014%20feb%20OK%20%C2%A9TOM%20RIIS_besk%C3%A5ret.jpg%20%28optimized_original%29.jpghttps://www.skagerakenergi.no/finansielt/arsrapport/
  > 20Årsrapport 2019
  > Ellen Esborg

- [Jens ble konsernsjef fra hjemmekontoret](https://www.skageraknytt.no/2020/jens-ble-konsernsjef-fra-hjemmekontoret): Han tok sjefsstolen da landet ble rammet av en pandemi og mens kraftprisen stupte. Nå gleder konsernsjef Jens Bjørn Staff seg til å hilse på dem han hittil bare har møtt via en skjerm.
  > ![Jens Bjørn Staff](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1328806-1589786904/Skageraknytt/2020/05%20Mai/Jens%20Bj%C3%B8rn%20Staff/Jens%20Bj%C3%B8rn%20Staff_01-3.jpg%20%28content%29.jpg Etter måneder på hjemmekontor gleder konsernsjef Jens Bjørn Staff seg til å bli kjent på arbeidsplassen. Foto: Ellen Esborg)
  > Åtte uker etter at regjeringen stengte skolene og beordret folk om å holde seg hjemme, kan endelig Jens Bjørn Staff og resten av de ansatte i Skagerak-konsernet åpne døra til kontoret igjen. Det vil si, dørene står for det meste åpne av smittevernhensyn, og fysiske møter begrenses mest mulig. Men den nye konsernsjefen kan få blikkontakt med menneskene han tidligere bare har sett på en skjerm, og få et mer personlig inntrykk av de 650 ansatte han er øverste leder for.
  > – De aller fleste av de jeg har vært i møte med har jeg ikke møtt. Jeg gleder meg til å bli kjent med de ansatte og kulturen. Å være her, fysisk på kontoret, gir nærmest en tsunami av møtebehov etter nesten to måneder der jeg mer eller mindre bare har hatt hjemmekontor. Brenner for jobben
  > Staff har også besøkt flere lokasjoner i Skagerak Nett og Kraft, og var nylig med Skagerak Varme til Skien varmesentral.
  > – Disse møtene er utrolig viktige for å forstå virksomheten bedre. Ute i linja er der virksomheten i all hovedsak foregår. Jeg har møtt folk som brenner for jobben sin og det er veldig inspirerende for meg, sier Staff. Møtt av korona
  > Overgangen fra tidligere konsernsjef Knut Barland og den nye konsernsjefen har skjedd fra hvert sitt hjemmekontor. Korona-pandemien ga Staff en ny start i en situasjon ulik noe annen. Samtidig som han var ny i jobben, og forvist til hjemmekontor, stupte kraftprisene. Ikke akkurat en drømmestart?
  > – Jeg er opptatt av at vi ser langsiktig. Det vil over tid bli en økt etterspørsel etter grønn energi, og kraftprisen er hydrologisk drevet i denne bransjen, sier Staff.
  > Les også: – Vi er inne i en ekstremsituasjon: Dette gir historiske strømpriser https://www.skageraknytt.no/2020/dette-gir-historiske-strompriser-article2708-2549.html
  > – Det aller viktigste nå er at vi fortsetter å holde beredskap, og får kontroll på korona-situasjonen. Vi har vært veldig dyktige, men også veldig heldige, vi kan ikke underslå det. Nå er det viktig at vi fortsetter å være disiplinerte, og passer på hverandre. Vi skal holde oss friske, og holde hjulene i gang, det er det absolutt viktigste for oss nå, sier Staff.
  > Noe av det første han gjorde var å etablere en «task force», en arbeidsgruppe som jobber med å forstå konsekvensene av de lave kraftprisene for dagens planer og kommende strategiarbeid, og som legger alternative planer som raskt kan settes i liv dersom den krevende situasjonen vi har i dag vedvarer. Gruppen rapporterer til konsernledelsen. Lave kraftpriser påvirker naturlig nok selskapets økonomi, men Staff har ingen umiddelbare planer om store endringer.
  > – Jeg ønsker ingen kuvendinger på kursen som er staket ut. Noe er det nok naturlig å skyve på, grunnet situasjonen vi står i, men med det fremtidsbildet vi tror på i dag har vi ikke behov for de helt store kuttene.
  > Kulturendring
  > Han har erfaring fra konsernledelsen i Orkla, og solid bransjeerfaring fra Statkraft og fra Equinor, mens det ennå het Statoil. Nå gleder han seg til å få et inntrykk av kulturen i Skagerak.
  > – Skal vi bevege oss i nye retninger, må vi kanskje jobbe litt annerledes enn i dag. Jeg opplever at det er bred motivasjon i selskapet til å jobbe på tvers og samarbeide om nye muligheter, men dette er vanskeligere i praksis enn i teorien.
  > Konsernsjefen mistenker at endringreisen for innovasjonskulturen kan ha tapt fart i løpet av månedene med «lockdown».
  > – Vi blir ikke gode på innovasjon uten å prøve og feile i praksis. På en annen side har situasjonen vist oss at vi må tenke annerledes, og vi kan lære mye av det. Korona-beredskapen i Skagerak viser et godt trent system. De av oss som jobber på kontor har lært mye av overgangen, det har også gitt kortere møter og raskere beslutninger. Vi skal ikke glemme de etablerte rutinene, men må tørre å gå raskere til handling, også på veien videre. Jens fra Toten
  > 52-åringen bor i Larvik, men er opprinnelig totning. Mange år i hovedstaden har gitt tung erfaring fra energi- og kraftbransjen. Rollen som konsernsjef i Skagerak Energi er han helt ny i, og det var på ingen måte slik han har en drøss med kjente på den nye arbeidsplassen.
  > – Nei, jeg kjente ingen. Så er det også slik at det å være konsernsjef på mange måter er en mer ensom jobb, men det lever jeg godt med. Jeg søkte denne rollen. Jeg ser imidlertid veldig fram å få nye kjente i Skagerak!
  > Mange år med mye reisevirksomhet og pendling er byttet ut med hjemmekontor og 20 minutters reisevei til hovedkontoret i Porsgrunn. Det gir en helt annen tilværelse, også på det private plan. Staff er gift og har fire barn i alderen fem til 23 år. På fritiden trives han med å være i mye aktivitet, og selv om fotballskoene er lagt på hylla, får han nå mer tid til å følge de yngste barna på trening.
  > – Det har vært et bevisst valg å få mere tid til å være tilstede på hjemmebane. Da denne stillingen dukket opp stemte hele situasjonen, sier han.60 dager i sjefsstolen:

- [Skagerak Energi har solgt seg ut av Fjordkraft](https://www.skageraknytt.no/2020/skagerak-energi-har-solgt-seg-ut-av-fjordkraft): Skagerak Energi har solgt sine 15 millioner aksjer i Fjordkraft for totalt 1,2 milliarder kroner.
  > ![Jens Bjørn Staff](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1327768-1586863871/Konsern/Ansatte/Pressebilder%20Jens%20Bj%C3%B8rn%20Staff/JensBj%C3%B8rnStaff_portrettfoto_web.jpg%20%28content%29.jpg Skagerak Energi har solgt seg helt ut av Fjordkraft. – Med en god kurs i transaksjonen fikk vi en meget god avkastning på vår aksjepost, sier konsernsjef Jens Bjørn Staff i Skagerak Energi. Foto: Tom Riis)
  > Årsaken til aksjesalget er todelt: Aksjeposten Skagerak eide var en finansiell eiendel, da strømsalg til sluttkunder i den formen er ikke lenger blant Skagerak Energis kjernevirksomheter. Samtidig gir en god kurs på Fjordkraft-aksjene et godt tidspunkt for salg, forteller konsernsjef Jens Bjørn Staff i Skagerak Energi. God avkastning
  > Fjordkraft ble opprettet i 2001, i et samarbeid mellom Skagerak Energi og BKK. Selskapet ble børsnotert i 2018 for å sikre ytterligere vekst. I forbindelse med børsnoteringen solgte Skagerak Energi seg ned. Ett ytterligere nedsalg ble gjennomført i 2019, og mandagens salg setter sluttstrek for eierskapet.
  > – Etter at vi solgte oss ned i 2019 ble vår posisjon i Fjordkraft en ren finansiell plassering. Da er det om å gjøre å få mye verdi ut av posten uten å ta for mye risk, og med en god kurs i transaksjonen fikk vi en meget god avkastning på vår aksjepost, sier konsernsjef Jens Bjørn Staff i Skagerak Energi. Høye verdier
  > – Fjordkraft har vært en eventyrlig reise, helt fra starten, sier Øystein Disch Olsrød, konserndirektør for økonomi og finans i Skagerak Energi.
  > Fjordkraft-aksjen var oppe i 85,8 kroner per aksje ved handelsdagens slutt mandag. Skagerak Energi sitt salg av over 15 millioner aksjer skjedde til en kurs på 77 kroner per aksje. Målt mot en volumvektet sluttkurs siste tre dager representerer dette en rabatt på 3,7 prosent. Salget utgjør 14,85 prosent av aksjene i Fjordkraft. Godt fornøyd
  > Skagerak Energi hadde en sterk finansiell posisjon inn i 2020, men har opplevd et dramatisk fall i kraftprisene denne vinteren og våren, på lik linje med resten av kraftbransjen.
  > – Vi tror de lave kraftprisene er forbigående, og ville hatt finansiell styrke til å stå oss gjennom dette, også uten et salg. Kraftprisene er ikke årsaken til at vi selger oss ut av Fjordkraft, sier Staff.
  > I 2019 reduserte Skagerak Energi sin aksjeportefølje i Fjordkraft fra 29,7 prosent til 14,9 prosent. Dette salget ga en gevinst på 462 millioner kroner. Dagens salg av Fjordkraft-aksjer gir 1,2 milliarder kroner, som plasseres i selskapets cashpool-ordning i Statkraft.
  > – Skagerak Energi er godt fornøyd med salget. Vi har store investeringsplaner i våre kjernevirksomheter og ny forretningsutvikling i Skagerak Energipartner, sier Staff.
  > Skagerak Energi leverer ren energi fra vannkraft, og eies av Statkraft (66 prosent) og kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble. Konsernet har 650 ansatte.

- [– En veldig riktig og god satsning](https://www.skageraknytt.no/2020/en-veldig-riktig-og-god-satsning): Fire nye montører sørger for en solid vekst i staben hos nettselskapet Skagerak Nett i Hjartdal denne våren.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1328932-1589964637/Skageraknytt/2020/05%20Mai/Hjartdal/Nye%20mont%C3%B8rer%20avd%20Hjartdal_02.jpg%20%28content%29.jpg Med avstandskrav får montørene fortsatt jobbe ute og i høyden når det kreves for å sikre strømforsyningen. Her fra ombyggingen av trafostasjonen på Hjartdøla. Arne Lia, Songphol Phim-In, Torgeir Særsland og Jostein Haugan.   Foto: Oddgeir Kasin. )
  > Staben vokser fra 11 til 15 ansatte hos Skagerak Nett i region Hjartdal. Dette skjer som lovet etter at Hjartdal kommune solgte Hjartdal Elverk til Skagerak Energi.
  > Oppkjøpet sikret en real vekst i montørstyrken i øvre Telemark, som sikrer drift og vedlikehold av strømnettet, med base i Hjartdal.
  > – Vi ble forespeilet at Skagerak Nett skulle styrke staben i regionalnettet, og nå har vi ansatt fire nye. Den siste kom formelt på plass i mai, og det er en veldig riktig og god satsning i Hjartdal, sier avdelingsleder Oddgeir Kasin. – Bra satsning
  > Hjartdal Elverks nettvirksomhet er nå innlemmet i nettvirksomheten til Skagerak Energi. Det gir blant annet lavere nettleie for strømkunder i Hjartdal, men også bedre beredskap dersom uværet herjer med strømnettet.
  > – Det er bra å ha flere folk i området og på distribusjonsnettet, og det er en veldig bra satsning å styrke bemanningen i Hjartdal. Med tanke på utrykningstid ved uvær ligger vi godt plassert mellom Nordagutu og Rjukan, sier Kasin.
  > Skagerak har fra før av mye virksomhet i øvre deler av Telemark og eier en stor del av hovedoverføringsledningene i fylket, det såkalte regionalnettet. Avdelingen i Hjartdal er et knutepunkt for Skagerak Energi, som fra før av har betydelig kraftproduksjon i området. Fire nye fjes
  > Torgeir Særsland og Jostein Haugan er nye fjes i Skagerak Nett. De er begge fagarbeidere som går i gang med 18 måneders læretid for å utdanne seg innen Gruppe A, høyspentmontasje. Songphol Phim-In hadde sin læretid i Hjartdal Elverk, og vender tilbake etter en periode hos Nettpartner. Arne Lia er Skagerak-ansatt fra før, men flytter til region Hjartdal denne våren. Alle ble ansatt i slutten av januar, men har hatt ulik oppstartstid. Skagerak Nett i Hjartdal tar også i mot en lærling kommende høst.
  > – Satsningen styrker regionalnettet i området fra Nordagutu til Rjukan. Vi får større fleksibilitet og flere å spille på, og kortere utrykningstid, sier Kasin.Ansetter fire nye:

- [Skal kartlegge ålens vandringer i Kragerøvassdraget](https://www.skageraknytt.no/2020/skal-kartlegge-alens-vandringer-i-kragerovassdraget): Skagerak Kraft er i gang med å utplassere feller for å kartlegge ålebestanden i Kragerøvassdraget. Målet er å få vite mer om bestanden og hvor den vandrer. Den kunnskapen skal brukes til å etablere permanente fisketrapper for ålen i vassdraget.
  > ![Tre personer i arbeidstøy ser på refugiumfelle](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1329077-1590747409/Skageraknytt/2020/05%20Mai/%C3%85l%20i%20Krager%C3%B8vassdraget/200514%20Nye%20Dalsfoss%20kraftverk-Mathilde%20Berg%2C%20H%C3%A5kon%20Gregersen%20og%20Lars%20Bendixrud%20med%20refugium-felle.jpg%20%28content%29.jpg Fra venstre: Mathilde Bergfra Skagerak Kraft med Håkon Gregersen og Lars Bendixrud fra Norconsult studerer en av refugium-fellene før den settes ut ved Dalsfoss. Foto Kjell Løyland.)
  > I forbindelse med byggingen av nye Dalsfos kraftverk gjøres det flere tiltak for å sikre vandringsveiene til ålen i vassdraget. I første omgang settes det ut såkalte refugium-feller for å kartlegge hvor den oppvandrende glassålen går.
  > - Disse er egentlig ikke feller, men fristende gjemmeplasser for ålen når den vandrer opp vassdraget. De kan når som helst forlate innretningene og det gjør at de ikke krever så hyppig tilsyn som en ordinær felle gjør, forteller miljørådgiver Mathilde Berg i Skagerak Kraft. Fristende gjemmesteder for ungålen
  > Refugium-fellene flyter i vannskorpen og har tett med 15-20 centimeter lange tau som er fristende for glassålen å gjemme seg i. Glassål er betegnelsen på ung ål som vandrer opp vassdragene. De er opp mot 6-7 centimeter lange og nærmest gjennomsiktige som navnet antyder.
  > - Når vi ser at det har vært ål i refugium-fellene setter vi opp ordinære feller. Disse må ha tilsyn regelmessig, for ålen som fanges skal fraktes opp i Toke og slippes ut i vannet der, forteller Berg.
  > I denne omgang er det satt ut tre refugium-feller ved Dalsfoss og tre nederst i vassdraget ved Kammerfoss. Det er Norconsult som monterer fellene på vegne av Skagerak Kraft, og målet er å avdekke mer av ålens hemmeligheter. Vil ha flere tall om ålen
  > - Vi ønsker å finne ut mest mulig om ålens vandring både opp og ned vassdraget. Det er fanget utvandrende ål ved Dalsfoss i mange år. Det vil gi oss gode data om den totale fangsten, men vi ønsker enda bedre tall. Vi vil gjerne vite kjønn, lengde og vekt for ålen som fanges i et ålekar på vei nedover, sier Håkon Gregersen fra Norconsult.
  > - Rekorden er 4 kilo, sier Arne Sørdalen som har tømt ålekaret siden 90-tallet.
  > - Det er i så fall norgesrekord med god margin, konstaterer Gregersen.
  > Den offisielle norgesrekorden er fra 1985 og er på 3,85 kilo. https://www.klikk.no/produkthjemmesider/villmarksliv/al-anguilla-anguilla-3208991 Har fanget ål i over 20 år
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1329084-1590747440/Skageraknytt/2020/05%20Mai/%C3%85l%20i%20Krager%C3%B8vassdraget/200514%20Nye%20Dalsfoss%20kraftverk-Arne%20S%C3%B8rdalen%20forteller%20om%20%C3%A5lekaret%20%282%29-besk%C3%A5ret.jpg%20%28optimized_original%29.jpgNår nye Dalsfos kraftverk står ferdig skal et nytt ålekar tas i bruk. Sørdalen har hørt andre hevde at det har vært fanget ål ved Dalsfoss siden 1920-tallet uten at han tør gå god for opplysningene. Han husker ikke hvilket år han var med og tømte ålekaret første gang, men siden 1997 er det han som har tømt og registrert fangsten hver høst.
  > - Vi var oppe i 700 kilo i året, men de siste årene har det vært mindre. I fjor ble det fanget cirka 250 kilo, forteller han.
  > Etter at ålen ble rødlistet som kritisk truet i 2006 har Sørdalen fraktet den ned til Kammerfoss og sluppet den ut sjøen der. For noen år tilbake ble ålen nedgradert fra kritisk truet til sårbar, men er fortsatt regnet som en truet art. Tidligere leverte Sørdalen fangsten på fiskemottaket i Kragerø hvor den ble eksportert videre til Danmark og Tyskland.
  > - Ålen lager noen rare lyder, den driver og smatter. Jeg tror den snakker, så jeg snakker tilbake til den, forteller Sørdalen spøkefullt. Får hjelp av ferievikarer
  > I løpet av sommeren skal Sørdalen få hjelp med røktingen av ålefeller og ålekar. Ferievikarer ved kraftverkene i Kragerøvassdraget får ansvaret for regelmessig ettersyn av fellene for glassålen. Det vil også settes vann på ålekaret i juli, men den gytevandrende ålen drøyer gjerne til september før den kommer nedover vassdraget.
  > Kjell Løyland

- [Langdistansedrone skal befare strømledninger i Bamble og Larvik](https://www.skageraknytt.no/2020/langdistansedrone-skal-befare-stromledninger-i-bamble-og-larvik): Til høsten er det klart for testflyging av en ny type drone langs Skagerak Netts ledningsnett. Dronen flyr på egenhånd og har en rekkevidde på opptil 200 kilometer. Med base i Langesund kan den dekke deler av Grenland og Vestfold.
  > ![Mann og dame i arbeidsklær ved elektrisk høyspentanlegg.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1329194-1591095393/Skageraknytt/2020/06%20Juni/200512%20Sigurd%20Kleppen%20og%20Signe%20Marie%20Oland%20ved%20Langesund%20transformatorstasjon_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Sigurd Kleppan og Signe Marie Oland ved Langesund transformatorstasjon. Her skal en splitter ny langdistansedrone testes ut til høsten. Foto: Kjell Løyland.)
  > De er spent på det nye dronevidunderet, Signe Marie Oland og Sigurd Kleppan i Skagerak Nett. Dronen er under bygging hos firmaet Sevendof i Trondheim og vil bli noe helt annet enn dronene som er blitt allemannseie de siste årene.
  > - Dronen får en mye større rekkevidde enn det som er vanlig og kan fly opptil 200 kilometer, forteller prosjektleder Oland. Hybriddrone med bensinmotor
  > Hemmeligheten er at dronen blir utstyrt med en liten bensinmotor. Utfordringen med droner som baserer seg på bruk av batterier er at større batterier også øker vekten på farkosten. Dermed øker ikke rekkevidden i særlig grad.
  > - Motoren som driver propellene vil fortsatt være elektriske, men energien får den fra en forbrenningsmotor i stedet for et batteri, forteller systemansvarlig Kleppan. Har brukt droner i flere år allerede
  > Skagerak Nett har brukt droner i flere år allerede og en av de som har vært med fra starten er vedlikeholdskoordinator Bjørgulf Schulz. Han ser ikke på den nye dronen som noen konkurrent.
  > - Denne får et annet bruksområde enn de vi bruker blant montørene. Det er mer en naturlig utvidelse av det vi allerede gjør, sier han.
  > Dronen vil i denne omgang bli plassert ved Langesund transformatorstasjon. Det er ikke en tilfeldig valgt plassering. Dronen kan bli en rask og effektiv måte å lokalisere feil på, ikke minst der terrenget gjør det vanskelig å komme frem for Skagerak Netts mannskaper.
  > - Særlig i de vestlige delene av Bamble kan være utfordrende å ta seg frem langs linjene. Det gjelder også for øyene ute i fjorden, sier Schulz.
  > Han peker også på at dronen i en del tilfeller kan erstatte helikopter som i dag brukes ved linjebefaring og lokalisering av feil.
  > *Leverandøren Sevendof har laget en film som viser hvordan dronen skal befare strømledningene. Film: Sevendof.* Skal finne feil på egenhånd
  > Planen er at Skagerak Netts driftssentral kan sende ut dronen dersom de får melding om feil på en ledning. Dronen flyr langs ledningen på egenhånd (autonomt), men i henhold til en godkjent ruteplan. Mens den flyr overfører den levende bilder til driftssentralen hvor operatørene kan følge med og oppdage feilen. På sikt skal dronen kunne gjenkjenne feil på egenhånd og rapportere disse automatisk. Skal fly i Bamble og Larvik
  > Kleppan forteller at samarbeidet med Sevendof er et utviklingsprosjekt. I denne omgang vil dronen bare være stasjonert i Langesund noen få uker. Da kommer den til å fly langs ledninger både i Bamble og Larvik.
  > - Hvis alt går som vi håper vil vi kunne sette inn dronene i ordinær drift i løpet av to år, kanskje til og med litt tidligere, forteller han optimistisk. Tre baser dekker hele Grenland og Vestfold
  > Siden dronene har god rekkevidde vil det være tilstrekkelig med tre dronebaser for å dekke hele Grenland og Vestfold. For Sevendof er Skageraks transformatorer ideelle plasser å utplassere dronene siden de er inngjerdet og ofte har godt med uteplass.
  > - Dronen står beskyttet inne i en dronebase når den ikke er i bruk, og denne krever litt plass. Et område på fem ganger fem meter vil ytterligere sikres med gjerder innenfor transformatorstasjonens område. Lukene på toppen av dronebasen åpnes og bretter seg ut når den skal ta av og lande, forteller Oland Kan deles med andre
  > Selv om dronene blir plassert ved Skageraks anlegg kan den ha flere bruksområder. Ved redningsaksjoner kan den for eksempel være et nyttig hjelpemiddel.
  > - Leverandøren ser for seg at flere brukere kan dele på en drone. Da må vi få til en eller annen form for prioritering dersom det oppstår situasjoner hvor flere ønsker å benytte den, sier Oland.
  > Hun forteller at prosjektet også skal avdekke behovet hos Skagerak Nett. Foreløpig ser de for seg en abonnementsordning, men hvis behovet er stort kan det også være aktuelt å ha en egen dronepark.
  > Foruten Skagerak samarbeider Sevendof med nettselskapene Tensio, Elvia og BKK om utviklingen av dronen. Så langt har en batteriversjon vært testet ut hos Tensio, men det er den unike hybridversjon med bensinmotor skal prøves ut i Langesund.
  > Til høsten er det klart for testflyging av en ny type drone langs Skageraks ledningsnett.Kjell Løyland

- [Vil du kjøle deg ned i egen hage?](https://www.skageraknytt.no/2020/vil-du-kjole-deg-ned-i-egen-hage): Med hjemmesommeren rett rundt hjørnet går mange med tanker om å bli bassengeier eller å anskaffe seg et boblebad. Dette bør du tenke på for å unngå badebrann.
  > ![Foto: Daniel Schludi on Unsplash](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1329403-1592825091/Skageraknytt/2020/06%20Juni/Spabad/daniel-schludi-imzWsAfKi80-unsplash.jpg%20%28full_width%29.jpg Foto: Daniel Schludi, Unsplash)
  > Det har aldri blitt solgt så mange jacuzzier, spabad og bassenger som det gjør i disse dager. I tillegg til å tenke på størrelsen på ditt spabad, jetstråler og komfort, er det også viktig å huske på elsikkerheten, melder Elsikkerhetsportalen.
  > Mange basseng eller spabad blir koblet til det elektriske anlegget i boligen din, fordi de trenger strøm til rensesystemer, bobler eller andre pumpeordninger.
  > – Ikke bruk skjøteledning. Det er mitt viktigste råd, men her syndes det nok mye, sier Bernt Olav Dullum i Det Lokale Eltilsyn https://www.skageraknett.no/eltilsyn-dle/category1013.html (DLE) hos Skagerak Nett. DLE kontrollerer hvert år nesten 10 000 boliger, hytter og virksomheter i Telemark og Vestfold.
  > Tilsynsingeniøren understreker at det er en veldig dårlig idé å bruke skjøteledning dersom vannet i tillegg skal varmes opp.
  > – En skjøteledning kan være en flaskehals. Det gir økt risiko for varmgang i støpselet, som i verste fall kan føre til brann, sier Dullum. 75 prosent økning
  > Det er en 75 prosent økning i søk etter «basseng» på Finn.no i årets april, sammenlignet med fjoråret. For samme periode er det 68 prosent økning for søkeordet «boblebad», og 86 prosent økning for «spabad».
  > Hvis du bestemmer deg for å bruke flere tusen kroner på et spabad, vil det beste være at sikringene holder, og at du unngår jordfeil, støt, varmgang og brann.
  > – Vårt råd er helt klart: Kontakt elektriker. Konsekvensen av å ikke gjøre det kan være alt for stor, sier Dullum. Sjekk det elektriske anlegget
  > Et typisk spabad bruker omkring 1500 watt. En grei huskeregel er å ikke bruke skjøteledning til elektriske apparater som krever mer enn 1000 watt.
  > – Hvis du har en kurs på 10 ampere ute, så tåler den 2300 watt, men mange har flere tilkoblinger på samme kurs, sier Dullum i DLE.
  > – Hvis du også har en varmepumpe på samme kurs, vil sikringen bli overbelastet når du kobler til spabadet ditt, sier han.
  > Overbelastning av kursen vil føre til at sikringen går, eller det kan forårsake varmgang, driftsstans av spabadet ditt eller brann.
  > – Det er i tillegg viktig at sikringen er tilpasset wattstyrken til spabadet og at den har et påmontert jordfeilvern. Den vil da løse ut ved feil eller overbelastning på kursen. Dette er det spesielt viktig å sjekke dersom boligen din er bygget før 1998 – da var det ikke krav om jordfeilbryter i utekontakter, forteller Dullum.
  > Han understreker at jordfeilbryter er ekstra viktig når man oppholder seg ved eller i vann.
  > – Kontakten vil virke selv om den ikke er jording – og du merker det ikke før du får elektrisk støt, sier Dullum.
  > Et større spabad kan ha kreve 4000 – 5000 watt, like mye som en platetopp på kjøkkenet.
  > – For større anlegg er det helt nødvendig å ha elektriker for å koble til, belastingen vil bli for høy og sikringen vil gå, forteller han. Ikke bruk skjøteledning
  > Skjøteledninger skal aldri brukes som en permanent løsning. Kobler du spabadet ditt til en skjøteledning risikerer du overbelastning. Kontakt elektriker
  > Når du investerer i et spabad må du undersøke hva som er koblet på den aktuelle kursen, og om den vil tåle belastningen. Denne informasjonen finner du vanligvis i kursfortegnelsen i sikringsskapet ditt.
  > Hvis du mangler dokumentasjon eller den ikke gir deg tilstrekkelig informasjon, bør du kontakte en elektriker.
  > – Hvis du ser at kursen allerede er i bruk, og at den vil bli overbelastet når du kobler til spabadet, bør du få elektrikeren til å sette opp en ny kurs til deg, sier Dullum. Små grep til trygt spa
  > Det er ikke mange grep du må ta for å forsikre deg om at ditt spabad brukes på en elsikker måte. Les også bruksanvisningen nøye.
  > Mer info finner du på Elsikkerhetsportalen.no https://www.elsikkerhetsportalen.no/nyheter/unnga-badebrann/8Les deg opp på strøm og vann:

- [Disse vant fram blant 80 søkere ](https://www.skageraknytt.no/2020/disse-vant-fram-blant-80-sokere): Det var mange om beinet, men disse seks sikret seg en helt spesiell sommerjobb. Skagerak Energis sommerprosjekt samler studenter fra vidt forskjellige fagretninger og landsdeler - her skal de se på utfordringene energibransjen står ovenfor.
  > ![studenter](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1329493-1592825058/Skageraknytt/2020/06%20Juni/Sommerprosjektet/sommerprosjektet_energi_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Ellen Sigernes Grønstrand (26), Henrik Møane (24), Fredrik Marinius Haugseth (24), Lars Laurent (25), Hyeonyoung Kwak (24) og Jørund Sæbø Jonassen (24) tar for seg problemstillinger for energibransjen i Skagerak Energis sommerprosjekt. Foto: Ellen Esborg)
  > Hyeonyoung (24), Lars (24), Henrik (24), Ellen (26), Fredrik (24) og Jørund (24) er kloke hoder som får bryne seg på en helt spesiell oppgave i sommer.
  > Som deltagere i Skagerak Energis sommerprosjekt skal de finne svar på problemstillingen rundt «Klima, vær og vind, og hvilke muligheter og utfordringer det gir oss som energiselskap». De skal se på utfordringene for nettselskapet, vannkraftprodusenten og fjernvarmeleverandøren i konsernet.
  > Studentene er allerede på plass, men har ikke rukket å gjøre seg godt kjent i Skagerak-bygget ennå. De første dagene har de vært mest ute for å bli kjent med det brede spekteret i Skagerak Nett, Skagerak Kraft og Skagerak Varme. Skal utfordre
  > Skagerak Energi har 650 ansatte og bred kompetanse innen mange forskningsfelt. Studentene møter eksperter i gangene – men skal presentere noe som kan utfordre energibransjen mot slutten av sommeren. Resultatet legges fram for konsernledelsen.
  > – Vi har en tverrfaglighet, med teknisk, økonomisk og samfunnsmessig bredde. Skagerak-konsernet er stort, med mye kunnskap, men ingen grupper som sitter på akkurat den bakgrunnen som vi har. Det er vår styrke, sier Lars Laurent (24).
  > Studentene har avsluttet bachelorgrad eller er i et mastergradløp, og er godt drillet i oppgaveskriving. I år skal de løse flere oppgaver på de sju ukene sommerprosjektet strekker seg over.
  > – Jeg ser fram til å lære mer om energibransjen. Som økonomistudent er bransjen veldig spennende, særlig med tanke på ny forretningsutvikling, sier Jørund Sæbø Jonassen. – Imponert
  > Den første uka bruker de på å bli kjent i konsernet og med hverandre. Halvveis inne i første uke fikk de presentert sine personlighetstester, med mål om å bli en velfungerende gruppe.
  > – Dette er et utrolig bra opplegg. Jeg hadde ikke forventet en introduksjonsuke som var så altomfattende, sier Jørund Sæbø Jonassen
  > Etter å ha besøkt solcelleanlegget og batteriet ved Skagerak Energilab, varmesentralen i Skien og Hogstad kraftverk i Siljan har studentene fått større forståelse av det store spennet i energibransjen, også med tanke på ringvirkningene.
  > – Skagerak Energi har et stort samfunnsansvar, og denne uka har vist oss hvor stor påvirkning konsernet har på lokalområdene, sier Ellen Sigernes Grønstrand (26) fra Skien, som har studert Global utvikling og samfunnsplanlegging. 80 søkere
  > HR-trainee Heidi Øhrn i Skagerak Energi følger gjengen gjennom sommeren. Hun forteller at Skagerak-konsernet, i tillegg til de 80 søkerne til sommerprosjektet, fikk 59 søknader om ordinær sommerjobb, og fant jobb til 25 av dem.
  > Praksisplassene i Skagerak Kraft er det også rift om, der får masterstudenter bryne seg på programmering og modellering innen hydrologi, utvikle nye løsninger for import og eksport av vannstandsdata og for forebyggende vedlikehold av kraftverkskomponenter – for å nevne noe. Insta-takeover
  > Henrik Møane (24) og Hyeonyoung Kwak (24) kjenner bransjen fra innsiden. Kwak har studert elkraft ved universitetet i Sør-Øst Norge, og har vært innom driftssentralen i Skagerak Nett. Møane har i flere år hatt sommerjobb i Nett, men da har plenklipp og kantrydding vært på oppgavelista. For en som har studert Kreativ markedskommunikasjon er sommerprosjektet en gullkantet oppgave: I sommer sjekker nemlig studentene inn på Skagerak Energis instagram-konto, følg dem på @skagerak_energi https://www.instagram.com/skagerak_energi/. Skagerak Energis sommerprosjekt 2020
  > **Hyeonyoung Kwak** (24), Universitetet i Sør-Øst Norge: Electrical Power Engineering.
  > **Lars Laurent** (25), Universitetet i Leiden: International Studies.
  > **Henrik Møane** (24), Høyskolen i Kristiania: Kreativ markedskommunikasjon.
  > **Ellen Sigernes Grønstrand** (26), Universitetet i Agder: Global utvikling og samfunnsplanlegging.
  > **Fredrik Marinius Haugseth** (24), Universitetet i Tromsø: Klima, energi og miljø.
  > **Jørund Sæbø Jonassen** (24), Norges handelshøyskole: Finans.Skagerak Energis sommerprosjekt: 
  > Det var mange om beinet, men disse seks sikret seg en helt spesiell sommerjobb.

- [Prisvinnende innovasjon i strømnettet](https://www.skageraknytt.no/2020/prisvinnende-innovasjon-i-stromnettet): Strømmen synes ikke, men vi bruker den i nesten alt vi gjør. Eivind Gramme og kollegaene i Skagerak Nett forsker på strømnettet på vei mot et fullelektrisk samfunn. Nettselskapet møter elektrifiseringen av samfunnet med utvikling gjennom pilotprosjekter og studier, og har vunnet flere priser på veien.
  > ![mann solceller](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1329469-1592825157/Skageraknytt/2020/06%20Juni/Priser%20til%20Nett/240%20%2014%20feb%20OK%20%C2%A9TOM%20RIIS%20Eivind%20Gramme_02.jpg%20%28content%29.jpg – Vi må tilrettelegge for fremtidens lavutslippssamfunn. Imøtegå kundenes behov, være gode rådgivere og velge riktige og fremtidsrettede løsninger, sier Eivind Gramme. På taket av Skagerak Arena produserer og lagrer Skagerak Energilab elektrisk energi.  	Foto: Tom Riis)
  > Saken er hentet fra Skagerak Energis årsrapport for 2019. https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1328339-1588849688/Konsern/Filer/%C3%85rsapporter/skagerak-energi_arsrapport-2019%281%29.pdf
  > Store politiske mål og ambisjoner, samt en rivende teknologisk utvikling både på kunde- og nettsiden, er viktige drivere til lavutslippsamfunnet. Strøm får en stadig mer sentral rolle.
  > – Vi er på vei til å bli fullelektriske, og det er nettet som knytter oss sammen, sier sivilingeniør Eivind Gramme. Han har ansvar for rammevilkår i Skagerak Nett og er sterkt involvert i forsknings- og utviklingsarbeidet. Samfunnskritisk
  > Elbilsalget øker i Vestfold og Telemark, og Sandefjord er havn for Color Hybrid, verdens største plug-in hybridskip. Stadig flere smarte og mer energieffektive bygg etableres, og lokal produksjon basert på sol brer om seg. Alt har betydning for, og stiller nye krav til, den samfunnskritiske infrastrukturen som strømnettet er.
  > – Vi arbeider mot et mer aktivt nett der vi utnytter mangfoldet av nye løsninger, som fleksibilitet fra kunder og energilager, for å kunne dekke behovene til morgendagens lavutslippssamfunn. Det er viktige å finne kostnadseffektive tilnærminger som gir en god leveringskvalitet. Endringer og nye behov må sees i en sammenheng, sier Gramme. Prisvinner
  > Skagerak Nett arbeider med forskning og utvikling for å finne gode løsninger for kraftnettet og samfunnet. Forskningen skjer gjennom egne prosjekter og fellesprosjekter støttet av blant annet Norges forskningsråd. Eivind Gramme og Skagerak Nett er aktiv i Centre for Intelligent Electricity Distribution (CINELDI). Dette er et av flere forskningssentre for miljøvennlig energi med støtte av forskningsrådet. I 2019 fikk Gramme og Skagerak Nett tre priser for sitt arbeid, blant dem CINELDI-prisen for viktige bidrag.
  > **Powels Innovasjonspris** for å ha tatt i bruk nye digitale verktøy for sine montører. Verktøyene skal effektivisere arbeidsprosessene med 30 prosent, gjennom automatisering, mobilitet og en offensiv tankegang.
  > **Smartgridsenterets innovasjonspris** for prosjektet «Feil- og avbruddshåndtering i smarte distribusjonsnett (FASaD)» sammen med Sintef, Hafslund, Eidsiva, Lyse og Istad. Her brukes ny teknologi for å redusere avbruddsvarighet, antall delavbrudd under feillokalisering samt avbruddskostnader.
  > **CINDELDI-prisen** for omfattende bidrag som aktiv brukerpartner i forskningssamarbeidet CINELDI. Både som deltager i flere av ekspertgruppene og som initiativtager og deltager i flere pilotprosjekter. Prisen ble delt mellom Skagerak Nett og Skagerak-medarbeider Eivind Gramme.
  > – I CINELDI arbeides det med fremtidens kraftsystem. Systeminnovasjon er sentralt fordi morgendagens løsninger kan kreve av flere samtidige endringer. Vi har en sentral rolle og er en kreativ bidragsyter, sier Gramme. Forskningsprosjekt
  > I tillegg til CINELDI er Skagerak Nett i gang med flere spennende prosjekter. Ett av dem er Skagerak Energilab, et pilotanlegg for lokal produksjon av solenergi og lagring av elektrisk energi, der det testes ut flere typer ny teknologi.
  > Skagerak Nett jobber også med løsninger for selvreparerende nett etter avbrudd i strømnettet.
  > Et tredje prosjekt, støttet av Enova, tester ut forbrukerfleksibilitet som en ressurs for utnyttelse av strømnettet. Kortest mulig vei
  > Konserndirektør Øivind Askvik berømmer arbeidet med nyvinninger i Skagerak Nett.
  > – Arbeidet vi gjør, og fokuset vi har på innovasjon, gir resultater. Vi har mange gode krefter på laget, som jobber for å løfte oss fra det tradisjonelle og over i det innovative. Det grønne og digitale skiftet krever at vi endrer oss, og prisene vi har vunnet peker på at vi går i riktig retning, sier konserndirektøren.
  > Nettopp et tett samarbeid mellom forskere og brukere, gjerne gjennom felles arbeid med pilotprosjekter og casestudier, gjør veien kort fra forskning til reell nytte.
  > – Derfor er den fremtidsrelevante og tverrfaglige forskningen viktig for oss som nettselskap, sier Gramme.Ren utvikling:

- [Tok 50 år å planlegge: Nå har kraftverket vært like lenge i drift](https://www.skageraknytt.no/2020/tok-50-ar-a-planlegge-na-har-kraftverket-vart-like-lenge-i-drift): I år er det 50 år siden Sundsbarm kraftverk ble satt i drift. Kraftverket fikk en trang fødsel og hadde allerede vært diskutert i 50 år før det ble vedtatt bygd. Ønsket om å sikre SKKs kunder i Grenland tilgang på strøm var avgjørende for å gå i gang med det økonomisk risikofylte prosjektet.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1332525-1601625213/Skageraknytt/2020/10%20Oktober/Sundsbarm%2050%20%C3%A5r/200626%2025-%C3%A5rsbok-Maskinsal%20i%20Sundsbarm_beskj%C3%A6rt.jpg%20%28content_full_width%29.jpg )
  > I oktober er det 50 år siden Sundsbarm kraftverk ble satt i drift. Kraftverket inne i mektige Skorvefjell i Seljord har tjent eierselskapene Skagerak Kraft og Vest-Telemark Kraftlag godt, men det tok lang tid fra de første planene til kraftverket så dagens lys.
  > - Gjennom 50 år ble ulike løsninger diskutert blant eierne av fallrettighetene. Fusjonen mellom SKK, Skien elektrisitetsverk og Langesundsfjordens kommunale kraftselskap var trolig viktig for at kraftverket ble realisert, sier daglig leder Øystein Jonsjord. Skien hadde planer på 20-tallet
  > Skien elektrisitetsverk var uten egen kraftproduksjon, men hadde ervervet en del rettigheter knyttet til Sundsbarm. De jobbet med planer om utbygging allerede på 20-tallet, men disse strandet til slutt på manglende finansiering.
  > Etter krigen kom det en ny interessent på banen. Langesundsfjordens kommunale kraftselskap var i samme situasjon som Skien og ønsket seg også egen kraftproduksjon. De klarte å snappe noen tilgjengelige fallrettigheter foran nesen på SKK som ble sittende uten rettigheter i Sundsbarm. Lagt vekk til fordel for Hjartdøla
  > SKK hadde imidlertid sammen med Vestfold Kraft rettigheter i nabokommunen Hjartdal. Gjennom et makeskifte av rettigheter, som også omfattet Numedalslågen, kom Skien og Langesund inn på eiersiden i Hjartdøla med 10 prosent hver, samtidig som SKK fikk rettigheter ved en eventuell utbygging av Sundsbarm. Transaksjonene førte til at planene om utbygging av Sundsbarm nok en gang ble lagt vekk. Denne gang til fordel for Hjartdøla.
  > - Det var nok en riktig vurdering, for Sundsbarm var en relativt omfattende utbygging med flere lange tuneller. Hjartdøla ga en lavere utbyggingskostnad per kilowattime, sier Jonsjord. VTK ville samarbeide
  > Da Sundsbarm-planene ble hentet frem igjen på 60-tallet var Vest-Telemark Kraftlag (VTK) også blitt en av interessentene. Kraftlaget kontrollerte størstedelen av rettighetene i Øyfjell-Oftevassdraget og motsatte seg Statkraftsverkenes planer om å innlemme vassdraget i Tokke-utbyggingen. De hadde allerede vært i kontakt med de tre andre aktørene fra Grenland og ønsket å være med på en Sundsbarm-utbygging.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1332528-1601625276/Skageraknytt/2020/10%20Oktober/Sundsbarm%2050%20%C3%A5r/200626%2025-%C3%A5rsbok-Skj%C3%B8nn%20ved%20Sundsbarmvatnet_beskj%C3%A6rt.jpg%20%28optimized_original%29.jpg
  > - Øyfjell-Oftevassdraget var viktig for økonomien ved Sundsbarm, og trusselen om en overføring til Tokke-verkene var sterkt medvirkende til at det ble sendt en søknad om konsesjon for bygging av Sundsbarm kraftverk i mai 1960.
  > Den viktigste grunnen til at planene ble tatt frem igjen var nok likevel ønsket fra selskapene i Grenland om å sikre tilstrekkelig med kraft for møte den forventede forbruksveksten. Uten tilstrekkelig tilgang risikerte de å måtte legge restriksjoner på forbruket i år med lite nedbør. Sundsbarm fikk konsesjon i 1963, men det skulle ta fire år før utbyggingen startet. Kommunesammenslåinger gjorde det enklere
  > 6,2 milliarder på 50 år
  > Gjennom 50 år har Sundsbarm gitt store inntekter til eierne Skagerak Kraft og Vest-Telemark Kraftlag (VTK). Nøyaktig hvor mye kan være vanskelig å si, men et lite regnestykke kan gi en pekepinn.
  > Middelproduksjonen for Sundsbarm regnes i dag som 430 GWh, men gjennom 50 år har produksjonen variert fra år til år. 70-tallet var klart tørrere enn de siste ti årene, men en gjennomsnittlig årsproduksjon på 405 GWh er trolig ikke for høyt. Ser vi på kraftprisen gjennom alle disse årene og gjør dette om til 2019-kroner har Sundsbarm hatt en total inntekt på hele 6,2 milliarder kroner.
  > 60-tallet var det store tiåret for kommunesammenslåinger med 1964 som toppåret. Da forsvant en fjerdedel av norske kommuner. I Grenland ble ni kommuner redusert til tre, og det ga også konsekvenser for energiforsyningen. Skien elektrisitetsverk og Langesundesfjordens kommunale kraftselskap ble samme år vedtatt innlemmet i SKK med virkning fra 1.1.1965.
  > - Sammenslåingen gjorde beslutningsprosessene betydelig enklere i SKK, men det var samtidig en utfordring at SKK måtte løfte hele investeringen alene. VTK satt på 8,5 prosent av fallrettighetene, men valgte å finansiere sin andel med å leie bort hele produksjonen til SKK i 30 år, forteller Jonsjord.
  > VTK hadde en samtidig opsjon om å kunne kjøpe seg inn i kraftverket med fem års varsel i disse 30 årene. Den benyttet de seg av i 1982, slik at de fra 1987 har eid 8,5 prosent av Sundsbarm kraftverk. Finansiert av smelteverksalg
  > - Det var en frisk satsing da styret sommeren 1967 vedtok å bygge Sundsbarm. Det hadde trolig ikke vært mulig hvis ikke SKK året før hadde solgt PEA-aksjene sine til Elkem.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1332495-1601624801/Skageraknytt/2020/10%20Oktober/Sundsbarm%2050%20%C3%A5r/200616%2025-%C3%A5rsbok-Kraftverksskj%C3%B8nn%20Sundsbarm%20m%20byggteknisk%20ansavarlig%20Trygve%20Borg%20til%20venstre_beskj%C3%A6rt.jpg%20%28optimized_original%29.jpg
  > Aksjene hadde SKK ironisk nok kjøpt i 1920 for penger de mottok av Treschow for å overta kraftforpliktelsene de hadde overfor Skien elektrisitetsverk. Det hadde gjort dem til majoritetseier i Porsgrund Elektrometallurgiske Aktieselskab (PEA). I dag er det franske Eramet som eier fabrikken på Herøya.
  > Den anstrengte økonomien gjenspeilet seg også i byggefasen. Da arbeidene startet opp i 1967 måtte tunneloverføringene fra Øyfjell- og Morgedalsvassdragene vente til 1969 av hensyn til finansieringen.
  > - Kraftverket tok tre år og ble satt i drift høsten 1970, men de siste tunnelene fra Øyfjell og Morgedal var først ferdig ett år senere, forteller Jonsjord. Tjent eierne godt
  > Totalt ble de bygd 33 kilometer med overføringer fordelt på syv tunneler og en trykksjakt. De mange tunnelene ga utfordringer både under byggetiden og siden i driftsperioden da det stedvis er mye dårlig fjell. Alt i alt forteller Jonsjord at Sundsbarm likevel har tjent eierne VTK og Skagerak godt.
  > - Med en årlig middelproduksjon på over 400 GWh har kraftverket gjennom 50 år produsert over 20 TWh. Det er nesten like mye som en femtedel av Norges kraftforbruk i et normalår, konstaterer han.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1332540-1601625434/Skageraknytt/2020/10%20Oktober/Sundsbarm%2050%20%C3%A5r/200626%20Ras%20i%20Sundsbarmtunnel_beskj%C3%A6rt.jpg%20%28optimized_original%29.jpgSundsbarm kraftverk
  > Kjell Løyland

- [Skagerak Energipartner vokser: Disse to fikk toppjobbene](https://www.skageraknytt.no/2020/skagerak-energipartner-vokser-disse-to-fikk-toppjobbene): Skagerak Energi og Skagerak Energipartner har sikret seg god kompetanse for å bidra til økt elektrifisering og et grønnere Grenland.
  > ![mann ](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1329778-1593590598/Skageraknytt/2020/07%20Juli/Energipartner/P%C3%A5l%20T%20Nilsen_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Pål T. Nilsen er ansatt som leder for teknisk salg i Norden i Skagerak Energipartner. Foto: Privat)
  > Svein Erik Olesen (51) og Pål T. Nilsen (45) er begge nylig ansatt i henholdsvis Skagerak Energi og Skagerak Energipartner. Det har vært knyttet stor spenning til hvem som skulle fylle stillingene.
  > – Disse to utgjør viktige brikker i oppstarten av Skagerak Energipartner, forteller Christopher Kjølner, konserndirektør for Strategi og forretningsutvikling i Skagerak Energi. Oppkjøp
  > Svein Erik Olesen kommer til stillingen som Business Development Manager (M&A) i Skagerak Energi fra GS Group AS. Der har han vært ansatt som CFO med ansvar for økonomi, HR, finans og IT. Han begynner i den nye jobben etter sommerferien.
  > – Jeg gleder meg ordentlig til å begynne arbeidet. Skagerak-konsernet er sterkt og kompetent, sier Olesen.
  > I Skagerak Energi får Olesen ansvar for kjøp og salg av virksomheter.
  > – Å vokse alene vil ta tid, men gjennom samarbeid og oppkjøp av vekstselskaper kommer vi raskere til målet, sier Kjølner.
  > Skagerak Energipartner ble etablert i 2019 for å bidra til elektrifisering og bruk av andre bærekraftige fornybarløsninger i samfunnet, transportsektoren, industrien og landbruket. Selskapet skal samle etterspurt kompetanse og for å ta en posisjon inn mot det grønne skiftet. Går alt etter planen omsetter selskapet for 500 millioner kroner årlig, i løpet av 10 år. – Et spennende marked
  > Pål T. Nilsen starter også i august, som leder for teknisk salg i Norden. Nilsen kommer fra ABB, der han blant annet har vært leder for datasentersegmentet. Han har tidligere samarbeidet tett med Skagerak Energi, blant annet gjennom arbeidet med Skagerak Energilab i Skien. Hos Skagerak Energipartner får han tittelen Leader Application Engineering Nordic.
  > – Skagerak Energipartner er tidlig til bords i bransjen, og har en godt forankra strategi i et veldig spennende marked, sier Nilsen. Grønt skifte
  > I løpet av året ventes det ytterligere ansettelser. Fra før av er Kjetil Dahl og Øystein K. Sæther ansatt som forretningsutviklere i Skagerak Energi.
  > – Siden oppstarten har vi sett bredt på markedsområder og muligheter der det kan være fornuftig, både kommersielt og strategisk å bidra. Vi tester ut modeller for hvordan vi kan bidra til det grønne skiftet, sier Sæther.
  > Han understreker viktigheten av at Skagerak Energi kan bidra til eierkommunene Porsgrunn, Bamble og Skien, gjennom mer enn rent utbytte.
  > – Vi er i god og viktig dialog med eierkommunene om hvordan Skagerak Energi kan bidra til et grønnere Grenland. Vi vil bidra til at grenlandskommunene og industrien kan bli enda grønnere og enda mer konkurransedyktige, ved å dra nytte av kjernevirksomheten inn i nye markeder, sier Sæther.
  > Sommerens ansettelser styrker kjerneteamet i Skagerak Energipartner. Videre skal det jobbes med nye pilotprosjekter, og det skal utvikles en IT-plattform for selskapet.
  > Skagerak Energipartner retter seg mot det nordiske markedet, med mål om at elektrifiseringen av samfunnet skal lykkes.
  > – Partene i begge ender av strømnettet skal få det de trenger: Det skal bli grønt, og det skal bli lønnsomt, sier Christopher Kjølner, konserndirektør for Strategi og forretningsutvikling i Skagerak Energi.
  > Skagerak Energipartner
  > Skagerak Energipartner er et nyopprettet selskap, 100 prosent eid av Skagerak Energi.
  > Selskapet ble opprettet for å utnytte selskapets kompetanse i møte med nye markedsmuligheter som følge av elektrifiseringen i samfunnet.
  > Skagerak Energipartner er en av fire kjernevirksomheter i konsernet, i tillegg til vannkraftprodusenten Skagerak Kraft, nettselskapet Skagerak nett og fjernvarmeselskapet Skagerak Varme.
  > Skagerak Energipartner har sikret seg god kompetanse for å bidra til økt elektrifisering.

- [Jonas (19) og Andreas (21) sørger for stabil strøm til hypermoderne lager](https://www.skageraknytt.no/2020/jonas-19-og-andreas-21-sorger-for-stabil-strom-til-hypermoderne-lager): Byggingen av ASKOs hypermoderne lager i Sande er inne i sluttfasen. For å sikre stabil strømforsyning forsynes det automatiserte lageret med strøm fra fire kanter. Det er viktig, for selv et kort strømbrudd er nok til å sette hele lageret ut av drift.
  > ![Montørlæringer i arbeidsklær ved transformator.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1329964-1593698180/Skageraknytt/2020/07%20Juli/ASKO%20Sande/200619%20ASKO%20Sande%20-%20%20Jonas%20Eide%20og%20Andreas%20F%C3%A6ster%20T%C3%B8nnessen%20ved%20transformator_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Jonas og Andreas er lærlinger i Skagerak Nett og har vært med å bygge strømforsyningen frem til ASKOs nye prestisjelager i Sande. Foto: Kjell Løyland.)
  > ASKO Oslofjord er navnet på prestisjeprosjektet til ASKO som nå reiser seg i Hanekleiva ved Sande. Dette blir deres nye sentrallager for Østlandet og blir innovativt på en rekke områder.
  > - Det blir et helautomatisk lager som sammen med sentrallageret i Vestby, på andre siden av Oslofjorden, skal forsyne østlandsområdet. De to lagrene blir knyttet sammen via en transportkjede med elektriske lastebiler og autonome skip, forteller Per Hansen fra Itech. "Fremragende" bygg
  > Hansen er rådgiver innenfor elektro og er innleid for at ASKO skal kunne innfri de energi- og miljøkrav som stilles til bygget.
  > - Bygget sertifiseres i henhold til Breeam NOR-standarden og skal klassifiseres som "outstanding". Det er det høyeste nivået i henhold til Breeam NOR-standarden, forteller han.
  > Det er likevel ikke småtteri med strøm det nye bygget trenger. Årsforbruket er beregnet til 8,2 GWh, like mye som årsforbruket til over 400 norske gjennomsnittshusholdninger. En betydelig del av forbruket skal sikres gjennom egenproduksjon.
  > - På taket kommer det et solcelleanlegg som får en årsproduksjon på 1,6 GWh, forteller Hansen.
  > Lærte mye av Vestby-brann
  > Solceller har ASKO allerede erfaring med fra Vestby. Da lageret i Vestby brant i 2017 fikk de også noen erfaringer de helst skulle vært foruten, men hendelsen ga samtidig verdifull læring som de har med seg i Sande.
  > - De ulike lagrene er bygd som egne brannceller. Alt av kabler er lagt i en kulvert under bakken slik at det ikke er gjennomføringer mellom lagrene. Dersom det oppstår en brann i ett av lagrene skal dette kunne brenne ned uten at den sprer seg til de andre.
  > Hansen forteller også at ladepunkter som en direkte følge av brannen i Vestby ikke er satt opp rett ved bygningsmassen, men flyttet ut på området. Strømbrudd er de ikke glad i på et lager hvor det meste er automatisert.
  > - I Vestby har de trent mye på å restarte lageret etter strømbrudd og det kommer de til å gjøre her også. Selv om de øver tar det fort en halvtime å få satt anlegget i gang igjen om strømmen blir borte, forteller Hansen. Strømforsyning fra fire kanter
  > For å sikre at bygget får den strømmen det trenger har Skagerak Netts Roy Tobiassen, sammen med kollega Glenn Marthinsen, siden februar jobbet med det gigantiske lageret til strømnettet.
  > - Det er lagt 34 000 meter med kabel mellom Sande transformatorstasjon og bygget her i Hanekleiva. Bygget blir i første omgang forsynt fra tre forskjellige kanter og det vil øke til fire når Hanekleiva transformatorstasjon står ferdig rett bortenfor her om noen år, forteller Tobiassen.
  > Han forteller om noen forsinkelser i forbindelse med korona-pandemien, men at det stort sett har gått veldig greit. I perioder har de også hatt med seg lærlingene Jonas Eide og Andreas Fæster Tønnessen.
  > - Koronaen har gjort at vi ikke kan bytte så mye på arbeidslagene så vi fire har jobbet mye sammen i denne perioden, sier Tobiassen.
  > Kjell Løyland

- [Deler ut smarthusløsninger til 200 i nytt forskningsprosjekt](https://www.skageraknytt.no/2020/deler-ut-smarthuslosninger-til-200-i-nytt-forskningsprosjekt): En grønnere fremtid krever elektriske løsninger, men det betyr også at nettselskapene må ruste seg for økt strømbehov. Skagerak Netts prosjekt StrømFleks benytter smarthusløsninger til forskning.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1329882-1593692639/Skageraknytt/2020/07%20Juli/Str%C3%B8mFleks/smarthub_system_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg En smarthub gir deg oversikt over strømbruken i huset ditt. Nå deler Skagerak Nett ut 200 slike, i et Enova-støttet prosjekt. Foto: Futurehome)
  > Når flere bruker mer strøm, til samme tid, øker det presset på strømnettet.
  > – Strømnettet må brukes smartere, og her kommer StrømFleks inn, sier Mariona Zhuri i Skagerak Nett.
  > Hun jobber som trainee i avdelingen for forskning, utvikling og digitalisering i nettselskapet. Denne sommeren søker hun etter 200 personer for deltagelse i StrømFleks-prosjektet. Disse bør bo i området rundt Hovenga i Porsgrunn, Horten videregående skole eller Lysheim skole i Horten. Andre områder kan vurderes ut fra interesse fra kundene.
  > Deltagerne får installert hver sin smarthusløsning fra futurehome https://www.futurehome.io/?gclid=EAIaIQobChMI5tHquMmu6gIViOmyCh3Z1AALEAAYASAAEgJ1fvD_BwE. Smarthus-løsninger
  > StrømFleks er ett av Skagerak Netts nye forskningsprosjekt.
  > Smarthusløsningene fra futurehome lar brukerne overvåke forbruket av strøm ved hjelp av en smarthub. Denne kobles til boligens internett. Smarthub-en kan styre alt fra varme til belysning i boligen, via en app på mobilen.
  > Les mer eller meld deg på her: StrømFleks - bidra til det grønne skiftet https://www.skageraknett.no/stromfleks/
  > Med smarthus-teknologi får deltagerne enklere tilgang til informasjon om forbruket, og økt styring av hvor mye strøm de bruker. Målet er å teste ut hvordan ulike løsninger kan bidra til bedre utnyttelse av strømnettet, uten at det påvirker kundenes vanlige strømbruk og -behov.
  > – Det er uforpliktende å være med i testen, og det kreves minimalt av de som deltar når testen gjennomføres, forteller Zhuri.
  > I husholdninger der det allerede er styringssystemer i bruk kan det også være mulig å delta i prosjektet. Fleksibel strømbruk
  > StrømFleks-prosjektet er ett av åtte storskala demoprosjekter om fremtidens energisystemer som har fått Enova-støtte. Prosjektet ledes av Ivan Schytte i Skagerak Nett.
  > Boliger, næringsbygg og kommunale bygg, samt ladestasjoner for El-bil skal være med i testen.
  > I demoprosjektet vil Skagerak Nett rekruttere husholdningskunder i nabolaget rundt nettstasjonen på Hovenga i Porsgrunn, for å kunne installere en smarthusløsning i deres bolig. Målsettingen er å demonstrere styring av ulike typer fleksibelt forbruk.
  > – Denne demoaktiviteten inkluderer 200-400 husholdningskunder, i eldre og nyere boliger, leiligheter og eneboliger, med/uten elbil og med/uten mulighet for produksjon og lagring av energi, sier Zhuri. Sparer penger
  > Smartere strømbruk sparer nettselskapet og forbrukeren for store utbygginger av nettet, inngrep i naturen unngås og nettleia holdes nede. Med StrømFleks får forbrukerne bedre oversikt over både forbruk og pris.
  > Et nettselskap eier og drifter overføringsnettet for elektrisk energi. Skagerak Nett har over 200 000 nettkunder i Vestfold og Telemark. Forskningen på strømnettet skal komme alle til gode.
  > StrømFleks er et prosjekt i regi av Skagerak Nett og gjennomføres sammen med Sintef-energi, Horten kommune, Vestfold og Telemark Fylkeskommune, Format Eiendom og Aidon, og har fått støtte av Enova.
  > Prosjektet har en varighet på tre år, og avsluttes høsten 2022. Når prosjektet avsluttes beholder alle deltagerne de installerte smarthusløsningene fra futurehome.
  > StrømFleks deles inn i fire prosjekter, der BoligFleks innebærer styring av fleksibelt forbruk hos husholdninger ved bruk av smart teknologi. Skagerak Nett søker nå etter kunder som har lyst til å delta.

- [Denne er for liten for Bastø Electric](https://www.skageraknytt.no/2020/denne-er-for-liten-for-basto-electric): Den nye elektriske fergen mellom Horten og Moss trenger mye strøm på kort tid. I høst skal Skagerak Nett bytte ut transformatoren ved Semb i Horten slik at Bastø Electric har nok strøm til å klare overfarten til Moss.
  > ![Stor transformator](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1329985-1593770358/Skageraknytt/2020/07%20Juli/Bast%C3%B8%20Eletric/200619%20Semb%20transformatorstasjon%20%282%29-besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Skal doble kapasiteten: Denne eksisterende transformatoren på Semb har en kapasitet på 16 MVA. Den nye blir på 30 MVA og kan økes ytterligere til 40 MVA ved hjelp av vifter. Foto: Kjell Løyland.)
  > Skagerak Nett er i gang med å forberede ankomsten til Bastø Electric i Horten. Før fergen settes i drift i januar må strømnettet oppgraderes slik at det er i stand til å lade opp batteriene på de 20 minuttene den ligger til kai.
  > - For å kunne levere nok strøm må vi bytte ut dagens transformator ved Semb transformatorstasjon med en som har nesten dobbelt så stor kapasitet, sier senioringeniør Svjetlana Pudar Jeftic hos Skagerak Nett.
  > Arbeidet krever mye planlegging, ikke minst siden det er oppimot ett års leveringstid på selve transformatoren. Arbeidet med å legge en 3,5 kilometer lang kabel fra Semb og ned til fergeleiet er i gang og i slutten av september skal den 60 tonn tunge transformatoren ankomme Horten. Stiller tydelige krav til ladere med høy effekt
  > - Når det skal leveres mye strøm på så kort tid må vi sørge for at vi har tilstrekkelig kapasitet i nettet. Ladere som skal levere mye effekt er i tillegg en utfordring ved at de gir støy i nettet.
  > Jeftic betegner støyen som en form for forurensing av strømsignalet som i verste fall går ut over leveringskvaliteten og kan forstyrre lys og elektroniske apparater hos andre kunder. Hun beroliger samtid med at dette ikke vil bli noe problem i forbindelse med Bastø Electric.
  > - Dersom samfunnet skal elektrifiseres må vi kunne håndtere kraftige ladere. Derfor har vi satt noen tydelige krav til de ladesystemene som kobles til nettet vårt. Vi har hatt god dialog med Bastø Fosen slik at de har fått tilpasset seg alle våre krav. Vi er så sikre som vi kan være på at fergen ikke vil skape noen problemer for oss eller våre kunder. Starter arbeidet i september
  > Den nye transformatoren som kommer til Semb er under bygging i Kroatia, og skal etter planen ankomme Horten den 27. september.
  > - Den eksisterende transformatoren skal først kobles fra og flyttes over i nabocellen som står ledig. Der vil den inntil videre stå som en reservetransformator, forteller senioringeniør Svein Næss.
  > Det er satt av en drøy måned til arbeidet. 1. november skal den nye transformatoren være på plass. Opprinnelig skulle Bastø Electric settes inn i drift i januar 2021, men korona-pandemien har gjort at oppstarten er utsatt til april. Formidabelt batteri
  > Bastø Electric får en formidabel batteripakke tilsvarende 100 e-Golfer og kommer til å lade med en effekt på 7200 kW. Til sammenligning regnes en 50 kW-lader som en hurtiglader for bil.
  > Når fergen settes i drift har Bastø-Fosen fem fartøy som trafikkerer Oslofjorden. I juni bestemte Bast-Fosen at også to av de eksisterende fergene skal bygges om til elektrisk drift, henholdsvis Bastø IV og Bastø VI. Det kommer også en lader i Moss slik at de tre fergene som til daglig trafikkerer strekningen vil være elektriske fra 2022. Nettinvestering til 16 millioner kroner
  > Kostnadsrammen for Skagerak Nett er på cirka 16 millioner kroner, hvorav transformatoren utgjør 5 millioner kroner. Bastø-Fosen betaler en betydelig del av regningen gjennom anleggsbidrag.Bytter trafo for å lade Horten-Moss-fergene
  > Kjell Løyland

- [Her kan insektene flytte rett inn](https://www.skageraknytt.no/2020/her-kan-insektene-flytte-rett-inn): Mellom strå og markblomster skal insektene trives. Ved Hogstad kraftverk i Siljan går Skagerak Kraft inn for biologisk mangfold med markblomster og insektshoteller.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1330036-1593786415/Skageraknytt/2020/07%20Juli/Blomstereng-prosjekt/Jan%20Olav%20Hagen%20insektshotell_besk%C3%A5ret-2.jpg%20%28content%29.jpg – Her er insekter hjertelig velkomne, sier "hotellsjef" Jan Olav Hagen utenfor Hogstad kraftverk. Foto: Ellen Esborg)
  > Utenfor Hogstad kraftverk i Siljan er Skagerak Kraft allerede i gang med å berike floraen. I løpet av sommeren dukker det også opp skilt med påskriften «Artsrikt område». Jorda skal harves opp og spes, for markblomstene trives best i skrinne jordsmonn. Kvadratmeter for kvadratmeter skal gjennomgås med håp om at frøene setter seg, og at insektene vil trives enda bedre.
  > Skagerak Kraft regner med å måtte legge ned noen gode timer med arbeid og omtanke i blomsterengene, særlig det første året.
  > – På lang sikt vil det gi oss mindre arbeid enn timene som legges ned i plenklipp i dag, men dette skjer ikke over natta. Vi håper likevel at vi vil lykkes med noe i sommer, sier Jan Olav Hagen, fungerende avdelingsleder for driftsområde Grenland i Siljan.
  > Krever innsats
  > Før blomsterfrøene kommer i jorda, må bakken harves med ei jernrive. Kvist og kvast, og svartelista planter må fjernes, og frøene må sås litt etter litt. I august må det slås med ljå, frøene må få tid til å sette seg i jorda, og ugras må fjernes.
  > – Vi begynner med 500 kvadratmeter. Det krever litt innsats for å få det til, og det er nyttig erfaring for oss før vi tar det videre, sier Hagen. Hotellgjester
  > Den ærverdige kraftstasjonen fra 1912 har også fått nye naboer, i form av flyvende hotellgjester. De to insekthotellene ved Hogstad er rett og slett boplasser, eller hybelhus, der egg og larver til bier, humler og veps kan utvikle seg. Målet er ikke bare å forskjønne området med blomster, men å sørge for at insektene trives bedre.
  > Skagerak-konsernet har økt miljøansvar som et av sine forretningsprinsipper. Tiltaket kom i stand etter et forbedringsforslag i Skagerak Kraft, og det vurderes å anlegge flere blomsterenger ved andre kraftverk.
  > I dag får markblomster pryde flere lier og skrenter ved kraftverk i driftsområdet, men i blomsterprosjektet tenker man større enn så. Skagerak Kraft har vært i kontakt med Fylkesmannen i Vestfold og Telemark for å få innsikt i hva som må til for å skape en blomstrende eng der innsektene trives. Det er ikke bare-bare å anlegge blomstereng.
  > – Det er mer jobb enn man tror. Det er ikke bare slik at vi kan slutte å klippe gresset, understreker Ingrid Haug, seksjonssjef for Kvalitet og HMS i Skagerak Kraft.
  > – Vi må ha tålmodighet og dyrke fram blomsterenga over tid, sier Jan Olav Hagen.
  > Vannkraft-produsenten vil skilte områder for å vise arbeidet med biologisk mangfold.
  > – Det kan se litt røft ut, men vi har en plan med dette. Vi vil sikre det biologiske mangfoldet og håper jo at dette kommer flere til gode, i det store bildet. Å sikre livsgrunnlaget til flere insektarter gir også bedre avlinger til gårdbrukere, sier Hagen.Jan Olav blir "hotellsjef":

- [Arvin og Emma besto med glans – og en av dem har allerede fått ny jobb](https://www.skageraknytt.no/2020/arvin-og-emma-besto-med-glans-og-en-av-dem-har-allerede-fatt-ny-jobb): DigiTek-lærlingene Arvin og Emma besto fagprøven i IKT-servicefag, og sitter på etterspurt kompetanse i en digital hverdag.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1330388-1596529384/Skageraknytt/2020/08%20August/L%C3%A6rlinger%20IKT/Arvin%20og%20Emma%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Arvin Doriani og Emma Marie Hansen besto fagprøven i IKT-servicefaget med glans. Vi gratulerer! Foto: Privat)
  > Skagerak Energis lærlinger Arvin Doriani og Emma Marie Hansen har begge bestått fagprøven i IKT-servicefaget. Doriani har i tillegg fagbrev i elektrofag. Nå er han på vei over i en ny stilling som rådgiver innen IKT hos Norges Bank.
  > – I Korona-tider er slike faste jobber ekstra attraktive, og vi er veldig stolte på Arvins vegne. Han har lært mye hos oss, på servicedesken, i Slagen og på Enger, og sitter på mye kompetanse. Det er fint at denne kompetansen verdsettes av andre, også av arbeidsgivere som Norges Bank, sier avdelingsleder Stein Ove Røv i DigiTek plattformtjenester.
  > Emma har fortsatt læretid i Skagerak Energi, og blir i konsernet til september. Da kommer en ny lærling inn på laget, samtidig som Jonas Risanger Rød er i full gang med sitt læringsløp i DigiTek.
  > – Vi har fantastisk flotte lærlinger, og det er en helt bevisst satsning fra vår side. Vi har et samfunnsansvar, og det må vi ta, sier Røv. Nysgjerrighet
  > Lærlingene innehar ulike og helt spesielle egenskaper – og er ofte nysgjerrige. Det setter Røv stor pris på.
  > – Lærlingene stiller oss gode spørsmål og har mye kompetanse. Nysgjerrigheten deres tilfører oss mye, sier han. Verdifull ressurs
  > Lærlinger i DigiTek behandles som ansatte, forteller Stein Ove Røv.
  > – Vi følger fagplanen, men ellers er de på jobb på helt lik linje som andre. Vi ønsker at de opplever mestring, lærer å bli trygge på seg selv, og får gode holdninger i arbeidslivet.
  > Konsernets sterke fokus på helse, miljø og sikkerhet er viktig, også i IT-bransjen, forteller han.
  > – IT-bransjen er blant bransjene der folk brenner fortest ut. Vårt mål er at lærlingene våre lærer mye, kjenner mestring og verdsetter verdiene vi har i Skagerak. I vår visjon om velferd, vekst og utvikling er det viktig at ansatte og lærlinger trives og har et godt arbeidsliv. Summen av dette gir et sterkere Skagerak, sier Røv.

- [Truls og René får kraftverket rett i lomma](https://www.skageraknytt.no/2020/truls-og-rene-far-kraftverket-rett-i-lomma): Energioperatørene i driftsområde Numedal er de de første som tar i bruk ny teknologi. I løpet av høsten får de fire kraftverk i lomma.
  > ![menn vrenga kraftverk kontrollpanel](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1330537-1597056102/Skageraknytt/2020/08%20August/Pilot%20Numedal/vrenga_6-4.jpg%20%28content%29.jpg Prosjektleder Truls Ditlefsen og energioperatør Rene Jacobsen ved Vrenga Kraftverk. Snart får energioperatørene all informasjon fra kontrollpanelet inn på egen app. )
  > Digitaliseringsprosjektet i Skagerak Kraft lar energioperatørene få informasjon fra kraftverket inn på mobil eller nettbrett, via en helt ny app. I appen får energioperatørene tilgang til informasjon de i dag bare får fra kontrollpanelet som er montert inne i kraftverket.
  > – Med app-løsningen kan man sitte hjemme og ha full oversikt. Det gir mange fordeler. Om driftssentralen får inn en feilmelding slipper energioperatørene å være usikre på hva som møter dem når de rykker ut. Ofte er det snakk om et godt stykke med reisevei, og energioperatørene får mulighet til å stille bedre forberedt om de har vakt og må rykke ut, sier Truls Ditlefsen, prosjektleder i Skagerak Kraft. Sikkerhet
  > Sensorene i kraftverkene fanger opp mye data, men bare de viktigste alarmene går til driftssentralen i Skagerak Kraft. Andre feilmeldinger sees kun på operatørpanelene i kraftverkene. Nå skal den samlede oversikten inn i appen, som utvikles i samarbeid med energioperatørene som skal bruke den. Prosjektet har den foreløpige tittelen «Pilot Numedal», og inkluderer fire kraftverk, før den rulles ut til alle.
  > – Dataene har alltid vært der, utfordringen har vært å få dette sikkert nok på internett. Nå er det gode skyløsninger som sikrer at informasjonen ikke kommer på avveie, i tillegg til at vi sikrer at informasjonen bare går én vei. Kraftverkene kan ikke styres gjennom appen, det er ren informasjon ut, sier Ditlefsen. Enklere hverdag
  > Er noe gått tett, er det en lekkasje eller bare en liten justering som skal til? Må vi rykke ut, eller kan det vente til neste planlagte tilsyn?
  > Energioperatør René Jacobsen i driftsområde Numedal tror appen kan gi en enklere hverdag.
  > – Vi slipper å kjøre halvannen time til kraftverket mens vi lurer på hva som er feil. Vi får mulighet til å stille bedre forberedt, sier han.
  > Seksjonssjef Runar Torpe Lien i kraftverksdrift mener appen vil gi Skagerak Kraft en rekke fordeler, og peker på at kraftprodusenten er landsledende i dette feltet.
  > – Appen kan gi en mer effektiv vaktordning med færre unødige utrykninger. Energioperatørene får informasjon om hva om møter dem når de kommer til kraftverket tidligere, og kan stille bedre forberedt, forteller Lien.
  > – Appen gir også bedre oversikt over hvert kraftverk. Det gir mindre kjøring, mer effektive tilsynsrunder, bedre kjennskap til hver stasjon, og i sum bedre drift og vedlikehold. Mer lønnsomt
  > Det koster å utvikle nye applikasjoner, men prosjektet skal gi synlig effekt på lønnsomheten i hvert driftsområde. Målet er 1-2 prosent effektivisering hvert år de neste fem årene.
  > – Appen skal utvikles til å inkludere mer avanserte analyser og gi et godt grunnlag for å gjøre investeringer til rett tid, sier Lien.
  > Appens første versjon er snart klar til test. Vrenga, Hølseter, og Uvdal 1 og 2 er med i piloten, senere skal informasjonen fra 28 kraftverk inn i systemet. Programvaren skal være enkel i bruk, og er utviklet av DigiTek, Skagerak Energis IKT-avdeling, i samarbeid med Bouvet.

- [Mer kraft fra hver dråpe](https://www.skageraknytt.no/2020/mer-kraft-fra-hver-drape): Skagerak Kraft jobber kontinuerlig med å få mer kraft ut av dagens vannkraftverk. Ved Grunnåi gir et nytt aggregat god gevinst, uten å gjøre inngrep i naturen.
  > ![vann vannkraft kvinne](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1330686-1597396770/Skageraknytt/2020/08%20August/Grunn%C3%A5i%20%20-%20mer%20kraft%20fra%20hver%20dr%C3%A5pe/_8507712%20OK%20%C2%A9TOM%20RIIS.jpg%20%28content%29.jpg Prosjektleder Ingunn Granstrøm i Skagerak Kraft forteller om et vellykket prosjekt ved Grunnåi. Foto: Tom Riis)
  > 300 meter inne i fjellet ledes vannet fra Grunnåi gjennom to aggregat. Der dannes det på det meste nok elektrisitet til å forsyne 3300 husstander med strøm.
  > Etter at kraftverket ved Grunnåi ble satt i drift i 2006 forsto Skagerak Kraft at det var mer vann i omløp enn det aggregatet var dimensjonert for.
  > – Spesielt ved vårflommen rant det mye vann forbi. Vi mente det var lønnsomt å sette inn et aggregat til, sier prosjektleder Ingunn Granstrøm i Skagerak Kraft.
  > Et forprosjekt i 2015 fant ekstra lønnsomhet med et ekstra aggregat, og etter at Aggregat 2 ble satt i drift i november 2019 har det vist seg å hente enda mer kraft fra vannet enn antatt.
  > Artikkelen er hentet fra Skagerak Energis årsrapport for 2019 https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1328339-1593766359/Konsern/Filer/%C3%85rsapporter/skagerak-energi_arsrapport-2019%281%29.pdf Bedre effekt
  > I utgangspunktet skulle det nye aggregatet kjøres for å utnytte flomvannet, men vinterstid når det er lite vann, har det nye aggregatet overtatt hovedproduksjonen av kraft.
  > – Den nye turbinen har en virkningsgrad opp mot 92 prosent, to prosent mer enn det første aggregatet. Her får vi mer kraft fra hver dråpe, forteller prosjektlederen.
  > Den nye turbinen ved Grunnåi lager alene nok energi til å forsyne 550 husstander med strøm.
  > Skreddersøm
  > Vannkraft-produksjon er skreddersøm i praksis. Nedetiden på det første aggregatet måtte være så kort som mulig for å beholde lønnsomheten i prosjektet.
  > – Alt er skreddersydd etter høyder og vannmengder. Alt må klaffe, og det har det gjort her. Aggregat 2 går over all forventning, sier prosjektlederen. Alt lå til rette
  > Flere forhold lå til rette for å hente mer kraft fra det samme vannet ved Grunnåi. I selve maskinhallen var det plass nok til et ekstra aggregat, og det var mer vann enn det som ble lagt til grunn da det første aggregatet ble bygget. Rett i hjertet
  > Investeringen til 35,5 millioner kroner brukes også til forskning. Som den eneste i verden har installasjonen vinduer inn til selve turbinhuset, der man kan se energien dannes når 3000 liter vann i sekundet driver Pelton-turbinen rundt.
  > – Her ser vi selve hjertet i vannkraftverket, smiler Granstrøm, som hadde ideen om å gi innsyn til turbinhjulet.
  > Innsikten gir fagmiljøene mulighet til å hente ut mer data i forskningen på vannkraft. Med sensorer på skovlene på løpehjulet, og andre måleinstrument, kan det forskes på hvordan vannet oppfører seg når turbinen er i produksjon, og å teste mulighetene for effektivisering.
  > Et samarbeid mellom Skagerak Kraft og Vannkraftlaboratoriet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet i Sørøst-Norge (USN) gjør det mulig for studenter å ta doktorgrad eller mastergrad på anlegget. Ved USN i Porsgrunn lages det også en digital tvilling av generatoren. En digital tvilling av turbinen skal lages ved NTNU, og begge skal brukes i forskningsøyemed.
  > **Grunnåi kraftverk**
  > **Beliggenhet:** Seljord kommune i Telemark.
  > **Produksjon:** Kraftverket ble satt i drift i 2006, og utnytter en fallhøyde på 387 meter. Et ekstra aggregat ble installert i 2019. Dermed økte årsproduksjonen med 11 GWh – noe som tilsvarer strømforbruket til 550 husstander. Total årsproduksjon ved Grunnåi kraftverk er 66GWh.
  > **Eiere:** Skagerak Kraft (55 %), lokale grunneiere (27 %) og Vest-Telemark Kraftlag (18 %).

- [300 millioner kroner til mer ren, fornybar kraft](https://www.skageraknytt.no/2020/300-millioner-kroner-til-mer-ren-fornybar-kraft): Skagerak Kraft investerer rundt 300 millioner kroner i mer ren, fornybar kraft fra tre nye småkraftverk. – Vi tror fortsatt på en langsiktig kraftpris som gjør dette til fornuftige investeringer, sier konserndirektør Geir Kulås i Skagerak Kraft.
  > ![mann bygning](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1331107-1598874030/Skageraknytt/2020/08%20August/Geir%20Kul%C3%A5s/geir%20kul%C3%A5s_2.jpg%20%28content%29.jpg Konserndirektør Geir Kulås i Skagerak Kraft, som bygger tre nye småkraftverk.)
  > August 2020 markerte starten for byggingen av Ala kraftverk i Vang kommune. Parallelt bygger vannkraftprodusenten Skagerak Kraft to andre nye kraftverk, Gjuvåa i Tuddal og Dalsfos i Kragerø. Bygger ut under pandemien
  > I likhet med andre vannkraftprosjekter har prosessen fram til byggestart vært lang. Januar 2020 markerte oppstarten for Nye Dalsfos Kraftverk, og hakk i hel fulgte kraftutbyggingen i Tuddal.
  > Våren brakte med seg korona-pandemien. I tillegg stupte kraftprisene. Ala kraftverk fikk likevel grønt lys av styret i Skagerak Energi i juli, etter en utsettelse fra mars måned.
  > – Vi står i en helt annen situasjon nå, enn vi gjorde i de første dagene da landet stengte ned. Utsettelsen ga oss trygghet i prosjektgjennomføring internt og hos leverandører, sier konserndirektør Geir Kulås.
  > Kraftprisene har vært lave hele første halvår i 2020. Skagerak Kraft mener de lave prisene i liten grad er knyttet til korona-pandemien, men skyldes et stort overskudd av vann. En snørik vinter i høyfjellet ga fulle vannmagasin utover våren og sommeren, og lave strømpriser for forbrukerne. Den lave kraftprisen er kortsiktig, tror Skagerak Kraft.
  > Vannkraft er ren, fornybar kraft, og bransjen har langsiktig perspektiv. Ofte tar det mange tiår før kraftutbyggingen er lønnsom.
  > – Vi har 80 års horisont, forteller Kulås. Aktivitet lokalt
  > Korona-pandemien legger ikke lokk på kraftproduksjonen, men for Skagerak Energi er det viktig å holde hjulene i gang også i lokalt næringsliv. Kraftprodusenten benytter seg i stor grad av lokal arbeidskraft der det er mulig.
  > – Å bygge nå gir et bidrag til aktivitet i en periode der mye stenger ned, og det er et perspektiv vi tar med oss, sier Kulås.
  > Om kraftverkene Ala kraftverk i Vang
  > Ala kraftverk ligger i Vang kommune. Etter at vannet har falt 345 meter gjennom en drøy kilometer lang tunnel gir det fra seg nok kraft til å varme opp og gi lys til rundt 870 husstander. Med en årlig middelproduksjon på 17,4 GWh er ikke Ala Kraftverk av de største, men et godt bidrag inn i den samlede porteføljen, og i tråd med målet om å vokse mest mulig gjennom lønnsomme, grønne kraftprosjekter. Skagerak Kraft produserte 4947 GWh med ren fornybar kraft i 2019, mot 5600 GWh i et normalår. Ala Kraftverk skal være i drift vinteren 2021/2022. Prosjektet har en prislapp på cirka 81 millioner kroner.
  > Gjuvåa kraftverk i Tuddal
  > I Tuddal sentrum er Gjuvåa kraftverk i ferd med å reise seg. Vannkraftverket får en årlig produksjon på 14,5 GWh, tilsvarende forbruket til 725 boliger. Prosjektet har en kostnad på cirka 75 millioner kroner. I likhet med Ala, blir Gjuvåa kraftverk et spesielt vannkraftverk. Selve bygget skal kles med treflis av brent malmfuru. Detaljer på bygget får farger hentet fra lokal rosemalingstradisjon.
  > Nye Dalsfos Kraftverk i Kragerø
  > Nye Dalsfos Kraftverk i Kragerøvassdraget vil få en produksjon på 38,5 GWh, en økning på 8 GWh fra den gamle kraftstasjonen på den andre siden av elven. Innen det nye kraftverket er i drift, har gamle Dalsfos kraftstasjon rukket å runde 115 år. Gamle Dalsfos Kraftverk er foreslått fredet, og i tråd med fredningsforslaget fases produksjonen ut her, når Nye Dalsfos tar over. Nye Dalsfos Kraftverk har et budsjett på 140 millioner kroner.Bygger tre nye småkraftverk:

- [Mens resten av bransjen står på stedet hvil ansetter denne bedriften stadig flere kvinner ](https://www.skageraknytt.no/2020/mens-resten-av-bransjen-star-pa-stedet-hvil-ansetter-denne-bedriften-stadig-flere-kvinner): I en mannstung bransje får Skagerak Energi stadig flere kvinnelige ansatte. Slik jobber energikonsernet for å rette opp underbalansen.
  > ![Skagerak Energi-bygget](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1331386-1599480956/Skageraknytt/2020/09%20September/Kvinneandel/20120604-skagerak-0004-1.jpg%20%28content%29.jpg Kvinneandelen i Skagerak Energi øker - til tross for en laber vekst i bransjen forøvrig. Foto: Dag Jenssen)
  > Bare én av fem ansatte i kraftbransjen er kvinner, og kvinneandelen har nærmest stått stille i en årrekke. En fersk rapport Energi Norge har utarbeidet på oppdrag fra Statistisk sentralbyrå viser at kvinneandelen i bransjen bare har økt med ett prosentpoeng http://www.energinorge.no/contentassets/dee57bc66d7f417ba4078508f3a1192b/sysselsetning-for-kraftnaringen-2019-rapport-1.pdf de siste 16 årene.
  > I 2019 var én av fem ansatte (21 prosent) i kraftbransjen kvinner. I Skagerak Energi er tallet 26 prosent, her er hver fjerde ansatt kvinne.
  > Den lave andelen kvinnelige ansatte har den siste tiden fått bred omtale i bransjenettstedet EnerWe https://enerwe.no/kraftbransjen-kvinneandel/kvinneandelen-har-kun-okt-med-n-prosent-pa-16-ar/376639. Øker i Skagerak
  > Andelen kvinner er fortsatt lav i Skagerak Energi og datterselskapene, men i motsetning til øvrig bransje står ikke Skagerak på stedet hvil. De siste årene har kvinneandelen økt jevnt og trutt fra 21,9 prosent i 2010 til 26,1 prosent i 2019.
  > – Vi har ambisjoner om å være regionens mest attraktive arbeidsplass, og søker dermed den beste tilgjengelige kompetansen til enhver tid, sier Barbro Malmgren, konserndirektør for organisasjon i Skagerak Energi.
  > – Samtidig må vi forsikre oss om at vi ikke har ubevisste holdninger som begrenser oss i så måte.
  > Hun forteller at Skagerak-konsernet i praksis, og under ellers like vilkår, velger å ansette kvinner på grunn av den store underbalansen i bransjen. En stor regional bedrift som Skagerak-konsernet er med sine 670 ansatte, bør speile samfunnet mest mulig, sier Malmgren.
  > – Når vi ansetter søker vi først og fremst riktig kompetanse og gode holdninger for å nå målene våre samtidig som vi opprettholder en god bedriftskultur. Konsekvensen av dette har vært at vi har klart å få inn flere kvinner. Når det er sagt skulle jeg personlig ønske meg flere kvinner som går tydelig ut på banen og viser interesse for nøkkelroller, sier Malmgren.
  > Hun påpeker at unge nyutdannede som søker seg til kraftbransjen utgjør en mer variert søkermasse enn tidligere. Skagerak Energi har ikke tradisjon til å oppfordre kvinner eller personer med ulike etnisiteter å søke.
  > – Vi støtter utsagnet «Dropp å snakke om det – bare gjør det». Vi er bevisste på at vi ønsker en riktig balanse, forutsatt riktig kompetanse. Vi jobber i det stille med å påse at det ikke ligger noen holdninger i organisasjonen som hindrer kvinner i å komme opp og frem, forteller Malmgren. Hvor er kvinnene i kraftbransjen?
  > Ifølge den landsomfattende undersøkelsen er kvinneandelen høyest innen økonomiske fag, HR og administrasjon, der én av tre er kvinner. Rapporten viser at det er flest kvinner i områder med høyere utdanningsnivå: Blant sivilingeniørene i kraftnæringen er 19 prosent kvinner, andelen er 11 prosent blant ingeniørene, mens blant energimontører er det bare tre prosent kvinner.
  > – Når det gjelder de tekniske utdanningene, ser vi at til jo høyere utdanning man ser på, jo flere kvinner er det. Det er gledelig at vi klarer å tiltrekke oss disse kvinnene, sier kompetanse- og FoU-rådgiver i Energi Norge, Brynhild Totland til enerWE https://enerwe.no/kraftbransjen-kvinneandel/kvinneandelen-har-kun-okt-med-n-prosent-pa-16-ar/376639.
  > Hun ønsker flere kvinner inn i en bred kraftbransje.
  > – Vi ønsker også flere kvinner med fagutdanning. Blant energimontørene er det bare tre prosent kvinner, dette gjør at fordelingen for hvor vi finner kvinnene i bransjen, er i stor grad innen høyere utdanning, sier hun til EnerWe.
  > – Trenger et løft
  > Olje- og energiminister Tina Bru samlet denne uka kvinner i kraft- og oljebransjen til arbeidslunsj for å diskutere utfordringer rundt kvinneandelen. Til EnerWe sier hun at kvinnelige forbilder kommer i flere former enn som toppledere https://enerwe.no/kraftbransjen-kvinneandel-oljebransjen/ikke-hyggelig-at-det-gar-feil-vei/377109.
  > – Jeg håper at vi kommer til å fortsette å se en positiv utvikling blant de som har høyere utdanning som ingeniører, men også at flere kvinner velger utradisjonelt innen fagutdanning. Der trenger vi åpenbart et løft, sier Tina Bru til EnerWE.

- [Byggeplaner? Ikke gjør denne tabben, det kan bli dyrt og farlig](https://www.skageraknytt.no/2020/byggeplaner-ikke-gjor-denne-tabben-det-kan-bli-dyrt-og-farlig): Det stilles strenge krav til avstand mellom bygg og strømledninger. En byggetillatelse fra kommunen hjelper ikke om bygget kommer for nær en strømledning. Følges ikke reglene kan det koste huseier mange tusenlapper. Farlig kan det også være.
  > ![Ledning over tak.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1331343-1599478498/Skageraknytt/2020/09%20September/N%C3%A6rf%C3%B8ring%20-%20ikke%20gj%C3%B8r%20denne%20byggetabben/n%C3%A6rf%C3%B8ring%20isolert%20008_web.jpg%20%28content%29.jpg Livsfarlig! Her ligger en av de isolerte strømledningene nede på garasjetaket, mens en uisolert ledning henger under en halvmeter fra taket. Kravet er fire meter. Foto: Per Vidar Kråkemo.)
  > Skagerak Nett befarer med jevne mellomrom hele ledningsnettet. Stadig oppdages det bygninger som er satt opp alt for nær luftledninger. Byggetillatelse er ikke tilstrekkelig
  > - Mange er ikke klar over avstandskravene og tenker at dersom de har fått en byggetillatelse fra kommunen er alt i orden, forteller prosjektingeniør Vidar Knutsen.
  > Slik er det ikke. Avstanden til strømledningene må byggherre sørge for er henhold til regelverket. Avstandskravene er det verdt å følge siden de gjenspeiler den potensielle faren knyttet til å være i nærheten av strømledninger. Krav om fire meter over tak
  > - Det er gjerne ved lavspentledninger det syndes mest, men disse kan også være farlige. Det er krav om fire meter avstand fra en bygning til en uisolert ledning, forteller Knutsen.
  > For isolerte ledninger er kravet to og en halv meter, mens den vannrette avstanden mellom ledning og bygning er minimum halvannen meter for både isolerte og uisolerte ledninger. Knutsens kollega, Per Vidar Kråkemo, gir et eksempel på hvorfor det er viktig å overholde kravene.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1331358-1599479042/Skageraknytt/2020/09%20September/N%C3%A6rf%C3%B8ring%20-%20ikke%20gj%C3%B8r%20denne%20byggetabben/202008%20Per%20Vidar%20Kr%C3%A5kemo%20og%20Vidar%20Knutsen%20med%204%20meter%20lang%20isolerstang_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28elementgallery_thumbnail%29.jpg- Dersom du skal male garasjen din og kommer borti en uisolert ledning mens du står i en aluminiumstige får du strømgjennomgang. Det kan i verste fall føre til hjertestans. Siden aluminium er en effektiv strømleder kan det samme skje med en isolert ledning som har en liten skade.
  > Sammen følger Kråkemo og Knutsen opp de sakene der det oppdages bygg for nær ledninger. Det er særlig ved oppføringer av garasjer, verandaer eller tilbygg de ser det syndes mye. Det kan fort bli dyrt for huseier.
  > - Dersom vi oppdager bygninger som er for nær en ledning er det i utgangspunktet huseier som må betale for å få utbedret forholdet. Det kan være vi må sette opp en ekstra stolpe eller rett og slett erstatte ledningen med en kabel i bakken, forteller Kråkemo. Kan bli dyrt for huseier
  > Kråkemo forteller at huseier kan risikere å måtte betale så mye som 30 000 kroner, alt avhengig av forholdene.
  > - Vi har kommet over blanke ledninger over terrasser hvor det bare er å strekke ut hånden og berøre ledningen. At noen tør å ha det på den måten synes jeg er vanskelig å forstå, forteller Kråkemo. Veileder på skageraknett.no
  > På Skagerak Netts internettsider finnes det en egen veileder som viser avstandskravene https://OLDskageraknett.no/skal-du-bygge/category950.html til ulike typer ledninger. Dersom man er i tvil om regelverket eller ønsker råd om oppføring bygg i nærhet av ledning oppfordrer Kråkemo og Knutsen til å ta kontakt med kundeservice i Skagerak Nett.https://OLDskageraknett.no/skal-du-bygge/category950.html
  > Kjell Løyland

- [Landets mest stabile strømforsyning](https://www.skageraknytt.no/2020/landets-mest-stabile-stromforsyning): Strømkunder i Skagerak Netts område er blant dem som har landets mest stabile strømforsyning. Skagerak Nett hadde i snitt ett avbrudd per sluttbruker i 2019, mens tallet for resten av landet er tre ganger så høyt.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1332418-1601381946/Skageraknytt/2020/09%20September/Best%20str%C3%B8mforsyning/20190820-skagerak-0226.jpg%20%28content%29.jpg Energimontørene i Skagerak Nett drifter og vedlikeholder strømnettet. Foto: Dag Jenssen)
  > Avbruddsstatistikken til NVE viser at Skagerak Nett er blant de mest pålitelige nettselskapene i 2019. Selskapet ligger høyt oppe på lista over nettselskaper med færrest lange avbrudd. Blant de 10 mest pålitelige nettselskapene i 2019 er Skagerak Nett det største med over 200 000 nettkunder.
  > Skagerak Nett hadde i snitt ett avbrudd per sluttbruker i 2019 (målt i avbrudd over tre minutter), mot et snitt på landsbasis på 3,13 ganger i fjor. Resultatene ble nylig omtalt i Europower https://www.europower-energi.no/nett/de-mest-og-minst-palitelige-nettselskapene/2-1-874426.  Færrest lange avbrudd i 2019
  > | Selskap 	| Nettkunder 	| Avbrudd per kunder |
  > |**Øvre Eiker Nett** 	|**10 382** 	|**0,5** |
  > |Nore Energi 	|2216 	|0,6 |
  > |**Rauland Kraftforsyning** 	|**4576** 	|**0,7** |
  > |Dalane Nett 	|15 048 	|0,8 |
  > |**Etne Elektrisitetslag** 	|**1942** 	|**0,8** |
  > |Skjåk Energi 	|2120 	|0,9 |
  > |**Skagerak Nett** 	|**202 865** 	|**1,0** |
  > |Jæren Everk 	|9005 	|1,0 |
  > |**Lyse Elnett** 	|**152 473** 	|**1,0** |
  > |Neas 	|26 422 	|1,1 |
  > – Årsaken til at Skagerak Nett kommer godt ut handler både om klima og selve strømnettet, sier fagingeniør Roger Bjørnberg i Skagerak Nett.
  > Nettselskapet Meløy Energi Nett hadde flest lange strømavbrudd i 2019. I gjennomsnitt opplevde Meløy-kundene 7,6 ganger at strømmen ble borte i mer enn tre minutter, melder Europower. Stabilt lavt
  > Et gunstig klima og et strømnett som ikke består av mange lange luftledninger gjør at det blir færre avbrudd som skyldes feil, forteller Bjørnberg i Skagerak Nett. Enkelte nettkunder opplever imidlertid flere avbrudd enn snittet, spesielt dem som som ligger landlig til og er koblet til luftnettet.
  > – Stort sett ligger vi stabilt mellom ett og 1,5 antall lange avbrudd i snitt per sluttbruker i året, men vi kan også være uheldige. I januar 2018, for eksempel, fikk vi uvær med mye våt og tung snø, noe som gikk ut over strømforsyningen for mange, i lengre perioder. Da fikk vi nesten like mange avbrudd på en måned som vi normalt har i et år, sier Bjørnberg. Derfor går strømmen
  > Strømnettet er samfunnskritisk infrastruktur, og luftlinjene er spesielt værutsatt. Ved utgangen av september ga sterk vind utfordringer for luftnettet i Vestfold og Telemark, ettersom de kraftige kastene veltet trær over linja.
  > – I byer og tettbebygde strøk har vi stort sett kabelnett (i bakken), og i mer grisgrendte strøk går strømmen i luftnett. Der strømmen går i luftnett er det ofte færre kunder på linja, og dermed blir færre berørt av eventuelle avbrudd, forteller Bjørnberg.
  > Strømlinjene er værutsatt og lever i mange år. Vind og is på linjene, tordenvær og trær som faller over linja er typiske årsaker til strømbrudd. I tillegg kan brytere ryke av elde og slitasje, eller komme ut av posisjon når uværet herjer. Arbeid under spenning
  > Skagerak Nett jobber også med feilretting under spenning. Det gir kundene langt færre strømbrudd nå enn tidligere https://www.skageraknytt.no/2020/10-meter-over-bakken-og-under-24-000-volt-spenning-article2704-2549.html.
  > Skagerak Nett drifter over 17 000 kilometer strømnett, og har over 7000 nettstasjoner. Selskapet er ett av landets fem største, og forsyner over 200 000 kunder i Grenland og Vestfold med strøm. I tillegg eier og drifter selskapet regionalnettet i Vestfold og Telemark. Planlagte avbrudd
  > Avbruddstatistikken fra Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME) viser at leveringspåliteligheten var på 99,989 prosent i 2019. Det betyr at 0,011 % av den elektriske energien ikke nådde frem til strømkunden på grunn av feil eller utkoblinger.
  > Ved utgangen av august i år hadde Skagerak Nett hatt 204 feil i høyspentnettet og 60 GIK (gjeninnkoblingsautomatikk) med innkobling innen 15 sekunder. Fugl på strømlinja, tordenvær og trefall er stort sett årsaken til dette.
  > De aller fleste avbruddene er planlagte stanser, og dette der det må gjøres vedlikeholdsarbeid, ombygging av nettstasjoner eller tilkobling av nye anlegg. Ved utgangen av august hadde nettselskapet gjennomført 380 planlagte stanser, litt færre enn tidligere år på grunn av korona-situasjonen.

- [Denne kjøkkenpraten kan redde liv](https://www.skageraknytt.no/2020/denne-kjokkenpraten-kan-redde-liv): Eldre mennesker har større risiko for å omkomme i brann. Ta den viktige kjøkkenpraten; en prat om hvilke brannfeller som finnes i hjemmet, og hva man skal gjøre hvis uhellet er ute.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1332454-1601542749/Skageraknytt/2020/09%20September/Kj%C3%B8kkenprat/kj%C3%B8kkenpraten%20foto_runar_s%C3%B8rheim_skageraknytt.jpg%20%28content%29.jpg En prat om brannfarer i hjemmet og enkle brannforebyggende tiltak kan gjøre forskjellen på liv og død. Foto: Runar Sørheim)
  > Personer over 70 år har fire til fem ganger høyere risiko for å omkomme i brann som resten av befolkningen, melder Sikkerhverdag.no, et nettmagasin fra Direktoratet for Samfunnsikkerhet og beredskap (DSB).
  > Det blir stadig flere eldre i befolkningen, og de bor hjemme lenger enn før. God brannberedskap redder liv og det er ofte ikke så mye som skal til. Det Lokale Eltilsyn i Skagerak Nett støtter seg til oppfordringen om å ta en liten - men viktig prat - om brannsikkerheten hos eldre hjemmeboende.
  > *Artikkelen er publisert på Sikkerhverdag.no https://www.sikkerhverdag.no/brann/forebygge-brann/bedre-brannsikkerhet-for-eldre/ i forbindelse med FNs eldredag 1. oktober.* Ta kjøkkenpraten
  > En prat om brannfarer i hjemmet og enkle brannforebyggende tiltak kan gjøre forskjellen på liv og død. Her er noen temaer det kan være lurt å snakke om. Vi har også laget en sjekkliste med enkle tiltak du som pårørende kan gjøre etter praten. Pass på komfyren
  > Komfyren er den desidert største årsaken til boligbrann. Det er fort gjort å glemme eller sovne fra en kjele på kokeplaten. Snakk om viktigheten av å være til stede når man lager mat.
  > Hvilke situasjoner utgjør den største risikoen? Kanskje finnes det alternativer til å bruke komfyren? Sjekk også om det er installert komfyrvakt. En komfyrvakt kutter strømmen til komfyren dersom en plate blir for varm. Det hindrer tørrkoking, overoppheting og andre farlige situasjoner som kan føre til brann.
  > Som pårørende kan du:
  > Installere komfyrvakt
  > Rengjøre filteret i kjøkkenvifta over komfyren
  > Passe på at gardiner, duker, aviser og møbler er i god avstand fra panelovner
  > Sjekke at røykvarsleren virker og kan høres overalt i boligen
  > Sørge for slokkeutstyr som beboeren klarer å bruke
  > Rydde unna lysmansjetter, brannfarlige lysdekorasjoner og ustødige lysestaker
  > Legge til rette for at røyking kan skje uten fare for brann
  > *Kilde: Sikkerhverdag.no*
  > Grytekluter, kjøkkenhåndklær, aviser og annet som oppbevares rundt komfyren kan fort ta fyr og føre til at flammene sprer seg raskt. Flammer som treffer en kjøkkenvifte full av fett sprer seg enda raskere. Ta en prat om rydding og renhold rundt komfyren.
  > Er det behov for andre oppbevaringsløsninger som alternativ til å bruke komfyren som lagringsplass? Det kan være en idé at familie og pårørende bytter på å sjekke kjøkkenvifta og rengjøre denne ved behov. Sjekk elektriske produkter
  > Komfyren er en brannversting, men også andre elektriske produkter kan være brannfarlige hvis de brukes feil. Hør med beboeren hvilke vaner han eller hun har rundt bruk av elektriske ovner og andre elektriske produkter. Panelovner og stråleovner som dekkes til eller støver ned kan lett ta fyr.
  > Apparater som bruker mye strøm (over 1000 watt) skal ikke kobles til med skjøteledning. Det kan gi overbelastning på skjøteledningen, som blir for varm og kan starte en brann. Lytt etter røykvarsleren
  > Tidlig varsling øker sjansen for å redde seg ut i tide. Sørg for at boligen har røykvarslere som fungerer. Test at beboerne kan høre varslingen - også fra soverommet. Husk også å teste røykvarsleren en gang i måneden, og bytt batteri en gang i året. Dersom beboeren ikke hører røykvarsleren, sjekk med Hjelpemiddelsentralen om muligheter for å låne utstyr som for eksempel røykvarsler med lys eller vibrering.
  > Ta også en prat om hvordan man skal redde seg ut hvis røykvarsleren hyler. Sørg for at rømningsveiene ikke er blokkert av møbler, tepper eller andre hindre. Det kan også være lurt å gjennomføre en brannøvelse – øvelse gjør mester, også når det gjelder evakuering. Prøveløft slokkeutstyret
  > Hva gjør man når man oppdager en brann? Det kan det være lurt å ha tenkt og snakket igjennom. Sørg for at boligen har slokkeutstyr som beboeren klarer å bruke. Alle boliger skal ha slokkeutstyr i form av husbrannslange eller brannslokkeapparat. Hvis brannslokkingsapparatet er for tungt, kan det være lurt å ha et brannteppe eller slokkespray i tillegg. Husk likevel at det viktigste er å redde seg ut i tide. Unngå åpen flamme
  > Det finnes mange lysmansjetter og dekorasjoner med stearinlys, men det skal ikke så mye til før det blir et lite bål. Snakk om farene ved bruk av levende lys, spesielt sammen med andre materialer som lett kan ta fyr. Det finnes flere mer brannsikre alternativer til levende lys, for eksempel batteridrevne bordlys. Pass opp for sigarettglør
  > Glør fra sigaretter utgjør en stor brannrisiko. Hvis noen eldre du kjenner røyker, spør hvor og når de røyker når de er hjemme. Kanskje er det tiltak som kan gjøre brannfaren mindre? Eksempelvis er det stor forskjell på risikoen ved å røyke utendørs og det å røyke på sengen.
  > Under kjøkkenpraten bør dere snakke om:
  > Matlaging og brannsikkerhet på kjøkkenet
  > Trygg bruk av elektriske produkter
  > Varsling og rømningsveier
  > Slokking av brann
  > Levende lys og røyking
  > *Kilde: Sikkerhverdag.no*
  > Et brannteppe kan også bidra til å redusere risikoen for brannutvikling som følge av røyking. Sjekkliste for kjøkkenpraten
  > Bevissthet rundt brannfarer og gode vaner forebygger mange branner. Til deg som pårørende har vi også laget en sjekkliste med de viktigste brannforebyggende tiltakene, til bruk under kjøkkenpraten.

