Norge er velsignet med et fantastisk energisystem, og vi må ikke glemme at det startet her i Telemark. Etter at Laugstol kraftverk i Skien sto klar i 1885 har Telemark vært et foregangsfylke for produksjon av fornybar, fleksibel vannkraft. Slik kan det også bli i framtiden. Vannkraft er den mest effektive teknologien for produksjon av fornybar kraft, og inngrepene i naturen er til å leve med. Det er dette som vil være bærebjelken i norsk energiproduksjon i overskuelig framtid. 

Så vil det komme mer av supplerende teknologier som vind- og solkraft. Disse skal vi ønske velkommen, og vi ser med glede på hvordan prisen på disse teknologiene stuper og dermed gjør dem mer konkurransedyktige. Disse teknologiene vil være særlig viktige i deler av verden som ikke har den samme tilgangen på vannkraft som vi har i Norge, og i land som i dag er avhengige av fossile energikilder. 

Vi har i dag en situasjon med overskudd av kraft i Norge. Slik vil det etter alt å dømme være i mange år. Derfor støtter jeg regjeringens signaler om at subsidiering av ytterligere ny utbygging skal opphøre. Jeg støtter tanken om at markedet selv, gjennom tilbud og etterspørsel, skal regulere tilgang på ny kraft. På den måten vil den til enhver tid beste og billigste teknologien bli tatt i bruk, og de beste prosjektene vil bli bygget ut.

 Noen vil nok si at denne holdningen er paradoksal. Skagerak har selv utbyggingsprosjekter som er avhengig av elsertifikater for å bli lønnsomme. Noen prosjekter må kanskje vente, men når markedet etterspør kraft, og prisen er den rette vil prosjektene bli lønnsomme, og dermed realisert.

 I Norge er det stort potensial for å redusere klimagassutslippene ved mer elektrifisering. En ting er elektrifisering av sokkelen, der utbyggingen av Johan Sverdrup- feltet er et godt eksempel. En annen er det store potensiale innenfor transportsektoren både til lands og til vanns. Det er et stort behov for mer fornybar energi på verdensbasis.

 Bruk av fossile energikilder internasjonalt må reduseres kraftig til fordel for fornybart, dersom vi skal nå klimamålene. Men mekanismen for å få dette til er ikke subsidiering av fornybart. Den beste mekanismen er å gjøre det dyrere å forurense. Utslipp av klimagasser må koste mer enn i dag. Når dette blir en realitet vil aktørene velge fornybart, teknologiene vil utvikles videre og produksjonen vil øke. 

I dag er kraftprisene for lave. Selv med den subsidieringen el-sertifikatene innebærer, er det mange gode prosjekter som ikke er lønnsomme. Det er derfor nødvendig at markedets egne mekanismer må få virke og gjenopprette balansen mellom tilbud og etterspørsel. Da vil prisene heves, prosjektene vil bli bygget og samfunnet får den rene energien vi vil ha behov for, for bærekraftig vekst og utvikling.

Knut Barland

Konsernsjef, Skagerak Energi