Satser på nye og miljøvennlige stolper

Det hamrer i boret når det treffer fjellet der stolpene skal opp, og lyset fra gravemaskinen sørger for arbeidslys. Det er tidlig på morgenkvisten, og det kommer nedbør i form av sludd. Det er rett og slett litt utrivelig i skogen ved Kjosevegen i Oklungen utenfor Porsgrunn. Der jobber montør Morten Grønvold i Skagerak Nett sammen med lærlingene Joakim Schlanbusch og Mats Aasland, med å sette opp nye stolper i kompositt. 

Komposittmastene skal erstatte de eksisterende stolpene som er impregnert med kreosot/salt, som i dag benyttes i strømnettet.

Kompositt betyr enkelt forklart, at en komponent er satt sammen av flere produkter, eller materialer. 

- Vi er med i et pilotprosjekt for å prøve ut disse komposittstolpene, sier Grønvold. 

Etterpå skal erfaringene de gjør seg, være med på å stake ut kursen framover, ved valg av stolpetyper for bruk i distribusjonsnettet.

Ivaretar helsa og miljøet

Runar Weholt er vedlikeholdskoordinator i Skagerak Nett, og har ansvaret for pilotprosjektet, som har til oppgave å teste ut komposittmaster. Disse stolpetypene skal muligens erstatte de kreosot- eller saltimpregnerte stolpene som i dag benyttes.  

- Skagerak Nett vil derfor være i forkant for å ivareta helsa til montørene som jobber med stolper daglig. Samtidig må vi ta hensyn til tredjepart, når det gjelder helse og miljø, sier Weholt.

Nå har Skagerak Nett tre nye komposittstolper av forskjellige materialer, de skal teste ut.

Sterkere og hardere

Komposittstolpene som er med i pilotprosjektet, er en svensk og en norsk stolpe som begge består av glassfiber med et ytterbelegg av plast. Videre er det en norskdesignet stolpe, som er bygd opp av PE-rør fylt med tørket bambus og ekspanderende skum. 

- I glassfiberstolpene er det 60 prosent glass, mot seks prosent glass i en plastbåt, noe som gjør disse både sterkere og hardere, sier Weholt.

Et annet hovedmål for prosjektet er å kunne benytte samme materiell/utstyr som nå blir benyttet ved montering.  Stolpene som er med innfrir disse kravene med mindre justeringer. 

Klatresikkerheten er et område de har hatt sterkt fokus på i prosjektet. Weholt har tett dialog med produsentene om dette. Produsentene har kommet med forslag på hvordan klatresikkerheten kan ivaretas. Et av forslagene går ut på å gravere riller, som øker friksjonen og sikkerheten.

35 stolper

Arbeidet med å teste ut stolpene har startet i lavspentnettet, og fortsetter sannsynligvis på andre spenningsnivåer som benytter trestolper. I skogen hos Grønvold og lærlingene er det tolv stolper som byttes. Totalt er det 35 komposittstolper som er med i pilotprosjektet.

- Nå er det bare totalvurderingen som gjenstår før beslutningen vedrørende videre valg av stolpetyper i Skagerak Nett kan tas, sier Weholt.