- [Lønnsomt og miljøvennlig å modernisere vannkraften](https://www.skageraknytt.no/2020/lonnsomt-og-miljovennlig-a-modernisere-vannkraften): – Det enkle er ofte det beste, og den raskeste måten å få «mer strøm» er uten tvil å modernisere eksisterende vannkraftverk.
  > ![vannkraft vannkraftverk](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1332806-1601983084/Skageraknytt/2020/10%20Oktober/Vannkraft%20leserinnlegg%20Staff/140917%20Tisleifjord%20kraftverk%20og%20dam%20%282%29_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Det er ingen tvil om at omleggingen til et fullelektrisk samfunn på sikt vil kreve mer utbygging og modernisering av eksisterende vannkraft, skriver konsernsjef Jens Bjørn Staff i Skagerak Energi i denne kronikken. Illustrasjonsfoto: Kjell Løyland)
  > I dag har vi i Norge overskudd av kraft i et normalår, men i takt med elektrifiseringen av samfunnet, vil forbruket vårt øke kraftig de neste 20 årene.
  > Snart blir elektriske gravemaskiner, ferger og busser like vanlig å se rundt forbi som en Tesla. I tillegg ser vi at også at store internasjonale aktører ser til Norge i stedet for Asia for å etablere strømkrevende datasentre eller batterifabrikker. Den rene, norske kraften virker som en magnet på virksomheter som i likhet med Norge ønsker å bidra til at vi oppnår klimaforpliktelsene i Paris-avtalen.
  > Det er ingen tvil om at omleggingen til et fullelektrisk samfunn på sikt vil kreve mer utbygging og modernisering av eksisterende vannkraft, utbygging av andre fornybare energikilder slik som vindkraft og energieffektivisering. Men det enkle er ofte det beste, og den raskeste måten å få mer strøm på, er uten tvil å modernisere eksisterende vannkraftverk.
  > Beregninger fra Thema Consulting viser at en slik opprusting og utvidelse av kraftverkene vil gi 12 milliarder kroner i verdiskaping og sette 12 000 årsverk i arbeid i anleggsfasen. Resultatet vil over en 10-årsperiode gi hele 5 TWh (milliarder kilowattimer) mer i ny fornybar energi årlig. Til sammenligning var det totale strømforbruket i Sandefjord kommune i fjor cirka 0,9 TWh.
  > Problemet i dag er at skattesystemet er innrettet sånn at slike investeringer ikke lønner seg for kraftselskapene, selv om de er lønnsomme for samfunnet. Den klimavennlige vannkraften er hardere skattlagt enn all annen næring i Norge - inkludert olje og gass. Nå er det imidlertid politisk vilje til å gjøre noe med problemet. Rett før sommerferien kunne vi med glede registrere at en rekke partier som til sammen har flertall på Stortinget ønsker å endre innretningen på den uheldige grunnrenteskatten.
  > Vi står midt oppe i et generasjonsskifte når det gjelder vannkraften i Norge. En modernisering er mange steder tvingende nødvendig, og med ny teknologi er det mulig å gjøre dette uten store miljøinngrep.
  > Fornybarometeret, som nylig ble presentert av Energi Norge, viser at selskapene som produserer, transporterer og selger fornybar energi bidro med 1,8 milliarder kroner i direkte inntekter til kommunene i Vestfold og Telemark i 2018. Beløpet var nesten like stort i fjor. Det er med på å lønne nærmere 1500 ansatte i skole, helse, omsorg og andre tjenester. I tillegg sysselsetter næringen direkte og indirekte rundt 1600 mennesker i fylket. Med økte investeringer i vannkraften, kan samfunnsbidraget bli enda større.
  > Foran høstens budsjettforhandlinger håper vi at partiene på Stortinget finner sammen slik at vi endelig kan få et skattesystem for vannkraften som bidrar til både arbeidsplasser, inntekter og klimavennlig omstilling av samfunnet.
  > **Jens Bjørn Staff, konsernsjef Skagerak Energi **
  > **Kristin Saga, regiondirektør i NHO Vestfold og Telemark **
  > **Knut Kroepelien, adm.dir. Energi Norge**
  > Jens Bjørn Staff, konsernsjef Skagerak Energi

- [Lyser ut tre spennende stillinger ](https://www.skageraknytt.no/2020/lyser-ut-tre-spennende-stillinger): Skagerak Energi er inne i en periode med store investeringer og er rigget for videre vekst innen fornybar energi. Selskapets ambisjon er å bli en enda mer attraktiv partner i regionen innen bærekraftig næringsutvikling.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1333099-1603713826/Skageraknytt/2020/10%20Oktober/Lederstillinger/Skagerak%204.jpg%20%28content%29.jpg Konsernsjef Jens Bjørn Staff i Skagerak Energi. Foto: Per Eirik Hekkelstrand)
  > Nå lyser Skagerak Energi ut tre nye konserndirektørstillinger, som alle går inn i konsernledelsen. Dette skjer som et ledd i en ny konsernorganisering og -oppdatert strategi for energikonsernet.
  > **Mer informasjon om stillingene finner du på Skagerak Energis hjemmesider https://www.skagerakenergi.no/Stillinger/. **
  > – Dette er tre svært spennende stillinger der man får sentrale roller som bidragsytere inn mot å realisere konsernets strategi. Vi skal ta nye posisjoner og styrker laget for en videre utvikling som kommer industrien, kundene, eierne våre og hele regionen vår til gode, sier konsernsjef Jens Bjørn Staff i Skagerak Energi. Grønn vekst
  > Ny konsernorganisering betyr nye satsningsområder for energikonsernet, som i dag har sin kjernevirksomhet forankret i produksjon, omsetning og overføring av elektrisk kraft og annen energi.
  > Vekststrategi- og konsernorganiseringen ledes av konsernsjef Jens Bjørn Staff, og prosjektene er godt forankret i organisasjonen.
  > – Den nye organiseringen trer i kraft 1. november, da med konstituerte ledere i rollene som konserndirektører for HR og HMS, Digitalisering og IT og Innovasjon og Forretningsutvikling. Disse tre stillingene lyses nå ut, sier Staff.
  > Konserndirektør HR og HMS https://www.skagerakenergi.no/stillinger/konserndirektor-hr-og-hms-skagerak-energi-as-article2980-1723.html
  > Konserndirektør Digitalisering og IT https://www.skagerakenergi.no/stillinger/konserndirektor-digitalisering-og-it-skagerak-energi-as-article2979-1723.html
  > Konserndirektør Innovasjon og Forretningsutvikling https://www.skagerakenergi.no/stillinger/konserndirektor-innovasjon-og-forretningsutvikling-skagerak-energi-as-article2978-1723.html Styrker posisjonen
  > I dag teller konsernledelsen i Skagerak Energi åtte personer. Enkelte av disse får nye ansvarsområder, og de tre nye direktørstillingene betyr at ledergruppa utvides med en helt ny konserndirektørstilling for Digitalisering og IKT. De to andre områdene som løftes til øverste nivå med egne konserndirektører i Skagerak- konsernet er HR og HMS, og Innovasjon og forretningsutvikling.
  > Konsernet har 650 ansatte, en gjennomsnittlig årlig kraftproduksjon på 6 TWh, og over 200 000 nettkunder. Skagerak Energi eies av Statkraft og kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble.
  > Den nye strategien innebærer også at datterselskapene Skagerak Kraft og Skagerak Varme samles under samme direktørområde for Produksjon og Energiforvaltning. Bærekraftig partner
  > Årsaken til endringen i Skagerak Energis organisering og strategi er et ønske om å løfte konsernet ytterligere som en bærekraftig partner for industri og næringsliv i eierkommunene og i regionen.
  > – Endringen er identifisert i et behov for oss og for regionen vår. Vi mener Skagerak Energi kan bidra slik at Vestfold og Telemark blir en enda mer attraktiv og grønn region, sier Staff.
  > Målet er grønnere løsninger som kommer alle til gode.
  > – Det snakkes på inn- og utpust om det grønne skiftet, om klimamål og bærekraft overalt i samfunnet. Vi er ikke bare en del av løsningen, vi er i mange tilfeller selve løsningen. Det betyr at Skagerak Energi allerede har en solid posisjon og et godt utgangspunkt for å bidra ytterligere enn i dag, sier konserndirektør for Myndighetskontakt og Kommunikasjon, Kristian Norheim.Setter en grønnere kurs:

- [Tjen penger mens elbilen står parkert](https://www.skageraknytt.no/2020/tjen-penger-mens-elbilen-star-parkert): Jedlix og Skagerak Energi samarbeider om fleksibel løsning for lading av elbiler. Last ned en app, registrer elbilen din og få penger på konto.
  > ![bil app ](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1333351-1603810557/Skageraknytt/2020/10%20Oktober/Jedlix/384404.jpg%20%28content%29.jpg En ny tjeneste fra Skagerak Energi og Jedlix gjør det mulig for elbileiere å tjene penger mens bilen står parkert.)
  > – Hemmeligheten ligger i å samle mange elbiler i løsningen og utnytte den fleksibiliteten batteriene representerer. Dette er det betalingsvilje for i strømmarkedet, og gevinsten deler vi med kundene våre, sier konstituert konserndirektør i Skagerak Energi Øystein K. Sæther.
  > Norge er det markedet i Europa der overgangen til elbiler er størst, med en elbilandel på over 50 prosent i nybilsalget. Elektriske biler utgjør en økende del av det årlige energiforbruket i husholdninger og næringsbygg, og krever smarte løsninger for å holde strømregningene og makslasten i nettet nede. Jedlix’ ladeløsning optimaliseres gjennom Jedlix Vehicle-Grid-Intergration (VGI)-plattformen.
  > – Behovet er stort for en brukerstyrt løsning som knytter e-mobiliteten og energibransjen sammen, sier Sæther. App tilgjengelig
  > Den smarte lade-appen fra Jedlix (tilgjengelig for iOS og Android) passer for en rekke elektriske kjøretøy, og fungerer uavhengig av strømleverandøren. Det blir mulighet for flere smarte ladeløsninger for andre partnere i plattformen senere.
  > – Skagerak Energi og Jedlix vil også tilby løsninger for bedriftskunder med elektriske kjøretøyer i bilparken. Dette gjør det mulig for flåteeiere eller ladeoperatører å tjene penger på biler som lader, samtidig som de gjør samfunnsnytte, sier Sæther.
  > Partene tror at den store overgangen til en elektrisk bilpark gir store muligheter i nettet, der belastningen kan balanseres til fordel for både nettselskap og bileiere. Samarbeidet mellom elbil-eiere, Skagerak Energi og Jedlix utgjør en verdikjede som aktivt bidra til morgendagens nordiske balansering i strømnettet. Jedlix med ambisjoner
  > Administrerende direktør i Jedlix, Serge Subiron, er stolt over samarbeidet med Skagerak Energi, som gjør en ny generasjon av smarte energitjenester mulig.
  > – Norge er første steg, og deretter retter vi oss mot de Nordiske landene. Jeg mener dette er et glimrende eksempel på hva et visjonært energikonsern og en e-mobilitets innovatør kan oppnå, sier Serge Subiron, i Jedlix.
  > Gjennom dette prosjektet ønsker partene å posisjonere seg inn mot nye markeder som anses viktige i dag og i fremtiden.
  > – Ved å tilby en åpen løsning for alle aktører vil vi kunne løse et viktig problem i den pågående elektrifiseringen av samfunnet. Partnerskapet med Jedlix muliggjør en skreddersydd løsning for det norske markedet som raskt kan implementeres, sier Øystein K. Sæther i Skagerak Energi.
  > – Skagerak utvikler og skal styrke utvikling av løsninger for en grønnere fremtid. Dette prosjektet vi bidra til å øke hastigheten til det fornybare samfunnet, ved å gjøre det enda mer attraktivt å velge elbil. Ved å ha tilgang til fleksibel effekt distribuert i strømnettet vil man også kunne finne alternativer til tradisjonelle nettforsterkninger. Jedlix sin plattform er testet ut i flere andre prosjekter og gir oss mulighet til en rask implementering, avslutter Sæther.
  > Pressemelding

- [Slik kan batterier bidra i strømnettet](https://www.skageraknytt.no/2020/slik-kan-batterier-bidra-i-stromnettet): – Hvordan kan batterier være til hjelp i strømnettet, og når er det lønnsomt å investere i batterier? Et forskningssamarbeid mellom Skagerak Nett og Sintef gir konkrete svar.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1333424-1603962928/Skageraknytt/2020/10%20Oktober/Integer/137%20%2014%20feb%20%C2%A9TOM%20RIIS%20OK.jpg%20%28content%29.jpg Skagerak Nett forsker på batteriteknologi i et bredt samarbeid, med Sintef i spissen. Nå er resultatene klare. Foto: Tom Riis)
  > IntegER-prosjektet
  > IntegER: Et Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN), finansiert av Norges Forskningsråd under ENERGIX-programmet. Formålet med denne typen prosjekter er å utløse FoU-aktivitet i næringslivet som spesielt bidrar til innovasjon og bærekraftig verdiskaping.
  > Batterier i strømnettet: Elektriske energilager, svært ofte i form av batterier, er trukket frem som den fremtidige fjerde pilaren i energisystemet, der produksjon, overføring og forbruk utgjør de tre andre. Gjennom planlagte demoaktiviteter med ulik bruk av energilager, har IntegER-prosjektet, under ledelse av Skagerak Nett og Sintef, undersøkt muligheter og utfordringer knyttet til batterier i distribusjonsnettet.
  > Prosjektansvarlig: Skagerak Nett AS
  > Nettselskap: Agder Energi Nett AS, BKK Nett, Eidsiva Nett, Hafslund Nett, Helgelandskraft, Lyse, NTE
  > Partnere: Energi Norge AS, Smart Grid‐senter, NVE
  > I tre år har Skagerak Nett og Sintef, i samarbeid med andre nettselskap, forsket på hvordan batterier kan utnyttes og integreres i strømnettet. Nå samles alle notatene og rapportene på en egen nettside hos Skagerak Nett https://www.skageraknett.no/integer/category2699.html.
  > – Dette er anvendt forskning med høy støttegrad fra partnerne, det er industrinært og nært det som skjer i nettet i dag, sier prosjektleder Kjersti Berg i Sintef.
  > Prosjektet ser blant annet på hvordan batterier kan benyttes for effektutjevning i nettet, hvordan de kan erstatte investeringer i nettet - og har funnet skjæringspunktet for når det er lønnsomt.
  > Skagerak Nett er prosjektleder i arbeidet mot Forskningsrådet, mens Sintef er prosjektleder for FoU-arbeidet. Når fungerer det best?
  > Kan batterier fungere som elektriske energilager i Norge? Hvordan bør dette realiseres? Hvem bør eie, og hvem bør drifte disse anleggene? Og hvordan kan nettselskap håndtere batterier som kobles til strømnettet? IntegER-prosjektet har sett på en rekke problemstillinger, og vurdert nytteverdier ved ulik bruk, lokalisering og eierskap av batterier, teknisk integrering og forretningsmodeller.
  > At alle demonstrasjonene i prosjektet ligger nær dagens praksis, er en fin måte å involvere de ulike partnerne i prosjektet på, mener Berg.
  > – Det er alltid en avveining å ta; skal vi ha det så nært dagens situasjon som mulig, eller skal vi se på hva man bør finne ut av for fremtiden? Det er en balansegang som vi har fått til ganske bra. En stor del av løsningen
  > I IntegER prosjektet har det vært utstrakt testing av batterier i strømnettet. Eksempelvis er det sett på om kunder med solcelle-anlegg ønsker å mate energien inn i et batteri, og benytte den senere. Eller hvordan batteriet kan nyttes til fasebalansering i nettet.
  > *– Har dere fått svar på alt?*
  > – Både ja og nei, sier Berg. Batterisystemer med gode styringssystem for alle ulike formål er ikke standardisert eller kommersielt tilgjengelig i dag, men vi er kommet nærmere typiske løsninger som kan fungere. Vi har fått styrket troen på at batterier teknisk sett fungerer, men det store spørsmålet er om det er så mye rimeligere i et samfunnsøkonomisk perspektiv å investere i batterier fremfor å investere i nettet.
  > Forskningen er klar på at det kan være lønnsomt å bruke batterier for å utsette investeringer i nettet, som en midlertidig løsning.
  > – Dersom det luftes planer om et hyttefelt i et område med svakt nett, kan man sette inn et batterisystem som gir kundene god nok kvalitet, og dermed utsette investeringen i nettet til avgjørelsen er tatt om det eventuelle hyttefeltet. Dersom vi kan utsette tradisjonelle nettforsterkninger, og kan sette inn et batterisystem med lavere kostnad, så kan det være bedre samfunnsøkonomisk sett, sier Berg.
  > Hun understreker at batterier ikke er svaret på alt.
  > – Oppgraderer du nettet vet du hva du får. Vi vet også at batterier ikke er en løsning på alle utfordringer i distribusjonsnettet, men de kan være løsningen på en del, sier hun. Ferske resultater
  > Dersom batterikostnaden faller ytterligere, slik den er ventet, vil forskningen som er gjort i regi av Skagerak Nett være nyttig for mange.
  > – Vi har sett på generell batteriteknologi, status i Norge, og har i en innledende analyse sett på hvordan vi kan bruke batterier for å kutte effekttopper og til effektregulering i nettet.
  > Seks ulike demonstrasjoner i prosjektet er gjort på ulike batterier rundt om i Norge. Ett av disse er eiet av en kunde, resten står hos ulike nettselskap.
  > – Å teste så mange batteridemoer i samme prosjekt er helt nytt. Vi har samlet nye og de som har tidligere har vært knytta til forskning- og utvikling, for å få en systematisk og variert testing. Det har vært veldig morsomt å få gjøre dette ute i de forskjellige nettselskapene, sier hun.
  > Når prosjektet står ved veis ende, er det med økt kunnskap om hva som skjer når man integrerer batterier i strømnettet.
  > – Hvordan kan man bruke batterier for å utsette investeringer i nettet? Og hva skjer dersom mange kunder begynner å installere batterier selv? Vi har også sett på degradering av batterier – altså hvordan de taper seg over tid avhengig av bruk. Lønnsomhetsberegningene våre viser at det gir mening å bruke batterier for å utsette investeringer – dersom de rette forholdene er tilstede.Vi har også laget en veileder for kost/nytte-vurderinger ved integrasjon av batteri i distribusjonsnettet i prosjektet, som forhåpentligvis kan være av nytte for alle nettselskap i Norge, sier Berg.
  > Prosjektet ble avrundet med en temadag i slutten av oktober. Men arbeidet med batterier i strømnettet er på langt nær avsluttet.
  > – Vi har søkt støtte fra Forskningsrådet for å gå videre med et prosjekt vi kaller BASS, Batteri som spenningsstøtte. I dette prosjektet vil vi teste mer i detalj i den nasjonale Smartgridlaben, med særlig fokus på styringssystem, og Skagerak Nett er med i dette arbeidet, sier Berg.Ny forskning: 

- [– Slik kan vi nå enda grønnere mål](https://www.skageraknytt.no/2020/slik-kan-vi-na-enda-gronnere-mal): Selv om den rene, fornybare kraften Skagerak Energi produserer og leverer allerede er grønn, peker det seg ut nye muligheter for kraftkonsernet, også gjennom klimaavtaler som forplikter.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1333852-1605521152/Skageraknytt/2020/11%20November/IMG_2891.JPG%20%28content%29.jpg Klimasamarbeid: 23 ulike aktører har undertegnet Klima- og miljøavtalen i regi av Vestfold og Telemark fylkeskommune. Avtalen danner grunnlaget for utstrakt samarbeid for grønn vekst. foto: Tom Holen/Vestfold og Telemark fylkeskommune)
  > Klima- og energinettverket
  > Vestfold og Telemark har vedtatt et utslippskutt i regionen på 60 prosent innen 2030 sammenlignet med 2009. Dette vil kreve samarbeid mellom kommuner, næringsliv, akademia og interesseorganisasjoner i vår region. Nettverket vil blant annet arbeide med klimarapportering, identifisering av utslippsreduserende tiltak, klimakrav i anskaffelser, bærekraftig byggeri og sirkulærøkonomi.
  > Det nyetablerte nettverket skal bidra til å få både kommuner, industri, næringsliv, akademia med på å nå utslippsmål gjennom mobilisering og gjennomføring av klimatiltak.
  > 23 virksomheter har signert klima-avtaler med Klima- og energinettverket i Vestfold og Telemark.
  > Avtalen gir forpliktelser og danner grunnlaget for medlemskap i nettverket. I klimanettverket går de store og små aktørene i regionen sammen i klimaarbeidet. Dette gir et utgangspunkt for denne samarbeidsarenaen som vil løfte temaer som klimaregnskap, utslippsreduserende tiltak, energiomstilling og sirkulærøkonomi i fylket. Andre medlemmer i klimanettverket vil undertegne avtaler i tiden som kommer.
  > *Kilde: Vestfold og Telemark fylkeskommune*
  > – Elva som renner gjennom Skien og Porsgrunn, og ut i Frierfjorden, bidrar stort til vår vannkraftproduksjon. Vår kjernevirksomhet er nettopp ren, fornybar kraft, og vi er på mange måter et grønt lokomotiv i regionen vår, sier konserndirektør for Kommunikasjon og Myndighetskontakt Kristian Norheim i Skagerak Energi.
  > Nylig undertegnet energikonsernet en forpliktende klimaavtale i Klima- og energinettverket i Vestfold og Telemark. At energien selskapet produserer kommer fra fornybare kilder er en forutsetning for grønn vekst.
  > **– Mange ser på oss som en del av løsningen, men vi *er* selve løsningen, sier Norheim, fordi nok ren energi fra fornybare kilder er en forutsetning for å lykkes med grønn omstilling.** Grønnere mål
  > Som produsent av ren, fornybar kraft er Skagerak Energi en hoffleverandør til det grønne skiftet. I et samfunn der stadig mer skal elektrifiseres har konsernet nylig lagt om kursen mot et enda grønnere mål.
  > – Vi produserer ren energi og leverer klimavennlig fjernvarme, men også distribusjonsdelen er avgjørende for økt elektrifisering av samfunnet. Selv om vi er store på dette og har mye kompetanse å bidra med, kan vi også lære av andre. Derfor er et slikt nettverk nyttig for oss, sier Norheim.
  > **– Vi skal være en klimapartner for hele regionen, og skal bidra til at utviklingen går i en enda mer grønn og klimavennlig retning. **
  > I møtet med andre aktører oppstår det både forretningsmuligheter og læringsmuligheter.
  > – Mest av alt forplikter vi oss. I klimaavtalen som vi nylig undertegnet kan vi allerede krysse av for en del av tingene, men andre deler på lista er ikke ferdigstilt. Ved å forplikte oss holder vi trykket oppe, sier Norheim. Samarbeid
  > Å følge FNs bærekraftsmål nummer 17: Samarbeid for å nå målene, blir avgjørende, mener konserndirektøren.
  > – Vi driver allerede med grønn utvikling, og har gjort det i hele vår historie, men vi vil bidra mer med vår kompetanse – og lære av andre, og det vil hele regionen dra nytte av, sier Norheim.
  > Det er Klima- og energinettverket i Vestfold og Telemark som har tatt initiativ til en forpliktende klimaavtale.
  > Klimamålene for Vestfold og Telemark innebærer å kutte klimagassutslipp med 60 prosent innen 2030, og øke verdiskaping gjennom grønn omstilling. Det nye klimanettverket skal være et verktøy til å lykkes i dette arbeidet, en slags koblingsboks mellom de ulike aktørene i næringslivet, det offentlige, og andre aktører.
  > Disse har undertegnet Klima- og miljøavtalen:
  > Asplan Viak
  > Fylkesmannen i Vestfold og Telemark
  > Grenland havn
  > Greve biogass
  > Kragerø Fjordbåt
  > Larvik kommune
  > Larvik havn
  > Midt-Telemark kommune
  > NOAH
  > Norner
  > Notodden kommune
  > Porsgrunn kommune
  > Sandefjord kommune
  > Seljord kommune
  > Skien kommune
  > Skagerak Energi
  > Telemark Technologies
  > Torp Sandefjord Lufthavn
  > Tønsberg kommune
  > USN
  > Vekst i Grenland
  > Vesar
  > NHOKlimasamarbeid som forplikter:

- [Nå kan du velge hvor du vil kjøpe opprinnelsesgarantier fra](https://www.skageraknytt.no/2020/na-kan-du-velge-hvor-du-vil-kjope-opprinnelsesgarantier-fra): Opprinnelsesgarantier sørger for at det du betaler for strømmen går til fornybar kraftproduksjon. Skagerak Kraft har lansert en ny portal der du kan kjøpe opprinnelsesgarantier fra 49 ulike vannkraftverk.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1334338-1605721186/Skageraknytt/2020/11%20November/Opprinnelsesgarantier/Skagerak%20Energi_banner_3000x1600.jpg%20%28content%29.jpg )
  > **Det er ikke mulig å spore hvor den fysiske kraften kommer fra, men det finnes et system som dokumenterer hvor kraften er produsert. Det er her opprinnelsesgarantier kommer inn. **
  > En ny tjeneste fra Skagerak Kraft lar deg selv velge hvilket vannkraftverk selskapet ditt kan kjøpe opprinnelsesgarantier fra. På Skagerak Krafts nettsider selges det opprinnelsesgarantier fra hele 49 vannkraftverk, der du kan bestille opprinnelsesgarantier direkte fra et eller flere kraftverk.
  > Skagerak Kraft garanterer at det er produsert tilsvarende fornybar kortreist energi ved det valgte kraftverket, som størrelsen på forbruket til den enkelte kunden.
  > **Finn ditt lokale kraftverk her: Kraftverksoversikt https://www.skagerakkraft.no/oversikt/category2574.html?fbclid=IwAR0vIj7BMV4qok7oZjdd59HnLfwZhHmDS8pu2T_2LAxgyN-hjYRDc8TWyv0**
  > Opprinnelsesgarantier er en merkeordning for elektrisitet for å vise strømkunden at en viss mengde kraft er produsert fra en spesifisert energikilde.
  > – Kunder i bedriftsmarkedet får informasjon om alt fra miljøtiltak rundt kraftverket, til selve kraftproduksjonen som foregår i hvert enkelt kraftverk. Opprinnelsesgarantiene er ulikt priset, ut fra ulike forutsetninger, forteller produktutviklingsleder Trond Ditlefsen i Skagerak Kraft.
  > Kjøper man en kraftavtale med opprinnelsesgarantier går betalingen for strømmen til produksjon av ren, fornybar vannkraft. Ren fornybar kraft
  > De fleste bedrifter har et krav om et miljøregnskap fra sine eiere. I tillegg til at kraften du kjøper er garantert norsk vannkraft, kan nå du også sikre deg en lokal leverandør.
  > Noen bedrifter ønsker å assosieres med kraftverk i nærområdet, mens andre kan ønske å kjøpe opprinnelsesgarantier fra bygda som ga selskapet muligheter i oppstartsårene.
  > – Kortreist er ikke gått av moten, og her lanserer vi en tjeneste der du kan velge lokalt, og kjøpe opprinnelsesgarantier fra det vannkraftverket du selv ønsker, sier Ditlefsen i Skagerak Kraft.
  > Statnett utsteder et visst antall opprinnelsesgarantier avhengig av produksjonen, og store strømkunder kan kjøpe opprinnelsesgarantier fra flere kraftverk.
  > – Ulike kunder er opptatt av ulike typer profiler ved kraftverkene. Noen ønsker seg kraft fra mindre elvekraftverk, andre er opptatt av at kraftverket ligger i et spesielt område, sier Ditlefsen.
  > En annen fordel med opprinnelsesgaranteier er at den fornybare kraften blir mer verdt, og dermed mer lønnsom å bygge ut.
  > – I Norge har vi mye vannkraft, og opprinnelsesgarantiene som er introdusert av EU gjør det enklere å støtte kraftproduksjon fra fornybare kilder. Grønt stempel
  > Opprinnelsesgarantier gir goodwill, et stort pluss i miljøregnskapet, og kan også brukes i markedsføringsøyemed. Et grønt stempel kan være avgjørende i en tid der miljø og klima får økende fokus hos kundene.
  > – Veldig mange kunder etterspør bedriftenes miljøavtrykk. Miljøregnskapet dokumenterer det, og opprinnelsesgarantier for kraften teller også inn i bedriftenes bærekrafts-rapportering, sier Ditlefsen.
  > Flere bedrifter har allerede sikret seg opprinnelsesgarantier. Skageraknytt har tidligere omtalt Gumpen Auto som sikret seg lokalprodusert kraft til sine elbiler fra Eidet kraftverk midt i Skien sentrum. Disse har garantier
  > Bredden i aktører som har kjøpt opprinnelsesgarantier fra Skagerak Kraft strekker seg fra konsertarrangøren Skien Live til Vest-Telemark kraftlag. Også eiendomsavdelingen i Skagerak Energi har kjøpt opprinnelsesgaranti for sitt energiforbruk. Det samme har Skagerak Nett gjort for forbruket til sine trafostasjoner.
  > Skagerak Kraft selger opprinnelsesgarantier i bedriftsmarkedet. Den nye portalen åpner for kraftkjøp av lokal vannkraft fra alle de 49 hel- og deleide kraftverkene som befinner seg over store deler av Sør-Norge.
  > Privatkunder som vil kjøpe opprinnelsesgarantier bør kontakte sin strømleverandør.Pluss i miljøregnskapet:

- [Husker du dette i dag?](https://www.skageraknytt.no/2020/husker-du-dette-i-dag): Levende lys, peiskos, matlaging og mer bruk av elektrisk utstyr utgjør en ekstra risiko i juletiden. Gjør det derfor til en huskeregel å teste røykvarslerne og bytte batteri ved behov på Røykvarslerdagen 1. desember.
  > ![mann røykvarsler](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1334463-1606809290/Skageraknytt/2020/12%20Desember/R%C3%B8ykvarslerdagen/Dullum_r%C3%B8ykvarsler_2_besk%C3%A5ret-2.jpg%20%28content%29.jpg Tilsynsingeniør Bernt Olav Dullum i Det Lokale Eltilsyn minner om Røykvarslerdagen 1. desember)
  > **Sjekkliste **
  > Ha minst en røykvarsler i hver etasje.
  > Røykvarslere skal monteres på høyeste punkt i taket og minst en halv meter fra veggen.
  > Alarmen skal kunne høres tydelig på oppholdsrom og soverom når døren mellom rommene er lukket.
  > Har du en bolig med mange rom eller flere etasjer bør du ha seriekoblede røykvarslerne. Da piper alle varslerne samtidig ved brann.
  > Velg optisk røykvarsler. De fleste boligbranner starter som ulmebranner, og da er optiske røykvarslere best.
  > Det er forhandlerne som er ansvarlig for at røykvarslerne de selger er produsert i henhold til regelverket. Det du må sjekke er at varsleren er CE-merket.
  > – Alle boliger og hytter skal ha røykvarslere og du må ha minst én varsler i hver etasje. Alarmen skal kunne høres tydelig på oppholdsrom og soverom, også når døren mellom rommene er lukket, sier Bernt Olav Dullum, tilsynsingeniør i Det Lokale Eltilsyn (DLE).
  > Røykvarslerdagen er et samarbeid mellom brann- og feiervesenet, Det Lokale Eltilsyn, Norsk brannvernforening, Gjensidige og DSB. Test røykvarsleren
  > Test røykvarsleren ved å holde "test"-knappen inne noen sekunder. Røykvarsleren skal da begynne å pipe. Om den ikke gjør det, må du bytte batteri og gjenta testen, eventuelt kjøpe ny varsler. Hvis røykvarsleren gir fra seg korte pip, vil det si at batteriet begynner å bli dårlig. Da må du bytte batteriet med en gang.
  > Bruk gjerne Røykvarslerdagen til å hjelpe noen som ikke klarer å teste eller bytte batteri selv. En ny røykvarsler kan også være en fin førjulsgave.
  > – Vi anbefaler seriekoblede røykvarslere, slik at alle varslerne piper samtidig ved brann. Dette kan gi deg verdifull tid til å evakuere, for eksempel hvis en brann starter i kjelleren og du sover i andre etasje. Det kan være med på å redde liv, sier Dullum. Bør testes jevnlig
  > Røykvarslere bør normalt byttes ut etter åtte til ti år. I rom med mye støv og skitt kan detektoren bli ustabil og gi falske alarmer, fordi sensoren blir skitten eller støvete. I slike miljø vil levetiden til røykvarsleren være kortere. Røykvarslere er EE-avfall som ikke skal kastes i søpla. Gamle røykvarslere kan leveres gratis til forhandlere og til din lokale gjenvinningsstasjon.
  > – Røykvarslere bør testes jevnlig og hver gang du har vært bortreist over lengre tid, sier Dullum.
  > På røykvarslerdagen.no finner du nyttig informasjon om tiltak som bedrer brannsikkerheten.
  > For mer informasjon, kontakt Christian Heyerdahl, avdelingsleder Det Lokale Eltilsyn, 469 34 811Røykvarslerdagen: 
  > Det Lokale Eltilsyn

- [Skagerak Nett reduserer nettleien](https://lede.no/presse/pressemeldinger/skagerak-nett-reduserer-nettleien): De offentlige avgiftene på kraft øker, men samtidig reduserer Skagerak Netts andel av nettleien slik at nettleien totalt sett reduseres noe for kundene.
  > ![Utebilde av mann foran Skagerak-logo](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1325527-1576145000/Skageraknytt/2019/12%20Desember/Nettleie%202020/191210%20Thor%20Bj%C3%B8rn%20Omnes%20foran%20Skagerak-logo.jpg%20%28content%29.jpg Kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes. Foto: Kjell Løyland.)
  > Fra årsskiftet setter Skagerak Nett ned nettleien til sine kunder. For en husholdningskunde med et strømforbruk på 20 000 kWh per år reduseres nettleien med 102 kroner på årsbasis.
  > - Det er kanskje ikke en veldig stor nedgang, men siden forbruksavgiften for elektrisk kraft samtidig øker mer enn konsumprisindeksen er reduksjonen fra Skagerak Nett litt større enn man kan få inntrykk av, sier kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes. Nettleien uavhengig av strømprisen
  > Reduksjonen skyldes blant annet reduserte kostnader i Statnetts overliggende transmisjonsnett. Omnes forteller at nettleien ikke henger sammen med strømprisene og påpeker at denne sammenhengen er ekstra tydelig i år.
  > - Nettleien går til drift og vedlikehold av strømledninger og kabler og er helt løsrevet fra selve produksjonen av kraften. Så selv om 2020 har vært et år med høy produksjon og svært lave kraftpriser, spiller det i liten grad inn på nettleien.
  > Nettleien reduseres for alle kunder, men mest for næringskunder som betaler for effekt, siden effektleddet reduseres for disse. Mye avgifter
  > Omnes forteller at de offentlige avgiftene vil utgjøre 50 prosent av nettleiekostandene ved et forbruk på 20 000 kWh.
  > - De offentlige avgiftene fordeler seg på forbruksavgift, avgift til Energifondet og merverdiavgift.
  > I tillegg til nettleien har kundene utgifter til strøm.
  > - Litt grovt sett pleier vi å si at av den totale strømregningen er en tredjedel utgifter til strøm, en tredjedel til nettleie og en tredjedel avgifter, forklarer kommunikasjonssjefen. Om nettleien
  > Nettdirektør Øivind Askvik forteller at det er myndighetene ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som fastsetter hvor store inntekter nettselskapene kan ha.
  > - Nettleien fastsettes ut ifra nettselskapets inntektsramme. Inntektsrammen er det NVE som bestemmer blant annet basert på hvor effektivt nettvirksomheten drives, forklarer han.
  > Nettselskapene har monopol i sine områder og NVE gjennomgår derfor årlig deres regnskap for å sikre at de ikke utnytter sin monopolstilling. Nettselskapene fastsetter prisen de enkelte kundene skal betale, men de totale inntektene skal ikke være over grensen NVE har fastsatt for selskapet.
  > Se priser og les mer om nettleien her. https://lede.no/nettleie-priser/
  > Pressemelding

- [Strømkunder med "Hjartdalskraft" blir kunder hos Tinn Energi og Fiber](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/stromkunder-med-hjartdalskraft-blir-kunder-hos-tinn-energi-og-fiber): Hjartdal Elverk hadde mange kunder på en egen strømavtale da selskapet ble kjøpt av Skagerak Energi i 2019. Fra 1. februar er det Tinn Energi og Fiber som skal selge Hjartdalskraft til disse kundene.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1329260-1591262945/Nett/Filer/Om%20oss/S%C3%A6ther%2C%20%C3%98ystein%281%29.jpg%20%28content%29.jpg Konstituert konserndirektør for innovasjon og utvikling, Øystein Sæther. Foto: Kjell Løyland.)
  > *Rjukan/Porsgrunn 8.12.2020*
  > Alle nettkunder hos Hjartdal Elverk ble overført til Skagerak Nett da Skagerak Energi kjøpte e-verket i 2019. Mange av disse kundene hadde også en egen strømavtale kalt Hjartdalskraft. De blir nå strømkunder hos Tinn Energi og Fiber.
  > - Etter at vi solgte oss helt ut av Fjordkraft har ikke Skagerak Energi lenger annen strømsalgsvirksomhet enn kundene i Hjartdal. Derfor har vi inngått en avtale med Tinn Energi og Fiber om at de overtar som strømleverandør for kundene som per i dag har Hjartdalskraft, sier konstituert direktør for innovasjon og utvikling i Skagerak Energi, Øystein Sæther.
  > Med over 7000 kraftkunder er Tinn Energi og Fiber allerede en stor aktør i Øvre Telemark. Selskapet har også svært god kjennskap til tidligere Hjartdal Elverk, da det forelå fusjonsplaner dem imellom for kun et par år siden.
  > - Det synes derfor naturlig at det blir Tinn Energi og Fiber som overtar som ny strømleverandør, sier direktør Olav Edland i Tinn Energi Gruppen.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1334508-1607417648/Konsern/Presse/Hjartdal-kj%C3%B8p/Olav%20Edland.jpg%20%28optimized_original%29.jpg- Vi er svært glade for å ha fått på plass denne avtalen med Skagerak Energi. Tinn og Hjartdal er kommuner med mange likhetstrekk og tette bånd. Vi kjenner hverandre godt, og vi vil gjøre vårt ytterste for å ta vare på våre naboer og nye kunder på en god måte.
  > Samtidig understreker Edland at selskapet tenker langsiktighet og stabilitet, og organisasjonen rustes nå for fremtiden.
  > - Det skjer mye hos oss om dagen, og vi har stort fokus på teknologisk utvikling og digitalisering. Skal man overleve må man bare være med på denne utviklingen.
  > I den forbindelse etablerer også selskapet et topp moderne kundesenter for å kunne fortsette å serve gamle og nye kunder på en god måte.
  > - Som lokale er vi best i stand til å levere gode tjenester og produkter i vår egen region. Vi er også opptatt av at verdiskapningen skjer lokalt, sier Edland.
  > Hjartdalkundene trenger ikke foreta seg noe i forbindelse med skiftet, og de vil fortsette med sin «Hjartdalkraft». Gjennom overgangen til Tinn Energi og Fiber vil de også få tilgang til nye tilpassede avtaleformer.
  > - Vi skal gjøre alt vi kan for at dette oppleves som en smidig og god overgang, lover Edland.
  > I henhold til avtalen skifter kundene strømleverandør fra Skagerak Energi til Tinn Energi og Fiber fra 1. februar 2021. Informasjon er på vei direkte til kundene via posten.
  > - Vi er glade for at en annen lokal leverandør nå overtar strømavtalene til kundene med Hjartdalskraft. Vi er sikker på at de vil bli godt tatt vare på av Tinn Energi og Fiber og mener dette er en god løsning for alle parter, sier Sæther.
  > Nettselskapet er ikke berørt av denne endringen slik at strømkundene i Hjartdal fortsatt vil ha Skagerak Nett som nettselskap.
  > Pressemelding

- [Sikksakksmilefjes etter endring i vannkraftskatt](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/sikksakksmilefjes-etter-endring-i-vannkraftskatt): - Regjeringen viser at de har forstått at noe må gjøres med beskatningen av vannkraften. Tiltaket de kommer med hjelper noe, men det monner ikke helt. Jeg håper stortingsbehandlingen bringer oss ytterligere noen steg i riktig retning, sier konsernsjef Jens Bjørn Staff i Skagerak Energi.
  > ![Årlifoss kraftstasjon](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/136152-1516980636/Kraft/Kraftverk/%C3%85rlifoss.jpg%20%28content%29.jpg Årlifoss kraftstasjon i Tinnelva. Foto: Kjell Løyland.)
  > Regjeringen la i dag, 7.oktober, fram forslaget til statsbudsjett for 2021. Etter at fornybarnæringen over tid har pekt på at beskatningen av vannkraft er til hinder for satsing på mer utbygging, foreslår regjeringen en endring som innebærer at investeringskostnaden kommer til fradrag umiddelbart. Isolert sett er dette en bedre løsning for nye investeringer enn dagens skattemodell fordi grunnrenteskatten utsettes.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1327762-1586863871/Konsern/Ansatte/Pressebilder%20Jens%20Bj%C3%B8rn%20Staff/JensBj%C3%B8rnStaff_portrettfoto_web.jpg%20%28optimized_original%29.jpgEn kontantstrømskatt vil bedre enn dagens skattemodell bidra til økt, regulerbar kraftproduksjon som ligger i mange opprustings- og utvidelsesprosjekter.
  > - Det er imidlertid skuffende at regjeringen foreslår en løsning som kun gjelder nye investeringer og som derfor ikke løser en del grunnleggende svakheter som ligger i dagens skatteregime, sier Staff. Friinntekt viktigere
  > Staff ønsker seg et mer investeringsvennlig skattesystem, som gjør at man kan få mer fornybar energi ut av eksisterende vannkraftverk.
  > - Da må normale overskudd skjermes for grunnrenteskatt med et større skjermingsfradrag (friinntektsrente) enn i dag. Så skal vi fortsatt betale høy skatt på alle kraftverk med ekstraordinære overskudd. Håper på Stortinget
  > Skagerak Energi har forventninger til at forhandlingene i Stortinget vil bidra til en forbedring av regjeringens forslag til skatteendringer. Både Frps dokument 8 forslag og merknader fra Ap og Sp under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett legger vekt på at vannkraften trenger et skatteregime der normalavkastningen skjermes fra grunnrenteskatt.
  > - Vi håper at partiene vil holde fast ved dette prinsippet også når budsjettforhandlingene starter i Stortinget, avslutter Jens Bjørn Staff.
  > Pressemelding

- [Lave kraftpriser preger halvårsresultatet til Skagerak Energi](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/lave-kraftpriser-preger-halvarsresultatet-til-skagerak-energi): Lavere kraftpriser gjør at Skagerak Energis inntekter falt med i overkant av 700 millioner kroner første halvår sammenlignet med samme periode i fjor.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1331020-1598275109/Konsern/Presse/_8500168%20%C2%A9TOM%20RIIS%20bgc_web3500x1600.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Brutto driftsinntekter i Skagerak-konsernet var betydelig lavere første halvår i 2020 sammenlignet med i fjor. For 2020 endte disse på 1 062 millioner kroner mot 1 795 millioner kroner i 2019, en nedgang på 733 milloner kroner.
  > Inntektsnedgangen skyldes i første rekke lavere kraftsalgsinntekter som følge av lav kraftpris. Lav kraftpris og høy gjennomsnittstemperatur påvirket også inntektene i varmevirksomheten negativt.
  > Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) for Skagerak-konsernet ble i første halvår 443 millioner kroner mot 1 148 millioner kroner i samme periode i 2019.
  > - De ekstremt lave kraftprisene slår kraftig ut for oss, men vi har god kontroll på kostnader. Vi har lagt et par solide år bak oss, og konsernet har dermed en god finansiell stilling til å håndtere et svært krevende år. Vi tror dagens lave priser, primært drevet av hydrologisk ubalanse, vil være et forbigående fenomen og regner med at de vil stige utover året, selv om 2020 nok på mange måter kommer til å gå inn i historien som et spesielt år, forteller konsernsjef Jens Bjørn Staff.
  > Resultat etter skatt for konsernet ble på 441 millioner kroner, mens tilsvarende tall for 2019 var
  > 1 561 millioner kroner.
  > Skagerak Energi solgte i perioden alle sine resterende aksjer i Fjordkraft Holding ASA.
  > Det er et høyt investeringsnivå innenfor nett- og kraftvirksomheten. Første halvår ble det besluttet å investere i Ala kraftverk i Vang kommune i Valdres. Skagerak Kraft har med det tre kraftverk under bygging. Konsernets totale investeringer var første halvår på 474 millioner kroner mot 428 millioner kroner i samme periode i fjor.
  > - Halvårsresultatet er noe bedre enn underliggende drift skulle tilsi. Salget av aksjene i Fjordkraft veier delvis opp for inntektsfallet knyttet til lavere kraftpriser. Regnskapstekniske årsaker gjør at gevinsten ved aksjesalget ikke vises eksplisitt på bunnlinjen, forteller Staff.https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1331009-1598272822/Konsern/Filer/Halv%C3%A5rsrapporter/Halv%C3%A5rsrapport_2020.pdf
  > Pressemelding


### [2019](https://www.skageraknytt.no/2019/)

- [Skagerak har de mest førnøyde nettkundene](https://www.skageraknytt.no/2019/skagerak-har-de-mest-fornoyde-nettkundene): Skagerak Nett er det nettselskapet med mest tilfredse privatkunder i 2018. Det er konklusjonen til EPSI Rating i sin årlige kundetilfredshetsundersøkelse.
  > ![Ledninger og EPSI-sløyfe til Skagerak Nett](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1322670-1547640446/Skageraknytt/2019/01%20Januar/Tilfredse%20nettkunder/150922%20DSB-befaring%20-%20Ledningsnett%20i%20H%C3%B8ydalen_kundetilfredshet_EPSI.jpg%20%28content%29.jpg Foto: Kjell Løyland.)
  > EPSI Rating gjennomfører årlig en kundetilfredshetsundersøkelse blant norske strømkunder. De siste to årene har undersøkelsen også omfattet nettselskapene. I undersøkelsen gjennomført høsten 2018 er det Skagerak Nett som troner øverst på resultatlisten med 73,9 indekspoeng, tett fulgt av NTE Nett og Trønder Energi Nett. Høye priser trekker ned
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1322675-1547640664/Skageraknytt/2019/01%20Januar/Tilfredse%20nettkunder/EPSI-Str%C3%B8mnett-PM-2018.png%20%28optimized_original%29.pngDe fleste nettselskapene har opplevd en nedgang i scoren fra året før, også Skagerak Nett. EPSI trekker frem relativt høye strømpriser og et år med relativt mange strømbrudd som mulige forklaringer.
  > En tilsvarende måling har blitt gjennomført i Sverige, og resultatet viser at nordmenn likevel er langt mer tilfredse med sine nettselskap enn hva svenskene er. Basert på 850 telefonintervjuer
  > EPSI studiene er erfaringsbaserte målinger der de faktiske kundene intervjues angående deres kundeopplevelse. Feltarbeidet er gjort i perioden fra 23. oktober til 6. desember. For strømnett er det gjennomført 850 telefonintervjuer.
  > EPSIs modellanalyse, som er utviklet ved Handelshøgskolen i Stockholm, ligger til grunn for målingen. Modellanalysen henter frem informasjon og innsikt i forhold til hvem som er tilfredse eller utilfredse, og hva som skal til for å opprettholde og styrke kundetilfredsheten.
  > Les mer om EPSI Ratings kundeundersøkelse for strømbransjen i 2018. http://www.epsi-norway.org/report/strombransjen-2018/
  > Kjell Løyland

- [Bygger om dammer i Hjartdal](https://www.skageraknytt.no/2019/bygger-om-dammer-i-hjartdal): Nye krav til damsikkerhet gjør at de to dammene ved Breivatn i Hjartdal kommune i Telemark skal bygges om. I mars starter arbeidene med tilrigging og uttak av stein.
  > ![Dam Breidvatn ved snøsmelting](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1322693-1547719899/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Skiensvassdraget/Hjartd%C3%B8la/Dam%20Breivatn/Dam%20Breidvatn.jpg%20%28content%29.jpg Foto: Åsmund Hasaas.)
  > Breivatn er inntaksmagasinet til Hjartdøla kraftverk. I mars starter arbeidet med å rehabilitere dammene som stod ferdig i 1958 i forbindelse med utbyggingen av Hjartdøla. Nye krav til damsikkerhet
  > - Dammene begynner å bli gamle, men det er først og fremst nye og skjerpede krav i Damsikkerhetsforskriften som gjør at de skal bygges om, forteller prosjektleder Guttorm Dyrland i Skagerak Kraft.
  > Det ligger flere hytter rundt Breivatn, men de fleste vil i liten grad bli påvirket av anleggsarbeidene. Dammen ligger i den vestre delen av vannet, men de fleste hyttene befinner seg i den østre delen.
  > - Vi vil hente ut stein til steinfyllingsdammen inne i magasinet mens vannstanden er lav nå på vårparten. Da blir det noe støy i forbindelse med sprengningsarbeidene. Ingen store endringer i vannstand
  > Arbeidene er planlagt slik at vannstanden i størst mulig grad varierer som i et normalår.
  > - Vi ønsker å gjennomføre arbeidene slik at vi drar nytte av de normale variasjonene i magasinet, med lav vannstand på vinter vår, og høy vannstand på høsten. Vannstanden vil derfor ikke variere i særlig grad utover det som er vanlig i Breivatn.
  > Dyrland legger til at det vil bli noe anleggstrafikk på veien opp fra Nordbygda i Hjartdal. Valosvegen fra Bubrekke og opp til Breivatn blir brøytet vinteren 2018/2019 slik at anleggsarbeidene kan starte som planlagt i mars.
  > - Veien blir sporadisk brøytet, men prioriteres ikke ved større snøfall, sier Dyrland.
  > Ombyggingen av dammene er kostnadsberegnet til 45 millioner kroner. Anleggsarbeidene vil pågå fra mars 2019 til sommeren 2020.
  > Les mer om rahabiliteringen på prosjektsidene.
  > Kjell Løyland

- [Nå kan alle fylle biogass i Grenland](https://www.skageraknytt.no/2019/na-kan-alle-fylle-biogass-i-grenland): Nå kan folk i Grenland kjøpe sin egen gassbil og få fylt den med miljø- og klimavennlig biogass. Skien kommune står som eier av pumpen på Kjørbekk, mens Air Liquide Skagerak har bygd og skal drive den.
  > ![Klipping av snor foran pumpe](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1322739-1549872557/Skageraknytt/2019/02%20Februar/Biogass%C3%A5pning%20i%20Skien/190206%20%C3%85pning%20av%20biogass%20fyllestasjon%20Kj%C3%B8rbekk.%20GA%20T%C3%B8nnesen%2C%20H%20Foss%20Five%20og%20E%20Movik_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Skiens ordfører Hedda Foss Five fikk æren av å klippe snoren til Skien kommunes nye fyllestasjon for biogass. Her med Geir Arild Tønnessen (t.v.), og Eigil Movik. Foto: Kjell Løyland.)
  > På tross av kuldegrader og snødriv var det god stemning da politikere og næringsliv møttes for å åpne Grenlands første offentlige fyllestasjon for biogass den 6. februar. 13 tonn i januar
  > På Kjørbekk, det store næringsområdet midt mellom Skien og Porsgrunn, har den nye fyllestasjonen levert 13 tonn biogass i januar.
  > - Og det uten at noen visste om den, som Geir Arild Tønnessen uttrykte det.
  > Tønnessen er leder for leder hovedutvalg for klima, miljø, næring og fritid i Skien kommune og innledet under åpningen.
  > Selve åpningen var det ordfører Hedda Foss Five som stod for. Hun signaliserte også at kommunen burde endre deler av bilparken slik at den kan bruke biogass.
  > - Vi må fylle med våre egne grønne søppelposer. Jeg synes det er så kult, for det er så lett å forstå. Du kan til og med forklare ungene at hvis vi sorterer søpla riktig så kan vi høste miljøgevinster. Biogass fra Tønsberg
  > Det er Air Liquide Skagerak som har bygd stasjonen og som skal drifte den for Skien kommune. Biogassen hentes fra Greve Biogass' anlegg ved Tønsberg. Økonomisjef i Air Liquide Skagerak, Kjetil Dahl, takket kommunen for aldri å ha gitt opp.
  > - Før denne lokaliseringen var på plass har det vært et par andre som har vært vurdert. Det har vært utfordrende, men vi kom i mål til slutt. Syv stasjoner på tre år
  > Dette er den syvende fyllestasjonen Air Liquide Skagerak er med å åpne på tre år. Selskapet driver fyllestasjoner i Moss, Horten, Tønsberg og Skien.I tillegg er arbeidene i gang med en fyllestasjon for flytende biogass ved Borgeskogen i Stokke. Den skal etter planen stå ferdig i mai.
  > Kjell Løyland

- [Strømprisen doblet, men ikke strømregningen](https://www.skageraknytt.no/2019/stromprisen-doblet-men-ikke-stromregningen): Alle snakker om de skyhøye strømprisene, men hvordan slår det egentlig ut for deg som strømkunde? Regningen blir nok høyere, men kanskje ikke så mye som man skulle tro.
  > ![Stolpediagram](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1322785-1549627646/Skageraknytt/2019/02%20Februar/H%C3%B8ye%20str%C3%B8mpriser/190208%20Str%C3%B8mregningen%20m%C3%A5ned%20for%20m%C3%A5ned%20jan-18-jan19.jpg%20%28content%29.jpg Figuren viser et eksempel på månedsregningene for strøm fra januar 2018 til og med januar 2019, for en Skagerak-kunde med et årsforbruk på 20 000 kWh.)
  > Lavere innetemperaturen gir mindre strømregning
  > Jo mer strøm du bruker, jo mer vil også regningen øke. I en norsk husstand brukes cirka tre fjerdedeler av strømmen til oppvarming av rom og varmtvann. Alle monner drar, men skal du virkelig spare strøm er det lureste du kan gjøre å senke innetemperaturen og ta kortere dusjer. Dersom du senker temperaturen med 1 grad reduserer det strømforbruket med cirka 5 prosent
  > Se Skagerak Netts strømsparetips. https://OLDskageraknett.no/stromsparing/category1637.html
  > Vi må helt tilbake til 2011 for å finne strømpriser som er like høye som de vi har nå om dagen. Strømprisen har nesten doblet seg fra januar i 2018 til januar i 2019, men det betyr ikke at strømregningen til kundene blir dobbelt så høy. Strømregningen består av nettleie, strøm og avgifter
  > Strømregningen kan deles opp i tre relativt like deler, henholdsvis nettleie, strøm og avgifter. Det betyr at selv om strømprisen dobler seg blir ikke hele strømregningen dobbelt så dyr.
  > Nettleien har endret seg relativt lite fra i fjor til i år. Forbruksavgiften er redusert, men de totale avgiftene dras litt opp fordi merverdiavgiften også øker med strømprisen. Strømprisen har økt fra 31,29 øre/kWh i januar i fjor til 54,58 øre/kWh i januar i år. Strømpris opp 43 prosent, regningen opp 25 prosent
  > Dette betyr at en Skagerak-kunde som bruker 20 000 kWh per år får en strømregning som er cirka 750 kroner høyere i januar i år, sammenlignet med januar i 2018.
  > Mens strømprisen steg med 43 prosent fra januar i fjor til januar i år, øker den totale regningen med 25 prosent i samme tidsrom. En betydelig økning, men altså ikke fullt så mye som man kan få inntrykk av gjennom media.
  > Se forbruket ditt på Min Side
  > Med de nye og smarte strømmålerne er det nå mulig å følge strømforbruket på en helt annen måte enn tidligere. Ved å logge seg inn på Min Side på skageraknett.no er det mulig å se gårsdagens forbruk fordelt på døgnets timer. Dermed kan kundene prøve ut ulike sparetiltak og se i hvilken grad de fungerer.
  > Logg deg inn på Min Side her. https://kundeweb.skagerakenergi.no/ Flere årsaker til høy strømpris
  > Kraftanalytiker Eirik Lund Sagen i Skagerak Kraft sier det er flere årsaker til at strømprisen er høy.
  > - Når været blir kaldere øker forbruket og da øker også prisene. Samtidig har vi mindre snø sammenlignet med i fjor.
  > Det gjør at behovet for å importere kraft har økt. Selv om det er investert mye i fornybar energi som vindmøller og solceller på kontinentet de siste årene er fortsatt kull- og gasskraftverkene viktige når det blir kaldt. Kostnadene ved å produsere denne strømmen er derfor viktige for strømprisen.
  > - Prisen på både kull og gass har steget betydelig det siste året, men det viktigste er at prisen på utslippskvoter, CO2, har tredoblet seg fra samme tid i fjor.
  > Til sammen har dette gjort at prisen for strømmen fra et kullkraftverk har økt med 50 prosent.
  > *Kraftanalytiker Eirik Lund Sagen forklarer det høye strømprisene i januar. Sagen viser til strømprisene i uke 4 som var enda høyere enn månedsgjennomsnittet i 2019.*

- [Satser på healing i strømnettet](https://www.skageraknytt.no/2019/satser-pa-healing-i-stromnettet): Det høres veldig alternativt ut, men healing i strømnettet må ikke forveksles med håndspålegging. Tvert imot er planen at strømløse kunder i Sande skal få strømmen raskt tilbake uten hjelp av menneskehender.
  > ![Illustrasjon. Hender med en høyspentmast](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1322808-1550493978/Skageraknytt/2019/02%20Februar/Healing%20i%20str%C3%B8mnettet/hands_and_grid_v3.jpg%20%28content%29.jpg Fotomontasje: Kjersti Haugen: Fotograf: Dag Jenssen)
  > I Sande plasseres det nå ut nye nettstasjoner som skal gjøre at nettet reparerer seg selv ved strømbrudd. "Self-healing grid" kalles det på engelsk, men har lite til felles med healing. Installeres i disse dager
  > - Vi er i ferd med å installere systemet i fire nettstasjoner i Sande. Planen er å prøve det ut i løpet av 2019, forteller avdelingsleder for FoU og digitalisering i Skagerak Nett, Stig Simonsen.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1322824-1550494005/Skageraknytt/2019/02%20Februar/Healing%20i%20str%C3%B8mnettet/190213%20Ny%20nettstasjon%20p%C3%A5%20Kjeld%C3%A5s%20i%20Sande2.JPGArbeidet er en del av et forsknings- og utviklingsprosjekt som tar i bruk sensorer og dataprogrammer for å gi kundene strømmen tilbake raskt og automatisk ved en feil. Det er ABB som leverer utstyret, mens Skagerak Nett gjør mye av utviklingsjobben selv.
  > - Det er få fjernstyrte brytere og sensorer i distribusjonsnettet i dag. Som regel må vi sende ut montører, gjerne i dårlig vær, noe som både er tidkrevende og en HMS-risiko, sier Simonsen.
  > Når det oppstår feil i nettet i dag blir feilen lokalisert ved å koble nettet inn igjen direkte mot feilen. Det utgjør en HMS-risiko fordi man ikke har full oversikt over situasjonen ved feilstedet. Det er også veldig belastende for utstyret og kan igjen føre til nye feil. Gjenstår noe arbeid med programvaren
  > Analytiker Yabai Li hos Skagerak Nett forteller at de jobber med å utvikle algoritmer, eller regnemodeller, som skal gjøre det enkelt å innføre systemet andre steder i nettet også.
  > - For å løse utfordringen har vi delt opp det arbeidet som gjøres i forbindelse med strømbrudd i fire steg. Disse er først å oppdage feilen, så finne feilsted, deretter isolere feilen og til slutt gjenopprette strømforsyningen. Vi har utviklet algoritmer som løser de tre første stegene, men jobber videre med gjenopprettingen.
  > Skagerak Nett har samarbeidet med ABB om de tre første stegene, mens algoritmen for gjenoppretting av strømmen utvikles på egenhånd. Li er optimistisk med tanke på å få systemet til å virke.
  > - Utfordringen er å lage et system som er generisk, slik at det også vil virke andre steder i nettet. Hadde vi bare laget noe som skulle fungere akkurat i Sande hadde det vært enklere.
  > Nettstasjonene som nå utplasseres i Sande har sensorer som kommer til å kommunisere med en datamaskin som står i Sande transformatorstasjon. Dette blir hjernen i systemet. Ved et strømbrudd skal den sørge for automatiske omkoblinger i nettet slik at strømmen kommer raskt tilbake. Samarbeidsprosjekt
  > Simonsen forteller at det fortsatt gjenstår noe arbeid før systemet kan prøves ut i nettet.
  > - Det har vist seg at det er nødvendig å utvikle funksjonaliteten litt mer enn det vi trodde på forhånd.
  > Arbeidet er en del av en pilot som ble initiert i samarbeidsprosjektet FAsaD (Feil- og avbruddshåndtering i smarte distribusjonsnett) med flere nettselskaper og Sintef Energi som deltagere.
  > - Dette prosjektet ble avsluttet i 2018, men piloten videreføres i regi av CINDELDI, et forskningssenter støttet av Forskningssenteret for miljøvennlig energi, forteller Simonsen.
  > Les mer om Cineldi her https://www.sintef.no/prosjekter/cineldi/
  > Ved hjelp av "self-healing" skal strømløse kunder i Sande skal få strømmen raskt tilbake uten hjelp av menneskehender.Kjell Løyland

- [Samarbeid om professorater styrker USN](https://www.skageraknytt.no/2019/samarbeid-om-professorater-styrker-usn): Grenlandsregionens største industriaktører, næringsliv og banker går nå tungt inn sammen med Grenlandskommunene og fylkeskommunen om en storstilt styrking av fagmiljøer ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Campus Porsgrunn.
  > ![Kristian Birkeland i sitt solstudio som han bygget rundt 1900. Foto: Ukjent/Norsk Teknisk Museum](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1322890-1550653761/Skageraknytt/2019/02%20Februar/Universitetssamarbeid/standard_birkeland-solstudium_3500x1600.jpg%20%28content%29.jpg )
  > «**Birkelandinitiativet**» er et samarbeid mellom offentlig, næringsliv og akademia som skal sikre framtidsrettet kompetanse ved USN Campus Porsgrunn for å bidra til innovasjon og ny næringsutvikling. «Birkelandprofessorater» har som formål blant annet å støtte utviklingsarbeidet innenfor utvalgte fagfelt der det er mulig for Grenland og Telemark å ta en ledende rolle.
  > Spleiselaget, kalt Birkelandinitiativet, har resultert i finansiering av 3 professorater ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Birkelandprofessoratene er innrettet mot teknologi innenfor helse og velferd, grønn industri, fornybar energi, digitalisering og autonomi. Initiativet har sikret 16 millioner kroner til USNs kompetansesatsing de neste 4 årene. Sammen med andre bedrifter og offentlige aktører bidrar Skagerak med kompetanse og ressurser. I tillegg vil stipendiatstillinger og studentprosjekter ved USN bidra til å styrke satsningen. Ønsker vekst
  > - Skagerak Energi ønsker ny industri og nye næringsaktører velkommen til vår region. Vi ønsker flere etableringer og mer vekst, sier konserndirektør for kommunikasjons og myndighetskontakt Kristian Norheim.
  > - Regionen er avhengig av et utdannings- og forskningsmiljø som leverer solid og relevant kompetanse. Universitetets campus i Porsgrunn er derfor viktig ikke bare for regionen, men også for et selskap som Skagerak Energi. Det er derfor en kombinasjon av at vi er en bevisst samfunnsaktør og at vi har egeninteresse i være med å bygge opp kompetansen ved USN innenfor områder som gjør regionen enda sterkere og mer attraktiv for folk og næringsliv i årene fremover, sier Norheim.
  > **Kristian Birkeland (1867-1917)** var en norsk fysiker som er særlig kjent for sine studier av nordlyset, og som ble nominert til Nobelprisen hele sju ganger.
  > Birkeland virket først som matematiker, men ble etter hvert mer engasjert i teoretisk fysikk og eksperimentalfysikk. Han er særlig kjent for studier av nordlys og magnetiske stormer. Under eksperimentering med en elektromagnetisk kanon oppdaget han at en elektrisk lysbue i et magnetisk vekselfelt spres ut til en skive. Dette ledet igjen til Birkeland–Eydes metode for å utvinne nitrogen av luft, noe som var grunnlaget for den norske salpeterindustrien.
  > Birkeland døde bare 50 år gammel. Han ble nominert til Nobelprisen sju ganger – både i fysikk og i kjemi – tre ganger sammen med Sam Eyde.
  > *Kilde: Holtet, Jan A. Store norske leksikon https://snl.no/Kristian_Birkeland* Ledende selskaper
  > Flere ledende selskaper er med på satsingen som ble initiert av politisk ledelse i Grenlandskommunene og Telemark Fylkeskommune i 2017. Blant selskapene er Yara International, Skagerak Energi, Eramet, REC Solar, INEOS, Herøya Industripark, Grenland Havn IKS, Imatis AS, Sparebank1 Telemark, Skagerak Sparebank og Sparebanken Sør. Ta lederposisjoner
  > Ved hjelp av ny framtidsrettet kompetanse har Grenlandsregionen ambisjoner om å ta lederposisjoner innen fagfelt som velferdsteknologi, grønn industri, fornybar energi, digitalisering og autonomi.
  > - Vi merker en veldig «drive» i regionen for å få til et løft, og det er en ny forståelse for viktigheten av forskning og høyere utdanning som vi ikke har sett før, sa prorektor Kristian Bogen ved USN da det såkalte «Birkelandinitiativet» ble lansert i 2018.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1322848-1550652154/Skageraknytt/2019/02%20Februar/Universitetssamarbeid/Nils-Kristian-Bogen-foto-USN-1280x853.jpg
  > Kristian Norheim mener at gevinsten av satsningen er knyttet til nye arbeidsplasser, økt bosetting samt videreutvikling av attraktive og relevante fag- og studietilbud ved USN Campus Porsgrunn.
  > - Birkelandinitiativet gjør at vi stiller sterkere i konkurranse med andre regioner om å tiltrekke oss de beste folkene og det beste næringslivet. Vår region og vårt selskap trenger kompetanse fremover og da må vi bidra til at denne kompetansen bygges opp her, slik at vi kan høste av den senere, avslutter Norheim.
  > Kjell Løyland

- [NVE tilrår nye konsesjonsvilkår for Hjartdøla](https://www.skageraknytt.no/2019/nve-tilrar-nye-konsesjonsvilkar-for-hjartdola): Norges vassdrags- og energidirektorat foreslår at det innføres nye konsesjonsvilkår for reguleringen av Hjartdøla- og Tuddalsvassdraget. Direktoratet foreslår tre nye punkt for slipp av minstvassføring i Hjartdøla, Heiåi og Bjordøla.
  > ![Vinterbilde fra Omnesfossen](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1322926-1551343910/Skageraknytt/2019/02%20Februar/Nye%20konsesjonsvilk%C3%A5r%20i%20Hjartd%C3%B8la-Tuddal/071221%20%C3%98verst%20i%20Omnesfossen.jpg%20%28content%29.jpg Vinterbilde fra Omnesfossen. Foto: Egil Bakkeløkken.)
  > Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) åpnet i 2012 for en revisjon av konsesjonsvilkårene for Hjartdøla- og Tuddalsvassdraget. Den 22. februar leverte de sin innstilling som nå oversendes Olje- og energidepartementet for sluttbehandling. Ønsker ikke magasinrestriksjoner
  > NVE påpeker at det er en rekke interesser knyttet til reguleringsmagasinene og trekker spesielt frem fiske og friluftsliv. I innstillingen sier de at dette gir seg utslag i motstridende krav når det gjelder minstevannføring og krav om høy magasinfylling:
  > *"NVE sitter med den oppfatning at for brukerne av området er ønsket om høy vannstand i magasinene sommerstid, vel så viktig som slipp av minstevannføring."*
  > I sin innstilling har de likevel ikke gått inn for å magasinrestriksjoner:
  > *"Etter NVEs syn vil ulempene som følge av foreslåtte magasinrestriksjoner, i form av krafttap, kostnader, redusert fleksibilitet hos regulant og økt usikkerhet rundt flomproblematikk bli store."* Innfører minstevannføring på fire steder
  > Innføring av minstevannføringskrav øker risikoen for lavere magasinvannstand. I forbindelse med revisjonsprosessen har NVE likevel kommet til at dette vil gi gunstige miljøeffekter i Bjordaøla og Heiåi:
  > *"…miljøgevinsten for landskap, friluftsliv og biologisk mangfold, ved slipp av noe minstevannføring ved inntak Bjordøla og Heiåi vil være størst, samtidig som tap av kraftproduksjon vil bli relativt beskjedent."*
  > NVE anbefaler slipp av minstevannføring i Heiåi på 50 l/s og i Bjordøla på 40 l/s hele året.
  > Skagerak Kraft fremmet på sin side et forslag om minstevannføring fra Hjartsjå for å ivareta elvemuslingbestanden i Hjartdøla og å sikre vannføringen i Omnesfossen i tørre perioder.
  > Dette forslaget resulterer ikke i redusert kraftproduksjon, men innebærer at Hjartdøla kraftverk må kjøres innimellom i tørre perioder for å sikre tilfredsstillende vassføring i Hjartdøla og Omnesfossen. Skagerak praktiserer allerede i dag et minstevassføringsregime i Omnesfossen.
  > NVE har gitt sin tilslutning til dette forslaget som gjør at Omnesfossen sikres 2,5 m3/s vann på sommerstid og 1,0 m3/s gjennom vinteren. Ved utløpet av Hjartsjå skal det slippes 1,0 m3/s sommerstid og 0,5 m3/s på vinteren.
  > Samlet produksjon i vassdraget ligger på ca. 478,5 GWh årlig, med NVEs forslag til minstevannføringsslipp i heiåi og Bjordøla vil produksjonen reduseres med ca. 3,5 GWh årlig, 3,9 GWh dersom Sauland kraftverk bygges.
  > Les mer om vilkårsrevisjonen av Hjartdøla- og Tuddalsvassdraget hos NVE. https://www.nve.no/konsesjonssaker/konsesjonssak?id=6431&type=V-1
  > Kjell Løyland

- [Verdens største e-verk besøkte Skagerak Energilab](https://www.skageraknytt.no/2019/verdens-storste-e-verk-besokte-skagerak-energilab): Skagerak og hovedleverandør ABB har fått mye oppmerksomhet om solcellene på Skagerak Arena. At verdens største elektrisitetsselskap ønsket å ta en titt tyder på at anlegget er litt utenom det vanlige.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1322938-1551790081/Skageraknytt/2019/03%20Mars/Kinesisk%20bes%C3%B8k%20p%C3%A5%20Skagerak%20Energilab/190227%20Kinesisk%20bes%C3%B8k%20p%C3%A5%20Skagerak%20Arena%20%284%29_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Prosjektleder og seksjonssjef Henrik Landsverk forklarer deler av den kinesiske delegasjonen hvordan solcellepaneler og batteri er koblet sammen i Skagerak Energilab. Foto: Kjell Løyland.)
  > State Grid Corporation of China er verdens største elektrisitetsselskap med over en million ansatte. Kontrasten er stor til Skagerak Energi, men syv representanter fra datterselskapet Beijing Electrical Power Company fant Skagerak Energilab så interessant at de tok turen til Skagerak Arena. Forbereder Vinter-OL i Beijing
  > - Det er OL i Beijing i 2022 og de ønsket å se på anlegget vårt i den forbindelse, forteller prosjektleder og seksjonssjef i Skagerak Nett, Henrik Landsverk.
  > Før besøket på Skagerak Arena besøkte de både Lahti og Lillehammer for å søke inspirasjon og kanskje plukke opp et og annet tips.
  > Energibruken under Beijing-OL kommer nok til å overgå Lillehammer med god margin siden all snøen må produseres med snøkanoner. Kulde har de, men Beijing-området er normalt svært tørt, så noen snømengder blir det ikke med mindre de produserer den selv. Kombinasjonen med solceller og batteri
  > Kineserne er slettes ikke ukjent med solenergi, så panelene på taket av Skagerak Arena var ikke det de var mest interessert i. Kombinasjonen med batteriet og et avansert styringssystem som nå er i ferd med å installeres var det som trakk delegasjonen til Skien.
  > Når batteriet på Odds hjemmebane står ferdig får det en lagringskapasitet på 1 MWh. Da kan det levere opptil 800 kW i to til tre timer når flomlysene skrus på en kampdag.
  > Reisefølget ble ledsaget av en representant fra ABB i Kina, som er en viktig leverandør for det kinesiske energiselskapet. Etter besøket på Skagerak Arena gikk turen til København som avslutning av Europa-besøket deres.
  > Verdens største elektrisitets-selskap besøkte Skagerak Arena for å hente inspirasjon frem mot OL i Bejing i 2022.Kjell Løyland

- [Satsing på ny virksomhet](https://www.skageraknytt.no/2019/satsing-pa-ny-virksomhet): Intervju med konsernsjef Knut Barland. Publisert i Skagerak Energis årsrapport for 2018.
  > ![Portrettfoto i koblingsanlegg på kvelden](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1323259-1556866916/Skageraknytt/2019/05%20Mail/Satsing%20p%C3%A5%20ny%20virksomhet/_8501699%20OK%20kor%20og%20logo%20%C2%A9TOM%20RIIS_web.jpg%20%28content%29.jpg Konsernsjef Knut Barland i Skagerak Energi. Foto: Tom Riis.)
  > Les Skageraks årsrapport for 2018
  > https://www.skagerakenergi.no/finansielt/arsrapport/
  > **Dere har brukt mye ressurser i 2018 på å lage en ny strategi for 2019–2021. Hva er konklusjonen?**
  > Den er todelt: Vi skal øke lønnsomheten i det vi gjør i dag. Og vi skal utvikle ny forretnings­virksomhet innenfor områder hvor vi har kompetanse og konkurranse­fortrinn, og det er naturlig å starte med muligheter som bidrar til det grønne skiftet i regionen vår. Prosjektene skal tilfredsstille krav til lønnsomhet, og de skal helst være slik at vi kan utvide virksomheten til et marked også utenfor regionen, slik at det kan bli god butikk.
  > **Hva skal dere investere i?**
  > Det vet vi ikke ennå, men vi har noen gode idéer. Vi har stor tro på at det ligger forretningsmuligheter i teknologien vi tester ut på Skagerak Arena. Der har vi produksjon av solenergi på taket på stadion, med batteribank og oppkobling til vårt nett. Vi har gode data som viser nøyaktig hvor mye som er produsert, hvordan dette er lagret på batteri, tappet, og hvordan det er kombinert med resten av nettet. Dette er en løsning flere ønsker.
  > Et annet område er maritim sektor. Der har elektrifiseringen kommet kortest. Vi har inngått et samarbeid med Grenland Havn med mål om å elektrifisere havnene, først med landstrøm, men etterhvert også med ladestrøm, etter hvert som flere skip blir helelektriske.
  > **Skagerak Energi er ikke kjent for å være en pådriver av vindprosjekter?**
  > Nei, vår styrke er vannkraft. Vannkraft er effektivt sammenlignet med det meste annet, men nå ser vi at kostnadene ved vindkraftproduksjon er kommet så langt ned at det kan være interessant. Vindkraftens andel av kraftproduksjonen i Norden var i 2018 10 prosent, en dobling siden 2013. Det ble produsert 38,5 TWh vindkraft i Norden i 2018.
  > Vi må erkjenne at de fleste større vannkraftprosjekter er utbygd, og at de som vil vokse innenfor fornybar energiproduksjon derfor må vurdere vind. Det kommer vi til å gjøre, og da med utgangspunkt i vår region og i god dialog med interessenter som har synspunkter på slike prosjekter.
  > Samtidig kommer vi til å investere i oppgradering av eksisterende vannkraft og bygging av noen nye, mindre kraftverk. I sum vil det også gi en brukbar vekst.
  > **Dere skal lage en ny spydspiss: Skagerak Energipartner?**
  > Ja, vi må klare å utnytte energikompetansen vår. En profesjonell utbygger eller kunde vil ha en totalløsning: Elektrisitet, smart nett, vannbåren varme, kjøling, muligheter for egen produksjon både av strøm og termisk varme og lagring av energi. Alt dette skal skje på en sømløs, bærekraftig og fremtidsrettet måte. Ingen av våre tre datter­selskaper klarer å tilby dette alene i dag, men sammen skal vi klare det gjennom Skagerak Energipartner.
  > **Mye nytt til å være et så gammelt selskap. Har dere den innovasjonskulturen
  > dere trenger?**
  > Den kommer ikke av seg selv. Vi skal dyrke den frem gjennom konkrete tiltak. Vi har etablert prosjektene Smart Nett og Smart Kraft, nå kommer prosjektet Smarte staber. Vi har også startet et program for å fremme arbeidsformer som vil gi økt innovasjonstakt i hele organisasjonen.
  > Vi skal lære oss å vurdere forretningsmuligheter én for én, utvikle kriterier for gode «portpasseringer» og sørge for god fremdrift på et gitt antall prosjekter. Vi må jobbe mer i dedikerte grupper, uten silotenking, for å få opp idéskapingen og gjennomføringsevnen i prosjekter.
  > I dag er vi gode på drift, etter mer enn 100 års øvelse. Én av forløperne til Skagerak Energi, SKK, ble stiftet i 1912, men allerede i 1885 lyste glødelamper i enkelte hus i Skien med strøm fra Laugstol Bruk, som de første i Norges historie. Den gløden skal vi gjenskape.
  > **2018 ga høye kraftpriser og god inntjening?**
  > Ja, kraftprisene var på det høyeste nivået siden 2010 og på det nest høyeste nivå i Norge i moderne tid. Med vår normalproduksjon på 5,7 TWh tjener vi nesten 60 millioner kroner ekstra per øre/kWh. Med en kraftpris på nesten 42 øre/kWh ga dette det beste resultatet i konsernets historie. Men vi skal huske at mye av resultatet på bunnlinjen skyldes en gevinst på en halv milliard kroner som følge av børsnotering av Fjordkraft i mars 2018.
  > **Hva skjer med Sauland-prosjektet?**
  > Det er et godt prosjekt som vi har jobbet med i ti år og til slutt fikk konsesjon til å bygge ut, riktignok med noe lavere vannføring enn håpet. Med de priser vi ser fremover er prosjektet samfunnsøkonomisk lønnsomt. Men ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt.
  > **Hvorfor ikke?**
  > Regjeringen har strammet til skatteskruen på vannkraftprosjekter ytterligere. For oss ville Sauland vært et flott tilskudd til norsk kraftproduksjon med cirka 205 GWh ny fornybar kraft, men med dagens skatteregime ville prosjektet fått en skatt på mer enn 100 prosent og dermed gått med underskudd de første årene. Vi kan ikke investere i prosjekter som blir skattet i hjel.
  > **Skagerak Energi har et mål om null skader. Er det realistisk?**
  > Målet er null, og det skal vi klare. Hele organisasjonen må ha stor oppmerksomhet på sikkerhet og skadeforebygging. Vi hadde to skader i 2018, og begge førte til fravær. Læringen fra disse hendelsene er at vi fortsatt har utstyr som det kan være risikabelt å håndtere og at risikovurdering med gode tiltak før arbeid igangsettes må bli bedre.
  > **Skagerak Energi skal bli klimanøytralt?**
  > Ja, den nye strategien slår det fast. Vårt viktigste bidrag til miljø og klima er å produsere mest mulig ren fornybar kraft. Samtidig skal vi være ærgjerrige og gjøre det vi kan for å redusere belastningen på miljøet og våre omgivelser fra denne produksjonen. Klimautslippet er knyttet til to forhold: Utslipp fra kjøretøy og utslipp fra vår fjernvarmeproduksjon, som er 97 prosent fornybar, men hvor vi i spesielle situasjoner må bruke gass som spisslast, og det gir utslipp av CO². Nå skal vi se hvordan vi skal fase ut de utslippskildene vi tross alt har.
  > Vi tar vårt samfunnsoppdrag og vårt samfunnsansvar på største alvor, både i egen virksomhet og i de kontrakter vi inngår om kjøp av varer og ikke minst tjenester.Årsrapport 2018
  > Svein Thompson, Stakeholder

- [Christopher Kjølner ny konserndirektør i Skagerak Energi](https://www.skageraknytt.no/2019/christopher-kjolner-ny-konserndirektor-i-skagerak-energi): Christopher Kjølner (46) er ansatt som ny konserndirektør for Strategi og forretningsutvikling i Skagerak Energi. Kjølner har blant annet bakgrunn fra shipping og energivirksomhet og får ansvaret for Skageraks økte satsing på innovasjon og forretningsutvikling.
  > ![Portrettbilde](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1323903-1562237415/Konsern/Ansatte/ChristopherKj%C3%B8lner.jpg%20%28content%29.jpg Christopher Kjølner er ny konserndirektør for strategi og forretningsutvikling.)
  > Christopher Kjølner kommer fra stillingen som direktør for offshoreprosjekter hos Lorentzen og Stemoco. Før det var han en rekke år i ulike posisjoner i General Electric både i Norge, USA og Storbritannia. Kjølners innholdsrike yrkeskarriere omfatter også erfaring fra gründervirksomhet og finansnæringen. I tillegg har han arbeidet med utviklingsprosjekter i Liberia i Afrika.
  > Kjølner er utdannet siviløkonomi fra BI. Han er opprinnelig fra Tønsberg, men er nå bosatt i Bærum. Kjølner er gift og har to barn.
  > - Jeg er glad for å få Christopher Kjølner med i lederteamet. Han har en bakgrunn som vil styrke oss i en situasjon hvor vi ønsker å øke satsingen på innovasjon og forretningsutvikling i konsernet, sier konsernsjef Knut Barland i Skagerak Energi.
  > Kjølner tiltrer som konserndirektør for Strategi og forretningsutvikling 1. juni.
  > Kjell Løyland

- [Hjelper småkrafteiere med å øke inntektene](https://www.skageraknytt.no/2019/hjelper-smakrafteiere-med-a-oke-inntektene): Skagerak Kraft hjelper kraftverkseiere over hele landet med å selge kraften de produserer. Noen av dem har regulerbar produksjon som gjør at Skagerak kan optimalisere produksjonen og øke inntektene deres med opptil 30 prosent.
  > ![Gruppebilde overkropper](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1323292-1558531572/Skageraknytt/2019/05%20Mail/Optimalisering%20av%20kraftproduksjon/190516%20Eksternt%20kraftsalg%20C.Sivertsen%2C%20S.Nilsen%2C%20K.Vik%20og%20B.%C3%85rvik_justert_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Charlotte Sivertsen Vågsland, Stian Nilsen, Kjartan Vik og Barbro Årvik kan hjelpe småkrafteiere med å øke verdien på vannet. Foto: Kjell Løyland.)
  > Skagerak Kraft produserer 5,7 TWh kraft i året ved egne kraftverk. Det krever god kunnskap og innsikt i hvilke markedsforhold som påvirker kraftprisene. Denne kunnskapen tilbys også eksterne kraftprodusenter som har regulerbar produksjon, det vil si at de har en dam med et vannmagasin.
  > - Det er bygd en rekke kraftverk i Norge de siste årene. Mange av disse er småkraftverk som ofte er eid av lokale grunneiere alene eller sammen med naboer. Disse har naturlig nok ikke noe eget handelsmiljø slik som vi har, forteller key account manager Kjartan Vik i Skagerak Kraft.
  > Småkrafteier? Se hva Skagerak Kraft kan hjelpe deg med. Drar nytte av variable priser
  > Med strømpriser som varierer fra time til time gjennom hele døgnet, 365 dager i året, er det mulig å øke inntektene betraktelig om man klarer å optimalisere strømproduksjonen. Faktisk forteller Vik at det er mulig å øke inntektene med hele 30 prosent.
  > - Hvor mye ekstra man kan få varierer fra kraftverk til kraftverk. Det forutsetter et magasin hvor vannet kan holdes igjen i påvente av bedre priser. Selv om det ikke er et stort magasin er det mulig å øke inntektene ved for eksempel å holde igjen produksjonen på natta og heller kjøre kraftverket på dagtid.
  > I tillegg kan de planlegge å kjøre magasinene ned dersom det er meldt mye nedbør. På den måten kan man unngå flomtap ved at vannet renner over dammen.
  > - Ved hjelp av modeller basert på kraftverksdata, hydrologi og prisprognoser sørger vi for at eierne får mest mulig verdi ut av kraftverket sitt, sier Vik. Stort potensial, men ikke for alle
  > Skagerak Kraft tar seg av kraftomsetningen til cirka 70 småkraftverk. De fleste av disse er elvekraftverk, men et titalls kraftverk har magasiner som gjør det mulig å optimalisere produksjonen.
  > - For et kraftverk med en årsproduksjon på 5 GWh kan en 30 prosents økning av inntektene utgjøre fra tre- til sekshundretusen kroner i året, avhengig av kraftprisen.
  > *Skagerak Kraft har laget en egen film som viser hvordan de kan hjelpe kraftverkseiere med regulerbar produksjon å øke inntektene fra kraftverket deres.*
  > Kjell Løyland

- [Gir seg som konsernsjef i Skagerak](https://www.skageraknytt.no/2019/gir-seg-som-konsernsjef-i-skagerak): Knut Barland gir seg som konsernsjef i Skagerak Energi. 11 år etter at han meldte overgang fra olje- og gass-bransjen til fornybar-bransjen varsler han at han ønsker å trappe ned.
  > ![Portrett](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1323567-1560507301/Skageraknytt/2019/06%20Juni/Nettsider%20for%20Energilab/1944%20%20%C2%A9TOM%20RIIS_web.jpg%20%28content%29.jpg Konsernsjef Knut Barland varsler sin avgang. Foto: Tom Riis.)
  > - Neste år fyller jeg 62 år, og da har jeg vært konsernsjef i 12 år. Jeg har funnet ut at det er riktig for min del å trappe ned, forteller konsernsjef i Skagerak Energi, Knut Barland. Fortsetter til etterfølger er klar
  > Barland kommer til å fortsette som konsernsjef til en etterfølger er klar. Den prosessen har startet, men det vil fortsatt gå litt tid før en ny kvinne eller mann er på plass i sjefsstolen i Skagerak.
  > - Jeg vil være tilgjengelig for den nye konsernsjefen når hun eller han er på plass. I første omgang i en overgangsfase, så får vi se hva det eventuelt blir til etter det.
  > Barland gleder seg over årene i Skagerak og har en god følelse når han nå skal overlate ansvaret for selskapet til andre.
  > - Jeg er først og fremst tilfreds med at Skagerak fremstår som et bunnsolid selskap som er rigget for fremtiden, konstaterer han. Store HMS-forbedringer
  > Når han skal utdype årene som konsernsjef, er det den økte statusen til helse- miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS) han først vil trekke frem.
  > - Innenfor HMS har det vært store forbedringer. Da jeg startet fikk jeg et inntrykk av at HMS var noe man snakket om, men at det ikke var så godt forankret i det daglige arbeidet. Nå sitter det i ryggmargen hos alle medarbeidere. Det vil alltid være mer å gå på, men HMS-arbeidet blir prioritert på en helt annen måte enn tidligere. Viktig med god drift
  > Barland har også vært opptatt av kontinuerlig forbedringer i driften for å øke lønnsomheten.
  > - Jeg har alltid ment at god drift er avgjørende, og i årene mine som konsernsjef har det vært jobbet mye med effektivisering og forbedringer i prosjektstyring og drift for å øke lønnsomheten. Samtidig vil jeg trekke frem det arbeidet vi har gjort med å utvikle biogass som fornybart drivstoff i regionen.
  > - Innenfor fjernvarme har vi utviklet anlegg i Horten, Tønsberg, Porsgrunn og Skien og slik lagt et bedre grunnlag for bærekraftig vekst.
  > I tillegg trekker han frem konsernets økte satsing på forskning- og utvikling (FoU) som et område han er stolt av å ha vært med på. Fra fossilt til fornybart
  > Den avtroppende konsernsjefen kom fra daværende Statoils gassvirksomhet til Skagerak for 11 år siden. For ham var det en helt ny virksomhet å sette seg inn i.
  > - Jeg visste ikke mye om kraftsystemet, men lærte etter hvert. Konsentrasjon om kjernevirksomheten har vært prioritert i min periode som konsernsjef. Nå har vi også satt oss mål om utvikling av nye forretningsmuligheter.
  > - Jeg ser at det skjer mye i regionen vår innenfor miljø, klima og bærekraft. Her har Skagerak en veldig sentral rolle for å bidra til utviklingen. Jeg har hatt et godt samarbeid med industri, næringsliv og lokale myndigheter og ser store muligheter for grønn vekst fremover, avslutter Barland.
  > Skagerak Energi

- [Åpnet sin første fyllestasjon for store kjøretøy](https://www.skageraknytt.no/2019/apnet-sin-forste-fyllestasjon-for-store-kjoretoy): Air Liquide Skagerak har åpnet sin første fyllestasjon for lastebiler og trailere på Borgeskogen ved Stokke. Med flytende biogass tilbyr de et fornybart og klimanøytralt alternativ i det dieseldominerte i storbilmarkedet.
  > ![Snorklipping](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1323636-1561731922/Skageraknytt/2019/06%20Juni/Fyllestasjon%20p%C3%A5%20Borgeskogen/190628%20%C3%85pning%20av%20fyllestasjon%20p%C3%A5%20Borgeskogen%20%2813%29_besk%C3%A5ret%20og%20justert.jpg%20%28content%29.jpg Det var sandefjordsordfører Bjørn Ole Gleditsch som stod for åpningen av fyllestasjonen på Borgeskogen den 28. juni. Her med administrerende direktør i Air Liquide Skagerak, Frode Halvorsen. Foto Kjell Løyland.)
  > Air Liquide Skagerak er inne i en spennende utvikling. På ett år har de doblet antall ansatte, og nå satser de på tyngre kjøretøy med sin første fyllestasjon hvor lastebiler og trailere kan fylle flytende biogass (LBG)
  > - Det tar to-tre minutter, så er tanken full, fortalte administrerende direktør Frode Halvorsen under den offisielle åpningen 28. juni. Stokke nå, Svinesund mot slutten av året
  > - Dette er vår første og landets andre fyllestasjon for flytende biogass. Vi planlegger å bygge en til på Svinesund mot slutten av året, fortsatte han.
  > Både Volvo, Scania og Iveco tilbyr lastebiler som er fullgode erstatninger for de tradisjonelle dieselbilene. Fullt tanket kjører de største bilene 60-70 mil med full last. Det er omtrent det samme som dieselbilene. Ikke mulig uten Enova-støtte.
  > Enova har støttet anlegget med 9 millioner kroner, og Halvorsen benyttet anledningen til å takke dem og eierne Air Liquide og Skagerak Energi for å ha vært med å løfte investeringen.
  > - Denne stasjonen hadde ikke blitt bygd ut uten støtte fra Enova, for det koster en del å bygge en slik stasjon, understreket Halvorsen.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1323642-1561732210/Skageraknytt/2019/06%20Juni/Fyllestasjon%20p%C3%A5%20Borgeskogen/190628%20%C3%85pning%20av%20fyllestasjon%20p%C3%A5%20Borgeskogen%20%2817%29.jpg%20%28optimized_original%29.jpg LBG-anlegg under bygging Tønsberg og Asker
  > Air Liquide Skagerak forsyner med det siste tilskuddet åtte fyllestasjoner med biogass. De fleste stasjonene får komprimert biogass (CBG) fra Den magiske fabrikken ved Tønsberg. Den flytende biogassen er i første omgang hentet fra Sverige, men GreVe biogass er i ferd med å bygge et anlegg for flytende biogass ved Tønsberg. Det samme er VEAS i Asker.
  > - Biogass er ikke noe nytt og revolusjonerende, men det har vært uutnyttet. Nå bygger vi et nytt marked, men vi gjør ikke det alene. Det er allerede flere leverandører av lastebiler, men vi må også ha flere leverandører av gass. Transportfirma med ambisiøs miljøprofil
  > Daglig leder Espen Marthinsen i det larviksbaserte Partifrakt AS takket for fyllestasjonen på Borgeskogen og fortalte om ambisiøse planer for det mellomstore transportfirmaet.
  > - Vi har et styrevedtak på at 90 prosent av kjøretøyene våre skal gå på fornybar energi innen 2023. I dag har 22 kjøretøy, og det betyr at 18 av disse skal gå på biogass i 2023.
  > Han sendte også en utfordring til Air Liquide Skagerak om å få bygd en stasjon i området Lillesand/Kristiansand for å dekke strekningen til Stavanger.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1323618-1561731859/Skageraknytt/2019/06%20Juni/Fyllestasjon%20p%C3%A5%20Borgeskogen/190628%20%C3%85pning%20av%20fyllestasjon%20p%C3%A5%20Borgeskogen%20%282%29.jpg%20%28optimized_original%29.jpg
  > Kjell Løyland

- [Skagerak Nett passerer 200 000 kunder](https://www.skageraknytt.no/2019/skagerak-nett-passerer-200-000-kunder-1): I løpet av juni har Skagerak Nett passert en milepæl med 200 000 kunder, eller 200 000 målepunkt for å være helt presis.
  > ![Portrett i arbeidsklær](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1323660-1562314887/Skageraknytt/2019/07%20Juli/Skagerak%20200%20000%20kunder/%2B%C3%BFA%206366%20%20%2B%C3%BFIVIND%20ASKVIK%20-%C2%AEtomriis_LAV.jpg%20%28content%29.jpg Nettdirektør Øivind Askvik kan stadig ønske nye kunder velkommen til Skagerak Nett. Askvik er opptatt at både gamle og nye kunder skal tas godt vare på. Foto: Tom Riis.)
  > Den 5. juni rundet Skagerak Nett kunde nummer 200 000 i Vestfold og Telemark. På snaut 20 år har kundemassen økt med nesten 30 000 kunder.
  > - Det er vanskelig å gi en helt nøyaktig dato, men den 5. juni er veldig nærme, forteller prosesskoordinator Rune Holth i Skagerak Nett. Nesten 30 000 nye på 20 år
  > Da Vestfold Kraft og Skiensfjorden kommunale kraftselskap (SKK) fusjonerte i 2001 hadde det nyopprettede nettselskapet i overkant av 170 000 kunder. Dette antallet har vokst jevnt og trutt, først og fremst ved organisk vekst.
  > - Vi får noen tusen nye kunder hvert eneste år. Det er en naturlig utvikling i områder med befolkningsvekst. Flere mennesker gir også flere målepunkt.
  > For det er strengt tatt antall målepunkt Holth teller når han hver måned summerer opp utviklingen. Enkelte kunder kan ha flere målepunkt, for eksempel både et hus og en hytte. Samtidig er det gjerne flere beboere i et hus som benytter samme målepunkt. Dermed er antallet kunder en litt diffus betegnelse for et nettselskap. Vekst i Vestfold og Grenland
  > - For noen år siden overtok vi et mindre antall kunder fra Løvenskiold-Fossum i Skien, men ellers skyldes økningen organisk vekst i området vårt. De siste årene har den vært litt høyere fordi en del borettslag har fått pålegg om å bygge om fra fellesmålte anlegg til direktemåling.
  > Det betyr at steder der Skagerak Nett tidligere bare hadde ett målepunkt for et helt borettslag eller sameie, er dette erstattet med ett målepunkt for hver boenhet. - Kunden er kongen
  > Nettdirektør Øivind Askvik styrer et av landets største nettselskap. Han understreker at Skagerak Nett tar hver eneste kunde på alvor.
  > - Vi har et mål om å være best på kundeservice blant nettselskapene i Norge. Det klarte vi i 2018 da vi kom øverst på EPSI Ratings måling om kundetilfredsheten blant nettselskapene.
  > Det skal ikke være noen hvilepute og hele selskapet streber etter å bli bedre.
  > - Vi gjennomfører for tiden en større omorganisering som skal gjøre oss enda bedre til å møte kundene og løse deres behov. Kunden er kongen, erklærer Askvik.
  > Kjell Løyland

- [Slik oppdages feil med de nye strømmålerne](https://www.skageraknytt.no/2019/slik-oppdages-feil-med-de-nye-strommalerne-1): De nye og smarte målerne sender en rekke varsler fra Skagerak Netts driftssentral registrerer en rekke varsler fra de nye og smarte målerne ute hos kundene. Der mottar de daglig meldinger om feil som de sender montørene ut for å undersøke og rette.
  > ![Mann foran skjermer](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1323930-1562314996/Skageraknytt/2019/07%20Juli/Slik%20oppdages%20feil%20med%20AMS/190509%20Yngvar%20Skreosen%20med%20AMS-feilmelding%20p%C3%A5%20driftssentralen%20%281%29_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Ved Skagerak Netts driftssentral går Yngvar Skreosen og hans kollegaer hver morgen gjennom varsler fra de nye AMS-målerne. Foto: Kjell Løyland.)
  > Smart måler reduserte kostnaden til en tredjedel
  > Siden AMS-måleren oppdaget feilen i Melsomvik reduserte det kostnadene ved feilrettingen betydelig. Ekstraregningen ville fort blitt 20 000 kroner høyere uten en smart måler.
  > Kostnaden ved å rette feilen ved denne kunden i Melsomvik begrenset seg til under 10 000 kroner siden den ble raskt oppdaget og gravelaget var tilgjengelig på plassen.
  > Uten en smartmåler ville feilen først blitt oppdaget når kunden kom på hytta. Litt avhengig av situasjonen ville kostnadene fort bli tredoblet.
  > Hvis kunden hadde oppdaget feilen når han kom på hytte en fredag ettermiddag to-tre uker senere ville først overtidsbetalte vakter måtte rykke ut og legge en provisorisk strømforsyning (ca. 12 000 kr). Deretter ville et peileteam komme og søke etter feilen ved første ordinære arbeidsdag (ca. 8000 kr). Så måtte et gravelag tilkalles for å avdekke feilstedet (ca. 4000 kr) og to montører måtte skjøte kabelen (ca. 7000 kr).
  > Medgått arbeidstid og materiell for dette arbeidet vil fort bli på 30 000 kroner eller mer. I tillegg kommer all irritasjonen og merarbeidet for kunden, som kanskje også ville kommet til en varm fryser med mat som måtte kasseres.
  > Det er torsdag morgen i begynnelsen av mai og Yngvar Skreosen har gått gjennom varslene som har kommet inn i løpet av natten. Skreosen er fagkoordinator ved Skagerak Netts driftssentral og går daglig gjennom feilmeldingene fra de smarte målerne som strømkundene har fått de siste årene.
  > - Vi har fått flere feilmeldinger om en fase som mangler hos en kunde i Melsomvik. Jeg har snakket med en av montørene som skal reise dit for å sjekke ut saken. Han venter egentlig bare på en telefon fra deg, så kan du være med og se hva dere finner. Avhengig av publikum tidligere
  > Skreosen forteller at slike feil ofte blir oppdaget av kundene, men det er ikke registrert noen henvendelse denne gangen. Før innføringen av det avanserte måle- og styringssystemet (AMS) var man avhengig av publikum for å registrere feil i lavspentnettet.
  > På telefon noen minutter senere ønsker montør John Krabbesund å dempe forventningene om en rask oppklaring av hva som har skjedd.
  > - Når det er en eldre kabel, som i dette tilfellet, er det ofte ikke så mye vi får sett. Som regel må vi vente til vi får gravd den opp, men det kan selvfølgelig hende at vi har flaks, sier Krabbesund. Gravelag er synderen
  > Når vi møtes i Melsomvik en drøy time senere viser det seg at vi har flaks. Skjønt flaks er vel strengt tatt feil ord. Langs veien ved møteplassen ligger det bunter med trekkrør for fiber. Dermed melder det seg raskt en mistanke om hva som har skjedd.
  > - De forteller at de var i kontakt med en kabel i går, men at det ikke ble noe brudd på den, sier Krabbesund når han kommer tilbake til kollega Pål Vetle Svendsen.
  > Krabbesund har snakket med gravelaget som jobber med å bygge ut fiber. Den aktuelle kabelen lå litt høyere enn normalt, så de kom borti den da de skulle grave ned fiberrørene. Siden kabelen ikke røk tvert av har de antatt at det har gått bra.
  > - Kabelen ligger høyere enn den skal, men den har ligget der i mange år så det er vanskelig å si hva årsaken er til det. Regelen er uansett at gravere som kommer i kontakt med en strømkabel skal melde ifra til oss om dette, sier Krabbesund. Rask skjøting
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1323936-1562315228/Skageraknytt/2019/07%20Juli/Slik%20oppdages%20feil%20med%20AMS/190509%20P%C3%A5l%20Vetle%20Svendsen%20og%20John%20Krabbesund%20skj%C3%B8ter%20lavspentkabel%20i%20Strandliveien%20i%20Melsomvik%20%282%29.JPG%20%28optimized_original%29.jpgNår graveren får frem kabelen igjen går det raskt. Kabelen har fått skader på to steder, men montørene har reservekabel i bilen så Krabbesund og Svendsen bruker under en time på skjøtingen.
  > Kabelen viser seg å gå til en hyttekunde. Det er ingen på hytta, så det forklarer hvorfor ingen har vært i kontakt med Skagerak. Feilen rettes uten at kunden trenger å melde ifra, og forhåpentligvis uten ubehag som ødelagte matvarer i fryser eller kjøleskap.TEKST OG FILM:
  > Skagerak Nett mottar daglig meldinger fra AMS-målerne om feil som montørene reiser ut for å undersøke og rette.Kjell Løyland

- [Testet batteriet på Skagerak Arena](https://www.skageraknytt.no/2019/testet-batteriet-pa-skagerak-arena): Sammen med ABB er Skagerak Nett i gang med testingen av det nye batteriet ved Skagerak Energilab. I den første skarpe testen på dagtid ble batteriet koblet inn og nettet koblet fra uten at kundene la merke til det.
  > ![Menn i arbeidsklær ser på PC](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1323990-1562323661/Skageraknytt/2019/07%20Juli/Batteritest%20ved%20Skagerak%20Energilab/190701%20Skarp%20%C3%B8ytest%20av%20batteri%20ved%20Skagerak%20Energilab%20%282%29_justert_bek%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Stig Simonsen og Håvard Hadland fra Skagerak Nett og Anand Dhananjayan og Balamurugan Mariappen fra ABB gransker spenningskvaliteten fra batteriet etter at kundene ved Skagerak Arena er koblet av strømnettet. Foto: Kjell Løyland.)
  > Nå er både solceller og batteri på plass ved Skagerak Energilab. Nå gjøres de første testene av det 1 MWh store Samsung-batteriet, og det ser ut til å fungere som forutsatt. Etter å ha kjørt noen tester nattestid var Stig Simonsen og Håvard Hadland fra Skagerak Nett klar for en "skarp" test av batteriet på dagtid i begynnelsen av juli.
  > - Vi skal teste ut en planlagt overgang til øydrift. Da kjører vi effekten fra nettet ned slik at batteriet overtar all lasten, forteller Simonsen. Overleveres nærmere høsten
  > Testen gjøres i samarbeid med ABB som fortsatt har driftsansvaret for anlegget på Skagerak Arena frem til overlevering nærmere høsten.
  > - Når vi kjører på batteri sjekker vi at vi overholder alle krav til spenning, frekvens, støy og overharmoniske spenninger, sier Simonsen.
  > Det er solcellene på taket av Odds ballklubbs hjemmebane som lader opp batteriet. Batteriet er videre koblet til transformatoren i nettstasjonen inne i tribuneanlegget. Det er her vekslingen mellom nettdrift og batteridrift etter hvert skal skje automatisk og sømløst, uten at kundene merker noe.
  > - Vi vil teste dette grundig, slik at vi vet hvordan batteriet oppfører seg. Hvis dette for eksempel skjer under kamp, gjelder det å ha øvd litt på forhånd, sier Simonsen. Uten SF6-gass
  > Simonsens kollega Håvard Hadland har vært med på å utvikle bryteranlegget i nettstasjonen inne i Skagerak Arena som kobles ut når batteriet tar over. Anlegget er luftisolert og behøver ikke den svært potente klimagassen SF6 som er vanlig i mange høyspentanlegg.
  > Det er Skagerak Nett som eier batteriet. De har fått tillatelse til å eie dette i de fem årene forskingsprosjektet er ment å vare.
  > - Vi kommer til å gjennomføre en rekke forsøk ved anlegget. Batteriet er jo i utgangpunktet ment for å lagre produksjonen fra solcellene på taket, men vi ønsker å teste ulike tjenester for både nettselskapet, kraftselskap og kunder, sier Simonsen.Tekst og film:
  > Sammen med ABB har Skagerak Nett for første gang gang testet inn- og utkobling av det nye batteriet ved Skagerak Energilab.Kjell Løyland

- [Nå skal fisken i Skiensvassdraget overvåkes](https://www.skageraknytt.no/2019/na-skal-fisken-i-skiensvassdraget-overvakes): I løpet av sommeren blir over 100 fisk hentet opp av fisketrappene i Skien og radiomerket før de får lov til å fortsette sin ferd opp vassdraget. Fiskere som fanger radiomerkede fisker blir bedt om å sette fisken ut igjen, så sant det lar seg gjøre, og uansett melde ifra til prosjektet.
  > ![Laks i håv](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1324182-1566305043/Skageraknytt/2019/08%20August/Fiskemerking/190809%20Fiskerking%20ved%20Klosterfoss-Fisk%20tas%20opp%20av%20kum%20for%20merking_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Dag Natedal fra laksegruppa i Grenland Sportsfiskere med en laks som skal bedøves før den får operert på en radiosender i buken.)
  > I Skien er det etablert flere fisketrapper for å hjelpe fisken opp til gyteområdene lenger opp i Skiensvassdraget. I sentrum er det to trapper i tillegg til en oppe ved Skotfoss. Ett av mysteriene som nå forsøkes avdekt er hvorfor bare halvparten av fisken som går opp i sentrum går videre opp i trappa ved Skotfoss. Teller fisken, men vet ikke hvor den drar
  > - Grenland Sportsfiskere har telt fisk i mange år, så vi har gode data for hvor mange som passerer i trappene, men vi vet ikke så mye om vandringen utover det, sier professor Jan Heggenes ved Universitetet i Sørøst-Norge.
  > En av teoriene er at en del fisk går opp en av sideelvene, Falkumelva. Nå blir det mulig å peile fiskens vandringer når den får montert en radiosender i buken. Det er Finn Økland, forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), som merker fisken.
  > - Her kommer jeg til dekket bord for Grenland Sportsfiskere både fanger fisken og setter den ut igjen, forteller han.
  > Totalt er det 60 laks og 40 sjøørret som skal merkes. Størstedelen finansieres av Akershus Energi, mens Skagerak Kraft bidrar med en mindre andel i forhold til produksjonen ved Eidet kraftverk. I tillegg er Fylkesmannen også med og finansierer prosjektet. Skal også merke eiendommelig parasittfisk
  > Samtidig har NINA søkt og fått midler fra Telemark fylkeskommune om midler til å radiomerke den spesielle parasittfisken havniøye som også vandrer opp vassdraget.
  > - Den er et stort mysterium, vi vet nesten ingenting om den, forteller Økland.
  > Det er første gang i Norge og trolig Skandinavia, at havniøye radiomerkes. På samme måte som laks og sjøørret vandrer den opp vassdraget for å gyte, men den går gjerne opp litt senere i sesongen. Siden den ikke er like svømmesterk foretrekker den fisketrappen helt innerst i Bryggevannet som stod ferdig i fjor. Der går vannet litt roligere mellom trappene. Studenter skal peile fisk
  > Heggenes har alliert seg med noen av studentene sine som utover høsten kommer til å ferdes rundt i vassdraget for å peile fisken. Dermed får de en bedre oversikt over hvor mange fisk som går opp til de store gyteområdene i Bøelva og Heddøla, og hvor mange som finner andre alternativer.
  > - Vi klarer å peile fisken på flere kilometers avstand. I forbindelse med et tidligere prosjekt et annet sted har vi tidligere til og med klart å peile fisk i en fryseboks hos noen som hadde vært ute på tyvfiske, humrer Økland. Oppfordrer til å sette ut fisk med radiosender
  > Fisken kommer de til å peile frem mot jul. Det er omtrent så lenge batteriene holder. Heggenes har en oppfordring til fiskere som får fisk med radiosender på.
  > - Vi vil helst at fisken settes ut igjen slik at vi kan følge vandringen, men dersom det ikke er mulig ber vi om at radiosenderen returneres til oss. Meld uansett ifra til oss om fisken settes ut igjen eller den beholdes.
  > Alle sendere er merket med telefonnummer som man ringer for å få vite hvor de skal returneres.
  > Kjell Løyland

- [Sommerstudenter med solid leveranse](https://www.skageraknytt.no/2019/sommerstudenter-med-solid-leveranse): Fire studenter har brukt sommerferien til å lage en tverrfaglig rapport om hvilken posisjon Skagerak bør ha i fremtidens energimarked. Både interessant lesning og imponerende arbeid av studenter med begrenset kunnskap om Skagerak og energimarkedet så sent som i juni.
  > ![Studenter rundt bord](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1324230-1566391879/Skageraknytt/2019/08%20August/Sommerprosjektet/190815%20Sommerprosjektet%20-%20Marlene%20Skeibrok%2C%20Emil%20Karsten%20Skarholt%2C%20Sondre%20W.%20Nyheim%2C%20Mariona%20Zhuri_justert_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Det har vært travle sommeruker hos Skagerak Energi for denne gjengen. Fra venstre: Marlene Skeibrok, Emil Karsten Skarholt, Sondre Wedding Nyheim og Mariona Zhuri. Foto: Kjell Løyland.)
  > For første gang har Skagerak Energi har engasjert studenter til å løse en tverrfaglig oppgave som sommerjobb. Over en periode på ni uker har de lest, diskutert og skrevet rapporten som ble ferdigstilt før de nå er på vei tilbake til skolebenken. Tverrfaglig team
  > To ingeniører, en økonom og en filosof(!) har teamet bestått av, henholdsvis Marlene Skeibrok, Mariona Zhuri, Emil Karsten Skarholt og Sondre Wedding Nyheim.
  > - Jeg har lært så mye. Dette har vært kjempegøy, sier Skeibrok som tar fatt på masterstudiet innenfor industriell økonomi og teknologiledelse i Stavanger til høsten.
  > Hele gjengen er samstemt om at det har vært en morsom sommer. De hadde fått en relativt omfattende problemstilling som skulle løses i løpet av sommerukene:
  > Hvordan kan Skagerak Energi på best mulig måte utnytte muligheter og møte utfordringer som vil prege kraftbransjen i årene som kommer? Måtte snevre inn oppgaven
  > - Den første uken fikk vi presentasjoner fra hele selskapet og var ute og så på kraftverk og fjernvarmeanlegg, sier Skaraholt, som tar fatt på sisteåret på masteren innenfor økonomi og administrasjon ved Norges handelshøyskole.
  > - Vi hadde to ukers ferie i juli og brukte mye av tiden frem til den med å snevre inn oppgaven.
  > - Det var en del stikkord som gikk igjen i presentasjonene vi fikk som kundefleksibilitet, pakkeløsninger og solenergi. Derfor valgte vi å se nærmere på dette, forteller Skeibrok.
  > Dermed formulerte de en ny og smalere problemstilling:
  > Hvordan kan Skagerak Energi innovere på kundens fleksibilitet gjennom Energipartner på best mulig måte til fordel for det fremtidige energimarkedet?
  > Studentene dykket dermed ned i en svært aktuell problemstilling i Skagerak, hvor det nettopp jobbes med å utvikle forretningsområder hvor selskapet kan være en energipartner for andre. Foreslår "levende laboratorium"
  > I rapporten på nærmere 50 sider gjør de rede for det arbeidet de har gjort. Det omfatter blant annet både en liten spørreundersøkelse, etisk analyse og risikovurdering.
  > I rapporten kommer de også med en konkret anbefaling om å etablere en "living lab" som både kan fungere som et markedsføringsverktøy og en innovasjonsplattform for å fremme forskning og innovasjon for å imøtekomme kundenes behov.
  > - Det har vært morsomt å jobbe sammen med andre med så ulike bakgrunner. Vi har hatt lange og intense diskusjoner, men det har vært en fin opplevelse, sier Marion Zhuri, opprinnelig fra Albania, og med en fersk mastergrad fra NTNU på Gjøvik. Diskusjoner med engasjement
  > Hun får støtte av Nyheim, som har vært gruppens humanistiske alibi som masterstudent innenfor filosofi og anvendt etikk fra NTNU i Trondheim.
  > - Vi har hatt mange diskusjoner, men det har bare gjort oss enda mer engasjert, uten at vi har blitt sure på hverandre, understreker han.
  > Nyheim påpeker at filosofer gjerne undersøker en problemstilling på en litt annen måte enn det som er vanlig i andre vitenskaper. Han har likevel fått gode tilbakemeldinger på hans bidrag fra resten av gruppen.
  > - Jeg føler at jeg har vært nyttig, selv om det kan være utfordrende å få frem poengene mine, sier han.
  > Nå bærer det tilbake til skolebenken for studentene, med unntak av Zhuri som nøyer seg med en måneds sommerskole siden hun er ferdig med sin master innenfor bærekraftig produksjon og energistyring.
  > Kjell Løyland

- [Senker vannstanden for å sjekke dammer i Siljan](https://www.skageraknytt.no/2019/senker-vannstanden-for-a-sjekke-dammer-i-siljan): Skagerak Kraft planlegger befaring av dammene i Sporevann, Vanebuvann og Gorningen 6. september. Dermed må vannstanden senkes litt mer enn normalt for årstiden.
  > ![Dam fra vannside](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1324251-1566562059/Skageraknytt/2019/08%20August/Revurderingsbefaring%20i%20Siljan/040526%20Dammen%20ved%20Gorningen_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Her ved dammen på Gorningen vil vannstanden etter planen senkes ned til 70 meter over havet. frem mot den 6. september. Arkivfoto: Kjell Løyland.)
  > De fleste dammer i Norge skal revurderes hvert 15. år. Nå er tiden kommet for tre av dammene i Siljanvassdraget. Det betyr at tilstanden skal sjekkes og det gjennomføres beregninger for å se at dammene overholder kravene som er satt i den gjeldende damsikkerhetsforskriften. Må tørrlegge dammen for å se detaljene
  > Aktuelle vannstander
  > Dette er høyeste regulerte vannstand (HRV), laveste regulerte vannstand (LRV) og planlagt vannstand ved befaring den 6. september i de tre vannene:
  > **Sporevann:**
  > HRV: 346,75 m.o.h.
  > LRV: 339,75 m.o.h.
  > Planlagt 6/9: 342,5 m.o.h.
  > **Vanebuvann:**
  > HRV:254,41 m.o.h.
  > LRV:247,41 m.o.h.
  > Planlagt 6/9: 251,7 m.o.h.
  > **Gorningen:**
  > HRV:75,08 m.o.h.
  > LRV:66,08 m.o.h.
  > Planlagt 6/9: 70,0 m.o.h.
  > - Vi er nødt til å foreta en befaring for å undersøke dammene nøye. Vi må senke vannstanden slik at vannsiden av dammene blir tørrlagt. Da kan vi enklere oppdage eventuelle skader og mangler, forteller vassdragsteknisk ansvarlig for Siljanvassdraget, Åsmund Hasaas.
  > Det er Norconsult som utfører arbeidet for Skagerak Kraft, og den 6. september skal de befare dammene ved Sporevann, Vanebuvann og Goringen.
  > - Vannstanden vil holde seg godt over laveste regulerte vannstand (LRV), men den vil bli noe lavere enn det som er vanlig for årstiden, sier Hasaas. Lover mer vann etter 6. september
  > Han anslår at vannstanden vil være et par meter under det som er normal sommervannstand, men understreker samtidig at det vil avhenge litt av hvor mye nedbør som kommer frem mot den 6. september.
  > - Etter at vi har gjennomført befaringen vil vannstanden igjen heves til det normale for årstiden, lover Hasaas.
  > Dammene i Siljan er blitt hundre år gamle, men står fortsatt støtt. Damsikkerhetsforskriften er imidlertid oppdatert siden siste revurdering av dammene. Dersom det viser seg at tilstanden på dammene ikke er i overenstemmelse med de nye kravene må det gjennomføres tiltak slik at de tilfredsstiller alle krav.
  > Kjell Løyland

- [Starter ombygging av dam på Golsfjellet](https://www.skageraknytt.no/2019/starter-ombygging-av-dam-pa-golsfjellet): Foreningen til Bægnavassdragets regulering starter ombyggingen av dam Flyvatn i september for å ivareta nye forskriftskrav. I anleggsperioden blir veien over dammen stengt i sommerhalvåret, men det lages en midlertidig vei for gående og syklende.
  > ![Dam med overløp og veibane](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1324275-1566815449/Skageraknytt/2019/08%20August/Ombygging%20av%20dam%20Flyvatn/Dam%20Flyvatn_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Ombyggingen av Flyvatn-dammen begynner nå i høst og varer frem til høsten 2021. Foto: Erik Juliussen.)
  > For å ivareta nye forskriftskrav til damsikkerhet skal den drøyt 60 år gamle Flyvatn-dammen rehabiliteres og bygges om i perioden 2019-2021. Den en kilometer lange dammen skal heves med en meter og forsterkes med stein på luftside og topp. Vannstanden i Flyvatn endres ikke etter ombyggingen.
  > - Vi er nødt til å stenge veien i to perioder i løpet av anleggsperioden, men når den står ferdig blir veien bredere og vil tåle høyere akseltrykk, forteller prosjektleder Erik Juliussen. Sommerstengt vei, men åpen for gående og syklister
  > Det betyr at veien blir stengt fra 1. mars til 15. november i 2020 og 1. april til 31. oktober i 2021. Den nye veibanen blir 6 meter bred når dammen er ferdig ombygd høsten 2021.
  > - Vi anlegger en midlertidig gang- og sykkelsti nedenfor dammen i anleggsperioden slik at det fortsatt blir mulig å passere for gående og syklende. Av hensyn til sikkerheten kan vi i perioder med flom eller høy vannføring bli nødt til å stenge stien. Noe lavere vannstand sommerstid
  > - Sommerstid vil vannstanden bli forsøkt holdt noe lavere enn normalt. I perioden 1. juni til 1. oktober vil det være cirka en meter under høyeste regulerte vannstand (HRV). Vannstanden vil aldri være under laveste regulerte vannstand (LRV) i anleggsperioden, sier Juliussen.
  > Totalt er ombyggingen av Flyvatn-dammen beregnet å koste 69 millioner kroner.
  > Du kan lese mer om ombyggingen på FBRs internettsider. http://begna.no/flyvatn.htm Andre ombygging på få år
  > Ombyggingen er den andre store ombyggingen av dammene tilhørende Åbjøra kraftverk. For noen år siden ble også Tisleifjordammen bygd om i henhold til de nye forskriftskravene. Der bygde samtidig Skagerak Kraft et lite kraftverk inn i dammen.
  > Flyvatn ligger i Vestre Slidre kommune og er ett av magasinene til Åbjøra Kraftverk i Sør-Aurdal kommune. Skagerak Kraft eier kraftverket men det er Foreningen til Bægnavassdragets regulering (FBR) som eier Flyvatn-dammen.
  > FBR eier 20 reguleringsanlegg i Bægna- og Drammensvassdraget. Det vil si dammer, luker og målestasjoner. Foreningen er i sin tur eid av 9 medlemmer som eier 18 kraftverk i vassdraget.

- [Skagerak med ladestasjon for elektrisk buss](https://www.skageraknytt.no/2019/skagerak-med-ladestasjon-for-elektrisk-buss): Torsdag 5. september var det klart for første avgang for Vestfold og Telemarks første elektriske rutebuss i Larvik. Skagerak Nett har sørget for tilkobling av ladestasjonen til nettet, mens Skagerak Energi blir eier av ladepunktet.
  > ![Bilde av elbuss](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1324394-1567774659/Skageraknytt/2019/09%20September/Elbuss%20i%20Larvik/190905%20Elbuss%20i%20Larvik_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Slik ser den nye elbussen som skal trafikkerer linje 210 mellom Rekkevik og Nordbyen. Foto: Kjetil Dahl.)
  > Det er Tide og Vestfold kollektivtrafikk (VKT) som samarbeider om å erstatte dieselbussene langs linje 210 i Larvik med en elbuss importert fra Kina. Ifølge Bloomberg.com får Kina 9500 nye elektriske busser hver femte uke, og nå får altså Vestfold sin første. Samarbeid mellom Tide og VKT
  > - På vegne av VKT er jeg svært glad for det spennende og fremoverlente initiativet til Tide om å teste ut elbuss i Larvik. Det er et moderne, miljøvennlig alternativ som egner seg godt for busslinjer med begrenset avstand, sier markedsdirektør i VKT Trond Myhre i en pressemelding.
  > Bussen heter Golden Dragon og er en lavgulvbuss med 35 sitteplasser. Den har et batteri på 345 KW, som gir en rekkevidde på ca. 250 km. Bussen skal lades om natten på depoet til Tide Buss i Larvik, og det blir Skagerak Energi som skal eie laderen. Prosjekt i rekordfart
  > Prosjektet har kommet på plass på rekordfart der første dialog om å starte en forsiktig utrulling av elbuss skjedde på forsommeren. I dag, noen få måneder senere er elbussen på plass.
  > - Målsetningen med prosjektet er at VKT og Tide skal skaffe seg, og dele erfaringer med drift av batteribuss. Jeg ser ikke bort fra at dette prosjektet også kan bli utvidet til å gjelde flere busser i tiden fremover, sier teknisk direktør i Tide Buss, Jan-Helge Sandvåg.
  > Den elektriske bussen vil både redusere utslippet, og i tillegg kjøre stillere enn dieselbuss. Dette er fordeler både for sjåfør og passasjerer, men også for omgivelsene rundt. Skagerak sørger for lading
  > Kjetil Dahl er Senior forretningsutvikler i Skagerak Energi, og han er glad for å være med på å introdusere større elektriske kjøretøy i Vestfold og Telemark.
  > - Energibransjen jobber med elektrifisering av samfunnet, og transportbransjen blir ett av områdene hvor omstillingen kanskje kommer raskest, samtidig er det også der vi har mest å hente i form av CO2 utslippsreduksjoner, sier han.
  > Skagerak Nett har også vært en viktig støttespiller for prosjektet gjennom utbygging av nødvendig infrastruktur og tilkobling til strømnettet.
  > Kjell Løyland

- [Air Liquide Skagerak nærmer seg klimanøytral bilpark](https://www.skageraknytt.no/2019/air-liquide-skagerak-narmer-seg-klimanoytral-bilpark): Som en av landets ledende leverandører av fornybare gasser må Air Liquide Skagerak også ha orden i eget hus. Når nye biler kjøpes inn skal de selvfølgelig gå på klimanøytral biogass, og det fungerer utmerket.
  > ![Biogassbiler](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1324550-1568368728/Skageraknytt/2019/09%20September/Kliman%C3%B8ytral%20bilpark/190628%20AL%20Skagerak%20biogassbiler_justert_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg 2/3-deler av Air Liquide Skageraks bilpark går på biogass. De tre Caddyene har GA-skilt, mens Octavian har en litt for stor bensintank til at den får GA skilt. Den fylles likevel bare med biogass. Foto: Andrea Schreib/Air Liquide Skagerak.)
  > Air Liquide Skagerak har det siste året doblet bemanningen av driftsstaben fra to til fire medarbeidere. De arbeider blant annet med å kontrollere og vedlikeholde det stadig økende antallet fyllestasjonene hvor kjøretøy kan fylle biogass.
  > - Da må vi selvsagt kjøre på biogass, og det er helt problemfritt, sier drifts- og HMS-leder Kristian Lund. Fossilfritt uten rekkeviddeangst
  > Tre av fire biler er dermed av typen Volkswagen Caddy Maxi med gasstank som fylles med biogass. Det er fullgode alternativer til fossilbiler og ikke minst elbiler.
  > - Vi har ikke rekkeviddeangst for å si det slik. Jeg har kjørt fra Porsgrunn til Haugesund og tilbake uten å fylle.
  > Om det skulle være langt til en fyllestasjon trenger medarbeiderne i Air Liquide Skagerak uansett ikke være engstelige. Bilene har en liten bensintank slik at man rekker problemfritt frem til neste bensinstasjon om gasstanken går tom.
  > -Vi er jo jevnlig innom fyllestasjoner i jobben vår, så bensintanken fylles bare i forbindelse med årlig vedlikehold av kjøretøyet. Nye fyllestasjoner i Sande og på Svinesund
  > Selskapet har nå til sammen 19 anlegg for distribusjon av gass spredt over hele Østlandet. 8 av disse er fyllestasjoner for biogass som ukentlig kontrolleres. Det nyeste fyllestasjonen er på Borgerskogen i Stokke, hvor det nå også er mulig å fylle flytende biogass til tyngre kjøretøyer, i tillegg til komprimert biogass. Rundt nyttår kommer settes to nye fyllestasjoner i drift i Sande og ved Svinesund.
  > - Vi har døgnkontinuerlig vakt og det er minimum et par utrykninger i uken. Det er ikke noe problem med gassbilene. De er pålitelige og romslige så vi får med oss det vil skal, sier Lund.
  > Air Liquide Skagerak har ingen stor bilpark, men av de totalt seks bilene går fire på biogass. Planen er å få en hundre prosent klimanøytral bilpark når de to gjenværende fossilbilene fases ut.
  > Kjell Løyland

- [Kraftkvinner samlet i Porsgrunn](https://www.skageraknytt.no/2019/kraftkvinner-samlet-i-porsgrunn): Drøye 50 "Kraftkvinner" fra fornybarnæringen fikk med seg engasjerende foredrag og flere nye bekjentskaper da de var samlet til nettverksbygging hos Skagerak Energi forrige uke.
  > ![Mange damer samlet til foredrag av Anne Grethe Solberg hos Skagerak Energi](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1324873-1569919842/Skageraknytt/2019/10%20Oktober/Kraftkvinnene/Kraftkvinnene2_hos_Skagerak.jpg%20%28content%29.jpg Sosiolog Anne Grethe Solberg gav kraftkvinnene flere gode råd under nettverkssamlingen hos Skagerak Energi)
  > - En av målsettingene er å synliggjøre flere av de dyktige kvinnene som finnes innen fornybarbransjen. En av disse er Ingunn Granstrøm i Skagerak Kraft som klarte å begeistre samtlige deltakere med sin innlevelse og begeistring for arbeidet med Grunnåi kraftverk, forteller Jane Berit Solvi initiativtaker på vegne av Skagerak Energi.
  > Etter flere uformelle samlinger tok representanter fra Glitre Energi, Multiconsult, Andritz Hydro, Skagerak Energi og Energi Norge tidligere i år et krafttak for å etablere et nettverk for kvinner i bransjen, og dermed var "Kraftkvinnene" en realitet. Målsettingen
  > - Vårt mål er å synligjøre, samt heie og framsnakke Kraftkvinnene. Vi ønsker større deltagelse av kvinner i fornybardebatten, økt rekruttering av kvinner i bransjen, og å utnytte kraften i samspillet blant den voksende medlemsmassen, forteller Solgun Furnes i Energi Norge. Stor interesse
  > Interessen for nettverket har vært stor og antall medlemmer har allerede passert 320 fordelt på 120 forskjellige virksomheter.
  > Kraftkvinnene fikk god tid til nettverksbygging hos Skagerak Energi, i tillegg til å få med seg engasjerende og faglige presentasjoner.
  > Sosiolog og forsker, Anne Grethe Solberg, ga deltakerne tips om "Hvordan oppnå kjønnsbalanse i ledelse".
  > - Vi kvinner må ta mer ansvar. Vi kan ikke vente på at noen gir oss ansvar, for det skjer ikke. Vi må fokusere på hva jeg kan gjøre for bedriften og ikke hva bedriften kan gjøre for meg, var noen av budskapene Anne Grethe formidlet.
  > Det legges opp til to nettverkssamlinger i året og nest samling for Kraftkvinnene er 5. februar hos Multiconsult på Skøyen. Ønsker du å bli en av Kraftkvinnene?
  > Registrer deg her https://forms.office.com/Pages/ResponsePage.aspx?id=sWV6dPm9TkWDYy_t0eNCcRst-bo8bPVMqUjduNH6evJUME5GR0tBOFA3U1ZWVTVEOFdaMTRHVk8zSC4u

- [På jakt etter gode miljøtiltak med små produksjonstap](https://www.skageraknytt.no/2019/pa-jakt-etter-gode-miljotiltak-med-sma-produksjonstap): I Hjartdøla nærmer det møysommelige arbeidet med å revidere vilkårene for kraftverksdriften seg slutten. 17. og 18. september var det Olje- og energidepartementet som fikk en todagers omvisning i Hjartdøla-systemet.
  > ![Myr og vann i tidlig høst](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1324940-1570189420/Skageraknytt/2019/10%20Oktober/OED-befaring%20i%20Hjartdal-%20og%20Tuddalvassdraget/190918%20OED-befaring%20i%20Hjartd%C3%B8la%20-%20Myrlandskap%20ved%20Skjessvatn_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28full_width%29.jpg )
  > En buss som humper av gårde på smale grusveier i Hjartdalsfjella er ikke et dagligdags syn. Så er passasjerene om bord heller ikke ute i et dagligdags ærend. Forsamlingen teller godt og vel 30 menn og kvinner fra Hjartdal kommune, Fylkesmannen, grunneiere, interessegrupper og Skagerak Kraft. Befaring med OED
  > Det er tid for vilkårsbefaring av Hjartdal- og Tuddalsvassdraget, og alle er her for å gjøre inntrykk på Olje- og energidepartementets (OED) to utsendinger, underdirektør Katrin Lervik og saksbehandler Gro Caroline Sjøli.
  > For to år siden var den samme gjengen på busstur med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). NVE har avgitt innstilling, men nå er det OEDs tur til å vurdere endringer i vilkårene for Hjartdøla-systemet.
  > - Innføring av minstevannføring her i Bjordøla vil etter vår vurdering trolig være det tiltaket i Hjartdøla som har størst nytteeffekt i forhold til kostnadene, sier Bjarte Guddal som leder befaringen for Skagerak Kraft. Vil ha mer vann for å opprettholde kulturlandskapet
  > Bussen har stoppet rett nedenfor Bjordalen kraftstasjon, et småkraftverk som lager strøm av vannet på vei fra Skjessvatn til inntaksmagasinet for Hjartdøla kraftverk, Breivatn. Olav Långåsdalen representerer Bonde- og småbrukarlaget og vi gjerne ha mer vann.
  > - Vi ønsker mer vann ned mot Hjartdalbygda for å ha nok vann til husdyra, sier han.
  > Hjartdalsbygda er en av 32 utvalgte kulturlandskap i landet som skal bidra til å sikre verdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, kulturminner, kulturmiljøer og sikre langsiktig skjøtsel og drift. Bjordøla er også viktig for å opprettholde seterdriften langs elva oppe på heia.
  > NVE gikk inn for dette i sin innstilling med et minstevannslipp på 40 liter i sekundet i Bjordøla, men det er OED som kommer med det endelige svaret.
  > Men vannet kommer ikke uten en pris. Skagerak Kraft har regnet seg frem til at kravet vil gi et årlig produksjonstap på cirka 1,5 GWh. Med en kraftpris på 30 øre/kWh vil det koste 450 000 kroner i året. https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1325001-1570191004/Skageraknytt/2019/10%20Oktober/OED-befaring%20i%20Hjartdal-%20og%20Tuddalvassdraget/190918%20OED-befaring%20i%20Hjartd%C3%B8la%20-%20St%C3%B8rste%20platedam%20ved%20Skjessvatn%20%281%29_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28optimized_original%29.jpg Mange konsesjoner til vurdering
  > Hjartdal- og Tuddalsvassdraget er bare en av mange eldre reguleringskonsesjoner som for tiden er oppe til vurdering. Hovedmålet er å vurdere tiltak for å bedre miljøforholdene i tidligere regulerte vassdrag. Skagerak Kraft er regulant eller største kraftprodusent i sju ulike saker, i tillegg til å være involvert i flere saker hvor selskapet er mindretallseier.
  > Les mer om pågående vilkårsrevisjoner i Skagerak https://skagerakkraft.no/vannforvaltning-og-vilkarsrevisjoner/
  > Vannkraftprodusenter er vant å bli sett i kortene med jevnlige mellomrom. Skal det innføres nye miljøtiltak må de regne med å bære kostnadene. Skagerak Kraft har derfor interesse av finne tiltak som kan forene miljømessige, bedriftsøkonomiske og samfunnsmessige hensyn på best mulig måte. Vil ha høyere vannstand sommerstid
  > Når forsamlingen ankommer inntaksmagasinet til Hjartdøla kraftverk, Breivatn, er det variasjonene i vannstand som opptar mange. Det er mange hytter i Hjartdal og kommunen har fremmet et ønske om en sommervannstand på minimum 2,5 meter lavere enn høyeste regulerte vannstand (HRV) for å imøtekomme hyttefolk og turister. Fagsjef for produksjon i Skagerak Kraft, Kristian Grimstvedt forteller at det gir utfordringer.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1324977-1570190170/Skageraknytt/2019/10%20Oktober/OED-befaring%20i%20Hjartdal-%20og%20Tuddalvassdraget/190918%20OED-befaring%20i%20Hjartd%C3%B8la%20-%20Kristian%20Grimstvedt%20orienterer%20ved%20Skjessoset_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28optimized_original%29.jpg- Vi ønsker å ha størst mulig fleksibilitet i magasinene. Hvis vi får et slikt pålegg vil vi få problemer med samtidig å opprettholde minstevannføringen i Omnesfossen i tørrår, forteller han.
  > Omnesfossen ligger ved Sauland nedenfor Hjartdøla kraftverk. Der er det en ordning med at vannføringen ikke skal være lavere enn 2500 liter i sekundet (2,5 m3/s) om sommeren.
  > Høyere vannstand øker faren for flom og overløp, men samtidig er det i Skageraks interesse å holde vannstanden i Breivatn så høy som mulig, fordi det øker fallet ned til kraftstasjonen. Eller som en av de fremmøtte muntert kommenterer:
  > - Vi kan vel være sikre på at Skagerak Kraft holder vannet så høyt som de tør, for hver eneste centimeter er penger i kassa. Nye tiltak bør være for allmennheten
  > Å legge til rette for allmenheten er en annen viktig rettesnor. I forbindelse med arbeidene på dammen på vestsiden av Breivatn har Skagerak Kraft etablert et båtutsett, men flesteparten av hyttene ligger på østsiden. Der er det en halvtime å kjøre på grusveier til båtutsettet på vestsiden. Utfordringen kan av og til være å få til avtale med de ulike grunneierne.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1324989-1570190366/Skageraknytt/2019/10%20Oktober/OED-befaring%20i%20Hjartdal-%20og%20Tuddalvassdraget/190918%20OED-befaring%20i%20Hjartd%C3%B8la%20-%20Guttorm%20Dyrland%20orienterer%20ved%20Skjessvatn_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28optimized_original%29.jpgTidligere på dagen var båtutsett også et tema under stoppet ved Skjessvatn. På samme måte som ved Breivatn skal dammene der også forsterkes for å tilfredsstille nye krav til damsikkerhet.
  > - I planene vil vi legge inn bygging av et nytt båtutsett for å erstatte dagens utsett, som er forbeholdt rettighetshavere, til et nytt som er tilgjengelig for allmennheten, men det må først avklares med de som har rettigheter til dagens båtutsett, understreker vassdragsteknisk ansvarlig, Guttorm Dyrland. Nye vilkår tidligst i 2020
  > Hjartdal- og Tuddalsvassdraget er en av mange vilkårsrevisjoner OED har på bordet nå om dagen. En endelig avgjørelse vil derfor tidligst foreligge i løpet av 2020, men departementet er forsiktige med å gi en dato.
  > Se alle dokumentene i forbindelse med vilkårsrevisjonen for Hjartdal- og Tuddalsvassdraget hos NVE. https://www.nve.no/konsesjonssaker/konsesjonssak?id=6431&type=V-1
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1324965-1570190036/Skageraknytt/2019/10%20Oktober/OED-befaring%20i%20Hjartdal-%20og%20Tuddalvassdraget/190918%20OED-befaring%20i%20Hjartd%C3%B8la%20-%20Seterbu%20nedenfor%20rehabilitert%20steinfyllingsdam%20ved%20Breivatn%20%282%29_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28optimized_original%29.jpg20OED-befaring i Hjartdalsfjella
  > Kjell Løyland

- [Selger solcellestrøm fra Horten-skole på børs](https://www.skageraknytt.no/2019/selger-solcellestrom-fra-horten-skole-pa-bors): Vanlige husholdningskunder som monterer solceller på taket får solgt strømmen sin enkelt via nettselskapet sitt. Har man et stort tak fylt med solceller, slik som Horten videregående skole har, må man selge strømmen på kraftbørsen.
  > ![Solceller på tak](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1325108-1571298019/Skageraknytt/2019/10%20Oktober/Solceller%20i%20Horten/190919%20Taket%20p%C3%A5%20Horten%20vgs%20dekt%20med%20solceller_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg På Horten videregående skole er de fleste egnede flater dekt med solcellepanel. Foto: Stian Nilsen.)
  > Skagerak Kraft selger hver dag sin egen kraftproduksjon på kraftbørsen NordPool. De senere årene har de også fått en rekke kunder som eier sine egne kraftverk, men får hjelp av Skagerak til å selge strømmen og tilhørende elsertifikater og opprinnelsesgarantier. Både vann, vind og sol
  > - Det er først og fremst kunder med vannkraftverk, men vi har også vindkraftverk i denne porteføljen, sier Charlotte Vågsland.
  > I løpet av året har også de første solkraftverkene kommet til blant kundene Vågsland og kollegene hennes hjelper.
  > - Solcelleanlegg med en effekt på over 100 kW kan ikke være en del av nettselskapenes plusskundeordning, men må selges via NordPool, forteller hun. Selger på kraftbørsen og i balansemarkedet
  > Det betyr at den forventede produksjonen må rapporteres inn til NordPool hver eneste dag. Dersom produksjonen blir større eller mindre, må i tillegg overskudds- eller underskuddsproduksjonen dekkes inn ved kjøp eller salg hos Statnett i det som kalles balansemarkedet.
  > - Prisene i balansemarkedet kan være både høyere og lavere enn prisen man oppnår på NordPool, men over tid er det mest lønnsomme at avviket mellom det man rapporterer til kraftbørsen og det man faktisk produserer er så lite som mulig, forteller Vågsland.
  > For små produsenter betyr det at det er en fordel å være knyttet til handels- og analysemiljøer som har verktøy og oversikt til å gi gode prognoser. To solkraftverk så langt, tror på flere
  > I løpet av året har Skagerak Kraft fått to solkraftprodusenter på kundelisten sin. Først kom Skagerak Arena i mars, deretter Horten videregående skole i juli. Det kan bli flere.
  > - Vi vet at det er mange større næringsaktører som har planer om å installere solceller på takene på produksjonslokalene sine. Sol er nytt for oss, men vi har lang erfaring med vannkraftproduksjon og den jobben vi må gjøre mot NordPool, Statnett og Elhub er ikke så forskjellig, sier Vågsland.
  > Kjell Løyland

- [Kunder uten ny måler kan miste strømmen](https://www.skageraknytt.no/2019/kunder-uten-ny-maler-kan-miste-strommen): Skagerak Nett sender i disse dager ut varsel om stenging av strømmen til kunder som ikke har fått montert ny AMS-måler. Dette gjelder ikke kunder med fritak, men kunder som det etter gjentatte forsøk ikke har lykkes å gjennomføre målerbyttet hos.
  > ![Montasje av måler](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1321460-1536568180/Skageraknytt/2018/02-Februar/Lav%20str%C3%A5ling%20fra%20AMS/AMS_M%C3%A5lerbytte_02_2017_Karianne_1_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Skagerak Nett varsler at de vil starte med å stenge strømmen hos kunder som ikke har fått ny strømmåler. Foto: Ruhne Nilssen.)
  > I forbindelse med innføringen av de nye strømmålerne gjenstår det fortsatt et lite antall kunder i Vestfold og Grenland som det har vist seg vanskelig å avtale målerbytte med. Nå varsler kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes at Skagerak Nett vil stenge strømmen hos kunder som ennå ikke har byttet måler. Minst fire uker før stenging
  > - I første omgang sender vi brev til kunder vi har vært i kontakt med tidligere, men ikke har lykkes å bytte måler hos. Det vil gå fire uker fra vi sender ut brevet til vi faktisk kommer til å stenge strømmen. Får vi en avtale med kundene, slik at vi får byttet måler i løpet av denne tiden, vil vi selvfølgelig ikke stenge strømmen.
  > Omnes forteller at Skagerak Nett ikke bare sender brev, men følger opp med SMSer eller telefonsamtale når det nærmer seg tid for stenging.
  > - Å stenge strømmen er et sterkt virkemiddel. Derfor er det noe vi forsøker å unngå i det lengste. Vi stenger uansett ikke strømmen hos noen kunder dersom det er kuldegrader. Følger andre nettselskaper
  > Den siste tiden har flere nettselskaper gått til samme skritt som Skagerak Nett. Først ute var Eidsiva Nett som begynte å stenge strømmen hos denne kundegruppen tidligere i år.
  > - Siden vi har vært i kontakt med disse kundene tidligere, samtidig som andre nettselskaper har startet å stenge strømmen, tror vi ikke det vil komme som noen stor overraskelse for de kundene det gjelder at vi også går til dette skrittet, sier Omnes.
  > Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har forlenget fristen for målerbytte hos de resterende kundene som har vist seg vanskelig å få byttet. Fristen var i utgangspunktet satt til 1.1.2019.
  > - Totalt har vi byttet 296 000 målere, hvorav snaut 900 er målere uten kommunikasjonsenhet. Det gjenstår cirka 1500 målere hvor kundene nå kommer til å motta varsel om stenging. Får ikke beholde gammel måler
  > Omnes forteller at selv kunder med fritak har vært nødt til å bytte til ny måler uten kommunikasjonsenhet. Han forklarer at dette har å gjøre med den statistiske metoden som brukes for å sjekke at målerne måler riktig.
  > - Justervesenet pålegger oss å kontrollere et visst antall av alle målertyper hvert år. Da tas et statistisk utvalg av målertypen ned og sendes til et akkreditert laboratorium for kontroll. Når det gjenstår så få som 1500 gamle målere, og disse i tillegg er av forskjellige typer, må de uansett byttes fordi de skal kontrolleres. Må betale ekstra for manuell avlesning
  > De 900 kundene som har fritak, og som har fått montert måler uten kommunikasjonsenhet, er ikke omfattet av stengevarselet. Disse kundene må imidlertid betale 2370 kroner per år for å dekke inn merkostnadene Skagerak Nett har ved å opprettholde systemer for manuell måleravlesning.
  > Kjell Løyland

- [Skal modernisere strømnettet med innovasjon](https://www.skageraknytt.no/2019/skal-modernisere-stromnettet-med-innovasjon): E-verket er ikke hva det engang var. Det er ikke slutt på montører med stolpesko og skiftenøkkel, men sensorer og droner er på full fart inn i det moderne nettselskapet. For å følge utviklingen strømlinjeformer Skagerak Nett innovasjonsarbeidet.
  > ![Strømmast i tåke](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1325249-1573649334/Skageraknytt/2019/11%20November/Innovasjon%20i%20Skagerak%20Nett/20171108-skagerak-gjerpensdalen-0059-01_web.jpg%20%28content%29.jpg Det nye 5G-nettet legger til rette for omfattende bruk av sensorer, blant annet i strømnettet. Foto: Dag Jenssen.)
  > Det siste året har Skagerak Nett mottatt to priser for innovasjonsarbeidet i selskapet. En for en løsning som gjør montørene i stand til å jobbe mer selvstendig og effektivt, og en for et prosjekt sammen med Sintef og andre nettselskaper som tar i bruk sensorer for å gi kundene strømmen tilbake automatisk ved feil. Nå skal innovasjonsarbeidet gires ytterligere opp. Stort innovasjonspotensial innenfor vedlikehold
  > Potensialet ved å ta i bruk ny teknologi er kanskje størst innenfor noe så traust som vedlikehold. Avdelingsleder Morten Gøytil tror teknologien dramatisk vil endre hverdagen til montørene i årene som kommer.
  > - Tradisjonelt har vi drevet med planlagt vedlikehold. Det vil si at vedlikeholdsarbeidet har vært planlagt etter tidsintervaller. I forbindelse med AMS-utbyggingen monterte vi også overvåkingsutstyr i over halvparten av nettstasjonene våre. Det utstyret kan gi oss varsel når det oppstår feil ved enkelte komponenter. Vi bruke stordata
  > Gøytil ser for seg en utvikling i årene som kommer hvor det plasseres ut små og billige sensorer i store deler av nettet. Da kan det hentes inn store mengder data som gjør det mulig å ta vedlikeholdsarbeidet enda et skritt videre.
  > - Ved hjelp av maskinlæring ønsker vi å bruke dataene til å utføre prediktivt vedlikehold. Det vil si at vi klarer å forutse når et anlegg eller en komponent nærmer seg tiden for utskifting. I hvilke omgivelser en komponent står, kan bety like mye for tilstanden som hvor gammel den er.
  > Montørene besøker årlig alle Skagerak Netts cirka 7000 nettstasjoner. Det de ser på sine kontroller er likevel bare et øyeblikksbilde. Med nettstasjonsovervåkning og sensorer plassert ute i nettet vil man få en døgnkontinuerlig overvåkning. Egen innovasjonsmetodikk
  > Skagerak Nett har jobbet mye med forskning og utvikling de siste årene. Nå har de tatt i bruk en egen metodikk for innovasjonsarbeidet i selskapet. Avdelingsleder for forskning og digitalisering, Stig Simonsen, har ansvaret for denne.
  > - Vi har vært nødt til å lage en metodikk for å kunne systematisere og prioritere ideer og prosjektforslag. Da vi inviterte organisasjonen til å komme med innovasjonsideer for Skagerak Nett kom det inn over 100 forslag. Vi har ikke sjans til å gjennomføre alle disse, men er nødt til å prioritere. Kort vei fra idé til prosjekt
  > Hver enkelt idé skal vurderes av et prioriteringsstyre i to omganger før det etableres et prosjekt. For å styre ressursbruken skal styret også prioritere de til enhver tid fem viktigste prosjektene.
  > - Det høres kanskje litt byråkratisk ut, men det er ikke meningen. Det er satt noen rammer som sier at det ikke skal brukes mer enn to dagsverk i løpet av to uker mellom første og andre gjennomgang i prioriteringsstyret, forklarer Simonsen.
  > Prioriteringsstyret består av 9 medlemmer fra hele nettselskapet. De hadde sitt første møte tidligere i høst, og så langt har de gitt klarsignal for ti prosjekter. Disse spenner fra utvikling av nytt saksbehandlerverktøy til utprøving av langtrekkende droner som kan redusere behovet for helikopterbefaring.

