Velger Nødnettet fremfor å bygge eget radiosamband
Skagerak Nett har inngått en intensjonsavtale om å bruke Nødnettet som driftsradio. Nettselskapene er pålagt å ha driftsradio av beredskapshensyn, men det kan fort vise seg å være nyttig i daglig drift også.
Skagerak Netts driftsradiosamband er i ferd med å bli utdatert. I valget mellom å bygge nytt på egenhånd, eller kjøpe tjenesten eksternt, har man gått for det siste.
- Vi har gjort en sammenligning av ulike teknologier som vi kan bygge ut selv, og å kjøpe tjenesten fra Nødnett. Vi har undersøkt flere parametere som HMS, dekning, nødstrømkapasitet og kostnader. Nødnettet peker seg ut på alle de områdene vi har vurdert, sier avdelingsleder for System og analyse, Lasse Klovning.
Sparer tid og investeringskostnader med Nødnett
Dersom regionalnettet inkluderes er det et stort område driftsradioen må dekke. Klovning forteller at det hadde vært nødvendig å bygge opp mot 40 basestasjoner dersom Skagerak Nett skulle bygge et samband og drifte det selv.
- Ved å gå for Nødnettet sparer vi først og fremst investeringskostnader, siden Nødnettet allerede er bygd ut. Driftskostnadene ser ut til å være noenlunde på samme nivå. Vi kan også ta det i bruk umiddelbart og slipper å bruke to-tre år på å bygge det ut.
Nødnettet var tidligere et eget direktorat, men hører nå inn under Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Skagerak Nett har inngått en intensjonsavtale med DSB om å bruke Nødnettet.
Nødstrøm en utfordring
Beredskapsforskriften sier at alle nettselskaper er pålagt å ha en egen driftsradio for beredskapssituasjoner og angir en rekke krav som skal oppfylles. Nødstrømkapasitet har tidligere vært det springende punkt mot å velge Nødnettet.
- Nødnettet ble i utgangspunktet bygd med 8 timers batterikapasitet ved strømbrudd. Beredskapsforskriften stilte opprinnelig krav til 72 timer for driftsradioen, men denne er redusert til 48 timer for å komme Nødnettet i møte, sier Klovning.
DSB har tatt tak i denne utfordringen og utvidet kapasiteten til 48 timer ved flere av basestasjonene. Nesten hele Vestfold dekkes av slike stasjoner, men oppover i Telemark er batterikapasiteten ofte dårligere.
- Vi jobber nå sammen med DSB for å identifisere viktige områder for oss. Her kan det være aktuelt at vi bidrar økonomisk for å øke batterikapasiteten til 20 timer. Siden Nødnettet har god dekning med flere overlappende basestasjoner kan 20 timer være tilstrekkelig i beredskapssituasjoner. Det er mindre risiko for at alle tilgjengelige basestasjoner i et område mister strømmen samtidig, sier Klovning.
Nødnett har i dag 60 000 brukere, og flere selskaper i energibransjen som er på vei inn, blangt annet BKK Nett og Statnett.
Montører med radioer før årsskiftet?
Klovning understreker at det kanskje er litt optimistisk, men han håper å gjennomføre en anskaffelsesprosess og få kjøpt og distribuert radioer til montørstyrken innen årsskiftet. Dagens driftsradio er lite brukt utenom beredskapssituasjoner, men han tror det nye systemet også vil bli brukt i det daglige.
- Det eksisterende nettet er i stor grad basert på apparater som er installert i bilene. Med det nye systemet vil vi satse på håndholdte enheter som montørene kan ta med seg ut i felten. Det vil ha bedre dekning enn mobiltelefonen og vil også åpne for større samhandling siden det som sies kan høres av alle som tilhører den enkelte montørgruppen.
Det vil bli montert radioer i enkelte tjenestebiler. De kan også fungere som repeater og øke rekkevidden i områder med krevende dekningsforhold.
Klovning forteller at Nødnettet ble prøvd ut av enkelte montører under beredskapssituasjonen sist vinter. De ga gode tilbakemeldinger.
Driftssentralen samler alle talesamband i ett system
Etter at montørene har fått sine enheter blir neste skritt å etablere en kontrollromløsning for Driftssentralen, som knytter alle talesamband i ett system. Det betyr at operatørene der kan snakke med montørene via nødnett og f eks kunder som ringer fra mobiltelefoner gjennom samme hodetelefon.
- Planen er å få kontrollromløsningen på plass i løpet av 2019, sier Klovning.
Nødnettet er i første rekke bygd ut med tanke på talekommunikasjon. Økt digitalisering gjør at flere av brukerne har etterlyst muligheter for overføring av data. DSB arbeider med å få til løsninger for dette i samarbeid med mobiloperatørene.