Om du tar av mot Farsjø, fortsetter under E18 og kjører videre til du kommer til hengebrua ved Dalsfos, så nærmer du deg kraftverket ved Lundereidelva i Kragerøvassdraget. Der har sivilingeniør på bygg- og vassdragsteknisk, Åsmund Hasaas, kontroll over vannet og kraften. Han er ansvarlig for vassdragene i Kragerø og Siljan. Og det er han som kaller den gamle turbinen for ”hu gamle”. Blant oppgavene er tilsyn av anleggene og regulering av lukene når flommen inntreffer. Nå sitter han i et anlegg han sier er teknisk slitt. 

- Det er ikke sånn at vi forventer et havari i morgen, altså, sier han. 

Men det ligger et "men" i lufta inne i maskinhallen på kraftverket. Konsesjonen fra NVE satt de og ventet på i 2015, og de venter fortsatt. 

- Hu må snart få lov til å bli pensjonist. 

Hu er selvfølgelig ”hu gamle”. En tysk årgangsmaskin produsert av Allgemeine Elekticitats Gesellschaft, i våre dager bedre kjent som AEG. "Hu" har en kapasitet på ca 1,5 MW.

- Vi lengter etter godkjenning fra NVE, sier Åsmund. 

Når konsesjonssøknaden går gjennom hos NVE, skal det gamle kraftverket bevares som et kulturminne, og Skagerak får et nytt og mer effektivt kraftverk enn de har i dag.

      
 

Lyden av regn på taket

Åsmund begynner å fortelle om flommen som rammet i september 2015. Dalsfos har kapasitet til å ta unna for tusenårsflom med 965 kubikkmeter i sekundet, og tilbake i 2015 gikk det på det meste 400 m3/s ut av lukene. Veier måtte stenges. Som ansvarlig føler Åsmund et stort ansvar for menneskene flommen berører. Hans handlinger kan bestemme hvordan flommen rammer. 

- Det er et veldig trykk når det er flom, sier han.

Flomdempende tiltak som forhåndstapping, dempet allikevel konsekvensene av flommen det året. Åsmund legger ikke skjul på at slike hendelser er utfordrende.

- Det er ikke gøy å ligge hjemme og høre det tromme på taket da.
 

Tappet med to meter

2. september var det våteste døgnet i september i hele Norge med 117,8 millimeter nedbør på Postmyr i Drangedal. Normalnedbøren per år er 1.100 millimeter, noe som er nok til å fylle magasinet Toke hele sju ganger. Kragerøvassdraget har ofte flommer på grunn av det store nedslagsfeltet og lav magasineringskapasitet.

Etter den store mengden nedbør i Tørdal, fikk de 14 dager med sol og rolig vann.

- Så smalt det til igjen med ekstremværet "Petra", forteller Åsmund.

Dette hadde han og kollegaene heldigvis forutsett ville skje ut fra prognosene de satt med, så på de fjorten dagene hadde de tappet Toke ned hele to meter. September 2015 ble en nedbørsrik måned med 449,5 millimeter nedbør i målebøtta ved Postmyr. Det er 348 % av normalen for denne måneden!

      
 

Gir strøm til 16.0000

I løpet av et år produserer Dalsfos 32 GWh. Det vil si at kraftverket gir strøm til 16.000 husstander. Grovt regnet nok til å forsyne tre ganger alle husstandene i Bamble med strøm i årlig.

Siden oppstarten i 1907 har ”hu gamle” produsert 1 TWh. Hele Norges kraftproduksjon per år er ca 145 TWh.

Nedbøren som faller i Toke ender altså i maskinhallen på Dalsfos. Først skal den innom inntaksbassenget, før den går gjennom de tre rørene i rørgata og gjennom tre francisturbiner som sitter inni rørene. De igjen er koblet med en aksel til tre generatorer, eller turbiner, i maskinhallen. Der altså ”hu gamle” er en av dem. De to andre ble skiftet ut på 50-tallet.

- De to nyeste kjøres oftere.

Kraftverket kan tappe 36 kubikkmeter i sekundet fra Toke, og de to nyeste kan ta 13 hver.

- "Hu gamle” kan ta ti, forteller Åsmund.
 

Den første lyspæra i Kragerø

Historien er lang på og rundt Dalsfos. Allerede på 1600-tallet var det fløtning av tømmer i vassdraget, og den første dammen ble satt i drift i 1864. I 1889 ble Aktieselskabet Kragerø Fossekompagni dannet, og det samme året kjøpte herrene bak dette selskapet de fem fossene i vassdraget. Målet var å foreta oppdemming og bygge kraftverk. Hoveddammen sto ferdig i 1903.

I juni 1906 ble konsesjonsloven vedtatt i Odelstinget, og Dalsfos kraftverk er Norges første kraftverk som fikk konsesjon.

- Panikklovene, ble de kalt, forteller Åsmund.

Staten var redd for at utenlandske investorer og oppkjøpere skulle få kontroll over og kjøpe norske fossefall, og vedtok derfor lovene som regulerte adgang til oppkjøp av vassdrag i Norge.

I 1907 sto Dalsfos ferdig bygget, og i 1908 kom stasjonen i drift i juli måned.

På den samme tida som den første lyspæra i Kragerø ble tent.

I 2002 kjøpte Skagerak Kraft Dalsfos, Tveitereidfos, Langfos og Vafos fra NEA. Den siste stasjonen, Kammerfoss var fra tidligere selskapets eie.