- [Aggregat 2 i Grunnåi satt i drift](https://www.skageraknytt.no/2019/aggregat-2-i-grunnai-satt-i-drift): Etter et drøyt års krevende arbeid er det nye aggregatet i Grunnåi på plass. Den nye maskinen skal temme flomvannet og gi fagmiljøene mulighet til å utføre fullskala forsking på peltonturbinen.
  > ![Damer klipper snor.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1325391-1574947683/Skageraknytt/2019/11%20November/%C3%85pning%20av%20aggregat%202%20i%20Grunn%C3%A5i/191126%20Grunn%C3%A5i-%C3%A5pning%20aggregat%202-Styreleder%20Jane%20Berit%20Solvi%20og%20ordf%C3%B8rer%20Beate%20Marie%20Dahl%20Eide%20klipper%20snoren%20%283%29_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Styreleder Jane Berit Solvi (t.v.) og ordfører i Seljord, Beate Marie Dahl Eide, klippet snoren for det nye aggregatet i Grunnåi. Foto: Kjell Løyland.)
  > Fakta om Grunnåi
  > Seljord kommune i Telemark.
  > Driftssatt i 2006.
  > Eies av Skagerak Kraft (55 %), lokale grunneiere (27 %) og Vest-Telemark Kraftlag (18 %)
  > Aggregat 1:
  > Årsproduksjon: 55 GWh
  > Installert effekt: 15,1 MW
  > Slukevne: 4,5 m3/s
  > Aggregat 2:
  > Årsproduksjon: 11 GWh
  > Installert effekt: 10,2 MW
  > Slukevne: 3 m3/s
  > Etter ett års krevende arbeid, med sprenging og støping et par meter ved siden av det eksisterende aggregatet, ble aggregat 2 offisielt satt i drift tirsdag 26. november.
  > - Det er artig å få se noe som kunne vært en godt bevart hemmelighet, sa ordfører Beate Marie Dahl Eide, i sin tale da hun klippet snoren sammen med styreleder i Grunnåi kraftverk, Jane Berit Solvi. Liten innvirkning på ytre miljø
  > Stasjonen gjør slettes ikke mye av seg der den ligger 400 meter inne i fjellet ved Grisegjuvet nederst i Grunnåi. Styrelederen mente at det nye aggregatet, som øker produksjonen ved kraftverket med 20 prosent, heller ikke vil bli særlig merkbart.
  > - Jeg vet ikke om det i det hele tatt vil være mulig å se konsekvensene på ytre miljø når det er i drift, sa Solvi.
  > Det nye aggregatet er beregnet å få en gjennomsnittlig årsproduksjon på 11 GWh, tilsvarende forbruket til 550 husstander. Den totale årsproduksjonen i Grunnåi blir da på 66 GWh. Mange vil forske
  > Aggregatet er bygd med en hul aksling slik at det er mulig å utstyre skovlene med sensorer som kan brukes i forskningsøyemed. I tillegg er det montert to vinduer i turbinhuset til peltonturbinene slik at det er mulig å se inn der vannet treffer løpehjulet og får maskinen til å gå rundt.
  > - Det er stor interesse for dette i fagmiljøene, og jeg tror det vil bli skrevet både master- og doktoroppgaver med bakgrunn i forskningen her i Grunnåi, sa prosjektleder Ingunn Granstrøm under åpningen.
  > Det er særlig vinterstid dette arbeidet vil foregå siden tilsiget da er lavere og aggregat 2 trolig vil stå en del stille. Krevende arbeid
  > Den eksisterende maskinsalen hadde plass til et ekstra aggregat, men ikke mye mer. Dermed har det vært krevende å sprenge plass til det nye aggregatet. Hovedentreprenør Skanska klarte det likevel uten å skade eksisterende aggregat, bæresøyler for maskinsalkran eller andre installasjoner.
  > Siden åpningen av Grunnåi i 2006 er det registrert at relativt mye vann forsvinner forbi stasjonen i flomsituasjoner. Dette er bakgrunnen for å installere et ekstra aggregat. Totalt er investeringen på 35,5 millioner kroner.
  > Kjell Løyland

- [Skagerak holder nettleien uendret, men avgiftene øker](https://www.skageraknytt.no/2019/skagerak-holder-nettleien-uendret-men-avgiftene-oker): Skagerak Nett holder nettleien uendret i 2020, men staten justerer avgiften på elektrisk kraft i tråd med prisutviklingen. En stor del av nettleien er offentlige avgifter, dermed blir det en liten økning for kundene.
  > ![Utebilde av mann foran Skagerak-logo](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1325527-1576145000/Skageraknytt/2019/12%20Desember/Nettleie%202020/191210%20Thor%20Bj%C3%B8rn%20Omnes%20foran%20Skagerak-logo.jpg%20%28content%29.jpg Kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes forteller at Skagerak Nett ikke endrer nettleien ved årsskiftet. Foto: Kjell Løyland.)
  > Liten økning
  > Det blir en liten økning i prisen på nettleie til nyttår siden staten øker avgiften på elektrisk kraft (forbruksavgiften). Kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes forteller at Skagerak Nett holder prisene uendret.
  > - Vi endrer ikke prisene i 2020, men siden nær halvparten av det kundene betaler i nettleie er offentlige avgifter blir det en liten økning.
  > Den økningen betyr at en husholdning med et årlig strømforbruk på 20 000 kWh må betale i underkant av 90 kroner mer i 2020 enn i 2019. Mye avgifter
  > Omnes forteller at de offentlige avgiftene vil utgjøre 49 prosent av nettleiekostandene ved et forbruk på 20 000 kWh.
  > - De offentlige avgiftene fordeler seg på forbruksavgift, avgift til Energifondet og merverdiavgift.
  > I tillegg til nettleien har kundene utgifter til strøm.
  > - Litt grovt sett pleier vi å si at av den totale strømregningen er en tredjedel utgifter til strøm, en tredjedel til nettleie og en tredjedel avgifter, forklarer kommunikasjonssjefen.https://OLDskageraknett.no/priser/
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1325504-1575970426/Nett/Filer/Kunde/Historiske%20priser/Prisoversikt%20bolig%20og%20fritidsbolig%202020.pdf
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1325516-1576143205/Nett/Filer/Kunde/Historiske%20priser/Priser%20for%20n%C3%A6ringskunder%202020.pdf
  > Kjell Løyland

- [Strømkundene i Midt-Telemark får bedre informasjon og raskere feilretting ved strømbrudd](https://www.skageraknytt.no/2019/stromkundene-i-midt-telemark-far-bedre-informasjon-og-raskere-feilretting-ved-strombrudd): Nå skal kundene til Midt-Telemark Energi Nett få varsel om årsak og forventet gjenopprettingstid rett på telefonen hvis strømmen forsvinner. Bedre informasjon skal også gjøre det enklere for montørene å finne og reparere feil.
  > ![Montør i dyp snø under ledning](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1325553-1576657367/Skageraknytt/2019/12%20Desember/Midt-Telemark%20Energi/Feilretting%20Midt-Telemark.%20Foto%20Vidar%20Lindestad_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Driftssentralsamarbeidet med Skagerak Nett gjør at montørene i Midt-Telemark raskere kan finne feil og starte feilretting ved strømbrudd. Foto: Vidar Lindestad.)
  > Fra årsskiftet skal driftssentralen til Skagerak Nett overvåke Midt-Telemark Energi Netts strømnett. Da blir strømnettet i Midt-Telemark døgnkontinuerlig overvåket. Administrerende direktør, Jon Arne Mørch Jonassen, mener både kundene og selskapet hans vil få store fordeler av samarbeidet med Skagerak.
  > - Skagerak Nett har en døgnbemannet og moderne driftssentral. Kundene vil få bedre informasjon og raskere feilretting, mens vi kan konsentrere oss om arbeidet med å vedlikeholde og utvikle nettet vårt. Informasjon på SMS og strømstanskart
  > For kundene betyr det at de nå vil varsles via SMS ved planlagte strømstanser og i feilsituasjoner. Ved feil vil meldingen anslå når kundene kan forvente å få strømmen tilbake. På www.mtenett.no kommer det et eget kart med oversikt over strømstanser i området til Midt Telemark Energi Nett. Det omfatter nye Midt-Telemark kommune og Nome kommune.
  > - Vi har også utstyrt alle montørbilene med GPS, slik at driftssentralen ved feil kan finne den bilen som er nærmest feilstedet. Dermed kan vi komme raskere i gang med å rette feilen, sier Mørch Jonassen.
  > Nettselskapet tar også i bruk Nødnettet slik at mannskapene fortsatt er sikret kontakt med driftssentralen om mobilnettet skulle falle ut.
  > - Det blir en ny hverdag for våre montører, men vi har hatt en grundig opplæring sammen med Skagerak så jeg er helt sikker på at dette blir bra, sier Mørch Jonassen. Samarbeider gjerne med andre
  > Administrerende direktør Øivind Askvik hos Skagerak Nett er også overbevist om at dette blir en bra løsning for alle parter.
  > - Vi har stor nytte av å samarbeide med Midt-Telemark og har lært mye av dem i prosessen. Forhåpentligvis har de også lært noe av oss. Samtidig handler dette om å utnytte våre samlede ressurser til det beste for kundene.
  > Askvik er ikke fremmed for tilsvarende samarbeid med andre nettselskaper.
  > - Jeg tror at alt samarbeid i nett-Norge er av det gode. HMS er viktig for alle selskapene. En døgnbemannet driftssentral øker sikkerheten både for mannskaper og kunder, konstaterer Askvik.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1325535-1576657263/Skageraknytt/2019/12%20Desember/Midt-Telemark%20Energi/191217%20Jon%20Arne%20M%C3%B8rch%20Jonassen%20med%20UTG.%20Foto%20Oddvar%20Steinhaug_besk%C3%A5ret.jpg%20%28optimized_original%29.jpg
  > Pressemelding fra Midt-Telemark Energi

- [Tredje innovasjonspris på ett år](https://www.skageraknytt.no/2019/tredje-innovasjonspris-pa-ett-ar): Skagerak Nett ble vinner av Cineldi-prisen for 2019. Nettselskapet deler prisen med en av sine egne medarbeidere, Eivind Gramme. Dette er den tredje prisen Skagerak Nett vinner i 2019.
  > ![Gramme viser frem pris-plankett](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1325609-1576757746/Skageraknytt/2019/12%20Desember/Cineldi-pris/191219%20Eivind%20Gramme%20med%20Cineldi-pris%20for%202019%20%281%29_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Eivind Gramme med det synlige beviset på at Skagerak Nett og Gramme har mottatt årets Cineldi-pris. Foto: Kjell Løyland.)
  > Kort om Cineldi
  > Cineldi, kort for Centre for Intelligent Electricity Distribution
  > Skal bidra til å utvikle fremtidens elektrisitetsnett.
  > Arbeider for å digitalisere og modernisere strømnettet for en mer effektivt, fleksibelt og robust strømforsyning.
  > Cineldi skal legge til rette for en kostnadseffektiv realisering av fremtidens fleksible og robuste strømnett.
  > Administrerende direktør Øivind Askvik er glad for at systematisk arbeid med å tenke nytt og innovere gir resultater.
  > - Skagerak Nett skal forstå kundenes behov og ligge i forkant med nye løsninger. Dette krever at vi er innovative og kontinuerlig utfordrer oss selv.
  > Juryen gir følgende begrunnelse for å tildele Skagerak Nett Cineldi-prisen for 2019:
  > "Skagerak Nett er innovativt og bidrar på mange arenaer i Cineldi. Selskapet er en av brukerpartnerne med flest personer som bidrar aktivt i Cineldi. Selskapet bidrar med flere personer i alle ekspertgruppene, deltar i flere piloter og tar initiativ til samarbeid med eksterne demoer/piloter." Rom for å prøve og feile
  > Askvik forteller at ett av suksesskriteriene for å skape en innovasjonskultur er at ansatte får rom til å prøve og feile på alle områder, så lenge det ikke direkte påvirker helse miljø og sikkerhet eller kundenes strømforsyning.
  > - Vi har mange dyktige mennesker i Skagerak Nett som jobber med innovasjon, forteller han stolt. Delt pris
  > En av disse er Eivind Gramme som får utmerkelsen sammen med Skagerak Nett. Gramme er ansvarlig for rammevilkår og deltar med stort engasjement i flere ekspertgrupper.
  > - For meg er det viktig å forstå hvordan fremtidens kraftsystem vil bli fordi det er viktig for hvordan rammevilkårene blir. Derfor engasjerer jeg meg i forsknings- og utviklingsarbeid, forteller han.
  > I sin begrunnelse trekker juryen frem at Gramme både tar initiativ og bidrar aktivt til forskningen, i tillegg til at han alltid er positiv og gjerne deler sin kunnskap.
  > - Det er gøy å få oppmerksomhet for innsats og engasjement, sier han, men understreker samtidig at han har mottatt prisen sammen med Skagerak Nett. Cineldi gjør viktig arbeid
  > Han mener Cineldi gjør mye bra og viktig arbeid.
  > - I Cineldi får vi til ting som man ikke vi ikke løser andre steder, fordi forskningssenteret er så faglig bredt og stort i midler og ressurser.
  > Askvik støtter helhjertet juryens begrunnelse av Gramme som prisvinner.
  > - Eivind Gramme er en dyktig medarbeider som bidrar på mange områder. Han fortjener virkelig prisen.
  > Cineldi-prisen er den tredje innovasjonsprisen Skagerak Nett får i år. Tidligere har de mottatt priser for en løsning som gjør montørene i stand til å jobbe mer selvstendig og effektivt, og en for et prosjekt sammen med Sintef og andre nettselskaper som tar i bruk sensorer for å gi kundene strømmen tilbake automatisk ved feil.

- [Miljømerking av Finndøla kan gi 500 000 til klima- og miljøtiltak årlig](https://www.skageraknytt.no/2019/miljomerking-av-finndola-kan-gi-500-000-til-klima-og-miljotiltak-arlig): Finndøla kraftverk er sertifisert av miljømerket EKO Energy. Med opprinnelsesgarantier fra Finndøla kan man dermed støtte klima- og miljøtiltak i tillegg til produksjon av fornybar energi.
  > ![Finndøla Kraftverk](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1311651-1524117784/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Arendalsvassdraget/Finnd%C3%B8la/Galleri/Finnd%C3%B8la%20Portal.jpg%20%28content%29.jpg Gjennom merkeordningen EKO Energy vil Finndøla kraftverk kunne bidra med betydelige beløp til klima- og miljøtiltak i årene som kommer. Foto: Skagerak Kraft.)
  > Finndøla kraftverk ligger i Fyresdal i Telemark og eies av Skagerak Kraft og Agder Energi Kraftproduksjon. Nå er kraftverket miljøsertifisert i henhold til den internasjonale miljømerkeordningen EKO Energy. Støtte innenlands og utenlands
  > For hver megawattime (MWh) av produksjonen fra kraftverket kan det selges opprinnelsesgarantier hvor 0,10 euro betales til et klimafond som støtter utvikling av fornybar energi i utviklingsland. Siden Finndøla er et vannkraftverk skal ytterligere 0,10 euro gå til et miljøfond som støtter tiltak for å utvikle biomangfoldet i utbygde vassdrag, såkalt elverestaurering.
  > - Det er en uavhengig jury som hvert år bestemmer hvilke prosjekter og tiltak som skal få støtte. EKO Energy er representert i over 40 land og tiltakene velges ut i en transparent prosess og som regel i samarbeid med lokale miljøorganisasjoner, forteller porteføljeforvalter Charlotte Vågsland. Halv million kroner i året
  > 0,20 euro per MWh høres kanskje ikke ut som så mye, men tallene blir fort store. For Finndøla alene, som har en gjennomsnittlig årsproduksjon på 280 GWh, kan dette bli så mye som 500 000 kroner i året. Halvparten av dette går altså til elverestaurering.
  > - Midlene til elverestaurering brukes ikke nødvendigvis i Finndølavassdraget, men de skal brukes på tiltak i Norge, forteller Vågsland. Økende interesse
  > Finndøla er eneste vannkraftverk i Skageraks portefølje som så langt kan smykke seg med EKO Energy-merket. I tillegg har Skagerak Kraft avtale med to eksterne vindkraftverk som også har forpliktet seg til ordningen.
  > - Stadig flere kunder etterspør denne type miljømerker. Vi jobber derfor for at flere av våre kraftverk skal merkes i henhold til EKO Energy-merkeordningen, sier Vågsland. Medarbeidere fra Agder til Skagerak
  > Skagerak Kraft eier halvparten av Finndøla kraftverk mens Agder Energi Kraftproduksjon eier den andre halvparten. Medarbeiderne ved kraftverket har tidligere vært ansatt hos Agder, men er i 2019 blitt overført til Skagerak Kraft, og inngår i driftsområde Telemark Vest sammen med kraftverkene Fjone, Grytåi, Nape og Haukrei.
  > Kjell Løyland

- [Starter bygging av nytt kraftverk på Dalsfoss](https://skagerakkraft.no/nyttige-sider/presse/pressemeldinger/starter-bygging-av-nytt-kraftverk-pa-dalsfoss): Skagerak Kraft har besluttet å bygge nytt kraftverk ved Dalsfoss i Kragerøvassdraget. I januar starter forberedelsene og i begynnelsen av mars skal den første dynamittsalven fyres av.
  > ![3D-illustrasjon av kraftverksbygning. Vinter.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1325465-1575283094/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Krager%C3%B8vassdraget/Dalsfoss/Bilder/Nye%20Dalsfos-Vinterettermiddag.%20Illustrasjon%20Nanna%20Meidell%2C%20Norconsult_web.jpg%20%28content%29.jpg Nye Dalsfos kraftstasjon blir liggende delvis i dagen, delvis i fjell. Illustrasjon: Nanna Meidell, Norconsult.)
  > Fakta Nye Dalsfos
  > **Sted:** Dalsfoss i Kragerø kommune, Telemark
  > **Produksjon:** 38,5 GWh/år, 8 GWh høyere produksjon enn i dag
  > **Fall:** 20 m
  > **Tilløpstunnell:** 175 m
  > **Kostnad:** 140 mill. kr
  > Skagerak Kraft skal investere 140 millioner kroner i nytt kraftverk ved Dalsfoss. Stasjonen bygges på den andre siden av elven enn det eksisterende kraftverket. Vannet vil bli ledet til stasjonen gjennom en tunnel fra inntaket i Toke. Øker produksjonen med 20 prosent
  > - Det er på høy tid å få en ny kraftstasjon ved Dalsfoss. Den gamle stasjonen er over 110 år gammel, så det er nødvendig å gjøre noe, sier konserndirektør for Skagerak Kraft, Geir Kulås.
  > Det er styret i Skagerak Energi som har besluttet å investere i et nytt kraftverk. Nye Dalsfos kraftstasjon vil få en produksjon på 38,5 GWh. Det er en økning på cirka 8 GWh fra dagens produksjon. Den totale produksjonen ved det nye kraftverket tilsvarer forbruket til cirka 2000 husstander. Vannstand omtrent som vanlig
  > Rett over nyttår starter entreprenøren tilriggingen ved Dalsfoss. I perioden fra begynnelsen av mars til utgangen av mai skal det drives en snaut 200 meter lang tunnel fra Farsjø og opp til Toke. Ved Farsjø blir den nye stasjonen i fjellskjæringen mellom en utsprengt utløpskanal og tunnelen. Kulås forteller at vannstanden i Toke ikke vil bli vesentlig berørt av arbeidene.
  > - Da vi bygde om dammen på Dalsfoss for noen år tilbake forberedte vi samtidig et nytt kraftverk ved å bygge et bjelkestengsel foran det planlagte tunnelinnslaget. Dermed kan vi starte arbeidene uten å senke vannstanden i Toke. Ferdig om to år
  > Byggetiden på kraftverket er cirka to år, og Nye Dalsfos skal etter planen stå ferdig mot slutten av 2021. Da fases den gamle kraftstasjonen ut, men kraftstasjonsbygningen skal bevares.
  > - Siden stasjonen er foreslått fredet kommer vi til å stenge ned stasjonen, men ta vare på bygningen i tråd med fredningsforslaget.
  > Ålen som vandrer i vassdraget skal det også tas hensyn til.
  > - Vi kommer til bygge en innretning som sørger for sikker nedvandring for ålen forbi det nye kraftverket. Som i dag kommer vi til å fortsette med å transportere ål ned til sjøen for å slippe den ut der, sier Kulås.
  > Pressemelding

- [Jens Bjørn Staff ny konsernsjef i  Skagerak Energi](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/jens-bjorn-staff-ny-konsernsjef-i-skagerak-energi): Jens Bjørn Staff er ansatt som ny konsernsjef i Skagerak Energi AS. Han tar over etter Knut Barland som i sommer offentliggjorde at han ville gi seg som konsernsjef. Den nye konsernsjefen kommer fra stillingen som CFO i Orkla ASA.
  > ![Jens Bjørn Staff. Portrettfoto](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1325261-1573711860/Konsern/Ansatte/Staff_Jens.jpg%20%28content%29.jpg Jens Bjørn Staff. Foto: Ole Walter Jacobsen)
  > Skagerak Energis nye konsernsjef, Jens Bjørn Staff, er utdannet innenfor økonomi og har en bred næringslivsbakgrunn fra en rekke selskaper. Han kommer fra stillingen som CFO og medlem av konsernledelsen i Orkla ASA. Han har i løpet av sin periode i Orkla hatt ansvaret for forskjellige områder ut over økonomi og finans, blant annet Orkla IT, kjøp og salg av virksomheter (M&A) og Orkla Investments (Vannkraft og Eiendom).
  > Staff har vært ansatt i Orkla siden 2014. Før det var han CFO og konserndirektør i Statkraft fra 2011-2014. Han har også flere års ledererfaring fra Statoil.
  > Styreleder Jon Vatnaland gleder seg over at Skagerak Energi får en så erfaren toppsjef til konsernet.
  > - Vi ser frem til å få Jens Bjørn Staff som ny konsernsjef i Skagerak Energi. Hans oppgave blir å bygge videre på det grunnlaget som er lagt, samtidig som han skal bidra til å realisere selskapets mål om å utvikle ny forretningsvirksomhet.
  > Vatnaland trekker frem Staffs brede bakgrunn som utslagsgivende for styrets valg av ny konsernsjef.
  > - Med bakgrunn både fra energibransjen og tunge lederstillinger i Orkla og Statoil, får Skagerak Energi en solid leder til å videreutvikle selskapet.
  > Det var i sommer at nåværende konsernsjef i Skagerak, Knut Barland, offentliggjorde at han ville gi seg.
  > - Neste år fyller jeg 62 år, og da har jeg vært konsernsjef i 12 år. Jeg har funnet ut at det er riktig for min del å trappe ned, uttalte Barland da.
  > Styreleder Vatnaland fremhever det solide arbeidet Barland har gjort i tiden som konsernsjef.
  > - Som konsernsjef har Knut Barland løftet konsernet på en rekke områder og derigjennom levert betydelig verdiskaping for samfunnet og eierne. Særlig arbeidet innen helse- miljø- og sikkerhet og kontinuerlige forbedringer av driften har vært viktig. Det har bidratt til at Skagerak fremstår som et solid selskap som er rigget for fremtiden.
  > Jens Bjørn Staff er 52 år gammel og bor i Larvik. Han er gift og har fire barn. Han tiltrer stillingen som konsernsjef i Skagerak Energi etter nærmere avtale.
  > Pressemelding

- [Skagerak Energi kjøper Hjartdal Elverk](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/skagerak-energi-kjoper-hjartdal-elverk): Hjartdal kommune selger Hjartdal Elverk til Skagerak Energi. Kommunestyret i Hjartdal vedtok 12. juni å gå i videre forhandlinger med Skagerak Energi om salget av Hjartdal Elverk. Prosessen er nå ferdigstilt og en signert avtale er på plass mellom partene. Resultatet er at hjartdølingene nå kan se fram mot lavere nettleie og at lokale arbeidsplasser sikres.
  > ![Odden og Barland med håndtrykk](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1324615-1587379464/Konsern/Presse/Hjartdal-kj%C3%B8p/Pressefoto%20Odden%20barland_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Ordfører i Hjartdal, Bengt Halvard Odden (t.v.) og konsernsjef i Skagerak Energi, Knut Barland. Foto: Christopher Kjølner.)
  > - Dette er en svært god avtale for oss, og ikke minst for innbyggerne i kommunen sier ordfører Bengt Halvard Odden i Hjartdal kommune. Det er svært viktig for oss å sikre arbeidsplassene i kommunen, både dagens og morgendagens. Det får vi til gjennom den inngåtte avtalen, samtidig som Skagerak Energi med dette øker sin aktivitet lokalt her hos oss.
  > - Innbyggerne i Hjartdal vil merke endringen direkte på lommeboka ettersom Skageraks nettleie er betydelig lavere enn den de har nå, sier en fornøyd ordfører, som også legger til at kommunen sitter igjen med en hyggelig sum med penger etter salget av elverket.
  > Hjartdal Elverks nettvirksomhet skal integreres i nettvirksomheten til Skagerak Energi med virkning fra 1. januar 2020. Fra dette tidspunktet vil nettleieprisene i Hjartdal harmoniseres med Skagerak Netts priser for nettleie. Skagerak har fra før av mye virksomhet i øvre deler av Telemark og eier en stor del av hovedoverføringsledningene i fylket, det såkalte regionalnettet.
  > - Hjartdal ligger meget sentralt til i forhold til dette regionalnettet i Øvre Telemark. Som en del av avtalen skal det bygges opp et miljø for drift og vedlikehold av nettet, med base i Hjartdal. Det er jo mye mer effektivt å betjene dette området med folk i Hjartdal enn å betjene det fra Grenland.
  > - Vi har fra før betydelig kraftproduksjon i Hjartdal, og med kjøpet av Hjartdal Elverk blir Skageraks lokale tilstedeværelse i Øvre Telemark, med Hjartdal som et knutepunkt, kraftig styrket, understreker Barland.
  > Salget av Hjartdal Elverk er den første store strukturendringen i Nett-Telemark på mange år. Konsernsjef Knut Barland i Skagerak Energi er godt fornøyd med avtalen, og mener politikerne i Hjartdal har tatt et modig, riktig og fremtidsrettet valg.
  > - Bygging og drift av strømnett er i rivende utvikling. Når vi går sammen i større enheter oppnår vi høyere effektivitet og bedre utnyttelse av den samlede kompetansen. Jeg tror dette er veien å gå for at kraftfylket Telemark fortsatt skal ha sterke enheter innen både produksjon og distribusjon av kraft, sier Barland.
  > Hjartdølingene får lokale arbeidsplasser og lavere nettleie når Hjartdal kommune nå selger Hjartdal Elverk til Skagerak Energi.Pressemelding


### [christopher](https://www.skageraknytt.no/2018/)

- [Strømnett med touch av Snåsamannen](https://www.skageraknytt.no/2018/stromnett-med-touch-av-snasamannen): Hva har strømnettet med Snåsamannen å gjøre? Eller med varme hender? Trolig ingenting. Men snart får vi nett som healer seg selv ved feil.
  > ![Hender som "holder" strømmast.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1311743-1524737783/Skageraknytt/2018/Self_healing_grid2.1.jpg%20%28content%29.jpg HEALING HANDS?:  Strømnett som "reparerer" seg selv kan bli en realitet om bare få år. Men metoden er ikke helt som ved tradisjonell healing. Fotograf/montasje: Dag Jenssen/Kjersti Haugen)
  > I gamle dager merket man et strømbrudd ved at lyset forsvant, eller at TV'n ble mørk. I dag merker vi det først på at ungdommen brått kvikner til borte i kroken sin; "hva skjedde med nettet?". Og da handler det ikke om strømnettet, men om internett! Uansett årsak vil vi gjerne at strømbrudd skal være så få og korte som overhodet mulig.
  > Fakta om FASaD
  > Prosjektet Feil- og avbruddshåndtering i smarte distribusjonsnett (FASaD) undersøker hvordan smartgrid-teknologi kan utnyttes i det elektriske distribusjonsnettet til å redusere brudd i strømforsyningen og redusere de samfunnsøkonomiske kostnadene ved strømbrudd.
  > Hafslund Nett er prosjekteier med SINTEF Energi og Skagerak Nett som utførende partnere. I tillegg er Eidsiva Nett, Lyse Elnett og Istad Nett med som partnere og får nytte av resultatene. Dette er et innovasjonsprosjekt støttet av Forskningsrådet.
  > Prosjektperioden er 2015-2018, og budsjettet er 16,35 millioner kroner.
  > Kunnskapen som bygges opp i prosjektet vil bli brukt videre i Forskningssenteret for miljøvennlig energi (FME) – CINELDI (Centre for Intelligent Electricity Distribution).
  > Nettselskapene deler denne oppfatningen med sine kunder, og jobber på flere måter for å øke forsyningssikkerheten. Sammen med Sintef Energy og Hafslund Nett skal Skagerak Nett nå jobbe med å utvikle nett som reparerer seg selv, så kalte selvhelende nett (self-healing grid). Ikke Snåsamannen
  > Kort fortalt består selvhelende nett av sensorer, brytere og avanserte dataprogrammer. Disse vil i løpet av sekunder være i stand til å oppdage en feil og kople den bort, samtidig som alternative veier for strømmen koples inn. Feilsituasjoner som tidligere har vært vanskelige å oppdage og rette, kan på denne måten være over så raskt at vi som forbrukere ikke engang merker det.
  > - Det høres nesten magisk ut, men dette er healing uten Snåsamannen, sier Stig Simonsen i Skagerak Nett. Han leder arbeidet med selvhelende nett. Tester i Sande
  > For Skageraks del er Sande i Vestfold utpekt som testområde. Her vil det bli montert avansert utstyr på kritiske punkter i strømnettet som skal fange opp feilsituasjoner, og forhåpentligvis rette disse.
  > Den gode nyheten for kundene i Sande er at det som tidligere var langvarige feil nå kan bli kun korte glimt. Den dårlige nyheten er at vi nå må håpe på feil i området, sånn at teknologien kan bli testet skikkelig ut.
  > - Mye får vi testet i laboratoriet, så vi slipper ikke dette løs på kundene uten grundig forarbeid, sier Simonsen. Likevel må vi prøve det ut i virkeligheten for å være helt sikre på at det fungerer som det skal. Men jeg verken håper eller tror dette skal påvirke kundene negativt. Tvert i mot skal dette føre til kortere avbruddstid. Vinn - vinn
  > Det er kjedelig for kundene å miste strømmen. For nettselskapene er det dyrt. De blir straffet økonomisk for de timene og minuttene kundene er uten strøm.
  > - Derfor er det vinn-vinn å få denne teknologien til å fungere. Kundene slipper irriterende strømbrudd, og vi sparer kostnader, avslutter Stig Simonsen.
  > Thor Bjørn Omnes

- [Målinger viser lav stråling fra AMS-målere](https://www.skageraknytt.no/2018/malinger-viser-lav-straling-fra-ams-malere): Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har gjennomført målinger av strålingen fra de nye og smarte målerne som Skagerak Nett og alle andre nettselskaper installerer hos kundene. Målingene viser at strålingen er lav og godt innenfor gjeldene grenseverdier.
  > ![Montasje av måler](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1321460-1536568180/Skageraknytt/2018/02-Februar/Lav%20str%C3%A5ling%20fra%20AMS/AMS_M%C3%A5lerbytte_02_2017_Karianne_1_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Bytte av måler. Foto: Ruhne Nilssen)
  > *Oppdatert 10.9.2018*
  > Statens strålevern har tidligere vært ute og slått fast at strålingen fra de nye smartmålerne er så lav at det ikke noen helsefare knyttet til å få installert en slik hjemme.
  > Fakta om AMS:
  > Står for avanserte måle- og styringssystemer.
  > Pålegg fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
  > Alle strømkunder skal ha nye målere innen utgangen av 2018.
  > Gjør det slutt med måleravlesning.
  > Gir mer nøyaktig oversikt over strømforbruket.
  > Gir raskere beskjed ved feil.  Langt under grenseverdier
  > Samtidig varslet de at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) vil foreta målinger av strålingen fra de nye målerne som settes opp over hele landet. I januar 2018 offentliggjorde Nkom en rapport fra målingene de har gjort, og konklusjonen er entydig.
  > - Eksponeringen for elektromagnetisk felt er, som forventet, svært lav og langt under gjeldende grenseverdier, heter det i rapporten.
  > Elektromagnetiske felt er fagtermen for det som i dagligtale omtales som stråling. Kort sendetid
  > I tillegg til eksponeringen fra elektromagnetiske felt, har også Nkom sett på hvor mange sendinger målerne gjør og hvor lang sendetiden er.
  > - Antall sendinger varierer mellom type utstyr og befolkningstettheten der utstyret er plassert. Den totale sendetiden i løpet av 24 timer er likevel veldig kort, da hver av sendingene typisk bare varer 1/50-del av et sekund. Alle målerne holder seg godt innenfor regelverket for tidsbruk, heter det i rapporten. Har undersøkt Skageraks målertype
  > NKOM har gjort målinger på målere fra tre ulike produsenter. Det dreier seg om produsentene Kamstrup, Nuri og Aidon, hvor Skagerak Netts kunder får montert den siste typen. Prosjektleder for AMS i Skagerak Nett, Michael Rapp, er glad for målingene fra Nkom, som bekrefter det Skageraks leverandør Aidon har fortalt om strålingen.
  > - Vi har hele tiden vært trygge på at målerne vi installerer ikke er helsefarlige, men det er godt å få dette bekreftet av uavhengige målinger, sier han. Halvparten av kundene har fått
  > Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt nettselskapene frist ut året på å få på plass de nye målerne hos alle sine kunder. Så langt har 174 000 Skagerak-kunder fått AMS-måler. Alle Skagerak Netts 195 000 kunder i Grenland og Vestfold skal ha fått ny måler innen utgangen av året.
  > - Vi har god fremdrift og følger den planen vi har lagt. Vi regner med å klare NVEs frist, sier Rapp.
  > Rapporten fra NKOM kan lastes ned fra deres nettsider. https://www.nkom.no/forbruker/elektromagnetisk-str%C3%A5ling/elektromagnetisk-str%C3%A5ling/m%C3%A5ling-av-feltstyrke-str%C3%A5ling/_attachment/32312?_ts=161751ce30ahttps://www.nkom.no/
  > https://www.nrpa.no/nyheter/93930/svak-straaling-fra-smarte-stroemmaalere
  > AMS - nye strømmålere
  > Nasjonal kommunikasjons-myndighet har gjennomført målinger som viser at strålingen fra de smarte målerne er godt innenfor gjeldene grenseverdier.Kjell Løyland

- [Skagerak Varme med nye nettsider](https://www.skageraknytt.no/2018/skagerak-varme-med-nye-nettsider): To uker etter at Skagerak Nett, Skagerak Kraft og Skagerak-konsernet fikk nye nettsider er også Skagerak Varme på plass med sider bygget på samme mal.
  > ![Skjermdump](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1318563-1520417766/Skageraknytt/2018/02-Februar/Nye%20nettsider%20for%20Varme/Skagerak%20Varme-nye%20nettsider.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Skagerak Varme har jobbet med de nye interenettsidene siden i høst. Arbeidet har gått parallelt med arbeidet med de nye nettsidene skagerakenergi.no, skagerakkraft.no og skageraknett.no. Nå er alle selskapene i Skagerak-familien over på samme publiseringsløsning.
  > Gå til skagerakvarme.no her. http://skagerakvarme.no
  > Hjemmesidene er levert av Sandefjordbedriften CoreTrek AS. De skal også stå for teknisk drift av løsningen. CoreTrek ble valgt etter en konkurranse der flere store leverandører var med i kampen.
  > I løpet av et par uker vil også skageraknytt.no løftes over på ny plattform med ny design. Da er alle Skageraks nettsteder over på den nye nettplattformen.
  > Kjell Løyland

- [Skagerak lanserer nye hjemmesider](https://www.skageraknytt.no/2018/skagerak-lanserer-nye-hjemmesider): Torsdag 1. februar lanseres nye hjemmesider for Skagerak Energi. I samme omgang får Skagerak Kraft og Skagerak Nett egne hjemmesider for første gang.
  > ![Kjersti Haugen og Kjell Løyland ved stor skjerm som viser nye nettsider](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1320150-1519896473/Skageraknytt/2018/01-Januar/Nye%20konsern-nettsider/IMG_5520.jpg%20%28content%29.jpg Kjersti Haugen og Kjell Løyland med de nye nettsidene. Fotograf: Thor Bjørn Omnes.)
  > Planleggingen av nye nettsider har pågått i lengre tid, mens selve implementeringsarbeidet har pågått siden august. En rekke medarbeidere fra hele konsernet har bidratt i arbeidet.
  > - Det har vært mye arbeid og sikkert til tider frustrerende i en travel hverdag, men for oss har det først og fremst vært veldig moro. Ikke minst når resultatet har blitt så bra som det har. Det sier Kjell Løyland, som har ledet arbeidet med implementeringsprosjektet. Lokal leverandør
  > Hjemmesidene er levert av Sandefjordbedriften CoreTrek AS. De skal også stå for teknisk drift av løsningen. CoreTrek ble valgt etter en konkurranse der flere store leverandører var med i kampen. Kjersti Haugen ledet arbeidet med anskaffelsesprosessen, og er godt fornøyd med resultatet.
  > - Vi har hatt tett og god kontakt med leverandøren gjennom hele prosessen. Det er jo litt ekstra gøy at en lokal leverandør vant frem, og de har virkelig ikke skuffet, sier hun.
  > Haugen er systemansvarlig for de nye sidene, og er klar på at arbeidet ikke er avsluttet når sidene lanseres.
  > - Mange har vært engasjert i arbeidet de siste månedene. Det blir viktig å opprettholde dette engasjementet, sånn at sidene holdes friske med oppdatert informasjon og gode bilder også i fortsettelsen, sier hun. Nytt design
  > De nye hjemmesidene har design basert på Skageraks profil, men framstår som langt mer moderne enn de gamle.
  > - Vi har lagt vekt på å bruke gode bilder, og har hatt flere fotografer i sving, sier Løyland. Jeg håper og tror at det blir lettere for kunder og andre interesserte å finne den informasjonen de trenger, og kanskje lære noe nytt også. Datterselskaper
  > For første gang har nå Skagerak Nett og Skagerak Kraft fått egne nettsider. Skagerak Varme vil også få det, men de vil bli lansert litt senere på vinteren.
  > - Videre vil Skageraknytt få nytt design. Når det er på plass har vi en komplett plattform for god kommunikasjon med omverdenen, avslutter Kjell Løyland.
  > Thor Bjørn Omnes

- [Viser komplekse data på en enkel måte](https://www.skageraknytt.no/2018/viser-komplekse-data-pa-en-enkel-mate): Når nye kunder skal kobles til nettet har det vært nødvendig med tidkrevende beregninger for å sjekke kapasiteten i nettet. Nå får Skagerak Nett svaret presentert som en farge på et kart på få sekunder.
  > ![Thomas Ranvik Eriksen](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1320162-1519904576/Skageraknytt/2018/02-Februar/Visualisering%20av%20data/180228%20Thomas%20Ranvik%20Eriksen%20visualisering%20av%20NIS-info.JPG%20%28content%29.jpg Thomas Ranvik Eriksen kan med et kart enkelt vise hvilke fordelingsskap i et område som har ledig plass. Fotograf: Kjell Løyland.)
  > I Skagerak Netts nettinformasjonssystem Trimble er hele strømnettet tegnet inn ned til de minste komponenter. Trimble henter også inn forbruksdata fra kundeinformasjonssystemet. Tilsammen kan det være et kraftfullt verktøy, men dataene må analyseres og presenteres på en god måte for at de skal bli lettere å bruke. Data vises i kart
  > Gjennom et eget internprosjekt er det nå laget 40 ulike typer visualiseringer som presenterer kompleks informasjon på en enkel måte i et kart i Trimble.
  > - Det ser veldig enkelt ut når det blir presentert i kartet, men det kan ligge mye databasejobbing til grunn for å få det slik, forteller sivilingeniør Thomas Ranvik Eriksen. Kan sjekke nettkapasitet med noen tastetrykk
  > Den mest besnærende visualiseringen er kanskje hvordan kapasiteten i strømnettet kan vises i et kart med forskjellige fargekoder. Dataene i Trimble brukes til å sjekke hvor stor belastning det er på ledningene mellom nettstasjonene og transformatorstasjonene. Kapasiteten vises med fem forskjellige farger der grønn er god og rød er dårlig kapasitet. Fargene vises på de enkelte nettstasjonene.
  > - Dersom en kunde ønsker å koble seg til nettet kan planleggerne våre nå med et enkelt oppslag i Trimble undersøke kapasiteten. Dersom nettstasjonen kommer opp som rød, må det gjøres tiltak i nettet før kunden kan kobles til. Tidligere måtte de gjøre tidkrevende beregninger for å finne ut av dette.
  > Mer nøyaktige data med nye målere
  > Kapasiteten i Skageraks nett er gjennomgående god. Det er som regel i bynære områder den i perioder kan være anstrengt. Samtidig er omkoblingsmulighetene større der enn i spredtbygde strøk dersom forbruket i en ledning eller kabel skulle nærme seg kapasitetsgrensen.
  > - Løsningen omfatter også lavspentnettet, men forbruksdataene er foreløpig basert på statistiske beregninger. Når alle våre kunder har fått nye og smarte målere i forbindelse med AMS-utbyggingen, vil presentasjonene bli enda mer nøyaktig. Kan kobles med eksterne data
  > Eriksen har jobbet med å sette sammen de ulike datagrunnlagene. I tillegg til Skageraks egne data har han også hentet inn data fra eksterne kilder, som for eksempel data om alle lynnedslag siden 2003 fra Metrologisk institutt.
  > - Vi mente å ha observert at noen områder var mer utsatt for lynnedslag enn andre, men da vi hentet inn dataene viste det seg at lyn stort sett slår ned over alt. Kystnære områder og Gaustatoppen er kjent for å ha høyere forekomster av lynnedslag, men vi fant ikke større forekomster andre steder i området vårt, forteller han.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1320167-1519905745/Skageraknytt/2018/02-Februar/Visualisering%20av%20data/Lister%20i%20nettstasjoner.jpg%20%28optimized_original%29.jpg
  > Av de 40 visualiseringene de har tatt i bruk er det blant annet en oversikt over fordelingsskap i lavspentnettet som har plass til å montere mer utstyr. Det er også laget en visning av hvilke nettstasjoner som har en spesiell type list som i noen tilfeller har vist seg å kunne føre til varmgang og branntilløp. Dermed er det enkelt å få oversikt for å få byttet ut disse. Bygger kompetanse
  > I prosjektet har er det vurdert en rekke ulike visualiseringer, så mulighetene for å utvide med flere er mange.
  > - Vi ønsker å se nærmere på mulighetene for å importere data fra Byggfakta. Vi ser litt for ofte at strøm ikke er det første utbygger tenker på. Byggfakta har informasjon for både små og store byggeprosjekter som planlegges. Dersom vi kan få utnyttet disse dataene kan vi for eksempel være føre var dersom noen planlegger å bygge en garasje nær våre ledninger.
  > Alt arbeidet er gjort i intern regi. Målet med prosjektet har vært å ta i bruk en større del av de datamengdene som Skagerak Nett allerede sitter på, men også å bygge egen kompetanse til å gjøre analyser og sette sammen data i et stadig mer digitalisert strømnett.
  > Foruten Eriksen har Svjetlana Pudar Jeftic vært prosjektleder og Conny Holtungen, Lene Winter og Erland Kringlåk vært viktige bidragsytere. Prosjekt som er underlagt Smartnett 2.0-programmet i Skagerak Nett og støttes av Skattefunnordningen og er kvalifisert til kostnadsdekning innenfor "NVE-ordningen".
  > Kjell Løyland

- [Bygger forskningsturbin i Seljord](https://www.skageraknytt.no/2018/bygger-forskningsturbin-i-seljord): Grunnåi Kraftverk øker produksjonen med et aggregat som blir unikt i norsk sammenheng. Med vindu inn til løpehjulet og sensorer på skovlene legges det til rettet for forskning på peltonturbinen.
  > ![Vann på skovler på peltonturbin](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1320195-1519911714/Skageraknytt/2018/02-Februar/Nytt%20aggregat%20i%20Grunn%C3%A5i/Bestpunkt%201120.jpg%20%28content%29.jpg Det er en slik peltonturbin det skal forskes på i Seljord. Fotograf: Bjørn Winther Solemslie.)
  > Eierne har bestemt seg for å investere i et ekstra aggregat inne i maskinsalen i Grunnåi Kraftverk. Det aggregatet blir unikt i norsk sammenheng. Vindu inn til turbinen
  > Turbinen blir en såkalt vertikal peltonturbin. Det er ikke så spesielt, men vanligvis spruter vannet på turbinen godt skjult bak tykke murvegger. I Grunnåi skal det settes inn et vindu for å kunne se hvordan vannstrømmen treffer skovlene.
  > - Vi vil også lage akslingen hul slik at vi kan føre ledninger ned til sensorer som vi fester på skovlene. Disse kan sende data direkte til Norges naturvitenskaplige universitet (NTNU) i Trondheim som kan bruke dem i forskningsøyemed, forteller prosjektleder Ingunn Granstrøm.
  > Hun har allerede vært i kontakt med NTNU om prosjektet. Der ble de i fyr og flamme over å kunne forske på en turbin som går i et kraftverk, i stedet for å bruke en laboratoriemodell som de vanligvis gjør.
  > - Vi var veldig spent på hva slags tilbakemeldinger vi ville få da vi sendte ut tilbudsforespørselen om dette, men alle svarte at de skulle få det til. Valget falt til slutt på Andritz Hydro, og de synes det er kjempespennende, forteller Granstrøm. Tror på støtte fra HydroCen
  > FoU-tilpasningene fordyrer prosjektet noe, og fra Skagerak Krafts side har det vært viktig at mindretallseierne ikke skal tape noe på dette. Det vil derfor bli søkt om støtte fra HydroCen, som er et nyopprettet forskningssamarbeid mellom produsenter, leverandører og forskningsmiljøer innenfor vannkraftsektoren.
  > - Vi har fått positive signaler om støtte fra HydroCen, men fordi HydroCen er i en oppstartsfase får vi ikke svar på en søknad foreløpig. I praksis vil Grunnåi bli et besøkskraftverk som særlig høyskolestudenter og forskere vil være interessert i å besøke. Det vil kreve en oppfølging og ressurser som Skagerak Kraft tar ansvaret for.
  > Reduserer flomtap
  > Skagerak Kraft eier 55 prosent av Grunnåi Kraftverk mens Vest-Telemark Kraftlag (VTK) eier 15 prosent og lokale grunneiere eier 30 prosent.
  > - Det var grunneierne som for noen år siden tok opp at de mente mye vann rant forbi stasjonen, særlig i flomperioder. Da det ble kikket nærmere på problemstillingen viste det seg å stemme, forteller Granstrøm.
  > Etter at flere fagmiljøer hadde sett nærmere på saken viste det seg at det fortsatt var god kapasitet i tilløpstunnelen til dagens ene aggregat. I maskinsalen er det relativt god plass, og dermed er det mulig å montere et ekstra aggregat der.
  > - Dagens turbin har en slukeevne på 4,5 kubikkmeter per sekund, men det viste seg å være mulig å installere et ekstra aggregat med slukeevne på 3 kubikkmeter per sekund uten å utvide vannveien, og uten at det ødelegger produksjonen i dagens aggregat, forteller Granstrøm. Øker produksjonen fra 55 til 66 GWh
  > Dette gjør investeringen lønnsom med god margin. Produksjonen øker med 11 GWh til en pris av 31 millioner kroner. Det gir en investeringskostnad på under 3 kroner per killowattime. Grunnåi har per i dag en midlere årsproduksjon på 55 GWh.
  > - Oppstart av prosjektet er 2.1.2019 og planen er at det nye aggregatet skal være klart for prøvedrift 1.9.2019, sier Granstrøm.30
  > Grunnåi Kraftverk øker produksjonen med et aggregat som blir unikt, med vindu inn til løpehjulet og sensorer på skovlene.Kjell Løyland

- [- Ikke lad telefonen om natta!](https://www.skageraknytt.no/2018/ikke-lad-telefonen-om-natta): Bruk elektriske apparater når du er våken og til stede.
  > ![Gunn-Hilde Brenne og Ida Løken foran klasse ved voksenopplæringen i Horten.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1320255-1519913545/Skageraknytt/2018/02-Februar/Elsikkerhet%20hos%20voksenoppl%C3%A6ringen/elsikkerhet3_LAV.jpg%20%28content%29.jpg Gunn-Hilde Brenne og Ida Løken underviser flyktninger ved voksenopplæringen i Horten. Fotograf: Bjørn Harry Schønhaug.)
  > Ida Løken i Skagerak Nett er i et klasserom på voksenopplæringa i Horten. Foran henne sitter en årvåken gjeng med flyktninger. De får høre at strøm er en flott ting så lenge man tar forholdsregler og hensyn.
  > - Strøm er en fantastisk vare vi er avhengig av, sier hun.
  > Jobben hennes er å reise rundt til skoler og klasser og fortelle om elsikkerhet og brannforebyggende tiltak. Ikke mobiltelefon i senga
  > Sammen med kollega Gunn-Hilde Brenne pleier Ida normalt å være på 6. og 9.-trinn i skolen. Men nå er det vinterferie.
  > - Lærerne på voksenopplæringa har fri, og da ringer de oss, forteller Ida.
  > Jobben hennes er å fortelle hvordan strømmen lages, hvordan strømmen kommer fram til der du bor, og hvilke konsekvenser feil bruk av strøm og elektrisitet kan føre til. Hovedbudskapet er å lære bort brannforebyggende tiltak.
  > - Vi skal ikke skremme, men vi advarer om at skader og ulykker kan skje, sier hun.
  > Uansett alder og bakgrunn, er det enkelte ting som er universelle. Alle har mobiltelefon og datamaskin. Mange tar med seg dette i senga, og legger både telefon og datamaskin fra seg i senga, slenger dyna til side så den dekker telefonen og datamaskinen, og går for å gjøre andre ting. På skjermen får flyktningene ved Horten kommunale voksenopplæring se en film som viser hvor fort det kan ta fyr.
  > - Apparater vi bruker må vi følge med på, sier Ida. Opptatt av pris
  > Flyktningene fra Eritrea og Somalia får høre om Skagerak. Om hvilke kommuner i Vestfold og Telemark Skagerak eier nettet i. De får høre om forskjellen på nettleie og strømleverandør. At strøm og elektrisitet er noe vi bruker hver eneste dag, Ida forteller om fakturaer.
  > - Regningene har vi sett, smeller det fra en mann på den bakerste pulten i klasserommet.
  > De aller fleste er opptatt av pris og hva det koster. De synes alle at strøm er dyrt. Ida viser bilder og forteller og forklarer om veien fra vann til strøm til kaffetrakteren. På skjermen ser klassen energimontører som monterer høyspentmaster. De fleste er skjønt enige om at jobben i høyden ikke er noe for dem. Ida forklarer at det er noe av det nettleia brukes til, nemlig å sørge for sikker strømforsyning fram til veggen der du bor.
  > - Det er sjelden vi mister strømmen her i Norge, men været kan være en utfordring. Skru ned temperaturen
  > Over skjermen ruller bilder av fjell, fosser, vannmagasiner, dammer og turbiner. Men fortsatt er det pris som opptar flyktningene mest. For enkelte er det også overraskende at kongen og vanlige folk betaler det samme for strømmen. Ida gir dem tips om hvordan de kan få strømforbruket og regningen ned.
  > - Dere trenger ikke å ha ovnen på 25 grader i stua, og samtidig ha vinduet åpent, sier hun.
  > Senk heller temperaturen ned til 21 grader, og luft ofte – ikke lenge av gangen.
  > Nå som AMS, smart strømmåling, snart er på plass i alle husstander, fikk de også høre litt om når på døgnet man bruker mest strøm. Gunn-Hilde og Ida forteller at det naturlig nok brukes mer strøm på morgenkvisten når alle skal dusje, koke kaffe og egg. Mindre midt på dagen når man er på skole eller jobb, og mer igjen på ettermiddagen når man lager middag og koker ny kaffe til kveldskosen.
  > Flyktningene på Horten kommunale voksenopplæring får også vite alt de trenger å vite om det å være kunde av Skagerak og en strømleverandør. Forholdsregler å huske
  > En klassisk og farlig scene er de som kommer hjem fra byen midt på natta og er sultne. Ikke sjelden fyrer de i gang komfyren, og setter en pizza inn til steking. Så sovner de og glemmer pizzaen. Da er veien kort til brann.
  > - Er du sulten på natta, så smører du deg noen brødskiver, oppfordrer Ida.
  > Nok en film blir vist på skjermen. Om to jenter som gjør alt feil i forhold til brannsikkerhet og elsikkerhet. De setter på mat til koking uten å følge med, de legger klær inntil vifteovner og over skjøteledninger med mange uttak og ledninger, de legger fra seg elektriske apparater uten tilsyn. Da skjer det som ikke skal skje – det begynner å brenne. Mange flyktninger er vant til å se energikilden der de kommer fra. De ser at bålet brenner for når de skal koke eller varme opp.
  > - Her opplever de at energikilden er usynlig, forteller Ida.
  > Sammen med Gunn-Hilde hjelper de flyktningene til å lettere å forstå hvordan hverdagen er i deres nye hjemland.
  > Alle, uansett alder og bakgrunn, har godt av å bli minnet på et par elementære ting angående brannsikkerhet:
  > - Vær våken og til stede når du lader og bruker elektriske apparater, sier damene.
  > Gunn-Hilde Brenne og Ida Løken i Skagerak Nett underviser flyktninger på voksenopplæringa i Horten i elsikkerhet.Bjørn Harry Schønhaug

- [Fjordkraft skal børsnoteres](https://www.skageraknytt.no/2018/fjordkraft-skal-borsnoteres): Fredag 9. mars sender Fjordkraft inn sin søknad om notering på Oslo Børs. Forutsatt godkjennelse og at aksjetegningen oppnår målet, blir Fjordkraft en aksje på Oslo Børs fra 21. mars 2018. Fjordkraft vil få børs-ticker FKRAFT.
  > ![Dame med Fjordkraft-side på pc](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1320338-1520595282/Skageraknytt/2018/03-Mars/Fjordkraft%20skal%20b%C3%B8rsnoteres/Fordeler-til-Fjordkraft-kunder_1200x548-FB.JPG%20%28content%29.jpg Foto: Fjordkraft)
  > Nå informeres offentligheten om at aksjetegningen frem til børsnoteringsprosessen starter. For å bli børsnotert må det være minst 500 aksjonærer og minst 25% av aksjene må være tilgjengelige å handle. Fra 37,5% - 43,1 % av aksjene i Fjordkraft Holding ASA vil bli tilbudt for salg.
  > BKK AS og Skagerak Energi AS vil være eiere av det øvrige. BKK AS og Skagerak Energi AS har salg av strøm som en strategisk del av sin virksomhet og vil fortsette som betydelige eiere i Fjordkraft etter en børsnotering. Aksjer tilgjengelig for alle
  > Det offentlige tilbudet om kjøp av aksjer involverer følgende vilkår: Aksjene vil bli solgt og tilbudt slik:
  > rettet mot investorer i Norge og utlandet med minstetegning MNOK 2,5.
  > et tilbud til allmennheten i Norge med minstetegning NOK 10 500 og maksimal tegning NOK 2 499 999. Les mer og bestilling
  > Bestillingsperiode er 12. til 20. mars. Bestillingsfrist er 20. mars 2018 kl. 12:00 (CET).
  > Bestilling kan gjøres elektronisk på www.abgsc.no http://www.abgsc.no og www.sb1markets.no http://www.sb1markets.no eller ved å returnere bestillingsblankett per e-post, post eller personlig.
  > Elektronisk prospekt er tilgjengelig på www.abgsc.no http://www.abgsc.no og www.sb1markets.no http://www.sb1markets.no.
  > Mer informasjon på investor.fjordkraft.no http://investor.fjordkraft.no. Om Fjordkraft
  > Konsernet består av Fjordkraft AS og Trondheim Kraft AS. Fjordkraft Holding ASA er morselskap i konsernet, og det er aksjene i dette selskapet som skal børsnoteres. Deres virksomhet er innkjøp, salg og porteføljeforvaltning av strøm til husholdninger og kommuner, samt private- og offentlige bedrifter. I 2017 ble Fjordkraft også leverandør av mobiltelefoni til privatkunder over hele landet, og hadde ved utgangen av 2017 en etablert kundebase på over 38 000 mobilkunder.
  > Fjordkraft er et av Norges ledende strømsalgsselskaper både innenfor privat- og bedriftsmarkedet. Selskapet leverer strøm til omtrent 1,2 millioner mennesker på tvers av landet. Visjonen til Fjordkraft er å levere strøm til over to millioner mennesker gjennom å være Norges mest attraktive strømsalgsselskap for sine kunder, ansatte og aksjonærer.
  > Fjordkraft har hovedkontor i Bergen, men har også kontorer i Sandefjord, Trondheim, Oslo og Stavanger med til sammen 215 ansatte per 31. desember 2017. BKK, Skagerak Energi og Statkraft er dagens eiere av Fjordkraft.
  > Fjordkraft har levert sterk vekst de siste årene. Netto omsetning har økt fra 336 millioner kroner i 2012 til 924 millioner kroner i 2017, mens driftsresultatet økte fra 31 millioner kroner til 384 millioner kroner i samme periode (eksklusiv et tap på 30 millioner kroner knyttet til oppstart av mobiltjenester i 2017). Denne betydelige veksten har blitt realisert gjennom kontinuerlige investeringer i merkevarebygging, produktutvikling, teknisk infrastruktur og salgsressurser. Dette har bidratt til økt merkevarebevissthet og solid kundevekst.
  > Fjordkraft har nylig inngått en avtale om å kjøpe TrønderEnergi Marked AS (TEM), et heleid datterselskap av Trønderenergi AS. TEM er et ledende strømsalgsselskap i Trøndelag som leverer strøm til omtrent 61 700 mennesker. TEM hadde en netto omsetning på 84 millioner kroner og driftsresultat på 36 millioner kroner i 2017 (disse tallene er ikke inkludert i informasjonen om Fjordkrafts resultat i avsnittet over). Gjennom oppkjøpet av TEM forsterker Fjordkraft sin posisjon som konsolidator i det norske sluttbrukermarkedet og styrker sin posisjon i Midt-Norge.
  > Jeanne K. Tjomsland

- [Enova støtter solceller og Norges største batteri på Skagerak Arena](https://www.skageraknytt.no/2018/enova-stotter-solceller-og-norges-storste-batteri-pa-skagerak-arena): Skagerak Energi er bare et par små skritt fra å realisere en testlab på Odds fotballstadion, Skagerak Arena. Strøm fra et stort solcelleanlegg skal lagres i Norges største batteri for å få kunnskap om fremtidens strømnett.
  > ![Askvik foran SkagerakEnergilab-film](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1320362-1520865000/Skageraknytt/2018/03-Mars/Fjordkraft%20skal%20b%C3%B8rsnoteres/SkagerakEnergilab/180312%20%C3%98ivind%20Askvik%20foran%20film%20om%20SkagerakEnergilab-besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Støtten fra Enova var en stor brikke som måtte på plass for å komme nærmere en realisering av landets største solcelleanlegg og Norges største batteri på Skagerak Arena sier nettdirektør Øivind Askvik. Foto: Kjell Løyland.)
  > Skagerak Energi har fått tilsagn om 14 millioner kroner i støtte fra Enova til å legge solceller på taket av Skagerak Arena og koble dem til Norges største batteri. Nettdirektør Øivind Askvik mener prosjektet er viktig for å få kunnskap om hvordan vi kan utnytte fleksibiliteten fra plusskunder og hvordan vi kan gjøre oss nytte av batteri som lagringsmedium for strøm.
  > - Dette er i tråd med strategien vår om fremtidens nettselskap. Det vil bli mer vanlig med såkalte prosumers i nettet. Prosumers er kunder som både produserer og konsumerer strøm i nettet. På Skagerak Arena kan vi få en testlab hvor vi kan teste ut dette i stor skala.
  > - Strømnettet dimensjoneres normalt for de tidspunktene hvor belastningen er størst. Ved å få kunnskap om sol og batteri og fleksibiliteten dette utgjør gir kan vi forhåpentligvis i større grad gjøre oss nytte av fleksibiliteten ute i nettet, noe som igjen kan gjøre nettinvesteringene lavere, sier Askvik. 14 millioner i Enova-støtte
  > Prosjektet har tidligere fått konseptutredningsstøtte fra Enova. Nå har også Enova gitt beskjed om at de vil støtte en realisering. Støtten er viktig for at Skagerak Energi skal kunne gå videre med prosjektet.
  > - Enova skal bidra til å ta ned risikoen for de som tør å tenke nytt. Smart bruk av fornybar energi er helt avgjørende når vi skal bygge lavutslippssamfunnet. Her går energikonsernet Skagerak Energi gjennom sitt nettselskap Skagerak Nett og Odd sammen og kombinerer et stort solcelleanlegg med et stort energilager som gjør solenergien mer anvendbar, sier administrerende direktør i Enova, Nils Kristian Nakstad. En vill idé
  > Ideen til solcelleanlegget var det Odds daglige leder Einar Håndlykken som fikk. Han fikk med seg mangeårig samarbeidspartner Skagerak Energi og Kontorbygg AS, som eier deler av bygningsmassen.
  > - Det startet med en vill idé. Taket lå jo der. Det må kunne brukes til noe, tenkte jeg. Jeg håper dette kan inspirere andre fotballklubber, men lærdommene vil være nyttige for alle med store tak, og de som skal utvikle energisystemet vårt, sier Håndlykken. Tror på realisering
  > Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) må gi dispensasjon for at støtten fra Enova skal utøses. Styret må også gi sin endelige tilslutning før det første av de tre tusen solcellepanelene kan legges.
  > - Jeg har godt håp om at vi vil få dispensasjon av NVE, og at styret i Skagerak Nett vil være positive, men vi kan selvfølgelig ikke forskuttere noe, sier Askvik.
  > Prosjektet har fått navnet Skagerak Energilab og er et samarbeid mellom Skagerak Energi, Odds Ballklubb, og Kontorbygg AS.
  > Skagerak Energi er bare et par små skritt fra å realisere en testlab på Odds fotballstadion, Skagerak Arena.Kjell Løyland

- [Deler ut 100 000 kroner til idrettslag](https://www.skageraknytt.no/2018/deler-ut-100-000-kroner-til-idrettslag): 20 breddeidrettslag har fått 5000 kroner hver av Skagerak Energi. Til høsten skal en tilsvarende sum deles ut til foreninger eller lag som søker støtte til kulturaktiviteter eller -arrangementer.
  > ![Thor Bjørn Omnes gratulerer Rune Kristiansen med 5000 kroner](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1320380-1521637912/Skageraknytt/2018/03-Mars/Sponsortildeling/Rune_Kristiansen_Poseidon_Thor_Bj%C3%B8rn_Omnes_2018_1.jpg%20%28content%29.jpg Leder for svømmeklubben Poseidon, Rune Kristiansen (t.h.), var fornøyd med sponsorstøtte fra Thor Bjørn Omnes og Skagerak Energi. Foto Ruhne Nilssen.)
  > Disse får 5000 kroner hver:
  > 1.Hedrum Orienteringslag
  > 2.Sandefjord Ballklubb G 13
  > 3.SK Poseidon
  > 4.TNT Basket, Tønsberg
  > 5.Grenland Ryttersportklubb
  > 6.Skotfoss Turn & Idrettsforening – turngruppa
  > 7.Kvelde J 13, Fotball
  > 8.Sandefjord Frisbeeklubb
  > 9.BTV Ishockey kretslag
  > 10.Flint Håndball J05
  > 11.Nyttårstrimmen
  > 12.Tjøme Skateklubb
  > 13.Tønsberg Kajakk klubb
  > 14.Amadeus Fotballskole
  > 15.Holmestrand Basketball
  > 16.Grenland og Omegn Golfklubb
  > 17.Porsgrunn Pirates Rugby Klubb
  > 18.Lågen Livredning- og svømmeklubb
  > 19.Skien Svømmeklubb
  > 20.Kvelde IL Fotball J12
  > Skagerak Energi er en stor støttespiller til ulike aktiviteter innenfor idrett, kultur, miljø og prosjekter av humanitær karakter. Fyrtårn inspirerer
  > De største sponsoratene er fotballklubben Odd og Larvik Håndballklubb. Klubbene er fyrtårn i regionen vår og bidrar til stolthet, entusiasme, engasjement og begeistring - arenaer for positive opplevelser for mange i området vårt. I tillegg til å gi oss idrett på høyt nivå, inspirerer disse klubbene til et mangfold av aktiviteter for barn og ungdom. Barn og unge prioriteres
  > - Det gror i underskogen av tiltak, tilbud og aktiviteter for vår oppvoksende generasjon. Frivilligheten og dugnadsånden er stor enten det er fokus på idrett, kultur, miljø eller humanitære prosjekter. Mange gjør en fantastisk innsats for barn og unge i området vårt, sier kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes.
  > - I tillegg til de store løpende sponsoravtalene ønsker vi å bidra med økonomisk støtte til lag og foreninger hvor arbeidet er rettet mot barn og ungdom. Søkerne og tiltakene skal i utgangspunktet være knyttet til Vestfold, Telemark eller vertskommuner for Skageraks kraftverk. Send elektronisk søknad
  > 1. mars gikk fristen ut for å søke om midler til draktsett og/eller tiltak innenfor idrett med fokus på barn og ungdom. Neste runde, med søknadsfrist 1. september, er det kulturaktiviteter det er anledning til å søke støtte til.
  > Les mer og søk om sponsorstøtte her. https://www.skagerakenergi.no/sponsing/category979.html
  > Ruhne Nilssen

- [Høstflommene er den største utfordringen](https://www.skageraknytt.no/2018/hostflommene-er-den-storste-utfordringen): Skiensvassdraget er et av landets mest regulerte vassdrag. Multiconsult har på oppdrag fra Energi Norge beregnet at dette reduserer antallet flomskader med 100 millioner kroner i året.
  > ![Flom ved Hjellevannet i 2015](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1320392-1521735268/Skageraknytt/2018/03-Mars/Flomrapport/150918%20Skiensvassdraget%20ved%201500%20m3%20per%20sek%20-%20Hjellevannet%20%283%29.JPG%20%28content%29.jpg Strøm Mat og Bar hadde vann til godt opp på veggen under høstflommen i 2015. Foto: Kjell Løyland)
  > Skagerak Kraft i Skiensvassdraget
  > 9 kraftverk
  > 13 magasiner
  > Total produksjon på 1875 GWh
  > Fornybar og klimavennlig er fordelene som trekkes frem når det snakkes om den norske vannkraften. At den også er et viktig virkemiddel for å redusere flomskader er ikke like godt kjent.
  > – Bare langs Skiensvassdraget i Telemark er samfunnsverdien anslått til to-tre milliarder kroner i reduserte flomskader, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.
  > Tallene henter han fra en rapport som Multiconsult har utarbeidet på oppdrag fra Energi Norge. I rapporten er det sett spesielt på Skiensvassdraget, eller Telemarksvassdraget som det også kalles. Notodden utsatt ved flom
  > Seksjonsleder Brian Glover fra Multiconsult presenterte rapporten på et arrangement på Strøm Mat & Bar i Skien den 22. mars.
  > - Vi har funnet ut at bare for Notodden utgjør unngåtte skader 46 millioner kroner årlig. Vi har ikke like gode data for Skien, men har beregnet at tilsvarende tall der er på minst 20 millioner kroner.
  > Multiconsult har kommet frem til at regulantene hvert år sparer samfunnet for flomskader for 100 millioner kroner bare i Skiensvassdraget. Det gjør de ved å holde igjen vann eller tappe ned magasinene når situasjonen krever det. Høstflommene verst
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1320409-1521735665/Skageraknytt/2018/03-Mars/Flomrapport/H%C3%B8stflommer%20gir%20mest%20skade.jpg%20%28optimized_original%29.jpgNorges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har nylig anslått at det er en 40-60 prosents sjanse for en vårflom på Østlandet nå i år. Faren er trolig mindre i Skiensvassdraget, blant annet som følge av svært god reguleringsgrad, men det er uansett ikke vårflommene som gir størst grunn til bekymring.
  > - Det er ikke vårflommene som gir de største utfordringene, men sommer- og høstflommer som øker mest på grunn av klimaendringene, sier Glover.
  > Han understreket at deres beregninger var gjort på historiske data fra nyere tid, men tegner samtidig et bilde av at klimaendringene med våtere og villere vær gjør utfordringene med høstflommene enda større i årene som kommer. Økt sommervannstand kan gi mer flom
  > Mange av reguleringene i Skiensvassdraget er for tiden oppe til revidering gjennom såkalte vilkårsrevisjoner. Krav om økt sommervannstand i magasinene er et vanlig tema. Avdelingsdirektør Rune Flatby fra NVE understreker at det er mange ulike og til dels motstridene samfunnshensyn som skal avveies i vilkårsrevisjonssakene.
  > - Det vil ofte være en forventning om høyere vannstand sommerstid. Hensynet til flomdemping, og verdien av regulerbar og fornybar energi, gjør at det må gjøres grundige faglige vurderinger av dette i de større vassdragene. Til syvende og sist er det politikerne som avgjør, konstaterer han samtidig.
  > Kjell Løyland

- [Melder seg inn i nettanlegg med mobilapp](https://www.skageraknytt.no/2018/melder-seg-inn-i-nettanlegg-med-mobilapp): Fire studenter ved Høgskolen i Sørøst-Norge har som bacheloroppgave å lage et system hvor montørene kan melde seg inn i Skagerak Netts høyspentanlegg via mobiltelefonen. Innloggingen blir umiddelbart registrert på et kart hos driftssentralen.
  > ![Studenter viser webside](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1320470-1523434863/Skageraknytt/2018/04-April/Bachelorstudenter%20med%20app/180405%20Shing%20Wai%20Chan%20og%20Lars%20Remme%20med%20desktopversjon%20for%20driftssentralen.JPG%20%28content%29.jpg Shing Wai Chan (t.v.) og Lars Remme viser oversiktsbildet hvor driftssentralen vil kunne se hvilke anlegg det er montører inne og jobber. Foto: Kjell Løyland)
  > Driftssentralen skal til enhver tid ha oversikt over de transformatorstasjonene og nettstasjonene der det er montører inne og jobber. De betinger at montørene sender en tekstmelding eller ringer driftssentralen.
  > Enklere og mer moderne løsning
  > Marius Dolven ved IKT-seksjonen plukket opp ideen som avdelingsleder for System og analyse, Lasse Klovning, hadde om å lage en enklere og mer moderne løsning.
  > - Vi tok kontakt med Høgskolen i Sørøst-Norge for å se om det var noen studenter som hadde lyst til å se på dette som en bacheloroppgave. Tidligere er det stort sett elkraft-studenter som har gjort oppgaver for oss. Innenfor IKT har vi ikke brukt studenter på samme måte, sier Dolven. Inspirasjon fra EasyPark-app
  > Fire studenter ved studiet Informatikk og automatisering i Porsgrunn tente på ideen og har siden januar jobbet med å utvikle en løsning.
  > - Vi ga en ganske åpen beskrivelse av oppgaven innledningsvis, men har gitt noen innspill underveis. Vi tok utgangspunkt i EasyPark-appen som er veldig enkel å bruke, sier Dolven.
  > Høyskolestudentene har brukt skytjenesten Microsoft Azure til å utvikle en webside hvor driftssentralen i sanntid kan se hvilke anlegg hvor det er montører inne, og en mobil-app som montørene kan bruke til å logge seg inn og ut av anleggene før og etter en jobb.
  > - Når montørene logger seg inn via appen blir dette markert i et kart som vaktene i driftssentralen får opp i et eget skjermbilde hos seg, forteller en av studentene, Casper Nilsen. Anslår tidsbruk ved innlogging
  > Når montørene logger seg inn kan de sette opp hvor lang tid de vil bruke på jobben.
  > - Når de logger seg ut igjen kan vi legge inn varsler, for eksempel et spørsmål om at de har husket å lukke døren, forteller Nilsen.
  > Dersom de bruker lenger tid enn den oppsatte tiden, vil de få et varsel på telefonen og inne på driftssentralen skifter markøren i kartet farge til rødt.
  > - Da kan driftssentralen ringe montørene for å få status på arbeidet, forklarer studentene.
  > De skal være ferdig med oppgaven til den 16. mai, og det mener de at de skal rekke.
  > - Vi vil jobbe mye med testing av løsningen fremover. Vi har forsøkt å begrense antallet funksjoner og satser heller på å ha en løsning som er gjennomtestet og fungerer bra, sier Nilsen. Driftssentralen vurderer innføring
  > Det er fortsatt en vei frem til løsningen kan tas i bruk understreker Dolven.
  > - Når studentene er ferdig med oppgaven blir det opp til driftssentralen å se om dette er noe de ønsker å innføre, sier han.
  > Kjell Løyland

- [OED med endelig ja til Gjuvåa småkraftverk](https://www.skageraknytt.no/2018/oed-med-endelig-ja-til-gjuvaa-smakraftverk): Olje- og energidepartementet har avgjort at Skagerak Kraft får bygge Gjuvåa småkraftverk i Tuddal. Høy minstevassføring skal sikre biologisk mangfold i en viktig bekkekløft.
  > ![Bekkekløft i Gjuvåa](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1320510-1524228457/Skageraknytt/2018/04-April/Gjuv%C3%A5a/120912%20Bekkekl%C3%B8ft%20i%20Gjuv%C3%A5a.jpg%20%28content%29.jpg Øvre del av bekkekløfta i Gjuvåa. Foto: Bjarte Guddal.)
  > Fakta om Gjuvåa
  > (Alle tall er foreløpige anslag)
  > Sted: Gjuvåa i Hjartdal kommune, Telemark.
  > Produksjon: cirka 14 GWh
  > Fall: 290 meter
  > Rørgate: 2,3 km
  > Kostnad: Ca 63 mill. kr
  > Fallrettigheter:
  > Skagerak Kraft (ca 80 %)
  > 4 grunneiere (ca 20 %)
  > I dag, den 20. april, ble det klart at Olje- og energidepartementet (OED) opprettholder Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) konsesjonsvedtak for Gjuvåa småkraftverk fra 2016. Fylkesmannen i Telemark fremmet en innsigelse mot byggingen fordi de mente den kunne ha"…stor, negativ påvirkning på naturkvaliteter av nasjonal verdi". Avviste innsigelse
  > Innsigelsen fra Fylkesmannen er nå behandlet av OED og deres konklusjon er at "… at en utbygging i tråd med NVEs vedtak vil ha akseptable ulemper for naturmangfold, landskap og andre interesser".
  > - Vi er glad for at det endelig foreligger et konsesjonsvedtak for en søknad vi opprinnelig sendte tilbake i 2012, sier seksjonssjef Lars Søfteland i vassdrag- og utbyggingsseksjonen i Skagerak Kraft. Viktig bekkekløft
  > Han får støtte av prosjektleder Bjarte Guddal som forteller at dette er en konsesjonssøknaden de har vært spent på.
  > - I Gjuvåa er det en bekkekløft med flere registrerte rødlistearter. Vi er glad for at både OED og NVE mener at disse verdiene kan ivaretas ved slipp av minstevassføring, sier han. Skagerak og fire grunneiere
  > Skagerak sitter på cirka 80 prosent av fallrettighetene i Gjuvåa. De resterende 20 prosentene er fordelt mellom fire grunneiere.
  > - Nå skal vi sette oss ned og gå gjennom prosjektet med de andre grunneierne. Det er ønskelig med en rask avklaring om fremdriften. Skal vi oppfylle kravene til elsertifikater må kraftverket være i drift innen utgangen av 2021, sier Søfteland. Fra Telemarks tak
  > Utspringet til Gjuvåa ligger nær sagt på Telemarks tak. Kilden er Heddersvatnet, som ligger rett ved parkeringsplassen på Stavro, hvor den vanligste ruten til toppen av Gaustatoppen starter. Inntaket til kraftverket blir liggende lenger ned i vassdraget, ved Nybru.
  > Planen er at kraftverket skal bli en liten attraksjon på Bøen Camping i Tuddal. Det er planlagt bygd med en glassvegg i fasaden slik at det blir mulig å se hvordan strømmen blir produsert inne i kraftverket.

- [Fant strømbrudd ved hjelp av AMS-data](https://www.skageraknytt.no/2018/fant-strombrudd-ved-hjelp-av-ams-data): Under beredskapssituasjonen i januar brukte Skagerak Nett for første gang de nye målerne til å avdekke strømbrudd. I løpet av høsten gjør målerne at driftssentralen får full oversikt over nettet i sine kart.
  > ![Is på høyspentledning](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1320534-1524725966/Skageraknytt/2018/04-April/AMS-data%20avdekket%20feil/161109%20Distribusjonsnettledning%20med%20islast%20ved%20R%C3%B8rholt%20%284%29.JPG%20%28content%29.jpg Her ved Rørholt i Bamble ble det funnet et trefall over en lavspentledning etter analyse av data fra de nye og smarte målerne i januar. Dette bildet ble tatt etter uværet i november 2016. Foto: Kjell Løyland.)
  > Kort om AMS
  > Står for "avansert målings- og styringssystem".
  > Alle Skageraks 194 000 kunder får nye og smarte målere.
  > Kundene slipper å lese av målerne og får bedre oversikt over strømforbruket.
  > Målerne vil gjøre nettet smartere slik at feil kan oppdages raskere, og på sikt redusere behovet for å investere i økt kapasitet fordi forbruket enklere kan flyttes i løpet av døgnet.
  > Skagerak Nett har per april 2018 montert cirka 125 000 målere.
  > Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har pålagt alle nettselskaper å innføre AMS innen utgangen av 2018.
  > De nye AMS-målerne blir viktige i feilrettingsarbeidet. Det fikk Skagerak Nett et bevis på under uværet som gjorde flere tusen Skagerak-kunder strømløse i januar. Da de største høyspentfeilene var rettet, ble det trukket ut AMS-data fra cirka 100 000 målerne som til da var montert.
  > - AMS-prosjektet hadde et ønske om å få teste ut om dataene kunne hjelpe til i feilrettingen, forteller Yngvar Skreosen ved driftssentralen til Skagerak Nett. Fant strømløse hytter
  > Han fikk oversendt en oversikt over målere som var registrert som strømløse i AMS-systemet. Foruten målernumrene inneholdt dataene veiadresser og hvilke nettstasjoner de hørte til.
  > - Da vi sjekket ut disse viste det seg at det var et par hytter ved Rørholt i Bamble som fortsatt var strømløse selv om montørene våre hadde vært der og rettet en høyspentfeil. Vi sendte ut mannskaper igjen, og disse fant et tre som hadde falt over lavspentledningen som forsynte hyttene, forteller Skreosen.
  > Eierne var ikke på hyttene, og dermed ble ikke feilen meldt inn til Skagerak.
  > - Uten dataene fra de nye målerne kunne det gått lang tid før feilen hadde blitt oppdaget, konstaterer Skreosen. Automatiseres i løpet av høsten
  > Denne prosessen skal automatiseres slik at AMS-dataene blir tilgjengelige umiddelbart i driftssentralens systemer. Da vil tilsvarende feil oppdages enda raskere.
  > - De nye målerne vil gi oss en rekke nye data. Alle vil ikke bli tilgjengelige i kartsystemene til driftssentralen, fordi det vil bli for uoversiktlig for operatørene, sier Kjell Gunnar Aske som har ansvaret for denne jobben. Hva skjer når kunden tar strømmen selv?
  > En av utfordringene er å lage systemet slik at de feilene som vises hos driftssentralen faktisk skyldes feil, og ikke at en elektriker eller huseier selv har tatt strømmen.
  > - Hvis strømmen blir borte hos en kunde vil systemet automatisk sjekke om strømmen også er borte hos andre kunder i nærheten. Hvis det bare er hos den ene kunden vil vi trolig lage et varslingssystem, for eksempel ved hjelp av tekstmeldinger, sier Aske.
  > Den nye funksjonaliteten skal testes grundig før den settes i drift i løpet av høsten.
  > I januar brukte Skagerak Nett for første gang nye målere til å avdekke strømbrudd. I løpet av høsten får driftssentralen full oversikt over nettet i sine kart.Kjell Løyland

- [Godt rustet for fremtiden](https://www.skageraknytt.no/2018/godt-rustet-for-fremtiden): Intervju med konsernsjef Knut Barland. Publisert i Skagerak Energis årsrapport for 2017.
  > ![Portrettfoto i arbeidstøy](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1320561-1524818421/Skageraknytt/2018/04-April/%C3%85rsrapport%202017/_8107789%20%C2%A9TOM%20RIIS_edit_2_web.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Les Skageraks årsrapport for 2017
  > https://www.skagerakenergi.no/finansielt/arsrapport/
  > ***For to–tre år siden var stemningen i kraftbransjen laber, med lave kraftpriser og sviktende lønnsomhet. Hvordan ser det ut nå?***
  > Prisene har styrket seg litt de to siste årene. I 2015 var prisene på det laveste nivå siden tusenårsskiftet, under 18 øre/kWh. I 2016 og 2017 har prisene tatt seg gradvis opp, men ennå er vi langt fra nivåene i perioden 2006–2013. Da var systemprisen på Nord Pool 31 øre/kWh i gjennomsnitt. De siste to årene har prisen ligget midt på 20-tallet, og det hjelper på resultatet. Lave kraftpriser er flott for våre kunder, selvsagt. Men noe godt kom det ut av det også for Skagerak.
  > ***Fordi lavere priser stiller nye krav til effektivitet og kostnadsbevissthet i organisasjonen?***
  > Ja, nettopp. Vi så tidlig at de prisene vi oppnådde tidligere ikke ville vare, fordi støtteordninger
  > satt i gang av myndighetene i Norge og Sverige ville gi et stort kraftoverskudd i Norden. Vi startet derfor programmer for å redusere kostnader og bedre lønnsomheten. Dette er en leders kontinuerlige plikt, men det er klart lettere å få forståelse i organisasjonen for forbedringsarbeid når prisene halveres på kort tid.
  > Nå kan det se ut som om det nordiske kraftoverskuddet vil få mindre effekt på prisene, fordi det bygges økt overføringskapasitet mot Europa. Da er det det store europeiske markedet som i større grad vil sette prisen også i Norge.
  > ***Hva tror du skjer med det europeiske prisnivået?***
  > I NVEs siste store rapport om kraftmarkedet frem mot 2030 laget høsten 2017, tror man at summen av ulike faktorer vil gi en pris som er cirka fem øre høyere enn i dag, rundt 30 øre kWh i 2030. Den viktigste enkeltfaktoren bak oppgangen er antagelsen om høyere pris på utslipp av CO², altså prisen på en CO²-kvote i EUs kvotehandelssystem. Kvoteprisen slår tungt inn i kraftprisen.
  > ***Hva betyr det for Skagerak Energi?***
  > Én øre høyere pris per kWh gir 55–60 millioner kroner i bedre inntjening, avhengig av hvor mye vi produserer. Fem øre høyere strømpris gir oss dermed 275–300 millioner kroner høyere årsomsetning. En slik pris vil kunne gjøre nye større kraftinvesteringer lønnsomme. Og vi har konsesjoner og prosjekter vi kan bygge ut.
  > Men gjennomsnittsprisen er ikke det eneste som betyr noe. Større mengder ikkeregulerbar kraft i både i Norden, Storbritannia og på kontinentet betyr at vi må lære oss å operere i et helt annet marked enn for få år siden. Det blir viktig å kunne produsere mye når prisene er gode og spare på vannet når det er lave priser. Vi ser også at evnen til å levere balanse- og reguleringstjenester inn i et kraftnett med mye uregulerbar produksjon kan bli mer lønnsomt fremover.
  > ***Dere er et av de kraftselskapene som ikke har satset på vindkraft?***
  > Vi har satset på mer vannkraft. Vannkraften fra dammer er den teknologien som vil tåle den økte konkurransen best, fordi vannet settes i produksjon når prisene er høyest. Kull- og gasskraft straffes på grunn av utslippet av CO², kjernekraften er ikke fleksibel, og vind- og solkraft er prisgitt været.
  > Veksten i ny vindkraft tærer mest på eksisterende vindkraftanlegg, fordi alle produserer mest når det blåser sterkest, og på den måten bidrar nye vindmøller til lavere priser i de periodene vindkraften er best. Samtidig er de fleste lønnsomme vannkraftutbygginger gjennomført, derfor kan vindkraft også bli aktuelt for Skagerak.
  > ***Hva betyr ny teknologi og digitalisering for Skagerak Energi?***
  > Solkraftproduksjonen vil ta en viss markedsandel også i Norge, og vi må være forberedt på å kunne betjene kunder som både produserer og kjøper kraft. Vi er ikke vant til å håndtere «prosumers», men det kan vi med de nye, smarte strømmålerne. 100 000 målere er allerede montert, og nesten 90 000 vil bli montert i løpet av 2018. Et viktig spørsmål er om vi vil klare å bruke ny teknologi og nye markeder til å håndtere de ekstreme forbrukstoppene. I dag håndterer vi forbrukstoppene med store investeringer i nettet, men denne kapasiteten er det ikke ofte vi trenger.
  > Parallelt med dette skjer det en rivende utvikling innenfor digitalisering. Sensorer blir billigere og bedre, strømmålere og andre gjenstander kan kommunisere sammen på internett, og vi har fått datamaskiner med enda større regnekraft, slik at vi kan nyttegjøre oss denne informasjonen. Både Skagerak Nett og Skagerak Kraft har satt i gang programmer for å utnytte mulighetene dette gir.
  > ***Hva med roboter?***
  > Det også. Vi vil etter hvert utvikle dataprogrammer som kan overta deler av handelsaktiviteten i strømmarkedet. Vi har fått droner til å befare ledningsnettet, istedenfor helikoptre. Men vi må ikke glemme at mye fremdeles utføres av folk, og at vi må ha folk til å styre robotene.
  > "Vannkraften fra dammer er den teknologien som vil tåle den økte konkurransen best, fordi vannet settes i produksjon når prisene er høy"
  > ***Som når det snør tung snø og tusener er uten strøm?***
  > Ja, i beredskapssituasjoner er vi på vårt beste. Erfarne montører og dedikerte ledere og støttepersonell står på døgnet rundt i dyp snø, ofte i farlige situasjoner. Vi liker svært dårlig at kundene våre er uten strøm. Vi tar det personlig, kan man si.
  > ***Dere gjennomførte uten en eneste skade?***
  > Ja, og det viser hvor gode vi kan være når det er som farligst og vår HMS-kultur settes skikkelig på prøve. Det ironiske er at det ikke er når folk henger 20 meter over bakken at det oppstår skader, men når vi utfører rutinearbeid. Vi snubler og vrikker ankelen når vi skal ned trappa, vi klemmer fingrene i døra eller skjærer oss med kniv når vi skal fjerne emballasje. Men dessverre vet vi at det er menneskelig å gjøre feil, og i høyspent-anlegg kan det få fatale følger.
  > Vi vet at null skader er mulig, og jeg gir meg ikke før vi er der at et år uten skader er normalen og ikke unntaket.
  > ***Fjordkraft har vært et av Skagerak Energis mest lønnsomme selskap i flere år. I mars 2018 ble selskapet børsnotert. Hvorfor det?***
  > Det viktigste er at selskapet får enda større frihet til å vokse ved å hente inn ny egenkapital på børsen. Vi og BKK har forpliktet oss til fremdeles å være store eiere, men vi kommer til å få en langt lavere eierandel enn de 48 prosent vi har i dag. BKK har 49 prosent og Statkraft 3 prosent.
  > Fjordkraft er på mange måter allerede sluppet helt fri fra oss og BKK. I begynnelsen trodde vi det var store kostnadsbesparelser å hente ved å samarbeide om kundekontakt, fakturering og så videre. Det var feil. Beslutningen om å børsnotere bunner i en erkjennelse av at dette selskapet klarer seg aller best på egne ben. Fjordkraft er på topp i de fleste rangeringer.
  > "Det ironiske er at det ikke er når folk henger 20 meter over bakken at det oppstår skader, men når vi utfører rutinearbeid."
  > ***Du har stått midt oppe i en diskusjon om sammenslåing med Agder Energi?***
  > Ja, det har vært tilløp til denne diskusjonen flere ganger de siste årene. Men etter at Statkraft tydelig varslet at de ønsker å bidra til gode strukturer for fremtiden, og tok initiativ overfor de kommunale eierne i Agder og Grenland for å diskutere muligheten for en fusjon, skjøt arbeidet fart. Nå er det klart at eierne ikke ønsker fusjon i denne omgang.
  > Våre tre kommunale eiere, Porsgrunn, Skien og Bamble kommune, har utarbeidet en felles eierstrategi, der nøkkelordet er et «proaktivt eierskap». Vår oppgave er å svare på spørsmålene eierne stiller, og gjøre de utredninger de ønsker utført. Skagerak Energi representerer en stor verdi, og eierne forventer en avkastning på denne kapitalen. Det er også et selskap som skaper stor aktivitet og etterspørsel etter både varer og kompetent arbeidskraft i lokalsamfunnet. Ulike veivalg må derfor vurderes nøye. Beslutningen om en eventuell fusjon er et eieranliggende, og for kommunene også et politisk spørsmål, som må håndteres av de folkevalgte i Grenland.Årsrapport 2017
  > Intervju med konsernsjef Knut Barland.Svein Thompson

- [Får gode skussmål i miljøarbeidet](https://www.skageraknytt.no/2018/far-gode-skussmal-i-miljoarbeidet): Hvert eneste år blir miljøarbeidet i Skagerak Kraft satt under lupen av revisorer fra DNV-GL. Rapporten fra siste runde viser at kraftselskapet gjør sine saker bra.
  > ![Energimontør ved verktøytavle](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1320815-1526385325/Skageraknytt/2018/04-April/%C3%85rsrapport%202017/20171123-skagerak-hjartdola-0096_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Skal Skagerak Kraft ha orden på miljøarbeidet må de ha orden i produksjonslokalene også.)
  > Fakta om ISO 14001
  > En standard for god miljøledelse.
  > Forplikter virksomheter til å overholde regelverk og jobbe med kontinuerlig forbedringer.
  > Etablert på slutten av 90-tallet.
  > Virksomheter forplikter seg til å følge standarden og bli kontrollert av tredjepart.
  > Virksomheter som oppfyller kravene blir sertifisert og kan bruke denne mot kunder.
  > Over 800 sertifiserte virksomheter i Norge
  > Det finnes ingen snarveier til suksess innenfor miljøstyring skal vi tro Per Kristian Stokke i DNV-GL. Sammen med kollega Øivind Bøgh har han nylig gjennomført revisjon av Skagerak Krafts miljøarbeid.
  > - Det er stadig nødvendig å gjøre endringer og tilpasninger innenfor miljøarbeidet, fordi samfunnet hele tiden utvikler seg. Det er som å svømme. Slutter du å svømme så synker du, så du må bare fortsette, forklarer Stokke. Jevnt og trutt arbeid som gjelder
  > Sagt på en litt mindre billedlig måte er det jevnt og trutt arbeid som gjelder. Dette synes han Skagerak Kraft tar på alvor.
  > - Jeg synes de gjør veldig mye bra, og det mener jeg. Jeg har jobbet med dette i 20 år og har sett mye. Skagerak Kraft er seriøse og tar miljøstyring på alvor.
  > Han trekker frem tydelig ledelse som en viktig faktor for å lykkes. Derfor er det der DNV-GL starter på sine årlige revisjoner. Gjør stikkprøver
  > - Vi begynner med en prat med ledelsen og lederne for de ulike avdelingene. De forteller hvordan de jobber i henhold til ulike miljøaspekter og krav. Deretter reiser vi ut og tar stikkprøver. Vi snakker med operatørene og ser på kraftverk.
  > Denne gangen besøkte de hele syv kraftstasjoner; Grunnåi, Hjartdøla, Årlifoss, Tveitereidfoss, Vafoss, Langfoss og Kammerfoss.
  > - Vi er innom en rekke forskjellige temaer, men det varierer litt hva vi ser på de forskjellige stedene. Det kan for eksempel være kompetanse, beredskapsplaner, kjemikaliehåndtering eller handlingsmål og -planer, sier Stokke.
  > Han understreker at miljøsertifiseringen også omfatter naturmiljø i forbindelse med magasin, vassdrag og berørte terreng.
  > Ryddighet tyder på god kontroll
  > Et ryddig produksjonslokale blir ofte brukt som et barometer på tilstanden i bedriften. Stokke forteller at det ikke er uvanlig at man blir geleidet gjennom produksjonslokalene når man besøker bedrifter i Tyskland.
  > - Det er ikke tilfeldig, men viser at man at man har kontroll. Ryddighet er viktig hvis man skal ha kontroll på kjemikalier og utstyr. Hvis man skal jobbe effektivt må man ha et system for å sikre at ting ikke blir borte. I en beredskapssituasjon fungerer det også bedre hvis man har det ryddig, slår han fast.
  > Selv om Skagerak Kraft har god orden på miljøarbeidet, mener Stokke det er mulig å bli bedre.
  > - ISO 14001-standarden ble revidert i 2015. Tradisjonelt har tanken vært å unngå miljøbelastning ved å unngå utslipp. Nå utfordres selskapene til ikke bare å bevare, men å tilbakeføre forbedrede miljøkvaliteter. Det er ikke et krav, men en mulighet som jeg vil utfordre Skagerak Kraft på fremover, sier han.FILM:
  > Kjell Løyland

- [Skagerak Nett bygger om 132 kV-ledning på Nøtterøy](https://www.skageraknytt.no/2018/skagerak-nett-bygger-om-132-kv-ledning-pa-notteroy): Nye stålmaster gir færre master, lenger levetid og mindre magnetfelt når de erstatter 35 år gamle tremaster ved Borgheim.
  > ![132 kV-ledning med tremaster](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1320860-1527067976/Skageraknytt/2018/05-Mai/132%20kV-ledning%20Stangeby-Kalvetangen/180514%20Stangeby-Nes%20-%20trestolper%20som%20fjernes%20%283%29.jpg%20%28content%29.jpg Disse tremastene skal byttes ut med stålmaster. Foto: Kjell Løyland.)
  > I månedsskiftet mai/juni vil hovedentreprenør Nettpartner starte arbeidet med å bygge om regionalnettledningen mellom Stangeby og Nes transformatorstasjoner for Skagerak Nett. 14 tremaster skal byttes ut med 9 master i stål.
  > - De fleste av de nye mastene blir smalere, men de blir også noe høyere siden det blir færre av dem. De vil være selvbærende slik at vi ikke trenger barduner, sier prosjektleder for Skagerak Nett, Helge Øverland. Oppført på 80-tallet
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1320842-1527066765/Skageraknytt/2018/05-Mai/132%20kV-ledning%20Stangeby-Kalvetangen/180514%20Stangeby-Nes%20-%20Helge%20%C3%98verland%20ved%20Borgheim.JPG%20%28optimized_original%29.jpgMastene står langs en 3,5 kilometer lang strekningen mellom Stangeby og Kalvetangen. Ledningen ble oppført på første halvdel av 80-tallet. Tremastene har dermed gjort nytten i over 30 år.
  > - Det står også noen stålmaster på strekningen. Disse beholder vi, men det vil bli gjort noen forsterkningsarbeider på et par av dem.
  > Både stålmaster og tremaster har sine fordeler og ulemper. Stål er dyrere, men levetiden er samtidig over dobbelt så lang.
  > Tremastene har et planoppheng, det vil si at de tre fasene henger horisontalt ved siden av hverandre. I stålmastene vil fasene henge nærmere hverandre og over hverandre. En positiv sideeffekt av dette er at magnetfeltet til ledningen blir mindre. Endring av trasé
  > Kommunen har planer om å omregulere noe av jordbruksarealet ved Borgheim. For å legge til rette for dette vil ledningen bli ført i en vinkel utenfor det aktuelle området.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1320866-1527067528/Skageraknytt/2018/05-Mai/132%20kV-ledning%20Stangeby-Kalvetangen/180514%20Stangeby-Nes%20-%20Vinkelmast%20%281%29.JPG%20%28optimized_original%29.jpg- Dette ble bestemt i forbindelse med konsesjonsbehandlingen. Bygging og større ombygginger av regionalnettledninger som denne må oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat for konsesjonsbehandling. De ga konsesjon for ombyggingen i 2013, forklarer Øverland. Etappevis arbeid
  > Arbeidet vil pågå i både 2018 og 2019. I år skal det føres opp fire master i området nærmest Stangeby transformatorstasjon. Neste år blir den resterende delen av strekningen mot Kalvetangen bygd om.
  > Arbeidet består i korte trekk av tre faser. Fundamentering, reising av master og strekking av ledning. I løpet av prosessen skal også de gamle mastene fjernes.
  > - Ledningen krysser fem fylkesveier og noen mindre kommunale veier, så det blir nødvendig med noe trafikkregulering. Men det skal ikke jobbes ved alle veiene samtidig, og omkjøringsalternativer blir skiltet. Rigging og fundamentering før sommeren
  > Frem mot sommeren vil arbeidet i første rekke bestå av å etablere adkomster og riggplasser, samt fundamentering av de fire første mastene.
  > I august og september kobles ledningen ut og selve ombyggingen vil starte. Utkoblingen vil ved normale driftsforhold ikke påvirke forsyningen til strømkundene i området.
  > Kjell Løyland

- [Plattform for vekst i nye markeder](https://www.skageraknytt.no/2018/plattform-for-vekst-i-nye-markeder): Energimarkedene er i dyptgripende endring som følge av endringer i politiske rammebetingelser, raske teknologiforbedringer i produksjon av fornybar energi og digitalisering av hele verdikjeden. Tiden er inne for å rigge Skagerak Energi for nye vekst- og forretningsmuligheter.
  > ![Vindmøller og Laurantsen](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1320920-1527245834/Skageraknytt/2018/04-April/%C3%85rsrapport%202017/thomas-richter-56177-unsplash.jpg%20%28content%29.jpg Foto: Thomas Richter og Tom Riis)
  > Intervju
  > *31. mai gir Rune Laurantsen seg som konserndirektør for konsernutvikling, men fortsetter i staben. I dette intervjuet, hentet fra årsrapporten for 2017, ser han mange spennende muligheter for Skagerak-konsernet i tiden som kommer.*
  > ***Dere har solgt dere ned i både Skagerak Elektro og Skagerak Naturgass og nå børsnoteres Fjordkraft, som dere eier 48 prosent. Hvor skal dere ha vekst i årene fremover?***
  > Nedsalget i Skagerak Elektro og Skagerak Naturgass har vært motivert av at vi ønsker å øke verdiskapingen og gi virksomhetene enda bedre vekstmuligheter i partnerskap med nye eiere med sterk markeds- og teknologikunnskap. Videre vekst i Skagerak Naturgass med industrigiganten Air Liquide som majoritetseier, er et godt eksempel på dette. Skagerak vil bidra videre med kapital og kunnskap i en 49 prosent-posisjon. Med en børsnotering vil Fjordkrafts vekstmuligheter også øke, og vi vil fortsette i selskapet med en vesentlig eierandel.
  > Selv om det meste av investeringene og verdiskapningen fortsatt vil være innenfor vannkraft og nett, tror vi at partnerskapsmodeller også vil kunne egne seg for ny forretningsaktivitet innenfor et endret og spennende energimarked.
  > ***Er Skagerak Energi rigget for å vokse og ta del i den utviklingen som skjer?***
  > Tross et krevende marked de siste årene, med lave kraftpriser, har vi klart å styrke vår finansielle posisjon og har et sunt forhold mellom kontantstrøm og rentebærende gjeld. Dette har vært mulig takket være betydelige kostnadsforbedringer, nøkterne investeringer og tålmodige eiere, der utbyttepolitikken har hatt som mål å styrke selskapet. Finansielt er vi derfor rede til å ta nye løft.
  > Tross et krevende marked de siste årene, med lave kraftpriser, har vi klart å styrke vår finansielle posisjon og har et sunt forhold mellom kontantstrøm og rentebærende gjeld. Finansielt er vi derfor rede til å ta nye løft.
  > Rune Laurantsen, Konserndirektør, leder for konsernutvikling.
  > De siste årene har strategien også vært å heve kompetansen, både ved ansettelse av mange unge og dyktige medarbeidere og ved omfattende etterutdanning av våre mer erfarne medarbeidere. Det er motiverende å se hvordan ny kunnskap kan samspille så bra med solid erfaring.
  > Les Skageraks årsrapport for 2017
  > https://www.skagerakenergi.no/finansielt/arsrapport/
  > Foruten kapital og kompetanse, er det en viktig forutsetning at eierne er motivert til å ta nye posisjoner innenfor de nye forretningsmuligheter som er i ferd med å vise seg i energimarkedet. Når vi beveger oss utenfor det trygge og etablerte vet vi jo at ikke alle frøene vi sår vil spire.
  > ***Dere er i en låst eierstruktur, med tre kommunale selskaper på den ene siden (33,34 %) og Statkraft på den andre siden. Er det en hemsko for omstilling og vekst?***
  > Vår majoritetseier har det siste året gjort det klart at de ønsker en konsolidering på regionalt nivå, og at Statkraft som følge av en slik ønsket konsolidering vil vurdere å trekke seg ut som eier. Våre kommunale eiere har i sin nylig vedtatte eierstrategi vært tydelige på at de ønsker et langsiktig eierskap med mål om fortsatt god verdiutvikling av selskapet.
  > Når det nå er avklart at det ikke blir fusjon med Agder Energi, som i stor grad var motivert ut fra bedre utviklingsmuligheter, er det viktig at vi raskt går videre med en omforent strategi, der ny utvikling får sterk oppmerksomhet. Her må vi gå videre med andre konsoliderings-muligheter, samt åpne for samarbeid med partnere.
  > ***Hvor skal dere vokse fremover?***
  > For å kunne svare på det må vi forstå hva som nå skjer i energimarkedene. Vi ser flere viktige forhold. Prisen på vind- og solkraftproduksjon faller raskt. I dag er prisene for ny energiproduksjon i ferd med å bli så lave sør i Europa at fordelen Norge har hatt, med lave kraftpriser som tiltrekker næringsvirksomhet, er i ferd med å ebbe ut. Strømproduksjon basert på vind og sol vil fortsette å øke kraftig i det europeiske markedet, også i Norden. Dette vil kunne få store konsekvenser for prisene, med en vesentlig risiko for lavere gjennomsnittspriser på lengre sikt. Allerede i dag ser vi den betydelige effekten som mye vind og sol kan ha på prisene.
  > Kostnadene for vindkraft faller raskt, og vil snart være lønnsom uten støtteordninger. Basert på nye vindkart bør dette utredes, for å ta stilling til Skageraks rolle på dette feltet.
  > Samtidig vil vi oppleve at andre lagringsteknologier enn vannmagasiner vil bli mer effektive og lønnsomme. Utviklingen av batteri- og hydrogenteknologi vil fortsette med full styrke, fordi det er helt nødvendig for å utnytte den uregulerbare kraften fra vind og sol optimalt. Det vil være svært lønnsomt for samfunnet å lykkes med å utvikle alternative lagringsmedier.
  > Parallelt med dette opplever vi en rask digitalisering gjort mulig av billigere teknologi som sensorer, tingenes internett og en voldsom regnekraft Det gjør at det er mulig å integrere produksjon, overføring, lagring og forbruk av energi på en mye mer effektiv måte enn før. Her vil det oppstå nye behov som skal dekkes. Dette vil Skagerak ta del i.
  > ***Så du vil satse på lagringsmedier?***
  > Ja, jeg mener at vi bør følge nøye med på hvor ny verdiskaping i kraftmarkedet kan komme og hvor den kan forvitre. Vannkraftsystemet i Norge er i dag meget konkurransedyktig og klimavennlig, men kostnader og rammevilkår i forhold til andre teknologier vil være viktig for den videre utvikling.
  > Det er ikke unaturlig at kraftbransjen, som har bygd sin virksomhet på den gamle lagringsteknologien – vann i store og effektive magasiner – også skal kunne vurdere å investere i fremtidige lagringsmedier. Hydrogen kan kanskje bli et lovende lagringsmedium. Hydrogen lages ved hjelp av strøm i en elektrolyse, som splitter et vannmolekyl til oksygen og hydrogen.
  > Hydrogenet kan enten brukes i en reversert prosess i en brenselcelle for å lage strøm, som føres tilbake til nettet, eller brukes til å drive en elektromotor i en bil. Vårt samarbeid med Air Liquide kan være interessant i denne sammenhengen.
  > Et annet lagringsmedium er batterier. Store batterier kan plasseres på strategiske steder for å avlaste nettet under forbrukstopper, og kan være et lønnsomt alternativ til nettforsterkninger. Den kunnskapen som Energilab-prosjektet på Skagerak Arena gir oss, der vi vil installere solceller og store batterier for å ta forbrukstoppen når flomlyset skrus på, må vi også kunne vurdere i en kommersiell sammenheng.
  > ***Hydrogenproduksjon er en type prosessindustri?***
  > Ja, og det ville ikke være første gang vi eventuelt går sammen med prosessindustrien. SKK (Skiensfjordens kommunale kraftverk), forløperen til Skagerak Energi, var majoritetseier i Porsgrunn Metallurgiske Aktieselskab (PEA, i dag eid av Eramet). Det burde ligge godt til rette for å vurdere å samarbeide tettere igjen med industrien, vi befinner oss tross alt i prosessindustriens kjerneområde.
  > ***Vil Skagerak gå inn i vind?***
  > NVE-sjefen, Per Sanderud, har stilt et spørsmål om hvorfor ikke norske kraftselskaper er mer aktive på landbasert vindkraft. Jeg synes dette er et berettiget spørsmål å stille i et marked hvor utenlandsk kapital dominerer. Kostnadene for vindkraft faller raskt, og vil snart være lønnsom uten støtteordninger. Basert på nye vindkart bør dette utredes, for å ta stilling til Skageraks rolle på dette feltet.
  > ***Skagerak Varme har dere ikke klart å selge ennå?***
  > Varmevirksomheten har forbedret volum og lønnsomhet mye det siste året, og framgangen fortsetter. Varmevirksomheten vil være en interessant utviklingsplattform i konsernet for å kunne levere ulike varme-, kjøle- og energiløsninger til kundene. Med helhetlige konsepter der Skagerak Varme inngår, vil Skagerak kunne spille en enda viktigere rolle for kundene.
  > Prioriteringen nå er derfor å utvikle Skagerak Varme videre, men at vi fortsatt er interessert i samarbeidspartnere for å kunne levere gode totalløsninger for kundene.
  > ***Dere satser mer på forskning?***
  > Ja, alle FoU-prosjekter i konsernet skal koordineres på konsernnivå. Det er nå en betydelig FOU-portefølje i både Nett og Kraft i tillegg til prosjekter som initieres på konsernnivå. Vi planlegger blant annet flere prosjekter i samarbeid med Høgskolen i Sørøst-Norge. Et nøkkelord er samarbeid; med andre i samme bransje, leverandører og akademia. Ingen sitter på sannheten alene, men alle gir viktige bidrag. Deretter blir oppgaven å vurdere hvordan vi kan bruke denne kompetansen til lønnsom vekst.
  > Der betyr at det er rom for å ta noe kommersiell risiko for å utforske det nye. Det kan løfte Skagerak ut på en mer langsiktig vekstbane.Årsrapport 2017:
  > Svein Thompson

- [Småkraftkunder på kurs hos Skagerak Kraft](https://www.skageraknytt.no/2018/smakraftkunder-pa-kurs-hos-skagerak-kraft): Småkraftkunder hos Skagerak Kraft får gratis sikkerhets- og førstehjelpskurs. Cirka en fjerdedel benyttet seg av årets tilbud.
  > ![Kursdeltagere med førstehjelpsdukker og hjertestarter](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1320959-1528375506/Skageraknytt/2018/06%20Juni/FSE-kurs%20for%20sm%C3%A5kraftkunder/180605%20FSE-kurs%20for%20sm%C3%A5kraftkunder.%20Kyrre%20Hansen%2C%20Svein%20Wilford%20Pettersen%20og%20Thor%20Daniel%20Aas.JPG%20%28content%29.jpg Svein Wilford Pettersen fra Skagerak (midten) holdt førstehjelpskurs for Kyrre Hansen fra Eidsfos Verk på Eidsfoss (t.v.), Thor Daniel Aas fra Straume kraftverk i Setesdalen og de andre deltagerne på Skagerak Arena. Foto: Kjell Løyland.)
  > Skagerak Kraft har cirka 80 småkraftkunder som de hjelper med å selge den kraften de produserer og eventuelle grønne produkter som opprinnelsesgarantier og elsertifikater. Pålagt kurs
  > For å ha lov til å betjene stasjonene sine må småkrafteiere hvert tredje år gjennomgå et såkalt FSE-kurs, med tilhørende praktisk førstehjelpskurs.
  > - Vi har i mange år arrangert et eget seminar for småkraftkundene. For tre år siden gjorde vi for første gang dette om til et FSE-kurs for kundene våre, forteller porteføljeforvalter i Skagerak Kraft, Charlotte Sivertsen.
  > I år har de gjort samme vrien på småkraftseminaret, siden de som var på kurs for tre år siden må på kurs igjen.
  > - Kurset er gratis for kundene våre, men som en del av avtalen med Småkraftforeningen kan også andre medlemmer der delta på kurset til en selvkostpris, sier Sivertsen. Deltagere fra hele Sør-Norge
  > Kurset ble gjennomført på hjemmebanen til Odds Ballklubb, Skagerak Arena. Deltagerne kom fra hele Sør-Norge, både Østlandet og Vestlandet. Deltageren med lengst reisevei kom helt fra Møre og Romsdal.
  > - FSE-kurset kan i utgangspunktet gjennomføres på nettet, men det er krav om at førstehjelpskurset skal ha en praktisk del.
  > Skagerak Kraft forvalter kraften for cirka 80 småkraftkunder. Dette dreier seg både om enkeltpersoner med sitt eget kraftverk, og selskaper som eier flere småkraftverk. Cirka 20 av dem var med på kurset i Skien.
  > Kjell Løyland

- [Nå snurrer turbinen i Sundsbarm igjen](https://www.skageraknytt.no/2018/na-snurrer-turbinen-i-sundsbarm-igjen): Siden årsskiftet har det vært storoppussing på Sundsbarm. Kraftstasjonen i Seljord har fått nytt kontrollanlegg og ny turbinregulator i tillegg til at flere mindre jobber er gjennomført.
  > ![Huse og Svendsen ved nytt kontrollanlegg](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1320983-1528875251/Skageraknytt/2018/06%20Juni/Ombygging%20ved%20Sundsbarm/180606%20Trygve%20Huse%20og%20%C3%98yvind%20Svendsen%20ved%20nytt%20kontrollanlegg%20i%20Sundsbarm-web.jpg%20%28content%29.jpg Øyvind Svendsen (t.h.) har vært Skagerak Krafts prosjektleder under Sundsbarm-ombyggingen. Her sammen med prosjektleder og idriftssetter fra General Electric (GE), Trygve Huse. Foto: Kjell Løyland.)
  > Da maskinen i Sundsbarm stoppet 12. mars hadde arbeidene pågått i et par måneder allerede. Det nærmer seg 50 år siden kraftverket ble satt i drift, og da er det på tide å skifte ut en del komponenter forteller prosjektleder Øyvind Svendsen.
  > - Kontrollanlegget er i ferd med å nå sin tekniske levetid, så det er på tide å bytte ut. Det samme gjelder for turbinregulatoren som regulerer vannstrømmen inn på løpehjulet. Lang liste av jobber
  > Det er de to største komponentene, men Svendsen har en lang liste av større og mindre jobber som er gjennomført.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1320989-1528875479/Skageraknytt/2018/06%20Juni/Ombygging%20ved%20Sundsbarm/180606%20Nytt%20n%C3%B8dstr%C3%B8msaggregat%20p%C3%A5%20Sundsbarm.JPG%20%28optimized_original%29.jpg- Beredskapsforskriften stiller krav om et eget nødstrømsaggregat som vi har montert ute ved friluftsanlegget. Der er det også montert fjernstyrte jordkniver som gjør det enklere og mer personsikkert å sikre stasjonens høyspentanlegg. Vi bytter også ut hele den lavspente strømforsyningen inne i stasjonen, ramser han opp. Mye snø, men tørt vær
  > De første arbeidene startet opp allerede i fjor vinter med bygningsmessige tilpasninger, men full trykk har det først vært siden januar i år.
  > - Vi var litt spent på hvordan det skulle gå under snøsmeltingen siden det var relativt mye snø i fjellet. Heldigvis har vi vært velsignet med det som vel må være tidenes tørreste mai, smiler han.
  > Dermed har de klart seg uten vanntap i de snaue tre månedene kraftverket har stått stille fra mars til juni. For å holde skjema har mange gjort en stor innsats.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1321001-1528875724/Skageraknytt/2018/06%20Juni/Ombygging%20ved%20Sundsbarm/180606%20Gammelt%20kontrollanlegg%20i%20Sundsbarm.JPG%20%28optimized_original%29.jpg- Ja, det har vært stort trykk. På det meste har vi vel vært oppimot 25 mann. De fleste er eksterne, men våre egne mannskaper på Sundsbarm har også vært veldig delaktige, og det er nesten avgjørende for prosjektet for å få det til. Mye å gjøre for lokale medarbeidere
  > - Det blir jo en belastning for dem siden de i utgangspunktet har en full jobb innenfor drift, men det er viktig at de er med. De kjenner stasjonen ut og inn og det er til stor hjelp underveis, understreker Svendsen.
  > Maskinen i Sundsbarm ble satt i drift igjen 7. juni, men det vil fortsatt pågå en del arbeider mot høsten. Det gamle kontrollanlegget skal blant annet fjernes. Det er i henhold til fremdriftsplanen, og budsjettet på 25 millioner kroner er også i god balanse.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1320965-1528875101/Skageraknytt/2018/06%20Juni/Ombygging%20ved%20Sundsbarm/180606%20Arne%20Aase%20i%20maskinsalen%20i%20Sundsbarm_web.jpg%20%28optimized_original%29.jpg
  > Kjell Løyland

- [- Framtida er elektrisk!](https://www.skageraknytt.no/2018/framtida-er-elektrisk): Lars Haltbrekken og Kari Elisabeth Kaski fra SVs stortingsgruppe var sammen med fylkestingsrepresentant fra Telemark, Ådne Naper, på besøk hos Skagerak Energi 21. juni. De var alle enige om at fremtiden er elektrisk!
  > ![Norheim, Naper, Haltbrekken, Kaski og Barland](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1321035-1529925959/Skageraknytt/2018/06%20Juni/SV-bes%C3%B8k/180621%20K.%20Norheim%2C%20%C3%85.%20Naper%2C%20L.%20Haltbrekken%2C%20K.%20Kaski%20og%20K.%20Barland%201-justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg SV-politikere på besøk hos Skagerak Energi. Fra venstre: Direktør for kommunikasjon- og myndighetskontakt i Skagerak, Kristian Norheim, fylkestingsrepresentant Ådne Naper, stortingsrepresentant Lars Haltbrekken, stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski og konsernsjef i Skagerak, Knut Barland. Foto: Kjell Løyland.)
  > Dagen startet med besøk på Skagerak Arena for en presentasjon av Skagerak EnergiLab-prosjektet. Deretter gikk turen til Floodeløkka for en bredere presentasjon av Skagerak. Kraftbeskatning
  > Blant temaene var skattetrykket i kraftnæringen som gjør at prosjekter blir liggende i skuffen i stedet for å bli realisert. Det var også presentasjon av biogassatsingen til Skagerak Naturgass, og det ble orientert om nettstrategi og fjernvarme.
  > Skageraknytt fikk stille noen raske spørsmål til SV-representantene. Ikke helt overraskende var de opptatt av elektrifiseringen av samfunnet. En miks av energikilder
  > - Framtida er elektrisk, men vi må også ta i bruk de biologiske ressursene vi har for å produsere biogass sånn at busser og tungtransport kan gå på det. En miks av ulike energikilder er det vi trenger, kommenterte Lars Haltbrekken.
  > Kaski var også opptatt av å ta strømmen i bruk, mens Ådne Naper mente det var viktig at næringslivet var med på å forme politikken for å dele ansvaret for miljø- og klimatiltak når de skal gjennomføres.
  > Se Haltbrekken, Kaski og Napers korte kommentarer på klima- og miljøspørsmål:Videointervju:
  > Kjell Løyland

- [Kraftstasjon med kildevann fra Mælefjell](https://www.skageraknytt.no/2018/kraftstasjon-med-kildevann-fra-malefjell): Vegvesenet har fått erfare at det er vått å drive tunnel gjennom Mælefjell. Det samme oppdaget man under byggingen av Grunnåi. I beste Petter Smart-ånd har det gitt kraftstasjonen kildevann rett i krana.
  > ![Vannslange inn i fjellet.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1321047-1529998048/Skageraknytt/2018/06%20Juni/Kildevann%20fra%20M%C3%A6lefjell/180606%20Tappevann%20i%20Grunn%C3%A5i-Hovedstoppekran_besk%C3%A5ret%20og%20justert.jpg%20%28content%29.jpg Her hentes kildevannet rett ut av fjellet. Foto: Kjell Løyland.)
  > At Mælefjell er proppfullt av vann har Statens vegvesen fått erfare https://www.tu.no/artikler/pa-det-verste-fosset-3000-liter-med-vann-i-minuttet-inn-i-tunnelen-slik-loste-de-problemene/382400(ekstern lenke) under byggingen av tunnelen på E134 mellom Århus og Gvammen. Den erfaringen gjorde man også under byggingen av Grunnåi kraftverk for over ti år siden.
  > "Litt vann ble til mer vann, og da det til slutt kom i strie strømmer var de nødt til å trekke seg tilbake og gå rundt problemet", forklarte vassdragsteknisk ansvarlig, Magne Wraa, til Skageraknytt i 2005. Fjell som minnet om leire
  > Mens Vegvesenet i den 9,4 kilometer lange veitunnelen har kjempet seg gjennom steinhard kvartsitt, sammenlignet Wraa i 2005 deler av fjellet i Grunnåi med leire. Løsningen deres fulgte likevel omtrent samme oppskrift.
  > I stedet for å sprenge først, boret de seg dypt inn i fjellet og tettet eventuelle lekkasjer med injeksjoner av sement, før de sprengte seg innover. Vannkraftverk uten vann?
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1321064-1529998397/Skageraknytt/2018/06%20Juni/Kildevann%20fra%20M%C3%A6lefjell/180606%20Tappevann%20i%20Grunn%C3%A5i-Opphavsmann%20Morten%20Mellingen_redusert%20gulstikk.jpg%20%28optimized_original%29.jpgAt et vannkraftverk skal mangle vann høres jo rart ut, men når det skal utføres vedlikehold må stasjonen stanses. Da stopper man naturlig nok vannet. Det var under en slik stans energioperatør ved Sundsbarm kraftverk, Morten Mellingen, kom på en skikkelig Petter Smart-løsning.
  > Mellingen hadde registrert at det kom godt med vann ut av et rør som hadde blitt støpt inn i fjellet under byggingen. Fjellet tetter seg normalt selv etter en tid, og røret skulle følge med på den utviklingen. Lekkasjene avtok betraktelig, men helt tett ble det aldri.
  > Det skal være usagt om det var kaffetørsten eller behovet for en dotur som var årsaken, men Mellingen fikk tak i en slange og koblet den til røret. Slik fikk Grunnåi kildevann fra Mælefjell i krana.
  > Vegvesenet har fått erfare at det er vått å drive tunnel gjennom Mælefjell. I Grunnåi ga lekkasjene og en Petter Smart-løsning kildevann rett i krana.Kjell Løyland

- [Automatiserer kontroll for å håndtere AMS-data](https://www.skageraknytt.no/2018/automatiserer-kontroll-for-a-handtere-ams-data): Antallet innsamlede måleverdier øker med 20 ganger når Skagerak Nett installerer smarte målere hos alle kunder. Automatisering gjør at arbeidsmengden går ned selv om datamengden øker.
  > ![Anders Madsen ved dataskjerm](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1321106-1530105721/Skageraknytt/2018/06%20Juni/Automatiserer%20m%C3%A5leverdi-kontroll/IMG_3643_Anders%20Madsen_LAV.jpg%20%28content%29.jpg Senioringeniør Anders Madsen viser hvordan ulike data fra et målepunkt settes sammen på en oversiktsside i Avance TM for å finne årsaken til en mulig feil. Foto: Ruhne Nilssen.)
  > De nye strømmålerne gjør at Skagerak Nett får en dramatisk økning i datamengden som skal behandles. Tidligere var det cirka 10 000 næringskunder som hadde automatisk måleravlesning av timesverdier, men i løpet av 2018 gjelder det alle Skageraks over 194 000 kunder. Sjekker datakvalitet hver dag
  > Hver eneste dag sjekker målerverdiavdelingen i Skagerak Nett kvaliteten på dataene som samles inn for å avdekke eventuelle feil. Avvikene fanges opp av oss, så kundene merker ikke noe til dem forteller senioringeniør Anders Madsen.
  > - I likhet med oss mennesker har også tekniske duppedingser som målere av og til små sykdomsperioder. Vår jobb er å fange opp der hvor måleren ikke kommuniserer, har tekniske feil eller unaturlig forbruk.
  > Det gjelder heller ikke så mange av målerne, men Skagerak Nett har et ansvar for å sikre at kundene betaler for det de bruker, verken mer eller mindre.
  > - Per i dag har vi 150 000 målere som vi nå får inn data automatisk fra. Hver dag får vi varsler vi må sjekke ut, selv om det ikke er mange. Det gjelder under en halv promille av målerne, sier Madsen. Betydelig forenkling
  > Denne jobben har de klart å forenkle betydelig. Tidligere var vi fire personer som hver uke måtte gjøre en manuell sjekk av de innkomne måleverdiene for å avdekke eventuelle feilmeldinger.
  > - I samarbeid med Powel, som har levert datasystemet hvor vi behandler måleverdiene, har vi utviklet en løsning som gjør denne prosessen automatisk.
  > Det betyr at hver dag når medarbeideren i avdelingen kommer på jobb foreligger det en ny liste med mulige avvik fra målere. Disse må sjekkes ut og denne prosessen er også blitt mye enklere.
  > - Tidligere måtte vi hente opp en rekke ulike skjermbilder for å finne ut av hva som hadde skjedd. Nå er all denne informasjonen samlet på en enkel side. Den informasjonen som er samlet der er nok til å løse, eller finne ut hvordan feilen skal løses i 90 prosent av tilfellene, sier Madsen. Smidig prosjektgjennomføring
  > Verktøyet Skagerak Nett bruker heter Avance TM og er utviklet i et samarbeidsprosjekt med Powel. Det ble benyttet en smidig prosjektmetodikk hvor løsningen ble levert i tre omganger.
  > - Siden volumet øker så raskt, var behovet for en bedre systemløsning prekær. Det var derfor utrolig viktig at vi fikk bedre systemstøtte så fort som mulig. Med den smidige prosjektmetodikken fikk vi nytte av forbedringen allerede noen få måneder etter prosjektstart, sier Eli Aakre, avdelingsleder for måleverdiavdelingen.
  > Det er første gang smidig prosjektmetodikk har blitt benyttet av Skagerak Nett.
  > - Denne måten å jobbe på har vært utrolig givende hvor begge parter har jobbet for å lage løsningen best mulig for brukerne, sier Madsen.
  > Gjennomføringen var en suksess. Prosjektet ble gjennomført til planlagt tid til en lavere kostnad enn estimert, og med mer funksjonalitet enn spesifisert ved prosjektstart.
  > Kjell Løyland

- [Hedrer hjemfallsrettens far og Skagerak Energis grunnlegger](https://www.skageraknytt.no/2018/hedrer-hjemfallsrettens-far-og-skagerak-energis-grunnlegger): I september skal Gunnar Knudsen trekkes frem i lyset under Forskningsdagene 2018. Et todagers seminar blir viet gründeren, industrieieren, statsmannen og den tidlige grunnleggeren av Skagerak.
  > ![Dørum, Bakken, Andersen og Norheim ved Knudsen-statue](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1321182-1530688895/Skageraknytt/2018/07-Juli/Gunnar%20Knudsen-seminar/180702%20O.E.%20D%C3%B8rum%2C%20F.%20Bakken%2C%20R.E.%20Andersen%2C%20K.%20Norheim%20ved%20Gunnar%20Knudsen-statuen%20p%C3%A5%20Hauen.JPG%20%28content%29.jpg Disse jobber med å få Gunnar Knudsen frem fra glemselen. Fra venstre: Odd Einar Dørum (Venstre), Frode Bakken (Universitetet i Sørøst-Norge), Rolf Erling Andersen (Skien kommune) og Kristian Norheim (Skagerak Energi). Foto: Kjell Løyland.)
  > I skyggefulle omgivelser ved den gamle sekundærstasjonen på Hauen står Gunnar Knudsen litt bortgjemt under trekronene. Nå skal han frem i lyset igjen, om ikke bokstavelig talt, så i det minste med foredrag over to dager i Ibsenhuset i Skien. La grunnlaget for det moderne Norge
  > - Vi ønsker å trekke Gunnar Knudsen frem fra glemselen. Han var en politiker som la grunnlaget for det moderne Norge, erklærer Venstre-nestor Odd Einar Dørum.
  > Venstre var det toneangivende partiet tidlig på 1900-tallet, og Knudsen var deres mest toneangivende politiker som finansminister i Christian Michelsens samlingsregjering i 1905, og som statsminister fra 1908 til 1910 og 1913 til 1920.
  > Dørum konstaterer at Knudsen opererte på mange arenaer, både som gründer, industrieier, politiker og statsmann. Han er ikke Norges eneste statsminister med skipsrederbakgrunn, men utdanningen ser han utrolig nok ut til å være alene om.
  > - Så langt vi har funnet ut er han den eneste statsministeren som har bakgrunn som ingeniør, sier Dørum. Todagersseminar under Forskningsdagene
  > Det er under Forskningsdagene 2018, nærmere bestemt den 26. og 27. september, at det er klart for et eget Gunnar Knudsen-seminar. Seminaret er et samarbeid mellom Universitetet i Sørøst-Norge, Skien kommune, Telemark museum, Borgestad-familien, Venstre og Skagerak Energi.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1321164-1530688549/Skageraknytt/2018/07-Juli/Gunnar%20Knudsen-seminar/180702%20Gunnar%20Knudsen-statuen%20p%C3%A5%20Hauen.JPG%20%28optimized_original%29.jpg- Gunnar Knudsen var initiativtager til både Laugstol Bruk og Skiensfjordens kommunale kraftselskap som begge har direkte bånd til Skagerak Energi. Av den grunn omtaler vi ham gjerne som grunnleggeren av selskapet vårt, sier direktør for kommunikasjon og myndighetskontakt, Kristian Norheim. Sikret offentlig eierskap
  > Den eneste statuen av Gunnar Knudsen er den omtalte på Hauen. Den er reist til minne om grunnleggeren av SKK (Skienfjordens kommunale kraftselskap). Det kan virke paradoksalt siden Knudsen innsats som statsminister nok har hatt større betydning for utviklingen av norsk vannkraft- og industriutbygging enn SKK i beskjedenhetens navn tross alt har hatt.
  > I hans regjeringsperiode ble konsesjonslovene av 1909 og 1917 vedtatt. Lovene etablerte det regimet som gjelder den dag i dag, hvor de bærende prinsippene er at offentlig eierskap av vannkraften har fortrinnsrett, og at Staten kan overta privateide vannkraftverk etter et gitt antall år vederlagsfritt via den såkalte hjemfallsretten.

