Denne «ostepopen» brukes til noe helt spesielt
Kjært barn har som kjent mange navn. Den svevende kroken har blitt kalt alt fra Bandykølla til Spaserstokken, men skulle opprinnelig se ut som en godteristang. – Planen var å få malt den i rødt og hvitt, som en polkagris, men slik ble det ikke, smiler «Ostepopens»-far, Jan Ivar Jørgensen i Lede (tidligere Skagerak Nett).
Verktøyet med den karakteristiske kroken ble laget etter et økende problem med ising på kraftlinjene.
– Tidligere har vi brukt sju-åtte meter lange tømmerstokker, hengt dem under helikopteret og dratt dem langs ledningene for å renske dem for snø og is. Det var ikke en godkjent metode hos Luftfartstilsynet. Derfor fant vi en løsning som er trygg og sikker for alle parter, sier Jan Ivar Jørgensen i Lede.
Han satt seg ved tegnebordet, laget en aluminiumsmodell hjemme og fikk kroken beregnet og støpt i kompositt.
Ostepopen oppbevares på en spesialkonstruert henger og kjøres fram når det er behov for det. Tilhengeren er en modifisert båthenger, og gjør det mulig for helikopteret å koble på og av kroken uten manuell hjelp.
Hva er ising?
Ising på linjene kan inntreffe ved spesielle værforhold, der temperaturen ligger rundt nullpunktet og det er mye nedbør.
– Isen kan bygge seg på, og vi må gjøre det vi kan før det går galt, sier Geir Otto Pettersen, avdelingsleder for montasje i Lede.
Islast kan i verste fall føre til havari for kraftledninger og master. Et eksempel på hvor galt det kan gå er havariet for 16 høyspentmaster i Tinn i desember, der snø og is pakket seg så tungt at mastene ikke klarte å holde seg oppe.
Trær som er tunge av is og snø kan knekke og falle over linja, selv om de befinner seg utenfor ryddebeltet. Dermed er ostepopen et godt instrument for å unngå strømbrudd når kong Vinter herjer langs strømmastene, fordi helikopterpiloten kan bruke kroken til å dytte på trærne slik at snøen faller ned.
Et sikkert kort
Når det er 10-15 centimeter med stålis på ledningene, vinden står på, og temperaturen ligger under nullpunktet er ostepopen montørenes ekstra gode kort på handa.
– Heldigvis har vi sluppet å bruke den så mye, ostepopen er et bra verktøy som vi helst vil slippe å bruke, sier Jan Ivar Jørgensen.
Finnes bare to
Ostepopen er foreløpig en ubetinget suksess, og det finnes to stykker av den oransje kroken. Den ene tilhører Lede, den andre ble laget for helikopterselskapet Pegasus, en av nettselskapets samarbeidspartnere.
– Ledes kraftledninger er konstruert for å tåle islast og vind, men de kan ikke utsettes for ubegrenset med belastning. Master og linjer tåler mye, men ved å fjerne islasten er vi føre var, forteller Pettersen.
Krav om at alle helikopteroperasjoner skal planlegges, godkjennes og gjennomføres etter detalj gjør ostepopen til et godt instrument. Den oransje kroken har en operasjonsmanual som er godkjent av Luftfartstilsynet. Ostepopen skader ikke faselinjer eller andre deler av materiellet, og er trygt og sikkert for helikopterpilotene.
Ostepopen løftes opp av helikopter. Kroken er konstruert slik at den vrir seg under linjen når den får kontakt, og med kroken på plass kan helikopteret løfte opp selve linja. Da knekker isen av seg selv, og faller av, i stedet for å bli dratt av med tømmerstokker. Ostepopen er dimensjoner for større kraftledninger, men fungerer også godt til å fjerne snø og is fra trær langs utsatte kraftlinjer.
– Fant en løsning
Ostepopen veier rundt 600 kilo og hovedvekten ligger i bunnen og ut i kroken.
– Den fungerer godt og er et godkjent verktøy til å fjerne is fra trær og kraftlinjer. Den er et verktøy vi håper å slippe å bruke, men erfaringene fra de siste årene tyder på at vi får mer isproblemer, sier Jørgensen.
Mannen bak konstruksjonen er kledelig beskjeden på vegne av oppfinnelsen.
– Vi hadde et problem, og fant en løsning. Det er ikke verre enn det, sier han.