53 år gamle Jørn fra Tollnes satt hjemme i sin trygge stue da reportasjene om flyktningtragedien som rammet Europa slo gjennom tv-ruta. Han ble opprørt av det han så, og ønsket å gjøre mer enn bare å observere. 

- Jeg blir opprørt når jeg ser noen som har det vondt, forteller han. 

I alle år har Jørn opplevd nordmenn og Norge som åpne og positivt innstilt til mennesker som opplever krig og krise, men den hatefulle språkbruken i blant annet sosiale medier har endret dette. 

- Det er trist at det skal være sånn.
 

Alle kom i båter

Opplevelsene på øya Chios var noe helt annet enn han daglig opplever i jobben i Skagerak Varme. Driftsingeniøren sørger for stabil drift av fjernvarmeanleggene på Herøya og Kjølnes. Spilldampen fra industrien er med på å varme opp rundt 70 bygg bare i Porsgrunn. Vann som før gikk rett i Frierfjorden, blir nå brukt.

- Er det noe i verden som er miljøvennlig, så er det dette, sier han.

Sammen med sønnen på 22, reiste Jørn altså ned til Hellas i begynnelsen av september. De reiste i regi av organisasjonen ”Dråpen i havet”. Den ble startet helt spontant høsten 2015, da grunnleggeren Trude Jacobsen reiste ned og hjalp de som kom i overlessede og dårlig sikrede gummibåter.

- Alle flyktningene som kom til øyene i Hellas, kom med båter, forteller Jørn.

      
 

Mistet flere barn

På tidspunktet Jørn var nedover, befant det seg hele 1.800 flyktninger i flyktningleiren Souda. De aller fleste fra Syria, mange fra Irak og Afghanistan og noen fra Nord-Afrika. Jørns oppgave var å dele ut mat, og å aktivisere barna i leiren mellom måltidene.

Det var en lørdag de ankom Chios. De slang fra seg bagasjen der de skulle bo, og ble kjørt direkte til leiren der de ble satt til å servere lunsj. Den verste strømmen av flyktninger hadde avtatt, men fortsatt kom det tre til fem båter hvert døgn. Jørn hørte mange fryktelige historier.

- En mor og far hadde tre barn da de flyktet fra Syria. Da de kom til Hellas hadde de kun ett barn igjen.

Stemmen til Jørn brister når han forteller dette.

Dagene som frivillig i Hellas var lange, og ofte jobbet de godt over tolv timer daglig. I perioder var han dødssliten.
 

Vil tilbake

Nå, fire måneder etter opplevelsene i Hellas, føler Jørn at det er meningsløst å være her hjemme.

- Det rir meg som en mare at jeg ikke kan være der nede istedenfor.

Nå ønsker han å reise ned igjen. Han forsøkte å få det til før jul, men forsøket strandet. De ni dagene han var nedover i september, sier Jørn var altfor få dager. De fleste han fortalte om planene før han reiste var positive, men til og med i nær familie har han opplevd at enkelte ikke forstår engasjementet. Men som sagt, de fleste støtter han.

- Men det manglet heller ikke på advarsler.

Målet nå er å reise ned igjen før sommeren.