- [Strømkunder med fritak fra AMS-måler kan få ekstra gebyr](https://www.skageraknytt.no/2018/stromkunder-med-fritak-fra-ams-maler-kan-fa-ekstra-gebyr): NVE varsler at strømkunder som får fritak fra å montere strømmåler med automatisk avlesning kan måtte betale for det. Skagerak Nett vurderer om de vil innføre et slikt gebyr og størrelsen på det.
  > ![NVE-logo og portrettbilde av Flataker.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1321193-1530704305/Skageraknytt/2018/07-Juli/NVE%20varsler%20gebyr/180704%20NVE-logo%20og%20Ove%20Flataker.jpg%20%28content%29.jpg Ove Flataker er direktør for Reguleringsmyndigheten for energi hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).)
  > Innen utgangen av 2018 har de fleste hus og hytter fått installert en smart strømmåler, som blant annet leser av strømforbruket automatisk. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) åpner for at nettselskapene kan ilegge kunder som ikke har måler som leses av automatisk et gebyr.
  > - Nettselskapene får ekstra kostnader ved å håndtere manuelt avleste data og når de må gjennomføre kontrollavlesning. Derfor tillater NVE at nettselskapene krever et gebyr for å dekke kostnadene ved manuell avlesning, sier NVEs direktør for Reguleringsmyndigheten for energi, Ove Flataker, i en pressemelding.
  > Les pressemeldingen her https://www.nve.no/nytt-fra-nve/nyheter-reguleringsmyndigheten-for-energi/stromkunden-ma-betale-for-manuell-avlesing/ Må drifte to systemer
  > Dette gjelder i første rekke enkelte kunder som har søkt og fått fritak fra å få smartmåler. I stedet får de installert ny måler uten kommunikasjonsenhet. Da må forbruket rapporteres manuelt og nettselskapene må operere med to systemer for håndtering av målerdata: Ett nytt digitalt system med automatiske prosesser og ett gammelt med manuelle prosesser.
  > - Hvis nettselskapene ikke krever et slikt avlesingsgebyr må kostnaden for manuell avlesing dekkes av også de øvrige strømkundene, sier Flataker.
  > NVE understreker at gebyret ikke kan være større enn kostnadene nettselskapet har med manuell avlesning, og der for ikke vil øke nettselskapenes overskudd. Gebyr for deaktivering av AMS-måler
  > NVE varsler også at det kan komme et gebyr for deaktivering av måleren, hvis en kunde med fritak flytter til en ny bolig.
  > - Kunder som er innvilget fritak for AMS-måler før installasjon slipper å betale for deaktivering. Men hvis en kunde som er innvilget fritak flytter til en ny bolig, med tilkoplet kommunikasjonsenhet, kan nettselskapet kreve at kunden betaler et gebyr for deaktivering, sier Flataker. - Strømnettet er et spleiselag
  > Interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen Energi Norge representerer mange av de norske nettselskapene. De er fornøyd med signalene fra NVE.
  > - Strømnettet er et spleiselag mellom kundene, hvor like kundegrupper skal ha lik behandling. Vi mener det er rimelig at de som forårsaker økte kostnader for fellesskapet må betale litt ekstra. Men gebyret skal ikke være større enn de faktiske kostnadene nettselskapet har med manuell avlesing og kontroll av måleren, sier næringspolitisk rådgiver Ole Haugen i Energi Norge https://www.energinorge.no/fagomrader/stromnett/nyheter/2018/stromkunden-ma-betale-for-manuell-avlesing/. Skagerak Nett avventer
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1311072-1516359865/Lede/Bilder/Pressebilder%20%C3%98ivind%20Askvik/Pressebilde3_%C3%98yvind_ASKVIK%20-%C2%AEtomriis.jpg%20%28optimized_original%29.jpgNettdirektør Øivind Askvik forteller at Skagerak Nett vurderer om de vil innføre et gebyr slik NVE åpner for.
  > - Dette er noe vi følger med på og vurderer. Kunder med fritak fører til merkostnader for oss fordi vi må ha flere ressurser og vedlikeholde flere systemer for å håndtere de manuelle avlesningene. Det er uheldig at øvrige strømkunder skal måtte betale for de ekstrakostnadene vi har ved å håndtere manuell avlesing, sier Askvik.
  > Kjell Løyland

- [Første fisketrapp i sitt slag i Norge](https://www.skageraknytt.no/2018/forste-fisketrapp-i-sitt-slag-i-norge): Den nye fisketrappa i Skien er blitt en plass for både fisk og folk. Mens fisken svømmer opp trappa har Grenland Tangoklubb funnet ut at det er en flott danseplatting.
  > ![Fisketrapp med Eidet i bakgrunnen](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1321229-1534429111/Skageraknytt/2018/08-August/180809%20M%C3%B8lletrappa-Fisketrappa%20ved%20Eidet%20kraftstasjon%20%282%29_justert_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Den nye fisketrappa ligger rett ved siden av Eidet kraftverk hvor Skagerak Kraft nå er eneeier etter å ha kjøpt ut Skien Aktiemølle og Broerne 6 siste år. Foto: Kjell Løyland.)
  > Innerst i Bryggevannet i Skien har den nye fisketrappa gitt et etterlengtet løft for hele området. Den opprinnelige trappa fra 1976 fikk et stadig større vedlikeholdsbehov inntil den ble totalskadd i høstflommen i 2015.
  > - Da fisken tok seg opp trappa ble den skadet, så vi var nødt til å gjøre noe, forteller prosjektleder og byplanlegger hos Skien kommune, Marja Skotheim Folde. Nødvendig spleiselag
  > Løsningen ble et frivillig spleiselag og samarbeid hvor en rekke aktører har bidratt. Folde sier det var en forutsetning for at prosjektet kunne realiseres relativt raskt. Det ble brukt ett år på prosjektering og arbeidene startet høsten 2017. Siden begynnelsen av juni har fisken vandret opp trappa som ligger vegg i vegg med Eidet kraftstasjon.
  > - Regulantene har bidratt økonomisk og med mer vann selv om det ikke forelå noe pålegg. Grenland Sportsfiskere har også hatt et stort engasjement for trappa, sier hun. Første i sitt slag
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1321235-1534492702/Skageraknytt/2018/08-August/180809%20M%C3%B8lletrappa-Fisketrappa%20ved%20Eidet%20kraftstasjon%20%284%29_besk%C3%A5ret.jpg%20%28optimized_original%29.jpgMange av de fisketrappene som er bygd i Norge er resultat av iherdig innsats fra frivillige som Grenland Sportsfiskere. De er stort sett utformet med tanke på de mest svømmedyktige fiskene, og spesielt laksen. Den nye trappa er laget med omtanke for flere arter.
  > - Den kalles en spaltetrapp. I en slik trapp blir vannhastigheten redusert nede langs bunnen, samtidig som store stein bryter ned energien i vannet ytterligere. Vannet stuves opp i kulpene hvor fisken kan hvile før den går videre. Trappen har en slak helning oppover, og sammen med den lave vannhastigheten på bunnen klarer også rødlistearter som ål og havniøye å vandre oppover.
  > Trappa er etter sigende den første i Norge som er bygd universelt utformet for alle de fire fiskeslagene, men flere andre land har lang tradisjon for å bygge slike fisketrapper. Den er blitt til i et tverrfaglig samarbeid mellom Grenland Sportfiskere, biologer, landskapsarkitekter og ingeniører fra UNI Research, Multiconsult og Skien kommune.
  > - Den er tegnet av Sebastian Stranzl fra UNI research, Hilde Bruheim Johnsbåorg og Morten Kraabøl fra Multiconsult. En nøkkel i arbeidet har vært tett tverrfaglig samarbeid mellom landskapsarkitektur, byutvikling, hydrologi og biologi, sier Folde.
  > Tveito entreprenør har stått for byggingen av trappen. Revitalisert byrom
  > Prosjektet er ett av tiltakene i sentrumsløftet Skien 2020. Det lille byrommet skal gi god og variert tilgjengelighet til vannet og kunne formidle kraftverkenes historie og vassdraget.
  > - Vi pleier å si at vi har laget en trapp for laks, ørret, ål, havniøye og mennesker. Det er den første brikken i prosjektet Bryggevannet rundt, som er en bryggevandring som binder sammen utviklingsområdene langs vannet.
  > Folde tok det som en bekreftelse på at de hadde lykkes da hun en ettermiddag i sommer oppdaget at Grenland Tangoklubb arrangerte dansekveld der. Jobber med fisketeller
  > Fisketrappa ved Eidet:
  > Universelt utformet for laks, ørret, ål og havniøye.
  > Finansiert av Skien kommune, regulantene og Miljødirektoratet.
  > Kostnad: 8 millioner kroner
  > Spaltetrapp
  > 5 høydemeter
  > 15 trapper
  > Vannføring: 1 m3/s
  > I begynnelsen av juni ble det satt vann på trappa. 1 kubikkmeter per sekund strømmer gjennom spaltene i vandringssesongen. Neste løft blir å få på plass en fisketeller og øke publikumsattraksjonen.
  > - Vi har flere ideer. Telleren skal utstyres med et videokamera, og bildene fra dette kan vises flere steder. Vi vil jobbe videre med formidlingen av stedet, vassdraget og oppgangen av fisk i byrommet, sier Folde. Åpnes under Mersmak
  > Før dette er på plass er det tid for offisiell åpning under Mersmakfestivalen i Skien den 24. august.
  > 8 millioner har trappa kostet. Den er et spleiselag mellom Skien kommune og regulantene.
  > Sammen med de andre regulantene har Skagerak Kraft bidratt med 3,1 millioner kroner i finansiering, mens Miljødirektoratet har gitt et tilskudd på 1,5 millioner kroner. I tillegg har Grenland Sportsfiskere bidratt med en betydelig dugnadsinnsats.
  > Kjell Løyland

- [Velger Nødnettet fremfor å bygge eget radiosamband](https://www.skageraknytt.no/2018/velger-nodnettet-fremfor-a-bygge-eget-radiosamband): Skagerak Nett har inngått en intensjonsavtale om å bruke Nødnettet som driftsradio. Nettselskapene er pålagt å ha driftsradio av beredskapshensyn, men det kan fort vise seg å være nyttig i daglig drift også.
  > ![Prosjektdeltagere fra Skagerak Nett og DSB](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1321280-1535021936/Skageraknytt/2018/08-August/Velger%20n%C3%B8dnett/180816%20Per%20Isaksen%2C%20Frode%20Thorsen%2C%20Willy%20Hansteen%20og%20Lasse%20Klovning%20%28Skagerak%29.%20Volker%20Kluge%20og%20Bj%C3%B8rn%20Larry%20Eriksen%20%28DSB%29_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Skagerak Nett samarbeider med DSB for å bedre dekningen Skageraks områder. Fra venstre: Per Isaksen, Frode Thorsen, Willy Hansteen og Lasse Klovning fra Skagerak Nett og Volker Kluge og Bjørn Larry Eriksen fra DSB. Foto: Kjell Løyland)
  > Skagerak Netts driftsradiosamband er i ferd med å bli utdatert. I valget mellom å bygge nytt på egenhånd, eller kjøpe tjenesten eksternt, har man gått for det siste.
  > - Vi har gjort en sammenligning av ulike teknologier som vi kan bygge ut selv, og å kjøpe tjenesten fra Nødnett. Vi har undersøkt flere parametere som HMS, dekning, nødstrømkapasitet og kostnader. Nødnettet peker seg ut på alle de områdene vi har vurdert, sier avdelingsleder for System og analyse, Lasse Klovning. Sparer tid og investeringskostnader med Nødnett
  > Dersom regionalnettet inkluderes er det et stort område driftsradioen må dekke. Klovning forteller at det hadde vært nødvendig å bygge opp mot 40 basestasjoner dersom Skagerak Nett skulle bygge et samband og drifte det selv.
  > - Ved å gå for Nødnettet sparer vi først og fremst investeringskostnader, siden Nødnettet allerede er bygd ut. Driftskostnadene ser ut til å være noenlunde på samme nivå. Vi kan også ta det i bruk umiddelbart og slipper å bruke to-tre år på å bygge det ut.
  > Nødnettet var tidligere et eget direktorat, men hører nå inn under Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Skagerak Nett har inngått en intensjonsavtale med DSB om å bruke Nødnettet. Nødstrøm en utfordring
  > Beredskapsforskriften sier at alle nettselskaper er pålagt å ha en egen driftsradio for beredskapssituasjoner og angir en rekke krav som skal oppfylles. Nødstrømkapasitet har tidligere vært det springende punkt mot å velge Nødnettet.
  > - Nødnettet ble i utgangspunktet bygd med 8 timers batterikapasitet ved strømbrudd. Beredskapsforskriften stilte opprinnelig krav til 72 timer for driftsradioen, men denne er redusert til 48 timer for å komme Nødnettet i møte, sier Klovning.
  > DSB har tatt tak i denne utfordringen og utvidet kapasiteten til 48 timer ved flere av basestasjonene. Nesten hele Vestfold dekkes av slike stasjoner, men oppover i Telemark er batterikapasiteten ofte dårligere.
  > - Vi jobber nå sammen med DSB for å identifisere viktige områder for oss. Her kan det være aktuelt at vi bidrar økonomisk for å øke batterikapasiteten til 20 timer. Siden Nødnettet har god dekning med flere overlappende basestasjoner kan 20 timer være tilstrekkelig i beredskapssituasjoner. Det er mindre risiko for at alle tilgjengelige basestasjoner i et område mister strømmen samtidig, sier Klovning.
  > Nødnett har i dag 60 000 brukere, og flere selskaper i energibransjen som er på vei inn, blangt annet BKK Nett og Statnett. Montører med radioer før årsskiftet?
  > Klovning understreker at det kanskje er litt optimistisk, men han håper å gjennomføre en anskaffelsesprosess og få kjøpt og distribuert radioer til montørstyrken innen årsskiftet. Dagens driftsradio er lite brukt utenom beredskapssituasjoner, men han tror det nye systemet også vil bli brukt i det daglige.
  > - Det eksisterende nettet er i stor grad basert på apparater som er installert i bilene. Med det nye systemet vil vi satse på håndholdte enheter som montørene kan ta med seg ut i felten. Det vil ha bedre dekning enn mobiltelefonen og vil også åpne for større samhandling siden det som sies kan høres av alle som tilhører den enkelte montørgruppen.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1321286-1535021269/Skageraknytt/2018/08-August/Velger%20n%C3%B8dnett/180816%20H%C3%A5ndholdt%20N%C3%B8dnetts-radio_besk%C3%A5ret%20og%20justert.jpg%20%28optimized_original%29.jpgDet vil bli montert radioer i enkelte tjenestebiler. De kan også fungere som repeater og øke rekkevidden i områder med krevende dekningsforhold.
  > Klovning forteller at Nødnettet ble prøvd ut av enkelte montører under beredskapssituasjonen sist vinter. De ga gode tilbakemeldinger. Driftssentralen samler alle talesamband i ett system
  > Etter at montørene har fått sine enheter blir neste skritt å etablere en kontrollromløsning for Driftssentralen, som knytter alle talesamband i ett system. Det betyr at operatørene der kan snakke med montørene via nødnett og f eks kunder som ringer fra mobiltelefoner gjennom samme hodetelefon.
  > - Planen er å få kontrollromløsningen på plass i løpet av 2019, sier Klovning.
  > Nødnettet er i første rekke bygd ut med tanke på talekommunikasjon. Økt digitalisering gjør at flere av brukerne har etterlyst muligheter for overføring av data. DSB arbeider med å få til løsninger for dette i samarbeid med mobiloperatørene.https://nodnett.no
  > Kjell Løyland

- [Skageraks Vestfolds-base med jubileum](https://www.skageraknytt.no/2018/skageraks-vestfolds-base-med-jubileum): Det har gått 40 år siden administrasjonsbygget i Slagen ble tatt i bruk. Da samlet Vestfold Kraftselskap administrasjon og verksteder på samme sted. Lokalene er i dag Skageraks hovedbase i Vestfold.
  > ![Flyfoto over Slagen](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1321304-1535022904/Skageraknytt/2018/08-August/Slagen%2040%20%C3%A5r/0510-Stagen.jpg%20%28content%29.jpg Arkivflyfoto fra Slagen. Til høyre for administrasjonsbygget ses den gamle, og nå rivde, transformatorstasjonen som forsynte Vestfold med strøm fra Noreverkene i Numedal. Foto: Skagerak Energi.)
  > 26. august er det 40 år siden Vestfold Kraftselskap (VK) tok i bruk administrasjonsbygget i Slagen. Da ble administrasjonen og utestyrken samlet på ett sted i daværende Sem kommune. Flyttet fra Tønsberg til Sem kommune
  > I 1920 kjøpte VK den gamle jernbanestasjonsbygningen i Nedre Landggate i Tønsberg sentrum. Der holdt administrasjonen til frem til flyttingen i 1978. Etter flyttingen hadde 85 VK-ere tilhold i Slagendalen.
  > Samlingen var en milepæl i VKs historie, eller som den daværende funksjonærforeningens leder, Anfin Sjøblom, uttrykte det:
  > Vi vil med dette VK-senteret gå inn i en ny æra i VKs historie. Det er gjort meget for at de ansatte med dette skal få en god arbeidsplass og et godt arbeidsmiljø. Resten er opp til oss selv. Fjellkirkearkitekt fra Sandefjord
  > Byggene i Slagendalen ble tegnet av den Sandefjords-baserte arkitekten Roar Tollnes. Tollnes utmerket seg blant annet med å tegne flere fjellkirker, både Jønnbu på Lifjell, Skirva i Tinn og Ble på Blefjell. Østre Halsen kirke er også Tollnes' verk, men også selskapslokalet Rukla i Sandefjord.
  > Arkitektonisk er ikke stilen på Slagen-bygget helt lett å plassere, men den står trolig greit under den relativt vide merkelappen *modernisme*. Fem igjen blant dagens skagerakere
  > Blant dagens skagerakere er det tre stykker som kan huske innflyttingen i det nye administrasjonsbygget. Vibeke Kirsebom Andersen, Grethe Gallis og Thor Holm. I tillegg var Per Christiansen og Sven Erik Løvli begge lærlinger ved montasjeavdelingen som hadde flyttet inn i Slagen et par år tidligere.
  > - Jeg husker at jeg som jente var og skjøt rotter med luftgevær her, ler Vibeke.
  > For riktig mange år siden var nemlig tomten i Slagen søppelfylling. Det tiltrekker seg som kjent de upopulære gnagerne. Skageraks hovedbase i Vestfold
  > I dag er lokalene i Slagen hovedbasen for Skagerak i Vestfold. Det er kontor- og oppmøteplass for 156 skagerakere. 134 er ansatt i Skagerak Nett, men også Skagerak Kraft, Skagerak Varme og morselskapet har medarbeidere her.
  > Siste tilskuddet til bygningsmassen i Slagen er den flisfyrte varmesentralen til Skagerak Varme. Den stod ferdig i 2012 og forsyner Tønsberg med miljøvennlig og fornybar fjernvarme.
  > Kjell Løyland

- [Fjernet stein for å sikre avkommet til storørreten i Seljordsvatnet](https://www.skageraknytt.no/2018/fjernet-stein-for-a-sikre-avkommet-til-stororreten-i-seljordsvatnet): Storflommer i Vallaråi skaper problemer for ørret som hver høst tar seg opp elva for å gyte. Nedenfor Lakshølfossen kan det samle seg mye stein og grus midt i det beste gyteområdet.
  > ![Rennende vann i Vallaråi](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1321373-1535464535/Skageraknytt/2018/08-August/Fjernet%20grusrygg%20i%20Vallar%C3%A5i/180822%20Rennende%20vann%20i%20Vallar%C3%A5i.gif%20%28content%29.gif Vallaråi i er en viktig gyteplass for storørreten i Seljordsvatnet. Foto: Kjell Løyland.)
  > Området utenfor avløpet til Sundbarm kraftverk er et av de beste gyteområdene for ørreten i Seljordsvatnet. Flom ødelegger gyteområde
  > I år med ekstraordinære flomsituasjoner fraktes stein og grus ned Lakshølfossen og danner en grusrygg midt i gyteområdet. Grusryggen har ikke så stor betydning for kraftproduksjonen, men den tørrlegger gyteområdet ved lav vannføring.
  > Grusryggen har bygd seg opp tre ganger etter år 1990, siste gang i 2015. I august ble den fjernet nok en gang etter at Sundsbarm kraftverk hadde innhentet tillatelser fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og lokale grunneiere. Bortimot 2500 kubikkmeter masse ble fjernet i løpet av tre dager. Enklere oppvandring
  > Samtidig med arbeidet ble det også gjort tiltak for å bedre oppvandring for fisk nedstrøms Vallar bru. Det ble laget en djupål i elva slik at fisken også kan vandre opp ved lav vannstand. Arbeidene er gjort i samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge.30Film
  > Kjell Løyland

- [Solid halvårsresultat for Skagerak-konsernet](https://www.skageraknytt.no/2018/solid-halvarsresultat-for-skagerak-konsernet): God drift, høye kraftpriser, samt nedsalg i Fjordkraft i forbindelse med børsnoteringen førte til et godt første halvår for Skagerak-konsernet. Økte kostnader i nettvirksomheten knyttet til uvær i vinter, trekker resultatet noe ned.
  > ![Mann vedlikeholder aggregat.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1321423-1535715436/Skageraknytt/2018/08-August/Halv%C3%A5rsresultat/20171123-skagerak-hjartdola-0048%20%28C%29%20Dag%20Jensen.jpg%20%28content%29.jpg Foto: Dag Jensen.)
  > Brutto driftsinntekter i konsernet viser for første halvår 2018 en økning på 28 % i forhold til 2017. Økningen skyldes i hovedsak høyere inntekter for Skagerak Kraft som følge av økte kraftpriser og økt produksjon. Samtidig kan Skagerak Nett og Skagerak Varme også vise til bedret omsetning.
  > Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) for Skagerak-konsernet ble i første halvår 900 millioner kroner mot 872 millioner kroner i samme periode i 2017. Korrigert for urealiserte verdiendringer på
  > sikringskontrakter, viste underliggende EBITDA en økning fra 846 millioner kroner i fjor til 1 085 millioner kroner (+28 %).
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1321405-1535714827/Skageraknytt/2018/08-August/Halv%C3%A5rsresultat/014%20Knut%20Barland%20%28C%29TOMRIIS-17%20OK%20web.JPG%20%28optimized_original%29.jpg- Vi forventer et bedre resultat for 2018 enn i 2017 som følge av god drift, høyere kraftpriser og bedret inntjening. Gjennom de siste tre årene har Skagerak levert gode resultater. Dette gir oss et godt utgangspunkt for videre vekst, sier konsernsjef Knut Barland.
  > Resultat etter skatt ble i første halvår 748 millioner kroner, mot 327 millioner kroner forrige år. I tillegg til økte kraftinntekter skyldes en betydelig del av resultatet nedsalg i Fjordkraft fra 48 % eierandel til cirka 30 % i forbindelse med børsnotering.
  > Investeringsnivået i konsernet er høyt, særlig på grunn av de pålagte investeringerene i avansert måle- og styringssystem (AMS) i nettvirksomheten. Totale investeringer i første halvår var 463 millioner kroner mot 345 millioner kroner i samme periode i fjor.
  > For hele landet kom det første halvår 66 prosent av normal nedbør. Tørt og varmt vær har svekket ressursbalansen ytterligere ved inngangen til høsten, men situasjonen anses ikke som kritisk for forsyningssikkerheten.https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1321400-1535705480/Konsern/Filer/Halv%C3%A5rsrapporter/Halv%C3%A5rsrapport%202018.pdf
  > Halvårsrapport 2018
  > Skagerak Energi

- [Norsk vannkraft blir mer verdifull](https://www.skageraknytt.no/2018/norsk-vannkraft-blir-mer-verdifull): Opprinnelsesgarantier skal gjøre det mer lønnsomt å investere i fornybar kraft. Selskaper som Google og IKEA gjør at oppmerksomheten og prisene øker.
  > ![Bilde av Ditlefsen og Kildal](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1321472-1536763852/Skageraknytt/2018/09-September/Opprinnelsesgarantier/180904%20Trond%20Ditlefsen%20og%20Geir%20Kildal%20%281%29_justert_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Trond Ditlefsen (t.v.) og Geir Kildal selger Skagerak Krafts stadig mer verdifulle portefølje av opprinnelsesgarantier. Foto: Kjell Løyland.)
  > Geir Kildal har arbeidet med opprinnelsesgarantier siden den spede starten i 2001. De siste par årene har ordningen fått stadig større oppmerksomhet, som er forsterket av sterkt økende priser.
  > - I mange år lå prisene for opprinnelsesgarantier på norsk vannkraft vekslet mellom 15 og 20 eurocent per megawattime (MWh). Nå ligger prisen på nesten 2 euro, forteller han. Etterspørselen har tatt igjen tilbudet
  > Bare i løpet av sommeren har man sett en dobling fra 1 til 2 euro. Om utviklingen fortsetter, gjenstår å se, men Kildal forklarer at det er grunnleggende årsaker til utviklingen.
  > - I mange år har det vært et stort tilbud av opprinnelsesgarantier uten at etterspørselen har vært like stor. Nå er etterspørselen i ferd med å bli like stor eller større enn tilbudet, og da øker prisene. Store selskaper leder an
  > Kollega Trond Ditlefsen forteller at etterspørselen gjorde et lite ekstra hopp etter Paris-avtalen i 2015. Store multinasjonale selskaper er også med og drar interessen oppover. Per i dag har omtrent 140 selskaper gjennom det som kalles RE100-initiativet forpliktet seg til å fase ut fossil energi til fordel for fornybart.
  > - Dette er store selskaper som IKEA, BMW og Google. Mange av disse selskapene setter også krav til underleverandører om at de også skal være fornybare, forteller Ditlefsen.
  > Her til lands følger Fjordkraft denne internasjonale trenden med det de har kalt "Klimanjaro"-prosjektet. Som prosjekttittelen antyder er målet at alle deres leverandører skal være klimanøytrale fra 1. januar 2019. Frivillig ordning som kan bli obligatorisk
  > Opprinnelsesgarantiene er en frivilling ordning, men kan bli obligatorisk i løpet av få år.
  > - Det er fremmet et forslag om å gjøre dette til EU-direktiv som skal gjelde fra 2021. Det vil i så fall bety at alle forbrukere må dokumentere elektrisitetsforbruket med opprinnelsesgarantier, sier Kildal.
  > Det utstedes opprinnelsesgarantier for all kraftproduksjon, også kjernekraft, kullkraft og annen ikke-fornybar kraft. Disse er naturlig nok ikke like populære, og det er hele poenget. Gjør fornybart mer lønnsomt
  > Ordningen skal gjøre det mer lønnsomt å bygge ut fornybar kraft til fordel for ikke-fornybar. Ved hjelp av opprinnelsesgarantiene blir den fornybare kraften mer verdt og dermed mer lønnsom å bygge ut.
  > - Per i dag er mindre enn 20 prosent av kraftproduksjonen i EU fornybar, men målet er å øke denne til 32 prosent innen 2030, sier Ditlefsen. Jobber med miljøforbedringer
  > Kritiske røster har ment den norske vannkraften ikke hører inn under ordningen med sine nedbetalte vannkraftverk som er bygd flere tiår tilbake. Det argumentet kjøper ikke Kildal.
  > - Hvert år bruker vannkraftprodusentene millionbeløp på reinvesteringer som øker produksjonen. Vi arbeider også hele tiden med å forbedre miljøarbeidet og å gjennomføre miljøtiltak for å redusere de negative virkningene.
  > Det er likevel slik at opprinnelsesgarantier fra den norske vannkraften ikke blir verdsatt like høyt verdsatt som vann-, sol- og vindkraft på kontinentet.
  > - Sammenlignet med for eksempel vindkraft i Nederland omsettes opprinnelsesgarantiene for denne for nesten tre ganger så mye som for norsk vannkraft, sier Ditlefsen.
  > Kjell Løyland

- [Nå legges solcellene på Skagerak Arena](https://www.skageraknytt.no/2018/na-legges-solcellene-pa-skagerak-arena): Nå legges solcellepanelene tett i tett på tribunetakene på Skagerak Arena. Odd lever opp til målet om å være Norges mest miljøvennlige fotballklubb, og Skagerak får prøvd ut teknologi som blir vanlig i årene som kommer.
  > ![Landsverk og Skalleberg på taket av Skagerak Arena](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1321514-1537168918/Skageraknytt/2018/09-September/Solceller%20p%C3%A5%20Skagerak%20Arena/180906%20Henrik%20Landsverk%20og%20Karl-Fredrik%20Skalleberg%20ved%20solceller%20p%C3%A5%20Skagerak%20Arena_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Henrik Landsverk (t.v.) og Karl-Fredrik Skalleberg er henholdsvis prosjektleder og byggleder for Skagerak Nett på Skagerak Arena. Foto: Kjell Løyland)
  > Nå legges de første solcellepanelene på Skagerak Arena. Innen utgangen av oktober skal 3000 panel monteres på taket på tre av tribuneseksjonene. Prosjektleder Henrik Landsverk og byggleder Karl-Fredrik Skalleberg i Skagerak Nett følger spent med på monteringen.
  > - Montørene har snart holdt på i en uke og montert cirka en tredjedel av taket på østtribunen, forteller Skalleberg. Mye oppmerksomhet
  > Syv uker er satt av til jobben, og i tillegg kommer det litt tid til testing før systemet settes i drift. Landsverk farter stadig rundt i innland og utland og forteller om prosjektet. Han sier interessen er stor.
  > - Det er en helt annen oppmerksomhet enn den vi får når vi bygger en ny transformatorstasjon, smiler han.
  > Han mener det er flere årsaker til det: For det første er det et relativt stort prosjekt av denne typen, det gjøres i samarbeid med kommersielle aktører, og så vil det være et FoU-prosjektet hvor samspillet mellom solceller og Norges største landbaserte batteri skal testes ut.
  > - Det er et ganske annerledes prosjekt enn det vi pleier å ha. Her leier vi takene til Odd og Kontorbygg i 25 år. Vi må i større grad tilpasse oss deres behov og ønsker enn det som er vanlig ved ordinære nettinstallasjoner. Og det tror jeg er sunt, understreker Landsverk. Skagerak Kraft overtar driftsansvaret
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1321532-1537169531/Skageraknytt/2018/09-September/Solceller%20p%C3%A5%20Skagerak%20Arena/190906%20Fra%20montasje%20av%20solceller%20p%C3%A5%20%C3%B8sttribunen%20p%C3%A5%20Skagerak%20Arena_besk%C3%A5ret_justert.jpg%20%28optimized_original%29.jpgDet er Skagerak Nett som har ansvaret for byggingen av anlegget. Når det settes i drift er det Skagerak Kraft som overtar ansvaret for drift og salg av produksjonen.
  > - Det er ikke nettselskapets rolle å eie kraftproduksjon, derfor overtar Skagerak Kraft ansvaret. Vi har også vært nødt til å søke om dispensasjon av NVE for å eie batteriet som kommer. Dette inngår i Skagerak Netts FoU-prosjekt som vil vare i fem år fra oppstart. Spennende solcelle- og batterikombinasjon
  > Batteriet kommer først på plass på nyåret og vil få en kapasitet på 1 megawattimer. Det skal blant annet levere strøm til flomlyset på stadion på kampdagene. Solcellepanel og batterier er en spennende kombinasjon for "nettnerder".
  > - Batteri kan være et rimeligere alternativ enn å bygge ut kapasiteten nettet, og en teknologisk løsning på fremtidige effektutfordringer. Det kan dempe behovet for effekttariffer, som er det økonomiske virkemiddelet som diskuteres i bransjen, sier Skalleberg.
  > Ved Skagerak Arena utfordrer man tradisjonell nettenkning ved å introdusere virituelle nett. Batteriet og solcellepanelene er koblet til forskjellige nettstasjoner. Til alt overmål henger ikke disse sammen heller, men er koblet til hver sin avgang på den overliggende transformatorstasjonen.
  > - Normalt må en kunde betale nettleie for å transportere strømmen mellom solcellepanelene til batteriet og tilbake til flomlyset. Ved å lage et virituelt nett later vi som at batteriet er knyttet til nettstasjonen for panelene og flomlyset. Dette kan være en gunstig måte å balansere nettet på, og kan føre til at kunden slipper å betale nettleie, sier Landsverk. Stadig fler vil ha solceller
  > Rundt Skagerak Arena er nettet så sterkt at det ikke har noen stor praktisk betydning, men med stadig flere kunder med solcellepaneler, og trolig også egne batterier etter hvert, kan det være en aktuell problemstilling andre steder.
  > - Det er ikke mer enn et par år siden vi var på fornavn med de kundene som hadde montert solcellepanel, men nå begynner det å bli mange av dem, sier Skalleberg.
  > Solcellepanelene på toppen av Skagerak Arena kommer til å ha en installert effekt på cirka 800 kilowatt. Den beregnede årsproduksjonen vil være på cirka 660 megawattimer, eller tilsvarende årsforbruket til cirka 30 boliger.
  > ABB er hovedleverandør av solkraftverk og batteri på Skagerak Arena, mens Multifag foretar selve installasjonen.
  > Kjell Løyland

- [Velfortjent høstferie for travelt kraftverk](https://www.skageraknytt.no/2018/velfortjent-hostferie-for-travelt-kraftverk): Vrenga er et av Skagerak Krafts travleste kraftverk. Med over 8000 kjøretimer i året var det ikke ideelt med rehabiliteringsstans da høstprisene var de høyeste på 10 år, men tiden er kommet for den snart 60 år gamle maskinen.
  > ![Åpen turbin](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1321575-1538388257/Skageraknytt/2018/10-Oktober/Vrenga%20kraftverk/180911%20%C3%85pen%20turbin%20p%C3%A5%20Vrenga_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Løpehjulet kommer til syne i maskinsalen når toppen av turbinhuset er løftet av. Foto: Kjell Løyland)
  > https://spark.adobe.com/page/bajxcV9wjhogJ/
  > Mens kraftprisene var på sitt høyeste på mange år stanset maskinen i Vrenga kraftverk den 10. september. Dårlig timing kan man kanskje si, men uflaks er en minst like presis beskrivelse. Rehabiliteringen av stasjonen har vært planlagt i flere år, og årets sommer har knapt hatt sin like.
  > - Jeg kommer nok til å høre fra EDH utover høsten, konstaterer prosjektleder Henrik Wennerstrand.
  > Etter planen skal kraftverket settes i drift igjen den 23. november. Nå har riktignok prisene falt litt, men prisene er fortsatt høye så prosjektlederen regner med at handelsmiljøet i Energidisponering og handel (EDH) er ivrige etter å få stasjonen i drift før den tid.
  > Kort om Vrenga
  > I januar 2020 er det 60 år siden Vrenga ble satt i drift av Asker og Bærum kraftselskap. Stasjonen ved Flesberg i Numedal er sliteren blant Skageraks kraftverk i Numedalen, og finansierte i stor grad utbyggingen av Uvdal 1 og Uvdal 2 (1966) og Hølseter (1980). Alle stasjonene ble kjøpt av Skiensfjorden kommunale kraftselskap (SKK) i 1999. "Funksjonelt skille"
  > Det legges opp til et aldri så lite funksjonelt skille https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten-for-energi-rme-marked-og-monopol/sluttbrukermarkedet/selskapsmessig-og-funksjonelt-skille/i kraftstasjonen, riktignok av den frivillige sorten. Vrenga inneholder et 66 kV-nettanlegg. Det er overtatt av Glitre Nett, men skal også rehabiliteres.
  > - Vi har hatt felles kontrollanlegg, men nå skal dette byttes ut slik at vi får ett for kraftverket og ett for nettanlegget. Glitre vil også få en egen inngang og bli avskjermet fra kraftstasjonen slik at de ikke trenger å gå gjennom vår stasjon for å komme til sitt anlegg, forteller Wennerstrand.
  > I tillegg forsyner Vrenga kraftverk det lokale 22kV-nettet til Flesberg E-verk
  > - I oppstarten har vi mange egne medarbeidere fra kraftverksdrift og vedlikeholdsstøtte for å tømme olje, rive noe gammelt utstyr legge til rette for de eksterne leverandørene. Mange utskiftninger
  > Det er Skagerak Kraft som leder ombyggingsprosjektet for Glitre også. Hovedleverandør er GE Renewable Energy med underleverandørene Hymatek og Rainpower på turbinsiden.
  > - Glitre får nytt kontrollanlegg og vi skifter brytere og utstyr på nettanlegget. I kraftstasjonen får vi også nytt kontrollanlegg. I tillegg skal alt av elektrisk styring til teknisk utstyr byttes. Vi skal bytte smøreoljeanlegg, rehabilitere nålene til turbinene og bytte styringen av nålene fra mekanisk til hydraulisk system.
  > Wennerstrand sammenligner nålene med munnstykket på en hageslange.
  > - De regulerer mengden vann inn på løpehjulet i turbinen og dermed effekten og produksjonen.
  > I kjelleren kommer det nytt batterianlegg for nødstrøm til 110 volts-styringen av kontrollanlegg, og det blir nye komponenter i generatoruttaket samt nytt utstyr til magnetisering av generatoren. Totalt koster oppgraderingene 18 millioner kroner.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1321545-1538380346/Skageraknytt/2018/10-Oktober/Vrenga%20kraftverk/180911%20Vrenga%20kraftverk.%20Ambros%20Lang%C3%A5sdalen%20i%20avl%C3%B8p%20under%20turbin_redigert%20hakestropp_besk%C3%A5ret.jpg%20%28optimized_original%29.jpg Planer om ekstra kraftverk
  > Ved Hoppestadvannet, som er inntaksmagasin for Vrenga, ligger det en rekke hytter. Det gir en ekstra utfordring siden magasinet bør tappes ned for å unngå vanntap. Magasinet lå velfylt gjennom juli, men i august begynte tappingen.
  > - Vi kommer nok til å få vanntap i løpet av høsten selv om vi har tappet det mye ned, erkjenner Wennerstrand.
  > Kapasiteten i vannveien ned til kraftverket er en flaskehals selv ved normal drift. Det kan det bli endringer på om noen år.
  > - I langtidsplanen ligger det inne et nytt kraftverk ved siden av dagens. Dagens inntaksrør ligger i dagen, og det vil være kostbart å rehabilitere dette.
  > Det er diskutert å etablere en ny og utvidet vannvei og dermed ha kapasitet til å bygge Vrenga 2 i tillegg til dagens kraftverk.Vrenga i Numedal
  > Kjell Løyland

- [Droner finner feil i strømnettet](https://www.skageraknytt.no/2018/droner-finner-feil-i-stromnettet): Ved hjelp av kunstig intelligens kan droner nå sjekke strømnettet for feil. Foreløpig har de begrenset rekkevidde og må styres av piloter, men målet er å sende droner ut på egenhånd for å lete etter feil.
  > ![Dronebilde av 22 kV-mast](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1321598-1538467343/Skageraknytt/2018/10-Oktober/Dronetest%20med%20eSmart%20Systems/180914%20Stillbilde%20fra%20drone.jpg%20%28content%29.jpg Dronebilde av 22 kV-mast ved Hedrum. Foto: Bjørgulf Schulz)
  > Tenk deg at vinden løyer etter en høststorm og titusener av kunder sitter uten strøm. En liten kommando fra Skagerak Netts driftssentral sender en sverm av droner opp for å befare linjenettet etter trefall eller andre feil. Dette er scenariet eSmart Systems jobber mot, og med seg på laget har de Skagerak og 11 andre nettselskaper.
  > - Vi har utviklet et produkt hvor du kan analysere bilder i realtid sammen med en operasjon for droner, sier salgsdirektør Hogne Fevang i eSmart Systems. Bilder analyseres og overføres til driftssentralen
  > I praksis betyr det at man bruker en spesialutviklet app til å fly dronen med. Foreløpig må dronen flys av dronepiloter. Når det tas bilder av for eksempel mastepunkter, overføres disse automatisk til driftssentralen.
  > Når bildene vises for operatørene på driftssentralen, er de allerede sjekket av en kunstig intelligens som har registrert eventuelle feil eller mangler. Mange fordeler
  > Vedlikeholdskoordinator i Skagerak Nett, Bjørgulf Schulz, mener montørene vil spare mye tid på bruk av droner.
  > - Spesielt om vinteren, når det er mye løssnø, kan det være tungt å komme opp på en topp for å få oversikt langs en trase. Da er det greiere å sende opp en drone som kikker fra litt større høyde.
  > Droner kan ha mange bruksområder. De kan finne feil i en beredskapssituasjon eller de kan brukes til planlagte inspeksjoner for å se hvor det er nødvendig med vedlikehold.50Film:
  > Ved hjelp av kunstig intelligens kan droner nå sjekke strømnettet for feil.Kjell Løyland

- [Skagerak Naturgass utvider og bytter navn](https://www.skageraknytt.no/2018/skagerak-naturgass-utvider-og-bytter-navn): Skagerak Naturgass bruker navnene til begge eierne når de skifter navn til Air Liquide Skagerak. Sammen med blant andre Litra og Tine skal de vise at fornybar biogass er et minst like bra drivstoff som diesel.
  > ![Frode Halvorsen](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1321629-1539771721/Skageraknytt/2018/10-Oktober/Skagerak%20Naturgass%20bytter%20navn/181016%20Frode%20Halvorsen.jpg%20%28content%29.jpg Administrerende direktør Frode Halvorsen i Air Liquide Skagerak. Foto: Kjell Løyland.)
  > Etter at Air Liquide har kjøpt 51 prosent av Skagerak Naturgass bytter selskapet nå navn. Skagerak Energi eier fortsatt 49 prosent og dermed har navnet blitt Air Liquide Skagerak. Vokser innenfor biogass
  > Selskapets satsing på biogass de siste årene viser lovende resultater forteller administrerende direktør Frode Halvorsen.
  > - Vi ser at det er mulig å tjene penger på biogass, og vi vil fortette denne satsingen. Vi skal fortsatt selge naturgass til kunder som ønsker, men hovedfokus og forventet vekst vil komme innenfor biogass.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1321645-1539771974/Skageraknytt/2018/10-Oktober/Skagerak%20Naturgass%20bytter%20navn/181016%20Air%20Liquide-klistremerker.JPG%20%28optimized_original%29.jpgAir Liquide Skagerak er blitt en toneangivende aktør innenfor biogassmarkedet i Norge, et marked som fortsatt er i støpeskjeen. Det er transportsektoren som er det store satsingsområdet. I løpet av høsten åpner Skien kommune en fyllestasjon og da leverer Air Liquide Skagerak biogass til syv stasjoner i Telemark, Vestfold og Østfold. Satser på tyngre kjøretøy
  > - Dette er stasjoner som selger komprimert gass, men nå satser vi på tungtransportmarkedet og prosjekterer og bygger for øyeblikket to fyllestasjoner for flytende biogass, sier Halvorsen.
  > Den første kommer ved Boreskogen i Stokke allerede neste år. Det også foreligger planer for en stasjon i Østfold, men her er plasseringen foreløpig ikke endelig avgjort.
  > - Vi har skrevet avtaler med blant andre transportselskapet Litra og Tine om å levere flytende biogass til deres kjøretøyer. Vi opplever at vi har skaffet oss et navn, og at flere aktører kommer til oss og ønsker å samarbeide. Har fått dobbelt så mye biogass
  > En av disse er VEAS som driver Norges største renseanlegg for avløpsvann og eies av kommunene Asker, Bærum og Oslo. Biogassproduksjonen deres er like stor som Greves produksjon ved Tønsberg er per i dag.
  > - Greve har store planer for utvidelse og vi har nå kontrakter med både VEAS og Greve om å selge deres produksjon av biogass, forteller Halvorsen.
  > Utviklingen gjør at Halvorsen ikke ser bort ifra at biogass på ikke lang sikt blir viktigere enn naturgass for selskapet. Hovedeier Air Liquide arbeider også med hydrogen, og der ligger der muligheter som Skagerak er involvert i. Like energieffektiv som diesel
  > - Innenfor tungtransport har biogass en stor fordel sammenlignet med andre fornybare energiformer som elektrisitet eller hydrogen. Allerede i dag er det mulig å kjøpe lastebiler som er like energieffektive som diesellastebiler.
  > - Tesla skal komme med en elektrisk lastebil om noen år, men den må ha med seg en batteripakke som vil veie mer enn 5 tonn. Volvo leverer for eksempel en bil med større rekkevidde hvor drivstofftanken veier drøye 200 kilo. Det betyr at den kan frakte nesten 5 tonn mer last ,som er vitalt for all logistikk. Avdelingskontor på Lysaker
  > Selskapet vil fortsatt holde til i Skageraks lokaler i Porsgrunn, men nå åpnes også et avdelingskontor på Lysaker i Oslo.
  > - I starten av året var vi syv ansatte og nå er vi blitt ni. Sistemann, Anders Pederstad, vil sitte på Lysaker, sier Halvorsen.
  > Kjell Løyland

- [Konsesjon for ny ledning og transformatorstasjon i Bamble](https://www.skageraknytt.no/2018/konsesjon-for-ny-ledning-og-transformatorstasjon-i-bamble): Skagerak Nett har fått konsesjon til å bygge en ny transformatorstasjon og 8 kilometer ledning i Bamble. Utbyggingen skal bedre forsyningssikkerheten og legge til rette for ny industri på vestsiden av Frierfjorden.
  > ![Flyfoto Herum](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/135358-1515509328/Nett/Bilder/Prosjekter/Frier%20Vest/Frier%20Vest-%20flybilde%20stasjonstomt.jpg%20%28content%29.jpg Her ved siden av Statnetts transformatorstasjon på Herum i Bamble kommune har Skagerak Nett fått konsesjon til å bygge en transformatorstasjon som transformerer strøm fra 132 kV til 22 kV. Foto: Skagerak Nett.)
  > Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt Skagerak Nett konsesjon til å bygge en 132 kV-transformatorstasjon ved Herum i Bamble kommune. Stasjonen kommer rett ved Bamble transformatorstasjon som Statnett ferdigstilte i 2014. Tilførsel fra Skien
  > - Stasjonen blir forsynt via en 8 kilometer lang 132 kV-ledning som vi skal bygge mot Bolvik transformatorstasjon ved Voll i Skien, sier prosjektleder Martin Eldrup.
  > På sikt kan det bli aktuelt å transformere strøm til den nye stasjonen direkte fra sentralnettet ved Herum, men NVEs konsesjon omfatter i denne omgang bare ledning fra Bolvik. Planlagt ferdig i 2023
  > - Vi har fem år på oss for å bygge den nye ledningen og transformatorstasjonen og legger opp til at stasjonen settes i drift i 2023, sier Eldrup.
  > Den nye stasjonen vil bedre forsyningssikkerheten i hele Bamble og mot Brevik transformatorstasjon i Porsgrunn.https://OLDskageraknett.no/nettforsterking-frier-vest/category1551.html
  > Kjell Løyland

- [Felles driftssentral med Midt-Telemark Energi](https://www.skageraknytt.no/2018/felles-driftssentral-med-midt-telemark-energi): Midt-Telemark Energi sparer 8 millioner kroner på en felles driftssentral med Skagerak Nett. I tillegg får kundene bedre informasjon ved strømbrudd og raskere respons ved feil på kveldstid og i helger.
  > ![Mørch Jonassen ved MTE-logo på hovedkontor](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1321711-1540381552/Skageraknytt/2018/10-Oktober/180927%20Adm.dir.%20Jon%20Arne%20M%C3%B8rch%20Jonassen%20i%20Midt-Telemark%20Energi%20%284%29_besk%C3%A5ret.JPG%20%28content%29.jpg Administrerende direktør Jon Arne Mørch Jonassen og Midt-Telemark Energi inngår driftssentralsamarbeid med Skagerak Nett. Foto: Kjell Løyland.)
  > Som første nettselskap inngår Midt-Telemark Energi samarbeid om felles driftssentral med Skagerak Nett. I løpet av ett til to år skal Skageraks driftssentral også overvåke nettet i kommunene Nome, Sauherad og Bø.
  > - Jeg mener samarbeid er veien å gå. Jeg tror vi har mye vi kan bidra med overfor Skagerak, og motsatt kan vi lære mye av dem, sier administrerende direktør Jon Arne Mørch Jonassen. Tror på regionalt samarbeid
  > Han forteller at det er flere grunner til at de inngår et samarbeid med Skagerak. Regulatorisk gjør Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) stadig grep for at nettselskapene skal bli mer effektive.
  > - I NVE-sammenheng er vi 100 prosent effektive, men vi kan ikke hvile på laurbærene. Jeg tror regionalt samarbeid er veien å gå.
  > Samarbeid er de slettes ikke ukjent i Midt-Telemark. Gjennom de senere årene er "Telemarksbataljonen" etablert som et humoristisk kallenavn på alle nettselskapene i Telemark utenom Skagerak.
  > - Vi er nesten som en familie og kjenner hverandre veldig godt, sier Jonassen. Midt-Telemark først ute
  > Så har også alle selskapene vært med i arbeidet om å utrede felles driftssentral med Skagerak. Sluttrapporten forelå før sommeren og alle selskapene har signert denne. Så langt er det bare Midt-Telemark Energi som har tatt det neste skrittet og bestemt seg for at de vil ha felles driftssentral.
  > - Vi regner med å spare 8 millioner på samarbeidet med Skagerak. Ved strømbrudd vil det gi oss bedre responstid utenfor normal arbeidstid, og vi kan gi kundene bedre informasjon. Vi vil få avbruddskart på våre nettsider på samme måte som Skagerak Nett, forteller Jonassen. Møter økte forventninger fra kundene
  > Jonassen er ikke redd for at noen av hans 30 medarbeidere skal bli uten arbeid som følge av samarbeidet.
  > - I dag går det mange ingeniørtimer til vakt og avspasering. Med en felles døgnbemannet driftssentral kan denne tiden brukes til andre oppgaver.
  > *(Saken fortsetter under bildet)*
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1321693-1540381311/Skageraknytt/2018/10-Oktober/180927%20Adm.dir.%20Jon%20Arne%20M%C3%B8rch%20Jonassen%20i%20Midt-Telemark%20Energi%20%283%29_justert.jpg%20%28optimized_original%29.jpg
  > Han påpeker at det er nok av utfordringer. Kundenes forventninger om stabil strømforsyning bare øker etter hvert som hjemmene blir stadig mer digitalisert.
  > - Selv om kundene våre har strøm 99,8 prosent av tiden er det ikke sikkert det er nok i fremtiden. Vi kan ikke løse alt med å kable nettet. Vi må legge opp til økt digitalisering. Dette krever både kompetanse og teknologi. Innfører flåtestyring og tar i bruk Nødnett
  > Det er et stort stykke arbeid som ligger foran både Midt-Telemark og Skagerak. Første møte er avholdt og Jonassen foreller at de er blitt godt mottatt.
  > - Jeg har tillit til at prosjektet er godt skrudd sammen, og opplever at det er en god følelse internt hos oss. Det skal Skagerak ha sin del av æren for.
  > Den største jobben blir å bytte ut nettinformasjonssystemet Open NIS med Trimble NIS. Det skal også innføres flåtestyring av kjøretøyparken, slik at driftssentralen raskt kan dirigere de nærmeste mannskapene til et sted der det har oppstått en feil.
  > - Vi fornyer alle fagsystemene og innfører også Nødnett som driftsradio på samme måte som Skagerak, sier Jonassen. Samarbeid gjør Skagerak Nett mer effektivt
  > Leder av seksjon for nettstyring i Skagerak Nett, Hilde Walmestad, er glad for samarbeidet med Midt-Telemark Energi.
  > - Vi bruker mye ressurser på å utvikle effektiv støttesystemer for operatørene på driftssentralen. Det gjør at vi kan drifte et større nett med samme bemanning. Effektiviteten vår øker når vi får fordelt kostnadene på flere, sier hun.
  > Walmestad trekker frem den såkalte FASIT-rapporteringen som et av fortrinnene ved å ha gode støttesystemer. Dette er en obligatorisk rapportering av alle strømbrudd inn til Norges vassdrags- og energidirektorat.
  > - For mange selskaper er dette en manuell oppgave, mens det med våre systemer skjer mer eller mindre automatisk. Håper på mer samarbeid
  > For Skagerak Netts del håper hun det kan bli mulig å utvide samarbeidet med Midt-Telemark Energi og eventuelle andre selskaper som ønsker å samarbeide om felles driftssentral.
  > - Hvis vi ser litt lenger frem i tiden kan det kanskje være aktuelt å utveksle mannskaper i beredskapssituasjoner? Skagerak har jo også en del regionalnett oppover i Telemark. Kanskje er det mulig å samarbeide med de andre selskapene om dette også, tenker Walmestad høyt om veien videre.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1321681-1540380971/Skageraknytt/2018/10-Oktober/Driftssentralsamarbeid%20med%20MTE/181023%20Hilde%20Walmestad%20p%C3%A5%20mezzaninen.JPG%20%28optimized_original%29.jpg
  > Midt-Telemark Energi sparer 8 millioner kroner på en felles driftssentral med Skagerak Nett.Kjell Løyland

- [Skagerak Energi med gull for beste nettsted](https://www.skageraknytt.no/2018/skagerak-energi-med-gull-for-beste-nettsted): Skagerak Energi har gått helt til topps i skarp konkurranse med en rekke andre norske nettsteder. Farmandprisen kårer de beste nettstedene hvert år, og i år vant Skageraks nye nettsider.
  > ![Vinnerbilde Farmandprisen](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1321722-1540813126/Skageraknytt/2018/10-Oktober/Farmandprisen/181024%20Farmandprisen%202018.%20Gull%20for%20beste%20nettsted%20Ikke%20b%C3%B8rs.%20KSusnic%2C%20KNorheim%2C%20TBOmnes%2C%20KHaugen%2C%20KL%C3%B8yland.%20%20Foto%20Camilla%20Bergan_besk%C3%A5ret_justert.jpg%20%28content%29.jpg Glade vinnere av årets Farmandpris for beste nettsted i klassen "Ikke-børsnotert selskap". Fra venstre: Kristian Susnic (CoreTrek), Thor Bjørn Omnes, Kristian Norheim, Kjersti Haugen og Kjell Løyland (alle Skagerak). Foto: Camilla Bergan.)
  > Du leser nå årets gullvinner av Farmandprisen 2018 for beste nettsted i klassen Ikke-børsnotert selskap. Nye sider
  > Skagerak-konsernets nettsider ble relansert i begynnelsen av 2018 etter å ha gjennomgått en kraftig overhaling. Skagerak Kraft og Skagerak Nett fikk egne nettsider i tillegg til egne sider for konsernet. I tillegg fikk Skagerak Varme nye sider og magasin-nettstedet Skageraknytt fikk også helt nytt utseende.
  > - Dette er en fjær i hatten for alle som har jobbet med de nye nettsidene våre. På det meste var nærmere 20 medarbeidere i konsernet med på å omarbeide og lage nytt innhold til nettsidene, sier kommunikasjonsdirektør Kristian Norheim. Deler æren med CoreTrek
  > Æren for topplasseringen må også deles med leverandøren CoreTrek AS. Sandefjords-firmaet har utviklet programvaren nettstedene er bygd opp med og var delaktige i hele prosessen med å bygge opp de nye sidene. Det har også ansvaret for å drifte nettsidene.
  > - Vi må vel nesten si at samarbeidet med CoreTrek gikk veldig bra. Jeg tror årsaken var en kombinasjon av grundig forarbeid hos oss, sammen med en profesjonell leverandør med et velutviklet og velutprøvd publiseringsverktøy, sier Norheim.
  > På plassene etter Skagerak fulgte If forsikring med nettstedet europeiske.no og Stiftelsen Rikstoto med nettstedet rikstoto.no. Delt ut priser siden 1955
  > Tidsskriftet Farmand ble stiftet i 1891, og regnes som «Nordens første forretningsblad». Hvert år siden 1955 er Farmandprisen blitt delt ut til «det norske aktieselskab» som kunne fremvise den beste og mest komplette årsrapport.
  > Etter at Farmand gikk inn i 1988 overtok først Økonomisk Rapport, og deretter Farmand, som sekretariatet for Farmandprisen. Farmandprisen Beste nettsted har vært delt ut siden 2006 og er bygget rundt samme konsept som årsrapportkonkurransen. Det blir nominert fem deltakere i de ulike klassene og de tre beste blir premiert.
  > Skagerak Energi har gått helt til topps i skarp konkurranse med en rekke andre norske nettsteder.Kjell Løyland

- [OED med nei til utbygging av Vinda](https://www.skageraknytt.no/2018/oed-med-nei-til-utbygging-av-vinda): Olje- og energidepartementet avslår konsesjonssøknaden for Vinda kraftverk i Valdres. Administrerende direktør for Skagerak Kraft, Geir Kulås, er skuffet etter avgjørelsen.
  > ![Vinda med sommervannføring](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1321753-1541595646/Skageraknytt/2018/11-November/OED%20med%20nei%20til%20Vinda/120705%20Vinda-Omr%C3%A5de%20oppstr%C3%B8ms%20m%C3%A5lestasjon%206_%28c%29%20Bjarte%20Guddal_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg OED mener ulempene er større enn fordelene ved en utbygging av Vinda kraftverk. Derfor mener de vannet fortsatt skal få renne fritt i vassdraget. Foto: Bjarte Guddal.)
  > Skagerak Kraft og samarbeidspartnerne Øystre Slidre kommune og Clemens Kraft har ventet og ventet på avgjørelsen om Vinda kraftverk. Det er nesten ett år siden man forventet å få en avgjørelse fra Olje- og energidepartementet (OED). Departementet gikk imot fagdirektoratet
  > Da svaret endelig kom den 7. november var det ikke som administrerende direktør i Skagerak Kraft, Geir Kulås, håpet på.
  > - Vi er skuffet over avslaget fra OED. Vi er også overrasket over at de går imot den faglige tilrådningen fra Norges vassdrags- og energidirektorat.
  > NVE gikk nemlig inn for utbygging da de ga sin tilrådning for to år siden. OED har på sin side kommet til motsatt konklusjon. Kulås sier han tar avslaget til orientering, men synes konklusjonen er feil.
  > - Etter vårt syn er Vinda et av de få gjenværende vannkraftprosjekt av denne størrelse, som ville gitt mye kraft med små konsekvenser, sier Kulås. Neppe utbygging
  > Han innser samtidig at det er lite sannsynlig at det blir noe av utbyggingen.
  > - Det blir trolig vanskelig, men vi vil uansett sette oss sammen med våre samarbeidspartnere og sette oss grundig inn i vedtaket og OEDs begrunnelse, sier Kulås.
  > Kjell Løyland

- [Starter arbeidet med nytt aggregat i Grunnåi](https://www.skageraknytt.no/2018/starter-arbeidet-med-nytt-aggregat-i-grunnai): I desember fyres den første dynamittsalven av i Grunnåi kraftverk. Stasjonen får et ekstra aggregat og øker produksjonen med over 20 prosent.
  > ![Overløp ved inntaksdam til Grunnåi](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1321765-1541670476/Kraft/Prosjekter/Grunn%C3%A5i/Dam%20Grunn%C3%A5i%209_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Mer av flomvannet ved Grunnåi skal utnyttes med et ekstra aggredat. Foto: Ruhne Nilssen.)
  > Grunnåi kraftverk stod ferdig i 2006 og er til tross for en liten inntaksdam nærmest å regne som et elvekraftverk. Ved stor nedbør og i snøsmeltingen renner mye vann forbi stasjonen.
  > - Planen var å starte opp til årsskiftet, men byggentreprenør Skanska hadde anledning til å starte tidligere, så de begynner med tilrigging allerede nå i november, sier prosjektleder Ingunn Granstrøm Starter sprengningsarbeider i desember
  > Skanska skal sprenge ut plass til en ny transformator og det nye aggregatet som kommer ved siden av dagens.
  > - Stasjonen ligger cirka 500 meter inne i fjellet så sprengningene vil neppe merkes i særlig grad i omgivelsene utenfor stasjonen, sier Granstrøm.
  > Hun forsikrer at de vil følge med på eventuelle rystelser og vil sette opp sensorer for å måle disse. Grunnåi ligger også i et område hvor det er få naboer nær stasjonen.
  > Les om forskningen som skal gjøres på den nye turbinen i Grunnåi. https://www.skageraknytt.no/2018/bygger-forskningsturbin-i-seljord Økt produksjon nok til 550 husstander
  > Kraftstasjonen vil være ute av drift fra juletider til 1. april. 1. september 2019 skal den nyombygde stasjonen settes i full drift.
  > - Det ekstra aggregatet vil øke årsproduksjonen med 11 GWh. Det er en økning på over 20 prosent, forteller prosjektlederen.
  > Det er en økning tilsvarende årsforbruket til 550 husstander. Totalt vil den ombygde stasjonen ha en årlig gjennomsnittsproduksjon på 61 GWh. Utbyggingskostnaden er beregnet til 35 millioner kroner.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1321771-1541672465/Kraft/Prosjekter/Grunn%C3%A5i/181108%20%C3%98.%20Jonsjord%2C%20I.%20Granstr%C3%B8m%20og%20%C3%85.%20Hasaas.JPG%20%28optimized_original%29.jpghttps://skagerakkraft.no/grunnai/
  > I desember fyres den første dynamittsalven av i Grunnåi kraftverk.Kjell Løyland

- [Strømnettet i Sande rustes opp for millioner](https://www.skageraknytt.no/2018/stromnettet-i-sande-rustes-opp-for-millioner): Skagerak Nett jobber med planer om en ny transformatorstasjon og omfattende kabling av luftnett i Sande i Vestfold. Om kort tid skal et smart nett som "reparerer seg selv" også prøves ut.
  > ![Sande sentrum](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1321951-1543842275/Skageraknytt/2018/12-Desember/Oppgradering%20i%20Sande/181203%20Sande%20p%C3%A5%20Google%20streetview.jpg%20%28content%29.jpg Skagerak Nett planlegger investeringer for flere titalls millioner kroner i Sande. Foto: Google Maps.)
  > I Sande er det høy aktivitet innenfor bolig- og næringsutvikling. Samtidig har strømforsyningen i deler av kommunen ikke vært tilfredsstillende verken for kundene eller Skagerak Nett. Det har vært litt for høy hyppighet av lange strømbrudd.
  > - Det er særlig ved to relativt lange 22 kV-ledninger nordover i kommunen vi har opplevd dette. Årsakene er flere, men generelt er luftledninger mer utsatt for strømbrudd enn kabler. I tillegg har få brytere langs disse ledningene gjort det vanskeligere å koble om nettet, sier overingeniør Martin Eldrup. Færre og kortere feil
  > Nå skal deler av disse ledningene kables og flere brytere skal monteres. Sammen med andre vedlikeholdstiltak skal dette redusere antallet feil, samtidig som det øker omkoblingsmulighetene når uhellet er ute.
  > - Dette skal gi kundene færre og kortere feil. Planen er å ha gjennomført utbedringene innen utgangen av 2018.
  > Totalt dreier det seg om investeringer på 4,5 millioner kroner. Nett som reparerer seg selv
  > Bryterne som monteres gjøres fjernstyrte slik at det ikke er nødvendig å sende ut montører for å koble om ved feil. Samtidig samarbeider Skagerak Nett med ABB om et forsknings og utviklingsprosjekt med sikte på å gjøre koblingene automatisk.
  > - Ulike feil skal analyseres slik at et datasystem kan generere forslag til omkoblinger i nettet. I første omgang skal operatørene på driftssentralen foreta omkoblingene, men når vi har samlet nok erfaring, og systemet er trygt nok, så kan nettet på denne måten raskt reparere seg selv ved et utfall, sier Eldrup. Strømforsyning til nytt næringsområde
  > Skagerak Nett har også startet planleggingen for å styrke strømforsyningen til det nye næringsområdet som nå er under utvikling ved Hanekleiva.
  > - Der er det store planer om ny næringsvirksomhet, blant annet et stort distribusjonslager for ASKO. For å sikre nok effekt ønsker vi å bygge en ny 132 kV-transformatorstasjon i Sande.
  > Skagerak Nett må ha konsesjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) før byggingen kan starte, men planleggingen er i gang.
  > - Foreløpig ser vi for oss en stasjon ved Hanekleiva, men den videre prosessen vil avgjøre endelig beliggenhet, sier Eldrup.
  > Han forteller at det må investeres i størrelsesorden 70-80 millioner kroner for å få bygd stasjonen.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1321956-1543842427/Skageraknytt/2018/12-Desember/Oppgradering%20i%20Sande/asko-oslofjord-2.jpg%20%28optimized_original%29.jpg
  > Kjell Løyland

- [Har med seg strømnettet i lomma](https://www.skageraknytt.no/2018/har-med-seg-stromnettet-i-lomma): Skagerak Nett har satt seg som mål å redusere de totale kostnadene med 30 prosent. Da må gamle arbeidsmetoder utfordres og endres. Nå skal hver enkelt montør bli "Helt i felt".
  > ![Rønningen med mobiltelefon.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1322387-1544001768/Skageraknytt/2018/12-Desember/Helt%20i%20felt%20med%20UTG/181115%20Dag%20Einar%20R%C3%B8nningen%20har%20hele%20nettinformasjonssystemet%20p%C3%A5%20telefonen_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Mobiltelefonene er i ferd med å erstatte PC og nettbrett i det daglige arbeidet for Dag Einar Rønningen . Foto: Kjell Løyland.)
  > Siden august har Dag Einar Rønningen, Tor Olav Fjeldheim og Ole-Jan Christoffersen prøvd ut det som kan bli fremtidens arbeidsmetode i nettselskapet. "Helt i felt" er prosjektet kalt hvor mobilteknologien tas et skritt videre.
  > - Jeg synes det er bra. Vi får alt inn på nettbrettet og som regel klarer vi å løse det meste med telefonen, sier Rønningen.
  > Han viser med et kart på telefonen hvordan han får full oversikt over hele nettet ned til lavspentkabler, kabelskap og inntak hos kundene. Utility to go, eller kort og godt UTG, kalles applikasjonen som er basert på Skagerak Netts nettinformasjonssystem Trimble.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1322309-1544000590/Skageraknytt/2018/12-Desember/181115%20D.E.%20R%C3%B8ninngen%2C%20O-J.%20Christoffersn%20og%20T.O.%20Fjeldheim%20ved%20Foksr%C3%B8d%20i%20Sandefjord_besk%C3%A5ret.jpg%20%28optimized_original%29.jpg
  > Foreløpig kan UTG bare speile informasjon fra nettinformasjonssystemet, men app-en, som fungerer både på telefon, nettbrett og PC, har potensial til å bli noe mye mer. Flere beslutninger i felt
  > Skagerak Nett har satt seg et hårete mål om å redusere kostnadene med 30 prosent. For å nå dette målet må arbeidsoppgavene ses på med helt nye øyne. Det er de tre nettservicemontørene i full gang med i Sandefjord og omegn hvor de prøver ut helt nye verktøy som gjør dem i stand til å ta flere beslutninger ute i felten.
  > Powel har laget en løsning hvor alle jobbene legges inn i et kart slik at montørene kan utføre flere oppdrag når de først er i et område.
  > - Det kan for eksempel være småjobber som vi kan ta på vei hjem, sånn som å feste en bardunmarkør, forteller Rønningen. Beholder det som fungerer
  > App-en kalles Network Collector, og på samme måte som UTG finnes den både i mobil, nettbrett og PC-versjon. Montørene er med og utvikler programvaren underveis.
  > - Vi har direkte kontakt med Powel og gir tilbakemeldinger om feil eller tilpasninger, forteller Fjeldheim.
  > Håpet er at noe av funksjonaliteten etter hvert kan utvikles i UTG også. Da kan jobbene komme til syne i samme app hvor all informasjon om nettet også ligger. Network Collector er et skritt på den veien hvor ideer til tjenester utvikles og prøves ut.
  > - De delene som fungerer bra beholder vi, men de delene som fungerer dårlig kaster vi ut, forteller Christoffersen. Mobiltelefonen brukes til stadig mer
  > M https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1322345-1544001073/Skageraknytt/2018/12-Desember/Helt%20i%20felt%20med%20UTG/181115%20Tor%20Olav%20Fjeldheim%20med%20GPS-mottaker%20koblet%20til%20telefonen.JPG%20%28optimized_original%29.jpgobiltelefonen er blitt et kraftig verktøy. Det gjør at arbeidsoppgaver kan gjøres betydelig enklere enn tidligere. Guttene har fått tak i en GPS-mottaker som kan kobles til mobiltelefonen for mer nøyaktige posisjonsdata.
  > - Den gir oss posisjonen med en nøyaktighet på 1 til 2 centimeter. Når vi er ute for å koble til en kabel kan vi gjøre innmåling samtidig. Vanligvis er det forskjellige arbeidslag som gjør det, forteller Fjeldheim.
  > Neste steg nå er å la installatører bestille nettserviceoppdrag direkte i Network Collector. Dermed kan antallet telefonsamtaler reduseres og tiden kan brukes mer effektivt til å løse oppdragene. Forlenger prøveprosjektet
  > Helt i felt er et prøveprosjekt som i utgangspunktet skulle avsluttes før jul, men resultatene er så lovende at det nå blir forlenget. I oktober fikk de tre montørene også med seg Petter Evensen i prosjektet. Dermed kan de nå deles opp i to lag som jobber parallelt.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1322357-1544001231/Skageraknytt/2018/12-Desember/Helt%20i%20felt%20med%20UTG/181115%20Ole-Jan%20Christoffersen%20med%20Network%20Collector%20p%C3%A5%20nettbrettet.JPG%20%28optimized_original%29.jpg
  > Kjell Løyland

- [Tiltak har gitt flere og større fisk i Vallaråi](https://www.skageraknytt.no/2018/tiltak-har-gitt-flere-og-storre-fisk-i-vallarai): Ti år med fiskeundersøkelser og miljøtiltak i Vallaråi ser ut til å ha gitt resultater. Universitetet i Sørøst-Norges sluttrapport forteller om flere og større ørret på elvestrekningen mellom Sundsbarm kraftverk og Seljordsvatnet.
  > ![Hvilesteiner i Vallaråi](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1321253-1534514888/Kraft/Milj%C3%B8/Stor%C3%B8rret%20i%20Vallar%C3%A5i/180606%20Fisketiltak%20i%20Vallar%C3%A5i-hvilesteiner%20nedstr%C3%B8ms%20Sundsbarm_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Blokksteinen som er lagt ut i elva gir fisken hvile- og skjuleplasser. Foto: Kjell Løyland.)
  > Universtitetet i Sørøst-Norge (USN) ar på oppdrag fra Sundsbarm kraftverk gjennom ti år gjennomført omfattende fiskeundersøkelser i Vallaråi. Undersøkelsene er ledet av professor Jan Heggenes og har vært gjennomført i to omganger. Første runde i årene 2008 til 2010 og deretter årene 2014 til 2017.
  > Les også om bevaring av storørreten i Seljordsvatnet på Skagerak Krafts sider https://skagerakkraft.no/miljotiltak-i-vare-vassdrag/bevaring-av-stororreten-i-seljordsvatnet Tiltak for å bedre levevilkårene til ørreten
  > I etterkant av den første runden ble det gjennomført miljøtiltak med sikte på å bedre levekårene for ørretstammen, og spesielt storørreten i Seljordsvatnet. De viktigste var:
  > Bedre oppvandringsforholdene nedstrøms Vallar bro ved lave vannføringer og lav vannstand i Seljordsvatn.
  > Utlegging av blokkstein over en strekning på cirka 50 meter for å gi fisken hvile- og skjuleplasser.
  > Bygging av tre motstrøms kiler inn i elveforbygningen, med utlagte steinblokker for å gi gunstig vannstrøm for ørreten.
  > Senking av tørre grusrygger oppstrøms og nedstrøms brua over til kraftverket.
  > Sluttrapporten fra de påfølgende fiskeundersøkelsene, etter at tiltakene blevar gjennomført, foreligger nå. Den inneholder gode nyheter for ørretstammen.
  > Hele rapporten kan leses her https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1322398-1544183058/Kraft/Milj%C3%B8/Stor%C3%B8rret%20i%20Vallar%C3%A5i/2018_8_Heggenes.pdf Mer og større fisk
  > Professor Heggenes har en rekke ganger hatt med seg studenter og saumfart elvestrekningen med dykkerutstyr på leting etter fisk og gyteplasser. Deres tellinger basert på prøvefiske viser at tettheten av ørret har økt etter at tiltakene ble gjennomført. Størrelsen på fisken har også økt i samme periode.
  > I rapporten påpekes det at det kan være krevende å skille mellom effektene av habitatsforbedrende tiltak og naturlig bakgrunnsvariasjon. Utslagene i tellingene er likevel så betydelig at det konkluderes med at "…habitattiltakene hadde en effekt utover den naturlige bakgrunns variasjonen". Ønsker strengere regulering av fiske
  > - Fremover er det viktig med jevnlig ettersyn og vedlikehold av miljøtiltakene for at sikre at de virker som forutsatt. Sett fra Sundsbarm kraftverks ståsted hadde det også vært ønskelig med en strengere regulering av fisket enn i dag, sier vassdragsteknisk ansvarlig Magne Wraa.
  > Se film om fjerning av grus fra gyteplass i Vallaråi. https://www.skageraknytt.no/2018/fjernet-stein-for-a-sikre-avkommet-til-stororreten-i-seljordsvatnet
  > Kjell Løyland

- [Fjordkraft første norske selskap som mottar FNs klimapris](https://www.skageraknytt.no/2018/fjordkraft-forste-norske-selskap-som-mottar-fns-klimapris): Et lite selskap fra Norge har blitt beste praksis-eksempel for hele verden. Fjordkraft gikk til topps i FN-kåringen for sitt arbeid med å gjøre alle leverandører klimanøytrale innen 1. januar 2019.
  > ![Fjordkraft mottar pris på scenen i Polen.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1322421-1544709347/Skageraknytt/2018/12-Desember/Klimanjaro/original-18a970d7-1122-4102-b2fb-deac5674333f.jpg%20%28content%29.jpg Fra venstre: Bertrand Piccard, CEO i Solar Impulse og FN Godwill ambassadør for FN overrakte prisen under klimatoppmøtet i Katowice, Polen til Fjordkrafts Rolf Barmen og Arnstein Flaskerud. Foto: Fjordkraft.)
  > – Skal vi nå målene fra Parisavtalen må vi endre spillereglene, sier konsernsjef i Fjordkraft, Rolf Barmen. Mottok prisen under klimatoppmøtet
  > I går kveld ble Fjordkraft ropt opp på scenen foran statsledere, politikere og miljøorganisasjoner fra hele verden. Det er første gang et norsk prosjekt mottar FN klimapris. Generalsekretæren for FNs klimasekretariat, Patricia Espinosa, overrakte prisen under klimatoppmøtet i Katowice, Polen.
  > – Klimanjaro-prosjektet kan innføres av alle selskaper, i alle bransjer og i alle land. FN-prisen inspirer oss til å jobbe enda hardere for å få flere med på laget. Sammen kan vi skape en dominoeffekt som overgår alle andre klimatiltak, sier Barmen.
  > Du kan lese mer om FNs begrunnelse her. https://unfccc.int/climate-action/momentum-for-change/climate-neutral-now/klimanjaro-climate-neutral-supply-chain Bruk av markedsmakt gir resultater
  > Fjordkraft fikk pris for prosjektet Klimanjaro. Klimanjaro er et tiltak ledelsen vedtok i 2016 om at alle leverandørene deres må forplikte seg til å følge FNs standard for klimanøytralitet innen 1. januar 2019. Går ikke leverandørene med på kravet mister de Fjordkraft som kunde.
  > – Vi bruker vår markedsmakt til å kutte utslipp. I stedet for å vente på krav fra myndighetene tar vi ansvar både for oss selv og for våre leverandører. Nå håper vi at flere selskap vil følge etter, sier Barmen.
  > Klimanjaro-prosjektet vil kutte eller kompensere for minst 60.000 tonn CO2 i 2019. Det er over 100 ganger mer enn Fjordkraft hadde klart alene og tilsvarer nesten sju prosent av den totale norske utslippsreduksjonen fra 2016-2017.
  > Les mer om Klimanjaro her. https://www.fjordkraft.no/klimanjaro/ Fjordkraft vil endre spillereglene
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1322426-1544709441/Skageraknytt/2018/12-Desember/Klimanjaro/original-f5cc6793-9e32-4745-adab-59d98e8ad433.jpg%20%28optimized_original%29.jpgFjordkraft er en av årets fire vinnere i kategorien «Climate Neutral Now». Totalt ble 560 prosjekter vurdert av FN. Klimaprisen gis til innovative og skalerbare prosjekter som enkelt kan kopieres av andre. Klimanjaro gjør det dyrere å forurense og øker etterspørselen etter grønne løsninger.
  > – Klimaendringene akselererer i høy fart. FN-prisen gir oss tro på at vi sammen kan endre spillereglene og gjøre klimanøytralitet til en universell standard, ikke bare et ideal, sier Barmen.
  > Politikere og ledere fra hele verden har samlet seg i kullbyen Katowice i Polen de siste to ukene for å bli enige om spillereglene for hvordan vi skal nå målene i Parisavtalen. Reglene skal rulles ut i 2020.
  > Skagerak Energi eier cirka 30 prosent av Fjordkraft.Klimamøtet i Katowice:
  > Fjordkraft (pressemelding)

- [Stemningsfull adventkonsert i dypet av fjellet](https://www.skageraknytt.no/2018/stemningsfull-adventkonsert-i-dypet-av-fjellet): I 25 år har Seljord songlag avholdt adventskonsert i Sundsbarm kraftverk i Seljord. Her kan du få en smakebit fra årets stemningsfulle begivenhet.
  > ![Seljord songlag](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1322443-1544790190/Skageraknytt/2018/12-Desember/Adventskonsert%20i%20Sundsbarm/181214%20Adventskonsert%20i%20Sundsbarm.jpg%20%28content%29.jpg Oddbjørn Aase dirigerer Seljord songlag, med solist Sigrid Aase foran til høyre. Foto: Fenomen Film.)
  > Hvert år, første søndag i advent, inviterer Sundsbarm kraftverk og Seljord songlag til adventskonsert i kraftstasjonen i Skorvefjell. Eller Skorvekatedralen som de for anledningen har døpt maskinsalen dypt inn i fjellet. Fullsatt kraftverk
  > Søndag 2. desember gikk konserten av stabelen for 25 år på rad. En fullsatt sal med cirka 400 mennesker kom i julestemning med Seljord songlag under ledelse av Oddbjørn Aase. Årets solist var Sigrid Aase med band.
  > - Det som er spesielt her er at vi åpner opp kraftverket og holder konserten inne i fjellhallen. Normalt er dette området stengt for publikum, men vi rigger til fullt konsertlokale og inviterer alle som har lyst til å komme fra lokalsamfunnet rundt, sier administrerende direktør Geir Kulås i Skagerak Kraft. Markerte 25 år med pengegave
  > Konserten er gratis for publikum, men i år ble det likevel en liten ekstrainntekt for songlaget da Kulås markerte de 25 årene med en sjekk på 25 000 kroner fra Skagerak Kraft.
  > Medarbeiderne ved Sundsbarm kraftverk stiller også opp hvert eneste år. De sørger for enkel servering og at arrangementet gjennomføres på en sikker og forsvarlig måte.40Film:
  > Kjell Løyland

- [Smarte målere: Siste måler snart på plass](https://www.skageraknytt.no/2018/smarte-malere-siste-maler-snart-pa-plass): Ved nyttår er fristen ute for å bytte målere hos alle strømkunder. Skagerak Nett har byttet 190 000 målere og har kontroll på de 3-4000 kundene som gjenstår.
  > ![Montasje av måler](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1321460-1536568180/Skageraknytt/2018/02-Februar/Lav%20str%C3%A5ling%20fra%20AMS/AMS_M%C3%A5lerbytte_02_2017_Karianne_1_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Skagerak Nett har byttet ut 190 000 målere med nye, smarte AMS-målere. Foto: Ruhne Nilssen.)
  > Etter syv år som prosjektleder for Skagerak Netts AMS-prosjekt ser Michael Rapp nå slutten nærme seg. Etter omfattende planlegging har de siste to årene gått i ekspressfart med inntil 500 målerbytter om dagen.
  > - Vi har 190 000 målere installert og i drift. Det var her vi trodde risikoen var størst for ikke å rekke fristen, men Eltel har gjort en veldig god jobb. Det har ikke vært mange problemer underveis, forteller Rapp. Snart mulig å koble seg til måleren
  > De siste programvareoppdateringene er derimot litt forsinket. For kundene betyr det at den såkalte HAN-kontakten ikke kan tas i bruk før litt ut på nyåret. HAN står for Home Area Network og er en datakontakt som kundene kan koble seg til og få ut data om strømforbruket i sanntid.
  > - Dataene fra denne kontakten er mye mer detaljert enn måledataene Skagerak Nett samler inn. Nå er det flere leverandører som tilbyr utstyr som kan kobles til HAN-kontakten. Da kan kundene få detaljert øyeblikksinformasjon om strømforbruket i et anlegg.
  > - Det er bare kundene selv som kan ta i bruk, eller gi samtykke om at HAN-kontakten skal tas i bruk, understreker Rapp.
  > Informasjonen fra HAN-kontakten kan brukes til å analysere strømforbruket til ulike elektriske apparater. Dataene Skagerak Nett samler er ikke like detaljert, de gir bare informasjon om hvor mye strøm kunden bruker time for time.
  > - Vi har allerede en del kunder som er ivrige etter å ta i bruk HAN-kontakten. Vi regner med å ha det på plass i løpet av mai. Da kan kundene selv åpne kontakten ved å logge seg inn på Min Side på skageraknett.no. Dersom noen forsøker å koble til utstyr uten at den er åpnet, er det ikke mulig å få ut noe informasjon. Cirka 1000 har fått fritak
  > AMS-prosjektet trappes nå kraftig ned, men fortsatt vil det være en del aktiviteter utover i 2019.
  > - Vi har forlenget avtalen med Eltel for å få hjelp til å ta gjenstående kunder som det av forskjellige årsaker har vært vanskelig å få avtale med om målerbytte tidligere, sier Rapp.
  > De cirka 1000 kundene som har fått fritak etter søknad med helseattest får i disse dager brev om at de får en ekstraregning på 2370 kroner i året for ekstrakostnadene Skagerak Nett har ved manuell avlesning.
  > - Det blir vanskelig å få absolutt alle kunder over på automatisk avlesning i denne omgang. Over tid vil jeg tro at alle kunder ser fordelene med AMS, og at de som er engstelige for teknologien blir enda færre.
  > Rapp anslår at 3-4000 målepunkt vil være uten automatisk avlesning når prosjektet avsluttes, men Skagerak Nett vil jobbe videre med å redusere antallet ytterligere. Avsluttes innen sommeren
  > For prosjektet går ubønnhørlig mot slutten. Endelig sluttdato er ikke satt, men prosjektlederen regner med at de fleste aktiviteter avsluttes før sommerferien.
  > I de over syv årene har antallet prosjektdeltakere variert. På det meste har nærmere hundre deltagere fra Eltel, Ericsson, Skagerak og Laugstol jobbet fulltid med prosjektet. Laugstol har vært knyttet til nettnytte-prosjektet som er et tilleggsprosjekt hvor målere også ble montert i cirka 3000 nettstasjoner.
  > - For Skagerak Nett er neste skritt å ta i bruk alle de nye dataene vi får tilgang på. Vi vil få en rekke data som kan hjelpe oss i alt fra feilretting i beredskapssituasjoner til planlegging av nye investeringer i nettet, sier Rapp.
  > Kjell Løyland

- [Endelig konsesjon for Støyldalen og Klovefoss kraftverk i Nissedal](https://www.skageraknytt.no/2018/endelig-konsesjon-for-stoyldalen-og-klovefoss-kraftverk-i-nissedal): Olje- og energidepartementet har gitt konsesjon til to kraftverk i Håtveitåi i Nissedal. Skagerak Kraft ønsker nå å gå videre med prosjektene med sikte på å få til en utbygging.
  > ![Kartutsnitt](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1322466-1545292182/Skageraknytt/2018/12-Desember/H%C3%A5tveit%C3%A5i/NVE-kart%20over%20H%C3%A5tveit%C3%A5i.JPG%20%28content%29.jpg Støyldalen kraftverk er planlagt med en tre kilometer lang rørgate som fordyrer prosjektet. Illustrasjon: NVE Atlas.)
  > Olje- og energidepartementet (OED) har gitt Skagerak Kraft klarsignal til å bygge ut Støyldalen og Klovefoss kraftverk. De to kraftverkene er planlagt i Håtveitåi ved Fjone i Nissedal. Opprettholdt NVEs konsesjonsvedtak
  > Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga opprinnelig konsesjon til de to kraftverkene i 2016 og 2017, men vedtakene ble påklaget. Etter sluttbehandlingen i OED opprettholdt de NVEs vedtak.
  > OED begrunner vedtaket med at «…Støyldalen kraftverk og Klovefoss kraftverk i tråd med NVE sine vedtak, vil ha akseptable ulemper for landskap, naturmangfald og andre interesser.»
  > - Vi er glade for OEDs avgjørelse og vil nå jobbe videre med prosjektene, sier seksjonssjef for vassdrags- og utbyggingsseksjonen i Skagerak Kraft, Lars Søfteland. Tror på utbygging
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1322472-1545292590/Skageraknytt/2018/12-Desember/H%C3%A5tveit%C3%A5i/Lars_S%C3%B8fteland_2014_1.jpg%20%28optimized_original%29.jpgMed de forventningene det er til kraftprisen og muligheten for å få elsertifikater tror han på at det kan bli en utbygging.
  > - I første omgang vil vi jobbe videre i et forprosjekt. Det er Klovefoss som peker seg ut som det gunstigste prosjektet, men samtidig er det Støyldalen som vil ha størst produksjon. Strøm til 550 husstander
  > Klovefoss vil ha en gjennomsnittlig årsproduksjon på cirka 5 GWh, mens tilsvarende tall for Støyldalen er 8 GWh. Til sammen tilsvarer dette omtrent årsforbruket til 550 husstander.
  > For at kraftverkene skal innfri kravene for å få elsertifikater må de settes i drift innen utgangen av 2021.https://skagerakkraft.no/prosjekter/hatveitai-kategori/
  > Kjell Løyland

- [NVE tilrår nye vilkår for Åbjøravassdraget](https://www.skageraknytt.no/2018/nve-tilrar-nye-vilkar-for-abjoravassdraget): Norges vassdrags- og energidirektorat anbefaler at det innføres nye konsesjonsvilkår for reguleringen av Åbjøravassdraget. Der foreslås minstevannføring i tre elver for å bedre forholdene for fisk, fiske og landskap.
  > ![Tisleifjord fra Tisleifjord dam](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1322490-1545381308/Skageraknytt/2018/12-Desember/%C3%85bj%C3%B8ravassdraget/140917%20Tisleifjord%20kraftverk%20og%20dam%20%2815%29_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Tisleifjord er det største reguleringsmagasinet i Åbjøravassdraget. Foto: Kjell Løyland.)
  > Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) åpnet i 2011 vilkårsrevisjon av Åbjøravassdraget. Etter en omfattende høringsprosess med befaring av vassdraget i 2016 har de nå kommet med sine anbefalinger til Olje og energidepartementet (OED). Områder med sterke friluftsinteresser
  > Hovedformålet med en revisjon er å bedre forholdene for miljø, landskap og friluftsliv. Den omfatter de fem magasinene er Helin, Flyvatn, Storevatn, Tisleifjorden og Ølsjøen/Bløytjern. I tillegg omfattes de fem elvestrekningene Buaråni, Flya, Nøra, Tisleia og Åbjøra. Anleggene ligger i Gol, Vestre Slidre, Vang, Hemsedal og Nord-Aurdal kommuner, områder med sterke friluftsinteresser.
  > NVE påpeker at det er sterke lokale interesser knyttet til alle reguleringsmagasinene, særlig til fiske. Flere overnattingsmuligheter og økt hyttebygging på Gol- og Hemsedalsfjellet har forsterket disse med årene.
  > NVE anbefaler slipp av minstevannføring i Buaråni og økt slipp av minstevannføring i Flya og Tisleia i de nye reguleringsvilkårene. De mener dette "…vil være positivt for fisk, fiske og landskap på de nevnte strekningene uten at det vil føre til merkbart krafttap for regulanten.". Har vurdert magasinrestriksjoner og prioriter magasinfylling
  > I prosessen har det også vært vurdert å gi magasinfyllingen av Tisleifjord prioritet. NVE har imidlertid konkludert med at "…fordelen med raskere fylling av Tisleifjorden i sommerhalvåret ikke overstiger konsekvensene ved økt tapping vår/tidlig sommer fra Storevatn, Helin og Flyvatn. I tillegg vil denne restriksjonen føre til redusert fleksibilitet hos regulant, krafttap og økt usikkerhet rundt flomproblematikk.".
  > NVE har også vurdert magasinrestriksjoner for Ølsjøen/Bløytjern. De har "…kontrollert vannføringskurver og registrerer at sommervannstanden allerede ligger innenfor HRV -1,5 meter sommerstid de fleste år bortsett fra noen få unntak.". NVE konkluderer derfor med at de ikke kan se at magasinrestriksjoner vil føre til vesentlige forbedringer. Sluttbehandling OED
  > Vannet i vassdraget utnyttes av Tisleifjord kraftverk og Åbjøra kraftverk som begge er eid av Skagerak Kraft. Foreningen til Bægnavassdragets Regulering (FBR) som er regulant og konsesjonær. Det er OED som sluttbehandler vilkårsrevisjonen og nye konsesjonsvilkår for reguleringen av Åbjøravassdraget vil bli gitt av Kongen i statsråd som en kongelig resolusjon.
  > Les mer om vilkårsrevisjonen av Åbjøravassdraget hos NVE. https://www.nve.no/konsesjonssaker/konsesjonssak?id=5831&type=V-1
  > Kjell Løyland


### [2017](https://www.skageraknytt.no/2017/)

- [Øker kraftverkets levetid med 15 år](https://www.skageraknytt.no/2017/oker-kraftverkets-levetid-med-15-ar): Inntaksventilen er skiftet ut, men ellers er lite gjort siden Bjordalen kraftverk ble satt i drift i 1960. Derfor er det nå i gang et større vedlikeholdsarbeid.
  > ![Henrik Wennerstrand sett gjennom hull for turbinaksel](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1310239-1524737766/Skageraknytt/2017/bjordalen%20hovedbilde%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Prosjektleder Henrik Wennerstrand.)
  > 755 m.o.h. i Hjartdalsfjella fanger Skageraks kraftstasjon vann fra Skjesvatn, og sender det gjennom Bjordalen Kraftverk og videre til Breivatn og hovedkraftverket Hjartdøla. Nå gjøres et omfattende rehabiliteringsarbeid, for at det lille kraftverket skal fortsette å virke i nye år.
  > - Vi satser på å forlenge kraftverkets levetid med 15 år, forteller Henrik Wennerstrand.
  > Han er prosjektleder for rehabiliteringen av Bjordalen kraftverk og sivilingeniør maskin i Skagerak Kraft. Gjort minimalt
  > Kraftverket gir i dag cirka 10 GWh og har en effekt på 2,4 MW. Nå blir hele det elektriske anlegget utenom høyspentanlegget byttet ut. Det ble byttet ut tilbake i 2004. Turbinen i maskinhallen har bare skallet igjen. Alle deler som ikke er innstøpt, er sendt til et verksted på Sørumsand, og et nytt kontrollanlegg settes opp.
  > - Det er gjort minimalt siden starten i 1960, sier Wennerstrand.
  > Sammen med Mydalen kraftverk, ligger Bjordalen administrativt under Hjartdøla kraftverk. Alle tre tilhører driftsområdet Telemark Nord, sammen med Sundsbarm Kraftverk i Seljord. Tolv personer jobber ved kraftverkene i Hjartdal og Seljord. Oppdaget i tide
  > I oktober i fjor byttet de ut transformatoren, og stasjonsbygningen fikk nytt tak. Demonteringen av turbinen ble gjort i februar i år.
  > Under arbeidet oppdaget Wennerstrand og staben hans en sprekk i turbinakselen.
  > - I verste fall hadde den revnet, men vi oppdaget det heldigvis i tide og fikk utbedret den, forteller han.
  > - Dette viser at ingenting lever evig.
  > Mange kabler
  > Rehabiliteringen koster 17 millioner.
  > - Vi holder fremdrift og budsjett, sier prosjektlederen.
  > Det største prosjektet i prosjektet er det nye kontrollanlegget. Alt det gamle elektriske er revet ut og erstattet av nytt.
  > - Det blir ganske mange kabler, sier Wennerstrand. Ny vurdering
  > I fundamentet til turbinen og generatoren er det sprekker. Det er en utfordring under rehabiliteringen. For å fikse dette komplett, bør hele anlegget rives for å få byttet ut betongen.
  > - Vi kommer til et tidspunkt der vi må legge fundamentet på nytt, sier Wennerstrand.
  > Det er derfor de nå bygger for et perspektiv på 15 år.
  > - Da må vi gjør en ny vurdering, sier han. Klare i mai
  > Under rehabiliteringsarbeidet står selvfølgelig produksjonen stille på Bjordalen kraftverk i Hjartdal. Målet er å få anlegget i stand og klar til videre produksjon igjen i midten av mai. I tillegg til hovedjobben i rehabiliteringen, så sjekkes hele anlegget for sprekker og sprekkdannelse.
  > - Håpet er å komme i gang igjen før Skjesvatn er fullt, sier Wennerstrand.30
  > Bjørn Harry Schønhaug

- [Overtar kraftstasjoner i Skien](https://www.skageraknytt.no/2017/overtar-kraftstasjoner-i-skien): For 19 millioner har Skagerak Kraft sikret seg kraftstasjonene Eidet 1 og 2 midt i Skien sentrum. Det ble klart etter at avtalen med Skien Aktiemølle ble signert 3. juli.
  > ![Eidet sett fra Hjellen](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1310307-1524737766/Skageraknytt/2017/IMG_0826.jpg%20%28content%29.jpg OVERTAR KRAFTSTASJONER: Skagerak Kraft overtar kraftstasjonene Eidet 1 og 2 i Skien sentrum.)
  > Eidet 1 og 2 er fra 1960-tallet og ligger et steinkast unna historisk grunn der Norges første elektrisitetsverk Laugstol lå for mange, mange år siden. De to kraftverkene har en samlet kraftproduksjon på ca. 13 GWh Effektive forhandlinger
  > Etter en vellykket forhandlingsprosess signerte Skagerak Kraft 3. juli avtalen med Broerne 6 og Skien Aktiemølle om kjøp av Eidet 1 og 2 midt i Skien sentrum.
  > - Vi eide allerede en turbin i en av stasjonene og det var naturlig for oss å gå inn i en forhandlingsprosess da vi ble kontaktet av Broene 6 og Skien Aktiemølle om et mulig kjøp, forteller Geir Kulås, administrerende direktør i Skagerak Kraft.
  > - Forhandlingene har vært effektive og Skagerak Kraft er godt fornøyde med avtalen, avslutter Geir Kulås.
  > Overtakelsen av kraftverkene i Skien forutsetter at Skagerak Kraft får konsesjon.
  > Kjersti Haugen

- [Forsker på fiskens levevilkår](https://www.skageraknytt.no/2017/forsker-pa-fiskens-levevilkar): Regulering av Kovavassdraget har endret vannføringen og temperaturforholdene i elva Kova. Nå undersøkes det hvordan dette påvirker fisken i elva.
  > ![Jan Heggenes med laptop i Kova](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1310329-1524737766/Skageraknytt/2017/heggens%20alternativt%20hovedbilde.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Rett nedenfor Vindsjådammen i Hjartdal sitter Jan Heggenes, professor i økologi fra Høgskolen i Sørøst-Norge, og laster over data fra en temperaturlogger, som ligger fast i elva, til datamaskinen han har med seg. På fire steder langs det åtte kilometer lange vassdraget fra Vindsjådammen til Kovatnet har høgskolen utplassert slike logger. De er boltet fast i fjell.
  > - De registrerer temperaturen én gang i timen døgnet rundt. Nå tømmer jeg disse dataene så de ikke forsvinner, forteller Heggenes.
  > Minnet i loggen er stort nok til å samle data i to år. Regionalt ansvar
  > Målet for prosjektet Høgskolen i Sørøst-Norge utfører på oppdrag fra regulanten Skagerak Kraft er å se på om den naturlige rekrutteringen av ørret påvirkes av hvordan vassdraget reguleres.
  > - Vi må se om det er tilstrekkelig naturlig rekruttering, sier han.
  > Blant fiskerne og grunneierne er engasjementet stort, de er opptatt av at fiskens størrelse og kvalitet ivaretas.
  > Som regulant har Skagerak ansvar for at de naturgitte forholdene er endret.
  > - De har ansvar for å gjennomføre tiltak dersom reguleringen fører til at fisket blir endret, forklarer Heggenes.
  > Prosjektet ble igangsatt i fjor, og foreløpig har ikke prosjektet samlet inn nok data til å kunne konkludere. Det var Skagerak Kraft som tok kontakt med høgskolemiljøet og forespurte om de hadde kompetansen til å gjennomføre prosjektet.
  > - Vi har et regionalt ansvar for å gjøre dette, sier Heggenes.
  > Byggsjef og vassdragsteknisk ansvarlig Magne Wraa i Skagerak Kraft, sier Skagerak som regulant har et ansvar gjennom konsesjonsvilkårene, for å iverksette tiltak som bøter på skader som utbygger kan ha påført.
  > - Vi retter oss etter det departementets paragrafer sier, forteller han. Påvirker fisken
  > Ut fra dammen ved Vindsjåen under Vindeggen renner det ikke lenger vann på naturlig vis, og store deler av sommeren renner det ikke vann ut i det hele tatt. Da lagres vannet i magasinet til senere vinterbruk. På grunn av en pakningsskade i tappeluka ved montering går det allikevel ut rundt 50 liter i sekundet ut fra Vindsjåmagasinet.
  > - Dette fungerer som en viktig minstevannføring, sier Heggenes.
  > Etter regulering er det lite vann på sommeren og mer på vinteren når mer kraft skal produseres. Reguleringen har også endret og i stor grad tatt bort flomtoppene som nå isteden lagres i magasinet. Temperaturforholdene er også endret. Om vinteren har vannet blitt varmere, fordi det tappes fra bunnvannet i magasinet som holder en temperatur på fire grader. Om sommeren varierer vanntemperaturen mer over døgnet etter regulering, fordi vannføringen har blitt mindre.
  > - Vi må se hvordan dette påvirker fisken, sier professoren.
  > Professor Jan Heggenes foran dammen
  > Sensoren er boltet fast med kjetting
  > Logger temperatur hver time Utsetting ikke uproblematisk
  > Gjennom konsesjonen plikter Skagerak å føre kontroll med settefiskens kvalitet og utsetting. Årlig setter Skagerak ut cirka 70.000 ørret og laks til sammen i sine reguleringsområder, et betydelig mindre antall enn på 70- og 80-tallet da sur nedbør var et problem.
  > - Det er ikke et problem i dag, sier Wraa.
  > Bestanden er, som Heggenes sier, stort sett selvrekrutterende. Wraa sier at det er et problem at det blir fisket for lite. Det gjør at fisken blir mindre og mindre.
  > - Setter vi ut i tillegg blir vondt verre, sier han. Barske karer
  > Den eneste fiskearten som er påvist i Kovavassdraget er ørret. Den tåler temperatursvingninger fra null til 25-26 grader. Veksten hos ørret er svært avhengig av vanntemperatur, i tillegg til næringstilgang.
  > - Optimal veksttemperatur for ørret ligger fra tolv til 14 grader.
  > Normalt er fisken lite aktiv om vinteren, da lever den av fettreservene den har bygd opp gjennom sommeren og høsten.
  > - Men dette er fjellørret. Det er barske karer.
  > Bjørn Harry Schønhaug

- [Nå blir det nytt kraftverk i Kragerø](https://www.skageraknytt.no/2017/na-blir-det-nytt-kraftverk-i-kragero): Skagerak Kraft har fått konsesjon for en ny kraftstasjon ved Dalsfoss. Det vil gi en økning i kraftproduksjonen på mellom 6 og 7 GWh. Miljøtiltaket med å fange og frakte ål ned vassdraget videreføres ved den nye stasjonen.
  > ![Dalsfos kraftstasjon](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1310379-1524737765/Skageraknytt/2017/Dalsfos%20kraftverksbygning_1.jpg%20%28content%29.jpg Dalsfos kraftstasjon er 110 år gammel og skal tas vare på siden den er verneverdig.)
  > Det var en fornøyd seksjonssjef Lars Søfteland som torsdag 7. september mottok meldingen om at Skagerak Kraft har fått konsesjon til å bygge en flunkende ny kraftstasjon ved Dalsfoss i Kragerøvassdraget. Trenger ny stasjon
  > - Dalfos kraftstasjon er blitt 110 år gammel, og er såpass preget av alderen at det er nødvendig å gjøre noe. Konsesjonen gir oss anledning til å bygge en ny og moderne stasjon, forteller han.
  > Nye Dalsfos kraftstasjon vil få en produksjon på 38,5 GWh, en økning på mellom 6 og 7 GWh fra dagens produksjon. Den vil bli bygd på motsatt side av det eksisterende kraftverket og vannet vil bli ledet til stasjonen gjennom en tunnel fra inntaket i Toke. Tar vare på den gamle
  > - Den gamle stasjonen er verneverdig, så den vil bli tatt vare på. Opprinnelig hadde vi tenkt å beholde den i begrenset drift, men det viser seg at tilstanden er såpass dårlig at det ikke lar seg gjøre.
  > Ålekaret, hvor det hver høst blir fanget ål som er på vei ned vassdraget, blir erstattet med en ny innretning på andre siden av vassdraget. Ålen er rødlistet og vurdert som sårbar. Dermed blir den fraktet i bil ned til sjøen og sluppet ut der igjen. Ferdig i 2020?
  > Byggingen av nye Dalsfos kraftstasjon er beregnet å ta i underkant av to år, men Søfteland kan foreløpig ikke si nøyaktig når stasjonen vil stå ferdig.
  > - Vi er først og fremst veldig glad for at vi har fått konsesjonen. Nå vil vi sette oss ned med detaljplanleggingen, så får vi se når vi kan stå ferdig.
  > Seksjonssjefen tror stasjonen kan stå ferdig i 2020.
  > - Selv om prisen på elsertifikater i dag er lavere enn forventet, vil det gi oss ekstra inntekter som vi gjerne vil ha med oss. For å oppfylle disse kravene må kraftverket settes i drift senest i 2021.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/132743-1513260649/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Krager%C3%B8vassdraget/Dalsfoss/140324%20Illustrasjon%20nye%20Dalsfos.jpg
  > Skagerak Kraft har fått konsesjon for en ny kraftstasjon ved Dalsfoss. Det vil gi en økning i kraftproduksjonen på mellom 6 og 7 GWh.Kjell Løyland

- [Høyt skattet - for høyt beskattet](https://www.skageraknytt.no/2017/hoyt-skattet-for-hoyt-beskattet): - Hvis det er sånn at vi trenger all fornybar energi som kan produseres for å stille rustet i møte med behovene fremover, hvorfor står da anleggsmaskinene i hvilemodus? Konsernsjef Knut Barland stiller spørsmålet etter at statsbudsjettet for 2018 er lagt fram.
  > ![Omnesfossen i Hjartdal](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1310400-1700036700/Skageraknytt/2017/Omnesfossen%20269.4%20%20m3s.jpg%20%28content%29.jpg Sauland Kraftverk er et av landets største byggeklare vannkraftprosjekt. - En utbygging er mindre realistisk i dag enn den var i går, sier Knut Barland i Skagerak Energi.)
  > Lave kraftpriser er et svar. Men det er noe mer. Realiteten er at ingen næringer i Norge beskattes hardere enn den fornybare vannkraften. Samfunnsøkonomisk lønnsomme fornybar-prosjekter går tapt grunnet det høye skattetrykket. Det må kunne kalles et paradoks.
  > - Midt i alt snakket om det grønne skiftet, midt i all entusiasmen rundt elektrifisering og fornybarsamfunnet, så er vi fremdeles i den situasjonen at den fornybare vannkraften skattes hardere enn olje og gass, sier Barland. Statsbudsjettet skuffer
  > I sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslår regjeringen nok en gang å øke særskatten på vannkraft. Siden 2013 har denne særskatten, kjent som grunnrenteskatten, økt fra 30 prosent til hele 35,7 prosent.
  > Knut Barland, konsernsjef i Skagerak Energi, mener at grunnrenteskatten har en solid forankring, men at det blir helt feil når det vi ønsker mer av i årene som kommer - grønn og fornybar energi – blir så høyt skattlagt at skattetrykket er med på å bidra til skrinlegging av samfunnsmessige gode prosjekter – prosjekter som ville gitt mer fornybar kraft og mer penger inn til fellesskapet.
  > - Selve ideen bak grunnrentebeskatningen er at verdiene fra naturressurser som vannkraften er et eksempel på tilhører felleskapet. Skatten er en metode for å sikre en jevn strøm av inntekter fra disse verdiene inn til statskassen og dermed til fellesskapet. Dette er godt og riktig tenkt, sier Barland. Men, grunnrenteskatten kommer i tillegg til normal selskapsskatt, eiendomsskatt, naturressursskatt og konsesjonsavgift, og samlet sett gjør dette at vannkraften i praksis skattlegges hardere enn noen annen næring i Norge – inkludert olje og gass. Det vil jeg tro det er svært få som synes er riktig, sier Barland.
  > Ikke nøytral omlegging
  > - Det som nå legges frem som en provenynøytral skatteomlegging for energiproduksjon, betyr i praksis en skatteskjerpelse for fornybar energi og en skattelettelse for petroleum i 2018, fortsetter konsernsjefen i Skagerak Energi.
  > - På samme tid som diskusjonen om det grønne skiftet pågår for fullt, og vi diskuterer hvordan vi kan styrke den grønne konkurransekraften, komme oss raskere til fornybarsamfunnet, møte klimautfordringene og elektrifisere Norge, så fortsetter altså trenden med å svekke rammevilkårene for den fornybare vannkraften. Det er klart noe som skurrer her sier Barland.
  > - Det må være greit å spørre om det er rimelig at den fornybare vannkraften skal skattlegges hardere enn noen annen næring i Norge, inkludert olje og gass? Dersom for høy beskatning fører til at prosjekter blir lagt på is og ikke ser dagens lys, så vil jo realiteten være at det blir et slags dobbelt tap for samfunnet – der vi får både mindre fornybar-utbygging og det blir mindre penger inn til statskassen.
  > For vår del så betyr det at når skatteskruen strammes enda et par hakk til, som med det fremlagte statsbudsjettet for neste år, så er utbyggingsprosjektet i Sauland, som er satt på vent, og som er et av Norges største fornybare kraftprosjekter enda lenger unna realisering i dag enn det var i går, avslutter Knut Barland.
  > - Hvis det er sånn at vi trenger all fornybar energi som kan produseres, hvorfor står da anleggsmaskinene i hvilemodus, spør konsernsjef Knut Barland.Thor Bjørn Omnes

- [AMS-måleren avgir langt svakere signaler enn mobiltelefonen din](https://www.skageraknytt.no/2017/ams-maleren-avgir-langt-svakere-signaler-enn-mobiltelefonen-din-1): Vi snakker i mobiltelefon, streamer tv-serier trådløst og popper popcorn i mikrobølgeovner. De nye smartmålerne gir langt svakere signaler enn slike apparater.
  > ![Illustrasjon som sammenligner stråling av strømmåler og mobiltelefon](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1311772-1524737783/Skageraknytt/2018/Illustrasjon_Smart_str%C3%B8m_Nordvest.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Kommunikasjonsteknologien mellom smartmålerne (AMS) og Skagerak er basert på radiosamband. Justervesenet og Statens Strålevern har godkjent og kvalitetssikret systemet.
  > - Dette er kortvarige og svake radiosignaler som sendes. Jeg er ikke kjent med at det er skadelig, sier Michael Rapp, prosjektleder for AMS i Skagerak Nett.
  > Går du oppover hovedgata i byen der du bor, er det trådløse rutere i hvert bygg. De aller fleste går med en smarttelefon i lomma. Radio- og TV-signaler summer gjennom lufta.
  > - De nye strømmålerne er en liten brikke i alt dette, sier Rapp.
  > En mobiltelefon sender ut betydelig sterkere signaler enn den nye smartmåleren.
  > - Vi skal bruke en kommunikasjonsteknologi som er kjent og som på mange områder har blitt en del av hverdagen allerede, lover han.
  > Langt under grenseverdiene
  > Statens Strålevern slår selv fast at smarte strømmålere ikke gir farlig stråling.
  > - Radiosignaler fra smarte strømmålere er kortvarig og svak, og ikke helsefarlig, skriver de på sine egne nettsider.
  > De slår fast at eksponeringen fra senderne som brukes er svak, og at den avgir kun tusendeler av grenseverdien.
  > - Det er dermed ikke grunnlag for Strålevernet å pålegge netteiere å redusere en stråling fra smarte strømmålere, skriver de på hjemmesiden sin.
  > Les mer: Statens strålevern - Smarte straummålarar gir ikkje farleg stråling https://www.nrpa.no/nyheter/93599/smarte-straummaalarar-gir-ikkje-farleg-straaling
  > Michael Rapp vil spille med åpne kort.
  > - Dette er ikke påstander, men teknisk korrekt og god informasjon, sier han. Strenge krav for unntak
  > Selv om Strålevernet sier at strålingen de nye målerne avgir ikke er farlig, utelukker ikke Rapp at enkelte el-overfølsomme kan opplevde dette annerledes. De lover han å ivareta. Dersom du er el-overfølsom og fremlegger en legeattest på dette, kan du få dispensasjon som gjelder for din bolig. Som kunde vil du fortsatt motta den nye måleren, men uten kommunikasjonsmodulen.
  > - Da tar vi den ut, sier Rapp.
  > Han understreker at det ikke holder å si at du ikke vil ha den nye måleren, som er å betrakte som en del av Skagerak Netts anlegg. Du må ha dokumentasjon som viser hvorfor. At alle skal få smartmåler er ikke noe Skagerak har funnet på, dette er et tiltak som myndighetene har bestemt for å blant annet bidra til å oppnå klimamålene.
  > - Men vi har ingen planer om å komme med brekkjern på døra, lover Rapp. Vil opptre ryddig
  > Skagerak har tilrettelagt for å håndtere disse utfordringene på en måte som forhåpentlig oppleves som ryddig og konstruktivt for dem det gjelder av kundene.
  > - Elektroniske signaler har blitt en del av hverdagen vår. De nye AMS-målerne er verken mer eller mindre skummelt enn andre hverdagslige ting rundt oss som avgir signaler.
  > Vi snakker i mobiltelefon og streamer tv-serier trådløst. De nye smartmålerne gir langt svakere signaler.Bjørn Harry Schønhaug

