Kreosot er en blanding av flere hundre kjemiske stoffer, og blir blant annet brukt til å impregnere strøm- og telefonstolper. Stoffet hindrer blant annet råteskader. For private er stoffet forbudt å bruke, men det er gitt dispensasjon fra forbudet for nettselskapene, Telenor og Bane Nor til bruk i stolper og jernbanesviller. 

- Stoffet forlenger levetiden på stolpene, forklarer Knut Rydland, prosjektingeniør på avdeling for nettutvikling i Skagerak Nett.

Kreosot er imidlertid ikke spesielt miljøvennlig, og i et fellesfinansiert forskningsprosjekt mellom Skagerak Nett, andre nettselskap og bransjeaktører, er målet å finne et stoff som kan erstatte kreosot. 
 

Knut Rydland. Fotograf: BJØRN HARRY SCHØNHAUG

Mange prosjekt

Stolper fundamentert i jord råtner raskt. Kombinasjonen av luft, fuktighet og jordsmonn bestemmer hvor fort råtningsprosessen går. I godt gjødsla matjord kan prosessen gå ganske fort. Europakommisjonen har gitt dispensasjon for kreosotimpregnering, men i 2018 starter kommisjonen sitt arbeid med å vurdere en mulig ny dispensasjon. En avklaring er ventet innen 2020.  

- Det er forventet at de skal gi videre dispensasjon, sier Rydland.

Kommisjonen kan gi dispensasjon for inntil fem år av gangen. Målet til forskerne er altså å finne en ny, og mer miljøvennlig metode før et endelig forbud trer i kraft. Prosjektet startet for tre år siden, og avsluttes nå i 2017.Prosjektet er ett av 30 prosjekter Skagerak Nett jobber med i FoU-systemet.
 

Store konsekvenser

Rydland forteller at de foreløpig ikke har et substitutt som er godt nok til å erstatte kreosot.

Hva slags og hvilket stoff de til slutt går for, har mye å si for kvaliteten på stolpene i fremtida. Om forskerne for eksempel kommer frem til en vannbasert løsning, kan det gi utfordringer knyttet til den kalde årstida. Kulda kan føre til sprekkdannelser, samtidig vil det bli glattere å klatre i stolpene med stolpesko. Sikkerheten til ansatte må også ivaretas.
 

To testfelt

Når prosjektet avsluttes seinere i år, begynner oppfølgingsprosjektet. Hittil er forskjellige stoffer satt inn i små treklosser for å se effekten, men nå skal et prosjekt med stolper i full størrelse i gang. 

Det blir to testfelt i Norge, et på Vestlandet og et her på Østlandet. Det her på Østlandet kommer sannsynligvis i nedslagsfeltet til Hafslund Energi. På hvert av testfeltene vil 60 stolper plasseres ut, og grunneiere har allerede gitt positive tilbakemeldinger på at de stiller egnet utmark til disposisjon. Prosjektet vil ha en varighet på 20 år. Bransjeorganet REN vil ta ansvaret for koordinering og oppfølging på vegne av nettbransjen og Norsk Treteknisk Institutt vil være forskningspartner.
 

Tidlig ute

Allerede tidlig på 2000-tallet drev Skagerak Nett  med utforsking av miljøvennlige alternativer til bruk for impregnering av stolper. På gården til Jakob Langerød på Langerød i Skien utplasserte Terje Lindgren seks stolper. To av sibirsk lerk, og fire av furu. Prosjektet ble kalt ”Giftfrie stolper”, og Lindgren var prosjektleder. De brukte blant annet sibirisk lerk i prosjektet, og en av fordelene med det treslaget er at det ikke var behov for noen kjemiske tilsetninger.

- Den har råtna, sier systemsjef Lindgren i Skagerak nett når han er tilbake på gården og ser på restene av stolpene som fortsatt står igjen.

Tilbake til den tida hadde ingen sett på, langt mindre forsket på, substitutter til kreosot.

- Jeg gikk her hver uke i et år, forteller Lindgren.

Han målte temperatur og fuktigheten i stolpene.
 

Fra Sibir

Seks stolper viste seg å være for lite til å få et statistisk grunnlag. Skagerak utfordret naturvernorganisasjoner på nytteverdien av å bruke sibirsk lerk, men de kom frem til at miljøregnskapet ikke ville gå opp. Frakten fra tundraen med dieseldrevne tog og båter  som gikk på tungolje, gjorde at de sa nei.

- Da strandet det, sier Lindgren.

Stolpene de brukte kom nemlig fra Sibir. Det er på tundraen der at treslaget utvikler sine gode egenskaper mot råte. 

Etter at dette prosjektet ble skrinlagt, ble det også sett på muligheten for å benytte stolper impregnert med Kebony-metoden.

- Disse tilfredsstilte ikke kravet til bruddstyrke, da treverket delaminerte ved knekktester som vi kjørte sammen med Sintef, sier Lindgren.