Konkurransefortrinnet som ikke lar seg kopiere
"Alle som kjenner noe til saken vil straks se at dette er en dundrende fiasko!" Det var den krystallklare dommen fysikkprofessor Henry Morton meddelte verden gjennom New York Herald over Edisons elektriske pære i 1879. Professoren bommet grundig og vi kan i dag le av det. Men fordi vi ikke vet alt så kan vi alle bomme litt. Selv en professor i fysikk. Vi vet litt, men ikke alt om hvorvidt alt dette "nye" vil bite seg fast og skape brede og vedvarende endringer eller om det vil utklasses av noe annet "nytt" innenfor et gitt tidsrom.
Energilab
Dette er også en av grunnene til at vi driver med scenariotenkning og testing gjennom pilotprosjekter. Vi lærer og vi ruster oss for fremtiden. I Skagerak Energi har vi sammen med fotballklubben Odd og eiendomsselskapet Kontorpartner, etablert Skagerak Energilab. Dette pilotprosjektet blir et storskala testanlegg for lokal produksjon, lagring og distribusjon av strøm. Det er blant de største anleggene under utvikling i Norge. Oppstart er planlagt i 2018. Anlegget lokaliseres på Skagerak Arena, hjemmebanen til Odd. Det skal legges solceller på takene på arenaen og monteres et batteri på ca 1MWh i tilknytning til dette. Batteriet tilsvarer 12-15 Tesla- batterier. Fremtidens energisystem vil føre til behov for mer kortsiktig fleksibilitet. Forbrukerne, inkludert industrien vil fremover bli en enda større del av samspillet på nettet.
Det startet i Telemark
Det er få ting som endres over natta. Industri og samfunn endres og utvikles gjennom evolusjon snarere enn revolusjon. Det har alltid vært et slags skjebnefellesskap mellom industrien og kraftnæringen her i fylket, som andre steder i landet. Både det norske industrieventyret og det norske krafteventyret startet her i Telemark med Notodden, deretter Rjukan og Grenland. Vannkraften ga grunnlaget for norsk industriutvikling og industriutviklingen drev frem utbyggingen av vannkraften. Industri etablerte seg nær kraftverkene. Så muliggjorde nett med høyere spenning at industrien kunne flyttes til kysten der transportmulighetene var bedre. Kraftnæringen og kraftkrevende industri har vært gjensidig avhengig av hverandre for å sikre verdiskapning i Norge. Slik er det i dag også. Og det er grunn til å tro at det vil bli slik i morgen.
Norges batteri
Magasinkapasiteten fra vannkraften har lenge vært Norges batteri. Vannkraften er vår rimeligste kilde til fornybar energi, og den eneste som er regulerbar, som betyr at den kan skrus opp og ned etter behov. Til lav kostnad kan energi lagres over korte og lange tidsrom. Den regulerbare vannkraften gir oss gode muligheter til også å utnytte andre fornybare energikilder, og likevel opprettholde stabiliteten i kraftsystemet. Norsk vannkraftproduksjon er også viktig i et europeisk klimaperspektiv, og med tanke på forsyningssikkerhet.
Det grønne skiftet
Fremtidens industri går på strøm. Økt aktivitet i kraftkrevende industri vil medføre økt forbruk av energi. Produksjonsvekst der Norge utnytter våre komparative fortrinn, den norske industrien beholder sine markedsandeler og nye industribedrifter etablerer seg, vil for mange bransjer innebære at produksjonen dobles fra dagens nivå frem mot 2050. En dobling av aktiviteten vil innenfor de klimamålene Norge og Europa har satt seg primært måtte dekkes med utslippsfri energibruk. For et par år siden ble "Det grønne skiftet" kåret til årets nyord av Språkrådet. Fortsatt har ikke uttrykket en presis definisjon, men det går på omlegging i mer miljøvennlig retning. Jeg tenker at det vil være en oppgave for oss i kraftbransjen og i industrien å fylle dette populære uttrykket med reelt innhold. Vi har et unikt utgangspunkt i Norge: Vannkraften. Vannkraften står i dag for 96 prosent av norsk kraftproduksjon. Vannkraften er kanskje Norges eneste konkurransefortrinn som ikke lar seg kopiere av andre land.
Mer enn en leverandør
Noen oppfatter kraftbransjen som en leverandør til industrien. Det er riktig, men også feil. Norsk Industri med telemarkingen Stein Lier Hansen som øverste sjef, har sammen med Energi Norge påpekt noe som er verdt å huske på: Vi har et stort potensial for å utnytte mer av våre naturgitte kraftressurser i Norge. Men da må vi begynne å behandle kraftnæringen som en egen industri med selvstendige behov for vekst og utvikling. Samlet årlig verdiskaping fra kraftnæringen er på rundt 70 milliarder kroner og sysselsetter om lag 20 000 årsverk i hele landet. Dette er grønne arbeidsplasser. Vannkraften legger grunnlaget for tusenvis av andre grønne arbeidsplasser i tillegg.
Vannkraften skattes hardt
Vi har i Norge et behov for 50 milliarder kroner til rehabilitering av eksisterende vannkraftverk frem til 2030, og dette er kun for å opprettholde dagens kraftproduksjon. Hvis det er sånn at vi trenger all fornybar energi som kan produseres for å stille rustet i møte med behovene fremover, hvorfor står da anleggsmaskinene i hvilemodus? Hvorfor kommer ikke investeringene? Lave kraftpriser er et svar. Men det er noe mer. Realiteten er at ingen næringer i Norge beskattes hardere enn den fornybare vannkraften. Samfunnsøkonomisk lønnsomme fornybarprosjekter går tapt grunnet dette høye skattetrykket. Det må kunne kalles et paradoks. Midt i alt snakket om det grønne skiftet, midt i all entusiasmen rundt elektrifisering og fornybarsamfunnet, så er vi fremdeles i den situasjonen at den fornybare vannkraften skattes hardere enn olje og gass. Seks prosent av befolkningen synes det er helt greit at vannkraften skattes hardere enn oljen, ifølge en undersøkelse fra TNS Norsk Gallup i fjor, men 70 prosent av befolkningen synes dette var feil.
Datasenter
Tilgang på fornybar kraft er en forutsetning for utvikling av nye grønne arbeidsplasser. Potensialet for ny industri som datasentre i Norge er allerede godt kjent. Etterspørselen etter lagringskapasitet regnes som den raskest voksende kraftintensive industrien i verden. Mens Sverige (Luleå) har fått datasenteret til Facebook og Belgia har fått Google, har så langt ingen av de store gigantene valgt Norge. Norge har svært gode forutsetninger for slike sentre grunnet vår stabile og rene kraftforsyning. Disse gode forutsetningene har vi også her i vårt fylke, og det er kjent for mange at det jobbes med å posisjonere Gromstul i Skien som et område for etablering av et av Europas største datasenter.
Veien til Paris
Der andre land nå er i starten på sin omstilling til en mer klimavennlig energiforsyning, er norsk kraftsektor nær utslippsfri. Mens resten av Europa må bruke milliarder på å avkarbonisere kraftsektoren sin, har vi vært fornybare fra dag én. Norge har ren energi fra 1500 vannkraftverk over hele landet, så derfor har vi den fordelen at vi kan vi konsentrere oss om å kutte utslipp i andre sektorer – som transport, industri og bygg. Veien til Paris og klimamålene som ble satt der kan synes lang og kronglete for mange, men ved å bruke vårt store fortrinn vannkraften – og dermed ta vannveien til Paris, har vi større sjanse for å komme frem.