- [På vakt hele jula](https://www.skageraknytt.no/2017/pa-vakt-hele-jula): Døgnet rundt i hele jula er det 14 montører i beredskap om strømmen går. Fra driftssentralen koordinerer Jøran Nilssen og hans medarbeidere det hele.
  > ![ALLTID BEREDT: Jøran Nilssen er leder for avdelingen som aldri sover. FOTO: BJØRN HARRY SCHØNHAUG](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1312258-1518181572/Skageraknytt/2017/12-Desember/Beredskap/beredskap2.jpg%20%28content%29.jpg ALLTID BEREDT: Jøran Nilssen er leder for avdelingen som aldri sover. FOTO: BJØRN HARRY SCHØNHAUG)
  > Se for deg marerittet på julaften. Klokka er to på ettermiddagen, lukta av pinnekjøtt og ribbe sprer seg fra kjøkkenet og ut i stua og inn i nesa. Så går strømmen. Lysa på juletreet dør ut, og pinnekjøttet og ribbas skjebne er uviss. Slapp av. Skagerak Nett er der for deg.
  > - Hele jula har vi vakter som sitter klare til å bistå kunder i nød, forsikrer Jøran Nilssen. Han er operativ leder i Skagerak Nett.
  > Mange står klare
  > Nilssen tar i mot Skageraknytt i beredskapsrommet. De er klassifisert på nivå 3 i beredskapsforskriften. Det er den høyeste klassifiseringen på nett- og energiforsyning man kan få. Flere operatører overvåker nettet på flere titalls skjermer.
  > - Dette er den eneste plassen i Skagerak Energi det er folk på vakt hele tida, året rundt, sier Nilssen.
  > Dersom du er så uheldig at du mister strømmen i jula, er det første du må gjøre å sjekke sikringene i egen bolig. Dersom alt av sikringer er i orden, bør man sjekke avbruddskartet på skagerakenergi.no https://OLDskageraknett.no/kart-over-stromstanser/category957.html
  > - Ser du at det er en feil der du bor, trenger du ikke å ringe. Da er vi på vei ut for å feilrette. Er det ikke markert for feil i område dit, så ring feilmeldinga sier Nilssen.
  > Da sender Skagerak Nett en av de 14 montørene som er i beredskap i jula.
  > - Skulle man være så uheldig at hovedsikringen går, så er vi i Skagerak Nett normalt hjelpsomme i jula, og kan hjelpe kunder med å gi ut slike sikringer, sier Nilssen.
  > Sjekker været
  > Man kan aldri være helt sikker, men Nilssen sier det er like lite sannsynlig at strømmen skal gå i jula som ellers i året.
  > Før julehelga var det i enkelte områder planlagt strømstanser, men disse er satt på vent til etter jul.
  > Nilssen og de andre på beredskapssenteret driftssentralen sjekker også værmeldinga jevnlig. Akkurat nå ser det ut til å bli fint vær i jula, men om det meldes uvær kaller de inn enda flere montører til å stå i beredskap.
  > - Det gjør vi for å være forberedt på følgene av et eventuelt uvær.
  > Nilssen lover én ting for sikkert:
  > - Vi i Skagerak Nett passer på nettet, og gjør vårt ytterste for at alle skal få stekt ribba.
  > Bjørn Harry Schønhaug

- [Samarbeid mot utenforskap blant unge](https://www.skageraknytt.no/2017/samarbeid-mot-utenforskap-blant-unge): Skagerak Energi innleder nå et samarbeid med lyk-z & døtre i arbeidet med å ruste unge til å skape gode endringer i eget liv.
  > ![SOSIAL ENTREPRENØR: lyk-z & døtre as arbeider for å forhindre varig utenforskap blant unge.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1313168-1519983585/Skageraknytt/2017/12-Desember/Lyk-z/Kopi%20av%20Kopi%20av%20lyk-z%20banner.jpg%20%28content%29.jpg )
  > - Ambisjonen er klar; med samarbeidet ønsker vi å skape gode rammer for et rausere og mer inkluderende samfunn. Partnerskapet skal skape sosiale resultater lokalt. Det sier direktør for kommunikasjon og myndighetskontakt Kristian Norheim i Skagerak Energi.
  > - Alle kjenner noen som kjenner en ungdom som sliter. Jeg er stolt av at vi kan gå aktivt inn for å hjelpe iallefall noen av disse, sier Norheim.
  > Faretruende utvikling
  > Nyere undersøkelser viser at barn og unges psykiske helse har hatt en faretruende utvikling, og mange unge har store psykiske helseutfordringer i hverdagen. Utskriving av medisiner til unge for disse lidelsene har hatt en kraftig økning de siste 10 årene.
  > Svært mange fullfører ikke videregående skole. De som ikke fullfører skolen har en langt høyere sannsynlighet for å bli arbeidsledige, marginaliserte og fattige. Utenforskap er en stor samfunnsutfordring i Norge, også i Vestfold og Telemark.
  > Sosial entreprenør med metode som virker
  > lyk-z & døtre er en sosial entreprenør som hver dag jobber for at enda flere unge skal få gode, aktive og selvstendige liv. Selskapet ble i 2012 kåret av FERD til årets sosiale entreprenør og er nå alumni-bedrift i FERD Sosiale Entreprenører.
  > Sosiale Entreprenører er sosiale virksomheter som har funnet nye og virksomme løsninger der det offentlige selv ikke har fullgode løsninger, og der det kommersielle ikke har interesser. Sosiale Entreprenører opererer med dobbel bunnlinje der det viktigste er de sosiale resultatene.
  > Med sitt egenutviklede og godt utprøvde livsmestringsprogram FROG, ruster lyk-z & døtre barn og unge til å stå i skolen, komme tilbake i aktivitet, til å oppleve mestring og handlekraft,- og bli sjef i eget liv.
  > - Programmet er metodisk trening i gruppe basert på anerkjente fagområdet som nevrofysiologi, kommunikasjon, kognitive grunnprinsipper, leadership og co- active coaching og det er utviklet av oss selv, sier selskapets gründer og daglig leder Ingeborg Lykseth.
  > Gode resultater
  > Programmet har vunnet priser og høstet anerkjennelse, både i og utenfor Norge. FROG-programmet kan vise til svært gode resultater. For årene 2014- 2016 har lyk-z´s egne programmer med deltakere vist at mer enn 75% kommer tilbake til aktivitet med skole, utdannelse og arbeidsliv. Den metodiske treningen har også vist å ha svært god effekt på mange psykiske helseutfordringer, til tross for at det ikke er terapi, men trening av det som er friskt og helt i den enkelte.
  > Stor samfunnsøkonomisk gevinst
  > I følge en nylig utgitt rapport fra Det Norske Veritas GL for Kronprinsparets fond er det svært verdifullt å skape gode endringer med barn og unge. Rapporten viser at verdien av å flytte en ungdom fra utenforskap over i et godt, aktivt og økonomisk selvstendig livsløp hele 12, 2 millioner per livsløp. Dette er ikke medregnet følgekostnader som kan følge med utenforskap, slik som økt brukt av ulike offentlige støtte- og helsetjenester, eller for kriminalitet eller rus som kan følge med.
  > - Basert på denne beregningen har FROG- programmet med gjennomførte program i Norge gitt en samfunnsøkonomisk gevinst på nærmere 2, 9 milliarder for perioden 2014-2016. Minst like viktig er verdien av et godt liv for den enkelte og deres nærmeste, sier Ingeborg Lykseth.
  > Bare starten
  > I mange land er det å ta sosialt samfunnsansvar for bedrifter noe mer vanlig, men dette er i helt i startgropen i Norge.
  > - Fremover vil vi se enda flere næringslivsaktører som tar samfunnsansvar som samsvarer med FN´s bærekraftmål for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene, sier Kristian Norheim.
  > Skageraks støtte vil hovedsakelig gå til å støtte ungdom som ikke selv kan finansiere hjelp hos lyk-z, og som faller utenfor ordninger hos NAV eller andre offentlige ordninger.
  > Thor Bjørn Omnes

- [Satser på nye og miljøvennlige stolper](https://www.skageraknytt.no/2017/satser-pa-nye-og-miljovennlige-stolper): Skagerak Nett vil være i forkant på miljø og helse. Derfor skal alternativer til impregnerte stolper sjekkes grundig ut.
  > ![Stolpen må festes skikkelig, uansett hva den er laget av. Foto: Bjørn Harry Schønhaug](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1312355-1518184844/Skageraknytt/2017/12-Desember/Milj%C3%B8vennlige%20stolper/kompositt%20231117-12.jpg%20%28content%29.jpg Stolpen må festes skikkelig, uansett hva den er laget av. Foto: Bjørn Harry Schønhaug)
  > Det hamrer i boret når det treffer fjellet der stolpene skal opp, og lyset fra gravemaskinen sørger for arbeidslys. Det er tidlig på morgenkvisten, og det kommer nedbør i form av sludd. Det er rett og slett litt utrivelig i skogen ved Kjosevegen i Oklungen utenfor Porsgrunn. Der jobber montør Morten Grønvold i Skagerak Nett sammen med lærlingene Joakim Schlanbusch og Mats Aasland, med å sette opp nye stolper i kompositt.
  > Komposittmastene skal erstatte de eksisterende stolpene som er impregnert med kreosot/salt, som i dag benyttes i strømnettet.
  > Kompositt betyr enkelt forklart, at en komponent er satt sammen av flere produkter, eller materialer.
  > - Vi er med i et pilotprosjekt for å prøve ut disse komposittstolpene, sier Grønvold.
  > Etterpå skal erfaringene de gjør seg, være med på å stake ut kursen framover, ved valg av stolpetyper for bruk i distribusjonsnettet.
  > Ivaretar helsa og miljøet
  > Runar Weholt er vedlikeholdskoordinator i Skagerak Nett, og har ansvaret for pilotprosjektet, som har til oppgave å teste ut komposittmaster. Disse stolpetypene skal muligens erstatte de kreosot- eller saltimpregnerte stolpene som i dag benyttes.
  > - Skagerak Nett vil derfor være i forkant for å ivareta helsa til montørene som jobber med stolper daglig. Samtidig må vi ta hensyn til tredjepart, når det gjelder helse og miljø, sier Weholt.
  > Nå har Skagerak Nett tre nye komposittstolper av forskjellige materialer, de skal teste ut.
  > Sterkere og hardere
  > Komposittstolpene som er med i pilotprosjektet, er en svensk og en norsk stolpe som begge består av glassfiber med et ytterbelegg av plast. Videre er det en norskdesignet stolpe, som er bygd opp av PE-rør fylt med tørket bambus og ekspanderende skum.
  > - I glassfiberstolpene er det 60 prosent glass, mot seks prosent glass i en plastbåt, noe som gjør disse både sterkere og hardere, sier Weholt.
  > Et annet hovedmål for prosjektet er å kunne benytte samme materiell/utstyr som nå blir benyttet ved montering. Stolpene som er med innfrir disse kravene med mindre justeringer.
  > Klatresikkerheten er et område de har hatt sterkt fokus på i prosjektet. Weholt har tett dialog med produsentene om dette. Produsentene har kommet med forslag på hvordan klatresikkerheten kan ivaretas. Et av forslagene går ut på å gravere riller, som øker friksjonen og sikkerheten.
  > 35 stolper
  > Arbeidet med å teste ut stolpene har startet i lavspentnettet, og fortsetter sannsynligvis på andre spenningsnivåer som benytter trestolper. I skogen hos Grønvold og lærlingene er det tolv stolper som byttes. Totalt er det 35 komposittstolper som er med i pilotprosjektet.
  > - Nå er det bare totalvurderingen som gjenstår før beslutningen vedrørende videre valg av stolpetyper i Skagerak Nett kan tas, sier Weholt.
  > Bjørn Harry Schønhaug

- [Kundene godt fornøyd](https://www.skageraknytt.no/2017/kundene-godt-fornoyd): EPSI offentliggjør i dag en undersøkelse som viser at Skagerak Netts kunder er godt fornøyd med nettleverandøren sin. Selskapet er best blant de større nettselskapene i landet.
  > ![BEST AV DE STØRSTE: Skagerak Nett scorer 75,1 og er med det best av de største  Illustrasjon: EPSI](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1313580-1518189857/Skageraknytt/2017/12-Desember/Kundene%20godt%20forn%C3%B8yd/Kundetilfredshet.png%20%28content%29.png BEST AV DE STØRSTE: Skagerak Nett scorer 75,1 og er med det best av de største  Illustrasjon: EPSI)
  > Det er første gang EPSI gjennomfører en landsomfattende undersøkelse blant nettkunder. Undersøkelsen viser at kundene er stort sett fornøyde med nettselskapene, og betydelig mer fornøyde enn for eksempel svenskene er.
  > Les hele saken hos EPSI her http://www.epsi-norway.org/report/stromnett-2017/
  > Dette vi jobber for
  > Informasjonssjef Ruhne Nilssen i Skagerak Energi er godt fornøyd med resultatene.
  > - Dette var litt av en julepresang å få, sier Nilssen. - Det er dette vi jobber for hver eneste dag, men jeg må innrømme at det er stas å få en slik tilbakemelding fra kundene.
  > I undersøkelsen kommer Skagerak Nett best ut av de større nettselskapene. Likevel er det blant de øvrige selskapene tilfredsheten er aller størst.
  > - Det er ikke overraskende at mindre selskap scorer best i slike undersøkelser. De oppleves kanskje som tettere på kunden. Likevel vet vi jo at vi kan konkurrere både på tjenestekvalitet og pris, så det er dette vi skal strekke oss mot, sier Nilssen.
  > Om EPSI Rating
  > EPSI Rating er en leverandør av uavhengige kundetilfredshetsanalyser og er en ekstern revisor av kundemassen. EPSI samler inn, analyserer og formidler informasjon om kunders forventninger, opplevd kvalitet og verdivurdering av produkter og tjenester. Det norske selskapet er en del av EPSI Rating Group som gjennomfører kundetilfredshetsstudier i hele Norden og i flere andre europeiske land. I Sverige jobber vi under navnet Svenskt Kvalitetsindex – SKI.
  > Thor Bjørn Omnes

- [Tryggere for hubroen](https://www.skageraknytt.no/2017/tryggere-for-hubroen): Uten tiltak satt i verk av Skagerak Nett i samarbeid med Fylkesmannen i Telemark, hadde det vært ugler i mosen for hubroen.
  > ![SJELDEN: Hubroen er en sjelden fugl, og tiltak settes inn for å unngå at den skader seg på strømledninger. FOTO: Odd Frydenlund Steen/Fylkesmannen i Telemark](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1313559-1518189563/Skageraknytt/2017/12-Desember/Tryggere%20for%20hubroen/Hubro%20Portrett%20Sky.jpg%20%28content%29.jpg SJELDEN: Hubroen er en sjelden fugl, og tiltak settes inn for å unngå at den skader seg på strømledninger. FOTO: Odd Frydenlund Steen/Fylkesmannen i Telemark)
  > At det er ”ugler i mosen” betyr gjerne at det er fare på ferde. Hubroen er svært truet, og det er for å unngå at den dør i berøring med kraftledningene at dette samarbeidet er så viktig. Det er elektrokusjon, eller strømgjennomgang, som potensielt dreper hubroen. Det oppstår når fuglen kommer i berøring med to strømførende ledninger samtidig, eller en strømførende ledning og en jordet del av det elektriske anlegget.
  > Odd Frydenlund Steen ved Fylkesmannen i Telemark, forteller at bestanden av hubro over lang tid har hatt en negativ trend.
  > - Den er mer eller mindre borte fra steder der den var etablert tidligere. Dermed har den også lenge vært rødlistet, sier han.
  > Det at hubroen er rødlistet betyr at den er sterkt truet, og staten har utarbeidet en handlingsplan for den, for å forsøke å legge til rette for økning i bestanden igjen.
  > **Overvåker hekkeplasser**
  > Et sted i Telemark arbeider montører fra Laugstol og Skagerak Nett med å sette opp hubroavvisende tiltak på høyspentledninger. Mer detaljert skal man ikke være i omtale av hvor hubroen kan befinne seg.
  > - Siden hubro er svært sjelden - og tidligere ble systematisk og sterkt forfulgt av særlig jegerinteresser - er det viktig å være forsiktig med opplysninger om hvor den er etablert. Den er fortsatt dårlig likt i enkelte miljøer, som ikke ser med spesielt positive øyne på dens eksistens, sier Frydenlund Steen.
  > Den erfarne rovviltkonsulenten hos Fylkesmannen, forteller at det samme miljøet kan være villige til å gå svært langt for å bli kvitt hubroen i sitt område. Hubroen spiser blant annet hare, orrfugl og ryper.
  > - Det er også en av grunnen til at vi overvåker enkelte hekkeplasser i Telemark, sier han.
  > En av årsakene til at det er smart å iverksette tiltakene i høyspentledningene, er at hubroen bruker disse som jaktposter. Den er en aktiv jeger om natten. I tillegg er det en fare at den kan kollidere med selve ledningene. Det er ikke opplagt at ugla ser ledningene når den er på tokt nattestid.
  > **Flere master**
  > Thomas Nipedal er prosjektleder i Laugstol. Sammen med montør Fredrik Raflund er han på befaring for å se på hubroavvisende tiltak som allerede er på plass.
  > - Her har vi tilrettelagt for hubroen, forteller han, og peker ut isolasjonspinnene av plast som er satt opp for å hindre at ugla skal sette seg.
  > - De kalles fugleavvisere, forklarer han.
  > Nipedal sier det er ufarlig så lenge hubroen eller andre fugler setter seg på én ledning. Det er når den berører to samtidig, at det blir farlig.
  > - Da blir den grilla, sier Raflund.
  > Skagerak Nett har fått støtte fra Fylkesmannen til å gjennomføre dette prosjektet. I år blir det montert utstyr i ti master.
  > Bjørn Harry Schønhaug

- [Jentene på Mara](https://www.skageraknytt.no/2017/jentene-pa-mara): Høsten 2014 ble grunnsteinen for Mara Girls Leadership School lagt. Nå er de første jentene i gang med utdannelsen sin. Prosjektet som støttes av Skagerak Energi framstår som et fyrtårn i området sitt.
  > ![Som jenter flest: Jentene på skolen stiller gjerne opp på en selfie. Her med styreleder i Basecamp Foundation, Judy Kepher-Gona. FOTO: THOR BJØRN OMNES](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1313664-1518426828/Skageraknytt/2017/10-Oktober/Jentene%20p%C3%A5%20Mara/Selfie%20med%20Judy%20II.JPG%20%28content%29.jpg Som jenter flest: Jentene på skolen stiller gjerne opp på en selfie. Her med styreleder i Basecamp Foundation, Judy Kepher-Gona. FOTO: THOR BJØRN OMNES)
  > Siden 2007 har Skagerak Energi samarbeidet med Strømmestiftelsen om utviklingsarbeid i Kenya. De første årene var arbeidet konsentrert om å hjelpe mennesker ut av slummen i Nairobi. I den forbindelse ble landsbyen Kaputei bygget utenfor Nairobi.
  > Lese mer om Kaputei og Jamii Bora her http://www.skageraknytt.no/single-post/2017/10/20/Vil-ha-skagerakere-med-p%C3%A5-fattigdomsbekjempelse
  > Sammen med organisasjonen Basecamp Foundation jobber Strømmestiftelsen og Skagerak Energi nå med å bedre levekårene for Masaiene i den delen av Masai Mara som kalles Naboisho Conservancy.
  > Les mer om Naboisho her http://www.skageraknytt.no/single-post/2016/04/15/Naboisho-k%C3%A5ret-til-Afrikas-beste
  > Mara Girls Leadership School
  > Mara Girls Leadership School åpnet for de første elevene i januar i år. Da flyttet 16 jenter inn i det som skal bli en 3-årig utdanning. Skolen følger læreplanene slik andre skoler i Kenya gjør. I tillegg får jentene opplæring innen blant annet ledelse, helse og hygiene. Målet er at disse jentene skal utdanne seg videre, og bli viktige ressurspersoner for sine landsbyer og grupper.
  > Jentene som slipper inn på skolen nær Talek er i alderen 11-14 år. De er håndplukket blant en stor søkermasse fordi de har potensiale til å gjøre en forskjell. Allerede fra oppstart får alle jentene sine spesielle ansvarsområder som de følger opp. De lærer på denne måten å ta ansvar for seg selv og sine medelever, og å ta vare på ting omkring seg.
  > Neste år kommer en ny gruppe på 16 inn på skolen, og etter 3 år er skolen full. Da vil det være 48 elever her.
  > Kostnadene for å drifte skolen dekkes i hovedsak av sponsorer, mens jentenes familie selv må dekke 10%.
  > Skolen
  > Skolebygningen ble åpnet høsten 2016 av konserndirektør Barbro Malmgren. Den er inspirert av Masaienes landsbyer og inneholder i tillegg til skolerom også sovesaler, kjøkken og samlingsrom.
  > Les mer om skolen og åpningen her http://www.skageraknytt.no/single-post/2016/11/29/Skageraks-jenteskole-%C3%A5pnet-i-januar-kommer-elevene
  > Utendørs finner vi et eget hjørne for å løse konflikter, og en egen plass for stillhet og ettertanke. Det er også rikelig med områder for volleyball, fotball og andre typer idrett.
  > *På benken for konfliktøsning (t.v) ser man hverandre i øynene, og løser problemer som måtte oppstå. En av jentene måtte innrømme å ha sittet der en del ganger. På benken for kontemplasjon skal man sitte stille rygg mot rygg. Fotograf: Thor Bjørn Omnes*
  > Det er montert et stort solcelleanlegg som forsyner skolen med fornybar energi, og en stor vannbeholder er under bygging.
  > Da vi var på besøk ble vi invitert med på treplanting. Dette er en symbolsk handling som symboliserer nærheten til og viktigheten av å ta vare på naturen.
  > *Planter trær: Skagerak Energis Anne Bakke Aasen, Inger Beathe Nilsen og Thor Bjørn Omnes planter trær sammen med elever fra Mara Girl's Leadership School. Fotograf: Thor Bjørn Omnes / Lars Lindquist*
  > Thor Bjørn Omnes

- [Robert Olsen ny styreleder i Fjordkraft](https://www.skageraknytt.no/2017/robert-olsen-ny-styreleder-i-fjordkraft): I Skagerak Energi er Robert Olsen kjent som investeringsdirektør i morselskapets enhet for konsernutvikling. Nå er han nyvalgt styreleder i Norges nest største strømselskap, Fjordkraft.
  > ![Bilde: Investeringsdirektør Robert Olsen er valgt til styreleder i Fjordkraft AS](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1313747-1518429915/Skageraknytt/2017/10-Oktober/Robert%20Olsen%20ny%20styreleder%20i%20Fjordkraft/Robert%20Olsen%20styreleder.jpg%20%28content%29.jpg Bilde: Investeringsdirektør Robert Olsen er valgt til styreleder i Fjordkraft AS FOTO: BJØRN HARRY SCHØNHAUG)
  > Olsen ble valgt til styreleder på en ekstraordinær generalforsamling 28.september og ser frem til å gå løs på vervet som styreleder.
  > - Fjordkraft er et fantastisk selskap og en sterk merkevare, som har vist god utvikling og svært gode resultater over lang tid. Det at både kunder, ansatte og eiere er fornøyde, gjør seg ikke selv, sier han.
  > Viktig investering for Skagerak Energi
  > I Skagerak Energis formålsparagraf kan man blant annet lese;
  > ”Selskapets (Skagerak Energi) virksomhet er produksjon, omsetning og overføring av elektrisk kraft og annen energi, samt virksomhet som har tilknytning til dette, herunder deltakelse i andre selskaper.”
  > Fjordkraft AS ble etablert ved fusjonen av omsetningsvirksomheten i Skagerak Energi og BKK i 2001, og eierne ble BKK med 48,85 %, Skagerak Energi med 48 % og Statkraft med 3,15 %.
  > I ettertid kan man se at dette har vært en svært vellykket samling der man har utviklet en sterk markedsposisjon, med vesentlige konkurransefortrinn som har gitt lønnsomme arbeidsplasser og meget god verdiutvikling og store utbytter for eierne.
  > I fjor hadde Fjordkraft et resultat på omlag 230 millioner kroner. Cirka 115 av disse inngår i Skagerak Energis resultater, og har en stor betydning for lønnsomheten til konsernet.
  > - Fjordkraft er en stor, viktig og strategisk investering, sier investeringsdirektøren.
  > Berømmer ledelsen
  > Fjordkraft er god på sin kjernevirksomhet; salg av strøm til kunder. De får stadig flere kunder, kundene er svært fornøyde og de tjener gode penger. Dette er resultat av målrettet arbeid med salg og markedsføring, automatisering og produktutvikling mot både privatkunder, bedriftskunder og alliansepartnere.
  > Nå ønsker han å bruke tida som styreleder på å legge til rette for at selskapet skal kunne fortsette sin positive utvikling i et marked som er i stor forandring.
  > - Jeg vil berømme ledelsen og de ansatte i Fjordkraft for det de har klart å skape av verdier. Det er godt samarbeid om selskapets utvikling både mellom eierne og i selskapets styre. Det er både lærerikt og inspirerende å få jobbe med så mye flinke mennesker, og jeg gleder meg til fortsettelsen, sier Olsen.
  > Bjørn Harry Schønhaug

- [Konkurransefortrinnet som ikke lar seg kopiere](https://www.skageraknytt.no/2017/konkurransefortrinnet-som-ikke-lar-seg-kopiere): "Alle som kjenner noe til saken vil straks se at dette er en dundrende fiasko!" Det var den krystallklare dommen fysikkprofessor Henry Morton meddelte verden gjennom New York Herald over Edisons elektriske pære i 1879. Professoren bommet grundig og vi kan i dag le av det. Men fordi vi ikke vet alt så kan vi alle bomme litt. Selv en professor i fysikk. Vi vet litt, men ikke alt om hvorvidt alt dette "nye" vil bite seg fast og skape brede og vedvarende endringer eller om det vil utklasses av noe annet "nytt" innenfor et gitt tidsrom.
  > ![Telemark Energiforum ble avholdt for tredje gang på Notodden 3. oktober og konsernsjef i Skagerak Energi, Knut Barland, var en av årets innledere. Kronikken stod på trykk i TA 4. oktober 2017. FOTO: TOM RIIS](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1315059-1518445429/Skageraknytt/2017/10-Oktober/Konkurransefortrinnet/Konkurransefortrinnet.jpg%20%28content%29.jpg Telemark Energiforum ble avholdt for tredje gang på Notodden 3. oktober og konsernsjef i Skagerak Energi, Knut Barland, var en av årets innledere. Kronikken stod på trykk i TA 4. oktober 2017. FOTO: TOM RIIS)
  > Energilab
  > Dette er også en av grunnene til at vi driver med scenariotenkning og testing gjennom pilotprosjekter. Vi lærer og vi ruster oss for fremtiden. I Skagerak Energi har vi sammen med fotballklubben Odd og eiendomsselskapet Kontorpartner, etablert Skagerak Energilab. Dette pilotprosjektet blir et storskala testanlegg for lokal produksjon, lagring og distribusjon av strøm. Det er blant de største anleggene under utvikling i Norge. Oppstart er planlagt i 2018. Anlegget lokaliseres på Skagerak Arena, hjemmebanen til Odd. Det skal legges solceller på takene på arenaen og monteres et batteri på ca 1MWh i tilknytning til dette. Batteriet tilsvarer 12-15 Tesla- batterier. Fremtidens energisystem vil føre til behov for mer kortsiktig fleksibilitet. Forbrukerne, inkludert industrien vil fremover bli en enda større del av samspillet på nettet.
  > Det startet i Telemark
  > Det er få ting som endres over natta. Industri og samfunn endres og utvikles gjennom evolusjon snarere enn revolusjon. Det har alltid vært et slags skjebnefellesskap mellom industrien og kraftnæringen her i fylket, som andre steder i landet. Både det norske industrieventyret og det norske krafteventyret startet her i Telemark med Notodden, deretter Rjukan og Grenland. Vannkraften ga grunnlaget for norsk industriutvikling og industriutviklingen drev frem utbyggingen av vannkraften. Industri etablerte seg nær kraftverkene. Så muliggjorde nett med høyere spenning at industrien kunne flyttes til kysten der transportmulighetene var bedre. Kraftnæringen og kraftkrevende industri har vært gjensidig avhengig av hverandre for å sikre verdiskapning i Norge. Slik er det i dag også. Og det er grunn til å tro at det vil bli slik i morgen.
  > Norges batteri
  > Magasinkapasiteten fra vannkraften har lenge vært Norges batteri. Vannkraften er vår rimeligste kilde til fornybar energi, og den eneste som er regulerbar, som betyr at den kan skrus opp og ned etter behov. Til lav kostnad kan energi lagres over korte og lange tidsrom. Den regulerbare vannkraften gir oss gode muligheter til også å utnytte andre fornybare energikilder, og likevel opprettholde stabiliteten i kraftsystemet. Norsk vannkraftproduksjon er også viktig i et europeisk klimaperspektiv, og med tanke på forsyningssikkerhet.
  > Det grønne skiftet
  > Fremtidens industri går på strøm. Økt aktivitet i kraftkrevende industri vil medføre økt forbruk av energi. Produksjonsvekst der Norge utnytter våre komparative fortrinn, den norske industrien beholder sine markedsandeler og nye industribedrifter etablerer seg, vil for mange bransjer innebære at produksjonen dobles fra dagens nivå frem mot 2050. En dobling av aktiviteten vil innenfor de klimamålene Norge og Europa har satt seg primært måtte dekkes med utslippsfri energibruk. For et par år siden ble "Det grønne skiftet" kåret til årets nyord av Språkrådet. Fortsatt har ikke uttrykket en presis definisjon, men det går på omlegging i mer miljøvennlig retning. Jeg tenker at det vil være en oppgave for oss i kraftbransjen og i industrien å fylle dette populære uttrykket med reelt innhold. Vi har et unikt utgangspunkt i Norge: Vannkraften. Vannkraften står i dag for 96 prosent av norsk kraftproduksjon. Vannkraften er kanskje Norges eneste konkurransefortrinn som ikke lar seg kopiere av andre land.
  > Mer enn en leverandør
  > Noen oppfatter kraftbransjen som en leverandør til industrien. Det er riktig, men også feil. Norsk Industri med telemarkingen Stein Lier Hansen som øverste sjef, har sammen med Energi Norge påpekt noe som er verdt å huske på: Vi har et stort potensial for å utnytte mer av våre naturgitte kraftressurser i Norge. Men da må vi begynne å behandle kraftnæringen som en egen industri med selvstendige behov for vekst og utvikling. Samlet årlig verdiskaping fra kraftnæringen er på rundt 70 milliarder kroner og sysselsetter om lag 20 000 årsverk i hele landet. Dette er grønne arbeidsplasser. Vannkraften legger grunnlaget for tusenvis av andre grønne arbeidsplasser i tillegg.
  > Vannkraften skattes hardt
  > Vi har i Norge et behov for 50 milliarder kroner til rehabilitering av eksisterende vannkraftverk frem til 2030, og dette er kun for å opprettholde dagens kraftproduksjon. Hvis det er sånn at vi trenger all fornybar energi som kan produseres for å stille rustet i møte med behovene fremover, hvorfor står da anleggsmaskinene i hvilemodus? Hvorfor kommer ikke investeringene? Lave kraftpriser er et svar. Men det er noe mer. Realiteten er at ingen næringer i Norge beskattes hardere enn den fornybare vannkraften. Samfunnsøkonomisk lønnsomme fornybarprosjekter går tapt grunnet dette høye skattetrykket. Det må kunne kalles et paradoks. Midt i alt snakket om det grønne skiftet, midt i all entusiasmen rundt elektrifisering og fornybarsamfunnet, så er vi fremdeles i den situasjonen at den fornybare vannkraften skattes hardere enn olje og gass. Seks prosent av befolkningen synes det er helt greit at vannkraften skattes hardere enn oljen, ifølge en undersøkelse fra TNS Norsk Gallup i fjor, men 70 prosent av befolkningen synes dette var feil.
  > Datasenter
  > Tilgang på fornybar kraft er en forutsetning for utvikling av nye grønne arbeidsplasser. Potensialet for ny industri som datasentre i Norge er allerede godt kjent. Etterspørselen etter lagringskapasitet regnes som den raskest voksende kraftintensive industrien i verden. Mens Sverige (Luleå) har fått datasenteret til Facebook og Belgia har fått Google, har så langt ingen av de store gigantene valgt Norge. Norge har svært gode forutsetninger for slike sentre grunnet vår stabile og rene kraftforsyning. Disse gode forutsetningene har vi også her i vårt fylke, og det er kjent for mange at det jobbes med å posisjonere Gromstul i Skien som et område for etablering av et av Europas største datasenter.
  > Veien til Paris
  > Der andre land nå er i starten på sin omstilling til en mer klimavennlig energiforsyning, er norsk kraftsektor nær utslippsfri. Mens resten av Europa må bruke milliarder på å avkarbonisere kraftsektoren sin, har vi vært fornybare fra dag én. Norge har ren energi fra 1500 vannkraftverk over hele landet, så derfor har vi den fordelen at vi kan vi konsentrere oss om å kutte utslipp i andre sektorer – som transport, industri og bygg. Veien til Paris og klimamålene som ble satt der kan synes lang og kronglete for mange, men ved å bruke vårt store fortrinn vannkraften – og dermed ta vannveien til Paris, har vi større sjanse for å komme frem.
  > Knut Barland, Konsernsjef i Skagerak Energi

- [Hedret strømpioner](https://www.skageraknytt.no/2017/hedret-strompioner): Gunnar Knudsen er gjerne den som trekkes frem når man snakker om Laugstol Bruk og kraftverket som ble etablert i 1885. H.C. Hansen var minst like sentral, og nå har han fått sin egen byste i Laugstolparken i Skien.
  > ![Konsernsjef Knut Barland (t.h.) sammen med oldebarnet til H.C. Hansen, Kristian E. Amlie. Foto: KRISTIAN NORHEIM.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1313821-1518431056/Skageraknytt/2017/09-September/Hedret%20str%C3%B8mpioner/image1.JPG%20%28content%29.jpg Konsernsjef Knut Barland (t.h.) sammen med oldebarnet til H.C. Hansen, Kristian E. Amlie. Foto: KRISTIAN NORHEIM.)
  > H.C. Hansen var en sentral skikkelse i det industrielle miljøet i Telemark. I tillegg til Laugstol Bruk eide og drev blant annet møller, treforedlingsindustri og jernsmelteri.
  > Gratulasjoner fra konsernsjefen
  > I dag, fredag 22. september, har konsernsjef Knut Barland vært til stede og hedret H.C. Hansen ved avdukingen av en byste av strømpioneren i Laugstolparken i Skien.
  > - I 1885 var Laugstol landets første elektrisitetsverk som solgte strøm til alminnelige abonnenter, konstaterte Barland og dro samtidig frem litt kraftkuriosa.
  > - Den gang var prisen på om lag 50 øre per kilowattime. Omregnet til dagens priser betyr det at strømmen kostet 37 kroner per kilowattime, så det var nok ikke mannen i gata som fikk elektrisk lys først.
  > - Kan ikke overvurderes
  > Hansen var også med og grunnla Skien brukseierforening og var sentral i reguleringen av Møsvatn. Dette la etter hvert grunnlaget for kraftutbyggingen og industrietableringen til Norsk Hydro på Rjukan.
  > - Det disse pionerene har hatt av betydning for utviklingen av byen, fylket og landet kan ikke overvurderes. I dag baseres vår velferd i stor grad på tilgang på fornybar energi, for industri, for privat forbruk og i stadig økende grad i transportsektoren, sa Barland til godt og vel 80 fremmøtte.
  > En tilsvarende byste av H.C. Hansen blir avduket på Møsvatndammen i morgen, 23. september.
  > Kjell Løyland

- [Ut med diesel, inn med fjernvarme, miljø og penger spart](https://www.skageraknytt.no/2017/ut-med-diesel-inn-med-fjernvarme-miljo-og-penger-spart): Skagerak Varme jakter nye måter å øke fjernvarmesalget på. Blant annet lanserer de en løsning hvor utbyggere kan bytte ut dieselaggregat med fornybar fjernvarme i byggeperioden.
  > ![Administrerende direktør i Skagerak Varme, Morten Rogn. FOTO: ARE VEGAR HANSEN.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1313925-1518431441/Skageraknytt/2017/09-September/Ut%20med%20diesel/IMG_0747.JPG%20%28content%29.jpg Administrerende direktør i Skagerak Varme, Morten Rogn. FOTO: ARE VEGAR HANSEN.)
  > 20. august arrangerte Skagerak Varme en fagdag om fjernvarme ved Farris Bad i Larvik. Med 55 påmeldte og gode foredragsholdere ble det en svært vellykket samling forteller administrerende direktør Morten Rogn.
  > - Vi ønsker å være offensive og brukte dagen til å vise frem tre områder hvor utbyggere både kan bruke fornybar fjernvarme og spare penger.
  > Vil levere varme i byggeperioden også
  > Et område Rogn har veldig tro på er salg av fjernvarme i byggeperioden på nybygg.
  > - I dag er det vanlig å bruke dieselaggregat til slik oppvarming. Hvis vi er litt tidligere ute med fjernvarmen vår kan vi sette på en midlertidig varmeveksler i byggeperioden.
  > Løsningen gir ingen forurensning, kan rense luften for byggestøv innendørs og gir raskere opptørking til lavere pris enn diesel.
  > Varme blir til kjøling
  > Blant deltagerne på fagdagen var det representanter fra de store byggkonsulentselskapene, entreprenører, kommuner og andre fjernvarmeselskaper. De ble også introdusert for en løsning hvor fjernvarmen brukes til kjøling.
  > - Det kan være litt vrient å få tak på akkurat hvordan dette virker, men prinsippet kan sammenlignes med hvordan et gasskjøleskap fungerer. Der brenner man jo gass for å få det kaldt i kjøleskapet, sier Rogn.
  > Slutt på egne fjernvarmerør i bygg?
  > En annen nyvinning innen fjernvarme ble også presentert. Agder Energi Varme har laget en design som gjør at man i nybygg kan bruke tappevannsrørene til å overføre fjernvarme til romoppvarming.
  > - Det må monteres et lite skap i leilighetene, men utbyggerne slipper å legge et eget rørnett for å sirkulerer fjernvarmen rundt i bygget. Det sparer de både plass og penger på.
  > Tar i bruk fjernvarme og sparer penger
  > Tilbakemeldingene fra fagdagen var veldig gode.
  > - Det var første gang vi gjennomførte et slikt arrangement, og vi var spent på hvordan det ville bli mottatt. Vi fikk presentert fjernvarme på en ny måte og litt annerledes måte. De løsningene vi presenterte kan spare kundene for penger og øke fjernvarmesalget for oss, så dette er en vinn-vinn-situasjon, konstaterer Rogn.
  > Kjell Løyland

- [Paul Onditi tilbake i byen](https://www.skageraknytt.no/2017/paul-onditi-tilbake-i-byen): For 5 år siden kom han ens ærend fra Nairobi for å levere kunstverket "The brain kitchen" til Skageraks kontorbygg på Floodeløkka i Porsgrunn. I dag var han tilbake for å se igjen verket, som i mellomtiden har endret seg en hel del.
  > !["The brain kitchen" består av 50 små bilder satt sammen i en collage som fyller en hel vegg. Men verket er også et levende samarbeid mellom Paul Onditi og de ansatte i Skagerak Energi. FOTO: THOR BJØRN OMNES.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1314000-1518435585/Skageraknytt/2017/09-September/Paul%20Onditi/Onditi%20lysere_red.jpg%20%28content%29.jpg "The brain kitchen" består av 50 små bilder satt sammen i en collage som fyller en hel vegg. Men verket er også et levende samarbeid mellom Paul Onditi og de ansatte i Skagerak Energi. FOTO: THOR BJØRN OMNES.)
  > - Et par ganger i året trekker vi ut et par ansatte som får kjøpe et bilde, forteller kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes. Deretter må kjøperen starte produksjonen av et nytt bilde, ved å tegne eller skrive noe på et nytt ark. Dette sendes så til Onditi, som gjør sine tolkninger, og ferdigstiller kunstverket, som deretter får sin plass på veggen.
  > Kunstneren
  > Paul Onditi har hatt utstillinger mange steder i verden etter at han jobbet for Skagerak i 2012.
  > Les mer om kunstneren Paul Onditi her http://www.artlabafrica.com/paul-onditi
  > - Det er morsomt å se igjen dette arbeidet, sier Onditi, mens han betrakter "The brain kitchen". Jeg har jo sett alle bildene før, men ikke samlet siden 2012. Mye er jo endret, men mye er også det samme, sier kunstneren.
  > Utstilling i Skien
  > Onditi er i Skien for å forberede en utstilling på Spriten Kunsthall sammen med Odd Fredrik Heiberg og Roald Andersen D.Y. i september. Utstillingen åpner fredag 15,september kl 1900.
  > Kjersti Haugen

- [Fransk storkonsern styrker Skagerak Naturgass](https://www.skageraknytt.no/2017/fransk-storkonsern-styrker-skagerak-naturgass): Den internasjonale industrigiganten Air Liquide går inn på eiersiden i Skagerak Naturgass AS. Dermed forsterker Skagerak Energi satsingen på fornybar energi mot transportsektoren.
  > ![Sammen om fornybarsatsing: Xavier Pontonte og Philipe Merino, Air Liquide, Knut Barland, Frode Halvorsen og Kristian Norheim (Skagerak Energi under mandagens pressekonferanse. FOTO: BJØRN HARRY SCHØNHAUG](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1315068-1518445570/Skageraknytt/2017/08-August/Fransk%20konsern/Fransk%20Storkonsern.jpg%20%28content%29.jpg Sammen om fornybarsatsing: Xavier Pontonte og Philipe Merino, Air Liquide, Knut Barland, Frode Halvorsen og Kristian Norheim (Skagerak Energi under mandagens pressekonferanse. FOTO: BJØRN HARRY SCHØNHAUG)
  > Skagerak Naturgass AS har inntil nå har vært heleid av Skagerak Energi. 31. juli 2017 gikk franske Air Liquide inn som ny hovedeier, med 51 prosent eierandel. Skagerak Energi fortsetter som eier, med 49 prosent av selskapet.
  > Store planer
  > De nye partnerne har store planer for ytterligere investeringer i ny infrastruktur knyttet til først og fremst produksjon, lagring og distribusjon av biogass og distribusjon av hydrogen til kjøretøy og skip i Norge. Biogass er også velegnet som fornybar erstatning for naturgass til industrien.
  > Perfekt sirkulærøkonomi
  > Biogass er kroneksemplet på en perfekt sirkulær bioøkonomi. Eksempelvis blir husdyrgjødsel og matavfall utnyttet til å lage drivstoff til biler, skip og tungtransport, samt biogjødsel til landbruket. Når fornybar biogass erstatter diesel og andre fossile energikilder, får vi både klima- og miljøgevinst.
  > Les mer om biogass her http://www.skageraknytt.no/single-post/2017/03/07/H%C3%A5per-p%C3%A5-ny-biogass-stasjon-i-Skien
  > Stor dag
  > Konsernsjef Knut Barland i Skagerak Energi, er meget godt fornøyd med å få en stor, sterk og kompetent partner inn i Skagerak Naturgass, og ser på denne utviklingen som en anerkjennelse.
  > - Vi er stolt over hva våre folk har fått til på biogass. På kort tid har vi blitt en betydelig leverandør av biogass til transportsektoren. Nå er tiden inne for et nytt løft. Derfor er vi svært fornøyd med å ha funnet en utviklingspartner som har det som trengs for å bli med på et slikt løft, sier konsernsjef Knut Barland i Skagerak Energi.
  > Attraktiv posisjon i Norge
  > Air Liquid er allerede en tungvekter innen fornybar energi. De har over 50 biogass- anlegg verden rundt og nesten 60 biogass-fyllestasjoner i Europa. De ser på partnerskapet som en ny milepæl for Air Liquide innen det grønne transportområdet, og en mulighet til å være med på å tegne morgendagens energikart, går det fram av en pressemelding.
  > - Air Liquide er fornøyd med å utvide vår posisjon innenfor det det grønne transportsegmentet på nytt territorium, takket være dette partnerskapet med et selskap som på få år har klart å sikre en attraktiv markedsposisjon for biogass i Norge, sier Philippe Merino, Visepresident i Air Liquide Global Markets & Technologies.
  > Les mer om Air Liquide her https://www.airliquide.com/france
  > Kommer kundene til gode
  > Frode Halvorsen leder selskapet som nå har fått inn en tung internasjonal aktør på eiersiden. Han understreker at det nye partnerskapet er en anerkjennelse av det arbeidet som er gjort i selskapet over mange år:
  > - Vi leverer allerede biogass til en rekke offentlige og private transportaktører i Telemark, Vestfold og Østfold og stiller nå med klare nasjonale ambisjoner. Dette vil komme gamle og nye kunder til gode i form av mer konkurransedyktige produkter og tjenester, samt forsterket teknologisk og kommersiell kapasitet. Fremtiden ser lys og grønn ut, sier en fornøyd Frode Halvorsen.
  > Thor Bjørn Omnes

- [I dag: Spennende satsing på fornybar transport](https://www.skageraknytt.no/2017/i-dag-spennende-satsing-pa-fornybar-transport): Pressekonferanse i dag: Nylig ble det landet en avtale mellom Skagerak Energi og en internasjonal industrigigant som sammen skal løfte en fornybarsatsing, spesielt inn mot transportsektoren.
  > ![Sparsom: Kristian Norheim, konserndirektør for kommunikasjon og myndighetskontakt i Skagerak Energi, holder kortene til brystet fram til kveldens pressekonferanse. FOTO BJØRN HARRY SCHØNHAUG](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1314015-1518436758/Skageraknytt/2017/08-August/Fornybar%20transport/Kristian%20Norheim.jpg%20%28content%29.jpg Sparsom: Kristian Norheim, konserndirektør for kommunikasjon og myndighetskontakt i Skagerak Energi, holder kortene til brystet fram til kveldens pressekonferanse. FOTO BJØRN HARRY SCHØNHAUG)
  > Skagerak Energi inviterer derfor til pressekonferanse mandag 28. august på Brasserie France i Oslo.
  > Konserndirektør for kommunikasjon og myndighetskontakt i Skagerak Energi, Kristian Norheim, er foreløpig sparsom med opplysningene om hva som skal skje. Han lover mer informasjon mandag ettermiddag.
  > - I ettermiddag vil det det nye partnerskapet bli offentliggjort og presentert. Det vil også bli gitt en gjennomgang av fremtidsplanene for selskapet, sier Norheim.
  > Tilstede på pressekonferansen vil være blant annet konsernsjef i Skagerak Energi, Knut Barland, i tillegg til representanter for selskapets nye partnere, styre og toppledelse.
  > Den franske ambassaden i Oslo og det fransk-norske handelskammeret vil også være tilstede under arrangementet.
  > Skageraknytt.no følger saken, og kommer med mer informasjon i løpet av dagen.
  > Thor Bjørn Omnes

- [Skagerak allierer seg med industrien](https://www.skageraknytt.no/2017/skagerak-allierer-seg-med-industrien): Knut Barland ønsker å sette Grenland og Telemark på kartet. Før sommeren ble han styreleder i NHO Telemark. Nå har konsernsjefen forpliktet Skagerak til å være med i et industri- og næringsinitiert prosjekt som skal skape bedriftsetableringer og arbeidsplasser i Grenland.
  > ![Konsernsjef Knut Barland og konserndirektør Kristian Norheim har begge sentrale roller i det nye initiativet for å skape vekst i Grenland. Foto: Kjell Løyland.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1314161-1518438257/Skageraknytt/2017/08-August/Skagerak%20allierer%20seg%20med%20industrien/170811%20Knut%20Barland%20og%20Kristian%20Norheim.JPG%20%28content%29.jpg Konsernsjef Knut Barland og konserndirektør Kristian Norheim har begge sentrale roller i det nye initiativet for å skape vekst i Grenland. Foto: Kjell Løyland.)
  > Grenland har gjennom hundre år vært et av Norges ledende industristeder. Store omstillinger i industrien har satt sitt preg på næringsutviklingen de siste tiårene.
  > Derfor går sentrale næringsaktører nå sammen for å løfte frem området som et attraktivt område for nye industrietableringer. Målet er å tiltrekke seg nye ny investeringer og skape flere arbeidsplasser innenfor industrien og tilgrensende næringer.
  > Helhjertet støtte fra Skagerak
  > Initiativet støttes helhjertet av Skagerak Energis konsernsjef Knut Barland.
  > - Dette er noe vi absolutt ønsker å støtte opp under, og ikke minst være med på. Industrien har en lang og stolt historie i Grenland, sier han.
  > - Et av Grenlands fortrinn er at vi har et sterkt og stabilt kraftnett, og at vi har lang erfaring med produksjon. I tillegg befinner vi oss i et prisområde hvor vi større kraftproduksjon enn forbruk. Det gjør at strømprisene er lavere, noe som gjør det attraktivt å etablere kraftkrevende industri her.
  > Industrietableringer gir ringvirkninger
  > Hovedfokus for prosjektet er å få til nye industrietableringer, men Barland påpeker at dette også drar med seg annen næringsaktivitet.
  > - En industriarbeidsplass kan i de beste tilfellene gi inntil fem nye arbeidsplasser i tilgrensende næringer. Prosjektet passer derfor godt med vår visjon om å "...være en framtidsrettet leverandør av ren energi for velferd, vekst og utvikling".
  > Bidrar med penger og folk
  > Barland går inn i styringsgruppa for prosjektet. Skagerak bidrar i tillegg økonomisk med et betydelig beløp.
  > - Jeg vil at Skagerak skal spille en aktiv rolle hvor vi deltar i arbeidet og bidrar med innspill underveis. Sikker og stabil strømforsyning er viktig for næringslivet, og jeg tror en aktiv deltagelse fra vår side vil være en styrke for prosjektet.
  > - Foreløpig er vår nye konserndirektør for kommunikasjon og myndighetskontakt, Kristian Norheim, blitt med i en gruppe som skal utvikle en felles profil for prosjektet, men jeg håper vi også kan være med å bidra på andre områder.
  > Ta kraften i bruk
  > Barland mener initiativet i Grenland er godt timet med tanke all den fornybare kraften som er bygd ut i Norden de siste årene. De store investeringene Statnett og Skagerak Nett har gjort i sentral- og regionalnettet i området er også viktig.
  > - Vi har bygd ut mye fornybar kraft de siste årene. Nå er det på tide å ta den i bruk. Det er bra for klimaet og skaper nye arbeidsplasser, konkluderer han.
  > Kjell Løyland

- [Bytter flere hundre målere hver eneste dag](https://www.skageraknytt.no/2017/bytter-flere-hundre-malere-hver-eneste-dag): 25 000 av Skagerak Netts kunder har fått en ny og smart strømmåler. Etter en gradvis opptrapping nådde utbyggingen av det avanserte måle- og styringssystemet (AMS) full kapasitet i juli.
  > ![Dag Arne Danielsen (t.v) og Erik Høiland samarbeider tett med Eltel Networks om målerbyttene.  Foto: Kjell Løyland.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1314325-1518439371/Skageraknytt/2017/08-August/Bytter%20m%C3%A5lere/170810%20Dag%20Arne%20Danielsen%20og%20Erik%20H%C3%B8iland%20i%20AMS-prosjektet.JPG%20%28content%29.jpg Dag Arne Danielsen (t.v) og Erik Høiland samarbeider tett med Eltel Networks om målerbyttene.  Foto: Kjell Løyland.)
  > 190 000 målere skal byttes ut hos Skagerak Netts kunder innen utgangen av 2018. Etter grundig planlegging startet endelig monteringen så smått før jul i fjor. Det siste halvåret har gått med til å gjennomføre piloter og gradvis øke utbyggingstakten.
  > - I disse dager når vi 25 000 målerbytter med stort og smått, forteller Skagerak Netts prosjektleder for utbyggingen, Erik Høiland.
  > 400 hundre bytter hver eneste dag
  > Høiland påpeker at tallet øker raskt, siden det monteres nærmere 400 målere hver eneste dag. Det er Eltel Networks som utfører målerbyttene for Skagerak Nett.
  > - De har totalt et sted mellom 40 og 50 montører som jobber med utbyggingen. De er fordelt på to skift, så til daglig er drøyt 20 montører ute og bytter målere.
  > Skal klare fristen
  > Høiland forteller at utbyggingen går etter planen, og dermed ligger de også godt an til å klare fristen innen utgangen av neste år.
  > - I det store og det hele går utbyggingen som forventet. Det er nok en del flere kunder Eltel ikke klarer å utføre målerbytte hos enn det vi hadde forutsett. Det er litt forskjellige årsaker til det, og vi jobber kontinuerlig med å øke antall installasjoner av Eltel. Vi regner ikke med at dette skal forsinke utbyggingen.
  > Roser nettmedarbeider utenfor prosjektet
  > AMS-prosjektet er Skagerak Netts største enkeltprosjekt noensinne. Det berører naturlig nok også svært mange medarbeidere i den daglige driften i nettselskapet.
  > - Det er ikke mulig å gjennomføre et så stort prosjekt uten at det også berører de som sitter i den daglige driften. For mange blir det i perioder en ekstra belastning, men jeg opplever at folk står på og gjerne gjør en ekstrainnsats for at vi skal få en best mulig løsning, konstaterer Høiland.
  > Kjell Løyland

- [Sørger for fart på togene](https://www.skageraknytt.no/2017/sorger-for-fart-pa-togene): Toget på det nye dobbeltsporet fra Porsgrunn til Larvik trenger mye kraft for å kjøre fort. Det er det Skagerak Energis nye koblingsstasjon på Solum som skal sørge for. Samtidig styrkes forsyningssikkerheten i Brunlanes.
  > ![Nå er arbeidet med å sette opp 52 master i gang. Her jobbes det med montering.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1314486-1518440278/Skageraknytt/2017/01-Januar/Fart%20p%C3%A5%20togene/solum%20montering%20mast_kopi.jpg%20%28content%29.jpg Solum)
  > Mellom den gamle og den nye E18 på Solum mellom Larvik og Porsgrunn har en grå bygning reist seg. Det er Solum koblingsstasjon. Stasjonen som blir stikkontakten til jernbanen. Den er bygd der for at toget skal kunne kjøre fort.
  > - De bygger jo ikke denne jernbanen for at toget skal gå sakte, sier Runar Torpe Lien, prosjektleder for anlegget lett ironisk.
  > Fra Skageraks koblingsstasjon går det kabler til Bane NORs omformerstasjon. Bane NOR er Jernbaneverkets nye navn.
  > Leverer strøm
  > Stasjonens bygg og anleggsarbeid nærmer seg ferdig. Nå er det stort sett elektro- og tømrerarbeid inne som gjenstår. Rundt påsketider kommer det flere tonn stålstativer og elektro-mekaniske komponenter som skal installeres vår og høst 2017.
  > - Fra 1.januar 2018 skal vi kunne levere strøm så Bane NOR kan teste anlegget, sier Lien.
  > Bestillingen fra daværende Jernbaneverket kom i 2013. I mai 2015 ble konsesjonssøknaden for anlegget sendt til NVE, og konsesjon ble gitt i mars 2016.
  > - Så begynte vi å bygge.
  > Sterkere nett i Brunlanes
  > Inn til koblingsstasjonen kommer det ledninger både nordfra og sørfra. Nå står del to av prosjektet på trappene. En 16 kilometer lang regionalnetts-ledning med 52 master skal bygges fra Dolven ved Helgeroa til Omslandsmyra ved Kjose. Dette betyr at Brunlanesområdet i framtida vil bli forsynt med strøm både fra Bergeløkka i Larvik og Meen i Skien.
  > - Det blir et sterkere nett i Brunlanes, lover Lien.
  > Kundene kommer ikke til å merke store forskjellen i hverdagen, men forsyningssikkerheten styrkes.
  > Tre i uka
  > De første mastene, komponentene og arbeidstegningene er allerede på plass. Nå skal alt monteres og løftes på plass av helikoptre. Det er en omfattende prosess med mange montører involvert. I snitt skal tre master reises ukentlig. Mastene veier mellom 4 og 11 tonn, og de er fra 13 til 30 meter høye. Totalt skal det leveres 400 tonn stålmaster.
  > Video: Peer Christian Andersen,
  > Bjørn Harry Schønhaug

- [Konsernsjef imponert av unge ledere](https://www.skageraknytt.no/2017/konsernsjef-imponert-av-unge-ledere): Sandrina Sandell og Vegard Bogen imponerer med sine nystartede firmaer som skal hjelpe henholdsvis barnevernsbarn og håndverkere. Selv om selskapene er forskjellige, deler de en glød og innsatsvilje som har gjort dem fortjent til Skagerak Energis lederpris.
  > ![Konsernsjef Knut Barland (midten) lot seg imponere av de unge gründerne og lederne Sandrina Sandell og Vegard Bogen, og oppstartselskapene de har etablert sammen med medstudenter. Foto: Kjell Løyland.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1314401-1518440211/Skageraknytt/2017/08-August/Konsernsjef%20imponert/170807%20Sandrina%20Sandell%2C%20Knut%20Barland%20og%20Vegard%20Bogen%20om%20lederpris.JPG%20%28content%29.jpg Konsernsjef Knut Barland (midten) lot seg imponere av de unge gründerne og lederne Sandrina Sandell og Vegard Bogen, og oppstartselskapene de har etablert sammen med medstudenter. Foto: Kjell Løyland.)
  > Skagerak Energi har de siste to årene delt ut prisen til beste leder under studentbedriftsmesterskapet for Buskerud, Vestfold og Telemark (BTV). I 2016 gikk prisen til Sandrina Sandell, mens Vegard Bogen ble kåret til vinner i 2017.
  > Foruten prispengene på 1000 kroner har vinnerne vært "leder for en dag" og fulgt konsernsjef Skagerak Energi, Knut Barland.
  > Hjelper barnevernsbarn
  > Sandrina Sandell var en av syv studenter fra barnevernsutdanningen i Porsgrunn som startet studentbedriften Talentlab SB.
  > - Det ble startet som en studentbedrift innenfor sosialt entreprenørskap. Sammen med en venninne ønsket jeg å jobbe videre med dette og danne aksjeselskapet Løvetannakademiet. Fra desember i 2016 til juni i 2017 var vi arbeidsplass for åtte ungdommer som hadde falt ut av skolen. Gjennom oss solgte de tjenester innenfor sosiale medier til kunder som Høgskolen i Sørøst-Norge, Gassnova og DuVerden, forteller Sandell.
  > Venninnen har gitt seg, men selv satser hun friskt videre. Sandell håper å skape sin egen arbeidsplass, og helst arbeidsplasser for andre også etter hvert.
  > - Løvetannakademiet ønsker å hjelpe unge mellom 15 og 24 år, med bakgrunn fra barnevernet, slik at de blir bedre rustet til livet som voksne, forteller hun.
  > Gjør hverdagen enklere for håndverkere
  > Vegard Bogen, og hans medstudenter fra ingeniørstudiene i Porsgrunn, har et adskillig mer teknisk og praktisk utgangspunkt for deres studentbedrift Ixid SB.
  > - Vi ønsker å gjøre hverdagen enklere for håndverkere. Vi har utviklet et hjelpemiddel for å kunne bore feilfritt gjennom en vegg på første forsøk, forteller han.
  > - Vi monterer en enhet på andre siden av veggen der vi vil at boret skal komme ut. Den sender et signal til en enhet som festes på drillen, og som lyser når de to er på linje. Vi har kalt konseptet Seek and drill, og har fått laget en prototyp som virker, sier Bogen.
  > Nå er planen å omdanne selskapet til et aksjeselskap og utvikle og kommersialisere produktet. Ixid ble for øvrig også kvalifisert til NM for studentbedrifter gjennom den regionale kåringen. Der vanket det en NM-tittel for beste profilering.
  > Les mer om de to selskapene på:
  > lovetannakademiet.no http://lovetannakademiet.no/ og
  > ixid.no http://ixid.no/
  > Kjell Løyland

- [Sponser Gjerpen](https://www.skageraknytt.no/2017/sponser-gjerpen): Skagerak Energi bidrar med dugnadsmidler til Gjerpen håndball.
  > ![STØTTER GJERPEN: Med økonomisk støtte ønsker Skagerak Energi å hjelpe Gjerpen tilbake i toppen av norsk håndball.  FOTO: Bjørn Harry Schønhaug](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1314562-1518440497/Skageraknytt/2017/07-Juli/Sponsor%20Gjerpen/KristianNorheim%20utenfor%20hovedkontoret.jpg%20%28content%29.jpg STØTTER GJERPEN: Med økonomisk støtte ønsker Skagerak Energi å hjelpe Gjerpen tilbake i toppen av norsk håndball.  FOTO: Bjørn Harry Schønhaug)
  > Sammen med Emil Eriksrød (R8-gruppen), Ragnar Pedersen og Berit og Yngvar Borgersen er Skagerak Energi en del av en dugnadsgjeng som ønsker å løfte Gjerpen økonomisk og sportslig.
  > - Vi er en stor aktør i nærområdet og syntes vi måtte ta vår del av ansvaret å bli med på denne dugnaden for å hjelpe Gjerpen tilbake mot toppen i norsk håndball, forteller Kristian Norheim konserndirektør for Kommunikasjon og myndighetskontakt i Skagerak Energi.
  > I første omgang har Skagerak gått inn med 200 000 kroner.
  > - Hvordan samarbeidet utvikler seg videre vet vi ikke, men vi har en løpende dialog med Gjerpen, avslutter kommunikasjonsdirektøren.
  > Kjersti Haugen

- [36 nye gassbusser i Moss](https://www.skageraknytt.no/2017/36-nye-gassbusser-i-moss): Fra 1. juli kjører alle busser i Mosseregionen på biogass fra Skagerak Naturgass. Med de nye gassbussene er Østfold Norges ledende fylke på fornybar busstransport.
  > ![BEST I LANDET: Med de nye bussene torner Østfold fylkeskommune øverst av fylker med flest miljøvennlige busser. FOTO: SKAGERAK NATURGASS](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1314621-1518440790/Skageraknytt/2017/07-Juli/36%20nye%20gassbusser%20i%20Moss/Nye%20biogassbusser%20Moss.jpg%20%28content%29.jpg BEST I LANDET: Med de nye bussene torner Østfold fylkeskommune øverst av fylker med flest miljøvennlige busser. FOTO: SKAGERAK NATURGASS)
  > Skagerak Naturgass og Nettbuss har inngått en avtale om levering av biogass til samtlige by- og regionbusser i Mosseregionen. Avtalen er på 8 år, med mulighet for forlengelse i ytterligere to år.
  > Innviet nye gassbusser
  > Fredag 30. juni ble 36 nye biogassbusser innviet under en offisiell åpning i Moss. Det var Fylkesvaraordfører Siv Jacobsen (Ap) og ordfører Tage Pettersen (H) i Moss foretok den offisielle åpningen.
  > - Jeg er veldig fornøyd med avtalen med Nettbuss om levering av biogass til bussene i Østfold, forteller administrerende direktør i Skagerak Naturgass Frode Halvorsen. Fra tidligere har Skagerak Naturgass liknende avtaler i Telemark og Vestfold.
  > Nok biogass
  > Med de 36 nye gassbussene kjører totalt 80 % av bussene i Østfold på biogass. Det er best i landet.
  > - I Norge har vi biogassproduksjon nok til å dekke samtlige nye bussanbud, forteller Frode Halvorsen.
  > Dermed er mulighetene gode for andre fylker som ønsker å konkurrere om å bli best i landet med 100 % fornybart drivstoff på sine lokalbusser.
  > Kjersti Haugen

- [God kok i Varme - øker mest i landet](https://www.skageraknytt.no/2017/god-kok-i-varme-oker-mest-i-landet): I 2016 var det ingen av de store fjernvarmeselskapene i landet som hadde større prosentvis vekst enn Skagerak Varme.
  > ![UTFORDRINGER: Administrerende direktør Morten Rogn i Skagerak Varme sier det er mange utfordringer i bransjen, men i fjor var selskapet det av de store norske fjernvarmeselskapene som hadde den største prosentvise økningen. Foto: BJØRN HARRY SCHØNHAUG](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1314649-1518441140/Skageraknytt/2017/06-Juni/God%20kok%20i%20Varme/rogn1.jpg%20%28content%29.jpg UTFORDRINGER: Administrerende direktør Morten Rogn i Skagerak Varme sier det er mange utfordringer i bransjen, men i fjor var selskapet det av de store norske fjernvarmeselskapene som hadde den største prosentvise økningen. Foto: BJØRN HARRY SCHØNHAUG)
  > I 2015 solgte selskapet 88 GWh. I fjor endte de opp med 114 GWh. Det utgjør en økning på 30 prosent. Administrerende direktør Morten Rogn i Skagerak Varme roser teamet han er på lag med. De selger godt, bygger gode anlegg og drifter godt.
  > - Hvis vi får et godt lag her som funker fint sammen, da får vi resultater, sier han, og forteller at de er på god vei allerede.
  > Allikevel er det en utfordring å få driften i selskapet til å bli lønnsomt. Det finns ingen infrastruktur fra før av, og alt må bygges. Rørene skal plasseres inn sammen med den allerede eksisterende infrastrukturen i gatene.
  > - Det koster fra 8 - 10.000 kroner per meter å legge fjernvarmerør. 100 meter kan fort koste opp mot én million, og 100 meter er ikke langt, sier Rogn.
  > Mye å ta hensyn til
  > Skagerak Varme har flotte anlegg i Skien, Porsgrunn, Tønsberg og Horten. I Skien og Tønsberg brukes flis som brensel, i Porsgrunn henter de spillvarme fra Yara og i Horten er det varmepumper som bruker vann fra Oslofjorden. I tillegg er anleggene i Skien og Tønsberg klargjort for bioolje.
  > - Tanken er å bli 100 prosent fornybare, sier Rogn.
  > I 2016 produserte selskapet 131 GWh, og av disse ble 114,5 GWh solgt til kunder.
  > - Differansen er tap i nettet.
  > Rogn sier det er mye å ta hensyn til for å få økonomi i fjernvarme. Blant annet er prisen på el-kraft styrende for prisen på fjernvarme. I 2015 var spotprisen 17,6 øre per kWh. Da de regnet på priser tilbake da fjernvarmeinvesteringene ble vedtatt, tok de utgangspunkt i en spotpris på 38 øre per kWh. Differansen er stor.
  > - Det går kraftig utover lønnsomheten, innrømmer Rogn.
  > Langt liv sammen
  > I 2015 endte resultatet for Skagerak Varme på 38 millioner. Utgifter til lønnskostnader og andre driftskostnader var til sammen på 35 millioner.
  > - Så utfordrende var det, forteller Rogn.
  > Men også på resultat er bedringen enorm. Lønnsomheten (EBITDA) gikk opp med 360 prosent fra 2015 til 2016. Resultat før skatt ble 8 millioner bedre enn i 2015. Rogn forteller at de ser ut til å ta inn enda ti millioner i 2017.
  > - Men det er krevende. Det skal vi ikke legge skjul på.
  > Det de rett og slett må få til er enda flere kunder. Men som Rogn sier, ingen kan trues til å være med.
  > - Vi må være så gode at kundene ønsker oss, og at de vil ha et langt liv sammen med oss.
  > Gode som lag
  > For å få til dette har de lagt en strategi som krever at de hele tida er proaktive og får til en voldsom vekst. De skal vokse på volum samtidig som de skal trimme kostnadene.
  > - Vi må bli bedre kremmere, tror Rogn.
  > I 2016 solgte de godt og fikk flere nye kunder, men effekten av dette blir ikke synlig før om ett til tre år. De hadde et mål om å selge 30 nye GWh i 2016, og fasiten ble 31,7 GWh. Mye takket være de to store kundene Forsvaret i Horten og Herøya Industripark. Målet for 2017 er å selge 15 GWh.
  > - Det er ambisiøst, men vi har allerede signert 9 GWh.
  > Rogn understreker nok en gang viktigheten av et godt team i Skagerak Varme.
  > - Vi er gode som lag. Derfor kommer resultatene.
  > Bjørn Harry Schønhaug

- [Nå leverer de post med biogass på tankene](https://www.skageraknytt.no/2017/na-leverer-de-post-med-biogass-pa-tankene): Nå ruller åtte av Postens biler rundt i Grenland med biogass på tankene.
  > ![NYE BILER: Nå har Posten fått åtte nye biler som går på biogass. Kjetil Dahl i Skagerak (f.v.), Pål Nilsson, kjøretøyansvarlig i region øst i Posten Norge AS, postmann Lasse Gulbrandsen, HR-rådgiver Øyvind Rugstad i Posten, bilselger Anton Björk i Gumpens Auto, salgssjef Odd-Ivar Gundersen i Gumpens Auto, Lars Kvammen, markedssjef i Skagerak og Espen Syftestad, nestleder som kjøretøyansvarlig i Posten. FOTO: BJØRN HARRY SCHØNHAUG](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1314723-1518441508/Skageraknytt/2017/06-Juni/Post%20med%20biogass/hovedbilde%20biogass%20post.jpg%20%28content%29.jpg NYE BILER: Nå har Posten fått åtte nye biler som går på biogass. Kjetil Dahl i Skagerak (f.v.), Pål Nilsson, kjøretøyansvarlig i region øst i Posten Norge AS, postmann Lasse Gulbrandsen, HR-rådgiver Øyvind Rugstad i Posten, bilselger Anton Björk i Gumpens Auto, salgssjef Odd-Ivar Gundersen i Gumpens Auto, Lars Kvammen, markedssjef i Skagerak og Espen Syftestad, nestleder som kjøretøyansvarlig i Posten. FOTO: BJØRN HARRY SCHØNHAUG)
  > De kom kjørende i kolonne fra Postens bedriftssenter på Kjørbekk. Åtte splitter nye og røde Volkswagen Caddy med kjennetegn GA. De rullet inn til Nettbuss og Skageraks fyllestasjon på Rabben i Skien.
  > - Jeg skulle gjerne sett at vi hadde enda flere biler på biogass, sier Pål Nilsson, kjøretøyansvarlig i region øst i Posten Norge AS.
  > Innkjøpet av bilene er en del av Postens store miljøsatsing. Innen 2020 skal de redusere CO2-utslippene med 40 prosent.
  > De første i Telemark
  > Postens nye biler er et resultat av en avtale mellom Posten og Skagerak som ble fremforhandlet i fjor høst.
  > - Det er gøy at det endelig er på plass, sier Kjetil Dahl i Skagerak Energi.
  > Han opplever at Posten er svært positive til å bruke biogass. Allerede har Posten biler som går på biogass andre steder i landet.
  > - Dette er ikke de første i Posten, men de første her i Telemark, sier Dahl.
  > Det er Nilsson som har vært pådriveren fra Postens side hele veien. Dahl vet at Posten egentlig ønsker en enda større utskifting av kjøretøyene sine, men at de holder litt tilbake fordi det er få fyllestasjoner.
  > - De sitter nok på gjerdet og venter.
  > Avtale på vegne av
  > Det er Gumpens Auto i Skien som har levert bilene. Salgssjef Odd-Ivar Gundersen i Gumpens Auto er glad for at de fikk nettopp dette salget.
  > - Det er moro å få en så stor leveranse, og vi får vist frem bredden i hva vi tilbyr, sier han.
  > Nilsson i Posten er glad de nå får åtte færre dieselbiler som går rundt på veiene i Grenland. Alle bilene selskapet har her i fjorden kjører ut fra Kjørbekk, og de åtte som nå går på biogass har ruter som gjør at de passerer fyllestasjonen på Rabben. Skagerak har inngått en avtale med Nettbuss på vegne av Posten om at Posten kan bruke deres fyllestasjon.
  > Kilopris på pumpene
  > Fyllestasjonen opererer med kilopris på pumpene. En pris som er ganske lik pumpeprisen på diesel.
  > - Det betyr at du ikke kan ta feil av energiinnholdet. Én kilo er én kilo, sier Dahl.
  > For Posten er kostnadene ved å ha biler på biogass ganske lik kostnadene de har på dieselbiler. Kjetil Dahl utfordrer Posten og Bring til å tenke stort.
  > - Vi ønsker at Posten og Bring skal konvertere flere av sine større distribusjonsbiler. Vi er klare til å gå i dialog om ytterligere fyllestasjoner som kan benyttes av selskapet, sier Dahl.
  > Det er her Posten og Bring virkelig kan redusere sine CO2-utslipp.
  > Bjørn Harry Schønhaug

- [Fotografen ved Verdens Ende](https://www.skageraknytt.no/2017/fotografen-ved-verdens-ende): Sprekker i svaberg. Lys som treffer vegetasjon. Og selvsagt vippefyret. Steinar Bjørseth har fotografert det aller meste som rører seg på Verdens Ende.
  > ![SKYTER: Her skyter Bjørseth det som sannsynligvis er nok et blinkskudd ved Verdens Ende på Tjøme.  FOTO: BJØRN HARRY SCHØNHAUG](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1314816-1518442434/Skageraknytt/2017/06-Juni/Fotografen%20ved%20Verdens%20Ende/bj%C3%B8rseth2.jpg%20%28content%29.jpg SKYTER: Her skyter Bjørseth det som sannsynligvis er nok et blinkskudd ved Verdens Ende på Tjøme.  FOTO: BJØRN HARRY SCHØNHAUG)
  > - Noe av gleden er å ta bilder fordi det er moro, ikke fordi jeg må.
  > Steinar kunne tatt valget om å bli fotograf på heltid, men har valgt å ha det som hobby. Jobben har vært på lønningskontoret til Skagerak i Slagen i Tønsberg. I april 2000 begynte Steinar i Nøtterøy og Tjøme Energi, og allerede i juni det samme året ble selskapet en del av Skagerak. De siste årene har han hatt permisjon flere dager i uka – dager han blant annet har brukt til fotografering – og om to år går han av med pensjon.
  > - Jeg har hatt en fin arbeidsdag.
  > Fikk ikke ønsket sitt
  > - Der ble det en del bilder, sier han.De første bildene Steinar tok, var med farens bokskamera. Motivene var slektninger på Vestlandet. Det første kameraet han kjøpte selv, var et Minolta kompaktkamera. Det var like før han reiste til Bodø for å avtjene førstegangstjeneste.
  > Siden har det blitt mange flere.
  > Da han gikk på skolen, var foto et av valgfagene man kunne velge. Men det var et populært valg blant mange, og Steinar var en av dem som ikke fikk ønsket sitt oppfylt.
  > - Et paradoks når interessen har vært så stor i voksen alder.
  > Jakter på lyset
  > Steinar er bosatt på nordenden av Tjøme, men det er på sørspissen han henter de fleste motivene sine. På Verdens Ende.
  > - Utvilsomt. Men det hender jo jeg er andre steder også.
  > Hvasser. Moutmarka. Området rundt Sandøsund og Tjønneberget. Steinar er stolt av naturen Tjøme har å by på. Det han jakter er lyset. Ved havet skifter lyset etter værforholdene, og værforholdene skifter raskt i havgapet.
  > Motiver i fjell
  > Om det er en vindstille og glovarm sommerdag eller en stormfull og hustrig vinterdag bryr ikke Steinar seg om. Han synes det er like fint og spennende uansett.
  > Himmel og hav – svaberg og fjell. Alt fotograferer mannen med det gode fotoblikket.
  > - Du finner mange motiver i fjell.
  > Han ser linjer og former der andre kanskje bare ser stein. Grå stein ytterst mot havet.
  > I horisonten ligger Færder nær dekket av havtåka. En passasjerferge passerer fyret, og ut fra Sandefjord stevner en båt full av harryhandlende.
  > Bjørn Harry Schønhaug

- [NHO-lederen ønsker seg et grønt fond](https://www.skageraknytt.no/2017/nho-lederen-onsker-seg-et-gront-fond): Som nyvalgt styreleder i NHO Telemark snakker konsernsjef Knut Barland varmt om å få på plass et CO2-fond. Han tror det kan gi nødvendig kraft til næringslivet når nye arbeidsplasser skal skapes.
  > ![ENGASJERT: Som nyvalgt leder i NHO Telemark har konsernsjef Knut Barland et sterkt engasjement for utvikling av næringslivet i regionen.  FOTO: BJØRN HARRY SCHØNHAUG](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1314832-1518443214/Skageraknytt/2017/06-Juni/NHO-leder%20%C3%B8nsker%20gr%C3%B8nt%20fond/NHO-leder.jpg%20%28content%29.jpg ENGASJERT: Som nyvalgt leder i NHO Telemark har konsernsjef Knut Barland et sterkt engasjement for utvikling av næringslivet i regionen.  FOTO: BJØRN HARRY SCHØNHAUG)
  > Staten får enorme inntekter gjennom CO2-avgifter på bruk av bensin, diesel og naturgass. Ved å øremerke noen av disse inntektene til et CO2-fond mener Barland at det vil bli mer fart på det grønne skiftet. Eksempler konsernsjefen og den nyvalgte styrelederen nevner er bygging av ladestasjoner og støtte til bedrifter som vil legge om store lastebilflåter fra fossilt drivstoff til biogass og hydrogen.
  > - Om vi bruker avgiftene fra det vi ikke vil ha til å stimulere det vi vil ha mer av, får vi en raskere vei til en klimavennlig utvikling, sier han.
  > Dette er en av flere saker han vil ha fokus på nå som han innehar vervet som styreleder i NHO Telemark. Barland har sittet flere år i styret, og i april rykket han opp til leder etter en innstilling fra valgkomiteen.
  > - Jeg er engasjert, sier han om en av styrkene sine.
  > Skattlegges høyt
  > Barland ser at mye av debatten foran høstens stortingsvalg dreier seg om pengebruken vår. Han ønsker fokus på hvordan man kan legge til rette for å skape inntekter til utgiftene samfunnet har.
  > - Næringslivet er arbeidsplasser og inntektskilde for alle gode formål, sier han.
  > Inntekter må skapes for å få finansiert vei, bane, helse og utdanning – ting som opptar folk.
  > - Inntektene fra oljeindustrien har bedøvet oss. Vi må tilrettelegge for at næringsliv og industri vokser og tjener penger og betaler skatter, så vi har penger til å bruke på alle de viktige samfunnsoppgavene, sier Barland. I regjeringens perspektivmelding fra 2017 drøftes viktige utfordringer for norsk økonomi fram mot 2050. Allerede fra 2030 må statsbudsjettet reduseres med fem milliarder årlig.
  > - Det må vi innstille oss på. Da må politikerne være opptatt av hvordan inntektene til statsbudsjettet skal sikres og ikke bare hvordan de skal fordeles.
  > Fornybart skattlegges for hardt
  > Som konsernsjef i Skagerak Energi og styreleder i NHO Telemark ønsker Barland å bidra til å finne andre og nye inntektskilder enn olja. Det er fortsatt vekstpotensial i vannkraft og annen fornybar energi i Norge. Men da må ikke denne bransjen skattlegges slik at dette potensialet ikke blir utnyttet. Dagens utforming av grunnrenteskatten gjør at vannkraft skattlegges hardere enn oljebransjen.
  > - Det blir så høy skatt at det som er samfunnsøkonomisk gunstig, ikke blir bedriftsøkonomisk gunstig, sier han om en av utfordringene han daglig møter.
  > Må håndtere ulemper
  > Skagerak er et stort konsern med mange ansatte og har nettvirksomhet, kraftproduksjon, fjernvarmeanlegg og naturgass/biogassdistribusjon i store deler av sørlige Norge. NHO er opptatt av ny og grønn industri, og der er Skagerak med sin fornybare energiproduksjon viktig. I fylket er det industrien i Grenland som er lokomotivet med 1.500 direkte ansatte, og hver og en av dem genererer 5-6 andre viktige arbeidsplasser.
  > - Det har en enorm betydning, sier Barland.
  > Men samtidig er det potensial for nye og spennende næringer i resten av fylket. Fensfeltet ved Ulefoss er et eksempel.
  > - Hvis det er slik at vi sitter på en gullgruve der, må vi være villige til å satse tungt på den type naturressurser, mener Barland.
  > Det er industri og næringsliv som skaper de fleste arbeidsplassene i Telemark, derfor er den videre utviklingen av for eksempel Fensfeltet så viktig. Barland påpeker at det i prosessen som kommer kan komme til å skje at man møter på utfordringer og ulemper knyttet til dette.
  > - Vi må lære oss å håndtere ulemper, og leve med det, sier han.
  > Gir arbeidsplasser
  > For NHO er også reiselivet og satsingen på turisme viktig og står høyt på agendaen.
  > - Det gir arbeidsplasser i distriktene.
  > Han snakker seg varm om alle kvalitetene Telemark har som reiselivsdestinasjon hele veien fra fjord til fjell. Regionen vår har flyplass, store anløpshavner for fergetrafikk og jernbane.
  > - Vi ligger sentralt i forhold til de store befolkningsområdene i Norge, sier han.
  > For å få enda flere turister, samt større vekst innenfor næringslivet, er også vei noe NHO Telemark har et sterkt fokus på.
  > - Vi må faktisk få gjennomført nasjonal transportplan uten omkamper og tautrekkinger.
  > Han trekker frem ny E134 som svært viktig for øvre del av fylket. Hovedoppgaven hans som styreleder i NHO Telemark er å jobbe for rammebetingelsene som skal legge forholdene til rette for at næringslivet i fylket skal blomstre.
  > Én kommune
  > NHO i Telemark er en liten organisasjon med kun tre ansatte. Tallet er det samme for NHO Vestfold, og organisasjonen forbereder seg på omstilling som følge av pågående regionreform.
  > - Det er et tema nå om dagen.
  > Utfordringen knyttet til lokalisering og hvordan de best mulig skal sikre nærheten til medlemmene, står på dagsorden.
  > - Vi ønsker å få mer effektive og større kommuner. Det er veldig tydelig her i Grenland, sier Barland, og forteller hva NHO mener om kommunesammenslåing.
  > Knut Barland er helt overbevist om at det hadde vært til det bedre for næringslivet med én vilje og én strategi i Grenland:
  > - Det ville gitt grobunn til å skape og tiltrekke seg flere arbeidsplasser, sier han
  > Bjørn Harry Schønhaug

- [Verdifullt samarbeid om småkraft](https://www.skageraknytt.no/2017/verdifullt-samarbeid-om-smakraft): I elva Gøyst i Tinn produserer et småkraftanlegg 7 GWh årlig for Tinnkraft AS. Det er nok strøm til 350 boliger, og verdifullt både for kraftverkets eiere og for Skagerak Kraft.
  > ![VIKTIGE: Olav Myrehaug (fra venstre) Olav Tov Røysland og Sigmund Røysland i Tinnkraft AS opplever at Skagerak ser på de som viktige. Tinnkraft utvinner kraft i elva Gøyst i Tinn.  FOTO: BJØRN HARRY SCHØNHAUG](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1314853-1518443874/Skageraknytt/2017/06-Juni/Sm%C3%A5kraftverk/Sma%CC%8Akraftverk.jpg%20%28content%29.jpg VIKTIGE: Olav Myrehaug (fra venstre) Olav Tov Røysland og Sigmund Røysland i Tinnkraft AS opplever at Skagerak ser på de som viktige. Tinnkraft utvinner kraft i elva Gøyst i Tinn.  FOTO: BJØRN HARRY SCHØNHAUG)
  > I mai 2008 startet brødrene Sigmund og Olav Tov Røysland og Olav Myrehaug den første turbinen i Tinnkraft AS. På et kundeseminar for småkraftprodusenter på Skageraks hovedkontor i Porsgrunn, fikk eierne av småkraftverket blant annet oppdateringer på elsertifikater og priser.
  > - Vi blir sett på som verdifulle for Skagerak, sier Sigmund Røysland.
  > De ser på kundeseminaret som et nyttig verktøy.
  > Kunder over hele landet
  > Det er Skagerak Kraft som forvalter og omsetter kraft og grønne sertifikater for småkraftprodusentene og avdeling for ekstern produksjon har i flere år arrangert seminar for sine kunder.
  > - Vi forvalter kraft og sertifikater for 65 småkrafteiere fordelt over hele landet. Dette er et uformelt seminar hvor vi holder faglig relevante foredrag. I tillegg ønsker vi å skape en møteplass for produsentene hvor de kan utveksle erfaringer, sier Barbro Årvik.
  > Like vilkår
  > Christina Beisland fra NVE kom rett fra et seminar i Stockholm om elsertifikater. Hun fortalte at Sverige utvider sin ordning med 18 TWh frem til 2045 og påpekte at elsertifikater utstedt i Norge og Sverige må få samme status og at de må omsettes på like vilkår etter at Norge avslutter ordningen i 2035.
  > - Vi følger det svenske systemet med argusøyne, sier Beisland.
  > NVE er interesserte i å lage et best mulig marked der vilkårene er rettferdige.
  > Dårligere tider
  > Det er ingen hemmelighet at prisene ikke er på det nivået småkraftprodusentene ønsker at de skal være.
  > - Det er ikke gode tider for småkraftprodusenter. Vi ser at flere nå må selge kraftverket sitt, forteller Barbro Årvik, kundeansvarlig i Skagerak Kraft for eksterne produsenter.
  > - Det har vært et kraftig fall i elsertifikatprisene dette året, men vi opplever et mer positivt syn på prisene i 2018 og 2019 og analysene sier at prisene skal over 100 SEK / MWh, forteller Charlotte Sivertsen, Skageraks ansvarlige for eksterne kunder.
  > Dette er elsertifikater
  > Ordningen med elsertifikater er en felles norsk-svensk støtteordning som skal bidra til å øke produksjonen av fornybar kraft i Norge og Sverige. Samlet mål for ny fornybar elektrisitetsproduksjon i det felles elsertifikatmarkedet er 28,4 TWh i år 2020. 28,4 TWh tilsvarer strømforbruket til mer enn halvparten av alle norske husholdninger.
  > Norge er ansvarlig for å finansiere 13,2 TWh og Sverige 15,2 TWh av utbyggingsmålet, uavhengig av hvor produksjonen kommer. Elsertifikatordningen hadde oppstart 1. januar 2012. Elsertifikater blir også omtalt som grønne sertifikater. (Kilde: Regjeringen.no https://www.regjeringen.no/no/tema/energi/fornybar-energi/elsertifikater1/id517462/)
  > Bjørn Harry Schønhaug

- [2016 - Et overblikk](https://www.skageraknytt.no/2017/2016-et-overblikk): Årsrapporten for 2016 er publisert. Her gir vi deg et enkelt overblikk over de viktigste tallene fra Skagerak konsernet fra fjoråret.
  > ![Skagerak Energi, Årsrapport 2016](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1314867-1518444209/Skageraknytt/2017/06-Juni/2016%20-%20Et%20overblikk/Forsidebilde_a%CC%8Arsrapport_ny.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Nedenfor finner du de viktigste nøkkeltallene for Skagerak konsernet for 2016. Ønsker du flere detaljer fra Skagerak Energis virksomhet kan du ta en titt i vår årsrapport for 2016 http://www.skagerakenergi.no/dav/ff90695f89.pdf.
  > Kjersti Haugen

- [Norges største på hjul](https://www.skageraknytt.no/2017/norges-storste-pa-hjul): Det veier 19 tonn, har en 34 liters motor med 16 sylindere, og er 1.800 hestekrefter sterkt. Vi snakker om det største, mobile aggregatet i landet.
  > ![STORT: Så vidt Jan Vidar Pedersen Døj (til venstre) og Morten Gøytil i Skagerak Nett kjenner til, er det ingen mobile aggregater i landet som er større enn det de har i Slagen. FOTO: BJØRN HARRY SCHØNHAUG](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1314984-1518444516/Skageraknytt/2017/06-Juni/Norges%20st%C3%B8rste%20p%C3%A5%20hjul/aggregat%20hovedbilde.jpg%20%28content%29.jpg STORT: Så vidt Jan Vidar Pedersen Døj (til venstre) og Morten Gøytil i Skagerak Nett kjenner til, er det ingen mobile aggregater i landet som er større enn det de har i Slagen. FOTO: BJØRN HARRY SCHØNHAUG)
  > I en garasje ved Skageraks anlegg i Slagen i Tønsberg står det store aggregatet.
  > - Det finnes mange aggregater som er større, men ingen større på hjul, forteller Morten Gøytil, avdelingsleder montasje i Skagerak Nett.
  > Aggregatet brukes til nødforsyning og vedlikeholdsarbeid, først og fremst til kunder som mister strømmen.
  > - Vi tar beredskapen på alvor, garanterer Gøytil.
  > Fortsetter å gå
  > I den kalde årstida gir aggregatet nok effekt til å forsyne 200 boliger med strøm om strømbrudd oppstår.
  > - Så lenge vi gir aggregatet mat, fortsetter det å gå, forklarer Gøytil.
  > Med mat mener han selvsagt diesel.
  > Størrelsen på aggregatet er 1.250 kVA (kilovoltampere) med en effektbryter på 3000A.
  > Støydempende teknologi
  > - Det er lettvint å bruke, og fleste av montørene i Skagerak Nett har kompetanse til å gjøre det, sier Jan Vidar Pedersen Døj, montør i Skagerak Nett.Aggregatet gir fra seg mindre støy enn man kanskje forventer. Når Gøytil vrir på nøkkelen er det selvfølgelig ikke lydløst, men leverandørene Caterpillar har brukt teknologi som gir minst mulig støy for dem som skal håndtere aggregatet, og ikke minst for kunder og andre som oppholder seg i nærheten.
  > Kioskhavari
  > I forbindelse med et nettstasjonshavari på et industriområde i Stokke i Vestfold, ble aggregatet tatt i bruk. Det er den eneste gangen så langt etter anskaffelsen i fjor.
  > - Dette aggregatet får dekket opp det vi ikke har hatt mulighet til tidligere, sier Pedersen Døj.
  > Har flere
  > Fra før av har Skagerak Nett to aggregater på 500 kVA hver. De var store den gang de ble kjøpt inn. Det store på 1.250 kVA er nok til å forsyne en stor bedrift med strøm. En av årsakene til nyanskaffelsen er utviklingen i strømnettet, og kundenes behov for kontinuerlig forsyning. Tidligere har Skagerak Nett klart seg med de to andre, men ikke nå lenger.
  > Stort pluss
  > Under vedlikeholdsarbeid hender det at kunder må være uten strøm. Det kan de i visse tilfeller unngå når Norges største, mobile aggregat tas i bruk. Det store kan forsyne kunder med strøm kontinuerlig uten avbrudd. Det er spesielt mot industrien at Skagerak Nett ønsker å benytte aggregatet i større grad ved vedlikeholdsarbeid.
  > - Dette aggregatet gir andre muligheter enn vi tidligere har hatt, sier Gøytil.
  > Bjørn Harry Schønhaug

- [Den nye sjefen lover å lytte](https://www.skageraknytt.no/2017/den-nye-sjefen-lover-a-lytte): Kristian Norheim har to sjefer. Han ene heter Knut Barland og er 59 år gammel. Den andre heter Henrik Leander og er fem år gammel. Den siste er den viktigste.
  > ![GRØNN: Som konserndirektør i Skagerak skal Kristian Norheim lede an og sørge for at konsernet får en ledende og viktig stemme når det kommer til det grønne skiftet. FOTO: BJØRN HARRY SCHØNHAUG](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1315033-1518444818/Skageraknytt/2017/06-Juni/Den%20nye%20sjefen%20lover%20%C3%A5%20lytte/DenNyeSjefen.jpg%20%28content%29.jpg GRØNN: Som konserndirektør i Skagerak skal Kristian Norheim lede an og sørge for at konsernet får en ledende og viktig stemme når det kommer til det grønne skiftet. FOTO: BJØRN HARRY SCHØNHAUG)
  > Hjemme på Gulset bor konserndirektøren for kommunikasjon og myndighetskontakt i Skagerak Energi sammen med sønnen Henrik Leander og hunden Teddy.
  > - Knut er selvfølgelig sjefen min, men det er Henrik som er sjefen.
  > Da Kristian (41) ble far for fem år siden var det både det stolteste og viktigste øyeblikket i livet hans.
  > - Alt annet i livet blir mindre viktig. Det som er viktig er han med to armer, to bein og to smilende øyne. Det er hans fremtid som er min fremtid nå. Så enkelt er det.
  > Åpen for innspill
  > Kristian er den nyeste sjefen på Floodeløkka. Ser du en blid fyr med skjegg i gangene, kan det være Kristian. Han lover å hilse på deg når han treffer deg.
  > - Det er viktig å ta seg tid til å slå av to ord, mener han, og gjør sitt til å etterleve nettopp det.
  > Han ble spurt om å ta jobben som konserndirektør for kommunikasjon og myndighetskontakt (heretter bare omtalt som konserndirektør). Etter at Kristian takket ja og det ble kjent at han skulle begynne i Skagerak, har stort sett alle som har ønsket han lykke til, lagt til at han kommer til et solid selskap.
  > - Ordentlig. Skikkelig. Ikke noe tull, forteller konserndirektøren om tilbakemeldingene.
  > Kristian kommer heller ikke inn i selskapet med en holdning som sier ”slik skal det gjøres – jeg vet best”. Det er klart han har tanker om hvordan ting skal være, men først skal han bli kjent med huset og dets folk, og han skal alltid være åpen for gode innspill.
  > - Den beste måten å bli kjent med organisasjonen på, er å snakke med folk. Å snakke med og ikke bare til folk er jo det kommunikasjon skal handle om. Bare se på Facebook. De mest klikkbare sakene er de som innbyr til engasjement og aktiv involvering, ikke de som bare slår fast en mening. Å stille de rette spørsmålene er ofte like effektivt som å brøyte seg frem i den tro at man alene sitter på alle de rette svarene, sier Kristian.
  > Behandlet hverandre skikkelig
  > Allerede som tenåring lot Kristian seg lede inn i politikken og organisasjonslivet. Da meldte han seg inn i Fremskrittspartiet og startet opp Siljan FpU – det var etter at han hørte John Alvheim, Frp-nestoren, tale i Skien. Sammen med Robin Kåss var han aktiv i Europeisk Ungdom, i fylkeselevrådet med Sindre Beyer, han gikk i klasse med Hedda Foss Five og parallellklassen til Einar Håndlykken. Alle er kjente og aktive stemmer og ansikt i Telemark i dag. Han var aktiv der han kunne være aktiv.
  > - Jeg følte at jeg kom inn i et godt miljø, og som jeg husker behandlet vi hverandre skikkelig.
  > Et sted han ikke var aktiv, var på fotballbanen. Der havnet han fort på reservebenken.
  > Reserve for Bård
  > Mange år seinere åpnet det seg en mulighet på en annen benk – nemlig stortingsbenken til Telemark. Fremskrittspartiet hentet Bård Hoksrud fra Stortinget til jobben som statssekretær, og da rykket Kristian inn på Bårds sete i nasjonalforsamlingen. Da det skjedde var Kristian en av de mest sentrale rådgiverne i partiet, og sjef for FrPs internasjonale avdeling. Det betød at han blant annet var rådgiver for Frps stortingsgruppe og partiledelsen. På Stortinget ble han naturlig nok utenrikspolitisk talsmann for partiet, og nestleder i utenriks- og forsvarskomiteen. Med sine tolv år på Stortinget i ulike roller kjenner han naturlig nok godt både livet på Løvebakken og ikke minst de politiske prosessene.
  > Helstudert røver
  > Da Kristian ga seg i politikken, forsvant mange vekttall fra Fremskrittspartiet.
  > - Jeg har åtte års universitetsstudier. Det holder, slår han fast.
  > I bunn er han statsviter, og skrev hovedfag om petroleumssektoren. Ved universitet i Aten gjennomførte han en mastergrad i Balkan-studier, og skrev om fredsprosessen i Bosnia, og Kristian har mellomfag i psykologi med fordypning i forhandlingspsykologi. Og ikke nok med det – fra Universitet i Oslo har han grunnfag i Russland- og Øst-Europa-kunnskap.
  > Men direktøren er ikke bare en helstudert røver som sitter med nesa i fagbøker. Han er et metallhue. Øregangene hans elsker å bli smurt med heavy metall-musikk, aller helst Kiss.
  > - De har jeg et nesten religiøst forhold til.
  > Musikken hører han på vinyl om mulig, og går så ofte han kan på konserter. Du skal ikke bli overrasket om du treffer konserndirektør Norheim innerst i lokalet på Rockeklubben i Porsgrunn eller på Sentrum Scene i Oslo med hans fars gamle og slitte skinnjakke og falmede t-skjorter med Iron Maiden eller Kiss på brystet.
  > Skal bli lyttet til
  > Før Kristian ble hentet til Skagerak, jobbet han i Gambit Hill+ Knowlton Strategies. Det er et av landets største kommunikasjonsbyråer. Der hadde han ansvaret for forsvarskundene, men jobbet også på energiområdet og drev med klassisk pr-arbeid, politisk prosessforståelsestrategisk kommunikasjon, men var også sentral i prosjektet Nattevandring til Gaustadtoppen, som engasjerte mer enn 5000 mennesker opp til taket av Telemark nattestid i fjor høst. Erfaring som er og kommer til å bli viktig i den nye jobben som konserndirektør.
  > - Jeg er ikke veldig blyg på det. Jeg mener jeg er rett person for Skagerak. Samtidig som Skagerak er det absolutte rette selskapet for meg.
  > Nå handler alt for Kristian om å styrke selskapet. Styrke arbeidsplasser. Styrke posisjon i samfunnet. Styrke omdømmet.
  > - Vi skal være i stand til å være et selskap som blir lyttet til, og vi skal være en attraktiv partner, sier konserndirektøren.
  > Blant mange oppgaver er en av dem å sørge for at selskapets strategiske mål blir nådd. Døra til konserndirektørens kontor er både høy og vid. Han skal være inkluderende.
  > - Vi spiller alle sammen på samme lag. Det er sammen vi løfter Skagerak ytterligere.
  > Kristian sier myndighetskontakten er minst like viktig som kommunikasjonen. Når rammebetingelsene for bransjen skal settes og saker som kan føre til konsekvenser for Skagerak kommer på dagsorden, er Kristians jobb å være på ballen, ikke minst i forkant og bidra til at Skagerak ikke bare blir sett og hørt, men oppfattes som en aktør som gjør mer enn å gråte for sin syke mor.
  > - Skagerak er en fornybarekspert, men det er det dessverre ikke alle som er klar over. Utfordringen er å kommunisere alt det gode vi gjør og all ekspertisen vår ut. Når noen sier "fornybart" eller "det grønne skiftet", skal Skagerak være noe av det første referansepunktet de får opp i pannebrasken. Der er vi ikke ennå, men det er dit vi skal komme.
  > Skal ta tankelederskap
  > Med Kristian som sjef skal Skagerak i enda større grad enn i dag bli en premissleverandør på det grønne skiftet. Et område Skagerak også sitter med løsninger på.
  > - Vannkraft er den originale, fornybare energien, påpeker konserndirektøren.
  > - Skagerak må være med som en del av løsningen på klimautfordringene. Sol, vind, batterier – alt dette er bra, men klimaregnestykket går ikke opp uten at vannkraften inkluderes og videreutvikles. Vann er ikke bare bra for helsa, men også for klimaet.
  > Som sjef vet Kristian at han aldri kommer til å bli bedre enn det andre gjør han til. Han ønsker god, gammeldags framsnakking fram i lyset, og han ber om å bli invitert ut på alle de forskjellige arbeidsplassene i Skagerak-systemet.
  > - Ta kontakt, jeg må spilles god.
  > Som sagt skal Kristian sørge for at de som skal lytte, lytter til Skagerak.
  > - Vi skal ta tankelederskap. Dette er god omdømmebygging og ikke noe fancy PR- jippo. Vi skal ta tydelige posisjoner og bruke vår fagekspertise som vi har innad til å etablere oss som en tankeleder – eller ekspert – utad. Tankeledere rydder i villniset i debattene, bringer klarhet og perspektiver på det området vi representerer. Knut (Knut Barland) skal være en tankeleder blant konsernsjefene i bransjen og Skagerak skal være en tankeleder blant selskapene i bransjen. Det kan også ofte være vel så viktig å være en tankepartner – det å stille de riktige spørsmålene og bringe inn nye perspektiver er ofte viktigere og mer troverdig enn nødvendigvis alltid å ha svaret selv. Vi skal være så gode, relevante og interessante at vi blir lyttet til.
  > Bjørn Harry Schønhaug

- [Skal løfte biogass opp og frem](https://www.skageraknytt.no/2017/skal-lofte-biogass-opp-og-frem): I Skagerak Naturgass ser de det som viktig at flere oppdager miljøgevinsten det faktisk er å bruke biogass.
  > ![VIKTIG ROLLE: Økonomisjef Kjetil Dahl i Skagerak Naturgass sier at Skagerak har en viktig stemme og rolle i biogassbransjen i Norge.FOTO: BJØRN HARRY SCHØNHAUG](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1315324-1518510369/Skageraknytt/2017/05-Mai/Skal%20l%C3%B8fte%20biogass/biogass%20hovedbilde%201.jpg%20%28content%29.jpg VIKTIG ROLLE: Økonomisjef Kjetil Dahl i Skagerak Naturgass sier at Skagerak har en viktig stemme og rolle i biogassbransjen i Norge. FOTO: BJØRN HARRY SCHØNHAUG)
  > Utenfor Torp konferansesenter utenfor Sandefjord står en hel flåte av kjøretøyer som går på biogass oppstilt. Alt fra personbiler, varebiler, busser, renovasjonsbiler og større lastebiler. Kjetil Dahl er økonomisjef i Skagerak Naturgass, og er tydelig på hva en av utfordringene er.
  > - Det som er viktig er å få transportørene til å se at det finnes miljøvennlige alternativer til diesel, alternativer som er klare til å tas i bruk, sier han.
  > Må være fornybart
  > Dahl forteller at teknologien ligger der klar til å brukes.
  > - Vi venter ikke på ny teknologi, og har kjøretøy tilgjengelig, påpeker han.
  > Han er opptatt av at Skagerak skal ha en viktig rolle for å gjøre biogass tilgjengelig for sluttbrukerne. Det er det som er sirkulær økonomi og det grønne skiftet i praksis. I sin innledning på konferansen ”Biogass på hjul” slo Dahl fast at biogass er fantastisk bra.
  > - Hvorfor? Spurte han salen og svarte selv.
  > - Det er i dag vi må velge løsningene som fører til mindre utslipp, og vi kan ikke vente og vente og vente, sa han, og understreket at det må være bærekraftig og fornybart. Det er biogass.
  > Biogass som et Kinderegg
  > Er det en ting som er sikkert, er det at matsvinn alltid kommer til å bestå. Man eter ikke bananskallet.
  > - Vi må være bevisste på gjenbruk, formaner Dahl.
  > Han sier den beste måten å bruke matavfallet på, er å produsere biogass. Det er en kjent sak at matavfall og bæsj blir til et viktig og miljøvennlig drivstoff. I 2030 vil det være 15 millioner gasskjøretøy i Europa, og blant dem 400.000 lastebiler.
  > - Det er viktig å sette biogass inn i en større kontekst enn bare Norge, sier Dahl.
  > I Sverige finnes det rundt 55.000 gasskjøretøy og de har 175 fyllestasjoner. I Tyskland går 100.000 gasskjøretøy på veiene og de har 867 biogasstasjoner å fylle på.
  > Kjetil Dahl sier at biogass er uovertruffen når det kommer til bærekraft i forhold til diesel, og at biogass som drivstoff innen godstransport i og mellom byer er tilgjengelig i dag.
  > Han sammenligner bruken av gass med et Kinderegg. Det er miljøvennlig transport, avfallet tas hånd om og det gir grønne arbeidsplasser.
  > - Det er det viktigste klimatiltaket for langtransport i flere tiår fremover, sier Dahl.
  > Slår et slag
  > I en paneldebatt satt daglig leder Frode Halvorsen i Skagerak Naturgass. Akkurat som Dahl pekte han på bærekraften, og sa at der er biogass helt overlegent. En annen deltaker i debatten var innkjøpssjef Geir Kjellsen i Horten kommune. Der er de i en prosess som snart ender ut i en fyllestasjon klar til bruk.
  > - I Horten slår vi et slag for det grønne skiftet, sa han.
  > En paneldeltaker fra transportbransjen la vekt på at fyllestasjonen for biogass må tilpasses store lastebiler og modulvogntog. Frode Halvorsen vektla et godt samarbeid med transportbransjen, og sa at det er store aktører i den bransjen de gjerne vil ha med på laget.
  > - Er vi med og bidrar, må vi legge til rette for store og lange kjøretøy, sier han.
  > Det er heller ikke et mål for Skagerak å eie og drive alle fyllestasjonene selv. Halvorsen fikk et spørsmål fra salen om nettopp dette.
  > - Det er ikke vilje fra de store kjedene nå, svarte han, og siktet til at de store bensinstasjonskjedene foreløpig ikke er på banen når det gjelder biogass.
  > For Kjellsen i Horten er det kvaliteten på det som blir levert som er viktig.
  > - Det spiller ingen rolle for oss om det er Skagerak eller andre aktører som bygger en fyllestasjon, sa han.
  > Går tregt
  > Kjetil Dahl sier at kundene ikke kan forvente en fullt utbygd infrastruktur umiddelbart.
  > - Det må bygges ut i takt med behovet, sier han.
  > Allikevel er han klar på at store grep må tas allerede nå, for å oppnå målene i Parisavtalen innen 2030. Det gleder han å høre at Litra, som var deltakere på konferansen, ser at det er økonomi å investere i en miljøvennlig bilflåte med biogass på tanken.
  > - Det er interessant.
  > Skagerak er i ferd med å få en viktig stemme inn i biogassbransjen. De jobber inn mot myndighetene med tanke på nye incentiver som kan øke bruken av biogass, men daglig leder Halvorsen innrømmer at det går tregt.
  > - Vi har en vei å gå, sier han.
  > Bjørn Harry Schønhaug

- [Skien skal bygge fyllestasjon for biogass](https://www.skageraknytt.no/2017/skien-skal-bygge-fyllestasjon-for-biogass): De vet ikke helt hvor, men i Skien er de helt klare på at de skal få en fyllestasjon for biogass sentralt plassert.
  > ![HELT KLAR: Utvalgsleder Knut Einar Aas (Ap) i teknisk hovedutvalg i Skien, er helt klar på at kommunen skal bygge en fyllestasjon for biogass. FOTO: BJØRN HARRY SCHØNHAUG](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1315400-1518511825/Skageraknytt/2017/05-Mai/Skien%20biogass/knut%20einar%20aas%20hovedbilde.jpg%20%28content%29.jpg HELT KLAR: Utvalgsleder Knut Einar Aas (Ap) i teknisk hovedutvalg i Skien, er helt klar på at kommunen skal bygge en fyllestasjon for biogass. FOTO: BJØRN HARRY SCHØNHAUG)
  > På konferansen ”Biogass på hjul” på Torp konferansesenter i Sandefjord, var Knut Einar Aas (Arbeiderpartiet), leder i teknisk hovedutvalg, krystallklar på at en slik stasjon skal på plass i byen.
  > - Vi skal bygge en fyllestasjon, slår han fast.
  > Mellom byene
  > Aller helst ønsker Aas at fyllestasjonen skal legges til Goberg ved Menstadbrua på Kjørbekk-siden av elva.
  > - Det er for å ha den midt mellom byene, sier han.
  > Erfaringen til Aas er at en fyllestasjon fører med seg noe støy, så de ser også på andre alternativer.
  > - Enten må utfordringen med støy løses, ellers må vi finne en annen plass enn Goberg,
  > Det som da peker seg ut som en naturlig plassering av fyllestasjonen, er Kjørbekk.
  > - Det er så mange brukere der, sier Aas.
  > God tilgang
  > På ”Biogass på hjul” er utvalgslederen for å få kunnskap om hva som rører seg rundt om i landet. Han forteller at Skien har en visjon om å eie en bilpark som kun skal gå på miljøvennlige drivstoffalternativer.
  > - Om vi går for biogass, får vi tilgang til hele spekteret av kjøretøy.
  > Nå peker Aas på at kommunen må handle raskt. Det finnes tilskuddsordninger de kan søke.
  > - De er ikke evigvarende, og de må vi få benyttet oss av, sier han.
  > Har fått nei
  > Økonomisjef Kjetil Dahl i Skagerak Naturgass var en av innlederne på konferansen i Vestfold. Han sier det offentlige må gå foran når det kommer til bruk av biogass i kjøretøysflåtene.
  > - Jeg tror de har skjønt oppgaven, sier han om Skien kommune.
  > Både Porsgrunn og Bamble har søkt om midler til å bygge fyllestasjoner, men har foreløpig fått nei på søknadene om tilskuddsmidler. Petter Ellefsen i Høyre i Porsgrunn sitter som medlem i byens klima- og miljøråd.
  > - Vi søker nok en tredje gang, sier han.
  > Bjørn Harry Schønhaug

- [Stor interesse for biogass-konferanse](https://www.skageraknytt.no/2017/stor-interesse-for-biogass-konferanse): Konferansen Biogass på hjul arrangeres på Torp konferansesenter i Sandefjord 23. mai kl. 09.00 – 14.30. Interessen er stor, og over 180 personer har meldt sin ankomst.
  > ![Biogass på hjul](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1315476-1518512469/Skageraknytt/2017/05-Mai/Biogass-konferanse/Biogasspa%CC%8Ahjul.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Produksjonen av biogass og biogjødsel basert på matavfall og husdyrgjødsel ved Den Magiske Fabrikken i Tønsberg er kalt «det største kollektive klimatiltaket i Vestfold og Grenland». Nå gjenstår det siste utløsende trinnet i verdikjeden – å få biogassen brukt som drivstoff i kjøretøy.
  > Fyllestasjoner er under etablering og kommunene planlegger overgang til klimanøytral transport. I Vestfold og Grenland er det i dag allerede over 70 busser og 40 renovasjonsbiler som går på den klimavennlige biogassen, og i Vestfold er det nylig utlyst et anbud hvor minibusser også skal over på biogass.
  > Kjøretøyutstilling
  > Neste steg er at også private transportører og eiere av såkalte kjøretøyflåter ser muligheter og fordeler av å bidra inn mot det såkalte grønne skiftet, og bidra til grønn verdiskaping og reduserte utslipp av klimagasser i regionen.
  > I tillegg til en rekke foredrag og paneldebatt vil deltakerne få presentert en rekke kjøretøy som går på biogass. Det vil være både tyngre kjøretøy, som renovasjonsbiler og lastebiler, men også personbiler.
  > Arrangører er Vestfold Klima- og Energiforum og Biogass Oslofjord, Olaf Brastad fra Bellona vil være konferansier.
  > Thor Bjørn Omnes

- [Forsker på ny impregnering](https://www.skageraknytt.no/2017/forsker-pa-ny-impregnering): Forskere er på jakt etter et stoff til å impregnere stolper med, som kan erstatte kreosot.
  > Kreosot er en blanding av flere hundre kjemiske stoffer, og blir blant annet brukt til å impregnere strøm- og telefonstolper. Stoffet hindrer blant annet råteskader. For private er stoffet forbudt å bruke, men det er gitt dispensasjon fra forbudet for nettselskapene, Telenor og Bane Nor til bruk i stolper og jernbanesviller.
  > - Stoffet forlenger levetiden på stolpene, forklarer Knut Rydland, prosjektingeniør på avdeling for nettutvikling i Skagerak Nett.
  > Kreosot er imidlertid ikke spesielt miljøvennlig, og i et fellesfinansiert forskningsprosjekt mellom Skagerak Nett, andre nettselskap og bransjeaktører, er målet å finne et stoff som kan erstatte kreosot.
  > Mange prosjekt
  > Stolper fundamentert i jord råtner raskt. Kombinasjonen av luft, fuktighet og jordsmonn bestemmer hvor fort råtningsprosessen går. I godt gjødsla matjord kan prosessen gå ganske fort. Europakommisjonen har gitt dispensasjon for kreosotimpregnering, men i 2018 starter kommisjonen sitt arbeid med å vurdere en mulig ny dispensasjon. En avklaring er ventet innen 2020.
  > - Det er forventet at de skal gi videre dispensasjon, sier Rydland.
  > Kommisjonen kan gi dispensasjon for inntil fem år av gangen. Målet til forskerne er altså å finne en ny, og mer miljøvennlig metode før et endelig forbud trer i kraft. Prosjektet startet for tre år siden, og avsluttes nå i 2017.Prosjektet er ett av 30 prosjekter Skagerak Nett jobber med i FoU-systemet.
  > Store konsekvenser
  > Rydland forteller at de foreløpig ikke har et substitutt som er godt nok til å erstatte kreosot.
  > Hva slags og hvilket stoff de til slutt går for, har mye å si for kvaliteten på stolpene i fremtida. Om forskerne for eksempel kommer frem til en vannbasert løsning, kan det gi utfordringer knyttet til den kalde årstida. Kulda kan føre til sprekkdannelser, samtidig vil det bli glattere å klatre i stolpene med stolpesko. Sikkerheten til ansatte må også ivaretas.
  > To testfelt
  > Når prosjektet avsluttes seinere i år, begynner oppfølgingsprosjektet. Hittil er forskjellige stoffer satt inn i små treklosser for å se effekten, men nå skal et prosjekt med stolper i full størrelse i gang.
  > Det blir to testfelt i Norge, et på Vestlandet og et her på Østlandet. Det her på Østlandet kommer sannsynligvis i nedslagsfeltet til Hafslund Energi. På hvert av testfeltene vil 60 stolper plasseres ut, og grunneiere har allerede gitt positive tilbakemeldinger på at de stiller egnet utmark til disposisjon. Prosjektet vil ha en varighet på 20 år. Bransjeorganet REN vil ta ansvaret for koordinering og oppfølging på vegne av nettbransjen og Norsk Treteknisk Institutt vil være forskningspartner.
  > Tidlig ute
  > Allerede tidlig på 2000-tallet drev Skagerak Nett med utforsking av miljøvennlige alternativer til bruk for impregnering av stolper. På gården til Jakob Langerød på Langerød i Skien utplasserte Terje Lindgren seks stolper. To av sibirsk lerk, og fire av furu. Prosjektet ble kalt ”Giftfrie stolper”, og Lindgren var prosjektleder. De brukte blant annet sibirisk lerk i prosjektet, og en av fordelene med det treslaget er at det ikke var behov for noen kjemiske tilsetninger.
  > - Den har råtna, sier systemsjef Lindgren i Skagerak nett når han er tilbake på gården og ser på restene av stolpene som fortsatt står igjen.
  > Tilbake til den tida hadde ingen sett på, langt mindre forsket på, substitutter til kreosot.
  > - Jeg gikk her hver uke i et år, forteller Lindgren.
  > Han målte temperatur og fuktigheten i stolpene.
  > Fra Sibir
  > Seks stolper viste seg å være for lite til å få et statistisk grunnlag. Skagerak utfordret naturvernorganisasjoner på nytteverdien av å bruke sibirsk lerk, men de kom frem til at miljøregnskapet ikke ville gå opp. Frakten fra tundraen med dieseldrevne tog og båter som gikk på tungolje, gjorde at de sa nei.
  > - Da strandet det, sier Lindgren.
  > Stolpene de brukte kom nemlig fra Sibir. Det er på tundraen der at treslaget utvikler sine gode egenskaper mot råte.
  > Etter at dette prosjektet ble skrinlagt, ble det også sett på muligheten for å benytte stolper impregnert med Kebony-metoden.
  > - Disse tilfredsstilte ikke kravet til bruddstyrke, da treverket delaminerte ved knekktester som vi kjørte sammen med Sintef, sier Lindgren.
  > Bjørn Harry Schønhaug

- [Dumper dumpere til museum](https://www.skageraknytt.no/2017/dumper-dumpere-til-museum): Ved Sundsbarm Kraftverk står tre gamle gruvedumpere og en weasel som har gjort jobben ved dette og andre kraftverk. Nå fraktes de fra Seljord til Norsk Fjellsprengingsmuseum på Lillehammer.
  > ![TIL MUSEUM: Neida, Magne Wraa skal ikke på museum, men det skal tre gruvedumpere og en veasel som står lagret ved Sundsbarm kraftverk i Seljord. Nå skal de få nytt liv på Norsk Fjellsprengningsmuseum på Lillehammer. FOTO: BJØRN HARRY SCHØNHAUG](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1315619-1518514105/Skageraknytt/2017/05-Mai/Dumper%20dumpere/magne%20hovedbilde.jpg%20%28content%29.jpg TIL MUSEUM: Neida, Magne Wraa skal ikke på museum, men det skal tre gruvedumpere og en veasel som står lagret ved Sundsbarm kraftverk i Seljord. Nå skal de få nytt liv på Norsk Fjellsprengningsmuseum på Lillehammer. FOTO: BJØRN HARRY SCHØNHAUG)
  > I skogkanten ovenfor Sundsbarm Kraftverk i Seljord står maskinene på rad inntil en jordvoll. Der har de stort sett stått siden den gang SKK kjøpte dem. Byggsjef og vassdragsteknisk ansvarlig i Skagerak Kraft, Magne Wraa, forteller at de gamle maskinene snart skal på Norsk fjellsprengningsmuseum på Hunderfossen utenfor Lillehammer.
  > - Der håper jeg en eller flere av dem blir pusset opp og utstilt, sier han.
  > Nødvendig spesialutstyr
  > Dumperne er fra 1987 og weaselen fra 1972. Dumperne er såkalte gruvedumpere, dumpere som kunne kjøre inn og jobbe i små, trange og lave tunneler og anlegg.
  > - Slikt spesialutstyr var nødvendig for å få gjort jobben, forteller Magne.
  > Da Magne var entreprenør i Selmer Furuholmen ble disse maskinene kjøpt inn. De er brukt mange steder, blant annet ved Viul kraft på Hønefoss, vannverket i Haugesund, i små og trange kabeltunneler under Flesland flyplass i Bergen, og på tunnelrensk ved Fjone kraftverk i Nissedal.
  > Ras i tunnel
  > I 1994 ble dumperne solgt fra Selmer Furuholmen til Brødrene Flatabø på Vestlandet, men på midten av 90-tallet gikk det et ras i en tilløpstunnel som går fra Hovdevatn i Høydalsmo til Lintjønn i Morgedal. Da ble de kjøpt tilbake fra brødrene i vest.
  > - Da måtte vi inn og drive ny tunnel, minnes Magne.
  > Har stått stille
  > Sammen med weaselen sender også Magne kjørebøker som forteller historier om vedkjøring, folkekjøring og vannmåling. Veaselen ble i sin tid innkjøpt av SKK for å drifte reguleringsanlegget på fjellet i området til Hjartdøla kraftverk.
  > - Det var ikke snøskutere eller vinterbrøyta veier slik det er nå, forteller Magne.
  > Selskapet hadde to av disse maskinene, den ene ble solgt til en privatperson for 20 år siden. Da var snøskuterne kommet for fullt på markedet, og weaselen som nå skal på museum, har stort sett stått stille siden den gang.
  > Reservemaskiner
  > Da Magne Wraa gikk fra Selmer Furuholmen til SKK, var det liten interesse å spore for maskinene hos andre i selskapet. Magne tok grep.
  > - SKK fikk kjøpt de for en billig penge.
  > Men i SKK og Skagerak har de sjeldent vært i bruk.
  > - Vi har hatt de i reserve i tilfelle ras, sier Magne.
  > Det var fire dumpere. Den ene står på Fjone, og der skal den bli værende.
  > - Tida har løpt fra disse maskinene, innrømmer Magne.
  > Kommer det et blokkeringsras i en av tunnelene i dag, er det entreprenører med ny og moderne maskinpark som rykker inn og ordner opp.
  > Bjørn Harry Schønhaug

- [Anleggene blir feiende flotte](https://www.skageraknytt.no/2017/anleggene-blir-feiende-flotte): Nå er det dags for vårdugnad i Skagerak Naturgass.
  > ![SOPER: Kristian Lund soper rundt om på biogassanlegget på Rygg utenfor Tønsberg. FOTO: Bjørn Harry Schønhaug](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1315705-1519821864/Skageraknytt/2017/05-Mai/Anleggene%20blir%20feiende%20flotte/naturgass%20dugnad1.jpg%20%28content%29.jpg STØVSUGER: Inne i et trangt rom med store installasjoner, støvsuger Kristian Nilsen gulvene så bøsset forsvinner. FOTO: Bjørn Harry Schønhaug)
  > På selskapets biogassanlegg på Rygg utenfor Tønsberg, svinger driftstekniker Kristian Lund sopekosten rundt tankene med biogass. Målet er å gjøre det rent og pent etter vinteren.
  > - Det er litt å ta tak i etter vinteren, forteller driftstekniker Kristian Nilsen i Skagerak Naturgass.
  > Han har tatt i bruk støvsugeren inne i kompressoren.
  > Høy standard
  > Totalt elleve anlegg i de fire fylkene Vestfold, Telemark, Buskerud og Østfold blir gjort feiende flotte under den store vårrengjøringer. For de ansatte og bedriften er det viktig at standarden er høy, og de vil vise at alt er på stell i og rundt anleggene.
  > - Anleggene er åpne for kunder og andre, det er viktig at det ser ordentlig ut, sier Lund.
  > Alles ansvar
  > Det er ikke bare for å få det rent og pent de svinger kostene. Sikkerheten er også et aspekt ved det hele.
  > - Det er gass vi har med å gjøre, påpeker Lund.
  > Alle ansatte i Skagerak Naturgass er med på dugnaden. Fra teknikere, via kontorpersonalet og opp til de øverste sjefene. Flesteparten har bidratt litt eller mye.
  > - Det er alles ansvar at vi holder standarden, sier Lund.
  > Gir eierskap
  > Mens Kristian Nilsen fører støvsugeren rundt om i rommet, for deretter å tørke støv av anlegget, fortsetter Kristian Lund med sopekosten ute. Støvet danser i vinden.
  > Begge synes det er viktig at flest mulig av de ansatte i Skagerak Naturgass blir kjent med anleggene på denne måten.
  > - Det gir også et eierskap til bedriften, tror Lund og Nilsen.
  > Bjørn Harry Schønhaug

