Regjeringen har valgt å ikke gå videre med Kraftskatteutvalgets forslag til endringer i vannkraftsbeskatningen, etter innspill fra kommunene og næringen. Hovedutvalgsleder for klima, areal og plan i Vestfold og Telemark, Ådne Naper (SV), mener det ligger viktig lærdom i høringsinnspillene.

–  Det er viktig at vi får mer fornybar energi, og at de rette virkemidlene tas i bruk for å få mer ut av vannkrafta. I dag framstilles det ofte som at lokal kompensasjon er et hinder for kraftproduksjon. Dette mener jeg er feil. Vi må styrke lokalsamfunnene og selskapene, så får heller staten avstå fra noe skatt for å få mer kraft, sier Naper til Skageraknytt. 

I et leserinnlegg tar hovedutvalgslederen til orde for å utløse mer vannkraft ved at staten avstår fra inntekter i investeringsfasen. 

Les hele innlegget her: 

Mer kraft med mindre skatt til staten?

Regjeringen har heldigvis lagt forslagene fra kraftskattutvalget i en skuff. Men vi kan likevel lære mye av høringssvarene til utredningen. 

Hva er de viktigste tiltakene for å få mer kraft ut av vannet? Over 90 prosent av kommunene uttrykker at dagens samfunnskontrakt må ligge til grunn for at vannkrafta skal ha legitimitet. Og skal vi få mer vannkraft, mener 86 prosent at økt skjermingsrente er det viktigste tiltaket.

Dette betyr at en større statlig avståelse av inntekter må til for å utløse mer vannkraft.

Skjermingsrenta er nivået på inntekter som skjermes fra skatt. Den er ment til å være høy nok til at det lønner seg å investere framfor å spare. Men når selskaper må låne kapital til investeringer, og lånekostnadene som ligger til grunn for beregning av skjermingsrenta i dag er urealistisk lave, så vil ikke nivået på skjermingsrenta gjenspeile hvor mye det faktisk koster å realisere nye prosjekter.

Det betyr at et prosjekt som kunne produsert kraft og vært samfunnsmessig lønnsomt, ikke settes i gang fordi inntektene vil være mindre enn summen av skatt og låneavdrag. Da taper et selskap på å sette i gang ny produksjon. Men om skjermingsrenta er høyere, betaler ikke selskapet skatt før prosjektet er reelt lønnsomt. Da blir flere av disse prosjektene lønnsomme å sette i gang, og vi får mer fornybar energi.

En høyere skjermingsrente betyr at staten avstår skatt fra selskapene, mot at selskapene investerer i mer vannkraft. Det er et rimelig bytte, om målet er mer fornybar energi. Grunnrenteskatten skal være skatt på superprofitt, ikke skatt på lånekostnader.

Da kraftskattutvalget foreslo det stikk motsatte, nemlig å erstatte kommunale inntekter med større statlige inntekter fra grunnrenteskatten, svarte kraftselskapene og kraftkommunene unisont tilbake: Kommunenes kompensasjonen for naturinngrep er ikke til hinder for kraftproduksjon. Det er en forutsetning.

Vi får ikke mer fornybar energi uten å styrke lokalsamfunnene.

Ådne Naper (SV)

Leder av hovedutvalget for klima, areal og plan i Vestfold og Telemark