Bildelink

Mens kraftprisene var på sitt høyeste på mange år stanset maskinen i Vrenga kraftverk den 10. september. Dårlig timing kan man kanskje si, men uflaks er en minst like presis beskrivelse. Rehabiliteringen av stasjonen har vært planlagt i flere år, og årets sommer har knapt hatt sin like.

- Jeg kommer nok til å høre fra EDH utover høsten, konstaterer prosjektleder Henrik Wennerstrand.

Etter planen skal kraftverket settes i drift igjen den 23. november. Nå har riktignok prisene falt litt, men prisene er fortsatt høye så prosjektlederen regner med at handelsmiljøet i Energidisponering og handel (EDH) er ivrige etter å få stasjonen i drift før den tid.

Kort om Vrenga

I januar 2020 er det 60 år siden Vrenga ble satt i drift av Asker og Bærum kraftselskap. Stasjonen ved Flesberg i Numedal er sliteren blant Skageraks kraftverk i Numedalen, og finansierte i stor grad utbyggingen av Uvdal 1 og Uvdal 2 (1966) og Hølseter (1980). Alle stasjonene ble kjøpt av Skiensfjorden kommunale kraftselskap (SKK) i 1999.

"Funksjonelt skille"

Det legges opp til et aldri så lite funksjonelt skille i kraftstasjonen, riktignok av den frivillige sorten. Vrenga inneholder et 66 kV-nettanlegg. Det er overtatt av Glitre Nett, men skal også rehabiliteres.

- Vi har hatt felles kontrollanlegg, men nå skal dette byttes ut slik at vi får ett for kraftverket og ett for nettanlegget. Glitre vil også få en egen inngang og bli avskjermet fra kraftstasjonen slik at de ikke trenger å gå gjennom vår stasjon for å komme til sitt anlegg, forteller Wennerstrand.

I tillegg forsyner Vrenga kraftverk det lokale 22kV-nettet til Flesberg E-verk

- I oppstarten har vi mange egne medarbeidere fra kraftverksdrift og vedlikeholdsstøtte for å tømme olje, rive noe gammelt utstyr legge til rette for de eksterne leverandørene.

Mange utskiftninger

Det er Skagerak Kraft som leder ombyggingsprosjektet for Glitre også. Hovedleverandør er GE Renewable Energy med underleverandørene Hymatek og Rainpower på turbinsiden.

- Glitre får nytt kontrollanlegg og vi skifter brytere og utstyr på nettanlegget. I kraftstasjonen får vi også nytt kontrollanlegg. I tillegg skal alt av elektrisk styring til teknisk utstyr byttes. Vi skal bytte smøreoljeanlegg, rehabilitere nålene til turbinene og bytte styringen av nålene fra mekanisk til hydraulisk system.

Wennerstrand sammenligner nålene med munnstykket på en hageslange.

- De regulerer mengden vann inn på løpehjulet i turbinen og dermed effekten og produksjonen.

I kjelleren kommer det nytt batterianlegg for nødstrøm til 110 volts-styringen av kontrollanlegg, og det blir nye komponenter i generatoruttaket samt nytt utstyr til magnetisering av generatoren. Totalt koster oppgraderingene 18 millioner kroner.

Ambros Langåsdalen i avløp under Vrenga

Planer om ekstra kraftverk

Ved Hoppestadvannet, som er inntaksmagasin for Vrenga, ligger det en rekke hytter. Det gir en ekstra utfordring siden magasinet bør tappes ned for å unngå vanntap. Magasinet lå velfylt gjennom juli, men i august begynte tappingen.

- Vi kommer nok til å få vanntap i løpet av høsten selv om vi har tappet det mye ned, erkjenner Wennerstrand.

Kapasiteten i vannveien ned til kraftverket er en flaskehals selv ved normal drift. Det kan det bli endringer på om noen år.

- I langtidsplanen ligger det inne et nytt kraftverk ved siden av dagens. Dagens inntaksrør ligger i dagen, og det vil være kostbart å rehabilitere dette.

Det er diskutert å etablere en ny og utvidet vannvei og dermed ha kapasitet til å bygge Vrenga 2 i tillegg til dagens kraftverk.