- [Behind the scenes: Jubilantfest](https://www.skageraknytt.no/2017/behind-the-scenes-jubilantfest): Vi feiret våre jubilanter med tradisjonsrik fest i Floodeløkka 1 fredag 24. mars. Avisene har allerede trykket bildet, men Skageraknytt har fått eksklusiv tilgang til Behind the scenes-materiale. Ting er ikke alltid så pene og pyntelige som de ser ut.
  > ![BEHIND THE SCENES. Første rekke fra venstre: Jørn Kragh, Bjørnar Hansen, Ellen Nyhus Kolbjørnsen og Knut Barland (Konsernsjef) er positive i situasjonen, mens Hanne Hobæk Johanssen får Per Christiansen og Tom Erlandsen i fanget. Bakre rekke fra venstre: Ambros Langåsdalen går fri, mens Trond Espedalen er delvis skjult bak Vidar Mortensen. Ragnvalt T. Aarlia unngår så vidt en strak venstre. Per Thomassen viser sin begynnende måne, Gunnar Møane viser V-tegnet, mens Eivind Frivold ser overrasket på at Erik Jacobsen kysser sjefen.Per Borgholt Hansen rives ned av Thorvald Olesrud. Bjørn Buvoll og Olle Johnny Andersen viser jazz-hands.  FOTO: TOM RIIS](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1315749-1518515348/Skageraknytt/2017/04-April/Behind%20the%20scenes%3A%20Jubilantfest/Behind%20the%20scenes.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Tidligere samme kveld
  > Jubilantene har vært i Skagerak Energi i henholdsvis 25 og 40 år. Vi takker for innsatsen, og gratulerer så mye. Vi var heldige, og fikk tatt dette bildet tidligere på kvelden.
  > Thor Bjørn Omnes

- [Husk å rydde en strand 6. mai](https://www.skageraknytt.no/2017/husk-a-rydde-en-strand-6-mai): Lørdag 6. mai er den offisielle strandryddedagen. Vestfold og Telemark har landets fineste kyststripe, og vi oppfordrer alle til å gjøre en innsats for å få bort søppel og skrot før sommeren setter inn.
  > ![MYE SØPPEL: Det er mye søppel å rydde på strender i Vestfold og Telemark. Bli med å rydd en strand og registrerer ryddingen på holdnorgerent.no. FOTO: BO EIDE](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1315879-1518516183/Skageraknytt/2017/04-April/Husk%20%C3%A5%20rydde%20en%20strand%206.%20mai/Strands%C3%B8ppel%20og%20plukkere%20i%20Troms%C3%B8%20BE_avlangt.jpg%20%28content%29.jpg MYE SØPPEL: Det er mye søppel å rydde på strender i Vestfold og Telemark. Bli med å rydd en strand og registrerer ryddingen på holdnorgerent.no. FOTO: BO EIDE)
  > Skagerak Energi fortsetter samarbeidet med Hold Norge Rent i to nye år. Samarbeidet startet allerede i 2012 knyttet til Strandryddedagen. Siden da har Hold Norge Rent vokst, og organisasjonen er i dag en sentral aktør innen arbeidet mot marin forsøpling.
  > - Samarbeidet med Skagerak Energi er viktig for oss, sier daglig leder i Hold Norge Rent, Lise Keilty Gulbrandsen. Vi er avhengige av støtte fra næringslivet for å kunne drive det viktige arbeidet mot marin forsøpling.
  > - Forsøplingen av havet er et stort problem som stadig flere får opp øynene for. Ikke minst har politikere fra mange partier tatt tak i problemstillingen, og innsatsen har økt kraftig de siste årene. Det sier kommunikasjonssjef i Skagerak Energi, Thor Bjørn Omnes, som også er styremedlem i Hold Norge Rent.
  > Landets flotteste kyst
  > - Vestfold og Telemark har landets flotteste kyststripe. Derfor gir det umiddelbar mening å støtte arbeidet med å ta vare på dette. Men det er viktig å se det store perspektivet også, nemlig at forsøplingen av havene er et kjempeproblem som vi alle har interesse av å arbeide imot, sier Omnes.
  > Forsøpling i havet truer både dyr og mennesker. Samtidig er forsøpling negativt for friluftsliv og turisme og påfører samfunnet store kostnader både i forbindelse med materielle skader og i tilknytting til opprydding.
  > - Regelmessig og kontinuerlig strandrydding er et meget effektivt tiltak både for å fjerne avfall før det havner i havet og for å plukke opp avfall før det føres tilbake ut på havet, sier daglig leder i Hold Norge Rent, Lise Gulbransen.
  > Jo oftere det ryddes, jo mer marint avfall vil fanges opp, og Hold Norge Rent jobber systematisk med å legge til rette for mer rydding i Norge.
  > - Vi håper jo spesielt at folk i Vestfold og Telemark tar utfordringen og rydder i sine områder. Og aller helst at de registrerer ryddeaksjonen sin på holdnorgerent.no http://www.holdnorgerent.no/, sånn at funn av avfall blir registrert, avslutter Omnes.
  > Kjersti Haugen

- [Usikker is i påskefjellet!](https://www.skageraknytt.no/2017/usikker-is-i-paskefjellet): Det er påske og mange inntar fjellheimen for kos og kanskje en skiturer eller to. I den anledning er det viktig å minne om at mange innsjøer og regulerte vann har områder med betydelig svekket is.
  > ![USIKKER IS I PÅSKEFJELLET: Vi ønsker alle en riktig god opplevelse i påskefjellet og ber om forsiktighet i nærheten av regulerte vann og vassdrag, sier byggsjef og vassdragsteknisk ansvarlig i Skagerak Kraft, Magne Wraa. FOTO: RUHNE NILSSEN](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1316023-1518520874/Skageraknytt/2017/04-April/Usikker%20is%20i%20p%C3%A5skefjellet%21/MagneWraa_Kvikklunch_lue_mailchimp.jpg%20%28content%29.jpg USIKKER IS I PÅSKEFJELLET: Vi ønsker alle en riktig god opplevelse i påskefjellet og ber om forsiktighet i nærheten av regulerte vann og vassdrag, sier byggsjef og vassdragsteknisk ansvarlig i Skagerak Kraft, Magne Wraa. FOTO: RUHNE NILSSEN)
  > Påsken er like om hjørnet. Skiglade påsketurister drar til hytta og fjellheimen for kos, lange skiturer og forhåpentlig masse sol.
  > I tillegg til å vise solvett minner vi igjen om at mange innsjøer og regulerte vann har områder med betydelig svekket is nå på vårparten. Flere av vannene er regulerte magasin. Det er viktig å ta hensyn til dette når du går på tur i disse områdene. I beste mening advarer vi skiløpere og all annen ferdsel mot svært usikker is i regulerte vassdrag.
  > - Det er alltid utrygg is der vann strømmer. På regulerte vann som brukes til kraftproduksjon er isen stedvis svekket og dårligere enn på andre vann. Dette gjelder spesielt i områder hvor vannet er i bevegelse: inntak og utløp av vanntunneler og ved bekker, bekkeinntak og elveos. Inntak kan være plassert både langs land og ute i vannet. All ferdsel på islagte vann og vassdrag må skje med største varsomhet, sier byggsjef og vassdragsteknisk ansvarlig i Skagerak Kraft, Magne Wraa.
  > Følg merkede løyperVi ønsker alle en riktig god påske. Vi ber alle sjekke kart over regulerte vann og elver før de legger ut på tur. Det tryggeste er å følge oppkjørte og merkede løyper.
  > Ta også hensyn til oppsatte advarselsskilt og sperringer, avslutter Magne.
  > God ferie:)
  > Ruhne Nilssen

- [Direkte fra lærling til fast ansettelse](https://www.skageraknytt.no/2017/direkte-fra-larling-til-fast-ansettelse): Skagerak Nett har ansatt tre nyutdannede energimontører. Etter to og et halvt år som lærlinger har Anders Høgseth, Tor Olav Fjeldheim og Arne Kristian Lia nå fagbrev i lommen, og fast jobb.
  > ![LUFTIG ARBEIDSPLASS: Anders Høgseth på jobb i en høyspentmast med ferskt fagbrev i lomma.  FOTO: BJØRN HARRY SCHØNHAUG ](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1316098-1518521284/Skageraknytt/2017/04-April/Direkte%20fra%20l%C3%A6rling%20til%20fast%20ansettelse/anders%20h%C3%B8gseth2.jpg%20%28content%29.jpg LUFTIG ARBEIDSPLASS: Anders Høgseth på jobb i en høyspentmast med ferskt fagbrev i lomma.  FOTO: BJØRN HARRY SCHØNHAUG )
  > Gutta er kun 20 år gamle, men kan allerede slå i bordet og skryte av at de har fast arbeid.
  > Alle tre synes det er moro å kunne si det som 20-åringer.
  > - Jeg er stolt, sier Arne Kristian Lia fra Sauherad.
  > Han har allerede investert noe av lønna i en ny leilighet i Porsgrunn. Det var 1.april de formelt ble ansatt som energimontører i Skagerak Nett Nettproduksjon. Og det er ingen aprilspøk.
  > Alltid vært gode
  > Som faglig leder for lærlingene og avdelingsleder for fellesfunksjoner i Skagerak Nett, er Geir Døvle Svendsen svært fornøyd med innsatsen de tre lærlingene har lagt ned gjennom de siste årene. Han har sett at de er blitt voksne og selvstendige.
  > - Disse tre er flinke, og har hatt en god utvikling, sier Døvle Svendsen.
  > Han gir veilederne og mentorene mye av æren for at de tre gutta har lært det de skal for å kvalifisere til en fast ansettelse. Døvle Svendsen sier Skagerak alltid har vært gode på lærlinger, men at de ikke kan ta inn flere enn de har jobb til.
  > - Det er lenge siden vi har ansatt tre stykker på en gang, sier han.
  > Endret planer underveis
  > Energimontørene jobber blant annet med å bygge, drifte og vedlikeholde nettet. Sikkerheten har høyt fokus. Til en hver tid har Skagerak Nett ni lærlinger inne. Arne Kristian, Anders og Tor Olav påbegynte lærlingtida si i september 2014. Da hadde Arne Kristian gått på Lunde videregående skole, Anders på Skogmo og Tor Olav fra Larvik på Thor Heyerdahl videregående skole i hjembyen sin.
  > I avisa sto det at Skagerak Nett trengte lærlinger.
  > - Jeg fikk tips av bekjente om å legge inn en søknad, forteller Arne Kristian.
  > Tor Olav hadde allerede litt kjennskap til bedriften, siden han hadde vært utplassert der da han gikk på videregående skole. Felles for alle tre er at de begynte på elektrolinja, og da de kom til VG2 og skulle velge veien videre, valgte de el-energilinja. En linje som gir mange muligheter for varierte yrkesvalg seinere. På denne linja er energimontør et eget fag.
  > - Jeg hadde egentlig planer om å bli elektriker, sier Anders.
  > Den samme planen hadde Arne Kristian.
  > - Jeg tok bare en sjanse på dette, sier han, og har aldri angret på det.
  > Gode utviklingsmuligheter
  > Nå som lærlingtida er over, og en ny arbeidshverdag som fast ansatt venter, kan gutta se tilbake på en fin tid. Alle roser arbeidsgiver for hvordan læreplanen har vært lagt opp, og hvor godt de har blitt fulgt opp.
  > - Her tar de vare på lærlingene sine, skryter Arne Kristian.
  > *STOLTE: Geir Døvle Svendsen (fra venstre), faglig leder for lærlingene, er stolt av nyansettelsene sine. Tor Olav Fjeldheim, Arne Kristian Lia og Anders Høgseth er stolte av at de som 20-åringer allerede har en fast jobb å gå til. FOTO: BJØRN HARRY SCHØNHAUG* Egen mentor
  > Etter to og et halvt år kjenner Geir Døvle Svendsen sine nyansatte godt. Han sier det er mange årsaker til at lærlinger er viktig i et konsern som Skagerak.
  > - Det gir oss mye å få inn unge mennesker. Det skaper et godt miljø, og vi er et fag som trenger å fornyes. Og det er gode muligheter for videre utvikling for unge mennesker i et stort konsern som Skagerak, forteller han.
  > Bjørn Harry Schønhaug

- [Nå monteres AMS-målerne](https://www.skageraknytt.no/2017/na-monteres-ams-malerne): Snart begynner Skagerak Nett monteringen av de nye smartmålerne. Her viser Håkan Radested i Eltel hvordan han og kollegaene skal se ut når de kommer hjem til deg.
  > ![KOMMER PÅ BESØK: Når Håkan Radestedt og kollegaene i Eltel kommer hjem til deg for å montere de nye smartmålerne, kommer de i en slik bil. Bilen er merket med logoen til både Skagerak og Eltel. FOTO: BJØRN HARRY SCHØNHAUG](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1316202-1518522147/Skageraknytt/2017/04-April/N%C3%A5%20monteres%20AMS-m%C3%A5lerne/AMS-ma%CC%8Alerne.jpg%20%28content%29.jpg KOMMER PÅ BESØK: Når Håkan Radestedt og kollegaene i Eltel kommer hjem til deg for å montere de nye smartmålerne, kommer de i en slik bil. Bilen er merket med logoen til både Skagerak og Eltel. FOTO: BJØRN HARRY SCHØNHAUG)
  > Montørene som kommer hjem til deg har legitimasjon som viser at de arbeider for Skagerak Nett og Eltel, og på bilene er det godt merket hvor de kommer fra. Allerede den siste uka før påske begynner montørene fra Eltel jobben med å montere de nye smartmålerne i sentrum av Skien og oppover mot Valebø. Det er Eltel som har fått i oppdrag av Skagerak å utføre jobben.
  > Lars André Eidissen er ledende montør i Eltel, og ser frem til å komme i gang med jobben.
  > - Helt i starten blir vi to montører på hvert lag, forteller han.
  > Årsaken er at det går med litt tid til opplæring av dem som skal gjøre jobben.
  > Uniformert med logo
  > For å være sikker på at montøren som ringer på døra de er den han eller hun utgir seg for å være, kan du som kunde kreve å få se legitimasjonen. Den er utstedt av Skagerak, og har både navn og bilde. På arbeidsuniformen står det Eltel, og bilene de kommer med er veldig tydelig merket med logoene til både Skagerak Energi og Eltel.
  > ”Vi er på vei til deg med smart strømmåler”, står det også å lese på bilene.
  > *KOMMER PÅ BESØK: Når Håkan Radestedt og kollegaene i Eltel kommer hjem til deg for å montere de nye smartmålerne, kommer de i en slik bil. Bilen er merket med logoen til både Skagerak og Eltel.* Rask montering
  > Før du får besøk skal du enten ha fått et brev, en telefon eller e-post, som forteller at montøren er på vei.
  > - Der står datoen vi kommer, og at kundene må være hjemme i en bestemt totimersperiode, sier Eidissen.
  > De nye og smarte strømmålerne ser like ut som de du har i skapet i dag, og Eidissen kan ikke si eksakt hvor lang tid det vil ta å monterne måleren hjemme hos deg.
  > - Det kommer litt an på, men stort sett bruker vi mellom 15 og 30 minutter, sier han.
  > AMS-måleren avgir langt svarkere signaler enn mobiltelefonen din
  > Les også:
  > Ingen ekstra faktura til kundene http://www.skageraknytt.no/single-post/2017/03/30/Ingen-ekstra-faktura-til-kundene
  > Vi overvåker ikke kundene http://www.skageraknytt.no/single-post/2017/03/17/--Vi-overv%C3%A5ker-ikke-kundene
  > Ny måler gir raskere feilretting http://www.skageraknytt.no/single-post/2017/03/10/Ny-m%C3%A5ler-gir-raskere-feilretting
  > Nå kommer AMS målerne http://www.skageraknytt.no/single-post/2017/03/03/Utrulling-av-AMS-m%C3%A5lere
  > Bjørn Harry Schønhaug

- [Sponsormidler til barn og ungdom](https://www.skageraknytt.no/2017/sponsormidler-til-barn-og-ungdom): Flere lag spiller denne sesongen i draktsett sponset av Skagerak Energi. Bamble jenter 16 er et av lagene som mottok støtte.
  > ![FÅR NYE DRAKTER: Bamble J16år spiller i årets Bringserie i håndball og er svært fornøyde med sponsorstøtten fra Skagerak. FOTO: BAMBLE HÅNDBALLKLUBB](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1316244-1518522500/Skageraknytt/2017/03-Mars/Sponsormidler%20til%20barn%20og%20ungdom/Bilde%20Bamble%20J%2016.jpg%20%28content%29.jpg FÅR NYE DRAKTER: Bamble J16år spiller i årets Bringserie i håndball og er svært fornøyde med sponsorstøtten fra Skagerak. FOTO: BAMBLE HÅNDBALLKLUBB)
  > Skagerak Energi er en stor støttespiller til ulike aktiviteter innenfor idrett, kultur, miljø og prosjekter av humanitær karakter i regionen vår.
  > Stor bidragsyter
  > De største sponsoratene er fotballklubben ODD og Norges beste håndballag, Larvik Håndballklubb. Klubbene er fyrtårn i regionen vår og bidrar til stolthet, entusiasme, engasjement og begeistring – utvilsomt arenaer for positive opplevelser for mange. I tillegg til å gi oss idrett på høyt nivå, inspirerer disse klubbene til et mangfold av aktiviteter for barn og ungdom. Det gror utvilsomt i "underskogen" av tiltak, tilbud og aktiviteter for vår oppvoksende generasjon. Frivilligheten og dugnadsånden er stor enten det er fokus på idrett, kultur, miljø eller humanitære prosjekter. Mange gjør en fantastisk innsats for barn og unge i nærmiljøet vårt.
  > Støtter idrett for barn og ungdom
  > I tillegg til de store løpende sponsoravtalene Skagerak Energi har i sin portefølje, bidrar selskapet med økonomisk støtte til lag og foreninger hvor arbeidet er rettet mot barn og ungdom. Søkerne og tiltakene skal i utgangspunktet være knyttet til Vestfold eller Telemark.
  > Prioriterer kulturaktiviteter i neste runde
  > I første runde har vi tildelt midler i kategorien idrett. Neste runde, med søknadsfrist 1. september, er det kulturaktiviteter det er anledning til å søke støtte til. Se våre nettsider www.skagerakenergi.no http://www.skagerakenergi.no/
  > 1. mars gikk fristen ut for å søke om midler til draktsett og/eller tiltak innenfor idrett med fokus på barn og ungdom. Her er lagene som har fått 5 000 kroner hver til sine prosjekt:
  > Bamble Håndball, Jenter 16
  > Skotfoss Hopp
  > Winners Cup, Skienshallen
  > Fossum IF, Jenter 16
  > Hjartdal IL, Fotball 10-12 år
  > Skien Basketballklubb, U12
  > Urædd Jenter 04
  > Skien Ishockeyklubb
  > IL Hei fotball G/J 7 år
  > Urædd Jenter, 13
  > Helgerød IL, G 14
  > Larvik Basket Klubb, G 10/11
  > TNT Basket, Nøtterøy
  > Åfoss G 2003
  > Amadeus Fotballskole
  > Hjartdal IL, Prosjekt Bergtun aktivitetspark
  > Skien Ishockeyklubb U11
  > Ruhne Nilssen

- [- Ingen ekstra faktura til kundene](https://www.skageraknytt.no/2017/ingen-ekstra-faktura-til-kundene): På lik linje med alle investeringer som gjøres i nettet, vil også kostnadene med AMS-prosjektet bli en del av grunnlaget for nettleien. Målerne er en del av strømnettet, akkurat som ledninger, transformatorer og stolper.
  > ![INGEN EKSTRAREGNING: Prosjektleder for AMS i Skagerak Nett Michael Rapp lover at det ikke blir noen ekstraregning i forbindelse med de nye AMS målerne. Utgiftene blir en del av grunnlaget for nettleien. FOTO: BJØRN HARRY SCHØNHAUG](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1316276-1518522691/Skageraknytt/2017/03-Mars/-%20Ingen%20ekstra%20faktura%20til%20kundene/rapp%20michael%20AMS%20pris2.jpg%20%28content%29.jpg INGEN EKSTRAREGNING: Prosjektleder for AMS i Skagerak Nett Michael Rapp lover at det ikke blir noen ekstraregning i forbindelse med de nye AMS målerne. Utgiftene blir en del av grunnlaget for nettleien. FOTO: BJØRN HARRY SCHØNHAUG)
  > Kundene vil oppleve kun mindre endringer i nettleien som følge av prosjektet.
  > - Jeg kan ikke si et eksakt beløp for hvor mye nettleien vil øke, fordi det er de samlete investeringer i nettet som inngår i denne beregningen, men vi anslår at effekten av AMS vil ligge i området 200-250 kroner per år, sier prosjektleder Michael Rapp.
  > - Men vi kan forvente at den vil øke fordi vi går inn i en fase hvor investeringsvolumet økes for å gjøre strømnettet klart for fremtiden, sier han.
  > Les også - Hva er fordelen med nye målere? http://www.skageraknytt.no/single-post/2017/03/10/Ny-m%C3%A5ler-gir-raskere-feilretting
  > Riktige tall fra måler til faktura
  > I sosiale medier har også enkelte gitt uttrykk for at strømregningen har økt dramatisk etter at de nye smartmålerne er installert. Kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes i Skagerak Energi sier at de aller fleste av disse tilfellene lar seg forklare på naturlig vis.
  > - Vi forventer imidlertid at kunder som ikke har lest av måleren sin på lang tid, kan få en overraskelse ved målerbyttet, sier Omnes.- Vi har ikke hatt slike tilfeller i eget nett, og har god kontakt med de største nettselskapene i landet. Ingen jeg kjenner til har verifiserte tilfeller av løpske målere, sier Omnes.
  > Michael Rapp bekrefter det Omnes sier. Når kunden selv ikke har lest av måleren, har Skagerak stipulert strømforbruket.
  > - Når kunden ikke leser av måleren, må vi estimere forbruket. Det hender at vårt estimat har vært for lavt, forklarer han. Og hvis vi måtte estimere over lang tid, så slår dette ut i et større avvik nå.
  > - Nå som de nye smartmålerne kommer skal ikke kundene lenger lese av strømmen selv, og Rapp sier det vil resultere i helt korrekte strømregninger hver gang. Men dersom du som kunde har lest av strømmen regelmessig og allikevel opplever å få en markant høyere strømregning, må du melde fra til Skagerak Nett. Da vil de undersøke saken.
  > - Heller ikke vi kan utelukke feil, sier Rapp, men sannsynligheten for dette er svært lav.
  > Skagerak Nett har alltid hatt gode rutiner for kontroll med målerparken. Dette vil de fortsette med også framover.
  > - Dette er vekta vår, sier Omnes. Vi er avhengig av at disse tingene fungerer godt og måler riktig over tid. Derfor har vi lagt ned store ressurser i å sikre kvaliteten på hele kjeden, fra forbruk til faktura.
  > Største investering
  > Prosjektet med de nye AMS-målerne er det største i Skagerak Netts historie. Hvert målepunkt koster selskapet 3.000 kroner. Dette er med alle kostnader, som innkjøp av system og målere, samt montering og administrasjonskostnader. Totalt er det cirka 185.000 målere som skal ut til kundene. Prosjektet har altså et budsjett på rundt en halv milliard kroner.
  > - Dette er den største enkeltinvesteringen vi har gjort i Skagerak Nett, forteller Rapp.
  > Tallene ligger tett opp til det NVE har kalkulert med at det skal koste, og for å sikre at de holder seg innenfor budsjettene, har Skagerak Nett avtalt fastpris i kontraktene de har inngått, der det er mulig. Les også:
  > AMS-måleren avgir langt svarkere signaler enn mobiltelefonen din http://www.skageraknytt.no/single-post/2017/03/23/Mobiltelefon-avgir-langt-sterkere-signaler-enn-AMS-m%C3%A5lere
  > Vi overvåker ikke kundene http://www.skageraknytt.no/single-post/2017/03/17/--Vi-overv%C3%A5ker-ikke-kundene
  > Ny måler gir raskere feilretting http://www.skageraknytt.no/single-post/2017/03/10/Ny-m%C3%A5ler-gir-raskere-feilretting
  > Nå kommer AMS målerne http://www.skageraknytt.no/single-post/2017/03/03/Utrulling-av-AMS-m%C3%A5lere
  > Bjørn Harry Schønhaug

- [Politiker-JA i Skien. Tommel opp for grønt drivstoff](https://www.skageraknytt.no/2017/politiker-ja-i-skien-tommel-opp-for-gront-drivstoff): Skagerak Naturgass er klare til å ta fatt på bygging av en ny fyllestasjon for biogass i Skien, men først må Skien kommune få fortgang i etableringen.
  > ![DITT BIDRAG ER VIKTIG! Utnyttelse av matavfall til biogass gir gevinst i flere ledd. Bruk de grønne posene, det blir det gass av, sier en engasjert Frode Halvorsen i Skagerak Naturgass. FOTO: RUHNE NILSSEN](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1316358-1518523445/Skageraknytt/2017/03-Mars/Politiker-JA%20i%20Skien/Frode_Halvorsen_Gr%C3%B8nn_pose_2017.jpg%20%28content%29.jpg DITT BIDRAG ER VIKTIG! Utnyttelse av matavfall til biogass gir gevinst i flere ledd. Bruk de grønne posene, det blir det gass av, sier en engasjert Frode Halvorsen i Skagerak Naturgass. FOTO: RUHNE NILSSEN)
  > Tidligere i mars vedtok bystyret i Skien å takke ja til et tilbud om 2,6 millioner kroner i tilskudd fra Miljødirektoratet. Dermed gav politikerne et rungende JA til etablering av en ny fyllestasjon for biogass i Skien.
  > Øremerkede midler
  > Miljødirektoratet har øremerkede midler, som skal disponeres for å øke andelen av kjøretøy som går på miljøvennlig drivstoff, som kommuner og fylkeskommuner kan søke om. Disse midlene skal i fremtiden gi flere i området vårt mulighet til å kjøre med "matavfall på tanken".
  > Fire områder fikk i denne omgangen støtte til etablering av fyllestasjoner for biogass; Buskerud fylkeskommune, Horten, Larvik og Skien kommuner.
  > Tønsberg, Porsgrunn og Bamble har søkt om midler til fyllestasjoner i potten for 2017.
  > - Det er gledelig at Skien kommune sa ja til å benytte støtten de har fått. Dette åpner opp muligheten for at også tungtrafikk i denne regionen kan benytte miljøvennlig og klimanøytral biogass. Vi ser allerede en positiv etterspørsel etter dette produktet blant lastebilnæringen, sier adm. direktør i Skagerak Naturgass, Frode Halvorsen.
  > Fyllestasjon på Rabben
  > Kommunens første fyllestasjon ble åpnet på Rabben på Tollnes 23. juni 2016 og er Telemarks eneste fyllestasjon for biogass. Stasjonen sørger for miljøvennlig drivstoff til 25 busser og 12 renovasjonsbiler som daglig trafikkerer i regionen vår.
  > Kjører 500 meter på 2 kg matavfall
  > En biogassbuss kan kjøre 500 meter på 2 kg matavfall helt uten at noen svinger med tryllestaven. Utvilsomt kan matrester gi oss et bedre miljø og et positivt bidrag til det grønne skiftet.
  > Pr. i dag er det bare fyllestasjonen på Rygg ved Tønsberg som kan benyttes av publikum. Fyllestasjonen på Rabben og på Rygg eies av Skagerak Energi.
  > - Nå er det opp til administrasjonen i Skien kommune å få fortgang i etableringen. En forutsetning for å få tilskudd til dette arbeidet er at kommunen selv konverterer deler av bilparken til biogassdrift. Fra vår side er vi utvilsomt klare til å ta fatt på oppdraget med byggingen av infrastruktur og fyllestasjon, avslutter Frode Halvorsen.
  > Ruhne Nilssen

- [Lanserer Skagerak Energilab](https://www.skageraknytt.no/2017/lanserer-skagerak-energilab): Skagerak Energi lanserer nå et større FOU-program under navnet Skagerak Energilab. Skagerak Energilab blir et storskala testanlegg for lokal produksjon, lagring og distribusjon av strøm, og skal i tillegg til FOU-aktiviteter inngå i Skageraks bidrag til nasjonale og internasjonale samarbeidsprosjekter.
  > ![I SOLEN: Knut Wille (Kontorbygg), Einar Håndlykken (Odds Ballklubb), Knut Barland (Skagerak Energi) og Stig Simonsen (Skagerak Nett) FOTO: BJØRN HARRY SCHØNHAUG](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1316491-1537170131/Skageraknytt/2017/03-Mars/Lanserer%20Skagerak%20Energilab/energilab1.jpg%20%28content%29.jpg I SOLEN: Knut Wille (Kontorbygg), Einar Håndlykken (Odds Ballklubb), Knut Barland (Skagerak Energi) og Stig Simonsen (Skagerak Nett) FOTO: BJØRN HARRY SCHØNHAUG.)
  > Skagerak Energilab er et samarbeid mellom Kontorbygg AS som eier av deler av bygningsmassen, Odds Ballklubb og Skagerak Energi. Anlegget skal lokaliseres på Skagerak Arena, hjemmebanen til fotballklubben Odd. Det skal legges solceller på takene på arenaen og monteres et batteri på ca 1MWh i tilknytning til dette. Skagerak Energi har identifisert en rekke FOU-prosjekter i tilknytning til anlegget. Solcelleanlegget har en beregnet effekt på 800 kW(peak), og vil produsere strøm tilsvarende årsforbruket til 25 boliger.
  > - Energibransjen er i utvikling, både innen produksjon og distribusjon. Skagerak Energi er opptatt av å bygge relevant kompetanse om alle forhold som kan påvirke de markedene vi er inne i. Derfor blir Skagerak Energilab et viktig prosjekt for oss. Gjennom dette skal vi skaffe oss praktisk erfaring med hvordan slik lokal produksjon spiller sammen med det etablerte nettet omkring, sier Knut Barland, konsernsjef i Skagerak Energi.
  > Skagerak Arena har en forbruksprofil som er perfekt for formålet. Her er det en jevn belastning gjennom uken, før man annenhver søndag slår på flomlyset, og flerdobler effektuttaket i noen timer. Det gir utfordringer det er interessant å studere i ett nett-perspektiv.
  > Viktig FoU-satsing
  > For Skagerak Energi blir anlegget en viktig arena for å lære. Her vil man dokumentere hvordan produksjon fra store solcelleanlegg påvirker omgivelsene, og også hvordan man kan bruke batteriteknologi til å flate ut effekttopper i nettet. Det er også identifisert utfordringer som går på det regulatoriske.
  > - Dette er vår største FOU-satsing, og det er en klar ambisjon at vi skal bruke anlegget i FOU-arbeid på flere nivå i årene som kommer, sier Knut Barland.
  > I tillegg til egne FoU-aktiviteter i Skagerak EnergiLab vil anlegget også inngå i Skageraks bidrag i nasjonale og internasjonale samarbeidsprosjekter. De mest sentrale her er prosjektet Integer, hvor det forskes på bruksområder for energilager i nettet, og det omfattende forskningssenteret CINELDI hvor anlegget vil kunne bidra med verdifull erfaring i flere sammenhenger.
  > Avhenger av Enova-støtte
  > De tre partene i prosjektet, Kontorpartner, Odd og Skagerak Energi har underskrevet en intensjonsavtale for prosjektet, som har en ramme på om lag 20 millioner kroner.
  > - Vi kommer til å bruke mye FOU-midler på prosjektet, men er avhengig av at Enova også blir med, sier Barland, som har godt håp om at nettopp det ønsket går i oppfyllelse.
  > Enova har så langt bidratt med 500.000 kroner i utredningen av prosjektet.
  > Europas grønneste fotballklubb
  > Odd har i flere år hatt en miljøprofil. De var først med kildesortering på stadion, først med hurtiglader for elbil, og jobber målrettet for å fremme klimavennlig transport for publikum til og fra sine kamper.
  > For klubbens leder, Einar håndlykken, er dette et skritt nærmere realisering av en drøm.
  > - Dette har vi snakket om i flere år nå, og at vi nå har fått på plass en intensjonsavtale er helt fantastisk. Odd ønsker å være et forbilde innen klima- og miljø, og dette blir perfekt match, sier han.
  > Thor Bjørn Omnes, kommunikasjonssjef Skagerak Energi

- [Har fulgt alle pålegg i Vallaråi](https://www.skageraknytt.no/2017/har-fulgt-alle-palegg-i-vallarai): - Det er ikke noen miljøtilsynssak på Sundsbarm. Skagerak Kraft har ikke noe uoppgjort i vassdraga så langt. Dette bekrefter Kjell Carm, seniorrådgiver i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til Telemarksavisa.
  > ![Vallaråi sett fra Sundsbarm Kraftverk mot Lakshøl.  FOTO: ØYSTEIN KILDAL / SKAGERAK KRAFT](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1316513-1518525544/Skageraknytt/2017/03-Mars/Har%20fulgt%20alle%20p%C3%A5legg%20i%20Vallar%C3%A5i/P15.JPG%20%28content%29.jpg Vallaråi sett fra Sundsbarm Kraftverk mot Lakshøl.  FOTO: ØYSTEIN KILDAL / SKAGERAK KRAFT)
  > I oppslag først i medlemsbladet Jakt & Fiske og deretter i Telemarksavisa går Seljordsvatnets grunneierlag kraftig ut mot Sundsbarm Kraftverk / Skagerak Kraft, og hevder at selskapet bryter konsesjonsbetingelsene i Vallaråi. Norges vassdrags- og energidirektorat bekrefter til ta.no 7. mars at det ikke foreligger noen avvik knyttet til Vallaråi.
  > Lang erfaring med regulering
  > - Skagerak Kraft AS har drevet kraftproduksjon sammenhengende siden 1912. Selskapet er hel- eller deleier i 48 kraftverk fordelt på 8 fylker i Norge, og er landets 7. største kraftprodusent. Vi har dermed lang erfaring også i de forpliktelsene som følger av å drive i vassdrag, herunder ivaretakelse av fisk. Dette sier Magne Wraa, vassdragsteknisk ansvarlig i Skagerak Kraft.
  > Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som godkjenner tiltak i vassdragene. I 2006 ble det vedtatt en tiltaksplan for å bedre gyteforholdene i Vallaråi, elva som renner forbi kraftstasjonen, og ned til Seljordsvatnet.
  > - Denne planen er fulgt opp fra kraftverkets side, sier Wraa, og nevner noen tiltak:
  > Kartlegging av forholdene for fisken i Vallaråi, utført i regi av professor Jan Heggenes ved Høgskolen i Telemark.
  > "Hvilesteiner" for fisk er lagt ut i vassdraget.
  > Utvidelser av elveløpet for å lage "hvileplasser" for fisken.
  > Fjerning av ugunstige løsmasser opphopet etter flommer.
  > Reetablert flere hundre kvadratmeter med gytearealer.
  > Senkning av elvebunnen på utvalgte steder.
  > Utsetting av ungfisk.
  > Nye undersøkelser pågår
  > I etterkant av tiltakene er det iverksatt nye undersøkelser, som forventes ferdigstilt i 2018.
  > - Når man i Jakt & Fiske kan lese at "Kraftselskapet har så langt ikke løftet en finger", oppleves dette som en svært urimelig påstand, sier Wraa. Seljordsvatnet grunneierlag har vært en høringspart, og ble senest orientert om disse tiltakene i vårt brev av 09.11.2016. De uttaler seg således mot bedre vitende. Det bør også nevnes at Vallaråi er en populær fiskestrekning med gode fangster av ørret.
  > I en bildetekst i Jakt og Fiske kan vi lese at "Grunneierlaget er fortvilet over de tørrlagte gytestrekningene i Vallaråi". Under storflommen i 2015 ble det en opphopning av løsmasser på enkelte steder i Vallaråi.
  > - I 2016 godkjente NVE en plan for å fjerne disse, blant annet etter fiskefaglige anbefalinger fra professor Heggenes. Dette arbeidet ble stanset etter klage fra Seljordsvatnets grunneierlag, - som altså samtidig er bekymret for tørrlagte gyteområder, sier Wraa.
  > Vallaråi blir påstått å være eneste gyteelv for storaure i Seljordsvatn. I følge en rapport NINA har utarbeidet for grunneierlaget er både Kivleåi og Bygdaråi gyteelver. I tillegg er strekningen fra Hagadrag, ved utløpet av Seljordsvatn, til Herrefossen et langstrakt gyteområde (Heggenes).
  > Ansvar i hele vassdraget
  > Ved utbyggingen ble Sundsbarm kraftverk i en rekke skjønn gitt ansvar for tiltak både til lands og til vanns langs vassdraget fra øverste magasin og helt ned til Norsjø.
  > - Skagerak Kraft er godt kjent med det ansvaret som følger med regulering av vassdrag. Dette er kompliserte forhold, og forvaltning av fisk er intet unntak. Vi følger lojalt opp de konsesjoner, pålegg og tillatelser NVE gir. Det legges ned betydelige ressurser i å gjøre dette godt og samvittighetsfullt hos oss og hos våre kolleger landet rundt, avslutter Magne Wraa i Skagerak Kraft.
  > Thor Bjørn Omnes

- [- Vi overvåker ikke kundene](https://www.skageraknytt.no/2017/vi-overvaker-ikke-kundene): - Det vi måler er forbruket og kvaliteten av vår strømleveranse til kundene. Vi overvåker ikke kundene.
  > ![OVERVÅKER IKKE: Nettselskapene overvåker ikke kundene sine med de nye AMS målerne. Kundene velger selv om de ønsker å koble til utstyr som viser hva strømmen benyttes til. ILLUSTRASJON: SKAGERAK ENERGI](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1316547-1518526284/Skageraknytt/2017/03-Mars/-%20Vi%20overv%C3%A5ker%20ikke%20kundene/AMS_overva%CC%8Aking_illustrasjon4.jpg%20%28content%29.jpg OVERVÅKER IKKE: Nettselskapene overvåker ikke kundene sine med de nye AMS målerne. Kundene velger selv om de ønsker å koble til utstyr som viser hva strømmen benyttes til. ILLUSTRASJON: SKAGERAK ENERGI)
  > Prosjektleder for AMS i Skagerak Nett, Michael Rapp, er kontant og klar når han han slår dette fast. Det Skagerak henter ut fra de nye smartmålerne, som skal erstatte dagens strømmålere, er strømforbruket. Ikke hva du som kunde har brukt strømmen til.
  > - Det vi gjør er å måle forbruket fra time til time, sier Rapp.
  > - Informasjonen vi i Skagerak får er målerstanden. Hva du har brukt strømmen til den timen, får vi ingen informasjon om i det hele tatt.
  > Bekymringer på alvor
  > - Jobben vår er å knekke myter og fortelle hvordan det faktisk blir, sier han.Prosjektlederen tar på alvor at enkelte har bekymringer og spørsmål knyttet til den nye måleren.
  > På teknologimesser har Rapp sett at det tilbys utstyr som kan kobles til de nye smartmålerne, som gir kundene mer kunnskap om hvordan strømmen forbrukes og til hva. Slikt utstyr kan være interessant for kunder som ønsker detaljert informasjon for å kunne forbedre energieffektiviteten sin.
  > - De finnes i markedet, men dette er ikke noe som er del av vår løsning, og kunden må selv skaffe seg slikt utstyr hvis ønskelig, sier han.
  > Fungerer som i dag
  > Informasjonen målerne sender til Skagerak, er det Skagerak som eier sammen med kunden. Ingen tredjepart skal få tilgang på denne informasjonen uten kundens eksplisitte samtykke. Per i dag har alle kunder gitt et slikt samtykke til sin strømleverandør som mottar disse måleverdiene fra nettselskapet for å kunne avregne kunden. Denne modellen er i endring og i 2013 ga NVE (Norges Vassdrags- og energidirektorat) Statnett i oppdrag å etablere en såkalt datahub.
  > - Istedenfor dagens måte hvor alle nettselskaper leverer måleverdiene til den enkelte strømleverandøren kunden har valgt, vil alle nettselskaper levere måleverdiene dit i framtiden, og strømleverandørene henter data for sine respektive kunder derfra. Dette prosjektet er gitt navnet Elhub, forklarer Rapp.
  > Ingen andre skal få tilgang på informasjonen smartmålerne skal sende inn.
  > - Disse dataene har vi ingen rett til å gi videre, beroliger Rapp. Det er kunden selv som må be om dette dersom han ønsker å gi andre tilgang til disse dataene.
  > Vinn-vinn
  > En annen effekt av de nye målerne, er at Skagerak får tilbakemelding om problemer i nettet umiddelbart. Målerne måler kvaliteten av levert strøm. Oppstår det uønskede spenningsvariasjoner, fasebrudd eller jordfeil, vil Skagerak få denne informasjonen fra måleren og kan reagere umiddelbart. Kunden vil oppleve at feilen blir rettet raskere enn i dag. Ingen i Skagerak vil sitte å overvåke forbruket til kundene.
  > - Vi kan rette feil før det får alvorlige konsekvenser, sier Rapp, og mener dette jo er en vinn-vinn-situasjon for alle parter.
  > Les også:
  > Ny måler gir raskere feilretting http://www.skageraknytt.no/single-post/2017/03/10/Ny-m%C3%A5ler-gir-raskere-feilretting
  > Nå kommer AMS målerne http://www.skageraknytt.no/single-post/2017/03/03/Utrulling-av-AMS-m%C3%A5lere
  > Bjørn Harry Schønhaug

- [Ny måler gir raskere feilretting](https://www.skageraknytt.no/2017/ny-maler-gir-raskere-feilretting): I dag må strømkunder selv melde inn feil i strømnettet. Når de nye målerne er på plass, vil de slippe å gjøre dette – da sier målerne fra selv.
  > ![RASKERE: Med den nye måleren på plass, lover Dag Arne Danielsen (t.v.) og Erik Frikstad i Skagerak Nett at feil i strømnettet vil bli oppdaget og rettet mye raskere enn de klarer i dag. FOTO: BJØRN HARRY SCHØNHAUG](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1316621-1518526868/Skageraknytt/2017/03-Mars/Ny%20m%C3%A5ler%20gir%20raskere%20feilretting/skagerak%20nettnytte%201B.jpg%20%28content%29.jpg RASKERE: Med den nye måleren på plass, lover Dag Arne Danielsen (t.v.) og Erik Frikstad i Skagerak Nett at feil i strømnettet vil bli oppdaget og rettet mye raskere enn de klarer i dag. FOTO: BJØRN HARRY SCHØNHAUG)
  > Kundene vil oppleve flere fordeler når det nye AMS-systemet er på plass, og forbedring av hele prosessen rundt feilmelding er en av dem.
  > - I enkelte tilfeller kan vi ha montører på vei ut for å rette opp feilen før kunden selv har oppdaget den, sier Erik Frikstad, prosjektleder for nettnytte i Skagerak Nett.
  > I dag er det gjerne slik at når det blir mørkt i stua, så plukker kunden opp telefonen og melder inn feilen. Dette er altså snart historie.
  > Bedre kunnskap
  > De smarte strømmålerne er en digital boks du får plassert i sikringsskapet ditt der du bor. Boksen skal erstatte måleren du har i dag. Med den nye måleren måles strømforbruket ditt kontinuerlig, og hver eneste time blir forbruket rapportert inn til Skagerak. Innrapporteringen skjer uten at du som kunde trenger å gjøre noe aktivt.
  > - Dette systemet vil gi oss en kunnskap om nettet vårt som er langt bedre enn vi har hatt tidligere, forteller Dag Arne Danielsen, fagsjef for måling i Skagerak Nett.
  > Målerne gir selskapet en mye bedre oversikt over eget nett, og det igjen fører til en betraktelig bedre presisjon og kvalitet på tjenestene som leveres. Alt takket være den nye boksen du skal få i sikringsskapet ditt.
  > Slipper å leite
  > Informasjonen Skagerak Energi får inn fra målerne i de tusen hjem, skal blant annet brukes til å gi kundene en nøyaktig strømregning hver gang. Stipulering av manglende avlesninger blir historie. Dataene boksen sender fra seg, forteller ikke Skagerak om det er kaffetrakteren, tv eller oppvaskmaskinen du bruker. Men det den absolutt melder fra om, er altså feil i nettet.
  > - Det betyr at vi kan agere raskere, sier Erik Frikstad, prosjektleder for nettnytte i Skagerak Nett.
  > Slik som det er i dag, bruker montørene tid på å lokalisere hvor feilen ligger. Kombinert med målinger som hentes fra nettstasjonene, vil montørene kunne komme raskere ut for å rette feil.
  > En annen gevinst for kundene er at man vil være ajour med strømregningen hele tiden.
  > - Informasjonen vi får inn, vil vi bruke til å gi kundene en korrekt avregning for aktuell periode, uten at vi trenger å stipulere målerstander som tidligere sier Danielsen.
  > Varsles umiddelbart
  > Når jordfeil oppstår, kan det få alvorlige konsekvenser. Dersom du ikke har jordfeilbryter installert, så kobler ikke strømmen ut når uhellet er ute.
  > - Med det nye systemet vil vi bli varslet med en gang når jordfeil oppstår, sier Danielsen.
  > - Det betyr at vi raskt kan formidle dette til kunden for videre håndtering, avslutter han.
  > Les også: Nå kommer AMS målerne http://www.skageraknytt.no/single-post/2017/03/03/Utrulling-av-AMS-m%C3%A5lere
  > Bjørn Harry Schønhaug

- [Håper på ny biogass-stasjon i Skien](https://www.skageraknytt.no/2017/haper-pa-ny-biogass-stasjon-i-skien): Biogass er et glimrende alternativ til diesel og bensin i transportsektoren, og et eksempel på sirkulær økonomi i praksis. Flere fyllestasjoner er en forutsetning for å lykkes. Horten og Larvik har besluttet bygging, nå håper man at Skien følger etter.
  > ![Frode Halvorsen i Skagerak Naturgass snakker gjerne både varmt og mye om biogassens gode egenskaper som klimavennlig drivstoff.  FOTO: RUHNE NILSSEN](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1316653-1518527221/Skageraknytt/2017/03-Mars/H%C3%A5per%20p%C3%A5%20ny%20biogass-stasjon%20i%20Skien/Frode_Halvorsen_Mars_2017_1_RN.jpg%20%28content%29.jpg Frode Halvorsen i Skagerak Naturgass snakker gjerne både varmt og mye om biogassens gode egenskaper som klimavennlig drivstoff.  FOTO: RUHNE NILSSEN)
  > - Inn i produksjonen putter vi matavfall og husdyrgjødsel. Ut kommer biogass til drivstoff og biogjødsel som går tilbake til landbruket og erstatter kunstgjødsel. Landbruket produserer ny mat, og dermed er ringen sluttet.
  > Frode Halvorsen, administrerende direktør i Skagerak Naturgass forklarer engasjert på klingende bergensk.
  > - Potensialet er stort, men vi er avhengige av at det offentlige går foran og legger til rette for distribusjon av gass, på samme måte som man har lagt til rette for elbil, sier en engasjert Halvorsen.
  > Selskapet står i dag for distribusjon av biogass til blant annet busstransport i Grenland, Vestfold og deler av Østfold. Gassen produseres av Greve Biogass ved Den Magiske Fabrikken http://www.grevebiogass.no/ i Tønsberg, som eies av kommunene i Vestfold og Grenland.
  > Fyllestasjoner viktig
  > Miljødirektoratet forvalter midler for å stimulere tiltak som reduserer klimagassutslipp. Kommuner og fylkeskommuner kan søke midler.
  > - Horten kommune er tidlig ute, og har ute anbud på fyllestasjon. Larvik har også besluttet å bygge, noe som er svært gledelig. Skien kommune er tildelt Klimasats- midler, og vi krysser fingrene for at det blir tatt en beslutning om å bygge også der, sier Halvorsen.
  > Hva er biogass?
  > Rent kjemisk er biogass og naturgass samme sak, nemlig Metan (CH4). Forskjellen på produktene er måten de fremstilles på.
  > Mens naturgass hentes fra fossile forekomster, oppstår biogass ved forråtnelse av biologisk materiale, som husdyrgjødsel, avløpsslam og matavfall. Mens bruk at naturgass tilfører "ny" CO2 til atmosfæren, gjør ikke biogass det.
  > - Biogass er klimanøytralt slik at forbrenning av biogass ikke bidrar til økning av utslipp. Dermed er biogass et klimariktig alternativ for bruk blant annet i transportsektoren, sier Halvorsen.
  > Vil du vite mer om biogass? Les mer her: Takk for maten, jeg kjører på biogass. http://energigass.no/takk-for-maten-jeg-kjorer-pa-biogass/
  > Til transport
  > Biogass kan benyttes til alle formål som i dag benytter, eller kan benytte naturgass. Den langsiktige målsettingen i bransjen er å dekke 20 % av fremtidens drivstoffmarked med biogass. For å lykkes med dette er man avhengig av at noen går foran og skaper et marked.
  > - Det er flott at fylkeskommunene har gått foran og lagt til rette for biogass som drivstoff for buss, sier Halvorsen. Neste mål nå må være å få på plass et nett av fyllestasjoner, slik at også andre næringsdrivende og private velger dette miljøvennlige alternativet.
  > - Vi blir stadig kontaktet av transportører som er nysgjerrige på vårt klimavennlige alternativ, så markedet er der, avslutter Frode Halvorsen i Skagerak Naturgass AS.
  > Thor Bjørn Omnes

- [God trend for sykefraværet](https://www.skageraknytt.no/2017/god-trend-for-sykefravaret): Sykefraværet har en god utvikling i Skagerak Energi AS, og resultatet i 2016 er det beste i konsernets historie.
  > ![FORNØYD: HMS-sjef i Skagerak Energi, Marit Kittilsen, er glad for at konsernet har en god trend for sykefraværet.  FOTO: THOR BJØRN OMNES](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1316695-1519821174/Skageraknytt/2017/03-Mars/God%20trend%20for%20sykefrav%C3%A6ret/IMG_3861.JPG%20%28content%29.jpg FORNØYD: HMS-sjef i Skagerak Energi, Marit Kittilsen, er glad for at konsernet har en god trend for sykefraværet.  FOTO: THOR BJØRN OMNES)
  > Samlet sykefravær for Skagerak-konsernet ble 3,1 % i 2016, mot 3,8 % året før. Gjennomsnittlig sykefravær i bransjen var 4,0 % i 2015 og gjennomsnittlig sykefravær i norsk arbeidsliv de tre siste årene har vært ca. 6,3 %. Dette viser konsernets årsrapport fra HMS- området.
  > - Trenden er meget god, og vi har ligget under 4 % sykefravær de fire siste årene, sier Marit Kittilsen, HMS-sjef i Skagerak Energi. Det er viktig for oss at folk skal trives på jobben, og vi tror at det å være på jobb sammen med gode kolleger er bra. Ved at ledere og medarbeidere har tett kontakt blir vi stadig bedre på å forebygge at folk blir syke, og på å tilrettelegge arbeidsoppgaver slik at man kan komme raskt tilbake etter sykdom.
  > Vil ha null skader
  > Konsernet hadde fire personskader blant egne medarbeidere i 2016, og H2-verdien* ble 4,2. Skagerak Energi stiller de samme krav til sikkerheten for entreprenører som til egne medarbeidere, og er opptatt av å følge opp at arbeidsbetingelser er i henhold til gjeldende lovverk for alle som utfører arbeid for konsernet.
  > Skagerak legger vekt på at ansatte skal forstå hva som er de største utfordringer og risikoer i de arbeidsoppgaver som skal utføres. Den forståelsen skal ligge til grunn for valg av arbeidsmetoder, krav til opplæring og bruk av verne- og sikkerhetsutstyr. Eksempler på risikofylt arbeid i Skagerak Energi er arbeid på eller nær ved elektriske anlegg, arbeid i høyden eller arbeid ved demninger og regulerte vassdrag og i utmark.
  > - Selv om H2-verdien vår ikke er veldig høy, er målet vårt å komme ytterligere ned, sier Kittilsen. Vi vil rett og slett ikke ha skader på folk som arbeider for oss, og jobber knallhardt for å nå dette. Hvis vi kan greie det i en dag, kan vi greie det i en uke. Hvis vi kan greie det en måned, kan vi greie det i ett år, avslutter hun, og etterlater ingen tvil om ambisjonene.
  > *H2 = antall personskader per million arbeidede time
  > Thor Bjørn Omnes

- [Nå kommer AMS målerne](https://www.skageraknytt.no/2017/na-kommer-ams-malerne): I mai 2017 starter utrullingen av AMS målere for fullt i Skageraks nettområde. Her får du den første oversikten over når måleren vil bli installert hos deg.
  > ![I mai begynner montasjen av de nye AMS målere for fullt ute hos kundene. Innen utgangen av 2018 skal nær 190 000 AMS målere være installert i Grenland og Vestfold. FOTO: RUHNE NILSSEN](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1316755-1518528443/Skageraknytt/2017/03-Mars/N%C3%A5%20kommer%20AMS%20m%C3%A5lerne/AMS_Ma%CC%8Alerbytte_02_2017_Karianne_1.jpg%20%28content%29.jpg I mai begynner montasjen av de nye AMS målere for fullt ute hos kundene. Innen utgangen av 2018 skal nær 190 000 AMS målere være installert i Grenland og Vestfold. FOTO: RUHNE NILSSEN)
  > Myndighetene har pålagt alle nettselskaper å innføre avansert måle- og styringssystem, forkortet AMS, innen 2019. Det betyr at dagens strømmålere skal byttes ut med nye digitale målere som kommuniserer direkte med nettselskapet.
  > Cirka 400 pilotkunder i Skageraks nettområde har allerede fått den nye måleren installert og innsamling av deres måleverdier fungerer stort sett bra.
  > - Erfaringene fra pilotprosjektene har vært gode og vi tar dem med oss før utrullingen starter for fullt i mai, forteller Michael Rapp prosjektleder fra AMS prosjektet i Skagerak Nett.
  > - Vi har delt Skageraks nettområdet inn i 19 etapper med pluss minus 10 000 målermontasjer i hver etappe som varer over to måneder hver. Dato for bytte av måler
  > Skagerak Nett vil i god tid før planlagt målerbytte informere kundene om fremdrift og komme med forslag til dato for bytte av måler. Dato for målerbytte kan endres hvis foreslått tidspunkt ikke passer.
  > Eltel bytter måleren
  > Montører fra Eltel Networks vil bytte målere på vegne av Skagerak innenfor et fastsatt tidsrom på to timer. Selve målerbyttet tar mellom 20 og 30 minutter.
  > Fremdrift
  > Fullskala utrulling av AMS målere er planlagt i følgende etapper:
  > **Innen 1.1.2019 **skal alle Skageraks nettkunder ha fått ny AMS-måler.
  > Mer informasjon om AMS
  > finner du på skagerakenergi.no http://www.skagerakenergi.no/eway/default.aspx?pid=300&trg=MainRight_9145&MainArea_8872=9145:0:&MainRight_9145=9163:0:10,4166. På nettsiden vil vi etterhvert legge ut et kart som viser planlagt utrulling i de forskjellige områdene.
  > NB. Det kan bli endringer i planene/fremdriften i tabellen.
  > På våre Facebook sider https://www.facebook.com/skagerakEnergi legger vi ut informasjon om AMS og fremdriften i utrullingen fortløpende.
  > Følg oss gjerne:)
  > Kjersti Haugen

- [Ny kommunikasjonsdirektør](https://www.skageraknytt.no/2017/ny-kommunikasjonsdirektor): Kristian Norheim blir ny konserndirektør for kommunikasjon og myndighetskontakt i Skagerak Energi fra 1. mai.
  > ![KONSERNDIREKTØR: Kristian Norheim (40) begynner som konserndirektør for kommunikasjon og myndighetskontakt i Skagerak Energi 1. mai.  FOTO: KJERSTI HAUGEN](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1316906-1518531122/Skageraknytt/2017/02-Februar/Ny%20kommunikasjonsdirekt%C3%B8r/NorheimKristian_med_strektegning_Floodel%C3%B8kka1.jpg%20%28content%29.jpg KONSERNDIREKTØR: Kristian Norheim (40) begynner som konserndirektør for kommunikasjon og myndighetskontakt i Skagerak Energi 1. mai.  FOTO: KJERSTI HAUGEN)
  > Norheim kommer fra stilling som seniorrådgiver i kommunikasjonsbyrået Gambit Hill+Knowlton, og har lang og bred erfaring fra politisk arbeid. Han er bosatt i Skien med sin familie.
  > Solid erfaring
  > I perioden 2013-2015 var Norheim stortingsrepresentant fra Telemark. Han har bred politisk erfaring fra Fremskrittspartiet, der han har hatt en rekke fremtredende verv i perioden 2004-2015.
  > - Kristian Norheim har en solid kompetanse som jeg er glad for at Skagerak Energi nå skal få nyttiggjøre seg, sier konsernsjef Knut Barland.
  > Norheim har hovedfag i statsvitenskap fra universitetet i Oslo og en mastergrad i sørøsteuropeiske studier fra University af Athens, Hellas. Gjennom arbeidet i Gambit Hill+Knowlton har han ytterligere styrket seg innenfor området strategisk kommunikasjon.
  > I konsernledelsen
  > I Skagerak blir Kristian Norheim en del av konsernledelsen, og vil lede arbeidet med strategisk kommunikasjon og myndighetskontakt.
  > - Sammen med dyktige medarbeidere både i stab og organisasjonen for øvrig, skal Kristian bidra til at Skagerak Energi får en enda tydeligere posisjon i omgivelsene våre, sier Knut Barland.
  > Kjersti Haugen

- [Godt driftsår for Skagerak Energi](https://www.skageraknytt.no/2017/godt-driftsar-for-skagerak-energi): 2016 ble et godt driftsår for Skagerak Energi AS. Underliggende driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) i Skagerak Energi endte i 2016 på 1308 millioner kroner. Dette er 25 % bedre enn året før.
  > ![FORNØYD: Konsernsjef Knut Barland mener Skagerak Energi har hatt god utvikling i 2016.  FOTO: RUHNE NILSSEN](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1316921-1518531287/Skageraknytt/2017/02-Februar/Godt%20drifts%C3%A5r%20for%20Skagerak%20Energi/Knut_Barland_2017.jpg%20%28content%29.jpg FORNØYD: Konsernsjef Knut Barland mener Skagerak Energi har hatt god utvikling i 2016.  FOTO: RUHNE NILSSEN)
  > - Konsernet har en god utvikling. Vi har nedgang i driftskostnadene i tråd med egne målsetninger. Samtidig bidrar en høyere kraftpris til bedre inntjening på kraftproduksjon, sier konsernsjef Knut Barland.
  > Resultat etter skatt endte på 378 millioner kroner, mot 692 året før. Årsakene til nedgangen er blant annet at verdien av urealiserte gevinster på kraftsikringskontrakter ble redusert i forhold til året før. Videre var 2015-resultatet preget av engangseffekter som salg av konsernets andel i Småkraft AS.
  > Samlede investeringer i 2016 beløp seg til 660 millioner kroner. Hovedtyngden av investeringene har vært i Skagerak Nett (71%) og i Skagerak Kraft (16%).
  > - Alle investeringer er finansiert over driften. I tillegg er netto rentebærende gjeld redusert med 200 millioner kroner til 4.8 milliarder. Dette gjør at konsernets finansielle posisjon er styrket i løpet av året, sier Barland.
  > Lavt sykefravær
  > Totalt sykefravær var i 2016 3,1% (3,8). Dette er det laveste registrerte sykefraværet i Skageraks historie.
  > - Konsernets mål er at ingen skal utsettes for skader eller yrkesrelatert sykdom på grunn av våre aktiviteter. Konsernet legger spesielt vekt på å tilrettelegge arbeid for ansatte med helseutfordringer. Dette er en av flere viktige årsaker til stadig synkende sykefravær, avslutter Barland.
  > God utvikling i datterselskapene
  > Skagerak Kraft produserte 5 993 GWh mot 6 011 GWh i 2015. Dette tilsvarte 4% av landets totale årsproduksjon av kraft. Systemprisen i markedet endte på 24,97 øre/kWh, mot 18,71 i 2015.
  > Skagerak Nett investerte 470 millioner kroner, med Solum koblingsstasjon og oppstart av AMS- prosjektet som de største postene. Selskapet hadde ved årets utløp 190 496 kunder.
  > Skagerak Varme har hatt en solid vekst i salgsvolum, og leverte 114 GWh i 2016 (88 GWh i 2015). Fornybarandelen i varmeproduksjonen var på 95%, EBITDA endte på 10 millioner kroner.
  > Satsingen på biogass har gitt positive resultater for Skagerak Naturgass. Inntekten økte til 106 millioner kroner (99), og EBITDA endte på 14,2 millioner (6,5). Investeringene utgjorde 34 millioner kroner, der bygging av fyllestasjoner for buss i Tønsberg og Skien utgjør en vesentlig del.
  > Thor Bjørn Omnes

- [Usikker is i vinterfjellet!](https://www.skageraknytt.no/2017/usikker-is-i-vinterfjellet): Det er vinter og mange inntar fjellheimen for kos og lange skiturer. I den anledning er det viktig å minne om at mange innsjøer og regulerte vann har områder med betydelig svekket is.
  > ![TENK SIKKERHET: Ha en fantastisk flott vinterferie, tenk på egen sikkerhet.  FOTO/MONTASJE: KJERSTI HAUGEN](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1316937-1518531440/Skageraknytt/2017/02-Februar/Usikker%20is%20i%20vinterfjellet%21/Usikker%20is.jpg%20%28content%29.jpg TENK SIKKERHET: Ha en fantastisk flott vinterferie, tenk på egen sikkerhet.  FOTO/MONTASJE: KJERSTI HAUGEN)
  > Usikker is på regulerte vann
  > Flere av vannene i nære skiområder er regulerte magasin. Det er viktig å ta hensyn til dette når du går på tur i disse områdene. I beste mening advarer vi skiløpere og all annen ferdsel mot usikker is i regulerte vassdrag.
  > - Det er alltid utrygg is der vann strømmer. På regulerte vann som brukes til kraftproduksjon er isen stedvis svekket og dårligere enn på andre vann. Dette gjelder spesielt i områder hvor vannet er i bevegelse; inntak og utløp av vanntunneler og ved bekker, bekkeinntak og elveos. Inntak kan være plassert både langs land og ute i vannet. All ferdsel på islagte vann og vassdrag må skje med største varsomhet, sier byggsjef og vassdragsteknisk ansvarlig i Skagerak Kraft, Magne Wraa.
  > Sikkerhet først også i vinterfjellet
  > Vi ønsker at alle skal ha en fin opplevelse i vinterfjellet og ber derfor folk sjekke kart over regulerte vann og elver før de legger ut på tur.
  > Det tryggeste er å følge oppkjørte og merkede løyper.
  > - Ta også hensyn til oppsatte advarselsskilt og sperringer, avslutter Magne.
  > God ferie:)
  > Ruhne Nilssen

- [Batteriteknologi som monner](https://www.skageraknytt.no/2017/batteriteknologi-som-monner)
  > Det skrives mye om batteriteknologi for tiden. Det forskes over en lav sko. Kapasiteten øker, og prisene reduseres raskt. Vi får først full effekt av fornybare energikilder som vind og sol når disse kan kombineres med batterier. Vi trenger jo energi når det ikke er sol eller vind også. Og vi trenger det i bilene våre, som for fremtiden skal gå på utslippsfri energi.
  > Flere produsenter tilbyr batteripakker på alt fra noen få kilowattimer og opp til flere megawattimer. En megawattime (MWh) er tusen kilowattimer (kWh). I en elektrisk bil, som eGolf eller en Nissan Leaf, finnes batterier på om lag 25-30 kilowattimer. En Tesla har omtrent det dobbelte. Til sammenligning bruker en enebolig i Norge ca 25.000 kWh i løpet av et år. Et batteri på den størrelsen vil ha omfanget til 25 førti-fots kontainere.
  > I California bygges det nå parallelt 3 batteriinstallasjoner som hver for seg ville vært verdens største. AES har installert et batteri på 30 MW / 120 MWh, og har planer for å bygge enda større (kilde: bloomberg.com).
  > Men tenk om det fantes batterier som var enda større, ja mye større enn dette. Som var så store at vi kunne samle opp energi om sommeren for å bruke den om vinteren. Eller som var enda større, sånn at vi kunne samle energi i år med energi- overskudd, for å kunne bruke den i år med underskudd. Det hadde vært noe det. Hvis de i tillegg kunne bevare effektiviteten sin selv etter uendelig mange opp- og utladinger, ville det være fantastisk!
  > Drømmen måtte være om vi hadde slike batterier som i tillegg var vakre å se på. Ikke som en haug med stålkontainere, men som skjønne elementer i landskapet. Og der tilvirkning og avvirkning førte til minimale problemer med ressursbruk og avfall.
  > Vannmagasiner har alle disse egenskapene. De er enorme batterier som kan holde på energien så lenge vi ønsker. De kan produsere deilig, fornybar energi når vi trenger det, på sekunders varsel. De kan samle opp energi det ene året, for å bruke den det neste.
  > Jeg er teknologioptimist. Jeg tror på en teknologisk utvikling som vil føre oss mot lavutslippssamfunnet. Batteriteknologi har en viktig rolle i dette. Men oppe i alt det nye må vi ikke glemme det fantastiske i vår eksisterende teknologi. Selv om den er gammel.
  > Det er min påstand at vi aldri kommer til å ha batterier som kan erstatte de minste magasinene engang, og da langt mindre de større, som Svartevatn eller Blåsjø. Sønstevatn på Imingfjell er et lite magasin på 220 millioner kubikkmeter vann. Av dette kan vi produsere over 400 GWh i kraftstasjonene Uvdal 1 og Uvdal 2. Egentlig brukes vannet igjen og igjen nedover Numedalslågen etter dette, men da i kraftstasjoner andre eier. Siden jeg er en beskjeden mann tas ikke dette med i regnestykket.
  > Blåsjø er landets største magasin og rommer 7.8 TWh (Wikipedia). Det skulle bli 7.8 millioner kontainere det. Det er det ikke plass til på havna i Rotterdam engang.
  > Thor Bjørn Omnes, kommunikasjonssjef Skagerak Energi

- [Tetter lekkasje i dypet](https://www.skageraknytt.no/2017/tetter-lekkasje-i-dypet): Ved Årlifoss kraftverk arbeider dykkere på bunnen av dammen for å fikse en lekkasje på viktige luker.
  > ![DYKKER: Fredrik Breiby fra Dykkerteknikk på Toftee i Hurum, er en av fem dykkere som dykker 23 meter ned for å tette luka på Årlifoss. FOTO: BJØRN HARRY SCHØNHAUG](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1317076-1518533691/Skageraknytt/2017/02-Februar/Tetter%20lekkasje%20i%20dypet/breiby.jpg%20%28content%29.jpg DYKKER: Fredrik Breiby fra Dykkerteknikk på Toftee i Hurum, er en av fem dykkere som dykker 23 meter ned for å tette luka på Årlifoss. FOTO: BJØRN HARRY SCHØNHAUG)
  > Fra vannoverflatenivå oppstrøms av kraftverket og ned til toppen av lukene som regulerer bunntappeløpet, er det 23 meter dypt. Fra containeren på dammen og ned i vannet går det en slangepakke med luft og kommunikasjon som dykkerne fra Dykkerteknikk er koblet til.
  > - Vi tetter lukene for å få bort lekkasjene, forklarer Fredrik Breiby, en av dykkerne.
  > De er nede for å undersøke hva som må gjøres.
  > Tømmes for vann
  > Avdelingsleder Ole Øystein Grøgård ved Årlifoss kraftverk, driftsområde Tinnelva, forteller at lukene som regulerer bunntappeløpet har hatt en lekkasje en tid. Disse lukene brukes når dammen må tørrlegges helt.
  > - Hvis vi skal tømme dammen helt ned må vi lede vannet ut med denne luka, sier han.
  > Nå står den og lekker, og det betyr at vannet ikke går til kraftproduksjon – det renner bare forbi uten å produsere energi.
  > For å kunne utføre tetting på lukene må først hele tunnelløpet tørrlegges. Dette gjøres ved å stenge vannløpet med revisjonsluker foran bunntappelukene i tunellen. Deretter stenges det for vann nedstrøms med et nålestengsel, før hele tunellen kan pumpes tom for vann. Sist det var helt tørt der nede i dypet av kraftverket, er minst 30 år siden.
  > Når alt dette er på plass skal tunnelen i dammen tømmes helt for vann.
  > - Da skal vi pumpe den tom, sier Grøgård.
  > Stengt i det daglige
  > Før de gikk ned med dykkere, var det litt usikkerhet om hva som ventet.
  > - Vi visste ikke helt hva vi gikk til, innrømmer Grøgård.
  > Bunntappelukene som skal tettes er fra tida kraftverket åpnet, helt tilbake i 1915, altså over 100 år gamle. Sist noen så dem var i 1982, da de ble renovert nede i tunnellen. Lærerikt
  > Det er Veidekke som er hovedentreprenør for arbeidene, og Bilfinger som er maskinteknisk leverandør. Det er fem dykkere som er i sving nå, og arbeidet er beregnet ferdig rundt påsketider.
  > Dykkerne kan være nede i vannet 100 minutter av gangen, og de har med dekompresjonstank dersom behovet melder seg. På slike dyp kan situasjoner oppstå som krever at dykkerne må gjennom dekompresjon for å hindre alvorlige skader.
  > Ole Øystein Grøgård har hektiske dager. Tettingen av lukene pågår parallelt med den daglige driften ved kraftverket i Notodden. Men han tenker ikke en gang på å klage.
  > - Dette er lærerikt å være med på.
  > Bjørn Harry Schønhaug

- [Jakten på ettøringen](https://www.skageraknytt.no/2017/jakten-pa-ettoringen): I Skagerak Varme er de på konstant leting etter forbedringsprosjekter og effektive løsninger. Jakten på ettøringen er i gang.
  > ![Svein Morten Rogn og resten av Skagerak Varme leter med lys og lykte etter mulige spare- og forbedringstiltak.  gir resultater. FOTO: RUHNE NILSSEN](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1317148-1518597951/Skageraknytt/2017/02-Februar/Jakten%20p%C3%A5%20ett%C3%B8ringen/Rogn_Svein_Morten_2017_ett%C3%B8ring.jpg%20%28content%29.jpg Svein Morten Rogn og resten av Skagerak Varme leter med lys og lykte etter mulige spare- og forbedringstiltak.  gir resultater. FOTO: RUHNE NILSSEN)
  > I varmesentralene både i Skien og Tønsberg har målbevisste og initiativrike medarbeidere klart å fininnstille driften slik at produksjonen skjer mest mulig effektivt. Disse tiltakene har gjort at selskapet får vesentlig mer energi av biokjelene enn hva produsenten har beskrevet og garantert.
  > - Den forbedrede ytelsen betyr at vi kan redusere behovet for å bruke olje og gass, noe som gir et vesentlig pluss både i lønnsomhet og i miljøregnskapet, humrer en fornøyd Svein Morten Rogn, direktør i Skagerak Varme.
  > Sikkerheten er ivaretatt
  > Han påpeker at denne merytelsen ikke går ut over sikkerheten eller andre krav til anleggene.
  > - Dette er gode bidrag i "jakten på ett-øringen"-satsingen vår og dyktig gjort av driftsavdelingen. Ikke minst er det et godt bidrag til forbedringsprogrammet som konsernet har igangsatt, avslutter Svein Morten Rogn, varmedirektøren, bamblingen og den tidligere økonomisjefen. Joda, fokus på kroner og øre har han utvilsomt i blodet!
  > For et selskap med et salg av drøyt 100 GWh energi vil en besparelse på ett øre per GWh gi én million mer på bunnlinjen. Målet er å finne slike ettøringer i alle deler av selskapet og gradvis styrke inntjeningen.
  > Ruhne Nilssen

- [Skagerak-besøk fra India](https://www.skageraknytt.no/2017/skagerak-besok-fra-india): I januar hadde Skagerak langveis besøk fra India av to systemutviklere, to eksperter på ressursstyringsverktøyet Resource Management (RM).
  > ![Firmaet Tieto er leverandør av arbeidsordresystemet Skagerak Nett har tatt i bruk. Her er programutviklerne på besøk i Porsgrunn for å høre erfaringene med systemet. Fra høyre Kanchan Chandana og Shrikant Gaware. FOTO: RUHNE NILSSEN](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1317181-1518598233/Skageraknytt/2017/02-Februar/Skagerak-bes%C3%B8k%20fra%20India/Bes%C3%B8k%20fra%20India_2017.jpg%20%28content%29.jpg Firmaet Tieto er leverandør av arbeidsordresystemet Skagerak Nett har tatt i bruk. Her er programutviklerne på besøk i Porsgrunn for å høre erfaringene med systemet. Fra høyre Kanchan Chandana og Shrikant Gaware. FOTO: RUHNE NILSSEN)
  > Verktøyet er en del av arbeidsordresystemet Workflow Management System (WMS) som Skagerak Nett har tatt i bruk.
  > Målet med turen til Norge og Skagerak var å se hvordan selskapet vårt jobber med systemet de har utviklet og leverer til kunder over hele verden.
  > Systemet benyttes av Nettservice, avdeling for Måling og Kundeservice.
  > Terje Lindgren og Geir Arne Wigmostad var vertskap og viste de besøkende rundt i bedriften vår.
  > Ruhne Nilssen

- [Nettselskapet jakter digitaliseringssjef](https://www.skageraknytt.no/2017/nettselskapet-jakter-digitaliseringssjef): Skagerak Nett søker etter digitaliseringssjef. Men vedkommende må kunne mer enn null og en.
  > ![Seksjonssjef IKT i Skagerak Nett, Jan Rondeel, jakter ny medarbeider. Foto: Thor Bjørn Omnes](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1317231-1518599332/Skageraknytt/2017/02-Februar/Nettselskapet%20jakter%20digitaliseringssjef/JanRondeel_redigert1.jpg%20%28content%29.jpg Seksjonssjef IKT i Skagerak Nett, Jan Rondeel, jakter ny medarbeider. Foto: Thor Bjørn Omnes)
  > - Digitaliseringssjefen vil få oppgaver som går på tvers av fag, systemer og organisasjon. Vi arbeider kontinuerlig med forbedringsprosesser som skal komme nettselskapet og kundene til gode, sier IKT-sjef i Skagerak Nett, Jan Rondeel.
  > Han leder en stab på fire medarbeidere, som nå skal bli fem når den nye digitaliseringssjefen er på plass. Digitalisering handler om mye mer enn teknologi og Rondeel understreker at han ser etter en person med bred forståelse for IKT, organisasjon og prosess, og som kan bidra til å skape morgendagens nettselskap.
  > - Den rette personen vil få muligheten til å påvirke utviklingen i selskapet. Derfor er det viktig med en bred forståelse av hvordan prosesser henger sammen, hvordan man arbeider i og utvikler organisasjoner, og ikke minst hvordan man kan utnytte dagens og morgendagens teknologi til stadig bedre tjenester, sier Rondeel.
  > Er du interessert?
  > Det har allerede kommet inn noen søknader på stillingen som Fagsjef Digitalisering, men det er ikke for sent å melde seg på. Har du lyst til å jobbe med digitalisering, og prosessforbedringer i fornybarnæringen, kan du se stillingsutlysningen her http://www.skagerakenergi.no/eway/default.aspx?pid=300&trg=MainRight_9214&MainArea_8872=9214:0:&MainRight_9214=9216:0:10,3230.
  > Thor Bjørn Omnes

- [Mer nett til Nett](https://www.skageraknytt.no/2017/mer-nett-til-nett): I september i fjor overtok Skagerak Nett Løvenskiold Fossums distribusjonsnett og ca 70-80 kunder. Nå er også driftsansvaret overtatt.
  > ![Kartet viser et utsnitt av nettet som Skagerak Nett har overtatt fra Løvenskiold Fossum Kraft AS fra Myren i sør til Svanstul i nord (overtatt nett markert i blått).  Illustrasjon: Skagerak Nett AS](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1317307-1518600402/Skageraknytt/2017/02-Februar/Mer%20nett%20til%20Nett/LFK_geografisk_kart_utsnitt.jpg%20%28content%29.jpg Kartet viser et utsnitt av nettet som Skagerak Nett har overtatt fra Løvenskiold Fossum Kraft AS fra Myren i sør til Svanstul i nord (overtatt nett markert i blått).  Illustrasjon: Skagerak Nett AS)
  > Løvenskiold Fossum Kraft (LFK) bygde sitt eget høyspentnett tidlig på 60-tallet for å transportere kraft ut fra sine fem kraftverk Fossum, Aas, Slettevann, Mo og Flittig.
  > LFKs nett har delvis vært integrert i Skageraks eksisterende nett, og det var derfor naturlig å overta nettet da LFK ønsket og selge.
  > - Løvenskiold Fossum ønsket å selge nettet for å konsentrere seg om kraftproduksjon, forteller Geir Kristoffersen prosjektleder for prosessen i Skagerak Nett.
  > Før overtakelsen gjennomførte Skagerak Nett befaring av nettet for å få oversikt over tilstanden.
  > - Kvaliteten på nettet var ganske god, dog med noen forventede avvik ettersom nettet har såpass høy alder, opplyser Geir.
  > Fakta om nettet
  > Nettet strekker seg fra Myren næringsområde, hvor det er utveksling med Skageraks nett, og opp til Svanstul hyttefelt. Total mengde nett er ca 16 km 22 kV luftnett og ca 16 km kabel, samt 3-400 m 11 kV kabel på Myren. LFK har forsynt 70 - 80 kunder med strøm, blant annet Politihuset, Skatt Sør, Meny og flere andre kunder på Myren i Skien, i tillegg til flere hyttekunder på Svanstul.
  > Integrert i våre nettsystemer
  > I perioden fra kontrakten ble undertegnet er nettet dokumentert i nettinformasjonssystemet Trimble NIS. Noen feil og mangler er utbedret, og driftsmerking er endret til Skageraks standard.
  > - Mange ansatte har vært involvert i prosessen, ikke minst miljøet som har jobbet med overføringen av kundene.
  > Fra avtalen ble signert i fjor og frem til nå har LFK fortsatt å ha ansvar for feilretting og vedlikehold av nettet.
  > - Fra 10. januar i år overtok Skagerak Nett driftslederansvar og vakt med egne mannskaper, avslutter Geir Kristoffersen.
  > Kjersti Haugen

- [Skagerak Arena i 5 nye år](https://www.skageraknytt.no/2017/skagerak-arena-i-5-nye-ar): På en pressekonferanse i dag ble det klart at Skagerak Energi sponser Odd og Skagerak Arena i 5 nye år. Sponsoravtalen har en ramme på 4 millioner kroner per år for perioden 2017-2021.
  > ![F.v. Einar Håndlykken (Odd), Knut Barland (Skagerak Energi), Trond Haukvik (Odd) og Thor Bjørn Omnes (Skagerak Energi) er fornøyde med at ny avtale er på plass.  FOTO: RUHNE NILSSEN](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1317944-1518611895/Skageraknytt/2017/01-Januar/Skagerak%20Arena/Avtalesignering_SkagerakArena_2017_1_Einar_H%C3%A5ndlykken_Knut_Barland_Trond_Haukvik_Thor_Bj%C3%B8rn_Omnes.jpg%20%28content%29.jpg F.v. Einar Håndlykken (Odd), Knut Barland (Skagerak Energi), Trond Haukvik (Odd) og Thor Bjørn Omnes (Skagerak Energi) er fornøyde med at ny avtale er på plass.  FOTO: RUHNE NILSSEN)
  > Innholdet er i hovedsak at Skagerak Energi fortsetter som arenasponsor for Skagerak Arena. Videre vil Skagerak få styrket profileringsplass inne på arenaen og logo på spillerdraktens arm.
  > - Jeg vil på vegne av Skagerak Energi få takke Odd for godt samarbeid gjennom 20 år, sa konsernsjef i Skagerak Energi Knut Barland på dagens pressekonferanse. Jeg vil også takke for god og konstruktiv dialog sist høst, som nå altså har ført til en ny avtale mellom oss. Jeg ser fram til nye år der vi sammen, og sammen med fans og øvrige sponsorer, skaper stolte øyeblikk for telemarkinger.
  > Viktig støttespiller
  > Styreleder i Odd, Trond Haukvik var også fornøyd med at avtalen er i havn, og understreket viktigheten av det lange samarbeidet mellom klubben og Skagerak Energi.
  > - Jeg tror ikke jeg tråkker noen på tærne om jeg sier at den viktigste samarbeidspartneren vi har hatt de siste 20 årene er Skagerak Energi. Vi hadde trolig ikke vært der vi er i dag om det ikke var for samarbeidet med Skagerak, sa Haukvik på pressekonferansen.
  > Skagerak Energi vil etter dette fortsatt være en av Odds aller viktigste støttespillere, men vil ikke lenger ha status som generalsponsor.
  > - Det ble tidlig klart for oss at vi ikke ville være hovedsponsor på drakt og arena slik vi har vært de siste ti årene. Markedsverdien for Odd har økt, og for å få dette til innenfor sponsorbudsjettet vårt måtte vi velge. Vi har vurdert det dithen at arenanavnet gir oss god profilering, og vil etter dette ha en litt mer tilbaketrukket profilering på drakten, nærmere bestemt på høyre arm, sa Barland.
  > Thor Bjørn Omnes

- [Halv pris på strøm - ikke dobbel](https://www.skageraknytt.no/2017/halv-pris-pa-strom-ikke-dobbel): Halv pris på strøm? Det kan ikke være sant tenker du sikkert. Jo det er sant. Men det er en sannhet med visse modifikasjoner.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1317960-1518612016/Skageraknytt/2017/01-Januar/Halv%20pris%20p%C3%A5%20str%C3%B8m%20-%20ikke%20dobbel/mailchimp_TAutklipp.png%20%28content%29.png Faksimile: Telemarksavisa.no 5.1.2017  Saken er oppdatert 6.1.2017)
  > Både Sandefjords Blad http://www.sb.no/strompriser/var/vestfold/kulden-skaper-prissjokk-pa-strom-over-dobbelt-sa-dyrt-pa-ostlandet/s/5-73-331422, Tønsbergs Blad http://www.tb.no/strompriser/okonomi-og-naringsliv/nyheter/kulden-skaper-prissjokk-pa-strom-over-dobbelt-sa-dyrt-pa-ostlandet/s/5-76-445488 og Telemarksavisa http://www.ta.no/nyheter/telemark/pris/kulden-skaper-prissjokk-pa-strom-over-dobbelt-sa-dyrt-pa-ostlandet/s/5-50-300494har dette uken publisert denne nettsaken fra Nettavisen som antyder dobbel pris for strøm i regionen. Heldigvis tar de feil.
  > De av oss som bare leser overskrifter blir jo fristet til å tro at strømmen er blitt dobbelt så dyr i Vestfold og Telemark. Men det har den ikke. Forvirret? Følg med videre.
  > Ikke dobbelt. Halvparten.
  > Strømmarkedet er delt i regioner. Østlandet ligger i område 1 (NO1), mens Vestfold og Telemark ligger i område 2 (NO2), sammen med mesteparten av Sørlandet.
  > I timen 17.00 – 18.00 (5.1.2017) er timeprisen for strøm på Østlandet 66.6 øre/kWh (73.92 Euro/MWh). Som det ganske riktig sår i saken vi refererer til. På Sørlandet er den i samme timen 30.6 øre/ kWh. Altså under halvparten. Overskriften burde kanskje heller ha vært:
  > **"Halv pris på strøm – kok potetene med hvilepuls". **
  > Det skal for ordens skyld nevnes at det ikke står noe feil i nevnte artikkel. Men den gjelder ikke for oss i Vestfold og Telemark, men derimot for folk på Østlandet og Oslo-området. Det poenget kunne vært tydeligere.
  > Prisen for døgnet for de to områdene ble henholdsvis 39.1 og 29.5 øre/kWh. Dagen etter, 6.januar 2017, er differansen mindre enn et øre/kWh. Så ingen grunn til panikk.
  > Slik fungerer strømmarkedet
  > Strømprisene i engrosmarkedet varierer fra time til time. De bestemmes etter tilbud og etterspørsel på strømbørsen NordPool. Videre er det slik at strømprisene varierer noe etter hvilke område i landet vi snakker om. Dette bestemmes av begrensninger i overføringskapasitet mellom områdene, såkalte flaskehalser i strømnettet.
  > Ingen av oss forbrukere blir fakturert direkte på timenivå. Strømleverandøren vår sørger for en utjevning. Dermed blir økningen fra en time til neste relativt uinteressant for oss. Det som betyr noe er hvordan disse prisene er seg over tid. Alle som er opptatt av hvordan dette fungerer kan se det på nordpoolspot.com. Der vil man se at prisene går opp og ned. Media skriver om det hver gang de går opp, stort sett aldri når de går ned. Men la deg ikke lure.
  > Lavere enn i 2003
  > Faktum er at strømprisen i engrosmarkedet for 2016 endte på 23.3 øre/kWh i vårt område, 24.7 i Oslo. Dette er ca 6 øre/kWh lavere enn i 2003, bare for å ta et eksempel. I perioden imellom har den vært oppe i 40.7 øre/kWh (2010) og nede i 17.6 øre/kWh (2015). Man kan lett få inntrykk av at strømprisene kun beveger seg oppover, men dette er altså ikke riktig.
  > Thor Bjørn Omnes

- [Alt du vil vite om nettleie](https://www.skageraknytt.no/2017/alt-du-vil-vite-om-nettleie): Det har vært sagt og skrevet mye om nettleie de siste dagene. Og la det være sagt; vi har forståelse for at mange reagerer på en prisøkning på 9 %. Likevel vil vi gjerne fortelle litt om hva denne nettleien er, hva den består av og hva den går til.
  > ![Vår montør Lars Petter Strand i arbeid.  FOTO: RUHNE NILSSEN](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1317997-1518613412/Skageraknytt/2017/01-Januar/Alt%20du%20vil%20vite%20om%20nettleie/Lars_Petter_Strand_trafom%C3%A5ling_1.jpg%20%28content%29.jpg Vår montør Lars Petter Strand i arbeid.  FOTO: RUHNE NILSSEN)
  > Hva går nettleien til?
  > Nettleien går til å dekke kostnadene ved en stabil og sikker strømforsyning. Den skal dekke de kostnadene som nettselskapet har ved å bygge, drive og vedlikeholde linjer, kabler og transformatorstasjoner. Den skal også dekke kostnadene for sentralnettet i Norge, som er hovedveinettet for strøm.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1318017-1518613428/Skageraknytt/2017/01-Januar/Alt%20du%20vil%20vite%20om%20nettleie/Mont%C3%B8r_Stian_Johansen.jpg%20%28contentNytt%29.jpg https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1318006-1518613420/Skageraknytt/2017/01-Januar/Alt%20du%20vil%20vite%20om%20nettleie/LYS41319_Skagerak_02182010_5245.jpg%20%28contentNytt%29.jpg
  > Flat nettleie i flere år
  > Selv om det kan føles sånn, går ikke nettleien alltid opp. Hvis vi ser noen år bakover har netteleiesatsene blitt redusert like ofte som de har økt. Økningen over de siste 6-7 årene er lavere enn hva utviklingen i konsumprisindeks skulle tilsi. Siden 2010 har konsumprisindeksen økt med cirka 15 %, mens nettleien har økt med cirka 10 %.
  > **Prisutvikling på nettleie inkl. offentlige avgifter**
  > Hvem bestemmer prisen på nettleie / nettleieprisene?
  > Det er myndighetene ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som årlig fastsetter hvor store inntekter nettselskapene kan ha. Nettselskapene har monopol i sine områder og NVE gjennomgår derfor årlig deres regnskaper for å sikre at de ikke utnytter sin monopolstilling. Nettselskapene fastsetter tariffene de enkelte kundene skal betale, men de totale inntektene skal ikke være over grensen NVE har fastsatt for selskapet.
  > Hva består nettleien av?
  > En stor del av nettleien er offentlige avgifter. I tillegg til nettleien til Skagerak betaler du merverdiavgift, avgift til Energifondet og forbruksavgift til Staten. I 2017 er mer enn halvparten av nettleien du betaler avgifter.
  > Thor Bjørn Omnes

- [Nå blir det enklere å søke sponsormidler fra Skagerak](https://www.skageraknytt.no/2017/na-blir-det-enklere-a-soke-sponsormidler-fra-skagerak): Fra 2017 kan alle søke Skagerak om sponsormidler via egne skjema på skagerak.no. Tildeling skjer to ganger i året, og blir offentliggjort på web og i sosiale medier.
  > ![Kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes ønsker å behandle søknader om støtte samlet, samt å offentliggjøre tildelingen på web og sosiale medier. FOTO: RUHNE NILSSEN](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1318029-1518614418/Skageraknytt/2017/01-Januar/N%C3%A5%20blir%20det%20enklere%20%C3%A5%20s%C3%B8ke%20sponsormidler%20fra%20Skagerak/TBO_mailchimp.jpg%20%28content%29.jpg Kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes ønsker å behandle søknader om støtte samlet, samt å offentliggjøre tildelingen på web og sosiale medier. FOTO: RUHNE NILSSEN)
  > Skagerak støtter mange aktiviteter innenfor idrett, kultur, ideelle organisasjoner og andre samfunnsnyttige formål i regionen. Odd og Larvik Håndball er de mest kjente engasjementene på idrettsfronten, mens Porsgrunn Internasjonale teaterfestival, Skagerakfestivalene og Parkjazz er eksempler fra kultursiden. På denne måten ønsker vi å bidra til vekst og utvikling i regionen vår.
  > Støtter idrett og kultur
  > I tillegg til de store løpende samarbeidsavtalene Skagerak har, ønsker vi å bidra med økonomisk støtte til lag og foreninger.
  > - Vi har vært en bidragsyter til lag og foreninger i området vårt i mange år allerede, men nå forenkler vi registreringen av henvendelser og ikke minst den interne behandlingen av søknadene, forteller kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes.
  > Ukentlig mottar Skagerak flere henvendelser om økonomisk støtte, som krever oppfølging. Fremtidige sponsorhenvendelser vil bli kanalisert via websidene våre, og bli behandlet samlet etter søknadsfristens utløp.
  > To kategorier
  > I 2017 tildeler vi midler i to forskjellige kategorier:
  > **Idrett**: Vi deler ut 20 draktsett på våren, begrenset oppad til kr. 5.000,- pr. sett. Søknadsfrist 1. mars.
  > **Kultur**: Støtte til ulike kulturaktiviteter. Vi gir ut 20 stipend a kr. 5.000,-. Søknadsfrist 1. september.
  > Tiltak mot barn og unge prioriteres. Søkerne/tiltakene bør være registrerte/ha adresse i Vestfold eller Telemark. Følg oss på Facebook eller abonner på nyhetsbrev fra Skageraknytt.no, så går du ikke glipp av noe.
  > Tildeling
  > Alle som har registrert sin søknad via skagerakenergi.no og som oppfyller kriteriene, er med i loddtrekningen om tildeling av sponsormidler.
  > - Vi ønsker åpenhet om hvem som mottar støtte fra oss. Derfor vil vi offentliggjøre tildelingen bl.a. på web og i sosiale medier, avslutter kommunikasjonssjefen.
  > Kjersti Haugen

- [Hjalp båtflyktninger i Hellas](https://www.skageraknytt.no/2017/hjalp-batflyktninger-i-hellas): I september reiste Jørn Sandvik til den greske øya Chios. Ikke for å solbade, men for å hjelpe desperate flyktninger på flukt fra alt de hadde kjært.
  > ![Jørn Sandvik kan ikke komme seg fort nok nedover til Hellas igjen for å fortsette hjelpearbeidet. Målet er å dra før sommeren. FOTO: BJØRN HARRY SCHØNHAUG](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1318063-1518614570/Skageraknytt/2017/01-Januar/Hjalp%20b%C3%A5tflyktninger%20i%20Hellas/J%C3%B8rn_mailchimp.jpg%20%28content%29.jpg Jørn Sandvik kan ikke komme seg fort nok nedover til Hellas igjen for å fortsette hjelpearbeidet. Målet er å dra før sommeren. FOTO: BJØRN HARRY SCHØNHAUG)
  > 53 år gamle Jørn fra Tollnes satt hjemme i sin trygge stue da reportasjene om flyktningtragedien som rammet Europa slo gjennom tv-ruta. Han ble opprørt av det han så, og ønsket å gjøre mer enn bare å observere.
  > - Jeg blir opprørt når jeg ser noen som har det vondt, forteller han.
  > I alle år har Jørn opplevd nordmenn og Norge som åpne og positivt innstilt til mennesker som opplever krig og krise, men den hatefulle språkbruken i blant annet sosiale medier har endret dette.
  > - Det er trist at det skal være sånn.
  > Alle kom i båter
  > Opplevelsene på øya Chios var noe helt annet enn han daglig opplever i jobben i Skagerak Varme. Driftsingeniøren sørger for stabil drift av fjernvarmeanleggene på Herøya og Kjølnes. Spilldampen fra industrien er med på å varme opp rundt 70 bygg bare i Porsgrunn. Vann som før gikk rett i Frierfjorden, blir nå brukt.
  > - Er det noe i verden som er miljøvennlig, så er det dette, sier han.
  > Sammen med sønnen på 22, reiste Jørn altså ned til Hellas i begynnelsen av september. De reiste i regi av organisasjonen ”Dråpen i havet”. Den ble startet helt spontant høsten 2015, da grunnleggeren Trude Jacobsen reiste ned og hjalp de som kom i overlessede og dårlig sikrede gummibåter.
  > - Alle flyktningene som kom til øyene i Hellas, kom med båter, forteller Jørn.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1318051-1518614569/Skageraknytt/2017/01-Januar/Hjalp%20b%C3%A5tflyktninger%20i%20Hellas/sandvik%20souda%20leir.jpg%20%28contentNytt%29.jpg https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1318044-1518614568/Skageraknytt/2017/01-Januar/Hjalp%20b%C3%A5tflyktninger%20i%20Hellas/sandvik%20matutdeling.jpg%20%28content%29.jpg https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1318033-1518614568/Skageraknytt/2017/01-Januar/Hjalp%20b%C3%A5tflyktninger%20i%20Hellas/sandvik%20b%C3%A6re%20mat.jpg
  > Mistet flere barn
  > På tidspunktet Jørn var nedover, befant det seg hele 1.800 flyktninger i flyktningleiren Souda. De aller fleste fra Syria, mange fra Irak og Afghanistan og noen fra Nord-Afrika. Jørns oppgave var å dele ut mat, og å aktivisere barna i leiren mellom måltidene.
  > Det var en lørdag de ankom Chios. De slang fra seg bagasjen der de skulle bo, og ble kjørt direkte til leiren der de ble satt til å servere lunsj. Den verste strømmen av flyktninger hadde avtatt, men fortsatt kom det tre til fem båter hvert døgn. Jørn hørte mange fryktelige historier.
  > - En mor og far hadde tre barn da de flyktet fra Syria. Da de kom til Hellas hadde de kun ett barn igjen.
  > Stemmen til Jørn brister når han forteller dette.
  > Dagene som frivillig i Hellas var lange, og ofte jobbet de godt over tolv timer daglig. I perioder var han dødssliten.
  > Vil tilbake
  > Nå, fire måneder etter opplevelsene i Hellas, føler Jørn at det er meningsløst å være her hjemme.
  > - Det rir meg som en mare at jeg ikke kan være der nede istedenfor.
  > Nå ønsker han å reise ned igjen. Han forsøkte å få det til før jul, men forsøket strandet. De ni dagene han var nedover i september, sier Jørn var altfor få dager. De fleste han fortalte om planene før han reiste var positive, men til og med i nær familie har han opplevd at enkelte ikke forstår engasjementet. Men som sagt, de fleste støtter han.
  > - Men det manglet heller ikke på advarsler.
  > Målet nå er å reise ned igjen før sommeren.
  > Bjørn Harry Schønhaug

- [Bussene i Moss på biogass fra Skagerak](https://www.skageraknytt.no/2017/bussene-i-moss-pa-biogass-fra-skagerak): Fra sommeren 2017 vil Nettbuss sine busser i Moss gå på biogass fra Skagerak. Administrerende direktør Frode Halvorsen er strålende fornøyd med avtalen.
  > ![Bussen til Langesund har gått på biogass siden sist sommer. Nå blir det biogass også i Moss, og der blir bussene blå.  FOTO RUHNE NILSSEN](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1318073-1518615089/Skageraknytt/2017/01-Januar/Bussene%20i%20Moss%20p%C3%A5%20biogass%20fra%20Skagerak/Gassbuss_mailchimp.jpg%20%28content%29.jpg Bussen til Langesund har gått på biogass siden sist sommer. Nå blir det biogass også i Moss, og der blir bussene blå.  FOTO RUHNE NILSSEN)
  > - Etter dette vil all busstrafikk i Moss gå på fornybar biogass. Vi har skrevet en avtale på 8 år, med mulighet for forlengelse i ytterligere to år, sier Halvorsen.
  > Østfold best i landet
  > Halvorsen skryter av Østfold, som etter dette vil være Norges ledende fylke på fornybar busstransport.
  > - Bussene går på biogass i andre byer i Østfold. Når Nettbuss nå inngår en avtale med oss om 100 % biogass i Moss, vil Østfold være ledende i landet, sier en fornøyd Frode Halvorsen.
  > Thor Bjørn Omnes

- [Blør for biogass](https://www.skageraknytt.no/2017/blor-for-biogass): I disse dager monteres et såkalt blø-anlegg på Rygg i Tønsberg. Anlegget vil øke fleksibiliteten i biogass-leveransene fra Skagerak Naturgass.
  > ![Det nye dekompresjonsanlegget også kalt " blø-anlegg" på Rygg i Tønsberg  FOTO: LARS INGE KVAMME](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1318117-1518615363/Skageraknytt/2017/01-Januar/Bl%C3%B8r%20for%20biogass/IMG_7047_justert.jpg%20%28content%29.jpg Det nye dekompresjonsanlegget også kalt " blø-anlegg" på Rygg i Tønsberg  FOTO: LARS INGE KVAMME)
  > - Det heter ikke "blø-anlegg" altså, forsikrer markedssjef Lars Inge Kvamme. Egentlig heter det et dekompresjonsanlegg, men det blir litt tungt i daglig tale. Anlegget vil "blø" gass fra tankene våre inn i rørnettet i Tønsberg. Derav ordet.
  > Fungerer som batteri
  > Sammen med lagringstankene, på fagspråk flakene, vil det nye anlegget fungere som et batteri for gass. Det vil gi mulighet for å lagre overskuddsgass i perioder med høy produksjon, og pumpe det tilbake når etterspørselen øker.
  > - Vi kan også lagre gass fra andre produksjonsanlegg, flytte den til Tønsberg og bruke den her. Anlegget er et godt eksempel på hvordan man kan utnytte eksisterende infrastruktur til å distribuere fornybar biogass, avslutter Kvamme.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1318093-1518615355/Skageraknytt/2017/01-Januar/Bl%C3%B8r%20for%20biogass/IMG_7045_justert.jpg%20%28contentNytt%29.jpg https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1318104-1518615359/Skageraknytt/2017/01-Januar/Bl%C3%B8r%20for%20biogass/IMG_7051_justert.jpg%20%28contentNytt%29.jpg
  > Thor Bjørn Omnes

- [Magne kjører over 80.000 kilometer i året](https://www.skageraknytt.no/2017/magne-kjorer-over-80-000-kilometer-i-aret): Før bygde Magne Wraa kraftverk, tunneler og dammer. Nå inspiserer han kraftverkene han bygde. Hver eneste dag pendler Magne fra Vrådal til Skageraks hovedkontor på Floodeløkka i Porsgrunn. I 2016 kjørte han ca 82.000 kilometer, og fylte 7.300 liter på bilene sine.
  > ![I garasjen hjemme i Vrådal har Magne Wraa en gammel A-Ford stående under presenningen. Vrådølen har åtte biler og åtte motorsykler, som betyr at han betaler 16 årsavgifter til Staten. FOTO: BJØRN HARRY SCHØNHAUG](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1318182-1518615797/Skageraknytt/2017/01-Januar/Magne%20kj%C3%B8rer%20over%2080.000%20kilometer%20i%20%C3%A5ret/Magne_Garasjen_mailchimp.jpg%20%28content%29.jpg I garasjen hjemme i Vrådal har Magne Wraa en gammel A-Ford stående under presenningen. Vrådølen har åtte biler og åtte motorsykler, som betyr at han betaler 16 årsavgifter til Staten. FOTO: BJØRN HARRY SCHØNHAUG)
  > Biler har han nemlig flere av. I og utenfor garasjen står det åtte biler. Ikke nok med det, han har åtte motorsykler.
  > - Jeg betaler 16 årsavgifter, sier han.
  > Som du skjønner, så trives Magne bak rattet. Men bilen bør være en gammel Mercedes. Seks av bilene hans er av det merke. Den nyeste bilen han har er en 95-modell. I garasjen står en A-Ford 1928-modell under en presenning. I skuffer, skap, hengende fra taket, stablet i hjørner og i dybden, ligger det alskens saker man kan få bruk for i en garasje. Magne klarer nemlig ikke å kaste. Det er mer enn A-Forden som er fra 1928.
  > Skia til Sydpolenfareren
  > Magne tenner lommelykta, tar etter en treplanke, og når den er snudd rundt kan du se at det er gamle treski. Og det er ingen hvilken som helst som har laget disse skiene. Det er Sydpolen-farer Olav Bjaaland fra Morgedal, samme kommune som Magne er fra, som har laget skiene. Etter polsuksessen med Roald Amundsen i 1911, returnerte Bjaaland til Telemark. Her åpnet han en skifabrikk.
  > Historien forteller at i 1927 ble Vest-Telemark Gubbelag stiftet, og i 1928 kjøpte Magnes bestefar skiene i Magnes garasje fra selveste Bjaaland. Hvert år er Magne med på gubberennet, og da hopper han på bestefarens ski. Han smører med bjørnefett.
  > - Jeg kommer som oftest på sisteplass hvert år, forteller han.
  > Nå har han to napp i en rosemalt vandrebolle, og den går til den som er dårligst i treskiklassen.
  > Lengderekorden til Magne er han usikker på selv.
  > - Det er 19 eller 20 meter eller noe sånt.
  > Ser på nedbøren
  > Som byggsjef og vassdragsteknisk sjef i Skagerak Energi, har Magne hovedansvaret for tilsyn og inspeksjon av alle Skageraks vassdragsanlegg.
  > - Jeg sørger for at anleggene er i orden etter forskriftene til en hver tid, forteller han.
  > En del av oppgavene hans er å jobbe med flomhåndtering. Da følger Magne med på nedbøren som faller. På vinteren er han stort sett på kontoret. På sommeren er han ute i felt.
  > - Jeg gleder meg til hver dag, sier 65-åringen.
  > Før han begynte i SKK, hadde han 25 år som entreprenør i Selmer og Furuholmen. Av Skageraks mange kraftverk, har Magne vært innom som entreprenør på 19 av dem før han begynte i SKK. På kjøkkenet hans står det krus fra hvert av prosjektene. Ved utbyggingen av Årlifossdammen og Tinfossdammen, var Magne prosjektleder. Det var i 2000 han begynte i det som da het SKK.
  > Har kjørt på både hund og katt
  > Tilbake til Magnes daglige pendling fra Vrådal til Porsgrunn. Stort setter kjører han gjennom Tørdal, til Bostrak og forbi Drangedal før han ender i garasjen på Floodeløkka. For forandringens skyld, hender det han kjører via Kviteseid, Seljord og Bø. Aller helst kjører han via Fjågesund.
  > - Der er det heldigvis mange svinger, sier han, og avslører at rette strekninger ikke er hans foretrukne veivalg.
  > Når han kommer hjem fra jobb i 17-18 tida, driver han stort sett med bil og motorsykler til han legger seg i 22-tida.
  > I stua hans står forresten flere motorsykler.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1318159-1518615780/Skageraknytt/2017/01-Januar/Magne%20kj%C3%B8rer%20over%2080.000%20kilometer%20i%20%C3%A5ret/wraa%20stue%20bj%C3%B8rn.jpg%20%28contentNytt%29.jpg https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1318148-1518615768/Skageraknytt/2017/01-Januar/Magne%20kj%C3%B8rer%20over%2080.000%20kilometer%20i%20%C3%A5ret/wraa%20tegninger.jpg%20%28contentNytt%29.jpg https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1318191-1518615797/Skageraknytt/2017/01-Januar/Magne%20kj%C3%B8rer%20over%2080.000%20kilometer%20i%20%C3%A5ret/wraa%20tobakk.jpg%20%28contentNytt%29.jpg
  > Allerede rett etter klokka 04 setter han beina i gulvet, og kjører hjemmefra så han er på kontoret før klokka 06.30. På vei til jobb hører han på radio. Andakten og nyhetene. Musikken bryr han seg mindre om.
  > Med så mange mil bak rattet på mørke veier, er det ikke til å unngå at han treffer noen dyr av og til. Han har kjørt på to elg, et reinsdyr, bever, grevling, rådyr og flere katter. Også en schäfer har han truffet.
  > - Det har gått med noen frontruter, en og annen skjerm og noen lykter, forteller han.
  > Oppskrift på marinert bjørnestek
  > Flere bilder av kona henger rundt i hjemmet. Dagen hun ble begravet i 2006 sluttet Magne å barbere seg.
  > - Jeg har heller ikke tenkt å barbere meg igjen.
  > På veggen i den ene stua henger det tørkede hoggormskinn. I stua ligger det to bjørneskinn på gulvet, og over en veteranmotorsykkel henger det et annet. I hjørnet ved peisen står det to utstoppede svartbjørn. På kjøkkenbenken ligger det en utskrift av oppskriften på marinert bjørnestek. Fra kjøleskapet henter Magne fram en boks med bjørnefett. Det lukter faktisk ganske godt.
  > - Jeg har skutt sju bjørn i Canada, forteller han.
  > I mai skal han tilbake på ny jakt over Atlanterhavet, Magne har skutt villsvin i Polen og noen og tretti elg her i Norge. I Afrika har han skutt sebra og impala. Det er ikke nødvendigvis skytingen som trekker han til jaktområder.
  > - Jeg har vært 14 dager på bjørnejakt uten å ha løsnet et skudd, bare brukt fotoapparatet.
  > Det er noe ved det å sitte i et skjul under myggnettet med flasker og utstyr. En til mat, en til drikke og en til å pisse i.
  > - Det er helt stille.
  > Alt Magne hører er suset fra vinden.
  > Bjørn Harry Schønhaug

- [Geir Kulås ny direktør i Skagerak Kraft AS](https://www.skageraknytt.no/2017/geir-kulas-ny-direktor-i-skagerak-kraft-as): Med virkning fra 1. februar blir Geir Kulås ny konserndirektør for Skagerak Kraft AS. Kulås har siden 2012 vært konserndirektør for Skagerak Nett AS.
  > ![Geir Kulås overtar som konserndirektør for Skagerak Kraft AS  FOTO: RUHNE NILSSEN](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1318203-1518616336/Skageraknytt/2017/01-Januar/Geir%20Kul%C3%A5s%20ny%20direkt%C3%B8r%20i%20Skagerak%20Kraft%20AS/Geir%20Kul%C3%A5s_2016_mailchimp.jpg%20%28content%29.jpg Geir Kulås overtar som konserndirektør for Skagerak Kraft AS  FOTO: RUHNE NILSSEN)
  > - Geir har ledet Skagerak Nett i snart 5 år. Selskapet har vært gjennom en meget god utvikling i denne perioden. Når han nå får ansvaret for Skagerak Kraft, oppnår vi effektiv erfaringsoverføring mellom selskapene i konsernet, sier konsernsjef Knut Barland i en kommentar.
  > Geir Kulås har tidligere hatt ulike lederstillinger i Hydro, herunder produksjonssjef i Hydro Magnesium Norway og plattformsjef på Oseberg C i Hydro Oil & Energy Operations. Han har også hatt lederstillinger i BIS Production Partner.
  > Bekken blir teknologidirektør
  > Finn Werner Bekken, som har ledet Skagerak Kraft de siste elleve årene går over i stilling som teknologidirektør i konsernets utviklingsenhet.
  > Prosessen med å rekruttere ny konserndirektør for Skagerak Nett AS vil bli satt i gang umiddelbart. Inntil ny leder er på plass er seksjonssjef i Skagerak Nett, Torkil Jacobsen, konstituert i stillingen.
  > Thor Bjørn Omnes

- [Tester ut tøy som skal tåle flammehav](https://www.skageraknytt.no/2017/tester-ut-toy-som-skal-tale-flammehav): Vernebekledningen de ansatte i Skagerak Nett skal bruke i det daglige testes for lysbue. En lysbue er en flamme som oppstår ved en elektrisk kortslutning.
  > ![Skagerakansatte er ute i all slags vær og vind, og må ha tøy som tåler slikt vær. FOTO: Bjørn Harry Schønhaug](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1318214-1518616537/Skageraknytt/2017/01-Januar/Tester%20ut%20t%C3%B8y%20som%20skal%20t%C3%A5le%20flammehav/mont%C3%B8rer%20skagerak_kopi.jpg%20%28content%29.jpg Skagerakansatte er ute i all slags vær og vind, og må ha tøy som tåler slikt vær. FOTO: Bjørn Harry Schønhaug)
  > I forskriftene står det normer for hva klærne skal være testet etter. All vernebekledning ansatte bruker er lysbuetestet. Det vil si at plaggene blir utsatt for en situasjonen som oppstår ved en elektrisk kortslutning. Ved en kortslutning oppstår det en lysbue som arter seg som en eksplosjon.
  > - Ut av det blir det en flamme og en fryktelig varme, forteller HMS-rådgiver Brynjar Haugen i Skagerak Nett.
  > Nå for tiden tester mannskapet ut en vinterkolleksjon for en leverandør. Montør John Jensen er en av dem som tester.
  > - Klærne virker greie, er hans umiddelbare kommentar.
  > Ikke i direkte kontakt
  > Hele plagget skal være lysbuetestet, og metalldeler skal være tildekket. Metallet blir varmt når det utsettes for en lysbue, og vil smelte.
  > - Hvis det skjer, kan det brenne seg inn i kroppen, forklarer Haugen.
  > Metall skal aldri være i direkte kontakt med hud. Dersom en blir utsatt for en lysbue vil vernebekledningen beskytte huden mot brannskader, slik at brannskader unngås. Bekledningen som nå testes er en vinterkolleksjon i goretex-kvalitet.
  > - Fram til nå har ikke leverandørene klart å levere goretex som er lysbuetestet, sier Haugen.
  > John Jensen er på befaring der en av de 52 mastene skal reises fra Brunlanes i Vestfold til grensa mot Telemark ved Solum. Han har ikke fått testet tøyet så lenge, men har allerede registrert at han ønsker forsterkninger på innsida av buksa ved rumpe og lår. Når den hekter seg fast i skarpe kanter, er det fort gjort at det rives i stykker.
  > Tungt og vått
  > I dag blir vernebekledningen raskt gjennomvåt når det er nedbør, og med tykke jakker på vinteren blir det svært tungt å arbeide i dersom det er fuktig vær.
  > - Vi forventer at det nye tøyet er lett og godt å jobbe i, sier Haugen.
  > Nå ser han fram til å få det godkjent.
  > Fortsatt er det enkelte ting John Jensen mener bør bli bedre. Blant annet vil han ha glidelås på alle lommene. Det er det ikke på plaggene han har til testing.
  > - Borrelåser varer ikke evig, påpeker han.Jensen vil også ha tøy med bedre passform enn settet han har fått utlevert.
  > Tildekket er bra
  > Alt tøy, fra innerst til ytterst, skal være av lysbuetestet materiale. T-skjorter, underbukser og behåer. Også mellomplagg som for eksempel en pologenser.
  > - Leverandørene anbefaler flere lag for å øke sikkerheten og minske faren for skader, forteller Haugen.
  > Det er vernebekledningen som skal ta støyten.
  > - Er du tildekket vil det gå bra.
  > Bjørn Harry Schønhaug

- [Norges eldste turbin i drift står på Dalsfos](https://www.skageraknytt.no/2017/norges-eldste-turbin-i-drift-star-pa-dalsfos): ”Hu gamle” på Dalsfos begynner å bli sliten, men så er hun også Norges eldste turbin i drift. Skagerak Energi har søkt NVE om konsesjon til bygging av en ny kraftstasjon, men ting tar tid. Enn så lenge fortsetter ”hu gamle” i kraftverkets tjeneste.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1318247-1518616866/Skageraknytt/2017/01-Januar/Norges%20eldste%20turbin%20i%20drift%20st%C3%A5r%20p%C3%A5%20Dalsfos/a%CC%8Asmund%20hu%20gamle_kopi_beskj%C3%A6rt.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Om du tar av mot Farsjø, fortsetter under E18 og kjører videre til du kommer til hengebrua ved Dalsfos, så nærmer du deg kraftverket ved Lundereidelva i Kragerøvassdraget. Der har sivilingeniør på bygg- og vassdragsteknisk, Åsmund Hasaas, kontroll over vannet og kraften. Han er ansvarlig for vassdragene i Kragerø og Siljan. Og det er han som kaller den gamle turbinen for ”hu gamle”. Blant oppgavene er tilsyn av anleggene og regulering av lukene når flommen inntreffer. Nå sitter han i et anlegg han sier er teknisk slitt.
  > - Det er ikke sånn at vi forventer et havari i morgen, altså, sier han.
  > Men det ligger et "men" i lufta inne i maskinhallen på kraftverket. Konsesjonen fra NVE satt de og ventet på i 2015, og de venter fortsatt.
  > - Hu må snart få lov til å bli pensjonist.
  > Hu er selvfølgelig ”hu gamle”. En tysk årgangsmaskin produsert av Allgemeine Elekticitats Gesellschaft, i våre dager bedre kjent som AEG. "Hu" har en kapasitet på ca 1,5 MW.
  > - Vi lengter etter godkjenning fra NVE, sier Åsmund.
  > Når konsesjonssøknaden går gjennom hos NVE, skal det gamle kraftverket bevares som et kulturminne, og Skagerak får et nytt og mer effektivt kraftverk enn de har i dag.
  > Lyden av regn på taket
  > Åsmund begynner å fortelle om flommen som rammet i september 2015. Dalsfos har kapasitet til å ta unna for tusenårsflom med 965 kubikkmeter i sekundet, og tilbake i 2015 gikk det på det meste 400 m3/s ut av lukene. Veier måtte stenges. Som ansvarlig føler Åsmund et stort ansvar for menneskene flommen berører. Hans handlinger kan bestemme hvordan flommen rammer.
  > - Det er et veldig trykk når det er flom, sier han.
  > Flomdempende tiltak som forhåndstapping, dempet allikevel konsekvensene av flommen det året. Åsmund legger ikke skjul på at slike hendelser er utfordrende.
  > - Det er ikke gøy å ligge hjemme og høre det tromme på taket da.
  > Tappet med to meter
  > 2. september var det våteste døgnet i september i hele Norge med 117,8 millimeter nedbør på Postmyr i Drangedal. Normalnedbøren per år er 1.100 millimeter, noe som er nok til å fylle magasinet Toke hele sju ganger. Kragerøvassdraget har ofte flommer på grunn av det store nedslagsfeltet og lav magasineringskapasitet.
  > Etter den store mengden nedbør i Tørdal, fikk de 14 dager med sol og rolig vann.
  > - Så smalt det til igjen med ekstremværet "Petra", forteller Åsmund.
  > Dette hadde han og kollegaene heldigvis forutsett ville skje ut fra prognosene de satt med, så på de fjorten dagene hadde de tappet Toke ned hele to meter. September 2015 ble en nedbørsrik måned med 449,5 millimeter nedbør i målebøtta ved Postmyr. Det er 348 % av normalen for denne måneden!
  > Gir strøm til 16.0000
  > I løpet av et år produserer Dalsfos 32 GWh. Det vil si at kraftverket gir strøm til 16.000 husstander. Grovt regnet nok til å forsyne tre ganger alle husstandene i Bamble med strøm i årlig.
  > Siden oppstarten i 1907 har ”hu gamle” produsert 1 TWh. Hele Norges kraftproduksjon per år er ca 145 TWh.
  > Nedbøren som faller i Toke ender altså i maskinhallen på Dalsfos. Først skal den innom inntaksbassenget, før den går gjennom de tre rørene i rørgata og gjennom tre francisturbiner som sitter inni rørene. De igjen er koblet med en aksel til tre generatorer, eller turbiner, i maskinhallen. Der altså ”hu gamle” er en av dem. De to andre ble skiftet ut på 50-tallet.
  > - De to nyeste kjøres oftere.
  > Kraftverket kan tappe 36 kubikkmeter i sekundet fra Toke, og de to nyeste kan ta 13 hver.
  > - "Hu gamle” kan ta ti, forteller Åsmund.
  > Den første lyspæra i Kragerø
  > Historien er lang på og rundt Dalsfos. Allerede på 1600-tallet var det fløtning av tømmer i vassdraget, og den første dammen ble satt i drift i 1864. I 1889 ble Aktieselskabet Kragerø Fossekompagni dannet, og det samme året kjøpte herrene bak dette selskapet de fem fossene i vassdraget. Målet var å foreta oppdemming og bygge kraftverk. Hoveddammen sto ferdig i 1903.
  > I juni 1906 ble konsesjonsloven vedtatt i Odelstinget, og Dalsfos kraftverk er Norges første kraftverk som fikk konsesjon.
  > - Panikklovene, ble de kalt, forteller Åsmund.
  > Staten var redd for at utenlandske investorer og oppkjøpere skulle få kontroll over og kjøpe norske fossefall, og vedtok derfor lovene som regulerte adgang til oppkjøp av vassdrag i Norge.
  > I 1907 sto Dalsfos ferdig bygget, og i 1908 kom stasjonen i drift i juli måned.
  > På den samme tida som den første lyspæra i Kragerø ble tent.
  > I 2002 kjøpte Skagerak Kraft Dalsfos, Tveitereidfos, Langfos og Vafos fra NEA. Den siste stasjonen, Kammerfoss var fra tidligere selskapets eie.
  > Bjørn Harry Schønhaug


### [2016](https://www.skageraknytt.no/2016/)

- [Dobler fjernvarme i Horten](https://www.skageraknytt.no/2016/dobler-fjernvarme-i-horten): I slutten av januar startet arbeidene med å utvide fjernvarmenettet i Horten. I løpet av et par år blir varmeleveransene doblet når Lystlunden og Karljohansvern blir knyttet til nettet.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1315672-1518514470/Skageraknytt/2016/01%20-%20Januar/Fjernvarme%20Horten/160114%20Fjernvarmetrase%20p%C3%A5%20Karljohansvern%20Thor%20Willy%20Thorsen%20%20og%20Ole%20Petter%20Bj%C3%B8rnsen%20%281%29.JPG%20%28content%29.jpg Thor Willy Thorsen (t.v.) og Ole Petter Bjørnsen ved stikkene som viser hvor fjernvarmetraseen på Karljohansvern skal gå.)
  > Å grave fjernvarmegrøfter i slutten av januar kan være en tålmodighetsprøvelse. Like fullt hadde Skagerak Varme lagt opp til nettopp det da de startet utvidelsen av fjernvarmenettet i Horten.
  > - Poenget er å rekke neste fyringssesong, og da har vi ikke noe tid å miste, forteller prosjektleder Ole Petter Bjørnsen.
  > Dobler til 15 GWh
  > I dag leverer Skagerak Varme cirka 8,0 GWh i Horten, og når alle kunder er knyttet til den nye traseen ut til Karljohansvern om ett til to år vil leveransen ha økt til 15 GWh.
  > - Vi kommer i første rekke til å erstatte eksisterende oljebaserte nærvarmeanlegg, så dette er et godt klima- og miljøtiltak for Horten kommune, forteller han.
  > Tror på ytterligere utvidelse
  > Han tror det er gode muligheter til å utvide anlegget ytterligere frem mot 2020. Investorer planlegger å utvikle indre havneby for bolig- og næringsforhold. Da er det naturlig å utvide anlegget nordover fra Lystlunden.
  > - Fordelen med utbyggingen på Karljohansvern er at vi får rask tilgang til nye kunder. Vi slipper å vente på at området utvikles og bygges ut.
  > Fredede bygninger og trær
  > Det er sjelden rett frem å grave fjernvarmegrøfter. Utfordringene på Karljohansvern er todelt. For det første er det gamle militæranlegget der fredet. I tillegg er det mange gamle trær, spesielt eiker, som ikke skal røres i forbindelse med utbyggingen.
  > - For å ta hensyn til dette har vi bestemt traseen i samråd med Vestfold fylkeskommune, Forsvaret og Horten kommune.
  > 2 kilometer ny trasé
  > Hovedtraseen fra varmesentralen i Moloveien vil bli på 1,8 kilometer ut på Karljohansvern. Med stikkledninger blir det nesten 3 kilometer med rørtrasee. Snaut 37 millioner kroner er utbyggingen planlagt å koste.
  > Varmesentralen i Horten kan de siste årene vise til en fornybarandel på solide 95 prosent. Denne vil trolig falle noe når de nye kundene kommer til neste vinter.
  > - Vi ønsker å installere en tredje sjøvannsvarmepumpe i varmesentralen. Det gjør at vi skal klare en fornybarandel på 90 prosent, men foreløpig er det ikke tatt noen investeringsbeslutning om dette, understreker Ole Petter.
  > Kjell Løyland

- [Skal gi bedre prosjektoversikt](https://www.skageraknytt.no/2016/skal-gi-bedre-prosjektoversikt): I store prosjekter kan det være krevende å finne siste versjon av et viktig dokument, eller holde orden på hvem som har gjort hva til enhver tid. Nå skal Sharepoint gjøre prosjektstyringen lettere.
  > ![Oddvar Arnø er prosjektleder for innføringen av dokumentstyringsverktøyet Sharepoint i Skagerak. FOTO: KJELL LØYLAND](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1315863-1518515880/Skageraknytt/2016/02%20-%20Februar/Prosjektoversikt/Oddvar%20Arn%C3%B8.PNG%20%28content%29.png Oddvar Arnø er prosjektleder for innføringen av dokumentstyringsverktøyet Sharepoint i Skagerak. FOTO: KJELL LØYLAND)
  > I løpet av våren tas Sharepoint i bruk som IKT-verktøy for dokumenthåndtering og samhandling i prosjekter. Prosjektleder Oddvar Arnø forteller at det er utarbeidet en mal og beste praksis for hvordan samhandling og dokumenthåndtering i prosjekter skal gjennomføres i Skagerak-konsernet.
  > Kontroll med dokumenter
  > - Sharepoint skal hjelpe oss med å få kontroll på dokumentene våre. Det vil si, det er jo ikke våre dokumenter, men Skageraks dokumenter. I tillegg får vi nå et verktøy hvor det blir lettere for både prosjektledere og prosjekteiere å følge opp prosjektene. De kan for eksempel velge å få meldinger automatisk når deltagerne har utarbeidet et nytt, eller gjort endringer på et eksisterende dokument.
  > Innføringen er en fortsettelse av det systematiske arbeidet som er gjort for å bli bedre på prosjektarbeid, kort og godt kalt Proff på prosjekt.
  > Søk og sortering
  > Frem til i dag har prosjektdokumenter stort sett vært lagret i filstrukturer på felles filområder. Disse blir veldig fort uoversiktlige, ikke minst i prosjekter med mange deltagere.
  > - Med det nye verktøyet blir ikke filstrukturen like viktig som tidligere. Det er fortsatt mulig å lagre basert på en struktur, men det er først og fremst lagt opp til at man skal finne igjen dokumenter via søk og sortering, forteller Oddvar.
  > Lager maler
  > Prosjektgruppa har bestått av prosjektledere fra de forskjellige forretningsområdene samt av systemressurser fra kvalitet, IKT og arkiv. Disse har bidratt til å sikre at systemene dekker funksjonskrav i organisasjonen med tanke på prosjektstyring, arkivering og datasikkerhet.
  > Sharepoint er i utgangspunktet et standardprodukt fra Microsoft, men med noen tilpasninger.
  > - Prosjektet utvikler ikke et spesialverktøy for Skagerak. Det vi gjør kan mest sammenlignes med å lage maler som er tilpasset prosjektstyringsprosessen og våre sikkerhetskrav.
  > Hva er siste versjon?
  > Oddvar framhever at det nye verktøyet, eller samhandlingsrommet som det også kalles, har versjonshåndtering. Dermed er det ikke noe tvil om hva som er siste versjon av et dokument. Det vil si at når man for eksempel åpner et Word-dokument som ligger i løsningen, og redigerer dette, vil det være mulig å finne den gamle versjonen der fortsatt. Det blir også mulig å se hvem som har redigert det.
  > Arkivet fortsatt viktig
  > Arkivsystemet 360' skal bestå selv om man får et nytt verktøy for dokumenthåndtering.
  > - Kort fortalt skal dokumenter som forplikter selskapet ligge i arkivet. Så er jo spørsmålet hva som forplikter? Hvis jeg sender en e-post til en av leverandørene i et prosjekt, hvor jeg forteller hvordan vi vil ha et arbeid utført, så er jo det noen som forplikter Skagerak.
  > I Sharepoint er det laget en egen knytning til 360' som gjør det enkelt å overføre arkivverdig materiale dit.
  > Nyttig for mange
  > Prosjektene oppretter såkalte prosjektrom i Sharepoint. Oddvar anslår at det vil bli tatt i bruk av cirka 40 større prosjekter i første omgang. Han tror at enda flere kunne hatt nytte av verktøyet.
  > - Jeg tror mange vil kunne ha nytte av Sharepoint, selv om man ikke jobber med store prosjekter. Versjonshåndtering er jo en ting, men muligheten til å samarbeide og dele informasjon er også mye bedre, fastslår han.
  > Kjell Løyland

- [WMS: Mindre jobb, men flere kundebehandlere](https://www.skageraknytt.no/2016/wms-mindre-jobb-men-flere-kundebehandlere): WMS gir mindre jobb i Kundetjenester, men kundebooking gjør at flere må lære seg det nye oppdrags- og arbeidsordresystemet.
  > ![Siri Hartveit (t.v.) og Linda Skreosen har vært med i prosjektgruppen som har jobbet med innføringen av WMS.  FOTO: RUHNE NILSSEN](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1315933-1518516553/Skageraknytt/2016/02%20-%20Februar/WMS%20mindre%20jobb/Siri_Hartveit_Linda_Skreosen_2016.jpg%20%28content%29.jpg Siri Hartveit (t.v.) og Linda Skreosen har vært med i prosjektgruppen som har jobbet med innføringen av WMS.  FOTO: RUHNE NILSSEN)
  > Siri Hartveit har sammen med Linda Skreosen representert prosjektgruppen som i trekvart år har arbeidet for å innføre WMS i Skagerak Nett. Siri forteller om endringene som kommer når BAO forsvinner.
  > - Tidligere har det vært en ren manuell operasjon å registrere arbeidsordrene fra målermontørene inn i Customer. Nå skjer dette automatisk, men vi vil nok fortsatt ta oss av saker som av en eller annen grunn ikke blir oppdatert.
  > Det kan for eksempel dreie seg om kontrollavlesninger der det er store avvik mellom avlesning og det som tidligere er registrert i kundeinformasjonssystemet IS Customer. Eller det kan være saker der jobben av en eller annen grunn ikke er blitt registrert som den skal.
  > - Det blir trolig færre av disse sakene etter hvert, men vi vet foreløpig ikke hvor mye mindre jobb det blir.
  > I tillegg får avdeling for kundetjenester en ny arbeidsoppgave. I løpet av de neste par månedene vil saksbehandlerne i kundeservice kunne booke avtaler om målerbytte direkte i WMS.
  > - Tidligere har måleravdelingen håndtert alt dette selv. Det blir en avlastning for dem, samtidig som det blir en bedre service for kundene fordi vi kan avtale et nøyaktig tidspunkt, forteller Siri.
  > Kjell Løyland

- [WMS: Styrer avtalene](https://www.skageraknytt.no/2016/wms-styrer-avtalene): På Enger sitter Tom Erlandsen og fordeler jobber til målermontørene på Enger og i Slagen. Den jobben har strengt tatt ikke endret seg så mye etter innføringen av WMS.
  > ![Tom Erlandsen fordeler jobbene til alle målermontørene. FOTO: KJELL LØYLAND](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1315944-1518516791/Skageraknytt/2016/02%20-%20Februar/WMS%20styrer%20avtalene/160129%20Tom%20Erlandsen%20fordeler%20jobber%20med%20WMS.JPG%20%28content%29.jpg Tom Erlandsen fordeler jobbene til alle målermontørene. FOTO: KJELL LØYLAND)
  > - Jeg er kanskje den som har fått hverdagen min minst endret, forteller Tom.
  > Kontakt med installatører
  > Til daglig har han kontakt med installatører som ønsker å få satt opp en ny måler. Det er gjerne ved nye anlegg det er aktuelt.
  > - Mange installatører er prekvalifiserte og kan sette opp målerne på vegne av Skagerak Nett. Det er som regel mindre firmaer som enten ikke har ressurser eller prioriterer dette selv. Derfor bruker de oss.
  > Ny måler innen fem dager
  > Når installatørene melder inn et målerbytte må de først sende inn alle nødvendige papirer og erklæringer. Når disse er på plass kommer en målermontør innen fem dager. Alt dette har Tom oversikt over i WMS.
  > - Der får jeg også en oversikt over Outlook-kalendrene til de tilgjengelige montørene i det aktuelle området. Dermed kan jeg booke en montør bare ved å dra avtalen over i deres kalender.
  > Kan finne jobber selv
  > Til enhver tid ligger deg også en del ordre som ikke er fordelt. Dersom en montør blir tidligere ferdig enn antatt kan han hente nye jobber direkte fra nettbrettet sitt uten å ta kontakt med Tom.
  > - Montørene er forskjellige. Noen liker å ha hele dagen planlagt, mens andre ønsker å ha litt større frihet til å kunne hente nye jobber i det området de befinner seg i, forteller han.
  > Kjell Løyland

- [WMS: God oppbacking har gitt enkel overgang](https://www.skageraknytt.no/2016/wms-god-oppbacking-har-gitt-enkel-overgang): Innføringen av WMS har gitt en effektiv avtalebooking, men dersom målermontørene ikke oppdaterer kalenderen i Outlook, kan hverdagen bli svært travel.
  > ![Slik ser arbeidsordren ut på iPaden til Øystein.  FOTO: KJELL LØYLAND](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1315966-1518517098/Skageraknytt/2016/02%20-%20Februar/WMS%20oppbacking/160129%20WMS%20-%20skjermbilde%20av%20arbeidsordre%20for%20m%C3%A5lemont%C3%B8r.JPG%20%28content%29.jpg Slik ser arbeidsordren ut på iPaden til Øystein.  FOTO: KJELL LØYLAND)
  > Øystein Asdahl synes overgangen til et helelektronisk oppdrags- og arbeidsordresystem gikk overraskende bra. Målermontøren legger ikke skjul på at det var en del skepsis til å begynne med.
  > Godt voksne
  > - Vi er jo flere i måleravdelingen som er godt voksne med begrenset interesse for data, men vi har fått god opplæring og oppbacking i forbindelse med overgangen, så det har gått bra.
  > Noe av den første skepsisen gikk også på hvordan jobbene skulle utføres på steder uten dekning. Det er fikset slik at det er mulig å laste ned ordrene lokalt på nettbrettet før man skal inn i et område uten dekning.
  > - Vi har etter hvert lært oss hvor det er dårlig dekning, men den er jo også blitt veldig bra de fleste steder.
  > Slutt på hjemmekontor
  > Tidligere startet Øystein gjerne dagen på hjemmekontoret med å legge inn de ferdige ordrene fra dagen før. Deretter var det å skrive ut dagens jobber på papir. Nå er det bare å reise rett ut på jobb.
  > - Det er en overgang at jeg ikke har
  > med papir, men det har gått bra. Jeg tok gjerne vare på papirkopiene et års tid tidligere, men nå blir alt oppdatert i Customer med en gang.
  > En 7. sans har gjerne hørt til standardutrustningen for målermontørene. Den havner også nå på historiens skraphaug. I stedet er det viktig å ha oppdatert kalender i Outlook til enhver tid.
  > - Arbeidsordrene kommer nå direkte inn som avtaler i Outlook. Det er Tom (se egen sak) som lager disse avtalene for oss, men etter hvert vil det også bli mulig for kundesenteret å booke oss 20 prosent av tiden. Dersom vi ikke har oppdatert kalenderen, er vi i prinsippet ledig for booking, sier Øystein.
  > Kjell Løyland

- [Tema WMS: Legger vekk penn og papir](https://www.skageraknytt.no/2016/tema-wms-legger-vekk-penn-og-papir): Målermontørene har byttet ut penn og papir med nettbrett. I løpet av mars gjør nettservice det samme og begynner å motta oppdrag og arbeidsordrer elektronisk ute i felten.
  > ![Målermontør Øystein Asdahl har byttet ut penn og papir med iPad når han er ute på jobb.  FOTO: KJELL LØYLAND ](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1315988-1519821476/Skageraknytt/2016/02%20-%20Februar/Tema%20WMS/160129%20%C3%98ystein%20Asdahl%20med%20WMS%20p%C3%A5%20iPad%20%282%29.JPG%20%28content%29.jpg Målermontør Øystein Asdahl har byttet ut penn og papir med iPad når han er ute på jobb.  FOTO: KJELL LØYLAND )
  > Mandag 18. januar var spenningen stor i Skagerak Nett da det nye oppdrags- og arbeidsordre-systemet skulle tas i bruk av alle målermontørene. Montørene startet dagen på Enger og i Slagen med en siste oppdatering på det nye elektroniske verktøyet. Prosjektleder Bjørnar Hansen forteller at innføringen gikk over all forventning.
  > Mange på opplæring
  > - I forkant hadde vi hatt 60-70 medarbeidere inne til opplæring. I tillegg til målermontørene har mange fra kundetjenester blitt lært opp i systemet.
  > Workorder Management System er den offisielle tittelen på verktøyet som leveres fra svenske Tieto. I dagligtale blir det kort og godt WMS. Det erstatter målermontørenes gamle arbeidsordresystem med den like kryptiske tittelen BAO.
  > - Den vesentligste forskjellen er at montørene med BAO som regel startet dagen med å skrive ut ordrene på papir, og avsluttet dagen med å registrere de utførte jobbene elektronisk. Med WMS mottar de ordrene på en iPad eller et Android-nettbrett, og registrerer jobben direkte inn på nettbrettet mens de utfører den.
  > Oppdaterer Customer fra måleren
  > Hele operasjonen utføres uten en medbragt papirbunke med skjemaer av ymse slag. I tillegg overføres opplysningene fra jobben og anlegget automatisk til kundeinformasjonssystemet IS Customer.
  > - Tidligere måtte medarbeidere i kundeservice overført disse opplysningene manuelt fra BAO til Customer, forteller Bjørnar.
  > To arbeidsordrer – ett oppdrag
  > Bjørnar understreker at WMS ikke bare er et arbeidsordresystem, men også et oppdragssystem. Han forteller at dette poenget vil bli tydelig når nettservice etter hvert skal ta i bruk WMS.
  > - Når for eksempel nettservice er ute og skal legge en stikkledning til et hus skal det som regel også monteres en ny måler. Det er i praksis to forskjellige arbeidsordrer, men i stedet for at nettservice tar stikkledningen og en målermontør setter opp måleren, kan nettservice gjøre begge deler. Vi har fortsatt to arbeidsordrer, men bare ett oppdrag.
  > Når alle arbeidsordrene i Skagerak Nett etter hvert samles i WMS blir det enklere å se de ulike arbeidsordrene i sammenheng. Det gir mer rasjonell drift. Les mer:
  > Mindre jobb, men flere kundebehandlere https://www.skageraknytt.no/2016/wms-mindre-jobb-men-flere-kundebehandlere
  > Styrer avtalene https://www.skageraknytt.no/2016/wms-styrer-avtalene
  > God Oppbacking har gitt enkel overgang https://www.skageraknytt.no/2016/wms-god-oppbacking-har-gitt-enkel-overgang
  > Kjell Løyland

- [Nikotindrende klart](https://www.skageraknytt.no/2016/nikotindrende-klart): Noen ganger drysser det inn gullkorn på epost. Og noen ganger aldeles ikke. Denne reklamen for e-sigarett overbeviser nok noen. Mye godt språk er det her også. Vi gjengir ordrett:
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1315992-1518518287/Skageraknytt/2016/02%20-%20Februar/Nikotindrende/Hovedbilde.PNG )
  > "Er du en stakker røyker eller snuser? Som har forsøkt å stoppe 1 eller 10 ganger? Og alle gangene har du klart det enten 1 uke eller 1 år? Er det ikke bare og akseptere at din kropp skriker etter nikotin? Og nikotin er ikke skadelig for dem som røyker Victory-e-sigaretter…
  > Så prøv et produkt som gir kroppen din den nikotin den skriker etter? Og unngå de andre 4000 skadelige stoffene som finnes i vanlige sigaretter, det er disse stoffene som er skadelige, spør din egen lege om e-sigaretter.
  > Så start nå med en start pakke, tilbudet med høy kvalitet er her: Startsett NOK 449, 4 ekstra patroner NOK 159,-. Tilsammen nok 608,- bestill det nå for NOK 349,- inklusiv frakt.
  > Mange har nok testet disse e-sigaretter som tilbydes for 0 kr, - vi mener, at dem ikke er mere verd? Ingen vil selge kvalitet til 0 kr."
  > Jeg tror jeg avstår.
  > Thor Bjørn Omnes

- [Sønstevatn-dammen vant pris](https://www.skageraknytt.no/2016/sonstevatn-dammen-vant-pris): Skagerak Kraft har fått en egen pris for den vellykkede ombyggingen av Sønstevatndammen. I januar mottok prosjektleder Richard Volhovd hedersprisen Damkrona for 2015.
  > ![Juryen mener Sønstevatndammen "…harmonerer med de omkringliggende landskapsformene." FOTO: OCTO FARM](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1316013-1518520838/Skageraknytt/2016/02%20-%20Februar/S%C3%B8nstevatn-dammen/P1010219.jpg%20%28content%29.jpg Juryen mener Sønstevatndammen "…harmonerer med de omkringliggende landskapsformene." FOTO: OCTO FARM)
  > Etter tre år og en kostnad på vel 100 millioner kroner ble den siste finpussen etter ombyggingen av Sønstevatndammen gjort høsten 2014. Til tross for sin massive størrelse glir dammen godt inn i det duvende viddelandskapet på Imingfjell.
  > Årlig pris
  > Det mener også Den norske damkomité som den 27. januar tildelte Skagerak Kraft sin hederspris for anlegg i vassdrag, Damkrona. Prisen skal i henhold til statuttene "Stimulere til gode tekniske, landskapsmessige og miljømessige løsninger ved utforming og bygging av anlegg i vassdrag." Den er delt ut årlig siden 2010, hvor Telemarkskanalen er den mest kjente av de tidligere vinnerne.
  > I år var i alt tre dammer påmeldt til kåringen, hvorav to ble vurdert. I tillegg til Sønstevatn ble Statkrafts anlegg Tunhovdammen og terskelen ved Pålsbufjorden vurdert. I juryens begrunnelse heter det:
  > Juryens begrunnelse
  > "Dam Sønstevann ruver i det relativt åpne landskapet. Den fremstår etter rehabilitering som et solid byggverk som til tross for størrelse harmoniserer de omkringliggende landskapsformene. Steinbruddet er arrondert og vil over tid «gli» naturlig inn i området. FoU-prosjektet om villrein har skaffet oss uvurderlig kunnskap om hvordan villreinen oppfatter anleggsarbeid. FoU-prosjektet viser at sprenging og ordinær anleggsdrift ikke påvirker villreinens beiteatferd. Tiltakene viser meget gode estetiske og landskapsmessige kvaliteter, samtidig som sikkerheten ved anlegget er hevet. Dette er i hovedtrekk begrunnelsen for at dam Sønstevatn mottar hedersprisen ”Damkrona” i 2015."
  > Delte æren
  > Prisen deles normalt ut under den årlige fagkonferansen, men ble denne gangen utdelt under vassdragsteknisk forums vintermøte i Oslo den 27. januar. En beskjeden, men stolt prosjektleder, Richard Volhovd, takket for prisen på vegne av Skagerak og understreket at det er mange som har bidratt til at dammen ble som den ble.
  > - Godt tegningsgrunnlag, egnede maskiner og utstyr. Godt fjell for å få ut stor andel plastringsstein, flink skytebas og laster i steinbruddet, og sist men ikke minst, plastrere som kan jobben sin, uttalte han til forsamlingen.
  > Kjell Løyland

- [Tar i bruk "den fjerde fasen"](https://www.skageraknytt.no/2016/tar-i-bruk-den-fjerde-fasen): Skageraks viktigste transformatorstasjoner får nå dublert samband med to uavhengige sambandslinjer inn til stasjonene. Gamle sambandsløsninger erstattes med fiber og gir bedre kapasitet, sikrere kommunikasjon og nye tjenester.
  > ![Thorleif Haakonseth på befaring i Stangeby transformatorstasjon på Nøtterøy hvor Frode Pladsen fra Skagerak Elektro skjøter fiber og bygger opp sambandsskapene.  FOTO: KJELL LØYLAND](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1316162-1518521694/Skageraknytt/2016/02%20-%20Februar/Fjerde%20fase/160208%20Thorleif%20Haakonseth%20og%20Frode%20Pladsen%20foran%20sambandskap%20i%20Stangeby%20trafostasjon%20%281%29.JPG%20%28content%29.jpg Thorleif Haakonseth på befaring i Stangeby transformatorstasjon på Nøtterøy hvor Frode Pladsen fra Skagerak Elektro skjøter fiber og bygger opp sambandsskapene.  FOTO: KJELL LØYLAND)
  > Transformatorstasjoner og koblingsanlegg langs Skageraks regionalnett er viktige knutepunkt i kraftsystemet. De styres fra Skageraks driftssentral, og det stiller strenge krav til kommunikasjonssambandet.
  > 26 stasjoner og koblingsanlegg
  > - 26 av disse er klassifisert som klasse 2 eller 3. Det vil si at de enten har høy ytelse, høyt spenningsnivå, forsyner viktige institusjoner eller har mange kunder, forteller Thorleif Haakonseth.
  > Thorleif er prosjektkoordinator for arbeidet som nå pågår for å gi disse stasjonene et moderne og robust samband innen utgangen av året.
  > - Beredskapsforskriften setter krav til dublert samband for fjernkontroll ut til disse stasjonene. I dag består dette av mange forskjellige løsninger som varierer i alder og teknologi, som for eksempel fiber, kobber, trådløst samband eller kombinasjoner av disse. Prosjektet gir oss anledning til å bygge en ny infrastruktur for framtiden. Innen utgangen av 2016 skal vi ha fibersamband inn fra to sider til alle disse stasjonene, forteller han.
  > Fjernkontroll og telefoni viktigst
  > Dette skal sikre at de to viktigste oppgavene, fjernkontroll og telefoni, ivaretas på en sikker og god måte. Samtidig gir fiberkablene bedre kapasitet i nettet og åpner dermed for flere tjenester.
  > - Et annet prosjekt er allerede i gang med å etablere innbrudds- og brannalarm til de samme stasjonene. Som en bonus av dette innføres adgangskontroll, slik at montørene på sikt kan bruke adgangskort i stedet for nøkkel. Stabil tilgang til Skageraks administrative systemer som e-post og intranett vil også bli tilgjengelig med fiber.
  > Strenge myndighetskrav
  > Fiberen knyttes sammen i sambandsringer som kommer fra hver sin side inn i stasjonene. De skal ikke ha felles føringsvei, det vil si at de ikke kan ligge i samme grøft eller henge i samme ledning.
  > Sambandsringen gjør det mulig med fjernstyring fra Skagerak Netts to driftssentraler. I tillegg etableres et eget digitalt talesamband til alle regionalnettstasjonene. Alt fra samband til hjelpesystemer blir dublert og får egne dublerte batteribanker. Én hendelse skal ikke kunne slå ut begge føringsveiene.
  > - Nettet strekker seg fra Grenland og Vestfold helt opp til Rjukan og baserer seg i stor grad på egen fiberinfrastruktur, men det blir også leid kapasitet fra eksterne tilbydere. Myndighetene stiller krav til at Skagerak Nett har kontroll og råderett over minst én av føringsveiene og at de ikke har felles føringsvei.
  > Når det bygges nye regionalnettledninger i dag er det blitt standard å bruke jordtråd som inneholder fiber. Så viktig er fiberinfrastrukturen blitt at den omtales som "den fjerde fasen" i tillegg til de tre fasene som strømmen føres gjennom.
  > Samarbeid med IKT
  > Thorleif understreker at de er opptatt av IKT-sikkerheten i løsningen.
  > - Vi gjør dette arbeidet med beredskapsforskriften i hånden, slik at vi er sikre på at vi oppfyller kravene der. Vi samarbeider og er avhengige av IKT-seksjonen, som har god kompetanse på nettverksbygging og IKT-sikkerhet. Løsningen skal etableres i eksisterende infrastruktur for å tilknytte stasjonene opp mot driftssentalen og systemene som brukes der.
  > Fullføres i 2015
  > Det er Skagerak Elektro som har jobben med å føre fiberen inn i stasjonene. Ringene i Telemark ble fullført i 2015, mens det fysiske arbeidet nå pågår i Vestfold. Fortsatt gjenstår det testing før sambandet er fullt etablert i løpet av året.
  > - Fra avdeling for system og analyse deltar Jan Ole Misfjord og Thor Gøran Larsen mens vi fra IKT-seksjonen har med Trond Espedalen, Per Ragnar Dobbe og sikkerhetssjef Frode Meyer. Prosjektleder er Lasse Klovning mens Hilde Walmestad er prosjekteier, forteller Thorleif.
  > Kjell Løyland

- [Håndballsjefen](https://www.skageraknytt.no/2016/handballsjefen): Med to sesonger for Pors i 1.divisjon på 80-tallet, og sølv i veteran-NM for Larvik Turn er han mest merittert med stor ball. Men nå er det datteren på 15 og håndball som får all oppmerksomhet fra Per Christian Andersen.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1316233-1518522175/Skageraknytt/2016/02%20-%20Februar/LHK/CIMG3190.JPG%20%28content%29.jpg FOTO: THOR BJØRN OMNES)
  > Den nytilsatte direktøren mener Larvik Håndballklubb skal beholde sine ambisjoner selv om de siste par årene har vært trøblete for klubben.
  > -Hovedproduktet vårt er knallsterkt, og det er dette som er basisen for å bygge klubben videre. Vi er blant verdens beste klubber år etter år, og der må lista fortsatt ligge, sier han med overbevisning. –Vi må gå sakte fram og bygge stein på stein, men ambisjonene er å være helt der oppe. Og for å få det til må vi bli like gode på det utenomsportslige som vi er på banen.
  > Andersen mener klubben har det som skal til for å bidra til framtidig suksess.
  > -Vi har en vinnerkultur og et miljø som ingen andre. Husk at våre jenter har klart noe ingen andre norske lag har klart, uansett idrett. De har vunnet Champions League. Når du greier det er du i praksis verdens beste klubblag. I tillegg har de vært i flere finaler og semifinaler. Det er enestående, sier han engasjert.
  > Han røper at han lenge har fulgt med LHK, både i opp- og nedturer, og at han på eget initiativ kontaktet klubben med råd og innspill da problemene tårnet seg opp for noe tid siden. Han hadde imidlertid ikke tenkt at det skulle føre ham inn i direktørstolen.
  > -Nei, da jeg fikk det tilbudet måtte jeg tenke meg om noen ganger. På den ene siden var jeg ikke klar for å bytte jobb. På den andre siden så jeg at klubben har et stort potensial, og at den er viktig for byen og regionen. Så da lot jeg meg friste, smiler Andersen.
  > Den nye daglige lederen i Larvik Håndballklubb er født og oppvokst i kystbyen. Etter tjue år ute, hovedsakelig i Oslo, flyttet han "hjem" i 2009. Han har hatt lederoppgaver i en rekke større selskap, blant annet Telenor, djuice, Chess og Aller-konsernet. Før han kom til LHK jobbet han i kommunikasjonsselskapet Metro Branding med base i Sandefjord.
  > -Det er fint å bo i Larvik. Særlig sommerhalvåret er fantastisk, med kysten og båtlivet som gir fine rekreasjonsmuligheter, sier Per Christian Andersen, og viser bilder han har tatt på vakre Svenner Fyr sist sommer.
  > Det er februar i Larvik, og når sola titter frem over hustakene drømmer Larvik-sjefen om sommer, sjø og båt. Men før han kommer dit, skal han bidra til ny Champions League- suksess i byen. Vi krysser fingerene.
  > Navn: Per Christian Andersen
  > Fra: Larvik
  > Født: 1965
  > Sivilstand: Skilt, 1 datter på 15 år.
  > Tidligere: Bl.a: Telenor, djuice, Chess, Aller, Farris Bad, Metro Branding
  > Aktuell: Ny daglig leder i Larvik Håndball
  > Thor Bjørn Omnes

- [Kulturtanker](https://www.skageraknytt.no/2016/kulturtanker): I forrige uke var jeg sammen med representanter for regionens næringsliv på Høgskolen i Sørøst-Norge (!). Tema for dagen var "Hvordan lede et moderne menneske?". Interessant.
  > Det ble i den forbindelse snakket mye om kultur, og ikke minst viktigheten av å jobbe bevisst med utvikling av bedriftskulturer i en retning som understøtter mål og strategier. "Kultur spiser strategier" ble det sagt. Tankene mine gikk raskt til Skagerak, og på det betydelige arbeidet som legges ned for å tydeliggjøre vår visjon, våre mål og våre strategier. Men hvordan står det egentlig til med bedriftskulturen? Har vi en god bedriftskultur som bidrar til at vi når våre mål?
  > Kultur kan i denne sammenheng beskrives som "måten vi gjør ting på her". Det starter med å definere hva slags kultur vi vil ha. Videre formes kulturen primært av lederskap – både formelt og uformelt. Lederprinsippene våre er derfor gode veivisere mot ønsket kultur, sammen med våre kjerneverdier og våre medarbeiderprinsipper.
  > Når det gjelder leder- og medarbeiderprinsipper i Skagerak, er min vurdering at de er gode, og nær sagt beskriver den perfekte leder og medarbeider. Men er det det vi skal strebe etter – å være perfekte? Det var her i tankerekken jeg noterte forbedringspunkt nr 1; disse må forenkles, de må tydeliggjøres, slik at vi ikke er i tvil om hva som er de viktigste prioriteringene i perioden vi går inn i. Å være gode på alt, er sjeldent en god ambisjon
  > Så - tilbake til "det moderne mennesket". VUCA var et ord jeg merket meg. VUCA var forkortelse for ord som beskriver hva som antas å prege framtidens arbeidsliv; nemlig Volatility, Uncertaintly, Complexity og Ambiguity. Med andre ord en stadig mer kompleks arbeidshverdag preget av svingninger, usikkerhet og tvetydighet. Det vil bli mer krevende å navigere – og kanskje morsommere. Tankene mine streifet i den forbindelse våre kjerneverdier. Er de bærekraftige og robuste, slik at en kultur preget av disse vil gjøre oss rustet til å møte stadig skiftende rammebetingelser, og økende krav til endring og tilpasning?
  > Min påstand er ja. Kjerneverdiene våre er tydelige. De beskriver hva vi ønsker å stå for, og hvordan vi ønsker å bli oppfattet. Men å etterleve disse krever oppmerksomhet og kontinuerlig hardt arbeid. I alle ledd. Kompetent og ansvarlig mener jeg beskriver den jevne medarbeideren i Skagerak godt. Kjerneverdien nyskapende er muligens den med mest potensiale i? Nyskaping fordrer at vi tør å prøve, tør å gjøre feil. Det fordrer også at vi evaluerer og "obduserer". Uten å plassere skyld, men for å lære. Det krever mot. Her har vi muligens en vei å gå – men jeg er sikker på at det blir en kul tur!
  > Barbro Malmgren

- [Foretrekkes av Småkraftforeninga](https://www.skageraknytt.no/2016/foretrekkes-av-smakraftforeninga): Skagerak Kraft selger ikke bare egenprodusert kraft, men også produksjonen for en rekke småkraftprodusenter. Med en ny avtale med Småkraftforeninga er de klar for å selge enda mer.
  > ![Charlotte Sivertsen og Barbro Årvik fikk mange besøk på Skagerak Krafts stand på årets Småkraftdager. FOTO: KJELL LØYLAND](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1316357-1518523442/Skageraknytt/2016/03%20-%20Mars/Sm%C3%A5kraftforeninga/160310%20Barbro%20%C3%85rvik%20og%20Charlotte%20%20Sivertsen%20foran%20stand-vegg%20%282%29.JPG%20%28content%29.jpg Charlotte Sivertsen og Barbro Årvik fikk mange besøk på Skagerak Krafts stand på årets Småkraftdager. FOTO: KJELL LØYLAND)
  > Hvert år stiller Skagerak Kraft med egen stand på småkraftdagene til Småkraftforeningen. Gjennom flere år har de bygd seg opp en portefølje av mindre kraftprodusenter som selger kraften sin på Nordpool gjennom Skagerak Kraft.
  > - Ved å inngå en avtale med oss slipper de å være registrert som aktør på Nordpool. Det er kostbart for en liten aktør. Ved å ha avtale med oss slipper de all administrasjonen og får ukentlige eller månedlige oppgjør, forteller key account manager Barbro Årvik.
  > Omfatter kraftomsetning og grønn handel
  > Rett i forkant av årets Småkraftdager, som gikk av stabelen 1. til 3. mars, inngikk Skagerak Kraft en rammeavtale med Småkraftforeninga om å være deres foretrukne leverandør for omsetning av kraft, opprinnelsesgarantier og el-sertifikater. Dermed fikk Barbro og kollega Charlotte Sivertsen det travelt på standen under dagene i Bergen.
  > - Ja, det kom veldig mange og besøkte oss. De ville høre hva vi kunne tilby, og mange ba om tilbud fra oss. Nå om dagen jobber vi for fullt med å sende ut tilbud til dem.
  > Vil vokse
  > Barbro håper den innsatsen vil føre til en betydelig økning i porteføljen. Den er per i dag på cirka 300 GWh.
  > - Jeg håper vi skal klare å ha økt denne til 400 GWh allerede til sommeren, men målet er at den skal bli enda større.
  > To år med mulighet til forlengelse
  > Rammeavtalen med Småkraftforeninga kom til etter en anbudsforespørsel sist høst. Avtalen har i utgangspunktet en varighet på to år, men vil bli automatisk forlenget for ett år av gangen dersom ingen av partene sier den opp.
  > Kjell Løyland

- [Jobber for Statkraft og Norsjøkraft](https://www.skageraknytt.no/2016/jobber-for-statkraft-og-norsjokraft): Tommy Wibetoe er en av flere skagerakere som bidrar i flere Statkraft-prosjekter. Dette var en del av avtalen da fjernstyringen av Skageraks kraftstasjoner ble overført til Dalen. Nå er avtalen forlenget.
  > ![Prosjektleder Tommy Wibetoe ønsker velkommen til Eidsfoss kraftverk. FOTO: KJELL LØYLAND](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1316480-1518524036/Skageraknytt/2016/03%20-%20Mars/Statkraft%20prosjekt/160309%20Eidsfoss%20-%20prosjektleder%20Tommy%20Wibeto%20%C3%B8nsker%20velkommen%20-%20web.jpg%20%28content%29.jpg Prosjektleder Tommy Wibetoe ønsker velkommen til Eidsfoss kraftverk. FOTO: KJELL LØYLAND)
  > Tommy Wibetoe er skageraker god som noen, men mye av arbeidstiden sin bruker han på Statkraft. Nå er han prosjektleder for utskifting av kontrollanleggene på Eidsfoss og Vrangfoss.
  > - Selv om jeg er Skagerak-ansatt kjøres dette som et ordinært Statkraft-prosjekt. Det som er litt spesielt er at det er selskapet Norsjøkraft som eier de to kraftverkene, men Statkraft drifter dem.
  > Midt-Telemark Energi og Cappelen
  > To tredjedeler av Nordsjøkraft er eid av Midt-Telemark Energi, mens den siste tredjedelen er eid av Cappelen-konsernet på Ulefoss.
  > Da Tommy begynte i 2008 ble han relativt raskt involvert i Statkraft-prosjekter. Han hadde tidligere arbeidet 15 år som industrielektriker, men var relativt fersk som sivilingeniør.
  > - På det første Statkraft-prosjektet jeg deltok i så for meg at jeg skulle være med og lære, men jeg fikk stor tillit fra første dag, og det ble forventet at jeg var med og bidro, smiler han.
  > Interessant og utfordrende
  > Siden har det blitt mange prosjekter for Statkraft.
  > - Det har vært mange interessante og utfordrende prosjekter. Jeg jobber stort sett fra Porsgrunn eller ute på kraftverkene. Noen turer til Dalen blir det også innimellom.
  > - I snitt er jeg kanskje et par ganger i måneden på Dalen på møter. Der er det mange både hyggelige og flinke folk, skryter han.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1316456-1518523873/Skageraknytt/2016/03%20-%20Mars/Statkraft%20prosjekt/160309%20Vrangfoss%20-%20Tommy%20Wibeto%20ved%20gammelt%20kontrollanlegg.JPG%20%28contentNytt%29.jpg https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1316434-1518523860/Skageraknytt/2016/03%20-%20Mars/Statkraft%20prosjekt/160309%20Eidsfoss%20-%20prosjektleder%20Tommy%20Wibeto%20ved%20nytt%20kontrollanlegg%20%283%29.JPG%20%28contentNytt%29.jpg https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1316445-1518523867/Skageraknytt/2016/03%20-%20Mars/Statkraft%20prosjekt/160309%20Vrangfoss%20-%20regionalnettsanlegg.JPG%20%28contentNytt%29.jpg Forlenget avtale om kraftverksdrift
  > Det er flere fra prosjekt- og teknologiseksjonen i Skagerak Kraft som i kortere eller lengre perioder arbeider for Statkraft. Da fjernstyringen av Skageraks kraftverk ble tatt over av Statkrafts regionsentral på Dalen i 2006, var avtalen at prosjektressurser fra Skagerak Kraft samtidig skulle leies ut til Statkraft-prosjekter.
  > - Skagerak Kraft og Statkraft er blitt enige om å forlenge avtalen, så dermed skal vi også fortsette å bidra i Statkraft-prosjekter, sier Tommy.
  > Ombygging ferdig i desember
  > Han har uansett nok å gjøre i 2016 med utskiftingen på Vrangfoss og Eidsfoss. På Eidsfoss går arbeidene nå mot slutten etter oppstart i august i fjor.
  > - Målet er å starte med prøvedrift i påskeuken og overlevering og overgang til ordinær drift i løpet av april.
  > På Vrangfoss er vi så vidt i gang med arbeidene, og her er planen å være ferdig i desember 2016, forteller prosjektlederen.På Vrangfoss vil også Skagerak Nett være involvert i arbeidene. Deres kontrollanlegg har til nå stått inne i stasjonen, men vil flyttes ut i koblingsanlegget oppå kraftstasjonen.
  > Vrangfoss kraftstasjon Eidsfoss kraftstasjon
  > Kjell Løyland

- [Stadig nye gjester hos Skien Fjernvarme](https://www.skageraknytt.no/2016/stadig-nye-gjester-hos-skien-fjernvarme): Morten Rogn får stadig besøk av gjester som vil se på fjernvarmeanlegget han styrer i Skien. Sist ut var en delegasjon på 11 polske forskere.
  > ![Helge Hansen (ved døren) er prosjektleder ved Skien Fjernvarme og viser den polske delegasjonen rundt på anlegget. FOTO: SKIEN FJERNVARME](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1316591-1518526348/Skageraknytt/2016/03%20-%20Mars/Fjernvarme%20Skien/IMG_1327.jpg%20%28content%29.jpg Helge Hansen (ved døren) er prosjektleder ved Skien Fjernvarme og viser den polske delegasjonen rundt på anlegget. FOTO: SKIEN FJERNVARME)
  > Siden Morten Rogn åpnet varmesentralen i Skien i 2013 har han hatt en jevn strøm av besøkende som vil ta den flisfyrte varmesentralen nærmere i øyesyn.
  > - Vi har hatt mye besøk av ulike lag og foreninger, men vi har også fått til et interessant samarbeid med Høgskolen i Sørøst-Norge, forteller den daglige lederen av Skien Fjernvarme.
  > Seks mastergrader
  > Æren for dette samarbeidet gir han til tidligere skageraker, nå professor II ved Høgskolen, Wilhelm Rondeel.
  > - Wilhelm var i sin tid sentral da Skagerak startet fjernvarmesatsingen, og har vel hatt noe av den samme rollen med å løfte frem fjernvarme på høyskolen, mener Morten.
  > Rondeel har blant annet vært veileder for tre mastergradstudenter som har skrevet sin avsluttende oppgave med utgangspunkt i problemstillinger ved varmesentralen i Skien.
  > - I tillegg har tre BI-studenter hatt Skien Fjernvarme som case til en masteroppgave de skrev sammen, så totalt har seks mastergradstudenter fått problemstillinger til sine oppgaver hos oss, forteller Morten stolt.
  > Polsk besøk
  > Den 14. mars var Morten, sammen med prosjektleder Helge Hansen, vertskap for en delegasjon på 11 medarbeidere fra det polske forskningsinstituttet Institute of aviation. Instituttet driver ikke bare med forskning innenfor luftfart og samarbeider med Tel-Tek i Porsgrunn innenfor miljøteknologi.
  > - Det var Tel-Tek som ville vise dem vårt anlegg i Skien. Vi synes det er moro og ser en verdi av å ha kontakt med slike kompetansemiljøer, sier Morten.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1316600-1518526352/Skageraknytt/2016/03%20-%20Mars/Fjernvarme%20Skien/IMG_1345.jpg%20%28contentNytt%29.jpg https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1316578-1518526343/Skageraknytt/2016/03%20-%20Mars/Fjernvarme%20Skien/IMG_1342.jpg%20%28contentNytt%29.jpg https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1316611-1518526662/Skageraknytt/2016/03%20-%20Mars/Fjernvarme%20Skien/Polskm%C3%B8te.PNG%20%28content%29.png Lave priser, men har en plan
  > Det er ingen hemmelighet at lønnsomheten innenfor fjernvarme er sterkt presset. Fjernvarmeprisene er veldig sterkt koblet til strømprisene. Gjennomsnittsprisen for strøm i 2015 lå med sine 17,7 øre/kWh på halvparten av det som var verstefalls-scenariet da det ble bestemt å bygge ut fjernvarme i Skien.
  > - Prisene får vi ikke gjort så mye med, så da gjelder det å skaffe flere kunder for å få opp volumet. På lengre sikt gjelder det å være smarte og ta i bruk nye løsninger som kan redusere utbyggingskostnadene våre. Derfor er det ingen ulempe å ha kontakt med gode fagmiljøer.
  > Studenter prosjekterer fjernvarme
  > På campusen i Porsgrunn er fjernvarme for øvrig høyt på agendaen om dagen. Sisteårsstudentene innenfor elektro, bygg, kjemi og maskin skal alle gjennom et fag som heter Tverrfaglig prosjektarbeid siste semester. Totalt dreier det seg om 160-170 studenter.
  > - Oppgaven i år er å prosjektere et fyringsanlegg for å varme opp et fire etasjers kontorbygg som reises i disse dager like ved campus. Studentene må vurdere flis kontra pellets i forhold til lønnsomhet.
  > I den forbindelse skal Morten holde en forelesning hvor han forteller om erfaringene fra Skien. Slike forelesninger har han hatt ved et par anledninger tidligere også.
  > - De har vært godt besøkt av engasjerte studenter som har stilt mange gode spørsmål. Det er nesten blitt litt for mange, så jeg har vært nødt til å holde på utover den fastsatte tiden, smiler han.
  > Overoppfyller klimamål
  > Til tross for pressede marginer har Morten fortsatt tro på fjernvarme. Som miljøprosjekt forteller han at fjernvarmeanlegget overoppfyller kommunens klimamål som ble satt for ti år siden.
  > - I 2006 hadde kommunen et mål om å redusere klimautslippene med 10 000 tonn CO2 per år. I 2016 vil Skien Fjernvarme alene stå for en reduksjon på 12 500 tonn CO2. Det er fort å glemme når det har gått noen år, påpeker han.
  > Kjell Løyland

- [Nettselskapet tar ansvar](https://www.skageraknytt.no/2016/nettselskapet-tar-ansvar): Nettselskapet ønsker å spare kundene for tid og penger ved å være tidlig ute med informasjon om gjeldende avstandskrav i forbindelse med bygging i nærheten av luftlinjer.
  > ![Selv om nye byggeregler gjør det enklere å føre opp mindre tilbygg og garasjer, må man ikke bygge for nær Skageraks ledninger konstaterer Kenneth Sogn. FOTO: STEINAR BJØRSETH](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1316675-1518527581/Skageraknytt/2016/04%20-%20April/Nettselskap%20tar%20ansvar/Kenneth%20Sogn-foto-SteinarBj%C3%B8rseth_MG_0608.JPG%20%28content%29.jpg Selv om nye byggeregler gjør det enklere å føre opp mindre tilbygg og garasjer, må man ikke bygge for nær Skageraks ledninger konstaterer Kenneth Sogn. FOTO: STEINAR BJØRSETH)
  > - Vi har allerede lagt ut informasjon om gjeldende avstandskrav på våre websider http://www.skagerakenergi.no/eway/default.aspx?pid=300&trg=MainRight_9145&MainArea_8872=9145:0:&MainRight_9145=9163:0:10,4364 og på Skageraks Facebookside, forteller prosjektleder Kenneth Sogn i Plan Distribusjon i Skagerak Nett.
  > Prosjektet Kenneth leder har ansvaret for å rette allerede registrerte avvik, samt utarbeide retningslinjer for håndtering av fremtidige avvik fra gjeldende avstandskrav.
  > Huseier er ansvarlig
  > - Det er viktig for oss at kundene får god informasjon om gjeldene forskrifter slik at de unngår å sette opp bygg for nær våre ledninger. Er feilen først begått er det huseier som må bekoste nødvendige ombygginger. Det kan fort bli dyrt, men HMS er viktigst i en slik situasjon forteller Kenneth.
  > I følge byggeregler fra 1.7.2015 kan huseier sette opp garasje (inntil 50 m2) eller tilbygg (på 15 m2) uten å søke kommunen.
  > - Dette gjør det enda vanskeligere for oss å forhindre at det bygges for nære våre linjer. Nettselskapet jobber derfor aktivt med å få ut informasjon til kundene, samt gjøre kommunene oppmerksomme på problemet, sier Kenneth.
  > Nettproduksjon retter avvik
  > Det er allerede bygg i Skageraks nettområde som er satt opp for nær våre ledninger. Mange av disse er registrerte avvik oppdaget av vedlikeholdsavdelingen i Nettproduksjon i forbindelse med befaring. Nettproduksjon er i disse dager i gang med å rette avvikene, og har ansvaret for kontakten med berørte kunder.
  > Og for oss som ikke er kjent med gjeldende forskrifter i forbindelse med bygging nær lavspent luftledninger her er de (for høyspenningslinjer gjelder andre avstandskrav):
  > • Ved kryssing over hustak, balkong, stillas eller lignende skal avstanden (H) til ledning minimum være 2,5 meter for belagt line, og 4 meter for blank line.
  > • Ved nærføring skal horisontal avstand til bygningsdel eller andre gjenstander være minimum 0,1 meter ved belagt line, og 1,5 meter for blank line.
  > Kjersti Haugen

- ["Hånden" som rører bryteren](https://www.skageraknytt.no/2016/handen-som-rorer-bryteren): Sammenligner man fjernkontrollsystemet i nettet med kroppen, er driftssentralen hjernen og RTUen hånden som kobler inn og ut strømmen. Nå byttes 13 RTUer i Telemark og Vestfold.
  > ![Det er mange ledninger som skal på plass i den nye RTUen. Fra venstre: Ragnhild Lie, Jan Gunnar Garhol og Per Christiansen.  FOTO: KJELL LØYLAND](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1316706-1518528041/Skageraknytt/2016/04%20-%20April/H%C3%A5nden%20som%20r%C3%B8rer%20bryteren/160406%20Bytte%20av%20RTU%20p%C3%A5%20Kaldnes%20transformatorstasjon%20-%20Ragnhild%20Lie%2C%20Jan%20Gunnar%20Garhol%20og%20Per%20Christiansen%20-%20litt%20mindre%20gult.jpg%20%28content%29.jpg Det er mange ledninger som skal på plass i den nye RTUen. Fra venstre: Ragnhild Lie, Jan Gunnar Garhol og Per Christiansen.  FOTO: KJELL LØYLAND)
  > Alle Skageraks større transformatorstasjon kan styres via fjernkontrollsystemet fra driftssentralen i Porsgrunn. "Hånden" i fjernkontrollsystemet, det vil si enheten som sørger for at høyspentbryterne i stasjonene kobler strømmen inn og ut, omtales gjerne som RTU, en forkortelse for Remote Terminal Unit. Nå skiftes disse ut på 13 stasjoner.
  > Ferdig med Telemark
  > - Vi er ferdig med å bytte seks RTUer i Telemark og holder nå på med å bytte de ut på syv stasjoner i Vestfold, forteller prosjektleder Willy Aasmundsen Hansteen.
  > Skageraknytt er med Willy på Kaldnes transformatorstasjon på Nøtterøy. Der har Per Christiansen, Jan Gunnar Garshol og Ragnhild Lie revet ut den gamle RTUen og er så vidt i gang med å bygge opp den nye.
  > - Jobben her på Kaldnes er kanskje en av de mest omfattende vi har, forteller Per.
  > Prosedyrer skal hindre strømstans
  > Det tror vi så gjerne. Ledningsspagettien som ligger igjen etter at det gamle utstyret er revet ut er foruroligende stor. Per legger ikke skjul på at det tar tid, og forteller at han er avhengig av å ha med seg en person til. Den jobben bytter Jan Gunnar og Ragnhild på.
  > - Vi har beregnet at vi vil bruke cirka 14 dager på denne jobben. På forhånd har vi utarbeidet en prosedyre for hver eneste stasjon. Den skal sørge for at vi ikke kobler ut kunder ved en feil når vi tester systemet under gjenoppbyggingen, forteller Jan Gunnar.
  > Prosedyrene er såpass omfattende at hver enkelt tok et par dager å lage i begynnelsen. Nå som Jan Gunnar og Ragnhild har laget en del av dem, går det noe raskere.
  > Mangel på reservedeler og kompetanse
  > RTUene virker fortsatt men med en alder på mellom 20 og 30 år er de modne for utskifting. Det varierer litt hvordan de er bygd opp i Telemark og Vestfold.
  > - For noen av dem finnes det rett og slett ikke reservedeler til lenger, mens det til andre var vanskelig å få tak i fagfolk til å utføre vedlikehold, forteller Jan Gunnar.
  > - Vi fikk noen vage antydninger om at det kanskje fantes en person et eller annet sted i Tyskland som kunne hjelpe oss, supplerer Per.
  > Ferdig før ferien
  > Konklusjonen ble at det billigste og tryggeste var å bytte enhetene.
  > - Prosjektet går over ett år og er beregnet å koste cirka 9 millioner kroner. Vi begynte i Telemark i oktober og prosjektet er planlagt avsluttet i oktober, men jeg regner med at vi er ferdig med alle stasjonene i Vestfold også før sommerferien, sier Willy.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1316726-1518528054/Skageraknytt/2016/04%20-%20April/H%C3%A5nden%20som%20r%C3%B8rer%20bryteren/160406%20Bytte%20av%20RTU%20p%C3%A5%20Kaldnes%20transformatorstasjon%20-%20Willy%20Hansteen.JPG%20%28contentNytt%29.jpg https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1316715-1518528047/Skageraknytt/2016/04%20-%20April/H%C3%A5nden%20som%20r%C3%B8rer%20bryteren/160406%20Bytte%20av%20RTU%20p%C3%A5%20Kaldnes%20transformatorstasjon%20-%20Jan%20Gunnar%20Garshol%20og%20Per%20Christiansen.JPG%20%28contentNytt%29.jpg
  > Kjell Løyland

- [Bad og flere soverom på Linna](https://www.skageraknytt.no/2016/bad-og-flere-soverom-pa-linna): Linna gjøres om fra to leiligheter til en stor hytte. Arbeidet er i rute til sommersesongen som starter.
  > ![En liten pust på trammen til ære for fotografen. Fra venstre: Leif Kåre Siljan, Bengt-Ove Andersen, Leif Forsbakk.  FOTO: KJELL LØYLAND](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1316843-1518529020/Skageraknytt/2016/04%20-%20April/Linna/160411%20Siktes%C3%B8ya%20-%20En%20liten%20pust%20p%C3%A5%20trammen.%20Leif%20K%C3%A5re%20Siljan%2C%20Bengt-Ove%20Andersen%2C%20Leif%20Forsbakk.JPG%20%28content%29.jpg En liten pust på trammen til ære for fotografen. Fra venstre: Leif Kåre Siljan, Bengt-Ove Andersen, Leif Forsbakk.  FOTO: KJELL LØYLAND)
  > Fra 15. juni er det mulig å leie seg inn på Linna etter vinterens store oppgradering av sidebygningen. Der blir det bad, toalett og fem soverom. De fleste soverommene er relativt små, men det er vurdert å bety mindre for en sommerhytte hvor folk stort sett ønsker å være ute.
  > Med denne ombyggingen blir det mulig for mindre avdelinger å legge avdelingsmøtet sitt her. Tar man med Sjøbua blir det totalt åtte separate soverom på Linna. Er man villig til å sove på samme rom får enda flere plass.
  > Kjell Løyland

- [Etter jobben: Følger ungdomsdrømmen](https://www.skageraknytt.no/2016/etter-jobben-folger-ungdomsdrommen): Drømmen om å fly har Øystein Asdahl hatt siden førstegangstjenesten på Rygge. Nå er målermontøren i ferd med å ta sertifikat for mikrofly.
  > ![Øystein Asdahl flankert av skoleleder og instruktør Frode Sveinungsen (t.v) og instruktør Kim Kjellvold.  FOTO: KJELL LØYLAND](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1316854-1518529361/Skageraknytt/2016/04%20-%20April/Etter%20jobben%3A%20F%C3%B8lger%20ungdomsdr%C3%B8mmen/160411%20Mikrofly%20p%C3%A5%20Geiteryggen%20-%20Frode%20Sveinungsen%2C%20%C3%98ystein%20Asdahl%20og%20Kim%20Kjellvold.JPG%20%28content%29.jpg Øystein Asdahl flankert av skoleleder og instruktør Frode Sveinungsen (t.v) og instruktør Kim Kjellvold.  FOTO: KJELL LØYLAND)
  > Det har tatt noen år, men nå er Øystein Asdahl endelig i gang med å realisere ungdomsdrømmen om eget flysertifikat. I september i fjor meldte han seg på et informasjonsmøte, og etter det har han ikke sett seg tilbake.
  > - Målet er å få tatt sertifikatet i løpet av året, slik at jeg kan begynne å fly på egenhånd, forteller han.
  > Billigere med mikrofly
  > Opplæringen skjer i regi av Grenland Flyklubb som har base på Geiteryggen utenfor Skien. Flyklubben holder kurs for dem som vil ta småflysertifikat eller sertifikat på mikrofly. Det er det siste Øystein har kastet seg på.
  > - Jeg vurderte småflysertifikat, men mikrofly er mye mer gunstig økonomisk. Et mikroflysertifikat koster cirka 35 000 kroner, mens et småflysertifikat gjerne koster drøyt 100 000 kroner.
  > Ordentlige fly
  > Sikkerheten mener han er vel så god i et mikrofly som i et småfly. Ryktet om høye ulykkestall mener han er historie.
  > - De mikroflyene som lages i dag er gode og ordentlige fly. De er også utstyrt med fallskjermer som kan løses ut.
  > Måtte nødlande
  > Like fullt hadde han så sent som i vår en dramatisk hendelse i forbindelse med landing da han var ute og fløy med instruktør.
  > - Vi fikk problemer med gassen og måtte avbryte innflygingen. Vi måtte finne en alternativ landingsplass og så oss ut en skogsbilvei. Vi fikk landet relativt trygt og godt, men vi var litt mørbanket noen dager, forteller Øystein og understreker at dette var første gang flyklubben hadde en slik hendelse med mikrofly.
  > Til tross for opplevelsen er ønsket om flysertifikat like sterkt. Etter et opphold på noen uker er han nå i gang igjen med flytimene. Flyet han nødlandet med er kondemnert, og nå er han og resten av flyklubben opptatt av å skaffe seg et nytt.
  > Stor interesse
  > - For tiden er det 25 elever som går på kurs for å få seg sertifikat, og da er ett fly for lite.
  > Det gamle flyet var forsikret for 550 000 kroner, men et nytt mikrofly koster mellom 700 000 og 1 000 000 kroner.
  > - Av en eller annen grunn er det ingen banker som ønsker å finansiere mikrofly, selv om de er fullverdiforsikret. Vi er derfor i gang med kronerulling for å få finansiert et nytt fly. De som skyter inn midler får pengene tilbake med renter, eller i form av lavere leiepris.
  > Totalt har klubben nærmere 150 medlemmer. De flyr hele året, og hver helg er det lørdagskafe på Geiteryggen hvor folk kan komme og se på og prate fly.
  > Gå til Grenland Flyklubbs hjemmesider http://www.grenlandflyklubb.no/, eller se deres film om flysertifikat her:
  > Kjell Løyland

- [Det enkle er av og til nettopp det!](https://www.skageraknytt.no/2016/det-enkle-er-av-og-til-nettopp-det): Jeg har en god kamerat som er av den mer faglig orienterte sorten, så etter endte studier fortsatte han med doktorgrad og har siden jobbet med forskning, hovedsakelig på universitetet. Han sier ofte at han arbeider på Institutt for Teoretisk Teori.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1316875-1518529757/Skageraknytt/2016/04%20-%20April/Geir%20Kul%C3%A5s/Geir%20Kul%C3%A5s.PNG%20%28content%29.png )
  > Bak den opplagt humoristiske siden av dette utsagnet, ligger det jo også et hint om noe avansert og vanskelig, som kanskje bare er tilgjengelig for de få og innvidde, altså et snev av status.
  > Slik blir det fra tid til annen hos oss i Skagerak også, der det kanskje blir mer fristende å bli oppfattet å arbeide med strategisk strategi enn med f.eks. nettmontasje eller kundebehandling. Nå er det selvsagt ingen som går rundt og sier at de jobber med strategisk strategi, men det er vel noen av oss som litt for ofte bruker vanskelige formuleringer og begreper når vi omtaler hva vi selv driver med for tiden. Dette tror jeg kan være til hinder for at vi får til best mulig deling av kunnskap og får innspill og forslag til bedre måter å gjøre ting på.
  > Mye av det vi gjør i Skagerak er avansert og har et eget stammespråk. Det skal det selvsagt fortsette å ha. Einstein sa "Gjør alt så enkelt som mulig, men ikke enklere", og det er dette som er mitt poeng. Gjennom å forenkle framstillinger av det vi driver med, og på den måten kanskje se på oppgavene våre på nye måter, kan vi også finne gode forbedringsmuligheter. Skal vi få til dette, må vi også ta med oss det språklige og ikke komplisere mer enn nødvendig.
  > Alle deler av Skagerak Energi jobber allerede med forbedringer, og oppmerksomheten på dette vil ikke avta. Da kan kanskje slagordet fra en av Norges mer suksessrike matvarekjeder passe for en del av det vi gjør også?
  > **Geir Kulås**
  > **Direktør, Skagerak Nett**
  > Geir Kulås

- [Naboisho kåret til Afrikas beste](https://www.skageraknytt.no/2016/naboisho-karet-til-afrikas-beste): Sammen med Strømmestiftelsen støtter Skagerak og skagerakansatte Mara Naboisho Consvervancy som gir mennesker i Kenya en bedre hverdag ved bærekraftig utvikling. Nå er de kåret til Afrikas beste på ansvarlig turisme.
  > ![FOTO: KJELL LØYLAND](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1316885-1518530654/Skageraknytt/2016/04%20-%20April/Naboisho/Naboisho.PNG%20%28content%29.png FOTO: KJELL LØYLAND)
  > Under mottoet "A great place to live is a great place to visit" har Mara Naboisho Conservancy siden 2010 jobbet målbevisst for å generere inntekter til lokale landeiere ved hjelp av turisme.
  > Turisme og bistand
  > Masai-folket som lever her rett ved grensen til den store nasjonalparken Masai Mara har svært beskjedne levekår. Selv moderate økonomiske bidrag fra Skagerak, skagerakansatte og andre støttespillere bidrar til en betydningsfull utvikling av området.
  > Miksen av støtte fra eksterne støttespillere og turisme har vist seg å være så vellykket at den nå trekkes frem som et forbilde for resten av Afrika. Det synlige beviset på dette har Mara Naboisho Conservancy nå fått som sammenlagtvinner av African Responsible Tourism Award for 2016.
  > Bærekraftig utvikling
  > Juryen påpekte at innsatsen for å bevare villdyrene, og gjennom dette skaffe en bærekraftig inntekt gjennom ansvarlig turisme, gir lokalsamfunnet konkrete nyttevirkninger. Modellen hindrer overbeiting og utarming av jorden som følge av intensivt jordbruk.
  > Som afrikansk vinner blir Mara Naboisho Conservancy kontinentets representant når en global vinner av World Responsible Tourism Awards skal kåres i London i november.
  > Kjell Løyland

- [Energi for bedre klima](https://www.skageraknytt.no/2016/energi-for-bedre-klima): Fredag la energiministeren fram en ny energimelding for landet. Det er 17 år siden sist, og mye vann har rent i havet både bokstavelig og billedlig siden den gang. Energimeldingen er viktig, fordi den gir signaler om hvilke prioriteringer som skal gjøres i årene som kommer.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1316927-1518531225/Skageraknytt/2016/04%20-%20April/Knut%20Barland/Knut%20Barland.PNG%20%28content%29.png )
  > Norge er velsignet med et fantastisk energisystem, og vi må ikke glemme at det startet her i Telemark. Etter at Laugstol kraftverk i Skien sto klar i 1885 har Telemark vært et foregangsfylke for produksjon av fornybar, fleksibel vannkraft. Slik kan det også bli i framtiden. Vannkraft er den mest effektive teknologien for produksjon av fornybar kraft, og inngrepene i naturen er til å leve med. Det er dette som vil være bærebjelken i norsk energiproduksjon i overskuelig framtid.
  > Så vil det komme mer av supplerende teknologier som vind- og solkraft. Disse skal vi ønske velkommen, og vi ser med glede på hvordan prisen på disse teknologiene stuper og dermed gjør dem mer konkurransedyktige. Disse teknologiene vil være særlig viktige i deler av verden som ikke har den samme tilgangen på vannkraft som vi har i Norge, og i land som i dag er avhengige av fossile energikilder.
  > Vi har i dag en situasjon med overskudd av kraft i Norge. Slik vil det etter alt å dømme være i mange år. Derfor støtter jeg regjeringens signaler om at subsidiering av ytterligere ny utbygging skal opphøre. Jeg støtter tanken om at markedet selv, gjennom tilbud og etterspørsel, skal regulere tilgang på ny kraft. På den måten vil den til enhver tid beste og billigste teknologien bli tatt i bruk, og de beste prosjektene vil bli bygget ut.
  > Noen vil nok si at denne holdningen er paradoksal. Skagerak har selv utbyggingsprosjekter som er avhengig av elsertifikater for å bli lønnsomme. Noen prosjekter må kanskje vente, men når markedet etterspør kraft, og prisen er den rette vil prosjektene bli lønnsomme, og dermed realisert.
  > I Norge er det stort potensial for å redusere klimagassutslippene ved mer elektrifisering. En ting er elektrifisering av sokkelen, der utbyggingen av Johan Sverdrup- feltet er et godt eksempel. En annen er det store potensiale innenfor transportsektoren både til lands og til vanns. Det er et stort behov for mer fornybar energi på verdensbasis.
  > Bruk av fossile energikilder internasjonalt må reduseres kraftig til fordel for fornybart, dersom vi skal nå klimamålene. Men mekanismen for å få dette til er ikke subsidiering av fornybart. Den beste mekanismen er å gjøre det dyrere å forurense. Utslipp av klimagasser må koste mer enn i dag. Når dette blir en realitet vil aktørene velge fornybart, teknologiene vil utvikles videre og produksjonen vil øke.
  > I dag er kraftprisene for lave. Selv med den subsidieringen el-sertifikatene innebærer, er det mange gode prosjekter som ikke er lønnsomme. Det er derfor nødvendig at markedets egne mekanismer må få virke og gjenopprette balansen mellom tilbud og etterspørsel. Da vil prisene heves, prosjektene vil bli bygget og samfunnet får den rene energien vi vil ha behov for, for bærekraftig vekst og utvikling.
  > **Knut Barland**
  > **Konsernsjef, Skagerak Energi**
  > Knut Barland, konsernsjef Skagerak Energi

- [Ønsker flere biogassbiler på veien](https://www.skageraknytt.no/2016/onsker-flere-biogassbiler-pa-veien): Skagerak Naturgass vil investere nærmere 60 millioner i gassdistribusjonsnett. Nå vil de ha politikerne i Grenland med seg på å bruke mer klimavennlig biogass.
  > ![Frode Halvorsen fra Skagerak Naturgass ønsker at flere satser på biogass.  FOTO: KJELL LØYLAND](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1316981-1518532131/Skageraknytt/2016/04%20-%20April/Biogass/160426%20Biogassdag%20p%C3%A5%20DuVerden%20-%20Frode%20Halvorsen%20fra%20Skagerak%20Naturgass%20%E2%80%93%20Kopi.JPG%20%28content%29.jpg Frode Halvorsen fra Skagerak Naturgass ønsker at flere satser på biogass.  FOTO: KJELL LØYLAND)
  > Tirsdag 26. april inviterte Telemark fylkeskommune sammen med Skagerak Naturgass og flere andre aktører til biogassdag på DuVerden i Porsgrunn.
  > Vil ha med flere
  > Administrerende direktør for Skagerak Naturgass, Frode Halvorsen, holdt et av de innledende foredragene og ønsket seg litt mer drahjelp fra kommuner og næringsliv.
  > - Vi investerer nærmere 60 millioner i gassdistribusjonsnett i Drammen, Tønsberg og Grenland. Vi mener alvor med satsingen, men vi kan ikke investere alene.
  > Vil ha flere kjøretøy på biogass
  > Andreas Gillund er daglig leder for Greve biogass som nå er i gang med biogassproduksjon på Rygg utenfor Tønsberg.
  > - I forrige uke hadde vi den høyeste ukesproduksjonen av oppgradert biogass i landet, og det mens fabrikken fortsatt er i en innkjøringsfase. Det viser noe av potensialet i regionen og landet for øvrig, mente han.
  > *Biogass som partytriks: Den magiske fabrikken kaller Greve biogass fabrikken sin ved Tønsberg. Se trikset hvor daglig leder Andreas Gillund lager gass og gjødsel som gir ny mat. *
  > fortsettelse...
  > Gillund påpekte at biogassen fra fabrikken, som Skagerak selger, faktisk er karbonnegativ fordi man i tillegg til husholdningsavfall også bruker husdyrgjødsel, han tok også til orde for mer bruk av biogass.
  > - Vi må få i gang et marked for drivstoff til kjøretøy, oppfordret han.
  > Nå kommer gassbussene
  > Renovasjonsselskapet Vesar i Vestfold har gått foran og tatt i bruk biogass på sine renovasjonsbiler. I Grenland er Renovasjon i Grenland (RIG) i ferd med å gjøre det samme.
  > I løpet av kort tid vil også flere busser i Tønsberg og Grenland begynne å gå på biogass. Fylkeskommunene i Vestfold og Telemark har satt dette som krav i forbindelse med nye konsesjoner for bussdrift.
  > I en paneldebatt på biogassdagen deltok ordførerne Hedda Foss Five fra Skien, Hallgeir Kjeldal fra Bamble og Kjell A. Sølverød fra Siljan, i tillegg til fylkesordfører Sven Tore Løkslid og formannskapsmedlem Åge Frisak fra Porsgrunn.
  > Opplyste politikere om støtteordning
  > Fra salen oppfordret Kjetil Dahl fra Skagerak Naturgass politikerne til å merke seg datoen 23. juni.
  > - Regjeringen har satt av 100 millioner til lokale klimatiltak for kommuner og fylkeskommuner. Vi i Skagerak kan ikke søke men dere kan for eksempel søke om midler til en energistasjon. Fristen er 23. juni.
  > Les mer om støtteordningen: 100 millioner til klimatiltak i kommunene. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/100-millioner-til-klimatiltak-i-kommunene/id2484017/
  > Kjell Løyland

- [Satser i kraftmarkedet og søker medarbeidere](https://www.skageraknytt.no/2016/satser-i-kraftmarkedet-og-soker-medarbeidere): Seksjon for energidisponering og handel (EDH) i Skagerak Kraft skal styrke seg for videre satsing. Nå er det lyst ut fire nye avdelingslederstillinger.
  > ![Kjetil Larsen ønsker enda flere dyktige kolleger i seksjon for energidisponering og handel (EDH) i Skagerak Kraft.  FOTO: KJELL LØYLAND](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1316992-1518532420/Skageraknytt/2016/04%20-%20April/Satser%20kraftmarked/160429%20Kjetil%20Larsen%20med%20medarbeidere%20i%20EDH%20i%20bakgrunnen.JPG%20%28content%29.jpg Kjetil Larsen ønsker enda flere dyktige kolleger i seksjon for energidisponering og handel (EDH) i Skagerak Kraft.  FOTO: KJELL LØYLAND)
  > Skagerak Kraft ruster seg for fremtiden og er i gang med å styrke organisasjonen med nye medarbeidere.
  > - Kraftmarkedet er i ferd med å endre seg, og vi trenger å styrke oss på ulike områder, forteller seksjonssjef for energidisponering og handel (EDH), Kjetil Larsen.
  > Fire avdelinger
  > Med virkning fra 1. mai opprettes det fire nye avdelinger i seksjonen. Navnet på disse blir henholdsvis grønn handel, avregning og control, IKT/utvikling/hydrologi og analyse og produksjon.
  > EDH-seksjonen har blant annet ansvar for kraftdisponering på kort og lang sikt, modellutvikling innenfor hydrologi, handel med el-sertifikater og opprinnelsesgarantier, avregning og avtaler knyttet til kraftdisponering og handel. Disse oppgavene blir fordelt på de fire avdelingene, samt en egen kraftsentral som opprettes fra høsten.
  > - Avdelingslederne skal lede arbeidet i de fire avdelingene, men vil også ha faglige oppgaver innenfor de respektive områdene, forteller seksjonssjefen.
  > Egen kraftsentral
  > Kraftsentralen skal etter planen etableres fra 1. september. Her inngår medarbeidere fra de fire avdelingene i en egen vaktordning. Kraftsentralen får flere oppgaver, som å utarbeide og følge opp produksjonsplaner og å anmelde den den fysiske produksjonen til kraftbørsen Nordpool hver dag.
  > - Kraftsentralen vil bli et fysisk rom à la en driftssentral med ny vaktordning. Den bemannes med to-tre medarbeidere på dagtid og en på kveldstid frem til klokken 22-23 om kvelden, forteller Larsen.
  > Kjell Løyland

- [HR-sjef i eliteserien](https://www.skageraknytt.no/2016/hr-sjef-i-eliteserien): Ketil Arntzen er HR-sjef i Skagerak, men også trener for Gjerpens damelag i håndball. Onsdag kveld slo de Molde i kvalifiseringen neste års Grundigliga.
  > ![Gode kolleger i HR-seksjonen hadde pyntet plassen til Ketil da han kom tilbake på jobb etter kvalik-seieren i Molde. FOTO: RUHNE NILSSEN](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1317032-1518532672/Skageraknytt/2016/04%20-%20April/HR%20sjef%20i%20eliteserien/Ketil%20Arntzen_eliteserien_2016.jpg%20%28content%29.jpg Gode kolleger i HR-seksjonen hadde pyntet plassen til Ketil da han kom tilbake på jobb etter kvalik-seieren i Molde. FOTO: RUHNE NILSSEN)
  > Unge Gjerpen-jenter knallet til da de fikk mulighet til å spille kvalifisering til eliteserien. Til høsten er de tilbake i det gode selskap med en Skagerak-mann som hovedtrener.
  > - Ja, nå blir jeg leder for to eliteserielag. HR i Skagerak og Gjerpen Håndball, ler HR-sjef Ketil Arntzen.
  > Ett år før tiden
  > Gjerpen Håndball har hatt et langsiktig mål om opprykk til sesongen 2017/2018. Dermed kom opprykket ett år før de hadde planlagt. Det tar naturlig nok ikke Ketil så tungt, men han har en realistisk forventning til neste sesong.
  > - Det viser seg jo at nyopprykkede lag pleier å få det tøft, så det blir hardt arbeid. Det tar tid å venne seg til eliteserien. Vi må trene litt bedre enn i fjor, og spille litt flere kamper mot gode lag i oppkjøringen, slik at vi blir vant til nivået.
  > Kontinuitet viktig
  > Han ønsker seg et par nye spillere, men stammen fra denne sesongen skal beholdes.
  > - Jeg har tro på kontinuitet enten det er i Gjerpen eller Skagerak, smiler Ketil.
  > Det mener han er en nøkkel for å utvikle en sterk kultur og gode prestasjoner.
  > - Jeg synes det er motiverende å jobbe med ungdom og få dem til å dedikere seg hundre prosent til gruppen. Det er sterkt å se hvordan de vokser som individer, blir bedre og bryter nye barrierer.
  > Ingen stjerner
  > Treneren omtaler Gjerpen som et lag uten stjerner. Den nærmeste de siste årene har kanskje vært datteren Emilie Hegh-Arntzen. Hun forsvant til Byåsen for et par år siden, men Ketil tror ikke han klarer å lokke henne tilbake med de første.
  > - Hun ønsker å spille på landslaget og da må hun spille på et lag hvor hun får internasjonal matching gjennom europacup-spill.
  > Ikke tid til mye annet
  > Gjerpen-jentene trener 10-15 timer i uken, og treneren er med på alle treningene. I tillegg er det både forarbeid og etterarbeid. Kontrakt har han ett år til, men det er vel ikke sikkert trenerkarrieren ender der.
  > - Jeg har ikke så mange hobbyer utenom håndballen, så den dagen jeg slutter som trener kan det kanskje bli litt tomt, ler den ferske eliteserietreneren.
  > Kjell Løyland

- [Har LAN-party i tre måneder](https://www.skageraknytt.no/2016/har-lan-party-i-tre-maneder): Metervis med datakabler og skjermer i de fleste størrelser minner om den årlige datafesten The Gathering, men så er det bare Skagerak Netts midlertidige driftssentral.
  > ![Energiingeniør Filip Fahre (foran) sammen med avdelingsleder Jøran Nilssen.  FOTO: KJELL LØYLAND](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1317043-1519821571/Skageraknytt/2016/05%20-%20Mai/LAN%20party/160511%20Philip%20Fahre%20foran%20og%20J%C3%B8ran%20Nilssen%20p%C3%A5%20midlertidig%20driftssentral%20i%20den%20gamle%20kantinen%20i%20Storgata%20159.JPG%20%28content%29.jpg Energiingeniør Filip Fahre (foran) sammen med avdelingsleder Jøran Nilssen.  FOTO: KJELL LØYLAND)
  > Medarbeiderne ved Skagerak Netts driftssentral har måttet smøre seg med tålmodighet selv om alle andre ved hovedkontoret har fått nye og oppgraderte kontorplasser de siste årene. Nå er det endelig driftssentralens tur.
  > - Vi flyttet inn i midlertidige lokaler rett etter påske, og her kommer vi til å være frem til cirka 1. august, forteller avdelingsleder Jøran Nilssen.
  > Trangt om plassen
  > Dermed er det trange kår for de 16 medarbeiderne i avdelingen de neste månedene. Siden de fleste er med i vaktordningen er de heldigvis aldri så mange på jobb samtidig.
  > - Vi er vel maks 11 personer på jobb samtidig, men som regel er vi litt færre en dette også, sier Jøran.
  > Likevel er det trangt om plassen i de midlertidige lokalene som er en god del mindre enn den ordinære. Vittige tunger har dermed døpt den midlertidige sentralen "The Gathering 2", etter det årlige LAN-partyet, eller datafest på godt norsk, som arrangeres hver påske i Vikingskipet på Hamar.
  > - Det går for en periode, men de siste dagene med varme utendørs har også gjort det godt og varmt i lokalene.
  > Skal dempe støy
  > Jøran forteller at oppussingen av sentralen skal fjerne det interiørmessige inntrykket fra slutten av 80-tallet og samtidig gjøre støydempende tiltak.
  > - Det blir tepper på gulvet for å dempe støyen som i perioder kan være høy for dem som sitter og jobber. Vi får et nytt kjøkken og interiøret for øvrig blir mer i stil med resten av hovedkontoret.
  > Oppussingen er ferdig den 24. juni, men på grunn av ferieavviklingen er ikke den oppgraderte sentralen tilbake i full drift før 1. august.
  > Kjell Løyland

- [Bjørn Tore gransker feil i nettet](https://www.skageraknytt.no/2016/bjorn-tore-gransker-feil-i-nettet): Når strømmen blir borte er det viktig at kundene får den raskt tilbake. Nå setter Skagerak Nett inn en dedikert ressurs for å analysere årsakene bedre.
  > ![Bjørn Tore Hjartsjø ved restene av en av tre nye nettstasjoner som tilsynelatende uten grunn begynte å brenne i vinter. Underdimensjonert materiell fra fabrikken ser ut til å ha vært hovedårsaken.  FOTO: KJELL LØYLAND](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1317054-1519821523/Skageraknytt/2016/05%20-%20Mai/Bj%C3%B8rn%20Tore%20Gransker/160526%20Bj%C3%B8rn%20Tore%20Hjartsj%C3%B8%20p%C3%A5%20Enger%20ved%20utbrent%20kiosk%20%281%29.JPG%20%28content%29.jpg Bjørn Tore Hjartsjø ved restene av en av tre nye nettstasjoner som tilsynelatende uten grunn begynte å brenne i vinter. Underdimensjonert materiell fra fabrikken ser ut til å ha vært hovedårsaken.  FOTO: KJELL LØYLAND)
  > Skagerak Nett har ingen grunn til å skamme seg over feilrettingsstatistikken sin. Samtidig kan man alltid bli bedre. Den erkjennelsen har gjort at nettselskapet nå har fått sin egen fagsjef for drift- og feilanalyse, Bjørn Tore Hjartsjø.
  > - Oppgaven min er todelt. Jeg skal gå mer i dybden og undersøke saker der det har oppstått feil som vi ikke umiddelbart kjenner årsaken til. Like viktig er det at jeg skal jobbe med å finne gode måter å drifte nettet vårt på.
  > Uforklarlige feil
  > Skageraks nett er stort, til sammen nesten 17 000 kilometer langt. Hjartsjø forteller at det daglig er hendelser som fører til strømbrudd. I de fleste tilfellene er årsakene enkle å finne, men noen ganger kreves det at man ser nærmere på hva som har skjedd.
  > - Der en gravemaskin har gravd over en kabel, eller et tre har falt over en ledning gir jo årsaken seg selv, men av og til oppstår det situasjoner som ikke er så lett å forklare.
  > - Det kan for eksempel være et vern i en av transformatorstasjonene som kobler ut strømmen på grunn av en spesiell driftssituasjon som ikke har vært forutsett da vernet ble montert. Da må vi gå gjennom hendelsen for å finne ut av hva som egentlig har skjedd.
  > Penger på spill
  > Han forteller at selv kortvarige strømbrudd kan få store konsekvenser både for kundene og Skagerak.
  > - Industrikundene er blant dem som får størst problemer. Produksjonen stanser, og selv om strømmen kommer raskt tilbake, kan det ta lang tid å få satt i gang produksjonen igjen.
  > Regningen kan bli høy for Skagerak Nett også. Da store deler Larvik nylig var uten strøm en times tid, ble KILE-kostnadene på 4,7 millioner kroner. Dette er penger som trekkes fra inntektsrammen og reduserer inntektene til nettselskapet.
  > Skal gi færre og kortere avbrudd
  > Norske strømkunder var i 2015 i gjennomsnitt uten strøm i 2,8 timer. Skageraks mål er å være på 60 prosent av dette tallet, og med et gjennomsnitt per kunde på 1,6 timer i 2015 nådde man det målet.
  > - Det har selvsagt litt med geografi og vær å gjøre at vi har relativt få feil. Vi har også en god trend på å gjenopprette forsyningen raskere. At vi nå har mer ressurser til analyse av hendelser vil bidra til at vi finner flere svakheter i nettet vårt og kan sette inn fornuftig tiltak for å hindre fremtidige hendelser.
  > Kjell Løyland

- [Opprydding og sortering er enkle og gode miljøtiltak](https://www.skageraknytt.no/2016/opprydding-og-sortering-er-enkle-og-gode-miljotiltak): Skagerak Nett har laget sin første miljøplan. En praktisk tilnærming med konkrete mål er oppskriften for 2016.
  > ![Kvalitetskoordinator Rebekka L. Øvre-Eide ved turløype i Solumsmarka i Skien. I forbindelse med saneringen av to ledningstraseer, har Skagerak Nett utbedret berørte turløyper. Et miljøbidrag som gir positive ringvirkninger for turgåere og Skagerak.  FOTO: KJELL LØYLAND](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1317192-1519821609/Skageraknytt/2016/06%20-%20Juni/Opprydding%20og%20sortering/160531%20Rebekka%20L.%20%C3%98vre-Eide%20p%C3%A5%20sti%20til%20Piggen%20i%20gammel%20ledningtrase.JPG%20%28content%29.jpg Kvalitetskoordinator Rebekka L. Øvre-Eide ved turløype i Solumsmarka i Skien. I forbindelse med saneringen av to ledningstraseer, har Skagerak Nett utbedret berørte turløyper. Et miljøbidrag som gir positive ringvirkninger for turgåere og Skagerak.  FOTO: KJELL LØYLAND)
  > Skagerak Nett ønsker å vie miljøarbeidet i selskapet mer oppmerksomhet. Nå har de laget en egen miljøplan.
  > - Vi ønsker å sette miljøarbeidet litt mer på dagsorden. Vi har ikke laget noen stor og omfattende plan, men heller forsøkt å ha en praktisk tilnærming hvor vi setter oss konkrete mål som er mulige å nå, forteller kvalitetskoordinator Rebekka L. Øvre-Eide.
  > Fem miljømål
  > Hun har ført miljøplanen i pennen. Selv om 2016 snart er halvveis, er det blinket ut fem mål for det inneværende året.
  > - Ett av målene er at det alltid skal se ryddig ut når vi, eller noen av våre samarbeidspartnere, er ferdig med en jobb. Det er egentlig ikke noe nytt, men når vi tar det med i miljøplanen løfter vi det høyere på agendaen.
  > Vil bli bedre på avfallssortering
  > Et annet og svært konkret mål er å øke sorteringsgraden for avfall til 70 prosent. Den er i dag på i overkant av 60 prosent.
  > - Vi har hatt en sorteringsgrad på 70 prosent tidligere, så det målet bør det absolutt være mulig å nå, sier Øvre-Eide.
  > **Miljømål Skagerak Nett 2016**
  > Det skal alltid se ryddig ut når Skagerak Nett eller samarbeidspartnere er ferdige med en jobb i våre anlegg/områder.
  > Sanering etter prosjekter samt linjerydding skal alltid ta hensyn til jord-, skogbruk og friluftsliv.
  > Det skal ikke forekomme oljelekkasjer fra transformatorgruver.
  > Det skal føres fullstendig SF6-regnskap i hele vårt nettområde.
  > Sorteringsgrad for avfall skal økes til 70 prosent.
  > Sorteringssveileder i Losen.
  > - Som en hjelp for dette arbeidet har konsernet utarbeidet en enkel sorteringsveileder. Veilederen finnes i Losen under HMS/Ytre miljø. Meld inn miljøavvik!
  > Avviksregistrering er et viktig virkemiddel for å bli bedre i miljøarbeidet. Rebekka oppfordrer alle til å melde miljøavvik i avvikssystemet Delta, under kategorien Ytre miljø. Ytre miljø blir av og til misforstått til generelt å gjelde forhold utenfor Skagerak, men slik er det ikke.
  > - Nei, det er forhold der aktiviteter fra Skagerak påvirker, eller kan påvirke, det ytre miljøet negativt. For eksempel kan det være gjenglemt materiell som vil bli oppfattet som forsøpling av andre. Avvik knyttet til utslipp til jord, vann eller luft skal også registreres under Ytre miljø, sier Rebekka.
  > Kjell Løyland

- [- Skaper energi med grønne virkemidler](https://www.skageraknytt.no/2016/skaper-energi-med-gronne-virkemidler): Ordfører i Hjartdal, Bengt Halvard Odden, er positiv til en utbygging av Gjuvåa.
  > ![Hjartdalsordfører Bengt Halvard Odden i midten, sammen med (f.v.) Anne Johanne Rognstad (NVE), Knut Bøen (grunneier), Jon Tjønn (grunneier) og Lars Søfteland (Skagerak Kraft).  FOTO: LARS OLE THUNOLD.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1317203-1518598875/Skageraknytt/2016/06%20-%20Juni/Skaper%20energi%20med%20gr%C3%B8nne%20virkemidler/160525%20Sluttbefaring%20i%20Gjuv%C3%A5a.%20Anne%20Johanne%20Rognstad%2C%20Knut%20B%C3%B8en%2C%20Bengt%20Halvard%20Odden%2C%20Jon%20Tj%C3%B8nn%20og%20Lars%20S%C3%B8fteland%20beskj%C3%A6rt.jpg%20%28content%29.jpg Hjartdalsordfører Bengt Halvard Odden i midten, sammen med (f.v.) Anne Johanne Rognstad (NVE), Knut Bøen (grunneier), Jon Tjønn (grunneier) og Lars Søfteland (Skagerak Kraft).  FOTO: LARS OLE THUNOLD.)
  > - Vi ser at prosjekter av denne type etter hvert er planlagt utbygd på en svært så skånsom måte og det gjør det også enklere å akseptere kraftutbygging, forteller ordfører Bengt Hallvard Odden.
  > Han mener Hjartdal kommune ved tidligere prosjekter har hatt betydelige byrder, men mener Gjuvåa er et prosjekt som skaper energi med grønne virkemidler.
  > - Med Skageraks planer for rørgater godt under bakkenivå, tror vi dette prosjektet vil gi bra strømproduksjon til en svært liten visuell kostand for fremtidas generasjoner.
  > - At det i tillegg vurderes en utforming på kraftstasjonen i Tuddal som kan komme allmennheten til gode, er selvfølgelig noe vi ser svært positivt på, sier Odden.
  > Kjell Løyland

- [Ønsker kraftverksattraksjon i Tuddal](https://www.skageraknytt.no/2016/onsker-kraftverksattraksjon-i-tuddal): Dersom Gjuvåa kraftverk får konsesjon kan campinggjester i Tuddal få se vannkraftproduksjon på nært hold.
  > Det har gått drøyt tre år siden Skagerak Kraft sendte konsesjonssøknaden for Gjuvåa kraftverk i Tuddal. 25. mai arrangerte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sluttbefaring hvor både kommunen og grunneierne.
  > - Gjuvåa er sist ut av de småkraftverkene vi har søkt konsesjon for. Det var høringsrunde i vinter og etter sluttbefaringen gjenstår nå bare NVEs avgjørelse, forteller leder for vassdrags- og utbyggingsseksjonen i Skagerak Kraft, Lars Søfteland.
  > Se inn i kraftverket
  > Blir det ja til utbygging er planen at kraftverket skal bli en liten attraksjon på Bøen Camping i Tuddal.
  > - Dersom det blir bygd, vil det ligge i tilknytning til campingplassen. Derfor ønsker vi å åpne fasaden med glassvegg slik at det blir mulig å se hvordan strømmen blir produsert inne i kraftverket, sier overingeniør Bjarte Guddal.
  > Guddal tror prosjektet lar seg realisere, men er åpen på at det er noen miljømessige utfordringer.
  > - Miljøundersøkelsene har kategorisert deler av utbyggingsstrekningen som bekkekløft. Bekkekløfter med fossesprutsoner anses som viktige naturtyper for biologisk mangfold. Det er registrert ni rødlistede arter i kløfta, men vi mener det er mulig å sikre disse forekomstene ved hjelp av minstevassføring.
  > Fra Telmarks tak
  > Utspringet til Gjuvåa ligger nær sagt på Telemarks tak. Kilden er Heddersvatnet, som ligger rett ved parkeringsplassen på Stavro, hvor den vanligste ruten til toppen av Gaustatoppen starter. Inntaket til kraftverket blir liggende lenger ned i vassdraget, ved Nybru.
  > Kraftverket er planlagt med en årlig middelproduksjon på 14,1 GWh, tilsvarende strømforbruket til i overkant av 700 husstander. Skagerak eier 80 prosent av fallrettighetene på den berørte strekningen, mens fire grunneiere har de resterende 20 prosentene.
  > Spent på avgjørelse
  > Lars Søfteland var godt fornøyd med sluttbefaringen.
  > - Det var godt oppmøte både fra kommunen og berørte grunneiere. Jeg synes både fordeler og ulemper ved en eventuell utbygging ble belyst på en god måte. Nå er vi spent på hva NVE sier når de har fått sluttbehandlet søknaden, sier han.
  > Les også: - Skaper Energi med grønne virkemidler https://www.skageraknytt.no/2016/skaper-energi-med-gronne-virkemidler
  > Kjell Løyland

- [Ikke svekk fornybar kraftproduksjon](https://www.skageraknytt.no/2016/ikke-svekk-fornybar-kraftproduksjon)
  > Olje- og energidepartementet har i energimeldingen- «Kraft til endring» - varslet at ordningen med opprinnelsesgaranti for fornybar strøm ønskes fjernet. OED hevder at ordningen er «villedende». Faktum er at ordningen sikrer norske strømkunder forbrukermakt, og bidrar til at vi som nasjon følger europeiske regler for beregning av varedeklarasjon for strøm. Om ordningen avvikles, mister vi valgfriheten og melder oss samtidig ut av det felles europeiske systemet.
  > I debatten om avviklingen av opprinnelsesgarantier har flere politikere kommentert at varedeklarasjon og opprinnelsesgaranti er kompliserte tema. Ministeren selv skal under en gjennomgang av Energimeldingen på Stortinget 20. mai ha uttrykt at han ikke liker ordningen fordi den kan skape forvirring om hvorvidt norsk kraftproduksjon er fornybar. Det er ingen grunn til forvirring, for hele 95% av kraftproduksjonen i Norge er fornybar.
  > Vi har forståelse for at temaet er krevende, men vil presisere at ordningen med opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon er del av et veletablert ​​
  > europeisk system som nå gir resultater, blant annet i form av økte inntekter for fornybar kraft-produsenter. Det har også økende anerkjennelse som et verktøy for å gi forbrukerne mulighet til å påvirke markedsutviklingen og er i fremvekst over store deler av verden. Olje og energidepartementet foreslår dessverre å gå i stikk motsatt retning.
  > Ordningen med varedeklarasjon for strøm ble i sin tid etablert fordi EU ønsket at strømbrukerne skal ha mulighet til å uttrykke preferanser ved kjøp av energi, og å kunne velge bort «skitten» energi. Ved å sette en separat verdi på fornybare strømkilder er det mulig å skille ren vann- og vindkraft fra skitten kraft. Gjennom opprinnelsesgarantier kan europeiske strømkunder betale for miljøverdien - ikke som avlat men fordi det er etablert en egen markedsarena for valg av strømkilde. Dette systemet har akkurat samme logikk som vårt frie valg av kraftleverandør her i landet og er ikke «villedende» som Energimeldingen hevder. I den grad systemet ikke fungerer er det fordi man i dette landet har vært for dårlige til å informere strømkundene.
  > Om dette kan være diffust og litt vanskelig å forstå? Jo, kanskje det. Ikke desto mindre er det derfor viktig å ta på alvor at systemet over en årrekke har vokst frem til å bli en løsning som benyttes over hele Europa av forbrukere som er opptatt av å bidra til å styrke fornybar energiproduksjon over tid. Dersom ordningen med opprinnelsesgarantier avvikles, vil den norske varedeklarasjonen bli gjort om til såkalt «nasjonal produksjonsmiks», Norge vil da falle utenfor det europeiske systemet for opprinnelsesgarantier. Som nasjon vil dette plassere oss i klasse med land som foreløpig ikke har foretatt seg noe innen denne delen av fornybarfeltet.
  > For strømkunder vil en eventuell avvikling innebære at muligheten til å benytte forbrukermakt, mht. valg av energikilder, forsvinner. Er det greit at forbrukerdemokratiet skal svekkes fordi enkelte synes temaet er vanskelig?
  > Vi er forundret over at Departementet velger å fremme et forslag om avvikling av en fungerende ordning. I Norge har vi mange eksempler på økt kraftproduksjon som resultat av at fornybar energi har fått økt verdi gjennom denne ekstra inntekten fra miljøbevisste strømkunder. Ikke minst gir ordningen forbrukerne mulighet til å velge, og dermed makt til å fremme en positiv utvikling i retning mer fornybar energi i en verden som gjennomgår alvorlige klimaendringer.
  > Vi oppfordrer våre politikere til heller å bidra til å videreutvikle og forbedre ordningen på en måte som sikrer at den blir et enda mer kraftfullt verktøy for å fremme fornybar kraftproduksjon og forbrukermakten.
  > Finn Werner Bekken, Skagerak Kraft, Edvard Lauen, Agder Energi , Knut Olav Tveit, Småkraftforeninga, Andreas T. Aasheim, NORWEA, Bjørn Honningsvåg, Lyse Produksjon, Oddleiv Sæle, EidsivaVannkraft, Rune Skjevdal, Norsk Grønnkraft Utbygging, Anders Diep-Lynne, Norsk Grønnkraft, Steinar Pettersen, Salten Kraftsamband, Morten Karlsen, Østfold Energi, Thomas A. Birkemo, Akershus Energi, Rune Hersvik, Norsk Vind Energi, Anders Thingbø, Lyse Energisalg, Finn Erik Arctander, Telinet Energi, Jeanne Tjomsland, Fjordkraft, Paul Ferguson, Fortum, Hans Petter Kildal, Bergen Energi, Tom Linderg, ECOHZ, Karine Finne, Arctic Roads, Rune Haaland, Electric Vehicle Union, Trine Kopstad Berentsen, Oslo Renewable Energy and Environment Cluster, Hanne Lerche, Raadal Østfoldforskning, Jan Erik Vikesaa, Saga Energy
  > Finn Werner Bekken, direktør Skagerak Kraft

- [-Utrolig hva de gjør for å svindle oss](https://www.skageraknytt.no/2016/utrolig-hva-de-gjor-for-a-svindle-oss): IKT-sikkerhetssjef Frode Meyer er overrasket over hvor mye jobb nye svindlere har lagt ned for å lure Skagerak Naturgass.
  > ![Økonomisjef i Skagerak Energi, Heidi Aspheim (midten), mottok nylig tilsynelatende en e-post fra økonomisjef Kjetil Dahl i Skagerak Naturgass hvor hun ble bedt å betale en regning. IKT-sikkerhetssjef Frode Meyer konstaterer at svindlerne har satt seg svært godt inn i Skageraks organisasjon.  FOTO: KJELL LØYLAND](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1317260-1519821659/Skageraknytt/2016/06%20-%20Juni/-Utrolig%20hva%20de%20gj%C3%B8r%20for%20%C3%A5%20svindle%20oss/160610%20Kjetil%20Dahl%2C%20Heidi%20Aspheim%20og%20Frode%20Meyer.JPG%20%28content%29.jpg Økonomisjef i Skagerak Energi, Heidi Aspheim (midten), mottok nylig tilsynelatende en e-post fra økonomisjef Kjetil Dahl i Skagerak Naturgass hvor hun ble bedt å betale en regning. IKT-sikkerhetssjef Frode Meyer konstaterer at svindlerne har satt seg svært godt inn i Skageraks organisasjon.  FOTO: KJELL LØYLAND)
  > Skagerak opplever for tiden flere forsøk på svindelforsøk via e-post. Det siste forsøket er imidlertid enda mer avansert mener IKT-sikkerhetssjef Frode Meyer.
  > - En uærlig aktør utgir seg for å være en Skagerak-ansatt og sender falske e-poster til andre Skagerak-ansatte. Felles for de falske e-postene er at de kommer fra adresser som tilsynelatende er svært like våre egne adresser.
  > Har opprettet Skagerak-domene
  > Svindelforsøkene benytter reelle navn fra ansatte, men det såkalte domenenavnet eller internettnavnet er byttet ut med et falsk og er gjerne feilstavet.
  > - Ved første øyekast virker derfor e-posten reell og troverdig. Et eksempel er en e-postadresse som slutter på @SkagerakNatvrgass.
  > Gjort seg godt kjent med Skagerak
  > Skrivefeilen (hvor bokstaven u er byttet ut med v) kan få den selv mest erfarne til å tro at e-posten er reell.
  > - Svindelen er direkte rettet mot Skagerak. Det er nesten utrolig hvor mye arbeid som er lagt ned i den. De har hentet inn detaljert informasjon om Skagerak og hvem som jobber med hva, sier sikkerhetssjefen.
  > Målet denne gangen er å få mottaker til å svare. Deretter vil trolig avsender følge opp med ny e-post med linker eller vedlegg hvor den egentlige svindelen eller dataangrepet blir fullført.
  > Oppfordrer til årvåkenhet
  > - Vi kjenner foreløpig ikke til motivet bak svindelforsøket, men er forberedt på ytterligere flere forsøk i dagene og ukene som kommer. Vi ber alle være årvåkne og lese avsenders navn nøye i tiden som kommer.
  > IKT-seksjonen har iverksatt flere tiltak og har varslet KraftCERT om forsøkene.
  > - Vi har også varslet ansatte som er direkte involvert i misbruk av deres navn. Det blir iverksatt filtrering av e-post etter hvert som ansatte rapporterer om nye forsøk og ytterligere falske adresser observeres slik at disse kan stanses i E-post slusen, sier Meyer.
  > Slik så svindel-e-posten Heidi Aspheim mottok ut:
  > Kjell Løyland

- [Fyller tanken med bananer](https://www.skageraknytt.no/2016/fyller-tanken-med-bananer): Nå fyller busser og renovasjonsbiler i Grenland tanken med kortreist, fornybar og klimavennlig biogass.
  > ![Oppfordringen fra administrerende direktør Frode Halvorsen var ikke til å ta feil av under åpningen. Spis en banan og hjelp til med å lage biogass.  FOTO: KJELL LØYLAND](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1317282-1518600183/Skageraknytt/2016/06%20-%20Juni/Fyller%20tanken%20med%20bananer/160623%20Biogass%C3%A5pning%20p%C3%A5%20Rabben%20-%20Frode%20Halvorsen%20holder%20tale.JPG%20%28content%29.jpg Oppfordringen fra administrerende direktør Frode Halvorsen var ikke til å ta feil av under åpningen. Spis en banan og hjelp til med å lage biogass.  FOTO: KJELL LØYLAND)
  > På bussoppstillingsplassen Rabben, nær grensen mellom Skien og Porsgrunn, var det den 23. juni klart for åpning av Telemarks første fyllestasjon for biogass.
  > Magisk fabrikk med fantastisk produkt
  > - I Tønsberg har de en magisk fabrikk hvor de blander sammen matavfall og husdyrgjødsel. Ut av dette kommer det et fantastisk produkt, nemlig biogass, fortalte administrerende direktør i Skagerak Naturgass, Frode Halvorsen, i sin åpningstale.
  > Biogass er kjemisk sett det samme som naturgass. Begge deler er metangass, men der naturgassen hentes opp fra bunnen av Nordsjøen kommer biogassen fra organisk avfall.
  > Luktfri
  > En annen fordel med biogassen er at den er tilnærmet luktfri. Det setter Ellen Sørby fra Norges astma- og allergiforbund pris på.
  > - Dette er et godt stykke på vei til bedre luft i Grenland. Jeg vil også slå et slag for barna våre som ofte har større problemer med luftveiene enn oss voksne. Frisk luft for lungene er bra for ungene pleier vi å si.
  > Viktige fylkeskommuner
  > Sørby stod for den offisielle åpningen av fyllestasjonen sammen med konsernsjef Knut Barland fra Skagerak Energi.
  > - Jeg vil rette en takk til fylkeskommunene i Vestfold og Telemark som har brukt anbudsmakten og stilt krav til bruk av biogass ved utlysning av nye busskonsesjoner. Så må jeg også få takke busselskapene for at de har tatt utfordringen, sa Barland.
  > 75 busser på biogass
  > Den 28. juni settes 25 biogassbusser inn i ordinær drift i Grenland. Allerede er 14 renovasjonsbiler på veien og henter avfall fra husholdningene.
  > I Vestfold åpnet Skagerak Naturgass og Unibuss en tilsvarende fyllestasjon den 20. juni. Unibuss har gått til anskaffelse av 50 gassbusser som nå settes i trafikk i Tønsberg-området. Flesteparten av renovasjonsbilene i Vestfold har allerede gått på biogass en stund.
  > Kjell Løyland

- [Biogassbilene kommer](https://www.skageraknytt.no/2016/biogassbilene-kommer): Telemark har fått sin første biogassbil, men det kan snart bli flere. Flere bilmerker produseres allerede i biogassversjoner. Ikke er de spesielt dyre heller.
  > ![Mange biogassbiler er hybrider som også kan kjøre på bensin eller diesel. FOTO: KJETIL DAHL](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1317317-1518600471/Skageraknytt/2016/06%20-%20Juni/Biogassbilene%20kommer/IMG_4267.JPG%20%28content%29.jpg Mange biogassbiler er hybrider som også kan kjøre på bensin eller diesel. FOTO: KJETIL DAHL)
  > Elbiler er i vinden som aldri før, men batteriene er deres akilleshæl. Det finnes ikke nok litium til å gjøre hele verdens bilpark elektrisk med dagens batteriteknologi.
  > Biogass kommer
  > I mange år vil forskjellige teknologier fortsatt være i bruk. Biogass vil være en av dem, og fordelene er flere. Biogass er fornybar, klimanøytral og basert på gjenvinning.
  > Flere bilprodusenter tilbyr allerede i dag bilmodeller basert på biogass, eller metangass som det egentlig er. Bilene har som regel små bensintanker i tillegg. Motoren kan gå både på biogass og bensin slik at de foreløpig få fyllestasjonene for biogass ikke er noen hindring.
  > Her kan du finne oppdatert oversikt over hvilke biler som er mulig å få i biogassversjon. http://www.ngva.eu/ng-vehicle-catalogue
  > Finn biogassbil på Finn.no
  > Gassbilene koster omtrent det samme som en vanlig diesel- eller bensinbil i innkjøp. På Finn.no finnes det ganske mange brukte Volkswagen Caddy til salgs. De fleste er til salgs i Stavanger-området hvor Lyse har hatt fyllestasjoner for biogass i flere år allerede.
  > Literpris som diesel
  > Literprisen på biogass ligger rett under dieselprisen, for tiden rundt 12 kroner literen. Forbruket varier litt for de ulike kjøretøyene, men tommelfingerregelen er mellom 0,7 og 0,8 liter per mil.
  > I Vestfold og Telemark er det per i dag bare biogasspumpen på Rygg utenfor Tønsberg som er åpen for allmenheten. De neste par årene vil det trolig dukke opp flere.
  > Kjell Løyland

- [Jernbanestrøm gir E18-stopp](https://www.skageraknytt.no/2016/jernbanestrom-gir-e18-stopp): Skagerak Nett skal bygge 16 kilometer med ny høyspentledning for å gi sikker strømforsyning til den nye høyhastighetsstrekningen på Vestfoldbanen.
  > Mellom Larvik og Porsgrunn bygges det nå ny tospors høyhastighetsjernbane. For at togene i fremtiden skal kunne gå i hastigheter på opptil 250 kilometer i timen trengs det en kraftig og stabil strømforsyning.
  > Gir jernbanestrøm fra Porsgrunn til Horten
  > - Ved Solum, rett mellom nye E18 og den nye jernbanetraseen, skal vi bygge en ny koblingsstasjon. Den skal gi strøm inn til Jernbaneverkets omformerstasjon som igjen sørger for strøm til Vestfoldbanen på strekningen mellom Porsgrunn og Horten, forteller prosjektleder Runar Torpe Lien i Skagerak Nett.
  > Koblingsstasjonen blir tilknyttet to nye 132 kV-kraftledninger, en fra Omslandsmyra ved Kjose og en fra Dolven ved Helgeroa (se kart). Det blir totalt 16 kilometer med ny ledning.
  > Korte stopp på E18
  > I sommer pågår arbeidet med å klargjøre tomten før byggingen kan ta til. Det betyr blant annet en del sprengningsarbeider tett på E18.
  > - Vi er nødt til å stanse trafikken på E18 bli i korte perioder, men det vil skje på kveldstid slik at det ikke vil være til vesentlig hinder for sommertrafikken, sier Torpe Lien.
  > Bedre strømforsyning til Larvik
  > Den nye ledningen gir ikke bare kjørestrøm til jernbanen, men sørger også for bedre forsyningssikkerhet i Larvik by og på Brunlanes.
  > - Ledningen gir en alternativ forsyningsvei, og gjør disse områdene mindre utsatt for store strømutfall, sier Torpe Lien.
  > Ledningstrasé
  > På fagspråket kalles den en regionalnettledning med spenning på 132 000 volt (132 kV). Det er en overføringsledning med god kapasitet som av sikkerhetshensyn krever relativt høye master, inntil 30 meter, og en 30 meter bred trase.
  > - Den er lagt slik at den i minst mulig grad skal være til ulempe for næringsvirksomhet og andre berørte i området, sier prosjektlederen.
  > Ferdig i 2018
  > Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har etter konsesjonsbehandling gitt Skagerak Nett tillatelse til å benytte den aktuelle traseen. Arbeidet starter nå i juni 2016 og ny ledning og koblingsstasjon skal stå ferdig i juni 2018. Togene skal etter planen begynne å gå høsten 2018.
  > Kjell Løyland

- [De fleste har fått strømmen tilbake etter uværet Urd](https://www.skageraknytt.no/2016/de-fleste-har-fatt-strommen-tilbake-etter-uvaret-urd): I Vestfold og Grenland fikk man også kjenne på kreftene til Urd. 3000 kunder var uten strøm natt til 27. desember, men i løpet av formiddagen og dagen har de aller fleste fått strømmen tilbake.
  > ![Ved Ragnhildrødvann i Oklungen i Porsgrunn falt et tre over en 22 kV-ledning som igjen falt ned på jernbanens strømforsyning.  FOTO: KJELL LØYLAND](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1317392-1518601119/Skageraknytt/2016/12%20-%20Desember/Uv%C3%A6ret%20Urd/161227%20Trefall%20pa%CC%8A%2022%20kV-ledning%20som%20ga%CC%8Ar%20over%20jernbanen%20ved%20Ragnhildr%C3%B8dvann%20i%20Oklungen.JPG%20%28content%29.jpg Ved Ragnhildrødvann i Oklungen i Porsgrunn falt et tre over en 22 kV-ledning som igjen falt ned på jernbanens strømforsyning.  FOTO: KJELL LØYLAND)
  > Om kvelden den 26. desember nådde orkanen Urd Østlandet også. Noen orkan var det ikke lenger snakk om, men uværet gjorde flere strømløse i løpet av natten.
  > - Vi fikk de første meldingen om strømløse kunder på Brunlanes i åttetiden 2. juledag. Nærmere midnatt oppstod det en større feil i Svarstad som berørte omkring 400 kunder, forteller informasjonssjef Ruhne Nilssen.
  > 3000 uten strøm
  > Utover natten tikket flere feilmeldinger inn til Skagerak Netts driftssentral. Omkring 30 montører jobbet gjennom natten på feil som oppstod Så utover natten fulgte det feil både i Skien, Porsgrunn, Bamble Siljan og Larvik.
  > - På det meste var cirka 3000 av våre kunder uten strøm. Det var rundt 2-3-tiden på natten så det er vel ikke sikkert at så mange la merke til det, forteller Nilssen.
  > På morgenkvisten var antallet kunder uten strøm sunket til noen hundre.
  > - Da sluttet det å komme inn nye feilmeldinger, så vi hadde stort sett kontroll over situasjonen.
  > Mange trefall
  > Årsakene til strømbruddene er stort sett trær som falt over ledningene. Det betyr at det i første rekke er områder litt utenfor bysentrene som er rammet. Der er det mer utbredt med luftstrekk.
  > - Nå i ettermiddag har de aller fleste kundene fått strømmen tilbake. Det kan fortsatt være noen lavspentfeil vi ikke har oversikt over. Her er vi avhengig av kundene melder inn feil til oss per telefon. Ta kontakt med kundeservice, oppfordrer Nilssen.
  > Ikke rør ledninger på bakken!
  > Han understreker til slutt at publikum ikke må røre eventuelle ledninger som ligger på bakken. Det kan være forbundet med livsfare understreker informasjonssjefen.
  > Kjell Løyland

- [Gjør flere jobber uten strømstans](https://www.skageraknytt.no/2016/gjor-flere-jobber-uten-stromstans): Spesialutstyr må til når Terje Nilsen og Jan Vidar Pedresen Døj rengjør transformatorer uten å koble ut strømmen.
  > Skageraks over 6000 nettstasjoner må regelmessig vedlikeholdes og rengjøres. Rengjøringen, eller kioskpuss som det ofte kalles, har tidligere vært ensbetydende med at kundene mister strømmen et par timer.
  > Ved å bruke å bruke spesielt rengjøringsutstyr og ekstra vernetøy er det mulig å gjennomføre kioskussen uten å koble ut strømmen hos kundene. Det er mer krevende for montørene, men hverdagen blir mer fleksibel når man slipper å varsle om strømstans.
  > AUS, som er en forkortelse for arbeid under spenning, kalles arbeidsmetoden. Se hvordan montørene Terje Nilsen og Jan Vidar Pedersen Døj gjør rent i en nettstasjon ved Slagentangen en solfylt ettersommerdag.
  > Kjell Løyland

- [Skal forske på batterier i nettet](https://www.skageraknytt.no/2016/skal-forske-pa-batterier-i-nettet): Julegaver er som kjent noe man gjør seg fortjent til. Gode prosjekter og prosjektsøknader førte til at Skagerak Nett fikk offentlig godkjenning av fire FoU-prosjekter for til sammen 25 millioner kroner nest siste uke før jul.
  > ![Fire av fire godkjenninger. Thomas Ranvik Eriksen (t.v.) og Stig Simonsen er svært godt fornøyd med å ha fått offentlig støtte til fire forsknings- og utviklingsprosjekter som Skagerak Nett skal gjennomføre de neste tre årene. FOTO: KJELL LØYLAND.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1317420-1519821706/Skageraknytt/2016/12%20-%20Desember/Skal%20forske%20p%C3%A5%20batterier%20i%20nettet/161220%20Thomas%20Ranvik%20Eriksen%20og%20Stig%20Simonsen.JPG%20%28content%29.jpg Fire av fire godkjenninger. Thomas Ranvik Eriksen (t.v.) og Stig Simonsen er svært godt fornøyd med å ha fått offentlig støtte til fire forsknings- og utviklingsprosjekter som Skagerak Nett skal gjennomføre de neste tre årene. FOTO: KJELL LØYLAND.)
  > Stemningen var upåklagelig hos Skagerak Nett fredag 16. desember. Da kom meldingen om at NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) hadde godkjent tre forsknings- og utviklingsprosjekter.
  > - Det føltes som jeg hadde bestått eksamen, forteller trainee Thomas Ranvik Eriksen i nettutviklingen.
  > Overføringsverdi til andre nettselskaper
  > Eriksen har utformet søknaden for prosjektene og er prosjektleder for to av dem, mens Svjetlana Pudar Jeftic er prosjektleder for det tredje. Totalt har Skagerak Nett fått tilsagn om å bruke 7,2 millioner kroner over tre år på de tre prosjektene. Med denne godkjenningen inngår finansieringen i den såkalte "NVE-ordningen".
  > - Vi kjører alle disse prosjektene i egen regi, men de har overføringsverdi til resten av bransjen. Vi vil bruke resultatene videre i samarbeidsprosjekter vi har med andre nettselskaper, sier Stig Simonsen, ansvarlig for Smart Nett-programmet i Skagerak Nett.
  > Tre søknader, tre ja
  > En andel finansieres også gjennom Skattefunn-ordningen, hvor forsknings- og utviklingsprosjekter i næringslivet kan få inntil 18 prosent skattefradrag.
  > - Vi søkte Skattefunn og NVE om disse tre prosjektene og fikk positivt svar på alle. Det er vi veldig fornøyd med, sier Simonsen.
  > Samarbeidsprosjekt skal se på energilagring
  > Den største fjæren i hatten kom dagen før, da Skagerak Nett fikk tilsagn om 7,7 millioner kroner i støtte via ENERGIX-programmet til Norges forskningsråd.
  > Støtten gis til et prosjekt kalt "Integrasjon av energilager i distribusjonsnettet" som skal se på hvordan bruken av energilager som batterier kan utnyttes og bli en del av fremtidens strømnett.
  > - Skagerak Nett er prosjekteier og største bidragsytere, men flere nettselskaper er med og bidrar med midler og egeninnsats. Rammen for prosjektet er på 17 millioner kroner over tre år.
  > Av 196 søknader til ENERGIX-programmet fikk 55 nye prosjekter støtte. Fire av disse er hos nettselskaper.
  > - Støtten fra Forskningsrådet er på 43 prosent av det totale budsjettet. Den pleier å være mindre, under 40 prosent. Det tar vi til inntekt for at vi har et godt prosjekt, smiler en fornøyd Simonsen.
  > Kjell Løyland

- [Tester nye smart-målere før utrulling](https://www.skageraknytt.no/2016/tester-nye-smart-malere-for-utrulling): I løpet av høsten settes Skagerak Netts avanserte måle- og styringssystem (AMS) i drift. I 2017 gires det opp til masseutrulling av nye og smarte strømmålere hos alle kunder.
  > ![Wenche Smørsgård er testansvarlig i Skagerak Netts AMS-prosjekt. FOTO: KJELL LØYLAND](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1317475-1518602455/Skageraknytt/2016/08%20-%20August/Tester%20nye%20smart-m%C3%A5lere%20f%C3%B8r%20utrulling/160819%20Wenche%20Sm%C3%B8rsg%C3%A5rd%20med%20%C3%98rjan%20Tjemsland%20og%20testtavle%20for%20AMS-m%C3%A5lere%20i%20bakgrunnen.JPG%20%28content%29.jpg Wenche Smørsgård er testansvarlig i Skagerak Netts AMS-prosjekt. FOTO: KJELL LØYLAND)
  > AMS-prosjektet går en spennende høst i møte. De første målerne er allerede montert ute hos kundene, men foreløpig er ikke sentralsystemet på plass til å motta dataene fra målerne.
  > Startet testing før sommeren
  > Nå jobbes det iherdig både hos Skagerak og Ericsson for å teste systemet og rette de feilene som testene avslører.
  > - I utgangspunktet skal jo systemet leveres uten feil, men slik er det i praksis aldri. Ericsson har sammen med underleverandør Aidon gjort sine tester tidligere, men vi kjørte de første testrundene våre før sommeren. Da hadde vi lagt opp til å kjøre 176 tester av totalt 230, forteller testleder Wenche Smørsgård hos Skagerak Nett.
  > - Av litt forskjellige årsaker fikk vi bare testet 136 av disse og registrerte 35 funn. Dette var som forventet, mener hun.
  > Viktig kvalitetssikring
  > Smørsgård har vært ansvarlig for å utvikle teststrategi og testplaner. Systematisk testingen skal sikre at feil oppdages tidlig, og at så mange feil som mulig lukes ut av systemet før produksjonsstart.
  > - Vi får kvalitetssikret løsningen og får en trygghet for at den fungerer i henhold til våre krav.
  > Sentralsystemet skal etter planen settes i drift i løpet av høsten. Normalt avsluttes testingen når et system går over i driftsfasen, men det mangler fortsatt noe funksjonalitet som ennå ikke er levert.
  > - Denne kommer i programvareoppdateringer i 2017 og 2018. Forhåpentligvis vil det dreie seg om mindre endringer, men de må kvalitetssikres gjennom testing, sier Smørsgård.
  > - Utvidelser av vårt arbeidsordresystem, for å støtte utrullingsprosessen, skal også testes ut i løpet av høsten.
  > Tåler data fra 300 000 målere
  > Sentralsystemet er dimensjonert til å takle data fra 300 000 målepunkter, og systemet skal være skalerbart videre. Med Skagerak Netts 190 000 målepunkter, og en årlig naturlig vekst på cirka 1000 målepunkter, vil det gå noen år før det er nødvendig å utvide.
  > Full utrulling i 2017
  > Samtidig med at sentralsystemet ferdigstilles settes det også i gang pilotutrullinger i løpet av høsten. Deretter er planen å foreta en gradvis økning av utrullingstakten på nyåret frem til full utrulling nærmere sommeren. Alle Skagerak Netts kunder skal ha fått ny måler senest i løpet av høsten 2018.
  > Kjell Løyland

- [Kostbare snøfangere på verneverdig bygg](https://www.skageraknytt.no/2016/kostbare-snofangere-pa-verneverdig-bygg): Det ballet på seg da det skulle monteres snøfangere på taket på Hauen. 3,6 millioner nærmer sluttregningen seg, men da er også halve taket skiftet ut.
  > ![I slutten av august begynte arbeidene med å bytte taket på Hauen. Bare stillaset tok det to uker å få på plass. FOTO: SJUR MORTEN LUND.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1317448-1518602115/Skageraknytt/2016/12%20-%20Desember/Kostbare%20sn%C3%B8fangere%20p%C3%A5%20verneverdig%20bygg/IMG_0175.JPG%20%28content%29.jpg I slutten av august begynte arbeidene med å bytte taket på Hauen. Bare stillaset tok det to uker å få på plass. FOTO: SJUR MORTEN LUND.)
  > På Hauen ligger et av Skageraks eldste bygg. Den gamle transformatorstasjonen stod ferdig i 1914 og er en kopi av gamle Årlifoss kraftstasjonen i Tinnelva, som stod ferdig på samme tid. Bygget spilte sentral rolle i elektrifiseringen og etter hvert industrialiseringen av Grenland med sin beliggenhet mellom Skien og Porsgrunn.
  > Verneverdig
  > Bygget ligger rett ved hovedveien mellom de to byene, på østsiden av elva. Etter et takras sist vinter ble det bestemt å montere snøfangere for å sikre bygget for forbipasserende. Bygget er klassifisert som verneverdig, så tillatelse måtte innhentes av Telemark fylkeskommunes kulturminneavdeling.
  > - Vi fikk tillatelse, men da vi brukte en drone til å undersøke taket nærmere viste det seg at det var i dårligere forfatning enn vi trodde, sier prosjektleder Sjur Morten Lund.
  > Taket er dekket med skiferstein. Flere av steinene hadde sprekt og noen mindre deler hadde løsnet. Under skifersteinen var lektene og undertaket også preget av tidens tann.
  > - Vi satt i gang i slutten av august. Taket er høyt, trolig nærmere 30 meter på det høyeste. Det tok nesten to uker bare å få opp stillaset som måtte til for å utføre jobben sikkert, forteller Lund. 18 000 skiferstein
  > På det meste har 4-5 mann jobbet på taket. 18 000 skiferstein plukket de ned før de kunne bytte takpapp og legge nye lekter. Deretter startet den møysommelige jobben med montere de 18 000 steinene på taket igjen.
  > - Hver stein er festet med to spiker og med solid overdekning. Det er bare cirka en tredjedel av steinen som synes.
  > Nå er taket tilbake på plass, men jobben er ikke helt avsluttet. Det gjenstår å kle en gammel pipe med beslag. Parallelt med bygget passerer imidlertid en 132 kV-ledning som må kobles ut for at for å komme med til med en lift, men denne utkoblingen er foreløpig utsatt.
  > - Planen var at vi skulle ha rigget ned stillaset før jul, men nå kan det drøye noen dager inn i det nye året, sier Lund.
  > Aldri vært byttet
  > De nye snøfangerne er uansett på plass. Siden halve taket også måtte byttes, ble de en smule dyrere enn det man skulle tro. I rettferdighetens navn skal det sies at taket har holdt meget godt i de 100 årene som er gått siden den gamle transformatorstasjonen ble bygd.
  > - Så vidt jeg vet er ikke taket byttet tidligere. De gamle lektene var festet med smidd spiker, så det tyder vel på at det har holdt godt, forteller Lund.
  > Det er kun den vestre delen av taket som er byttet. Taket på østsiden viste seg å være i bedre stand. I tillegg utgjør det heller ikke samme fare for tredje person fordi taket på den siden har flere nivåer under seg.
  > Bygget på Hauen fungerte som driftssentral for SKK (Skienfjordens Kommunale Kraftselskap) frem til 1994. I 2005 ble også bygget helt avviklet som transformator da en ny stasjon ble bygd på andre siden av veien. I dag brukes det først og fremst som lager for Skagerak Nett. Den opprinnelige bygningen på Årlifoss ble revet etter at en ny kraftstasjon stod ferdig der i 1989.
  > Kjell Løyland

- [Sanner lurte på om telemarkingene sorterer avfallet](https://www.skageraknytt.no/2016/sanner-lurte-pa-om-telemarkingene-sorterer-avfallet): Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner fikk omvisning på Skagerak Naturgass' fyllestasjon for busser og renovasjonsbiler da han besøkte Porsgrunn og Skien 23. august.
  > ![Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner fikk fylle en renovasjonsbil under besøket på Skagerak Naturgass' fyllestasjon i Skien. FOTO: KJELL LØYLAND.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1317552-1518602973/Skageraknytt/2016/08%20-%20August/Sanner%20lurte%20p%C3%A5%20om%20telemarkingene%20sorterer%20avfallet/160823%20Jan%20Tore%20Sanner%20p%C3%A5%20Rabben%20%20%285%29.JPG%20%28content%29.jpg Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner fikk fylle en renovasjonsbil under besøket på Skagerak Naturgass' fyllestasjon i Skien. FOTO: KJELL LØYLAND.)
  > Under et dagsbesøk i Grenland hadde kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner satt av tid til å besøke Skagerak Naturgass fyllestasjon for biogass på Rabben i Skien. Der fikk han en orientering om det brede samarbeidet som er inngått for å lage fornybar energi av matavfall i Grenland og Vestfold.
  > Assisterende daglig leder ved Greve biogass i Tønsberg, Ivar Sørby, fortalte om hvordan matavfall og husdyrgjødsel blir til biogass ved Den magiske fabrikken på Rygg ved Tønsberg.
  > Vil bygge fyllestasjoner for privatbiler
  > Administrerende direktør i Skagerak Naturgass, Frode Halvorsen, fortalte om fyllestasjonene i Skien og Tønsberg. Han understreket også ambisjonene om å få til flere fyllestasjoner for offentligheten. Per i dag er det bare stasjonen på Rygg som kan benyttes av vanlig publikum.
  > Daglig leder Anne Berit Steinseth i Renovasjon i Grenland fortalte om hvordan matavfallet blir sortert inn og sendt til Tønsberg.
  > - Det er en utfordring å få folk til å sortere. 50 prosent av matavfallet går fortsatt i restavfallet, svarte Steinseth på ministerens spørsmål om hvor flinke grenlandsfolk var til å sortere.
  > - Viktig å synliggjøre resultatene
  > Renovasjonsselskapet har fått profilert en av biogassbussene med et iøynefallende grønt monster som de kaller for Restedyret. Bussen blir brukt mye av skoleklasser og barnehager. Det likte statsråden.
  > - Det er viktig at dere er med og synliggjør resultatene av sortering, slik at folk kan se at innsatsen deres betyr noe. Det er jo flott om dere kan få barnehagebarna til å påvirke mor og far, smilte Sanner.
  > https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1317505-1518602698/Skageraknytt/2016/08%20-%20August/Sanner%20lurte%20p%C3%A5%20om%20telemarkingene%20sorterer%20avfallet/160823%20Jan%20Tore%20Sanner%20p%C3%A5%20Rabben%20-%20orientering%20av%20Frode%20Halvorsen.JPG%20%28contentNytt%29.jpg https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1317539-1518602842/Skageraknytt/2016/08%20-%20August/Sanner%20lurte%20p%C3%A5%20om%20telemarkingene%20sorterer%20avfallet/160823%20Jan%20Tore%20Sanner%20p%C3%A5%20Rabben%20%20%283%29.JPG%20%28contentNytt%29.jpg
  > Kjell Løyland

- [Ny småkraftkonsesjon til Skagerak Kraft](https://www.skageraknytt.no/2016/ny-smakraftkonsesjon-til-skagerak-kraft): Nå har NVE kommet med de to siste avgjørelsene av totalt syv nye vannkraftprosjekter Skagerak Kraft har hatt inne til konsesjonsbehandling. Det ble nei til Klovefoss og ja til Støyldalen kraftverk som er planlagt i Håtveitåi i Nissedal kommune i Telemark.
  > ![Dam i dammen. Her er inntaket til Støyldalen kraftverk planlagt. Det må bygges en liten dam for å sikre inntaket mot frost. Den blir lagt omtrent midt i dammen for å gjøre den mindre synlig i terrenget. FOTO: BJARTE GUDDAL.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1317500-1518602696/Skageraknytt/2016/12%20-%20Desember/Ny%20sm%C3%A5kraftkonsesjon%20til%20Skagerak%20Kraft/Fotopunkt%201.JPG%20%28content%29.jpg Dam i dammen. Her er inntaket til Støyldalen kraftverk planlagt. Det må bygges en liten dam for å sikre inntaket mot frost. Den blir lagt omtrent midt i dammen for å gjøre den mindre synlig i terrenget. FOTO: BJARTE GUDDAL.)
  > Det har vært lang ventetid på flere av småkraftkonsesjonene Skagerak Kraft har søkt Norges vassdrags- og energidirektorat om. I løpet av høsten har de imidlertid kommet som perler på en snor. Tar vi med innstillingen for Vinda tidligere i høst er det positivt svar i fem av syv saker.
  > Syv år hos NVE
  > Håtveitåi i Nissedal er den som har ligget lengst hos NVE. Konsesjonssøknaden ble sendt for over syv år siden, i 2009. Da ble det søkt om utbygging av Klovefoss kraftverk og Støyldalen kraftverk, med en årlig middelproduksjon på henholdsvis 5,2 og 8,2 GWh.
  > Seksjonssjef Lars Søfteland i Skagerak Kraft er glad for konsesjonen NVE har gitt til Støyldalen, men overrasket over at det ble nei til Klovefoss kraftverk.
  > - Klovefoss er det kraftverket med lavest utbyggingskostnad per kilowattime. Det vil også bli liggende relativt nær eksisterende bebyggelse og infrastruktur.
  > Avgjørelsen kan ankes
  > En utbygging av begge kraftverkene ville også vært gunstig ved at en del av kostnadene kunne fordeles på to kraftverk i stedet for ett.
  > - Det er mulig å anke avgjørelsen inn for Olje og energidepartementet innen 16. januar. Nå vil vi sette oss inn i NVEs begrunnelse, så får vi se om vi eventuelt ønsker å gå videre med saken, sier Søfteland.
  > Kjell Løyland

- [Konsesjon til to småkraftverk i Valdres](https://www.skageraknytt.no/2016/konsesjon-til-to-smakraftverk-i-valdres): Skagerak Kraft har fått to ja og ett nei på sine tre konsesjonssøknader i Valdres. Det ble ja til Ala og Føssaberge, mens NVE har avslått søknaden om Sundheimselvi kraftverk.
  > ![Skagerak Kraft har sammen med en lokal grunneier fått ja til å bygge Ala kraftverk. Bildet er tatt ved det planlagte inntaket. FOTO: SKAGERAK KRAFT.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1317563-1518603012/Skageraknytt/2016/11%20-%20November/Konsesjon%20til%20to%20sm%C3%A5kraftverk%20i%20Valdres/P1000343.JPG%20%28content%29.jpg Skagerak Kraft har sammen med en lokal grunneier fått ja til å bygge Ala kraftverk. Bildet er tatt ved det planlagte inntaket. FOTO: SKAGERAK KRAFT.)
  > Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har den 30. november gitt Skagerak Kraft og samarbeidspartnere i Valdres konsesjon på småkraftverkene Ala og Føssaberge i Vang kommune. Totalt dreier det seg om en kraftproduksjon på 31,4 GWh, eller tilsvarende forbruket til drøyt 1500 husstander.
  > Glad for konsesjon
  > Ala kraftverk, som er det ene av de to kraftverkene, vil få en årlig beregnet middelproduksjon på 15 GWh. Det andre, Føssaberge kraftverk, vil få en årsproduksjon på cirka 16,4 GWh.
  > - Vi er glad for å ha fått disse konsesjonene. Ved Ala har vi fått en mindre justering av minstevassføringskravet, mens NVE har satt en noe høyere minstevassføring i Føssaberge enn det vi la til grunn. I Føssaberge reduserer det produksjonen med cirka 0,5 GWh, sier seksjonssjef Lars Søfteland i Skagerak Kraft.
  > Samarbeid
  > Skagerak eier 51 prosent av fallrettighetene i Ala, mens de resterende 49 prosentene eies av én lokal grunneier. Ved Føssaberge har Skagerak 45 prosent av fallrettighetene, mens Clemens Kraft sitter på 55 prosent.
  > Nei til Sundheimselvi
  > Sammen med flere lokale fallrettseiere søkte Skagerak Kraft også om konsesjon for Sundheimselvi kraftverk i Nord-Aurdal kommune i Valdres. Det ble søkt om et større og et mindre utbyggingsalternativ, men NVE vendte tommelen ned for begge alternativene.
  > - Vi konstaterer at NVE mener at ulempene er større enn fordelene ved en utbygging av Sundheimselvi. Det tar vi til etterretning, sier Søfteland.
  > Flere forekomster av viktige naturtyper i tillegg til funn av 18 rødlistearter har vært medvirkende til at NVE sier nei til Sundheimselvi.
  > NVEs avgjørelser er endelige hvis de ikke blir påklaget innen tre uker.
  > Kjell Løyland

- [Vil ha smarte nett i daglig drift](https://www.skageraknytt.no/2016/vil-ha-smarte-nett-i-daglig-drift): Skagerak Nett ønsker å arbeide for felles europeiske retningslinjer innenfor smart nettutvikling. Som nettselskapsrepresentant deltar Skagerak i et forskningsprogram som skal finne frem til beste praksis for innføring av smartnett-teknologier.
  > ![Stig Simonsen er Skageraks prosjektkoordinator i det europeiske forskningsprosjektet SmartGuide. FOTO: KJELL LØYLAND.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1317591-1518603332/Skageraknytt/2016/08%20-%20August/Vil%20ha%20smarte%20nett%20i%20daglig%20drift/160816%20Stig%20Simonsen%20p%C3%A5%20kontoret%20%282%29.JPG%20%28content%29.jpg Stig Simonsen er Skageraks prosjektkoordinator i det europeiske forskningsprosjektet SmartGuide. FOTO: KJELL LØYLAND.)
  > Skagerak Netts Stig Simonsen vil at nettselskapene skal bli flinkere til å ta i bruk ny teknologi for smarte nett.
  > - Smartnett har i mange år vært noe nettselskapene kjører som forsknings- og utviklingsprosjekter. Vi må også planlegge for å ta et skritt videre og løfte dette over i den daglige driften.
  > Dette arbeider Simonsen med som prosjektkoordinator for Skagerak Nett i et europeisk forskningsprosjektet kalt SmartGuide. Prosjektet er en del av EU-programmet ERA-NET Smart Grid Plus.
  > **Deltagere i SmartGuide**
  > **Prosjektkoordinator**
  > University of Wuppertal (Tyskland)
  > **Prosjektpartnere**
  > INESC Porto (Portugal)
  > SINTEF Energi AS (Norge)
  > Skagerak Nett AS (Norge)
  > Smarter Grid Solutions Ltd (UK/Skottland)
  > **Assosierte partnere (nettselskaper)**
  > Avacon AG (Tyskland)
  > MITNETZ Strom GmbH (Tyskland)
  > UK Power Networks (UK/England)
  > Westnetz GmbH (Tyskland)  Ser på rammevilkår og planleggingsverktøy
  > I prosjektet skal det kartlegges hvordan man planlegger utbygging av nett i de ulike landene.
  > - Vi vil se både på rammevilkårene og planleggingsverktøyene som brukes. Hva gjør de andre og hva gjør vi, hva er det som fungerer og hva er det som ikke fungerer er blant de spørsmålene vi ønsker å finne svar på.
  > Europeiske retningslinjer
  > Målet på sikt er at dette arbeidet skal danne grunnlaget for felles europeiske retningslinjer i et stadig mer integrert kraftmarked.
  > - Norge er i en litt spesiell situasjon ved at vi har mye fornybar produksjon, men det skal bygges nye kabler, så vi vil i stadig større grad bli en del av den europeiske energimiksen med større innslag av både kull- og kjernekraft og uregulert fornybar kraft fra sol og vind.
  > Mer fleksibilitet i nettet
  > Simonsen mener den europeiske trenden med lokal produksjon basert på sol og vind også vil forsterke seg i Norge i årene som kommer.
  > - Nettet må planlegges for å tåle større fleksibilitet i produksjon og forbruk. Det kan vi gjøre på to måter: Enten øke tverrsnittet på strømkabelen, eller bygge smarte nett.
  > Aktuelle smartnett-tiltak kan være bruk av batterier eller frivillig strømutkobling hos kunder. Ulempen er at det gjør nettet litt mer komplekst og øker risikoen. Å legge en større kabel er mer forutsigbart, men også mer kostbart.
  > - Dersom vi velger smartnett-løsninger må vi også forsøke å prise inn de kostnadene den økte risikoen medfører, påpeker Simonsen.
  > Skal utvikle programvare og retningslinjer
  > Prosjektet går over tre år, fra 2016 til 2019. I løpet av denne tiden skal man komme frem til beste praksis for planleggingsmetodikk i et smart strømnett.
  > - Det skal utvikles en programvare på basis av dette arbeidet. Fra vår side er det minst like viktig å få utforme spesifikasjoner som vi kan bruke i våre eksisterende verktøy. På sikt tror vi dette kan danne grunnlaget for felles europeiske retningslinjer på området.
  > Skagerak nettselskapsrepresentant
  > Skagerak Nett er eneste nettselskap som er med i prosjektgruppen. Fire andre nettselskaper fra Tyskland og Storbritannia er med i en referansegruppe som Skagerak Nett skal være koordinator for.
  > SmartGuide-prosjektet ledes av Universitetet i Wuppertal i Tyskland. I tillegg deltar forskningsinstitusjonene Sintef (Norge), INESCO Porto (Portugal) og programvareutvikler Smarter Grid Solutions (UK/Skottland).
  > Prosjektet er en del av ERA-NET Smart Grid Plus som igjen er finansiert av EUs rammeprogram. Gjennom de ulike nasjonale forskningsrådene mottar deltagerne like mye i støtte som det de bidrar med selv. Det totale budsjettet er på 2,1 millioner Euro over tre år. * * * * * * *
  > **Stig Simonsen holder innlegg på Smartgridkonferansen 2016 den 13.-14. september, Oslo.**
  > ****
  > Fremtidens energisystem, krever samspill mellom aktører og ulike teknologier. Dette er viktig for å håndtere økt kompleksitet fra endrede behov i samfunnet. Det er en eksponentiell utvikling i tilgjengelige data som kan benyttes i aktørenes verdikjeder. Hvordan kan vi gjøre Big Data til smarte data og hvilke muligheter og utfordringer kommer med The Internet of things (IoT)?
  > Årets Smartgrid konferanse gir deg blant annet svar på følgende problemstillinger:
  > Hvilke muligheter bør utnyttes på kort sikt?
  > Hva er de største utfordringene og dilemmaene for nettselskapene?
  > Hva er de teknologiske mulighetene?
  > Vil energilagring bli en ny pilar for Smartgrid?
  > Hvordan gi korrekte prissignaler til kundene og få økt nettnytte?
  > Kjell Løyland

- [Skagerak reddet julelys for hele Grenland](https://www.skageraknytt.no/2016/skagerak-reddet-julelys-for-hele-grenland): Det måtte et par Skagerak-gutter uten høydeskrekk til for å fikse årets juletrebelysning på Vealøs.
  > ![Bjørnar Siljan, Skagerak Nett og Frank Severinsen fra Telenor er godt sikret for den luftige jobben. FOTO: STIAN LUNDE.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1317624-1518603402/Skageraknytt/2016/11%20-%20November/Skagerak%20reddet%20julelys%20for%20hele%20Grenland/20161129_153805_1480498120055.jpg%20%28content%29.jpg Bjørnar Siljan, Skagerak Nett og Frank Severinsen fra Telenor er godt sikret for den luftige jobben. FOTO: STIAN LUNDE.)
  > Siden 1999 har Telenor hvert eneste år laget det som må være et av landets største "juletre" ved å henge opp belysning på Vealøs-tårnet. Belysningen er synlig fra store deler av Grenland og Østlandet, og på gode dager også for skipstrafikken i Skagerak.
  > Normalt tennes lyset torsdag før 1. søndag i advent, men i år gjorde vind og vær at det ikke var mulig. Telenor fant ut at de måtte ha hjelp fra noen med nødvendig sertifisering og erfaring fra arbeid i høyden under krevende forhold. Da gikk telefonen til Skagerak Nett.
  > - Det blåste friskt der oppe, men vi fikk tatt noen bilder, forteller montør Stian Lunde.
  > Sammen med kollega Bjørnar Siljan og Telenors prosjektleder Frank Severinsen fikk de ordnet brasene tirsdag 29. november. 114 meter over bakken fikk de festet belysningen, og i 17-tiden ble lystenningen rapportert direkte på nrk.no.
  > Kjell Løyland

- [Lagde fossefall i Bykle](https://www.skageraknytt.no/2016/lagde-fossefall-i-bykle): Den nye betongdammen i Sarvsjuvet blir et spektakulært vannfall når vannet får renne over dammen. Otra Kraft og Bykle kommune er enig om å gjøre dette til en begivenhet hver sommer.
  > ![FOTO: OTRA KRAFT](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1317635-1518603844/Skageraknytt/2016/08%20-%20August/Lagde%20fossefall%20i%20Bykle/DSC01040.JPG%20%28content%29.jpg FOTO: OTRA KRAFT)
  > Den 27. august inviterte Otra Kraft og Bykle kommune turister og fastboende til å se naturkrefter i fritt fall ved den to år gamle betongdammen i Sarvjuvet, rett ved Bykle sentrum.
  > ​​Det er ikke daglig kost at kraftselskaper frivillig slipper vann over dammen, men i to timer denne lørdagsettermiddagen fikk Bykle sin egen 50 meter høye foss. Cirka 200 hadde møtt opp for å få med seg begivenheten, og det må sies å være bra i en kommune med 1000 innbyggere.
  > Skagerak Kraft eier 31,4 prosent av Otra Kraft AS sammen med Agder Energi Vannkraft som har en eierandel på 68,6 prosent.
  > Dam Sarvsfossen er det offisielle navnet på den 50 meter høye og 150 meter brede dammen i Bykle. Magasinet i dammen rommer rundt 600 000 kubikkmeter vann.
  > I løpet av en byggetid på drøye to år ble det bygd 20 kilometer tunneler med 9 bekkeinntak og et nytt kraftverk. Skarg kraftverk ble satt i drift i juni i 2014 og totalt har hele utbyggingen økt kraftproduksjonen i Otravassdraget med 176 GWh.
  > Kjell Løyland

- [Rydd en strand – vinn en VIP-losje](https://www.skageraknytt.no/2016/rydd-en-strand-vinn-en-vip-losje): Vær med å rydde Skagerak-kysten før vinteren setter inn.
  > ![Steffen Hagen og Espen Ruud fra Odds Ballklubb rydder på Herøya i Porsgrunn. FOTO: MORTEN MOE SKIFJELD, VARDEN](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1317683-1518604184/Skageraknytt/2016/09%20-%20September/Rydd%20en%20strand%20%E2%80%93%20vinn%20en%20VIP-losje/Hold%20Norge%20rent%20-%20foto%20Morten%20Moe%20Skifjeld.jpg%20%28content%29.jpg Steffen Hagen og Espen Ruud fra Odds Ballklubb rydder på Herøya i Porsgrunn. FOTO: MORTEN MOE SKIFJELD, VARDEN)
  > Meld inn din ryddeaksjon på www.holdnorgerent.no http://www.holdnorgerent.no/. Lag en dokumentasjon av ryddingen med bilder eller film og publiser på Skagerak Energis Facebooksider https://www.facebook.com/SkagerakEnergi/ innen torsdag 15. september klokken 1200. Vi trekker en vinner, som får en VIP-losje med 12 plasser, med middag, til Odd-Stabæk 18. september.
  > http://holdnorgerent.no/ryddenstrand/
  > Thor Bjørn Omnes

- [Posten kutter klimautslipp med biogassbiler](https://www.skageraknytt.no/2016/posten-kutter-klimautslipp-med-biogassbiler): Skagerak Naturgass har inngått en avtale med Posten om salg av biogass som drivstoff til åtte biler i Grenland. Med flere fyllestasjoner vil Posten kjøpe flere biler.
  > ![Pål Nilsson (t.v.) fra Posten region øst og Frode Halvorsen fra Skagerak Naturgass gratulerer hverandre med biogassavtalen.  FOTO: KJELL LØYLAND.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1317673-1518604014/Skageraknytt/2016/11%20-%20November/Posten%20kutter%20klimautslipp%20med%20biogassbiler/16129%20Biogassavtale%20med%20Posten%20-%20Pa%CC%8Al%20Nilsson%20og%20Frode%20Halvorsen.jpg%20%28content%29.jpg Pål Nilsson (t.v.) fra Posten region øst og Frode Halvorsen fra Skagerak Naturgass gratulerer hverandre med biogassavtalen. FOTO: KJELL LØYLAND.)
  > Skagerak Naturgass ønsker at flere kjøretøy skal ta i bruk den klima- og miljøvennlige biogassen som drivstoff. Nå har de signert sin første avtale i småbilsegmentet i Grenland.
  > - Vi har inngått en avtale med Posten. Det er en viktig milepæl for oss. I første omgang dreier det seg om åtte biler, men vi håper å kunne utvide avtalen etter hvert, forteller administrerende direktør Frode Halvorsen.
  > Kjøper gjerne flere gassbiler
  > Det er ikke kjøretøyansvarlig for divisjon post i region øst, Pål Nilsson, fremmed for. Han sender en konkret utfordring og oppfordring til Halvorsen.
  > - Hadde vi hatt bedre tilgjengelighet på fyllestasjoner, hadde vi kjøpt flere biler, forteller han.
  > Biogass-sjefen liker det han hører og lover at de gjerne selger mer biogass til Posten.
  > - I denne omgang vil de bruke vår eksisterende fyllestasjon på Rabben, men det er planer om flere fyllestasjoner både i Grenland og Vestfold, sier Halvorsen. Kutter klimautslippene
  > Med Postens terminal på Kjørbekk, og fyllestasjonen på Rabben, er det i første rekke Porsgrunns-området hvor bilene vil gå i tjeneste.
  > - Vi har en del el-biler og mindre el-kjøretøy i dag. Biogassbilene vil vi bruke der vi trenger litt lenger rekkevidde, forteller Nilsson.
  > Posten har hatt gassbiler på veien i Oslo og Stavanger i flere år allerede. Miljø er et av konsernets viktigste satsingsområder og de har et konkret mål om å redusere sine CO2-utslipp med 40 prosent innen 2020.
  > - Ved å ta i bruk biogass kutter vi klimautslippene våre, konstaterer Nilsson.
  > Kjell Løyland

- [Ny film om Naboisho - Coming together 2016](https://www.skageraknytt.no/2016/ny-film-om-naboisho-coming-together-2016)
  > I Skagerak Energi har konsernet og ansatte gått sammen om å støtte Mara Naboisho Conservancy i Kenya. I Naboisho har 500 grunneiere blitt enige om å forvalte landområdet deres på en ansvarlig og bærekraftig måte, slik at ville dyr, områdets opprinnelige befolkning og turister kan leve side om side.
  > Med Strømmestiftelsen som bistandsfaglig partner rettes midlene mot konkrete prosjekter som bidrar til å bedre lokalbefolkningens levekår.
  > Kjell Løyland

- [NVE gir tommel opp for Vinda kraftverk](https://www.skageraknytt.no/2016/nve-gir-tommel-opp-for-vinda-kraftverk): Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) innstiller på utbygging av Vinda kraftverk, men med noe høyere minstevannføring på sommerstid enn det som er lagt til grunn i søknaden.
  > ![Planlagt inntaksområde for Vinda kraftverk.  FOTO: BJARTE GUDDAL.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1317711-1518606263/Skageraknytt/2016/09%20-%20September/NVE%20gir%20tommel%20opp%20for%20Vinda%20kraftverk/Hoved.PNG%20%28content%29.png Planlagt inntaksområde for Vinda kraftverk.  FOTO: BJARTE GUDDAL.)
  > Skagerak Kraft har sammen med samarbeidspartnerne Øystre Slidre kommune og Clemens Kraft fått NVEs tilslutning til å bygge Vinda kraftverk i Valdres. NVE anbefaler økt minstevannføring i sommerhalvåret og noen endringer i den tekniske installasjonen som avbøtende tiltak i sin innstilling.
  > Cirka 2800 husstander
  > Tiltakene skal bevare fossefallene i Vinda og hindre spredning av abbor i vassdraget. Med disse endringene anslås den midlere årsproduksjonen å bli cirka 56 GWh, eller cirka 2800 husstander.
  > - Vi er fornøyd med å ha fått en innstilling etter lang saksbehandlingstid i NVE. Nå vil nå sette oss nærmere inn vilkårene sammen med de andre samarbeidspartnerne, sier direktør Finn Werner Bekken i Skagerak Kraft.
  > Håper på rask OED-behandling
  > Han synes innstillingen fra NVE er positiv, men er forsiktig med å forskuttere en utbygging.
  > - Vinda ser ut til å være et lovende prosjekt, men det er for tidlig å si om det blir en utbygging eller ikke. Dette er ikke et endelig vedtak. Nå skal saken til sluttbehandling i Olje- og energidepartementet (OED) og vi håper på et endelig og positivt vedtak i løpet av neste år.
  > Les mer om NVEs saksbehandling og innstilling på deres internettsider. https://www.nve.no/konsesjonssaker/konsesjonssak/?id=7020&type=V-1
  > Kjell Løyland

- [Statsministeren åpnet magisk fabrikk i Tønsberg](https://www.skageraknytt.no/2016/statsministeren-apnet-magisk-fabrikk-i-tonsberg): Den magiske fabrikken har allerede vært i drift en tid. Tirsdag den 13. september inviterte eier Greve biogass til offisiell åpning med storfint besøk.
  > Statsminister Erna Solberg gjorde en feiende flott entré til Skagerak Naturgass' biogass-stasjon under den offisielle åpningen av Den magiske fabrikken. Stående bak på stigbrettet på en av Vesars renovasjonsbiler ankom hun fyllestasjonen.
  > - Jeg synes det er spenstig å kalle det vi i Bergen kaller en boss-stasjon for en magisk fabrikk, kommenterte hun humoristisk da hun ble spurt om oppdraget. Statsministeren fylte tanken med biogass
  > Selve fabrikken ligger noen hundre meter fra Skageraks fyllestasjon. Der satt et par hundre gjester og fulgte statsministeren på storskjerm. Etter å ha fylt biogass på tanken til en trekkvogn for semitrailere gikk ferden bort til fabrikkhallen.
  > Etter en omvisning der inne kom hun til festteltet. Der åpnet hun fabrikken ved å slippe en god porsjon matavfall og husdyrgjødsel fra en gripekran og ned i bassenget, der biomassen blandes.
  > Skrøt av helhetlig tenkning
  > - Dette er et kinderegg for god ressursutnyttelse og grønn omstilling på veien mot lavutslippssamfunnet. Det er et tydelig eksempel på at helhetlig tenkning gir gode løsninger, skrøt statsministeren i sin tale.
  > - Hvis vi skal bekjempe klimautfordringene og redusere utslippene både her hjemme og ute så er det nettopp næringsliv og industri vi er nødt til å ha med på laget. Vi kan ikke bare vedta ting, vi må lage rammebetingelser
  > som gjør det bra å få frem de nye og kreative ideene.
  > Fått støtte for utvidelse
  > I forlengelsen av dette kommenterte statsministeren at Enova nylig ga tilsagn om en støtte på 36,5 millioner kroner til en produksjonslinje nummer to. Dermed ligger det an til en utvidelse av fabrikken.
  > Kjell Løyland

- [Vil befare strømnettet med droner](https://www.skageraknytt.no/2016/vil-befare-stromnettet-med-droner): I Skagerak Nett er seks montører nå under opplæring som dronepiloter. Dette er en forsiktig begynnelse på noe som kan revolusjonere vedlikeholdet av strømnettet i årene som kommer.
  > Spådommen tilhører avdelingsleder Geir Otto Pettersen i montasjeavdelingen i Skagerak Nett. Et års tid har modellflyentusiasten sett på hvordan droner kan lette vedlikeholdsarbeidet i nettselskapet. Bedre sikkerhet og sparer tid
  > - Aller viktigst er HMS-perspektivet hvor vi kan erstatte helikopterbruk med droner. Det er også store besparelser på befaringer. Vi slipper å klatre opp fjellsider og kan heller ha en drone klar i løpet av noen minutter.
  > Skagerak Nett har foreløpig kjøpt inn tre relativt enkle og rimelige droner utstyrt med kamera. Seks montører er plukket ut for å få opplæring som RO1-operatører.
  > - RO1 er den enkleste kategorien. Den gjelder droner under 2,5 kilo og det er krav om at de skal være synlig for operatøren hele tiden, forteller Pettersen.
  > Det er ikke anledning til å fly høyere enn 120 meter over bakken og fartøyet må kunne lande automatisk på egenhånd om operatøren mister kontrollen over det. Droner som finner feil på egenhånd
  > Pettersen tror på en rivende utvikling i årene som kommer.
  > - Det er allerede utviklet droner som foretar laserskanninger og filmer med varmesøkende kameraer. Ser vi litt fremover i tid vil det komme autonome droner som kan ut og finne feil og rapportere tilbake til nettselskapet på egenhånd, mener han.
  > Kjell Løyland

- [Forbereder pilotutrulling i AMS-prosjektet](https://www.skageraknytt.no/2016/forbereder-pilotutrulling-i-ams-prosjektet): 1. november starter den første av to pilotutrullinger før full utrulling av de nye AMS-målerne starter i februar.
  > ![Michael Rapp er prosjektleder for Skagerak Netts AMS-prosjekt. FOTO: KJELL LØYLAND.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1317765-1518607550/Skageraknytt/2016/10%20-%20Oktober/Forbereder%20pilotutrulling%20i%20AMS-prosjektet/161005%20Michael%20Rapp%20er%20prosjektleder%20for%20AMS-prosjektet%20i%20Skagerak%20Nett.JPG%20%28content%29.jpg Michael Rapp er prosjektleder for Skagerak Netts AMS-prosjekt. FOTO: KJELL LØYLAND.)
  > De siste månedene har AMS-prosjektet jobbet mye med å etablere de interne systemene og forberede utrullingen av målere. Nå er det rett før alvoret starter.
  > - Vi er i sluttfasen av det vi kaller kundens verifikasjonstest. Sentralsystemet er på plass og vi må verifisere at det har mindre feil enn det som er forsvarlig å tillate før vi kan gå på lufta, sier prosjektleder Michael Rapp.
  > Integrasjonen av oppdragshåndteringssystemene (blant annet Skageraks WMS) er litt forsinket på grunn av høy kompleksitet og mer nødvendig utviklingsarbeid enn forutsatt.
  > Begynner 1. november
  > - Vi er i gang med å forberede den første pilotutrullingen. Den vil bli relativt beskjeden og skal i første rekke verifisere at kommunikasjonen mellom målerne fungerer.
  > Den omfatter 5 konsentratorer og 43 målere som monteres på Hovenga i Porsgrunn fra 1. november.
  > - I tillegg er det noen få AMS-målere som allerede er installert i dette området. Da får vi testet om disse våkner automatisk og kobler seg opp til sentralsystemet som forutsatt, sier Rapp.
  > Skien på nyåret
  > Andre pilotutrulling starter rett etter nyttår dersom første pilotutrulling kan bli godkjent.
  > - Da monterer vi 19 konsentratorer og 443 målere i et større område. De skal kommunisere i et større omfang og sende sine timesverdier til sentralsystemet i Skagerak Netts lokaler i Porsgrunn, forteller Rapp.
  > Full rulle fra februar
  > Fra og med andre uke i februar 2017 skal utrullingen da trappes opp mot fullskala utrulling hvor cirka 80 montører som kommer til å være i sving for å installere de nye målere.
  > Kjell Løyland

- [Regjeringen strammer fornybar-skruen ytterligere](https://www.skageraknytt.no/2016/regjeringen-strammer-fornybar-skruen-ytterligere): Fornybar kraft beskattes allerede kraftigere enn fossil energi. I forslaget til statsbudsjett 2017, som nylig er lagt fram, strammer regjeringen ytterligere til.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1317782-1518607876/Skageraknytt/2016/10%20-%20Oktober/Regjeringen%20strammer%20fornybar-skruen%20ytterligere/140819%20OED-befaring%20Sauland%20-%20Skogs%C3%A5a%20ved%20Elgvad%202.jpg%20%28content%29.jpg Hoved)
  > I statsbudsjettet foreslår regjeringen å øke grunnrenteskatten for vannkraft med 1,3 prosentpoeng til 34,3 prosent. Dette er mer enn regjeringen foreslår å kutte i den ordinære selskapsskatten.
  > Mindre attraktivt å investere
  > Regjeringen foreslår å øke særskatten og marginalskatten på vannkraft, samtidig som skjermingsfradraget holdes uendret. Dette gjør det stadig mindre attraktivt å investere i fornybar kraft.
  > - Kombinasjonen av de høye skattene og lave kraftpriser fører til at prosjekter som ellers ville blitt satt i gang, utsettes. Sauland-prosjektet er nå skjøvet ut i tid, blant annet fordi lønnsomheten i dagens regime ikke er god nok, sier direktør for Skagerak Kraft, Finn Werner Bekken.
  > En undersøkelse Thema Consulting Group har gjort for Energi Norge viser at vannkraft skattlegges hardere enn petroleumsindustrien i de aller fleste tilfeller. Først når avkastningen passerer 30 % endrer dette forholdet seg.
  > Behov for oppgradering
  > Vannkraften er bærebjelken i det nordiske kraftsystemet. I Norge har vi 1500 kraftverk, og disse produserer 96 prosent av strømmen vår. Mange av disse er bygget tidlig på 1900-tallet, og har et behov for oppgradering.
  > - I energimeldingen som kom før sommeren pekte regjeringen på vannkraftens avgjørende rolle i kraftsystemet. Likevel savner vi politisk vilje til å utvikle denne viktige fornybarnæringen videre, sier Bekken.
  > Skattlegges hardere enn olje og gass
  > Kraftprodusentene betaler i dag såkalt grunnrenteskatt på toppen av den ordinære selskapsskatten. Problemet er at det ikke gis fradrag for rentekostnader i grunnrenteskatten, bare et lavt skjermingsfradrag på 0,7 prosent.
  > Det gjør at jo svakere resultat et kraftverk har, desto høyere blir den effektive skattesatsen. Dermed får vi eksempler på vannkraftverk som må betale hele resultatet sitt i skatt. Da blir det ikke særlig attraktivt å oppgradere kraftverk eller investere i nye prosjekter.
  > Thor Bjørn Omnes

- [Gir bort drivstoff for 350 000 kroner](https://www.skageraknytt.no/2016/gir-bort-drivstoff-for-350-000-kroner): Busser og renovasjonsbiler går allerede på biogass fra Den magiske fabrikken. Nå skal tungtransporten lokkes vekk fra diesel med gratis drivstoff til de første kundene som kjøper seg gasstrailer.
  > ![Administrerende direktør i Skagerak Naturgass, Frode Halvorsen, ønsker tungtransport over på biogass. FOTO: KJELL LØYLAND.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1317327-1518600473/Skageraknytt/2016/06%20-%20Juni/Biogassbilene%20kommer/160623%20Biogass%C3%A5pning%20p%C3%A5%20Rabben%20-%20Frode%20Halvorsen%20med%20biogass-bil.JPG%20%28content%29.jpg Administrerende direktør i Skagerak Naturgass, Frode Halvorsen, ønsker tungtransport over på biogass. FOTO: KJELL LØYLAND.)
  > Biogassproduksjonen ved Den magiske fabrikken i Tønsberg øker jevnt og trutt. Økt produksjon betyr også at man må ha flere kunder til å kjøpe biogassen som selges fra Skagerak Naturgass' fyllestasjoner i Tønsberg og Skien.
  > - Per i dag er det først og fremst renovasjonsbiler og busser i Vestfold og Grenland som går på biogass, men det er ingen grunn til at ikke tyngre kjøretøy også kan bytte ut dieselen, sier administrerende direktør Frode Halvorsen i Skagerak Naturgass.
  > For trailer eller semitrailer
  > Sammen med Greve Biogass klinker Skagerak Naturgass til med rause premier til de første bedriftene som går til anskaffelse av en trailer eller semitrailer som kan gå på biogass.
  > - Vi utlyser en konkurranse med tre premier. Første trailer som kommer til Den magiske fabrikken i Tønsberg for å fylle tanken, får gratis biogass til en verdi av 200 000 kroner, forteller Halvorsen.
  > Andre- og tredjepremiene har en verdi på 100 000 kroner og 50 000 kroner.
  > Fyll tanken gratis 100 ganger
  > - Litt avhengig av hva slags trailer du har, kan du fylle tanken gratis 100 ganger med førstepremien. Rekkevidde er på cirka 800 kilometer på en tank, sier Halvorsen.
  > Han ønsker å overbevise eventuelle tvilere som er skeptiske til å bruke annet drivstoff enn diesel til tungtransport. Konkurransen er derfor spesielt rettet mot trailere eller semitrailere som kan dra en nyttelast på 30 tonn.
  > - Det er allerede flere store og seriøse lastebilprodusenter som lager lastebiler som går på gass. Vi jobber også med å få til flere fyllestasjoner i Vestfold og Grenland.
  > Skal fordoble produksjonen
  > Når produksjonen ved Den magiske fabrikken er optimalisert vil den levere biogass tilsvarende 68 GWh. Greve Biogass er godt i gang med å forberede andre byggetrinn som vil øke produksjonen til 140 GWh.
  > - Vi selger det som blir produsert ved fabrikken i dag, men når produksjonen fordobles må vi ha flere kunder.
  > Halvorsen oppfordrer interesserte aktører som ønsker å delta i konkurransen til å ta kontakt.
  > - Et av vilkårene for å være med i konkurransen er å registrere seg hos oss. Ta kontakt, så kan vi fortelle mer om kjøretøy og konkurransen.
  > Informasjon om konkurransen finner du på Skagerak Naturgass' hjemmesider, www.skageraknaturgass.no http://www.skageraknaturgass.no/.
  > Kjell Løyland

- [Krav til minstevassføring i Vinda sikrer levende elv](https://www.skageraknytt.no/2016/krav-til-minstevassforing-i-vinda-sikrer-levende-elv): NVEs innstilling for utbygging av Vinda kraftverk øker kostnadene og reduserer inntektene for utbyggerne. Samtidig styrker den miljøhensynene.
  > ![Bjarte Guddal orienterer under OED-befaring av Vinda. Her ved det planlagte inntaket. Lars Ole Thunold i Skagerak-jakke til venstre. FOTO: LARS SØFTELAND](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1317808-1518608487/Skageraknytt/2016/10%20-%20Oktober/Krav%20til%20minstevassf%C3%B8ring%20i%20Vinda%20sikrer%20levende%20elv/IMG_3850.JPG%20%28content%29.jpg Bjarte Guddal orienterer under OED-befaring av Vinda. Her ved det planlagte inntaket. Lars Ole Thunold i Skagerak-jakke til venstre. FOTO: LARS SØFTELAND)
  > Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) anbefalte i september en utbygging av Vinda kraftverk i Øystre Slidre kommune i Oppland. Saken er nå til sluttbehandling hos Olje- og energidepartementet (OED).
  > I den forbindelse gjennomførte OED sluttbefaring av vassdraget den 19. oktober for å bli bedre kjent med prosjektet.
  > NVE reduserte utbygging
  > Utbyggerne Øystre Slidre kommune, Clemens Kraft og Skagerak Kraft påpeker at NVE i sin innstilling har redusert den planlagte utbyggingen med cirka 3 GWh, til en årlig middelproduksjon på cirka 56 GWh.
  > - Dette er en betydelig reduksjon som går utover lønnsomheten i prosjektet. NVE har samtidig foreslått å endre turbintype som trolig medfører at vi må øke antallet turbiner, sier seksjonssjef Lars Søfteland i Skagerak Kraft.
  > NVE foreslår bruk av pelton-turbin for å redusere faren for spredning av abbor til Heggefjorden. NVE anslår at endringen øker kostnadene med cirka 10 millioner kroner, til cirka 255 millioner kroner.
  > Fakta om Vinda kraftverk
  > (etter NVEs innstilling)
  > **Sted**: Øystre Slidre kommune i Valdres, Oppland
  > **Årlig middelproduksjon**: 56 GWh
  > **Tunnellengde**: 3,2 km
  > **Minstevassføring sommer** (1.5 – 30.9): 720 l/s
  > **Minstevassføring vinter** (1.10 – 30.4): 280 l/s
  > **Anslått kostnad**: 255 mill kr (foreløpige tall)
  > **Byggetid**: 2-3 år Høyt minstevassføringskrav
  > I tillegg mener de at minstevassføringskravet i sommerhalvåret bør økes fra 450 til 720 liter per sekund.
  > - Dette er et høyt minstevassføringskrav, men samtidig vil det redusere konsekvensene ved utbyggingen og sikrer at Vinda fortsatt vil være en levende elv med godt med vann i fossefallene, konstaterer Søfteland.
  > 720 liter per sekund er nær det dobbelte av alminnelig lavvassføring, som ofte blir brukt som minstevassføringskrav ved moderne vasskraftutbygginger.
  > Viktig med gode faglige utredninger
  > NVE har pålagt utbyggerne et utredningsprogram og sommeren 2013 gjennomførte Norconsult en konsekvensutredning av Vinda.
  > - Norconsult har gjennomført undersøkelsene på oppdrag av oss, men det er de som står ansvarlig for innholdet. Det har vært viktig for oss utbyggere at konsekvensutredningen er gjennomført på en uavhengig og faglig god måte, sier Søfteland.
  > Øystre Slidre kommune vil bli medeier i Vinda kraftverk dersom det blir realisert. I tillegg vil det gi kommunen en årlig inntekt på i overkant av 1,6 millioner kroner i form av eiendomsskatt, naturressursskatt og konsesjonsavgifter.
  > Kjell Løyland

- [Halv bemanning skal håndtere mangedoblet datamengde](https://www.skageraknytt.no/2016/halv-bemanning-skal-handtere-mangedoblet-datamengde): Innføringen av AMS gir en dramatisk økning i datamengden som Skagerak Nett må håndtere hver eneste dag. Utstrakt automatisering gjør at bemanningen samtidig kan halveres.
  > ![Målerverdiavdelingen står midt i store endringer nå som Avansert måle- og styringssystem (AMS) innføres. Fra venstre Hilde Bjaaland, Ørjan Tjemsland, Tone Lindgreen, Hans Kristian Reinholt, Stein Erik Giske(avdeling for system og analyse), Hanne Hobæk Johansen og Eli Aakre. Robert Schulstok og Anders Madsen var ikke til stede da bildet ble tatt. FOTO: KJELL LØYLAND.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1317819-1518608793/Skageraknytt/2016/10%20-%20Oktober/Halv%20bemanning%20skal%20h%C3%A5ndtere%20mangedoblet%20datamengde/161006%20M%C3%A5lerverdiavdelingen%20Bjaaland%2C%20Tjemsland%2C%20Lindgreen%2C%20Reinholt%2C%20Giske%2C%20Hob%C3%A6k%20Johansen%2C%20Aakre%20-%20justert.jpg%20%28content%29.jpg Målerverdiavdelingen står midt i store endringer nå som Avansert måle- og styringssystem (AMS) innføres. Fra venstre Hilde Bjaaland, Ørjan Tjemsland, Tone Lindgreen, Hans Kristian Reinholt, Stein Erik Giske(avdeling for system og analyse), Hanne Hobæk Johansen og Eli Aakre. Robert Schulstok og Anders Madsen var ikke til stede da bildet ble tatt. FOTO: KJELL LØYLAND.)
  > På tre år er antallet ansatte i målerverdiavdelingen i Skagerak Nett redusert fra 16 til 8 ansatte. Det kan se ut som en hodeløs reduksjon når innføringen av avansert måle- og styringssystem (AMS) de neste to årene vil øke antallet timesmålte anlegg fra 10 000 til 190 000.
  > - Datamengdene vil bli 19 ganger så store som i dag. Derfor startet arbeidet med å effektivisere driften allerede for flere år siden, sier avdelingsleder Eli Aakre.
  > Automatisering viktig for effektivisering
  > Effektiviseringen har bestått av å fase ut flere eldre innsamlingssystemer og automatisere en rekke prosesser.
  > **- En av kollegaene i avdelingen gjorde en uhøytidelig beregning. Han fant ut at dersom vi hadde fortsatt å gjøre ting på samme måte som tidligere, måtte vi ha økt bemanningen til 160 medarbeidere, smiler Aakre.**
  > Systemansvarlig Stein Erik Giske sier at en ny måler, eller et målerbytte, tidligere medførte en stor mengde manuelle operasjoner.
  > - Måleren måtte registreres manuelt i flere systemer. Nå er denne prosessen i mye større grad automatisert og måleren registreres raskere i systemene våre.
  > - En av prosessene med utveksling av data var tidligere manuell og tok 26 minutter. Nå er den automatisert og tar 4 minutter, forteller Giske.
  > Raskere kvalitetssikring og måling av innsamlingskvalitet
  > Kvalitetssikringen av dataene som samles inn er også betydelig effektivisert, og det jobbes med å automatisere enda flere manuelle operasjoner. Dette er viktig når dataene neste år skal sendes til den nasjonale målerverdidatabasen, Elhub.
  > - Vi måler også kvaliteten på måleverdiene vi samler inn, for å være sikre på at vi tilfredsstiller Elhubs krav. Disse målingene viser vi på en storskjerm i kontorlandskapet og gir oss daglig en god indikasjon på hvor vi må rette oppmerksomheten, forteller Aakre.
  > Idriftsettelsen av Elhub er utsatt fra 1. februar til 23. oktober 2017. Fra 1. september i år kan de strømleverandørene som ønsker det fakturere nettleie. Les om hvordan Elhub gjør dette enda enklere for strømleverandørene. https://www.skageraknytt.no/2015/ett-ar-til-elhub-slutt-pa-stromregninger-fra-skagerak
  > Sterkt berørt av AMS
  > Målerverdiavdelingen er kanskje den avdelingen i Skagerak Nett som blir sterkest berørt av AMS. Avdelingsleder Aakre forteller at de vil bli dypt involvert i prosjektet.
  > - Alle i avdelingen vil ha en viss prosentandel knyttet til AMS-prosjektet de neste par årene. Vi kommer til å sitte side ved side med Ericsson som har ansvaret for driften i prosjektperioden.
  > Slik sikrer de viktig erfaringsoverføring når Skagerak Nett overtar ansvaret for driften fra 2019.
  > Kjell Løyland

- [Kan du gjette hvor gammel den er?](https://www.skageraknytt.no/2016/kan-du-gjette-hvor-gammel-den-er): Kanskje ikke så lett å bedømme alderen på en stålmast basert på dette bildet? Et lite hint kan være at den har sett det meste av industrien som har vokst frem på Herøya i Porsgrunn.
  > ![Her inspiseres den snart 90 år gamle stålmasten på Knardalstrand. FOTO: KJELL LØYLAND](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1317830-1518609020/Skageraknytt/2016/10%20-%20Oktober/Kan%20du%20gjette%20hvor%20gammel%20den%20er%3F/161020%20Masteinspeksjon%20ved%20Knardalstrand%20%289%29.JPG%20%28content%29.jpg Her inspiseres den snart 90 år gamle stålmasten på Knardalstrand. FOTO: KJELL LØYLAND)
  > Denne masten på Knardalstrand, og en tilsvarende på andre siden av elva i Porsgrunn, er de to siste på den opprinnelige ledningen mellom Hauen og Roligheten. Ledningen ble bygd til daværende Porsgrund Elektrometallurgiske Aktieselskab, i dag Eramet, og sto ferdig i 1929. Mastene nærmer seg altså 90 år gamle.
  > Sjekket bæreevne
  > Med en høyde på 38 meter var det mye stål som måtte undersøkes da Norconsult var leid inn for å sjekke bæreevnen i midten av oktober.
  > - Vi sjekker ikke alt, men går over minst ett av mastebenene, slik at vi får et representativt utvalg av stålet i konstruksjonen, sier Bjørn Andreas Berntsen fra Norconsult.
  > - Flinke Skagerak-klatrere
  > Siden Berntsen ikke har klatresertifikat selv, har med seg Finn Gunnar Jacobsen og Bjørn Haagensli fra Aak Safety på jobben. Skagerak Netts Stian Lunde, fra ledningsavdelingen i nettproduksjon, er med som leder for sikkerhet.
  > - Gutta fra Skagerak er flinke til å klatre, så de kunne sikkert fulgt Norconsult opp selv, men siden de ikke har den nødvendige sertifiseringen er vi med for å følge opp i masta, sier Jacobsen.
  > Jacobsen er raus med rosen til Skagerak-gutta, og forteller at de ofte trekker dem fram som eksempel når de holder kurs for andre nettselskaper.
  > Runder de 100?
  > Nede på bakken står Bård Fossdal fra Norconsult og noterer funnene til guttene som inspiserer stålet oppe i masta. Han forteller om resultatet fra inspeksjonen av masta på Roligheten-siden to dager tidligere.
  > - Den var i bedre stand enn vi trodde på forhånd. Slik det ser ut nå er det ikke nødvendig å skifte den ut, men det trengs å gjøre noe vedlikehold på den, forteller han.
  > Så da kan kanskje de to mastene ha et håp om å runde 100 år i Skageraks tjeneste? Om det i så fall blir noen storslått feiring er mer usikkert…
  > Kjell Løyland

- [Gir Bjordalen kraftstasjon lengre liv](https://www.skageraknytt.no/2016/gir-bjordalen-kraftstasjon-lengre-liv): I over fem tiår har Bjordalen kraftstasjon snurret jevnt og trutt uten de store påkostningene. I valget mellom en storstilt oppgradering og livsforlengende tiltak har man falt ned på det siste.
  > ![Den nye transformatoren heises på plass ved Bjordalen, mens (fra venstre) Anders Olav Valhovd, Arne Høgetveit og Egil Bakkeløkken passer på at den kommer på riktig plass.  FOTO: HENRIK WENNERSTRAND](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1317878-1518609346/Skageraknytt/2016/10%20-%20Oktober/Gir%20Bjordalen%20kraftstasjon%20lengre%20liv/160928%20Ny%20trafo%20ved%20Bjordalen%20retusjert%20med%20hanske.jpg%20%28content%29.jpg Den nye transformatoren heises på plass ved Bjordalen, mens (fra venstre) Anders Olav Valhovd, Arne Høgetveit og Egil Bakkeløkken passer på at den kommer på riktig plass.  FOTO: HENRIK WENNERSTRAND)
  > I begynnelsen av september startet arbeidene med å oppgradere Bjordalen kraftstasjon. I et snaut år kommer det til å pågå større og mindre arbeider ved den lille stasjonen i Hjardal.
  > - Vi gjør en del oppgraderinger som gjør at stasjonen skal kunne leve i minst 15 år til, forteller prosjektleder Henrik Wennerstrand.
  > Ny transformator og nytt kontrollanlegg
  > De største er utskifting av kontrollanlegget og bytte av transformator. I tillegg gjøres det en del bygningsmessige arbeider og litt større vedlikehold av turbinen.
  > Fakta om Bjordalen:
  > Sted: Hjartdal i Telemark
  > Byggeår: 1960
  > Fallhøyde: 49 meter
  > Installert effekt: 2,9 MW
  > Årlig middelproduksjon: 9,4 GWh
  > - Vi heiste på plass den nye transformatoren i slutten av september. Det var det kjekt å få den på plass, for den gamle hadde nok ikke så lang levetid igjen, sier Wennerstrand.
  > Byttingen av kontrollanlegget skal begynne i februar og vare til mai. Da må stasjonen stanses og det er ikke helt uproblematisk. Stasjonen karakteriseres av vittige tunger som en litt påkostet luke for vannet fra Skjessvatn til Breivatn, og inntaket til Hjartdøla kraftstasjon.
  > Stanser stasjonen i februar
  > - Dersom vi får overløp på dammen ved Skjessvatn vil vannet renne utenfor Hjartdøla kraftstasjon. Nå kjører vi for å få ut så mye vann som mulig vann før februar, og håper å kunne starte stasjonen igjen i mai før snøsmeltingen tar til for fullt.
  > - Det vi ikke vil ha er en mild høst med mye nedbør. Heldigvis ser det bra ut så langt, sier Wennerstrand.
  > Bjordalen bygges også om til fjernstyring når kontrollanlegget byttes ut. Ombyggingen er beregnet å koste i overkant av 15 millioner kroner.
  > Kjell Løyland

- [Hvorfor satser ikke Skagerak på fornybart?](https://www.skageraknytt.no/2016/hvorfor-satser-ikke-skagerak-pa-fornybart): For noen dager siden minglet jeg. Å mingle innebærer å prate med folk man ikke kjenner, late som om man forstår hva de snakker om, samtidig som man balanserer fingermat, drikke og konferansemappen i den ene hånden. Og hilser med den andre.
  > Midt i minglingen traff jeg på en person som er over gjennomsnittet opptatt av klima- og energispørsmål. Hun snakket fort, engasjert og kort, og hadde mye på hjertet. I det hun vendte seg mot en langt mer interessant fyr enn meg, jeg tror han er statssekretær, hang et spørsmål igjen i luften, som jeg aldri rakk å svare på: Hvorfor satser ikke Skagerak Energi på fornybart? Ja, hun ikke bare spurte, det lå også en liten anklage i spørsmålet. Skagerak med sin kompetanse og størrelse må da satse på det som er framtiden?
  > Senere har jeg tenkt videre på det hun spurte om.  Fornybar energi er jo i søkelyset som aldri før. Det grønne skiftet (som også er i skuddet som aldri før) gjør at fokuset på nye, rene energikilder øker. Men hvorfor spurte hun om det? Jeg forsto det ikke. Da.
  > Jeg forsto det ikke før jeg googlet "fornybar energi". Det kom opp omtrent 477.000 treff. Jeg orket ikke lese alle, så jeg klikket jeg meg inn på bildene. Og da forsto jeg mer. Det var ingen bilder av vannkraftanlegg, bare av vindmøller og solcelleanlegg i lange baner.
  > Fornybar energi ala 2016 er vind og sol. Sol og vind. Hun lurte på hvorfor vi ikke satset på fornybart. Men det var sol og vind hun mente. Som om sol og vind er synonymt med fornybar energi.
  > Faktum er jo at vi aldri har satset på noe annet enn fornybart. Skagerak Energi skriver røttene tilbake til etableringen av SKK i 1912. Noen ganger helt til Laugstol Kraftverk i 1885. I hele denne perioden har vi utelukkende produsert elektrisk kraft fra fornybare kilder – altså vann.
  > Vannkraften er uten konkurranse på toppen når det gjelder fornybare energikilder i Norge. Naturen har gitt oss fjell til å samle vann i, og daler til å montere kraftstasjoner i. Dette gir vannkraft egenskaper andre fornybare kilder ikke har, som lagringsevne og regulerbarhet. Siden pionerene bygget ut de aller første kraftstasjonene og fram til i dag har vi produsert kraft uten utslipp av klimagasser.
  > Sol og vind har stor oppmerksomhet både ute i verden, og her hjemme. Og det er vel og bra. Verden trenger mer fornybar kraft, og mange steder vil sol og vind være viktige alternativer. Og i områder uten et godt strømnett vil de være de eneste fornybare alternativene. Men i Norge er vi allerede fornybare hva kraftproduksjon angår. Vi har alltid vært det.
  > Skagerak satser på fornybart. Vi har alltid gjort det. Det er lett å glemme, nettopp fordi det er så selvsagt. Men jeg skal huske det neste gang jeg mingler.
  > Thor Bjørn Omnes

- [Skageraks jenteskole åpnet, i januar kommer elevene](https://www.skageraknytt.no/2016/skageraks-jenteskole-apnet-i-januar-kommer-elevene): Under årets givertur til Kenya var det lagt inn en liten ekstra begivenhet. Etter et drøyt års byggetid var det tid for åpning av Maasai Girls Leadership School. Byggingen har Skagerak Energi vært med å finansiere de siste par årene.
  > ![Barbro Malmgren gjør seg klar til å klippe snoren for Maasai Girls Leadership School. FOTO: JANNE EIKÅS.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1318324-1518617278/Skageraknytt/2016/11%20-%20November/Skageraks%20jenteskole%20%C3%A5pnet%2C%20i%20januar%20kommer%20elevene/P1030646.JPG%20%28content%29.jpg Barbro Malmgren gjør seg klar til å klippe snoren for Maasai Girls Leadership School. FOTO: JANNE EIKÅS.)
  > I åtte år har Skagerak Energi og frivillige ansatte bidratt med nærmere 2 millioner kroner årlig til ulike humanitære prosjekter i Kenya. De siste par årene har en betydelig andel av bidraget gått til byggingen av en skole for unge jenter med spesielle talenter, Maasai Girls Leadership School.
  > - Talent er i denne sammenheng et vidt begrep. Vi håper at skolen kan være med å gi noen jenter muligheter de ellers ikke ville hatt, slik at de på sikt også kan bli toneangivende stemmer i området, sier prosjektleder for Skagerak, Gunnar Møane.
  > Flytter på skolen før de blir giftet bort
  > Skolen er en internatskole, og jentene er bare 13 år når de flytter dit. Det normale er at jentene giftes bort i ung alder, men når de flytter vekk for å gå på skole brytes til en viss grad også de forventede tradisjonene.
  > Det første kullet med jenter begynner i januar. Da årets givertur ble arrangert i månedsskiftet september/oktober var det tid for åpning med snorklipping.
  > - Det var konsernsjef Knut Barland som stod for grunnsteinsnedleggelsen for to år siden, og konserndirektør Barbro Malmgren og jeg fikk æren av å åpne skolen nå i høst, forteller Møane.
  > Flere givere, men Skagerak størst
  > Ferdig utrustet har bygget kostet 310 000 US dollar, eller nærmere 2,5 millioner kroner. Skagerak er den største, men ikke eneste giver til prosjektet.
  > - Det er 45 skoleplasser på skolen, og driften av hver enkelt koster drøyt 10 000 kroner. Elevene og deres familier må betale litt, men har ikke mulighet til å betale så mye. Planen er at plassene skal finansieres via stipender fra givere, sier prosjektlederen.
  > Foreløpig er ikke denne stipendordningen på plass, så dermed vil Skagerak være en viktig bidragsyter til driften i oppstartsfasen.
  > - Det første året vil skoleplassene være dobbelt så dyre siden skolen ikke er fylt opp.
  > Bedre levekår skal stoppe slumvandring
  > Maasai Girls Leadership School ligger ved Mara Naboisho Conservancy, som er et privateid dyrereservat hvor deler av inntektene fra turismen tilfaller de lokale grunneiere. Skagerak Energi bidrar med midler til utvikling av området for å bedre lokalbefolkningens levekår og hindre dem i å flytte til slummene i hovedstaden Nairobi.
  > Skagerak Energi bruker Strømmestiftelsen som bistandsfaglig partner. Gjennom dem er det etablert kontakt med Basecamp Foundation som styrer det lokale utviklingsarbeidet i Naboisho.
  > Kjell Løyland

- [Skagerak Nett går for kortreiste nettstasjoner](https://www.skageraknytt.no/2016/skagerak-nett-gar-for-kortreiste-nettstasjoner): Skagerak Nett har inngått en rammeavtale med ABB. Avtalen omfatter blant annet kjøp av nettstasjoner, bryteranlegg og lavspenningstavler fra ABBs fabrikker i "Skagerak-land" i Skien.
  > ![Konserndirektør for Skagerak Nett, Geir Kulås (t.v.) og leder for ABBs mellomspenningsvirksomhet, Ken Isaksen signerer rammeavtalen.  Med virkning fra 1. desember har Skagerak Netts inngått en rammeavtale om kjøp av elektrisk utstyr fra ABB. Det skal bidra til å forsyne nabolag og næringsliv i Vestfold og Grenland med pålitelig strøm. FOTO: RUHNE NILSSEN](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1318434-1518618036/Skageraknytt/2016/11%20-%20November/Skagerak%20Nett%20g%C3%A5r%20for%20kortreiste%20nettstasjoner/Avtalesignering_23.11.2016_Geir_Kula%CC%8As_Ken_Isaksen_2.jpg%20%28content%29.jpg Konserndirektør for Skagerak Nett, Geir Kulås (t.v.) og leder for ABBs mellomspenningsvirksomhet, Ken Isaksen signerer rammeavtalen.  Med virkning fra 1. desember har Skagerak Netts inngått en rammeavtale om kjøp av elektrisk utstyr fra ABB. Det skal bidra til å forsyne nabolag og næringsliv i Vestfold og Grenland med pålitelig strøm. FOTO: RUHNE NILSSEN)
  > Inntil 5 års varighet
  > Avtalen mellom ABB og Skagerak Nett gjelder for 3 år med mulighet for forlengelse i 1+1 år. Rammeavtalen estimeres til en årlig verdi på rundt 30 millioner kroner.
  > - For oss er det en milepæl å sikre oss denne kontrakten med Skagerak Nett, som vi har jobbet hardt og målbevisst for. Vi tolker tildelingen dithen at vi har vært konkurransedyktige på både pris, teknologi, kvalitet og logistikk. Vi er veldig fornøyde med denne avtalen, som er med på å sikre arbeidsplasser lokalt, sier leder for ABBs mellomspenningsvirksomhet i Skien, Ken Isaksen.
  > - Vi har god erfaring med ABBs produkter fra tidligere, og vet at de leverer god kvalitet. Derfor er vi fornøyde med at ABB vant denne anbudskonkurransen. At de er plassert i Skien, midt i vårt kjerneområde, er en gledelig tilleggseffekt, sier Geir Kulås, konserndirektør for Skagerak Nett.
  > Leveres fra Skien og Steinkjer
  > Nettstasjoner, bryteranlegg og lavspenningstavler skal leveres fra ABBs fabrikker i Skien. Fordelingstransformatorene leveres fra ABBs samarbeidspartner, Norsk Transformator i Steinkjer.
  > - Vi ser fram til et enda tettere samarbeid med Skagerak Nett som følge av denne rammeavtalen og regner med å levere de første anleggene allerede før jul, legger Ken Isaksen i ABB til.
  > Moderne nettstasjoner
  > Nettstasjonene vil være tilrettelagt for smart grid-løsninger, teknologi som gjør det mulig for nettselskapet å overvåke og styre nettstasjonene fra sin driftssentral. Via fjernovervåkning kan feil forebygges og dersom en feilsituasjon oppstår kan man forkorte tiden som går med til feilsøking og reparasjon, noe som forbedrer leveringssikkerheten.
  > ABBs fabrikker i Skien produserer blant annet nettstasjoner og bryteranlegg. Dette er elektrisk utstyr som bidrar til pålitelig kraftdistribusjon i mer enn 100 land. I juli åpnet næringsminister Monica Mæland en ny produksjonslinje for nettstasjoner hos ABB i Skien.
  > Lang historie
  > ABB har en 125 år lang historie og har i dag 135 000 ansette over hele verden. De har en ledende teknologi innen elektrifiseringsprodukter, roboter og drivsystemer, industriell automatisering og kraftnett, som betjener kunder innen energiforsyning, industri samt transport og infrastruktur.
  > Kjell Løyland

- [Gjuvåa-ja med høyt minstevassføringskrav](https://www.skageraknytt.no/2016/gjuvaa-ja-med-hoyt-minstevassforingskrav): NVE har gitt Skagerak Kraft tillatelse til å bygge ut Gjuvåa med et høyt minstevassføringskrav som skal sikre det biologiske mangfoldet i en viktig bekkekløft. Fylkesmannen i Telemark har fremmet en innsigelse som trolig gjør at Olje- og energidepartementet må avgjøre saken.
  > ![Bjarte Guddal orienterer under NVE-befaringen av Gjuvåa i mai i år. FOTO: LARS OLE THUNOLD.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1318444-1518619689/Skageraknytt/2016/11%20-%20November/Gjuv%C3%A5a-ja%20med%20h%C3%B8yt%20minstevassf%C3%B8ringskrav/Hovedbilde_MailChimp.jpg%20%28content%29.jpg Bjarte Guddal orienterer under NVE-befaringen av Gjuvåa i mai i år. FOTO: LARS OLE THUNOLD.)
  > Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), offentliggjorde tirsdag 21. november at de ga konsesjon til Gjuvåa kraftverk i Hjartdal kommune i Telemark. Kraftverket er et småkraftverk med planlagt årlig middelproduksjon på 14,1 GWh, tilsvarende strømforbruket til i overkant av 700 husstander.
  > Fylkesmannen med innsigelse
  > Skagerak Kraft eier cirka 80 prosent av fallrettighetene for Gjuvåa, mens fire grunneiere har de resterende 20 prosentene. Selv om NVE har gitt tillatelse til å bygge kraftverket, er det et lite skår i gleden for eierne. Fylkesmannen i Telemark har fremmet en innsigelse mot byggingen fordi de mener den kan ha "…stor, negativ påvirkning på naturkvaliteter av nasjonal verdi".
  > Dersom Fylkesmannen ikke trekker innsigelsen i løpet av klagefristen vil saken bli sendt til at Olje- og energidepartementet for endelig avgjørelse.
  > Høy minstevassføring skal sikre rødlistearter
  > I forbindelse med miljøundersøkelsene ble deler av utbyggingsstrekningen kategorisert som bekkekløft. Bekkekløfter med fossesprutsoner anses som viktige naturtyper for biologisk mangfold. Det er registrert ni rødlistede arter i kløfta ved Gjuvåa. NVE mener likevel det er mulig å gjennomføre en skånsom utbygging:
  > "NVE mener at konsekvensene for biologisk mangfold er akseptable ved bygging av Gjuvåa kraftverk, men at bekkekløftlokaliteten ikke må utsettes for fysiske inngrep og utbyggingen må gjøres skånsomt, herunder med tilstrekkelig minstevannføringsslipp."
  > - Vi var oppmerksom på de kartlagte naturverdiene i bekkekløften da vi sendte konsesjonssøknaden. Derfor la vi til grunn et høyt minstevassføringskrav i søknaden. Det ser ut som om NVE er enig i våre vurderinger og i at dette trolig har vært av stor betydning for NVEs avgjørelse, sier overingeniør Bjarte Guddal.
  > Fra Telmarks tak
  > Utspringet til Gjuvåa ligger nær sagt på Telemarks tak. Kilden er Heddersvatnet, som ligger rett ved parkeringsplassen på Stavro, hvor den vanligste ruten til toppen av Gaustatoppen starter. Inntaket til kraftverket blir liggende lenger ned i vassdraget, ved Nybru.
  > Blir det ja til utbygging er planen at kraftverket skal bli en liten attraksjon på Bøen Camping i Tuddal. Det er planlagt bygd med en glassvegg i fasaden slik at det blir mulig å se hvordan strømmen blir produsert inne i kraftverket.
  > Kjell Løyland

- [Nå blir målerne smarte](https://www.skageraknytt.no/2016/na-blir-malerne-smarte): Den første av to pilot-utrullinger er gjennomført i AMS-prosjektet. Verdier fra snaut 40 målere svever nå inn i Skagerak Netts sentralsystem via det trådløse sambandet.
  > ![På Hovenga i Porsgrunn monterer Gunvald Jupskås Nordskog fra Eltel Networks en av de første AMS-målerne som kommuniserer med sentralsystemet.  FOTO: KJELL LØYLAND.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1318455-1518620718/Skageraknytt/2016/11%20-%20November/N%C3%A5%20blir%20m%C3%A5lerne%20smarte/161107%20Gunnvald%20%20Jupska%CC%8As%20Nordskog%20monterer%20AMS-ma%CC%8Aler%20i%20Gunnar%20Knudsens%20gate%205%20%282%29.JPG%20%28content%29.jpg På Hovenga i Porsgrunn monterer Gunvald Jupskås Nordskog fra Eltel Networks en av de første AMS-målerne som kommuniserer med sentralsystemet.  FOTO: KJELL LØYLAND.)
  > Mens de fleste av Skagerak Netts montører jobbet dag og natt etter uværet i uke 45, ble en milepæl nådd i en annen del av nettselskapet. Da ble det avanserte måle- og styringsystemet (AMS) satt i drift, og Eltel Networks startet monteringen av de første AMS-målerne som kommuniserer med sentralsystemet.
  > - Det ble montert 39 målere på Hovenga i Porsgrunn. De overfører nå måleverdier til Skagerak Nett, forteller prosjektleder for AMS installasjonstjenester, Erik Høiland.
  > Vellykket 1. pilot
  > Dette er den første testen av hvordan utrullingen skal foregå, og Høiland er godt fornøyd med erfaringene så langt.
  > - Generelt har det gått veldig bra. Det viser seg at Skagerak har gode kundedata, så det har gått greit å gjøre avtale med kundene. Den tekniske monteringen av målerne har også gått veldig bra.
  > Les om hvordan AMS-prosjektet har forberedt pilotutrulling http://www.skageraknytt.no/single-post/2016/10/05/Forbereder-pilotutrulling-i-AMS-prosjektet
  > Med noen få unntak fungerer alle målerne som de skal. Feil rettes underveis, samtidig som det fortsatt jobbes med tilpasning av sentralsystemet.
  > Målere som "banker på døra"
  > Det gjenstår fremdeles å ta inn de målerne som allerede er montert i dette området i daglig drift. Han forteller at noen rutiner må tilpasses før disse målerne også blir knyttet opp til sentralsystemet.
  > - Alle nye målere som måleravdelingen i Skagerak Nett har montert det siste året har vært AMS-målere. Det nærmer seg 4000 målere totalt. Etter utbyggingen i Porsgrunn står et par hundre av disse og banker på døra til sentralsystemet, sier Høiland.
  > - Via utbyggingen på Hovenga har vi fått kontakt med målere helt ute ved Enger i sør og oppe i Borgåsen i nord, så kommunikasjonen ser ut til å fungere veldig bra. Men disse vil ikke bli tatt inn før disse områdene bygges ut.
  > Flere målere i februar
  > I midten av januar fortsetter utbyggingen av nye områder i Porsgrunn når Laugstol monterer konsentratorer i nettstasjoner for Eltel. Dette er forbindelsespunkter mellom målerne og sentralsystemet. I februar fortsetter Eltel med monteringen av rundt 450 målere hos utvalgte kunder i sentrum, på Enger og i Bjørkedalen.
  > - Hovedutrullingen begynner med målerbytter i de nordlige deler av Skien i april neste år. Så øker vi utrullingstakten etter sommeren, sier Høiland.
  > Kjell Løyland

- [Funn av rødlistede lavarter ved Vinda](https://www.skageraknytt.no/2016/funn-av-rodlistede-lavarter-ved-vinda): Nye miljøundersøkelser langs Vinda har ført til funn av åtte rødlistede lavarter. Lavartene er først og fremst sårbare for hogst, men noen av artene er også avhengig av tilstrekkelig vassføring i Vinda i tørre og varme perioder om sommeren.
  > ![Seksjonssjef Lars Søfteland (innfelt) skulle helst sett at de rødlistede lavartene ble funnet ved de tidligere miljøundersøkelsene.  FOTO: BJARTE GUDDAL/RUHNE NILSSEN.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1318477-1518621000/Skageraknytt/2016/11%20-%20November/Funn%20av%20r%C3%B8dlistede%20lavarter%20ved%20Vinda/Vinda%20med%20Lars.jpg%20%28content%29.jpg Seksjonssjef Lars Søfteland (innfelt) skulle helst sett at de rødlistede lavartene ble funnet ved de tidligere miljøundersøkelsene.  FOTO: BJARTE GUDDAL/RUHNE NILSSEN.)
  > Etter undersøkelser av Geir Gaarder, ekspert på registrering og verdsetting av biologisk mangfold, er det oppdaget åtte rødlistede lavarter i området langs Vinda. Disse artene ble ikke oppdaget av Norconsult da de foretok sine miljøundersøkelser i 2013. De er heller ikke registrert ved tidligere registreringer i samme område.
  > - Det er viktig å belyse alle sider ved en utbygging best mulig. Det er derfor bra at de supplerende opplysningene er fremkommet selv om forekomstene strengt tatt skulle vært avdekket tidligere, sier seksjonssjef Lars Søfteland i Skagerak Kraft.
  > Ikke fornøyd
  > Gaarder gjennomførte undersøkelsene på eget initiativ den 28. oktober i år, og oversendte resultatene til Olje- og energidepartementet (OED), som har konsesjonssøknaden for bygging av Vinda kraftverk til sluttbehandling.
  > - Vi er lite fornøyd med at rødlisteartene ikke er blitt kartlagt ved tidligere registreringer, og da spesielt ved det omfattende, og NVE-fastsatte, utredningsprogrammet som ble gjennomført i forkant av konsesjonssøknaden, sier Søfteland.
  > - Vi valgte Norconsult til å utføre miljøundersøkelsene, fordi de er kjent for å ha solid faglig integritet og bred erfaring med å gjennomføre slike undersøkelser, forteller han.
  > Minstevassføring kan sikre levevilkår
  > Søfteland påpeker at det ser ut som om truslene for de fleste lavartene først og fremst er knyttet til skogsdrift, men at en vannkraftutbygging antas å kunne innvirke negativt på noen av artene.
  > - De nye opplysningene endrer etter Skagerak Krafts syn ikke at fordelene ved utbyggingen er større enn ulempene. Tilstrekkelig slipp av minstevassføring er imidlertid viktig for å sikre levevilkårene for de truede artene, sier han.
  > Kjell Løyland

- [Når nettene blir vrange](https://www.skageraknytt.no/2016/nar-nettene-blir-vrange): Enkelte Skagerak-kunder opplevde sist uke å være uten strøm i fire døgn. Ingen kunder har vært så lenge uten strøm siden dannelsen av Skagerak for 15 år siden forteller Skagerak Netts beredskapsleder Geir Kaasa.
  > ![John Øystein Jensen reparerer 66 kV-ledningen mellom Evju og Haslestad som ble rammet av linjebrudd ved Hvittingfoss under uværet lørdag den 4. november. FOTO: KJELL LØYLAND](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1318488-1518621200/Skageraknytt/2016/11%20-%20November/N%C3%A5r%20nettene%20blir%20vrange/161107%20Feilretting%20pa%CC%8A%2066%20kV%20ved%20Hvittingfoss%20%289%29.JPG%20%28content%29.jpg John Øystein Jensen reparerer 66 kV-ledningen mellom Evju og Haslestad som ble rammet av linjebrudd ved Hvittingfoss under uværet lørdag den 4. november. FOTO: KJELL LØYLAND)
  > - Jeg har vært med på dette i mange år, men at kunder har vært uten strøm i over fire døgn har jeg aldri opplevd før.
  > Beredskapsleder i Skagerak Nett, Geir Kaasa, puster ut etter en uke av det helt spesielle slaget.
  > - Ingen av oss forsto hva som traff oss i helgen, før langt ut på søndagen. Hverken snø eller vind er ukjent for oss, men dette var helt spesielt, forklarer han. Normalt retter vi slike feil i løpet av noen timer, men denne gangen fortsatte antall skader, og kunder uten strøm, å stige utover hele søndagen, sier Kaasa.
  > Våt snø som frøs på ledningene
  > Været som traff Sør-Norge denne dagen innebar en kombinasjon av tung våt snø som la seg på ledninger og trær, for så å fryse til, og kraftig vind som førte til massive ødeleggelser over store områder. I alt 67 000 kunder var berørt av feilene, og mange var strømløse uvanlig lenge. Det samme været traff søsterselskapene Agder Energi og Kragerø Energi med stor styrke.
  > - Det hører til sjeldenhetene at kunder er uten strøm i 24 timer. At de er ute i 48, skjer "aldri". Denne gangen har noen vært uten strøm i fire døgn, og det kan jeg ikke huske å ha opplevd før, sier han. I alle fall ikke i de femten årene som er gått siden Skagerak Energi ble etablert, forteller Kaasa.
  > Alvorlig med strømløse kunder i kulda
  > Det ble satt beredskap i selskapet lørdag ettermiddag, og denne ble trappet ytterligere opp søndag. Siden da har det blitt mange timer på driftssentralen i Porsgrunn for Kaasa. Man kobler liksom aldri helt av så lenge kunder er strømløse.
  > - Det er ikke lett å tenke på så mye annet mens det står på. Vi vet hvor alvorlig situasjonen er for kundene når det er kaldt, og de er lenge uten strøm. Men slik feilretting tar tid, og ødeleggelsene var store. Skulle selvsagt ønske vi hadde en kvikk-fiks, men sånn er det dessverre ikke.
  > Matpakker til hardtarbeidene montører
  > Kaasa berømmer innsatsen som ble lagt for dagen av alle som deltok i arbeidet.
  > -Montørene har jobbet knallhardt i mange dager og netter, og under svært vanskelige forhold. Det samme har de inne på driftssentralen gjort, og de andre som er i støtteapparatet. Det har for eksempel blitt smurt mange hundre matpakker fra egen serviceavdeling, forteller Kaasa.
  > - Det er viktig at alle ledd fungerer godt for å få til effektivt arbeid, avslutter han.
  > Thor Bjørn Omnes

- [Har kraftkunder fra Troms til Agder](https://www.skageraknytt.no/2016/har-kraftkunder-fra-troms-til-agder): Skagerak Kraft ønsker å selge enda mer kraft og grønne produkter for mindre kraftprodusenter. For å lykkes med ambisiøse vekstplaner må man ikke glemme trofaste kunder.
  > ![Barbro Årvik fikk omvisning på Råssåfoss kraftverk av eierne (f.v.) Lars Redalen, Gudmund K. Kvendset og Anders Talgø.  FOTO: CHARLOTTE SIVERTSEN.](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1318499-1518621597/Skageraknytt/2016/11%20-%20November/Har%20kraftkunder%20fra%20Troms%20til%20Agder/IMG_8712.jpg%20%28content%29.jpg Barbro Årvik fikk omvisning på Råssåfoss kraftverk av eierne (f.v.) Lars Redalen, Gudmund K. Kvendset og Anders Talgø.  FOTO: CHARLOTTE SIVERTSEN.)
  > Per i dag selger Skagerak Kraft produksjonen til nærmere 70 kraftverk som de ikke eier selv. Målet er at det skal bli enda flere i tiden som kommer.
  > - Det siste året har vi fått over 25 nye kraftverk inn i porteføljen vår. Vi inngikk en avtale med Småkraftforeninga i vår, og via dem får vi stadig nye kunder, sier Barbro Årvik.
  > Må ta vare på gamle kunder
  > Hun forteller at det samtidig er viktig og ikke glemme de eksisterende kundene. Nylig var hun sammen med kollega Charlotte Sivertsen en tur i Midt-Norge for å besøke nye og gamle kunder der.
  > - Vi var innom fem-seks kraftverk i løpet av et par dager. Vi har jo truffet kundene før, men det var hyggelig å få se kraftverkene deres også denne gangen.
  > Flest småkraftverk
  > Kundene er i hovedsak eiere av småkraftverk. Det kan være grunneiere som har gått sammen om å bygge ut et mindre vassdrag eller det kan være selskaper som eier og driver flere kraftverk. Kundene er godt fordelt over hele landet.
  > - Det nordligste kraftverket har vi i Nord-Troms, og de sørligste ved Lindesnes, men de fleste kundene har vi nok på Vestlandet, forteller Årvik.
  > Selger grønne produkter også
  > I tillegg til å anmelde kraftproduksjon og sørge for oppgjør, selger jentene også opprinnelsesgarantier og elsertifikater for kundene.
  > - Når vi først har gjort en avtale går gjerne den daglige arbeidet av seg selv uten at vi trenger å ha så mye kontakt med kundene. Vi må passe på at vi ikke tar kundene for gitt, sier Årvik.
  > Siste nytt fra kraftmarkedene
  > Hun mener det har en verdi i seg selv å møte kundene ansikt til ansikt. Jentene får se kraftverkene de jobber med til daglig, og kundene får litt påfyll om hva som skjer i kraftmarkedene.
  > Det er størrelsen på produksjonen, og ikke antallet kraftverk som bestemmer inntektene for Skagerak Kraft. Derfor er det satt et ambisiøst mål om å øke antallet kunder slik at omsetningen øker fra dagens 400 GWh til 1000 GWh.
  > Kjell Løyland

- [Skageraknytt går digitalt](https://www.skageraknytt.no/2016/skageraknytt-gar-digitalt): Skageraknytt vil nå bli publisert også digitalt. Målet er at papirversjonen forsvinner til høsten.
  > - Etter en lang diskusjon har redaksjonen kommet fram til at det digitale har kommet for å bli og at tiden er inne for å tilpasse oss, sier kommunikasjonssjef i Skagerak Energi, Thor Bjørn Omnes.
  > Dermed blir Skageraknytt tilgjengelig fra alle digitale plattformer på adressen skageraknytt.no. Siden er under utvikling, men har allerede i noen uker vært tilgjengelig på nett. Bladet vil komme i papirversjon også i juni, men det blir trolig siste utgave.
  > Redaksjonelle endringer
  > Den digitale utgaven av Skageraknytt vil som tidligere ha egne ansatte og pensjonister som målgruppe, men den vil også være tilgjengelig for alle andre som har lyst til å følge livet i Skagerak.
  > - Vi synes det er hyggelig hvis flere vil følge oss, og legger til rette for at man kan abonnere på nyhetsbrev http://www.skageraknytt.no/#!om-skageraknytt/c1d72fra siden. På den måten får man beskjed når det kommer ut nye saker, sier kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes.
  > Personalendringer på intranett
  > Stoffet på skageraknytt.no vil være tilpasset en noe bredere distribusjon enn bladet har vært. Saker som kun er av intern interesse vil etter dette publiseres kun på intranettet, Fyret. Dette gjelder for eksempel personalendringer, som har vært en fast spalte i alle år.
  > - Vi håper å kunne publisere flere saker enn tidligere, men også saker med noe bredere nedslagsfelt. Vi vil for eksempel komme med kommentarer til spørsmål som er aktuelle innenfor fag eller nærings- og energipolitikk, sier Omnes.
  > Kjell Løyland

- [Skal endre synet på energisparing](https://www.skageraknytt.no/2016/skal-endre-synet-pa-energisparing): Fjordkraft er ett av syv selskaper som får millionstøtte til å utvikle løsninger for formidling av strømforbruk i sanntid.
  > I forbindelse med innføringen av smarte strømmålere (AMS) lyste Enova og NVE, i begynnelsen av 2015, ut konkurransen «Smartere målere, smartere forbrukere».
  > Vant pengestøtte
  > Hensikten med konkurransen var å finne den beste løsningen for sanntidsformidling av strømforbruk. Syv selskap, deriblant Fjordkraft, ble trukket ut som vinnere og deler nå en pott på nær 60 millioner kroner i prosjektstøtte.
  > Fjordkraft tildeles 6,3 millioner kroner og investerer i tillegg rundt fire millioner pluss egeninnsats i sitt femårige pilotprosjekt, som går under navnet Fjordkraft Puls.
  > Mobilapp
  > Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Onzo, et selskap basert i England og USA som spesialiserer seg på bruk av algoritmer og data, og skal studere hvordan man kan maksimere energieffektivitet basert på informasjon fra smarte målere.
  > Energianalysen skal fremstilles visuelt gjennom et spillelement, eller «gamification», og være tilgjengelig som en mobilapplikasjon. Målet er å gi kunden tilpasset innsikt i eget strømforbruk og skape engasjement rundt energisparing. Piloten skal også gi informasjon om hvordan Fjordkraft kan utvikle andre tjenester knyttet til redusert energiforbruk på kundenes premisser.
  > Strømkundene vil få tilsendt en sender som de selv kobler til den automatiske strømmåleren og internett.
  > – Det blir en brukervennlig og robust gjør-det-selv-løsning, tilpasset norske forhold. Vi designer brukergrensesnittet nå, og vil ha det klart til sommeren. Målet er å ferdigstille Fjordkraft Puls i løpet av 2016, forteller Erlend Korseth, prosjektleder og forretningsutvikler i Fjordkraft.
  > Gratis test
  > Kunder til pilotprosjektet vil rekrutteres i Rogaland og Vest-Agder, områder der nettselskapene har kommet langt i arbeidet med å installere smarte målere.
  > De rundt 1000 pilotkundene deltar kostnadsfritt, mens det i kommersiell drift blir en betalingstjeneste.
  > – Vi koordinerer kommersialiseringen av tjenesten med utrullingen av AMS. Det er derfor viktig for oss å jobbe tett med Skagerak Nett, ved Ivan Schytte og Stig Simonsen, og Lyse om uttesting av løsningen i deres nettområder nå. Lyse er klare til å sende oss data fra AMS i løpet av sommeren, forteller Korseth.
  > EB Strøm, Eidsiva Marked, Follo Energi, Lyse Energisalg, NTE Marked og Ringeriks-Kraft Strøm med samarbeidspartnere er de andre selskapene som gikk seirende ut av konkurransen.
  > Jon V. Eikeland, Fjordkraft


### [2015](https://www.skageraknytt.no/2015/)

- [Fra Jamii Bora til Naboisho - historien så langt](https://www.skageraknytt.no/2015/fra-jamii-bora-til-naboisho-historien-sa-langt): Syv mil utenfor Nairobi i Kenya er Skagerak med på å bygge opp et helt nytt samfunn. Ved hjelp av mikrolån og hardt arbeid skal innbyggerne i Mathare-slummen få mulighet til et bedre liv i miljølandsbyen Kaputei.
  > Siden 2008 har Strømmestiftelsen vært Skagerak Energis bistandsfaglige partner. Gjennom Jamii Bora er innbyggere i Mathare-slummen i Nairobi i Kenya hjulpet ut av fattigdom ved hjelp av mikrofinansiering.
  > Gjennom et nytt prosjekt nær naturreservatet Masai Mara skal lokalbefolkningen gis et bedre livsgrunnlag for å hindre dem fra å reise til Nairobi - og et liv i slummen.
  > Kjell Løyland

- [Naboisho Conservancy - coming together](https://www.skageraknytt.no/2015/naboisho-conservancy-coming-together)
  > I Naboisho har over 500 masaier forlatt eiendommene myndighetene har tildelt dem og overlatt dem til villdyrene. Dyrene tiltrekker seg turister som genererer inntekter og gir masai-folket en levevei. Dette hindrer dem i å ende opp som innbyggere i de voksende slummene i Nairobi.
  > Se filmen Basecamp Foundation og Strømmestiftelsen har laget sammen med Dyreparken i Kristiansand.
  > Kjell Løyland

- [Naboisho Conservancy - utvikling gjennom turisme](https://www.skageraknytt.no/2015/naboisho-conservancy-utvikling-gjennom-turisme)
  > Masai Mara i Kenya og Serengeti i Tanzania er det området i verden med høyest konsentrasjon av store og ville dyr. En bærekraftig forvaltning av denne unike ressursen gir også levebrød til menneskene som bor der.
  > Lars Lindkvist i Basecamp Foundation forteller hvordan forvaltningen organiseres og inntektene fordeles gjennom selvstyrte reservater kalt "conservancies".
  > Kjell Løyland

- [Bygger jenteskole med Skagerak-støtte](https://www.skageraknytt.no/2015/bygger-jenteskole-med-skagerak-stotte): Utdanning er en grunnleggende faktor for å få til utvikling i et område. Utdanning rettet mot kvinner har spesielt god effekt siden de tradisjonelt bærer mye av ansvaret og arbeidet hjemme i masailandsbyen.
  > Skageraks bidrag til Naboisho rettes nå direkte til byggingen av en internatskole for jenter; Mara girls leadership school. De første jentene vil flytte inn på skolen i 2016.
  > Kjell Løyland

- [Fjordkraft best med kunder i Norge](https://www.skageraknytt.no/2015/fjordkraft-best-med-kunder-i-norge): Fjordkraft gikk av med seieren for sitt kundearbeid i den nasjonale delen av «European Business Award». Nå skal de måle krefter med resten av Europa.
  > ![Mottakelse](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1314752-1518442391/Skageraknytt/2015/11-November/Fjordkraft%20best%20med%20kunder/eba_nordics_national_champions_2015-6__large.jpg%20%28content%29.jpg Styreleder Thorleif Leifsen mottok beviset på at Fjordkraft er «National Champion 2015-16» på den nordiske kåringen av European Business Award på hotellet The Thief i Oslo i slutten av november.)
  > Fjordkraft er utpekt som «National Champion i European Business Awards» i kategorien «Customer focus». Den 25. november ble prisen overrakt styreleder Thorleif Leifsen på hotellet The Thief i Oslo.
  > – Vi ble nominert av revisjonsselskapet RSM på bakgrunn av det arbeidet vi har gjort med forbedringer i økonomiske resultater og kundetilfredshet, forteller direktør for HR og kommunikasjon, Jeanne Tjomsland.
  > Kåringen er en skikkelig fjær i hatten for Fjordkraft. Bare i Norge var 500 bedrifter nominert innenfor 10 kategorier. Som National Champion betyr det at virksomheten innenfor en av kategoriene har demonstrert utmerkede resultater, nyskapning og bærekraftig vekst.
  > Administrerende direktør Rolf Barmen er naturlig nok stolt av prisen og sine medarbeidere.
  > – Vår historie handler om å skaffe seg innsikt i hva som er viktig for kundene, bruke denne til en arbeidsmetode som hele selskapet involveres i, ha en plan og så ha tålmodigheten til å gjennomføre og oppnå forbedring - år for år.
  > Ikke første pris
  > Prisen henger høyt, men det er slettes ikke første gang Fjordkraft vinner kundepriser.
  > – I dag viser kundebarometeret at har vi har tilfredse kunder, og kundesenteret vårt har vunnet fire priser, men vi begynte helt på bunnen når vi ser på kundetilfredsheten for 12 år siden. Fjordkraft er det selskapet som har gjort den største forbedringen på Norsk kundebarometer.
  > – De første årene ble brukt til å forenkle produkter og prosesser for å gjøre det enklere å være kunde. Deretter har vi gått videre til å jobbe med å øke verdien av produktene for kundene, forteller Rolf.
  > Internasjonal kåring til sommeren
  > Totalt ble det utpekt 698 National Champions i 33 land, på bakgrunn av vurderingen av 32 000 virksomheter i Europa. Nå skal vi vurderes videre sammen med vinnere fra de andre landene.
  > – For å være med i den videre evalueringen har vi laget en presentasjonsfilm. Den endelige kåring skjer til sommeren, forteller Jeanne.
  > Kjell Løyland

- [Aldri ferdig med sikkerhetsarbeid](https://www.skageraknytt.no/2015/aldri-ferdig-med-sikkerhetsarbeid)
  > **Nå som 2015 snart er historie unner vi oss et tilbakeblikk. Først om HMS.**
  > Etter to skadefrie år i Kraft har vi fått en påminnelse om at arbeidet for å øke sikkerheten ikke blir ferdig en gang for alle. Tre skader i løpet av kort tid, heldigvis uten alvorlige konsekvenser, viser betydningen av kontinuerlig forbedring av sikkerheten.
  > I år har vi jobbet med videreføring av prinsipper for god orden (5S), forbedring av verneutstyr og risikovurderinger, og oppfølging av granskninger og undersøkelser. Etter lang tids bruk av verktøy som atferdsbasert sikkerhet (ABS) og sikker jobbanalyse (SJA) ser vi også at det er nyttig å endre og tilpasse bruken til erfaringene vi vinner.
  > Flommene i 2015 satte sitt preg på store deler av høsten. En 40 års-flom ble tre uker senere etterfulgt av en 80-års flom. Igjen er det grunn til å takke alle som var i beredskap under flommene og bidro til overvåking og manøvrering av luker og kraftverk slik at vannet gjorde så lite skade som mulig. En søkkvåt september ble etterfulgt av den tørreste oktober på 50 år, og vi fikk kontroll på magasinutvikling og gjenopprettet noe flomdemping.
  > Nedbør og olje- og kullpris ser ut til å ha inngått en sammensvergelse og sørget for den laveste kraftprisen siden år 2000 gjennom store deler av året. Heldigvis virker sikringen av kraftprisen vi foretok i 2014 etter hensikten, og bidrar svært positivt til resultatet i 2015. Også salget av Småkraft AS bidrar i år til et hyggelig resultat.
  > Prisbildet fremover betyr likevel at det er behov for en streng prioritering av investeringer i ny produksjon. Mange andre land vil sikker lure på hva som er problemet med store mengder billig, fornybar kraft. Sett fra vår side er problemet at prisnivået ikke belønner nye investeringer i fornybar produksjon. I denne situasjonen blir også grunnrenteskatten skjerpet, slik at lønnsomheten blir ytterligere forverret.
  > I tillegg har vi ikke noe nytte av fornybar kraft i klimasammenheng hvis den faktisk ikke brukes til å erstatte fossil energibruk. Dersom vi i tiden fremover skal realisere potensialet vårt i forbindelse med det grønne skiftet, må både rammebetingelser i form av skatt og vilje til å erstatte fossile kilder med fornybar kraft få en helt annen prioritering.
  > En omfattende og viktig aktivitet i 2015 har vært arbeidet med strategiprogrammet. I Kraft har vi fått et meget grundig beslutningsgrunnlag for prioritering og utvikling av enkelte forretningsområder fremover mot 2020. Mange har lagt ned et stort arbeid i programmet, og utover i 2016 kommer enda flere til å bli engasjert i gjennomføring av de enkelte tiltak.
  > Da gjenstår bare å takke for innsatsen i 2015, og ønske alle en riktig god og velfortjent jul!
  > **Finn Werner Bekken
  > Direktør Skagerak Kraft**
  > Finn Werner Bekken

- [Lag nyttårsforsett om gratis trening](https://www.skageraknytt.no/2015/lag-nyttarsforsett-om-gratis-trening): Med åtte treninger i måneden blir treningen gratis gjennom Skageraks Stamina-avtale. I Seljord har de ikke Stamina, derfor har Sundsbarm Kraftverk inngått en tilsvarende avtale med Sterke Nils-senteret.
  > ![Stamina](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1315017-1518444706/Skageraknytt/2015/11-November/Lag%20nytt%C3%A5rsforsett%20om%20gratis%20trening/151130%20Fellestrening%20hos%20Stamina%20Porsgrunn.JPG%20%28content%29.jpg Denne gjengen er klar for en ny Skagerak-time hos Stamina ved Porselensfabrikken i Porsgrunn. Bak fra venstre: Inger Beathe Nilsen, Terje Amundsen, Hege Borgen Klevjer, Keth Næss Schulz, Marti Ålgårdstad og Bjørgulf Schulz. Foran fra venstre: Lars Clausen, Tone Lindgren og Rebekka L. Øvre-Eide.)
  > Januar er høysesong for treningssentrene. Kombinasjonen av store mengder julemat og nyttårsforsetter er god business for treningssentrene. Utfordringen er gjerne å holde treningsiveren oppe utover våren, men der har skagerak-ansatte en ytterligere motivasjon.
  > – Avtalen vi har med Stamina gjør at vi får dekt hele eller deler av månedsavgiften avhengig av hvor mye vi trener, forteller Gunnar Møane som er ansvarlig for avtalene.
  > Lokale avtaler
  > Gunnar forteller han raskt ble utfordret av medarbeidere ved kraftverkene og andre steder som har lang vei til nærmeste Stamina-senter. Derfor er det åpnet for å utvide avtalen til å gjelde lokale treningssentre på disse stedene.
  > – Det er ikke noe problem å få til dette, men vi er avhengig av at dette organiseres lokalt. For å ha minst mulig administrativt arbeid må det inngås en avtale med et treningssenter som rapporterer antallet treninger direkte til Skagerak.
  > Per i dag er det inngått avtaler med andre sentre i Seljord, Kragerø og Horten. Det er ikke mulig å opprette slike avtaler der et Staminasenter ligger innenfor rimelig rekkevidde.
  > Skagerak-timer i Porsgrunn
  > Totalt er nærmere 150 ansatte med i trimordningen. Det er kanskje ikke så overraskende at det er Stamina-senteret i Porsgrunn som har flest Skagerak-medlemmer. Der har senteret tatt initiativ til å kjøre egne Skagerak-timer.
  > – Hver mandag og torsdag klokken halv fire er det egne treningstimer for skagerakere. Det er veldig bra og varierte treninger, og her er det plass til flere, reklamerer Gunnar.
  > ***
  > **Stamina-avtalen**
  > Kr 449,- pr. md. (12 md. avtale) + adm. gebyr kr 349,-
  > Skagerak betaler følgende støtte etterskuddsvis via lønn:
  > 1-3 besøk pr. md. = kr 150
  > 4-7 besøk pr. md. = kr 335
  > 8 eller flere besøk pr. md. = kr 670
  > Treningsavtalen gir fri tilgang til samtlige Stamina-sentre i Norge.
  > I Skageraks område kan du velge mellom:
  > **Telemark:**
  > Porsgrunn Porselensfabrikken,
  > Skien Klosterøya
  > Gullbring i Bø.
  > **Vestfold:**
  > Larvik Langestrand
  > Larvik Torstrand
  > Sandefjord Framnes
  > Sandefjord Torvet - KEY
  > Tønsberg Gressbanen
  > Tønsberg Torvgården - KEY.
  > I tillegg har Skagerak avtaler via Stamina med:
  > Sterke-Nils treningssenter i Seljord
  > MOT i Kragerø
  > Trimhuset i Horten.
  > Kjell Løyland

- [Ett år til Elhub - slutt på strømregninger fra Skagerak?](https://www.skageraknytt.no/2015/ett-ar-til-elhub-slutt-pa-stromregninger-fra-skagerak): I februar 2017 skal Elhub etter planen settes i drift. Samtidig åpnes det for at strøm-leverandørene kan fakturere kundene for nettleie.
  > I forbindelse med innføringen av AMS (Avansert måle- og styringssystem) har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) bestemt at måledata fra alle landets strømkunder skal samles i en nasjonal database. Statnett har fått oppdraget med å etablere databasen som har fått navnet Elhub.
  > Skagerak Nett pilotaktør
  > 20. februar 2017 er datoen Skagerak Nett og alle andre nettselskaper nå jobber mot. Avdelingsleder for systemstøtte i Skagerak Nett, Trond Thorsen, er sentral i den interne prosjektgruppen og sitter i tillegg i den nasjonale styringsgruppen for Elhub.
  > – Vi er valgt som pilotaktør for Elhub. En viktig forutsetning for dette var at vi fikk med oss leverandøren av kundeinformasjonssystemet vårt, CGI, som aktiv deltager. Vi har også leid inn Frode Nordheim fra CGI som prosjektleder hos oss.
  > Bindeledd mellom nettselskap og strømleverandør
  > Elhub vil fungere som et bindeledd mellom nettselskapene og strømleverandørene. I dag må nettselskapene ha avtaler med alle strømleverandører som har kunder i deres område, mens strømleverandørene på sin side må ha avtaler med alle nettselskapene der de har kunder. Fra 2017 trenger de bare å forholde seg til Elhub.
  > Slutt på Skagerak-faktura?
  > For Skagerak Nett vil en merkbar konsekvens av Elhub bli at NVE har åpnet for at strømleverandørene kan fakturere kundene for nettleie. I praksis betyr det at det kan bli mer eller mindre slutt med at Skagerak Nett sender ut strømregninger til kundene i Vestfold og Grenland.
  > – NVE mener dette vil gi strømleverandørene likere konkurransevilkår og større konkurranse i de enkelte nettområdene. Det blir også lettere for kundene å forholde seg til én felles faktura for strømforbruk og nettleie, sier Trond.
  > Fødselsnummer unik ID
  > For tiden pågår det et omfattende arbeid med å hente inn fødselsnummer til alle kundene. Numrene hentes inn via det sentrale folkeregisteret. Stort sett skjer dette automatisk, men der opplysningene ikke stemmer overens hos nettselskap og strømleverandør må kundene kontaktes.
  > – Fødselsnummeret er litt følsomt for mange, men dette har NVE pålagt oss å gjøre for å sikre en entydig identifisering av strømkundene når Elhub settes i drift.
  > NVE påpeker også at fødselsnummeret brukes for å ivareta personsikkerheten i Elhubløsningen. De dataene som vil bli lagret begrenser seg i hovedsak til opplysninger om kundens navn, fødselsnummer, adresse, kontaktopplysninger og historisk strømforbruk for de siste tre årene.
  > Skagerak etablerte Elhubprosjektet i februar 2015 og det vil pågå til april 2017, når Elhub er satt i drift.
  > Kjell Løyland

- [Julebord i eget hus slo an](https://www.skageraknytt.no/2015/julebord-i-eget-hus-slo-an): Etter tre år med julebord på Farris Bad var tiden kommet for å prøve noe nytt. Grepet med «å ta arrangementet hjem» på Floodeløkka ble svært godt mottatt.
  > Med klassisk julemat på menyen inviterte Skagerak til julebord på hovedkontoret i Porsgrunn fredag 27. november. Etter maten var det musikk og underholdning i tre ulike avdelinger.
  > Nærmere 300 skagerakere spiste, pratet og danset seg gjennom kvelden. Bildene er fra velkomsten da feststemte deltagere ble servert velkomstdrink av håndballjenter fra Larvik.
  > Kjell Løyland

- [Lovelock](https://www.skageraknytt.no/2015/lovelock): Rundt omkring i verden finnes det steder, som regel broer, der elskende par kan låse fast en hengelås med navnene sine på, kaste nøkkelen i elva og ved det love hverandre troskap.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1315204-1518446777/Skageraknytt/2015/11-November//.PNG%20%28content%29.png )
  > I Paris har vi Pont de I’Archevêche og Pont des Arts, i Firenze har vi Ponte Vecchio og i Skien har de Herkulesbrua. Men også i parkeringskjelleren på Floodeløkka blomstrer romantikken.
  > Ja, jeg har ikke sett det med egne øyne, men jeg har sett håndfast bevis på at det er slik. For på brannmelderen ved inngangen til bygg C har noen valgt å sverge sin troskap. Der henger en hengelås som symbol på evig kjærlighet.
  > Jeg vil ikke spekulere i hvem som har hengt den opp, men med initialene RO og CK tett omslynget kan alle tenke sitt.
  > Thor Bjørn Omnes

- [Rally med Vezla](https://www.skageraknytt.no/2015/rally-med-vezla): Vi snakker ikke vanlig bilrally. Morten Asplin i IKT-seksjonen bruker mye av fritiden sin sammen med sin firbente venn på rallylydighet.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1315273-1519821393/Skageraknytt/2015/12-Desember/Rally%20med%20Vezla/Morten%20og%20Vesla.PNG%20%28content%29.png )
  > Vezla er en engelsk springer spaniel på 9,5 år. Hun var en godt voksen «dame» da Morten og familien overtok henne etter omplassering fra en kennel i 2012.
  > Økende i Norge
  > Rallyidrett er en ganske ny sport innen hundeidrett. Det er en mellomting mellom vanlig lydighet og agility (hinderløype). Utenom hundene er de fleste som driver med sporten damer. Sånn sett er Morten litt «mannen mot strømmen».
  > – Jeg startet med rallylydighet for to år siden. Det er veldig tilfredsstillende når kontakten og samspillet med Vezla fungerer. Men det er også en stor tålmodighetsøvelse for meg, forteller Morten.
  > I rallylydighet er det viktig med kontakt og motivasjon for å få hunden til å gjøre det den skal. Hunden må få vite at den er flink. Derfor vanker det mye skryt og godbiter under trening, i hudeterminologin kalt positiv forsterkning.
  > Ikke noe lek, men mye moro
  > En gang i uka er Morten og Vezla på to timers offisiell trening, i regi av Horten hundeklubb. Vezla har avansert til klasse 2 (lydighet uten bånd). Sammen går de en bane på cirka 15 poster, der hver post beskriver en øvelse som skal gjennomføres. I klasse 2 dreier det seg om cirka 60 forskjellige øvelser.
  > Øvelse gjør mester
  > I tillegg trener Morten og Vezla hver eneste dag etter jobb og i helgene. Først går de en vanlig luftetur. Etter turen repeterer de øvelser fra de offisielle treningene.
  > – Hjemme øver vi også på ustrukturert søk. Jeg gjemmer noe og Vezla finner gjenstanden fram igjen. Samme gjør vi ute, men morsomst er det når hun kan hjelpe til med å finne ungene i gata når de leker gjemmekikke, forteller Morten.
  > Morten og Vezla trener også litt blodspor. Hvis du viser Vezla et spor garanterer Morten at sporslutten blir funnet.
  > Og flink har Vezla blitt. Hun har deltatt i to konkurranser og vunnet førstepremie begge ganger. Den ene gangen oppnådde hun 195 poeng av 200 mulige.
  > Som alle andre familiemedlemmer har Vezla noen daglige oppgaver; hun bærer inn avisa og rydder matskåla si til oppvaskmaskinen. Så flink du er Vezla :-)
  > Kjersti Haugen

- [Skatter og avgifter for Skagerak Kraft](https://www.skageraknytt.no/2015/skatter-og-avgifter-for-skagerak-kraft)
  > Inntektsskatt for selskaper
  > Overskuddsavhenging skatt som omfatter alle bedrifter. Skattesatsen er vedtatt redusert fra 27 til 25 prosent i 2016. Det er varslet at skattesatsen skal ytterligere ned og reduseres til 22 prosent i 2018.
  > Naturressursskatt (gjelder kun vannkraftverk)
  > Overskuddsuavhengig skatt som beregnes av de siste syv års gjennomsnittlige årsproduksjon ganget med 1,3 øre/kWh, hvorav 1,1 øre/kWh tilfaller vertskommunen og 0,2 øre/kWh går til fylkeskommunen. Naturressursskatten kan utlignes krone for krone mot overskuddsskatten, og utgjør normalt ingen ytterligere skattekostnad for kraftselskapene. Skatten er en omfordeling fra stat til kommune og sikrer kommunene en stabil del av de samlede skatteinntektene fra
  > kraftverk.
  > Grunnrenteskatt (gjelder kun vannkraftverk)
  > Overskuddsavhengig skatt til staten som beregnes per kraftverk. Øker fra 31 til 33 prosent i 2016, og er varslet ytterligere skjerpet i forbindelse med reduksjonen av inntektsskatten frem mot 2018. Skatten omfatter ikke småkraftverk med påstemplet effekt lavere enn 5 500 kVA. Denne grensen ble hevet til 10 000 kVA i 2015. Skatten beregnes basert på faktisk gjennomsnittlig produksjon siste syv år ganget med gjennomsnittlig spotpris
  > på Nordpool.
  > Eiendomsskatt (med egne regler for vannkraftverk)
  > Normalt en overskuddsuavhengig skatt til kommunene på mellom 2 og 7 promille av eiendommens verdi. Eiendomsskatten for kraftverk er delvis overskuddsavhengig. Verdigrunnlaget beregnes basert på faktisk gjennomsnittlig produksjon siste fem år ganget med gjennomsnittlig spotpris på Nordpool. Faktiske driftskostnader og eventuelt betalt grunnrenteskatt trekkes ifra.
  > Konsesjonsavgifter (gjelder kun vannkraftverk)
  > Erstatning til vertskommuner for generelle skader og ulemper som ikke blir kompensert på annen måte. Gir det offentlige en andel av den verdiskapning som finner sted ved utnytting av vassdraget.
  > Konsesjonskraft (gjelder kun vannkraftverk)
  > En andel av kraften som produseres ved større vannkraftverk til kommunene som er berørt av kraftutbyggingen. Kommunene kjøper kraften til en gjennomsnittlig selvkostpris fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat. Kommunene kan få inntekter ved å selge videre til markedspris eller selge til innbyggerne til redusert pris. Dersom konsesjonskraften overgår det alminnelige forbruket i kommunen kan fylkeskommunen midlertidig overta denne andelen.
  > Kjell Løyland

- [Kraftverk gir solide skatteinntekter](https://www.skageraknytt.no/2015/kraftverk-gir-solide-skatteinntekter): Den norske oljevirksomheten er hardt beskattet, men kraftverksbeskatningen er neimen ikke snau den heller. Bare spør Cecilie Grue som sørger for at Skagerak Kraft betaler alle pålagte særskatter.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1315433-1518512146/Skageraknytt/2015/12-Desember/kraftverk/151203%20Cecilie%20Grue.JPG%20%28content%29.jpg Cecilie Grue er økonomicontroller i Skagerak Kraft.)
  > La det være sagt med en gang; det finnes gode grunner for at vannkraften skal skattlegges mer enn annen næringsvirksomhet. Vannkraften er en naturressurs som på samme måte som olje og gass kan sies å tilhøre fellesskapet. Derfor er det laget flere kraftverksspesifikke skatter og avgifter.
  > – I tillegg til den ordinære inntektsskatten for selskaper må kraftselskapene betale fem varianter av skatter og avgifter som er spesifikke for oss, forteller controller Cecilie Grue i Skagerak Kraft. Betaler dobbelt så mye skatt
  > I 2014 gjorde det at den effektive skattesatsen for Skagerak Kraft ble på 52,7 prosent. Da er ikke eiendomsskatt, konsesjonsavgifter og konsesjonskraft med i regnstykket. Likevel er det omtrent det dobbelte av den gjennomsnittlige effektive selskapsskatten i Norge som i følge statsbudsjettet for 2015 lå på 26,5 prosent i 2013.
  > – 2014 var et år med lave kraftpriser, og det gjorde den effektive skattesatsen litt høyere enn de foregående årene, men en effektiv skattesats på rundt 50 prosent er normalen for oss, forteller Cecilie. Særskatt på naturressurs
  > Det er grunnrenteskatten som utgjør den største forskjellen fra annen næringsvirksomhet. Denne skatten er innført fordi vannkraftverkene antas å ha en merinntekt knyttet til utnyttelsen av naturressursen.
  > – Det er ikke alle våre kraftverk som er i grunnrenteposisjon, det vil si at de betaler grunnrenteskatt. Det dreier seg om 20 av våre 48 hel- eller deleide kraftverk. I 2014 utgjorde det cirka 168 millioner kroner. Skattenedgang gir skatteskjerpelse
  > Inntektsskatten utgjorde på sin side ”bare” 70 millioner kroner. I statsbudsjettet for 2016 skal denne skattesatsen ned fra 27 prosent til 25 prosent. For Skagerak Kraft er det likevel ingen grunn til å juble. Grunnrenteskatten øker samtidig fra 31 til 33 prosent.
  > – Dette ser egentlig mest ut som en skatteskjerpelse for vår del, fordi fradragene ikke er så gunstige på grunnrenteskatten som på inntektsskatten, sier Cecilie.
  > Kjell Løyland

- [Eldste aktive skageraker?](https://www.skageraknytt.no/2015/eldste-aktive-skageraker): Med sine 76 år er sjansen god for at Solveig Liland Dahle er eldste skageraker i aktiv tjeneste. Nå vil imidlertid renholderen ved Fjone Kraftverk gi seg.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1315444-1518512350/Skageraknytt/2015/12-Desember/Eldste%20skageraker/IMG_1575.JPG%20%28content%29.jpg Solveig Liland Dahle svinger fortsatt vaskefilla på Fjone til tross for sine 76 år.)
  > Siden 1999 har Solveig Liland Dahle tatt seg av vaskingen i administrasjonsbygget på Fjone Kraftverk. Egentlig skulle hun pensjonert seg tidligere i år, men det har tatt litt lengre tid en forutsatt å rekruttere en ny renholder.
  > – Vi har valgt å være litt nøkterne og nøyd oss med å henge opp en stillingsutlysning på oppslagstavla utenfor butikken, humrer avdelingsleder Inge Audun Dahle.
  > En annonse i fylkesavisene er kostbar, og det er nok en grense for hvor langt potensielle arbeidssøkere vil pendle for en delstidsstilling på Fjone, selv om den er utvidet til å omfatte kraftstasjonene og økt stillingsbrøken til 40 prosent.
  > Som navnet avslører er Solveig mor til Inge Audun, og mor har vært lett å be så langt. Nå har hun sagt endelig stopp.
  > – Hun synes det er nok nå, men fortsetter frem til nyttår. Stillingsutlysningen på butikken har gitt oss to gode kandidater, så nå skal hun få lov til å pensjonere seg, ler sønnen.
  > Kjell Løyland

- [Travel natt etter mastehavari](https://www.skageraknytt.no/2015/travel-natt-etter-mastehavari): Da en høyspentmast kollapset nær Tønsberg i slutten av november ble tog stanset og 6600 kunder mistet strømmen. Etter en formidabel innsats fra Skageraks montører var strømmen tilbake etter seks timer.
  > ![image](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1315534-1518513140/Skageraknytt/2015/12-Desember/Mastehaveri/Masteknekk%20p%C3%A5%20Akersmyra%20%282%29.JPG%20%28content%29.jpg Dette var synet som møtte de første mannskapene som ankom Akersmyra.)
  > Arbeidet med å granske mastehavariet på Akersmyra er ikke avsluttet, men en foreløpig konklusjon ventes å foreligge før jul. Det som kan slås fast er at det var en mast ved koblingspunktet på Sem som kollapset, tilsynelatende uten ytre påvirkning.
  > Togene ble stanset
  > Masten er første punkt på en 132 kV-ledning mot Firingen og Kaldnes. Den neste masten på ledningen ble dratt skjev etter havariet, og siden denne står rett ved jernbanen ble togtrafikken stanset.
  > Feilen ble varslet på driftssentralens systemer litt før klokken 8 på morgenen den 19. november. Telefoner fra publikum tydet på at noe ekstraordinært hadde skjedd med masten ved jernbanen. Det ble bekreftet da de første mannskapene fra Skagerak ankom Akersmyra kort tid etter.
  > Alle hadde strøm etter 6 timer
  > Det ble satt i verk beredskap og mannskaper og materiell ble dirigert til havaristedet. Etter seks intense timer kunne togene igjen begynne å gå. Da hadde også alle de godt og vel 6000 kundene fått strømmen tilbake.
  > Arbeidet med å reise en ny midlertidig mast fortsatte utover kvelden og natten. Etter noen timers opphold midt på natten fortsatte arbeidet neste morgen med å koble det nye mastearrangementet til nettet.
  > Klokken 15 fredag ettermiddag var alt på plass. Klokken 21 var alle ledninger igjen spenningssatt og 22.30 kunne siste skageraker ta helgen.
  > Kjell Løyland

- [Første AMS-måler er montert](https://www.skageraknytt.no/2015/forste-ams-maler-er-montert): Nå er det kort tid mellom milepælene i AMS-prosjektet. Den første måleren er montert, men det er fortsatt mye som skal på plass før måleverdiene begynner å tikke inn hos Skagerak Nett.
  > I løpet av høsten har det vært en rekke større og mindre begivenheter i AMS-prosjektet. Den største er kanskje at den første måleren ble montert i begynnelsen av desember. Det ble gjort i Skien i Skagerak-regi.
  > – Dette er en AMS-måler, men kommunikasjonen vil ikke fungere før vi har fått sentralsystemet på plass og utbyggingen starter for fullt i området, forteller fagsjef for måling, Dag Arne Danielsen.
  > Maskinvaren til sentralsystemet er på plass i Porsgrunn, men det gjenstår mye programvarearbeid og testing av systemet før det er klart til å ta i mot måleverdier.
  > – Det skal være på plass når vi starter pilotutrullingen neste høst. Vi vil trolig gjennomføre piloten i Skien. Dersom den går bra starter utrullingen for fullt i februar 2017.
  > Kjell Løyland


### [2023](https://www.skageraknytt.no/2023/)

- [Amanda (25) gikk fra sommerjobb til traineeplass](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/amanda-25-gikk-fra-sommerjobb-til-traineeplass): Amanda Woie har akkurat levert masteroppgave innen miljøfysikk og fornybarenergi ved NMBU. Hun rakk ikke å hvile lenge på laurbærene, for i januar bar det rett inn i ny traineeplass hos Skagerak Energi, og sceneopptreden på NHOs årskonferanse i Vestfold og Telemark.
  > ![kvinne student Skagerak Energi](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1346840-1675434697/Konsern/Nyhetsarkiv/2023/Amanda%20Woie%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Amanda Woie gikk fra sommerjobb til masteroppgave - til traineeplass hos Skagerak Energi. Foto: Ellen Esborg)
  > Amanda Woie kommer opprinnelig fra Kløfta, men har bosatt seg med samboer – og traineeplass i Porsgrunn.
  > – Jeg fikk prøve livet i Porsgrunn i sommer, da jeg deltok i Skagerak Energis Sommerprosjekt for 2022. Nå er jeg tilbake som trainee i avdeling for M&A under Konsernstrategi og prosjekter, og er veldig fornøyd med å få denne muligheten, sier hun.
  > I forrige uke delte hun sceneplass med konsernsjef Jens Bjørn Staff, to andre sommerstudenter og HR-rådgiver og ansvarlig for sommerprosjektet Alaa Hamza i Skagerak Energi. Stedet var NHO Vestfold og Telemarks årskonferanse, og temaet var nettopp Sommerprosjektet, og hvordan selskapet jobber med studenter for å rigge seg for en bærekraftig framtid.
  > – Vi ble svært godt mottatt, og flere andre deltakere kom bort for å hilse på etter innslaget. Det oppleves som meningsfullt å bruke muligheten til å påvirke næringslivet i Vestfold og Telemark til å ta inn flere studenter og nyutdannede for nye perspektiver og oppdatert akademisk kompetanse, sier Woie.
  > Sommerprosjektet ruller videre i 2023, og Skagerak Energi søker nå etter flere studenter. Les mer om Sommerprosjektet her https://www.skagerakenergi.no/stillinger/summer-internship-pa-lag-med-en-gronn-framtid-sommerprosjektet-i-skagerak-energi-2023-article4200-1723.html. Jobbintervju på natta
  > I fjor sommer kapret Amanda Woie én av seks plasser i Skagerak Energis sommerprosjekt i konkurranse med 140 søkere. Det første jobbintervjuet tok hun på videomøte i Teams – midt på natta.
  > – Jeg var på utveksling på Hawaii, og på grunn av tidsforskjellen var klokka 04.00 der. Det var en spesiell opplevelse, men jeg gjennomførte og gikk videre, smiler hun.
  > Selve sommerprosjektet beskriver hun som noe av det mest givende hun har gjort.
  > – I gruppa hadde vi så mange ulike perspektiv og ulike bakgrunner, samtidig som vi var enige om noe grunnleggende: Bærekraft med trippel bunnlinje er viktig for forretningsutvikling og industri. Jeg har bred kompetanse innen realfag, miljø og bærekraft, og hos Skagerak Energi fikk jeg bruk for det. Samtidig kunne vi tenke kreativt og hadde mange samtaler i gruppa som ga nye perspektiv. Man kan for eksempel ikke kun basere det grønne skiftet på teknologi og digitalisering. Man kommer selvsagt langt med elektrifisering og grønnere energikilder, men de sosiale strukturene og økonomien må også legge til rette for at privatpersoner og næringsliv kan ta bærekraftige valg. Jeg anbefaler Sommerprosjektet i Skagerak Energi på det sterkeste, sier hun.
  > Etter å ha løst oppgaver for energikonsernet i sommerferien, tok hun fatt på masteroppgaven høsten 2022. Temaet var agrivoltaics/AgriPV, som er solparker (PV) i kombinasjon med dyrket mark eller beite (agrikultur). Fokuset lå på hvordan slike kan utformes for å sikre gode vekstforhold for planter og optimal strømproduksjon, i et land som Norge med relativt lav solinnstråling og kaldt klima.
  > – Jeg hadde mye mer innsikt om solkraft- og energibransjen etter sommerprosjektet, og fikk en helt annen bredde i oppgaven. Det ble faktisk enklere å finne ut hva jeg burde fokusere på i oppgaven, sier hun. God erfaring
  > – Sommerprosjektet handler ikke om bare økonomi, etikk eller energi. Jeg fikk også et godt innblikk i arbeidskulturen i selskapet, og fikk inntrykk av at det er et miljø for åpenhet og profesjonalitet. Det er gode muligheter for å lære, og stor interesse for hva alle kan bidra med, sier hun om arbeidserfaringen fra Skagerak Energi.
  > Nå er Amanda på plass i avdeling for M&A under Konsernstrategi og prosjekter, gjennom traineeordningen i Vestfold og Telemark. De nærmeste ukene venter velkomstmøter for trainee-er, og Skagerak-dagen, en oppstartsdag for alle nye ansatte i Skagerak-konsernet.
  > – Jeg er utdannet miljøfysiker (sivilingeniør), og det gir mange muligheter. Med trainee-plass i energibransjen gleder jeg meg til å få et enda større innblikk i hvilke dører som åpner seg, sier hun.

- [Konsesjonssøknad for Skageraks første solkraftverk er under behandling](https://skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/konsesjonssoknad-for-skageraks-forste-solkraftverk-er-under-behandling): Konsesjonssøknaden for Engene solkraftverk er nå under behandling hos Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE). Tiltakshaver er Skagerak Krafts samarbeidspartner Greenstat.
  > ![illustrasjon av solpark](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1346772-1674550576/Skageraknytt/2023/Engene%20solpark%20.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Visualisering av Engene solpark, i Hvarnes i Larvik kommune. Foto: Greenstat)
  > Samfunnet trenger mer fornybar energi. Greenstat og Skagerak Kraft går derfor sammen for å utvikle en solcellepark i Lågendalen i Vestfold. Solcelleparken er første skritt i retning av det som kan bli en større satsning på solkraft for de to fornybarselskapene.
  > Les mer om solpark-planene her. https://www.skagerakkraft.no/pressemeldinger/greenstat-og-skagerak-kraft-vil-bygge-solpark-i-vestfold-article4144-1548.html Vil bygge pilotanlegg
  > Gjennom det felles selskapet Engene Solar planlegger de å bygge det første pilotanlegget i Hvarnes i Larvik kommune. Solparken har en makskapasitet på 6,1 mega watt peak (MWp). Parken vil produsere opp mot 6,5 GWh årlig, noe som vil dekke årsforbruket til om lag 325 norske husstander.
  > Konsesjonssøknaden for Engene solkraftverk https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/konsesjonssak?id=12960&type=A-8 er nå under behandling hos Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE).
  > Høringsfristen er 8.3.23. Engene solkraftverk har forventet byggestart Q2 2023 og ferdigstillelse Q4 2023.

- [Vil du prøve livet i energibransjen?](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/vil-du-prove-livet-i-energibransjen): Har du planer om eller er du i gang med en mastergrad, og ønsker deg en sommerjobb der du kan jobbe kreativt, finne løsninger for et bærekraftig samfunn og skape nye muligheter i en av landets mest omtalte bransjer? Søk plass på Skagerak Energis sommerprosjekt for 2023.
  > ![studenter](https://www.skageraknytt.no/getfile.php/1344399-1655809469/Skageraknytt/2022/06%20Juni/Breddebilde%20Sommerprosjektet22-2.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Lovan, Marthe, Jonas, Amanda, Einar og Emma var Summer Intern eller sommerstudenter hos Skagerak Energi sommeren 2022.  Foto: Ellen Esborg)
  > Skagerak Energi søker fire til seks studenter som får rollen som sommerstudent/summer intern. Denne sommeren samler energikonsernet en gruppe studenter med vidt forskjellige fagretninger, med mål om at de sammen drøfter og kommer med gode råd til arbeidsgiveren.
  > I Sommerprosjektet 2023 blir studenter fra ulike fagretninger satt sammen for å løse en felles oppgave, med bakgrunn fra samfunnsfaglige, teknologiske, tekniske eller økonomiske fagretninger. Andre studieretninger vil også bli vurdert.
  > LES MER OM STILLINGENE HER https://www.skagerakenergi.no/stillinger/summer-internship-pa-lag-med-en-gronn-framtid-sommerprosjektet-i-skagerak-energi-2023-article4200-1723.html
  > – Vi oppfordrer studenter fra alle fagretninger til å søke. Har du erfaring fra innovasjon, bærekraft, etikk, biologi eller annen relevant erfaring gjennom studiene ønsker vi din søknad, sier prosjektleder Alaa Hamza i Skagerak Energi.
  > Prosjektet har en varighet på sju uker, inkludert to ukers ferie i uke 28 og 29, med oppstart 12. juni og avslutning 11. august. Trippel bunnlinje
  > Årets sommerprosjekt tar for seg fremtidens energisektor, og hva som må til for å lykkes.
  > Skagerak Energi har rundt 700 ansatte og bred kompetanse innen mange forskningsfelt. Studentene møter eksperter i gangene, får veiledning og tilgang på mye kompetanse, men det er deres egne svar på oppgaven som skal legges fram for konsernledelsen og andre medarbeidere i energikonsernet.
  > – I søknaden er det viktig å få frem hvorfor nettopp du er den kandidaten vi bør satse på. Skriv om dine faglige interesser og hva du kan bidra med i Sommerprosjektet. Hos oss vil du få en spennende hverdag med meningsfulle oppgaver, du får besøke kraftstasjoner, varmeanlegg og du får tilgang til et av Norges sterkeste kompetansemiljø i energibransjen, sier Alaa Hamza. Om sommerprosjektet
  > Skagerak Energi har tro på at mangfold gir en større skaper- og innovasjonskraft i et team.
  > – Ved å jobbe i tverrfaglige team får studentene en forsmak på arbeidslivet. Vi verdsetter samarbeid, kreativitet og innovasjonskraft høyt, og søker etter kloke hoder som får et mulighetsrom til å komme med nye ideer. For den rette studenten er Sommerprosjektet en vei inn i energibransjen, sier Alaa Hamza.
  > Skagerak Energi har hatt sommerstudenter i flere runder siden sommeren 2019. Flere tidligere sommerprosjekt-deltagere har i dag fast stilling eller Trainee-plass i konsernet.
  > KLIKK HER FOR Å SØKE https://www.skagerakenergi.no/stillinger/summer-internship-pa-lag-med-en-gronn-framtid-sommerprosjektet-i-skagerak-energi-2023-article4200-1723.html


## [Nedlagt](https://www.skageraknytt.no/nedlagt/)
> Skageraknytt er nedlagt og fremtidige artikler fra Skagerak Energi, Skagerak Kraft, Skagerak Varme og Lede publiseres på de enkelte nettsidene.